Home

Av Rolf Myrland.

Mange ting ved livet og evigheten blir i Bibelen beskrevet ved lignelser og bilder. Et slikt uttrykk er ”Kristi legeme”. Det inneholder mange dype sannheter og det åpenbarer noe av den herlighet Faderen har utvalgt oss til.

Vi har alle et legeme, en kropp. Vi setter pris på våre fingrer, armer og ben, føtter og tær og vi ønsker at hele kroppen skal være i normal funksjon, uten lidelser og lammelser. Kroppen selv sørger for sitt eget gagn og velvære. Hånd og arm sørger for mat og drikke som munnen tar imot for at det skal bli til nytte for alle lemmene, både de skjulte og de åpenbare. Vi hogger ikke av tærne, selv om vi vel ikke synes de er så nyttige som fingrene. Vi steller og pleier, vasker og behandler etter behov, for at alt skal være i best mulig stand. Det er det normale. Den kroppen Gud har gitt oss, har også han omsorg for skal fungere best mulig – og aller helst i hans tjeneste. Blir vi skadet eller syke, søker vi lege for hjelp. Amputasjon er aller siste utvei. Vi vil aller helst beholde hele kroppen, og få alt i rett skikk.

Nå bruker Bibelen dette uttrykket om alle de hellige. De er ”Kristi legeme”, de har tilhørighet og samhørighet gjennom sin relasjon til ham, til ”hodet”, og dernest til hverandre (Ef.5,23; 1.Joh.1,3). Alle de hellige og utvalgte har ved troen fått barnerett og arverett med Jesus – sagt på annen måte: De hører med på Kristi legeme. Bibelen lærer intet om at det er noen som ikke gjør det. Både skal vi lære å regne oss selv som å ha en plass der – og vi skal lære å huske på at alle som bekjenner seg til troen, også har det. ”Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn” (Joh.1, 12). Så gjelder det å være et aktivt lem, som kan ledes av ”hodet”, og i lydighet mot Gud gjøre hans vilje og sette kroppen inn i tjeneste for ham. Som barn har vi barnekår og arverett med Sønnen. Han er vår Forløser, bror og venn. Han har kjøpt oss til Gud med sitt blod. Spørsmålet er bare om vi er oss det bevisst! Mon om enhver troende er seg bevisst sin høye status – og den hensikt Gud har med hvert enkelt av sine barn, hvert enkelt lem på hans legeme?

Kirkehistorien er dessverre tragisk med tanke på hvordan ”Kristi legeme” har kommet til syne. I forhold til apostlenes menigheter har det vært mange og store avvik, på mange områder og måter. I vår tid opplever vi nye og grove avvik, midt for våre øyne, der lydighet mot ordet blir byttet med lydighet mot egen vilje og folkemeningen. Gjennom kirkehistorien har det oppstått kirker, forsamlinger og retninger med hver sine særpreg og læresetninger. I praksis har man drevet vekk fra det enkle å komme til tro på Jesus og holde seg til Jesu og apostlenes liv og lære som eneste og hele grunnvollen for sin tro og sitt liv. Så har man gradvis avveket i lære og med seremonier og skikker er oppstått som man ikke finner i Bibelen, og kamp om penger og prestisje har ødelagt så mye. Man har gjerne regnet sin versjon av ”kristendom” som det eneste rette, og lærestrid og maktkamper har ført til så mye vondt gjennom mange århundrer. Man kan si at ”Kristi legeme” har hatt mange og store handicap, med mange passive, lamme lemmer, og mange som har måttet lide uten å få den lindring som skulle vært blant lemmene.

Men innimellom, her og der, har det vært enkelte individer, hellige brødre og søstre, som har fungert som Kristi lemmer på jord. De har brukt sitt legeme i hans tjeneste og vært villig til å sette sitt eget til side, for å søke andres beste. I Kristi sted, som hans lemmer, har de tjent og ofret for de andres beste, de har brukt av tid og krefter for å være til velsignelse og oppmuntring og hjelp både med materielle og åndelige ting. Når en gang gjetene og sauene skal stilles på hver sin side, så var det noen som hadde gjort det gode, mot hans minste små. De andre hadde ”sovet i timen”, levd forgjeves, søkt sitt eget og hatt nok med seg og sitt (Matt.25,30-46).

Noen har sterke bånd til en bestemt kirke eller forsamling. Man kan ha ringeakt og spott mot andre Guds barn, en annen del av legemet. Jeg vil med denne og kommende artikler prøve mer å ha fokus på Kristi legeme, slik vi finner det i NT, enn å ha stor fokus på alle slags forskjellige avvik som ofte har gjort at ”Kristi legeme” ikke har fungert og stått som et lys for både frelste og ufrelste mennesker.
Ønsker i kommende artikler til å forsøke å peke på ”Kristi legeme” slik vi finner det i Bibelen, og slik det burde komme til syne og som et fyrtårn vise vei til himmelens havn. Det består av enkelte lemmer, enkelt individer, som lar seg lede av ”hodet”, Kristus, til å gjøre hans vilje, også der det koster at man må oppgi sin egen vilje. Tross alt mørke i kirkehistorien, så har det også være lyspunkter, der mennesker tross alt har gjort mye godt og levd et oppofrende liv i gudsfrykt og nestekjærlighet, i renhet og rettferd. De har, uansett stand og stilling, vært åpne for å drives av Ånden og valgt det gode og forkastet det onde. Uavhengig av hierarki og andres dom, har de levd med tanken på å være til behag for Gud i hele sin ferd. Det er å håpe at flest mulig kunne mer se og forstå mer av å være seg bevisst både herligheten i det å være et lem på Kristi legeme – og få syn på hvordan hvert enkelt lem skal fungere for at det mest mulig kan være til velsignelse og frelse for andre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s