Av Rolf Myrland.
I Guds ord tales det ofte om renhet og om rensning. Dette rommer så mange sannheter og gir et gløtt inn i Gud selv, som er kilden til den fullkomne renhet, hellighet og sannhet. Den som er oppriktig, finner Gud selv i hans eget ord: ”Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er lutret i en smeltedigel i jorden, sju ganger renset. Du, Herre, vil bevare dem. Du vil vokte dem for denne slekt til evig” (Salme 12,7-8).
Det motsatte av renhet er urenhet. Det er to motpoler, åndelig talt. Det er som godt og ondt, lys og mørke, synd og lydighet. I Ordspr. 22, 9 og 11 leser vi om å ha et godt hjerte og å elske hjertets renhet. Den sanne renhet, er ikke noe utenpå, tilsynelatende bra, i menneskers øyne. Det er et hjerte som søker Gud i oppriktighet og ikke slår seg til ro uten stadig å få mer av hans fylde og vesen og herlighet.
Av oss selv er vi urene, ødelagt av syndens skam og gjørme. Men ved Jesu store og fullbrakte verk og offer, så kan vi bli dratt opp av denne dype gjørme, og få våre føtter satt på en klippe! (Salme 40,2-4). Ved forsoningen, fordi Jesus tok vår synd og straff på seg, er vi ved Gud nåde renset, tilgitt, ettergitt – vårt gamle rulleblad er fjernet og vi er gjort rene i Jesu blod.
En parallell kan man trekke til en mann som er fengslet for en eller annen grov kriminell handling. I visse sammenhenger kan en slik bli benådet og sluppet fri. Det betyr ikke at den kriminelle handlingen plutselig er ugjort. Nei, men på tross av det som er gjort, blir man benådet. Men så vil tiden vise om han holder sin sti ren og ikke igjen begår kriminelle handlinger. Håpet er at han blir en nyttig borger og gjør alt som er mulig for å gjøre gjengjeld ved å tjene både konge og fedreland, på en hederlig måte.
Evangeliets ord om renhet rommer så mye, og går så dypt, at vi knapt kan fatte det. Mange fatter dette at man blir tilgitt sin synd. Man renses fra syndens skyld og får del i evig liv, uforskyldt av nåde, ved tro. Det er noen som kan tale imot synd og om å gjøre godt – men så kan de si at dette er bra overfor dem man gjør godt mot, men det har ingen verdi for Gud. Det ”betyr ingenting fra eller til for frelsen”.
Dette er bare sant akkurat i omvendelsesøyeblikket. Da er det bare Guds store nåde og godhet som teller, og vi kan selv intet gjøre fra eller til. Vi kan bare ta imot Guds nåde med takk og tilbedelse.
Men for Gud har det veldig stor verdi at hans barn kommer inn i en vandring i renhet og hellighet. Gud begynner et verk når vi kommer til tro. Han begynner med å vaske av all gammel gjørme, syndens skyld og preg og merker. Vi kan fra det øyeblikk av glede oss over frelsen!
Men deretter skal vi be, som vi lærer i Fadervår: ”Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde! Frels meg, bevar meg i renhet! Bevar meg fra synden. La meg se mer og dypere inn i din renhet, la meg mer få avsmak fra alt ondt – og la meg lenges og fylles mer av din renhet, dine dyder, din måte å reagere på, din måte å tenke på, din måte å tale på, la meg ledes av din Ånd, ikke av mitt eget urene kjød!
Paulus beskriver sitt ønske for de troende: ”Jeg ønsker at dere skal være vise til det gode, og rene for det onde!” (Rom. 16,19). Der nevner han at det gikk rykter om deres lydighet, og han gledet seg over dette. Tenk om alle forkynnere hadde samme ønske: At tilhørerne måtte være rene for det onde så man kunne glede seg over deres lydighet!
GUD RENSER
Gud selv gjør en rensende gjerning, ved hans ord og ved hans Ånd. ”Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere” (Joh.15,3). Hans ord er rent, og skaper renhet. Så gjelder det bare om at vi ved troen smelter sammen med hans ord, og at hans ord forblir i oss (Hebr.4,3; Joh.8,31-36). Da blir det oss til nytte, så vi kan holde oss rene, midt i en verden som ligger i det onde. ”Hold deg selv ren!” (1.Tim.5,22). Det blir det samme som at vi lar Guds ord bli i oss, tale til oss og lede våre valg.
”For Gud er den som virker i dere, både å ville og å virke til hans gode behag” (Fil. 2,13). Følger vi disse gode virkninger, er resultatet at vi kan vandre i renhet, til hans gode behag. Ved ulydighet, sløvhet, vandrer vi vår egne veier og skitner oss til og vi må vi ”krype til korset” og be om nåde. Da vet vi at Jesu blod renser fra all synd. Vår trøst er veldig stor ved ham! (2.Kor.1,5). Den enda større trøst er at vi kan bevares under den gode hyrdes ledelse! Salige er de rene av hjertet, de som tar seg i vare og vandrer i lydighet og gudsfrykt! (2.Joh.5,18). Vandring i troens lydighet bevarer oss fra det onde, Satan får ikke makt, vi akter oss døde for synden men levende for Gud (Rom.6,11-14). Dette er bibelsk tankegang. Dette er bibelsk kristendom. Dette er det Gud har kalt enhver kristen til, ved hans store nåde!
