Behage Gud

Av Rolf Myrland

Det bør være enhver kristens tanke og trang å behage Gud. Fordi vi alle har syndet og stod uten ære for Gud, var vi hans fiender, og slett ikke ham til behag. Men han sendte sin Sønn til verden for å redde oss fra evig fortapelse.

Det står mange uttrykk i Bibelen for dette å behage Gud, leve ham til behag, være til velbehag, en vellukt, osv. Det står likeså om det motsatte: en vemmelse, avsky, vredens barn, forbannelsens barn, noen han vil utspy av sin munn osv.

På godt norsk bruker vi nærmest aldri ordet: behag. Vi snakker i dag mest om å like eller ikke like. Det dreier seg om hva Gud liker og hva han misliker, hva han synes godt om og hva han hater, hva som gleder ham og hva som volder sorg.

Synden har gjort oss til fiender av Gud, fordi han hater den. Vi kan se dette komme fram både i GT og NT. Det står for eksempel i Salme 5,6: ”Overmodige får ikke stå fram for dine øyne, du hater alle som gjør urett.”

Synden bragte oss under forbannelse og fordømmelse. Det ble betalt en høy pris for å kjøpe oss fri. Jesus ofret sitt eget, dyrebare blod, for hver enkelt av oss, for at vi skulle bli forlikt med Gud og komme under nåden og velsignelsen (Rom.6,8-10; 2.Kor.5,18-19). Han døde for hver eneste synd og for hver eneste synder på denne jord. Om vi tenker tanken på at Jesus på nytt måtte korsfestes og dø for hver eneste synd vi måtte komme til å gjøre – ville vi ikke da virkelig ta oss i vare for det onde? Nå har han sonet vår straff en gang for alle, men det behager Gud at vi ikke tar lett på synden – og det er til stor sorg når vi gjør det. Straks vi ydmykt vender oss til Gud i erkjennelse av vår fortapte tilstand etter naturen, blir vi hans venner og har hans behag – vi blir frelst og fridd fra evig fortapelse. Fra da av gjelder det om å ta seg i vare for det onde, og fra da av vandre til Guds behag (1.Joh.5,18). Her gjelder det å være trofast så vi vokter oss for bevisst å gi etter for den onde som vi har vendt oss fra og hater. Det er forferdelig å trelle under syndens makt, så man gjengjelder ondt, bærer på bitterhet og misunnelse, utakknemlighet og krav til andre.
Bibelens hovedtanke kommer klart til syne i det apostelen Johannes skriver i 1. Joh. 2, 1 – 6: ”Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde.” Hele Bibelen er skrevet med denne tanken! Den er til formaning og opplysning for oss, så vi kan skille mellom godt og ondt, og avsky det onde og holde fast på det gode. Vi skal lære å forstå hva som er til Guds behag, og hva som ikke er det.

Med dette som innstilling, gjelder det Johannes skriver videre: ”Og hvis noen synder, har vi en talsmann (forsvarer) hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.” Så ser vi hvordan Johannes fortsetter: ”Ved dette vet vi om vi har lært ham å kjenne, om vi holder hans bud. Den som sier: Jeg kjenner ham! – og ikke holder hans bud, han er en løgner, og sannhet er ikke i ham. Men den som holder hans ord, i ham er sannelig kjærligheten til Gud blitt fullkommen. Av dette vet vi at vi er i ham. Den som sier at han blir i ham, han er også skyldig å vandre slik som han vandret.” Tenk om all kristen forkynnelse hadde så klart budskap som Johannes gir oss her!

Kun ved Jesu blod utslettes vår syndeskyld, når vi erkjenner sannheten og tar imot lyset (1.Joh.1,7). Dette bruker Paulus de fem første kapitlene i romerbrevet til å forklare veldig grundig og detaljert. Han maler for våre øyne den tilregnede rettferdighet som vi kun får ved tro – uten gjerninger og uten noe å rose oss av. Alle har syndet og står uten ære for Gud. Ingen har bedre forutsetninger enn andre til å bli et Guds barn, og ingen har dårligere forutsetninger enn andre. ”Men alle dem som tok imot ham (Jesus), dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn” (Joh.1,12) – de som tror på ham som Forsoner og Forsvarer (Talsmann), og likeså hans mange andre navn, bl.a. Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredfyrste, og har tatt imot ham som Herre (Kol.2,6-7).

