Minefelt

Av Erling Ekholt.

På et møte for en tid siden omtalte en broder begrepet minefelt som noe som åpenbarer seg som uløste problem, og blir direkte hindringer i mange menneskers arbeid sammen. Og slik er uttrykket vel egnet.
Først litt om hva minefelt egentlig er:
Der er miner som er plantet med vilje.
De er der for med hensikt å skade, helst drepe.
De er omhyggelig skjult.
De er i eller ved vei hvor ferdsel foregår.
Har en eneste mine gått av, så skapes det utrygghet på et stort område,
Kanskje for all framtid.

Kan slike med vilje anlagte ”minefelt” forekommer i en kristen forsamling? Lagt der for å skade, stort eller litt? Ja, det har nok hendt, for der hvor det gamle mennesket med dets gjerninger ikke er avkledd, og kjødet ikke bevisst er korsfestet ved tro, der er en viss risiko for det til stede! Men der hvor man har ikledd seg inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet og langmodighet (Kol.3,12) og over alt dette har ikledd seg kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd (på svensk: sammanhållande bånd) (v.14) der kan man ferdes tryggere. Der råder Kristi fred i det ene legeme (v.15). Har sann kristendom en slik kraft? Svaret er: Ja!
Vi må huske på, og legge oss tungt på hjertet, at skjulte, uærlige beveggrunner kommer for en dag, før eller senere. Det sørger Gud for!! Å ”bygge menigheten”, drevet av skjulte, selviske motiv, hva kaller vi det? Det er forsøk på å få løgn til å bli sannhet. Om det skriver Johannes i sitt første brev kap. 2, v 21: At ingen løgn er av sannheten. Det er bare sanne og edle motiver som bygger noe som tåler ilden. De selviske motivenes byggverk brenner opp som tre, høy og strå (1.Kor. kap.3). I Guds menighet står vi på hellig grunn, og der må vi ”ta våre sko av” om vår gjerning skal bli stående. Og Gud våker med nidkjærhet over hva som foregår i templet, der ser vi tydelig av Jesu handling med svøpen (Joh.2,13-17).

Hvorfor blir det, etter mange år med rik forkynnelse av sunn lære, ikke ro og trygghet på ethvert sted? Jakob forteller oss årsaken: ”Fordi lystene fører krig i lemmene”. Forkynnelsen om Kristi død, korsdød over kjødets mangehånde og skadelige lyster, den tales det flittig om, men virker den i våre liv? Om ikke, så blir følgen den at uenighet kommer i stedet for enighet, timelange diskusjoner som lett resulterer i ufred, og ”miner” som eksploderer og forårsaker sørgelige skader, ja, ødeleggelser, som ofte kan være meget vanskelig å reparere.