Home

Av Rolf Myrland.

Jesu tale er tindrende klar og radikal. Han taler for å vekke oss til å være radikale. Ikke på menneskelig vis eller for menneskers meninger – men for å leve slik han selv levde og lærte.

”Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger seg inn i det med makt” (Luk. 16,16).

Den som leser Bibelen vil støte på den grunnleggende kunnskapen om det loven og profetene lærte. Det er veldig godt å kunne lære Jesus og det nye testamentets tid å kjenne med dette som bakgrunn. Vi ser Jesus her taler om dette som hadde sin tid inntil Johannes, han som hadde blitt sendt for å berede vei for Jesu komme og verk. Johannes talte radikalt om omvendelse og et liv etter loven, og han døpte dem som tok imot hans budskap.

Men så, etter Johannes, er det noe annet å døpes til og noe annet å trenge seg inn i med makt. Jesus sier: ”Men før skal himmel og jord forgå, før en eneste tøddel av loven skal falle bort” (v. 17). Jesus kom ikke for å oppheve loven, men for å oppfylle den! (Matt. 5,17-18). Han kom og oppfylte den på en grunnleggende ny måte, og vårt kall er å følge ham i det samme sinn.

”Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd (Rom.14,17). Her ser vi noe av det som det dreier seg om å trenge seg inn i nå i den nye pakts tid! Her er det store muligheter til å få del i et herlig liv der vi mer og mer likedannes med Jesu billede. Tenk å trenge seg inn, både i rettferdighet og i fred og i glede i den Hellige Ånd. Tiltagende, dypere fred. Tiltagende, dypere glede. Stadig større fylde å trenge inn i og fylles av i sitt indre. Det er den nye pakts liv og vei!

Jesus gikk fra Luk. 16, 17 og videre til vers 18, og straks gir han oss eksempel på dette man nå skal trenge seg inn i: ”Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor.”

Loven i GT hadde bud om ikke å drive hor, og ikke bryte ekteskapet. Men den gav likevel mulighet for skilsmisse og å gifte seg igjen med en annen. Ja, den satte forbud mot å gå tilbake til den man hadde vært gift med. Men Jesus så at ånden i loven, Guds hensikt, var for gifte å bevare kjærligheten til sin ektefelle inntil døden, og at det var på grunn av menneskenes harde hjerter at loven hadde gitt mulighet for skilsmisse (Matt.19,3-12). Hele Jesu tanke og vilje var å holde, oppfylle loven, lovens intensjon, lovens hensikt, og lære sine disipler å følge i hans fotspor! Når det gjaldt hor, var den nye tids lov klar: Hensikten med budet var å forbli i trofast kjærlighet til ektefellen resten av livet. Ja, om man på grunn av hor skulle måtte skille seg – så blir det dobbelt ødeleggende for det første ekteskapet om man gifter seg på nytt med en annen. Det samme gjelder den som fra før er ugift, og gifter seg med en som er fraskilt.

Jesus setter forholdet mellom mann og kvinne i et helt nytt lys. Han så i helt motsatt retning av loven ytre grense. Den satte grenser for hor og utroskap. Jesus så at lovens mening var å ikke begjære noen annen enn sin første ektefelle så lenge man er i live (Matt. 5, 26-29). Han går så til roten av det onde; han trenger seg inn i den renhet og kjærlighet som var lovens ånd og hensikt. Han lærer oss som er disipler å trenge inn i den kjærlighet som vil forbli trofast livet ut, og som ikke kan eller vil svikte det løftet man gav sin første ektefelle.

Ved Guds store nåde finnes det mange flere eksempler på dette som vi skal trenge oss inn i med makt. Jesus sier i bergprekenen: ”Dere har hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå i hjel, men den som slår i hjel skal være skyldig for domstolen” (Matt.5,21) Dette gjaldt altså inntil døperen Johannes, og er jo fortsatt vel og bra, menneskelig sett. Men så fortsetter han med dette som vi nå får lov å trenge oss inn i: ”Men jeg sier dere: Den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig for domstolen. Og den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for rådet. Og den som sier: Du dåre! Skal være skyldig til helvetes ild.” Jesus oppfylte loven ved å angripe roten til synden. Moseloven stanset drap. Jesu vei var å stanse kilden til den vrede som kunne føre til drap. Det minste av harme og onde, harde ord, gjør oss skyldige. Det er Jesu budskap. Bak et ord ligger den onde tanke, den minste bebreidelse, det minste krav og skuffelse, den minste dom og kritikk. Her kan vi trenge oss inn – trenge oss med makt inn i dette å ”ta knekken på” det onde ved roten! Det var herlig med en lov som hindret drap. Men det er uendelig mye herligere med et Guds rike som stanser enhver ond tanke og ethvert ondt og hardt ord. Vi oppfyller loven ved å gå til angrep på kilden til lovbruddet! Ja, det er Jesu bud og lære at vi skal trenge oss inn i dette med makt, slik han selv gjorde – fullt og helt! Aldri bli late og lunkne, aldri overfladiske og likegyldige, men radikale i vår iver etter å trenge inn i det. Radikale etter å trenge oss inn i det gode, i gode tanker og gode ord og velvilje overfor vrange, ”irriterende” personer (1.Kor.13). Radikale i å trenge oss inn i barmhjertighet, saktmodighet og fredsommelighet (Matt.5,3-9).