Gud liker, det behager ham, at vi vender om, erkjenner vår synd og vår skyld, og tror på ham som sonet og tok vår straff på seg. Har vi syndet og falt, er det alltid til hans behag at vi på nytt vender oss til ham i erkjennelse og sorg over våre feiltrinn (1.Tim.2,1-4). Det vil han alle mennesker skal gjøre! Vi ser også her at bønn er til behag for Gud, bønn for alle mennesker. Han vil at alle skal omvende seg, og vi skal og kan være i bønn for alle mennesker, at det skal skje. Gud gi nåde at vi mer kan behage Gud på denne måten!

Vi skal stanse litt videre for enkelte punkter som behager Gud, hva han liker og setter pris på:

Han har behag i lydighet mot hans ord, og trofasthet og hørsomhet (1.Sam.15,22). Gud forkastet ham som var gjenstridig og viste trass.

Gud har behag i oppriktighet (1.Krøn.29,17). Han setter stor pris på ærlighet, sannhet og når alt er i lyset og tåler lyset. Han misliker falskhet og løgn, ”skuespill” og øyentjeneste.

”Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunn” (Salme 147,11).

Gud har behag i at vi ikke lever oss selv til behag, men vår neste (Rom.15,1-3).

Han har behag i en stille og saktmodig ånd (1.Pet.3,4).

”For så sier Den Høye, Den Opphøyede, han som troner for evig, han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyet i ånden, for å gjenopplive de nedbøyedes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende” (Jes.57,15). Slike har Gud behag i og stort håp for!

Vi ser i Efeserne 4, 1 – 3 hva Gud har behag i, hvordan vi kan vandre verdig for ham: Med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, så vi bære over med hverandre i kjærlighet og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.

Paulus hadde et inderlig ønske for alle de hellige han talte og skrev til. Det var ikke at de skulle ”ha det bra” eller ”koselig” eller lignende. Nei: ”Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere ….. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud, og blir styrket med all kraft etter hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet. Med glede kan dere da takke…..” (Kol.1,9-12). Tenk om det var veldig mange som hadde en slik bønn for alle de troende, og ikke holdt opp med å be slik!

Det står om Jesus i Jes. 10: ”Og Herrens Ånd skal hvile over ham – visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham. Han skal ha sitt velbehag i frykten for Herren. Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser…..” (v. 2-3). Når Jesus fullt ut hadde sitt velbehag i frykten for Herren, så hadde også Gud fullt ut sitt velbehag i ham: ”Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag” (Matt.3,17).

I hvem hadde Gud sitt velbehag? Jo, i ham som var ydmyk og saktmodig av hjertet. Han som ikke levde seg selv til behag. Han som tok på seg en tjeners skikkelse. Han som gikk omkring og gjorde vel. Han som kunne tale sannheten med myndighet, men gråte over dem som ikke ville ta imot ham. Han som gikk i døden og tok straffen på seg for all synd og alle syndere på jord. Han som etterlot oss sin fred, og som var fredsfyrsten.

Ja, Bibelen sier veldig mye mer om alt som behager Gud, og verden ville ikke romme det, om alt skulle skrives som kunne vært skrevet om det (Joh.21,25). La oss gi akt på Jesus og selv løpe i den kamp som er oss foresatt: å avlegge alt som tynger og synden som henger så fast ved oss! (Hebr.12,1-2). I det løpet lærer vi mer og mer å vandre til behag for ham som følger oss med sitt øye dagen lang – og hans Ånd går i forbønn for oss med usigelige sukk, med samme bønn som Paulus hadde: at vi måtte vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting! Vi er neppe i mål, en eneste som lever her på jord. Men tenk så godt å være med i dette løpet som er satt foran oss! Og kunne kjenne samfunn med andre som er i løpet!