Av Andrew Murray.
Et av menighetens karaktertrekk er kraft til tjeneste ved den Hellige Ånd. Siden Adams fall, hvor han mistet den Hellige Ånd som Gud hadde innblåst i ham, hadde Ånden arbeidet med mennesker og virket i noen med kraft, men hans hadde ikke vært i stand til å ta bolig i dem og forbli hos dem.
Det var først da Kristus var kommet og ved sin død hadde brutt syndens makt og ved sin oppstandelse hadde vunnet et nytt liv til mennesker, at Guds Ånd kunne komme til å ta hele hjertet i besittelse og gjøre det til en bolig for Kristus og Gud.
Intet mindre enn dette kunne i disiplene og i oss overvinne synden og sette de fangne i frihet. Denne Ånd er den Hellige Ånd. I Det Gamle Testamentet kalles han Guds Ånd. Men nå, etter at Guds hellighet ved Jesu Kristi kors er blitt opphøyet, – hvor Kristus har helliget oss, for at vi kunne være hellige likesom han, stiger Guds hellige Ånd ned for å bo i mennesker og ta dem helt i besittelse, så de er hans tempel. Han er Sønnens Ånd. Mens Jesus var her på jorden, ble han først ledet ut i ørkenen for å bli fristet av Djevelen. Deretter til synagogen i Nasaret, hvor Jesus erklærte at han selv var oppfyllelsen av det profetene hadde talt om (Jes.61,1; Luk.4,18). Og deretter ledet Ånden ham til korset, hvor han helt overgav seg for etter Åndens ledelse å fullkomme Faderens vilje.
Nå åpenbarer Ånden Kristus i oss, først av alt som vårt liv og deretter som vår kraft til ubetinget lydighet og til å forkynne Guds ord i Åndens kraft.
Hvilket forbausende mysterium! Guds Ånd er vårt liv, Kristi Ånd er vårt lys og vår styrke! Det er som menn og kvinner som er ledet av den Ånd som de første disipler eide, at vi skal få kraft til å be den rettferdige manns bønn som har stor kraft og virkning (dansk: formår meget)!
Fra dansk hefte: Forenet bønn,
av Andrew Murray