Selve ”rensemiddelet” beskriver Johannes: ”Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod, renser oss fra all synd” (1.Joh.1,7). Jesu blod forteller om hans store kjærlighet, hans offer ved det å komme til verden, lide og dø for vår skyld. Tanken på hans store offer for å berge oss fra syndens skyld og straff, bør virke i oss en meget stor takknemlighet for at han frivillig tok vår straff på seg, og også virke en stor vilje til å vokte oss for synden, forkaste det onde og velge det gode, etter at vi er blitt forlikt med Gud.
Paulus skriver til Titus om ”han som gav seg selv for oss for å løse oss ut fra all urettferdighet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger” (Tit.2,14). Enhver oppriktig kristen står i denne prosessen, der Gud ved sitt ord og Ånd renser for seg selv et eiendomsfolk med iver til å gjøre gode gjerninger, iver til å gjøre all Guds vilje, iver til å gjengjelde ondt med godt, iver til å velsigne og stifte fred, iver til å vende seg fra allslags ondt og urent, til å vandre i Guds vilje og til hans gode behag. Dette er akkurat slik apostlene talte og lærte. Dette er Guds arbeid blant sine barn.
RENSE SEG SELV
Guds rensende arbeid i oss, er avhengig av våre vilje og villighet til å velge å avsky det onde og holde fast ved det gode (Rom.12,9). I bibelsk tankegang er det full harmoni mellom den tanken at Gud ved Jesus blod renser oss fra all synd, og det at vi skal rense oss selv. Det er to sider av samme sak. Og vi skal med frimodighet forkynne begge sider, akkurat slik som apostlene gjorde det. Her kommer noen eksempler:
”Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. ….. Vi vet at når han åpenbares, skal vi bli ham like, for vi skal se ham som Han er. Og hver den som har dette håp til ham, renser seg selv, likesom Han er ren. Hver den som gjør synd, bryter også loven…. Dere vet at han er åpenbaret for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham” (1.Joh.3,1-5).
Vi ser renhet dreier seg om synd. Han er fullkomment ren, synd er ikke i ham. Han er kommet for å ta bort syndene våre – ikke bare straffen for gjorte synder, men bytte våre syndige vaner etter det gamle menneske, om med et nytt menneske, som elsker Gud og vil gjøre Guds vilje, og i Åndens kraft ta opp sitt kors og fornekte seg selv for å gjøre Guds vilje. ”Ikke som jeg vil, men som du vil.” Ved det sinnelaget som var i Jesus bevarte han sin guddommelige renhet mens han vandret her nede i en verden som ligger i det onde. Og Paulus sier: ”La dette sinn være i dere, som og var i Kristus Jesus….” (Fil.2,1-8) Det dreier seg da om kjærlighet, medfølelse og barmhjertighet, ikke å ha lyst til tom ære, men i ydmykhet akte de andre høyere enn seg selv, og ikke se på sitt eget, men de andres gagn. Dette sinnet var i Jesus Kristus. Ha også dere det samme sinn! Da kan vi vandre i renhet og bevares rene! Om vi da faller, vil vi ha sorg og angre og be om tilgivelse – og Jesu, hans Sønns blod, renser oss fra all synd! Det er nåde over nåde. Nåde til å ikle seg det nye menneske, og nåde til tilgivelse om vi snubler og faller.
Vi renses, uforskyldt av nåde, når vi kommer til tro på Jesus. Deretter kommer livet og vandringen, hvor vi ved Guds store nåde og Åndens kraft til lydighet kan bevares i renhet og tilta i renhet ved stadig mer lys over Åndens lover og Jesu fotspor, i lydighet mot det lys vi til enhver tid har. Der kan vi ha det samme sinn som var i Jesus Kristus – midt i erkjennelse av at han hadde dette sinn helt fra barndommen, og aldri var blitt besmittet av synden noen gang. Tross at vi har et helt annet utgangspunkt, har Gud ved sin store nåde satt en strek over hele vårt skyldbrev – og gjort oss til nye mennesker med nye muligheter til å komme inn i et liv med Jesus som Herre, i stedet for å være syndens treller og slaver under den (Rom.6,11-23).
Dette er bibelsk, apostolisk tankegang, som bør forkynnes, og bli tatt imot i tro og lydighet. Med dette sinn blir det naturlig med bønn om Guds nåde og kraft og Ånd over livet – til stadig trofasthet mot det han virker i oss.
RENS DERES SJELER
”For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. …. Ved ham er dere kommet til tro på Gud… Derfor er deres tro også håp til Gud. Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av hjertet!” (1.Pet.1,18-22).
