Først og fremst

Av Rolf Myrland.

”Men den visdom som kommer ovenfra, er først og fremst ren…” (Jak.1,17). Det står flere herlige ord videre. Men så godt å stanse for dette, at visdommen ovenfra først og fremst er ren.

I dette ligger det kolossalt mye, som altså må komme aller først. ”Men jeg ønsker at dere skal være vise til det gode, og rene for det onde” (Rom.16,19). Det må være helt rent for allslags ondt! Først og fremst må altså all bitterhet, anklage og hevn renses bort. ”Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud” (Matt.5,8) Når man blir ren av hjertet, kan man se Gud i alt man møter og i alle man møter. Man bøyer seg under hans hånd, og kan si Gud og Faderen takk for alle ting! Man kan gjengjelde ondt med godt, man kan tåle alt og la broderkjærligheten bli ved, nær sagt i det uendelige.

Denne renhet ”vasker bort” all selvgodhet, hovmot, selvopphøyelse og erstatter det med en ydmykheten som akter de andre høyere enn seg selv. Man ser og setter pris på de andres tjeneste og takker for deres overbærenhet mot en selv, heller enn å se ned på dem og finne noe å laste dem for.
Den ”vasker bort” all utukt og skamløshet, den renser oss fra urenhet i alle former, så våre ord og vår ferd blir ulastelig. Den bevarer fra hor og begjær – mens verden i dag tvert imot vil gi frihet for omtrent alt som i Bibelen regnes som urent.

”Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige (tenk hvilket vitnesbyrd han gir dem!), så arbeid på deres frelse med frykt og beven…. For Gud er den som virker i dere både å ville og virke til hans gode behag. Gjør alt uten knurr og tvil, så dere kan være ulastelig og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner (da) blant dem som lys i verden) (Fil.2,12-15).

Vi ser at Paulus sitt arbeide gikk ut på akkurat dette: arbeid på sin frelse i vedvarende lydighet etter som Gud virket i dem det som er til hans behag – så de på den måten kunne være uklanderlige og rene og skinne som lys, midt i en vrang og forvendt slekt.

Akkurat dette er det også vi skal og bør arbeide for – det er dette vi ønsker å fremme der det blir mottatt. Det kan ikke tvinges på noen! Men så stort når Gud får virke i oss til det som er hans gode vilje! Da blir det et rent grunnlag for mer av visdommen ovenfra: ”Dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter. Den gjør ikke forskjell, den hykler ikke” (Jak.3,17).

I dag ser man ofte at det absolutt ikke er denne renheten som kommer først og fremst. Man tillater det ene og det andre, man overser urenhet og urett av mange slag – og da blir det ikke visdommen ovenfra når man er ettergivende og rimelig og fredsommelig osv. Da blir dette svik. Da blir dette, passivt eller aktivt, å holde med dem som måtte gjøre urett i en eller annen form (Rom1,28-32).

Men når det er helt klart at man for sin egen del vil leve i Guds vilje, når man helt klart kan holde fram Guds ord med både sannhet og nåde – da kan man, som Jesus, være rimelig og barmhjertig. Da kan man si: Heller ikke jeg fordømmer deg, og legge til: Gå bort og synd ikke mer! Når jeg selv hater det onde og vender meg bort fra synden – da kan jeg som Jesus komme, full av nåde og sannhet (Joh.1,14), i alle fall innen det lyset jeg har.

Masse ”visdom” uten denne renhet, er altså ikke ovenfra. Må Gud gi oss nåde å fylles ovenfra, så vi kan vandre i renhet og søke og jage etter det som er til behag for Gud på alle områder, og så dernest ha med i hjertet også rikelig av alle bestanddeler i Guds store visdom ovenfra! Ja, da kan vi skinne som lys i verden. Da kan lyset fra evangeliet om Guds herlighet i Kristus Jesus stråle fram fra oss! (2.Kor.4,4-6, se 30-overs.)