Av Erling Ekholt.
1 Kor. 3, 12.
I om lag 2000 år, siden pinsefestens dag er et nytt tempel under oppbygging, et Guds tempel, som bygges, ikke av menneskehender men av Gud selv. Av levende stener, 1.Peter 2, 5, som holdes sammen ved de fullkomne sammenholdende bånd som er kjærligheten, Kol. 3, 14. og lyser som en by på et høyt fjell og kan ikke skjules, Matt. 5, 14. Templet er kledd innvendig og utvendig av rent gull, som er kjøpt hos Jesus, Åp. 3, 14. et gull som er glødet i ild og derfor er renset fra jordens slagg. De kostelige stenene er selvlysende som levende fiksstjerner, med stråler som funkler og lyser i nattmørket. Menigheten er dette Guds tempel, for Paulus skriver i 1 Kor,3,16: ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? Og v. 17: ”Om noen ødelegger Guds tempel, ham skal Gud ødelegge; for Guds tempel er hellig, og det er dere.” Et betimelig spørsmål: Er det stort nok for oss, bror og søster? For når det gjaldt for korinterne, da gjeller det vel også for oss? Ikke mindre enn ufattelig, spør du meg!
”Stig opp her” ble Johannes invitert til, Åp. 4, 1, og der oppe ble han vist ”det som skal skje heretter”. De som er trette av seg selv, sin synd og sin hang til det som er på jorden, de får også invitasjon til ”å søke det som er der oppe”, La deres hu stå til det som er der oppe, ikke til det som er på jorden” Kol. 3,1-2. Det er nemlig det som er der oppe som blir bestående heretter.. Men det sørgelige faktum er at det er så få som har lyst til det, de har lyst til det som er her nede. Det er på sin plass også i dag det som Paulus skrev i 1.Tess.1, 11: ”Derfor beder vi og alltid for dere at vår Gud må akte dere verdige for sitt kall og mektig fylle dere med all lyst til det gode og virksomhet i troen.” Dette er meget sterke ord, alltid bede – akte dere verdige – mektig fylle dere – all lyst, sterke ord ikke sant? Nøkkelen til å låse opp for oss ligger, tror jeg, i dette all lyst til det gode, I de ordene ligger en higen, en lengsel som er tærende sterk, en lyst til det som er der oppe, og lysten driver verket heter det i ordtaket. I den lysten søker vi det, river det til oss, kjøper den beleilige tid, fornekter oss selv, lever for andre, søker ikke sitt eget o.s.v, o.s.v., mens vi venter på ferdigstillelsen av Guds tempel. Og hva gjør vi ellers mens vi venter? Jo,” arbeider på vår frelse med frykt og beven”, Fil 2, 12- 13, ”renser seg selv likesom han er ren” 1.Joh. 3,3 og ”streber etter hellig ferd og gudsfrykt.” 2.Pet.3, 11, alt sammen ved Guds nåde og en mektig fylde av lyst til det.
”En dag skal dette verket være fullendt. Da skal jeg stilles fram i brudedrakt”, slik lyder en strofe i sang nr 382 i H.V, skrevet av en søster som jeg personlig aktet meget høyt, en som hadde dette lysende, vakre himmelske skinn over seg. Skal du og jeg være med i fullendelsen av dette Guds verk? for det er Hans verk, ene og alene og til HANS NAVNS ÆRE. Mitt personlige svar er at jeg vil det og har stor lyst til det.
Ordets Lys 