Alt skjer ved troen på kraften i Jesus blod. Ikke bare til forsoning, men også til rensning, i lydighet mot sannheten. Hva er sannheten? Jo, kanskje at jeg ikke helt tåler måten en av mine medbrødre oppfører seg på. Eller har problemer med å tilgi og glemme noen sårende ord. Eller med å alltid ha en mild og god måte å snakke på. Ja, i lydighet mot slike sannheter, kan jeg rense min sjel til oppriktig broderkjærlighet, den som elsker inderlig av hjertet, som tilgir og tåler, som bare vil velsigne, takke og tale vel om og til mine medvandrere, som tilgir og glemmer og ikke gjemmer på det onde.
Uten erkjennelse av sannheten, blir det ingen rensning. Jeg blir i min synd og overfladiskhet, og ser ikke behovet for tilgivelse eller rensning fra syndens flekker som ennå henger ved meg. Det løpet som er lagt foran oss alle er å avlegge den synd som henger fast ved oss, og alt som tynger (bekymring, vantro, motløshet, tvil, misunnelse osv.) (Hebr.12,1+4). Bibelens klare, forløsende ord, virker tro på at vi ved Jesu blod er løskjøpt fra vår dårlige ferd, våre dårlige vaner, våre dårlige laster, vår dårlige oppførsel og ferd, lyster og tilbøyeligheter. Det dreier seg ikke om tro på egne evner og egenskaper – men på Jesus, som betalte så høy pris for at skyldbrevet mot oss skulle bli utslettet, og for at vi deretter kan bli omskapt til nye mennesker som ligner hans eget bilde.
”Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag i deres onde gjerninger (!), har Gud nå forlikt med seg selv ved hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere fram hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, om dere bare blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar dere rokke fra det håp som evangeliet gir” (Kol.3,21-23). Ja, evangeliets håp er at denne Guds plan for oss skal virke i oss så vi når fram til denne renhet og hellighet. Vi skal være grunnfestet og faste i troen på at han virker i oss så vi kan gjøre framgang i dette(1.Tess.4,1).
”For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag. Gjør alt uten knurr og tvil, så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden…” (Fil.2,13-15). Dette var målet med tjenesten for Paulus: at de han forkynte til skulle være uklanderlige og rene og slik lyse i denne verden, midt blant vrange og forvendte mennesker. Hvor godt at vi kan lese hva det står, ta det til hjertet, tro det og jage mot det (Fil.3,12-16). Tross erkjennelsen av ikke å ha nådd det, så står det fast som fjell for Paulus at han jaget mot det! Derfor ser man så ofte ord om iver, om å løpe, strebe, kjempe, lide, tåle, holde ut, vokse, gjøre framgang. Alt sammen forteller om noe vi målbevisste skal søke å nå fram til. Dette sinnelaget burde enhver kristen ha, nå som den gang Paulus skrev det. Vi blir alle formant til å holde fram i samme spor!
RENSE OSS FRA ALL URENHET
”Gå derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke ved noe urent! Da vil jeg ta imot dere. Jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige. Når vi så har disse løfter, min kjære, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, og fullende vår helliggjørelse i gudsfrykt!” (2.Kor.5,17-7,1). Ja, la oss det! Jakob sier: Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler” (Jak.1,21). Videre skriver han om å være Ordets gjørere, og ikke bare dets hørere. Alt Guds ord er ment for gjørere, alt er ment for den som er villig til å avlegge enhver rest av ondskap.
Vi har vel alle lett for å være overfladiske, og tenke at vi er nokså bra, kanskje i forhold til mange andre også, tilsynelatende. Men se etter om det ikke skulle være en rest av ondskap, en rest av egoisme, en rest av mangel på omsorg og omtanke og tjenestevillighet. Ærlig og sant, så er alt av vår egenkjærlighet en rest av ondskap. Der er en rest av ondskap å finne, helt til vi har fått all Guds fylde av kjærlighet. Paulus jaget mot det. Og vi kan nok som han, erkjenne at vi ikke har nådd det.
Når vi skal rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, så rekker det veldig vidt. Det gjelder utukt og seksuelle synder, ondskap og egoisme, urettferdighet, fiendskap, uforsonlighet, utakknemlighet, bekymring, osv. osv.
Her står kampen! Her gjelder det å ikke bli likegyldig og lunken! Her gjelder det å ikke bli rik og mett! Her gjelder det om å vedvarende ha en hunger og tørst etter rettferdighet, den Jesus taler om i bergprekenen, så vi virkelig vil rense oss fra ALL urenhet, fra alt som tynger og synden som kan henge så fast ved oss.
Midt i alt dette vet vi at vi er Guds elskede barn. Med dette sinnelaget har vi hans velbehag og kan være i hvile, midt i den kamp mot synden, som er oss foresatt. Gud gi nåde at alle kristne over hele jorden kunne stemme i, sammen med Paulus, og si av hjertet: ”La oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, og fullende vår helliggjørelse i gudsfrykt!” Ja, la oss gjøre det – du og jeg! Og holde ved med det inntil enden!
Ordets Lys 