Home

Av Trond Skognes.

En ting er godt å huske på i debatter blant kristne, hvor det er motsetninger og uenigheter, og det er at det er Guds ord som er rettesnoren, malen, for hva som er riktig eller ikke. Mine eller andres erfaringer er for såvidt uvesentlige i henhold til å få frem sannheten i Guds ord.

Om jeg har hatt dårlige erfaringer hele livet og opplevd at jeg ikke har fått seier over synd, så kan ikke den erfaringen brukes som et argument mot at Guds ord snakker om fullkommen seier.

Jeg kan heller ikke bruke mine gode erfaringer som argument for at det jeg sier er riktig uansett hvor mye Ånden har fylt meg, hvis jeg ikke kan underbygge det med Guds ord.

Åpenbaringen 3: 21 ”Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med mig på min trone, likesom jeg og har seiret og satt mig med min Fader på hans trone.”

Dette er ikke noe som blir tilregnet meg ved at Jesus seiret! Dette er en personlig seier over synden i Den Hellige Ånds kraft. Vi skal seire likesom Han seiret ser vi her.
Det er kun de som seirer som har dette løftet! Å si noe annet er villfarelse som ikke har støtte i Guds ord.

Hvis jeg ikke opplever denne seieren i livet mitt, da må jo mine dårlige erfaringer føre meg til erkjennelse av at jeg ikke har skjønt Guds ord og heller ikke har levd etter det. For å komme på den rette sti så må en først erkjenne at en er på gale stier. Og det er ikke farlig å erkjenne mitt falitt, det er en stor og herlig befrielse. Den som erkjenner sannheten skal frigjøres av sannheten.

Å sette sitt eget liv som mal for hva som er sant i bibelen gjør at en farer vill.
Vi må bygges opp på apostlenes og profetenes grunnvoll der hvor hjørnestenen er Kristus selv, det er eneste malen som duger! Efeserne 2:20

Markus 12: 24
”Jesus sa til dem: Er det ikke derfor I farer vill, fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft?”

Og i 2. Timoteus 3 står det om å ha et Gudfryktighetens skinn men å fornekte dens kraft.

Slik er det lett å leve, en går gjerne for å være kristen og ønsker å være kristen, men en tror ikke på Guds kraft til seier over synden. En trenger ikke fornekte dens kraft i ord, men ved sitt liv så fornekter en det ved at en aldri kommer til seier.

En annen ting det er viktig å huske på når vi snakker om synd og å seire over synd, er at vi snakker om bevisst synd, kjødets gjerninger som er åpenbare, det som vi vet er synd. Dette er slikt som alle i utgangspunktet vet at en ikke kan gjøre og fremdeles kalle seg kristen. De som lever i dette skal ikke arve Guds rike, det er innlysende!

Galaterne 5:19: ”Men kjødets gjerninger er åpenbare, såsom: utukt, urenhet, skamløshet, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier, 21 misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt; om dette sier jeg eder forut, likesom jeg og forut har sagt, at de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike.”

At en i en fase der en er barn i Kristus faller i disse fristelsene er forståelig, men tukten en da kjenner over livet sitt skal føre oss til Kristus slik at vi kommer til en full avleggelse av kjødets gjerninger, slik at jeg i fristelsens stund kan akte meg død for synden men levende for Kristus. Romerne 6:11.
Det er når lysten unnfanger det fødes synd. At vi fristes er ikke synd, Jesus ble også fristet som oss. Hebr. 2, 18. Men å la lysten unnfange slik at det fødes en syndig gjerning, dette skal vi komme til seier over!

At vi gjør feil og ubeviste handlinger som ikke er i samsvar med Guds vilje kommer ikke under kategorien å gjøre synd. Å gjøre synd krever at det er en fristelse forut for synden.

Romerne 8:13-14 “For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden tar livet av legemets gjerninger, skal dere leve. For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.”

Slike ubevisste synder karakteriserer bibelen som legemets gjerninger. Det er gjerninger som en gjør ubevisst og som Gud setter sitt lys på slik at jeg får se det i etterkant. Da kan jeg ved Ånden ta livet av disse gjerningene slik at jeg kan vandre mer fullkomment neste gang jeg kommer i en slik situasjon.
Dette er helliggjørelsens vei, og slik vil vi oppleve hele livet at vi gjør ting vi hater. Slik går vi fra lys til lys gjennom livet.

Kjødet er ikke Guds lov lydig og kan heller ikke være det, derfor kan vi ofte oppleve at vi blir tatt til fange av den annen lov som er i mine lemmer, som Paulus taler om. Det kan vi for eksempel oppleve på tonefallet når en kjenner på irritasjon, at jeg gjør det jeg ikke vil, noe jeg med mitt sinn hater.

Da sier Paulus i Romerne 7: 20-25:
“Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.
Så finner jeg da den lov for mig, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger mig for hånden;
for jeg har lyst til Guds lov efter mitt innvortes menneske,
men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar mig til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer.
Jeg elendige menneske! hvem skal fri mig fra dette dødens legeme?
Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! – Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.”
Og Romerne 8:1 “Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus”.

Det er for disse det ikke er noen fordømmelse, for den som har lyst til Guds liv i sitt sinn.
Hvis en gjør bevisste synder, så gjør man jo ikke det man hater men det man av naturen elsker. Slike kan ikke si at de tjener Guds lov med sitt sinn og syndens lov med sitt kjød. Disse tjener syndens lov med sitt sinn og lever i kjødet. Disse skal dø.

En må ingenlunde tro at det ikke er noen fordømmelse hvis en bevisst lever i synden og bruker Jesu hellige blod til å dekke over synden. Nei da lurer man seg selv og vil få den dom som rettelig tilkommer slike! For Jesus er ikke syndens tjener og han er kommet for å gjøre ende på djevelens gjerninger! Holder man på slik så forvender man Guds nåde til skamløshet.

Det er viktig å få kunnskapen om hva Guds ord egentlig sier om dette livsnødvendige temaet, for uten kunnskapen så farer en vill som Jesus sa i Markus 12: 24.
For det er ved kunnskapen Guds guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt og derved har gitt oss de største og dyreste løfter.

1. Peter 1: 3-4 “Eftersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft og derved har gitt oss de største og dyreste løfter, forat I ved dem skulde få del i guddommelig natur, idet I flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten..”

Så la oss ta i mot kunnskapen fra den hellige skrift uten å prute og uten å blande inn mine dårlige erfaringer, da skal vi nok få kjenne og erfare at læren er av Gud.

Johannes 7: 17-18 ”vil nogen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av mig selv.
Den som taler av sig selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sanndru, og det er ikke urettferdighet i ham.”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s