Det er en veldig nåde at vi så klart kan se og lære Guds rike å kjenne og ha det inne i oss (Luk.17,21). Nå kan vi trenge oss inn i dette å dø fra begjæret. Det samme med budet om å ikke stjele. Jesus gikk til roten av synden, dette å ville ha noe. Så han lærte: ”Det er saligere å gi enn å ta.” Og: ”Gi, så skal det bli gitt dere.” Han oppfylte loven om ikke å stjele ved bare å tenke på å gi og tenke på de andres beste! Han trengte seg inn i budet på en helt ny måte, ved å angripe syndens rot. Selv hadde han ikke det han kunne helle sitt hode til. Han trengte intet. Han trengte seg inn i det å nøyes med det man har. Han eide ikke så mye som en pute å hvile hodet på. På den nye måten oppfylte han loven fullkomment. Han ble samtidig løst fra lovens bokstavbud. De ble overflødige. Han ble løst fra budet om ikke å stjele. Det fortalte ham bare hva han skulle trenge inn i, så han kunne dø fra alt begjær etter jordiske ting eller nytelser. Slik ble den nye pakts bud skrevet inn i hans hjerte helt fra han begynte sitt bevisste livsløp. For oss, hans disipler, etterlot han oss fotspor å følge som på samme måte utfrir fra en mengde bekymring og uro, selvopptatthet og egoisme – ved trofast å følge Mesterens spor.

Loven satte grenser for de dårlige utslag. Jesus åpnet opp for å trenge seg inn i gode utslag! Han vendte seg fra det onde ved bare å gjøre det gode: ”Men jeg sier: Dere skal i det hele ikke sverge… La deres tale være ja, ja – nei, nei!” (Luk.5,33-37). Så pålitelig må man være at man holder det som er sagt, ens ord har sin vekt – uten sverging eller sterke uttrykk. Alt slikt er av det onde. Jesu vei er å trenge seg inn i bare det gode! ”Dere har hørt det er sagt: Øye for øye, og tann for tann! Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg…. så vend også det andre kinnet til. Om noen tvinger deg til å følge ham én mil, da gå to med ham! (Bibelens ”mil” er ca. en ”mile”, omkring 1,6 km.) Gi den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg. Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende! Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere….” (Matt.5,38-44). Her er det bare å trenge seg inn med makt! Ikke slapt og likegyldig. Nei, med iver og glød! Med tro og håp på at vi slik kan likedannes med Mesterens bilde! Til det er vi kalt! (Rom. 8,28-32).
Slik kan vi, som Jesus lærer oss, trenge oss inn i et liv uten bekymringer om jordiske, materielle ting (Matt.6,25-34). Og vi kan trenge oss inn i et liv der vi ikke er opptatt av å få ære og aksept av mennesker – men lever i fred og glede over å ha Guds velbehag og nåde over oss (Matt.6,1-6). Vi kan trenge oss inn i enkel bønn etter Jesu rettesnor, og å tilgi enhver skyldner (om de finnes), og ha som dobbel glede at da vil også Gud tilgi oss når vi har forgått oss (Matt.6,7-15). Vi kan trenge oss inn i å ha vårt sinn vendt mot det himmelske og evige, og ikke samle oss skatter her på jorden (Matt.6,19-21). Ja, her er høyde og bredde og lengde og dybde å trenge oss inn i, når vi ser i Skriften fra Jesu og apostlenes liv og lære.

”Jesu tale er tindrende klar! Men, kan du og jeg gi et skikkelig svar?” synger vi. Vil vi av hjertet trenge oss inn i hans liv og lære, eller tilhører vi den tid som var inntil Johannes, at vi er fornøyd med å holde i alle fall noen av budene i loven, unngå de verste overtredelsene og nøye oss med at vi ser vakre ut i andre menneskers øyne? Ja, må Gud gi oss nåde til å se budskapet Jesus kom med for vår tid, at himlenes rike er kommet nær, så vi kan trenge oss inn i det med makt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s