Home

Av Rolf Myrland.

Etter en meget kort innledning av sitt brev, går apostelen Jakob rett på sak: ”Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser (og/eller fristelser. Samme ord på gresk.) For dere vet at når troen blir prøvet, virker det tålmodighet. Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele og ikke komme til kort i noe.” (Jak.1,2-4).
”Salig er den mann som holder ut i fristelse (eller prøvelse). For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham. Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! …. Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst” (v.12-14).
Bibelen, Guds ord, er en herlig hjelp til å ta alt på rette måten, til å være i Gud og hvile i Gud og akte alt man møter på av motgang og prøver og fristelser for bare glede. Det er troen som prøves, og virkningen er tålmodighet og mildhet og ydmykhet og barmhjertighet osv, Kristi dyder, Åndens frukt. Det fremkommer gjennom tålmodighet i trengselen (Rom.12,12). Her nevner også Paulus gleden, gleden i håpet. Gleden i det å være overgitt til Gud og badet i tro og tillit til at han kan og vet alt, og kjenner alle ting og har full kontroll. Vi kan gjøre som Peter skriver: ”Derfor skal også de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, idet de gjør det gode” (1.Pet.4,19).
Det er virkelig meningen at vi skal være og bli i disse ord, i alt vi møter. Det vanlige for det gamle menneske er å bli bitter og oppgitt og motløs og sint og vrang og sta og hevngjerrig. Ja, det vanlige er at prøvene virker utålmodighet. Men det er altså det gamle menneske tar det helt annerledes. Det akter alt for bare glede – og det å ta det slik, virker tålmodighet. Ja, det er jo en fantastisk mye bedre virkning av prøvene, å ta det slik det nye menneske skal og bør gjøre. Ellers er altså ikke det gamle avlagt – slik vi formanes til og stadig trenger å formanes til.
”For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt” (Rom.8,28). Et nøkkelord som hjelper oss til den samme klippefaste hvile i Gud og tillit til at han leder alt som kommer i vår vei. Det gamle menneske ser bare problemene og føler at alt er så håpløst og vanskelig – enten det gjelder mennesker eller forhold og omstendigheter man møter på. Så kommer det kjødelige reaksjoner og utslag. Man slipper løs ord og tonefall og fakter som kommer fra kjødet, og tankene formørkes. Det ligger så nære til, i en eller annen grad.
Derfor ser vi stadig hvordan Jesus og apostlene formaner nettopp til å være våkne – stadig påminnelse og formaning og tilskyndelse til å være våkne og brennende i Ånden og i stand til å holde ut i prøvene, ja, glede seg i trengsler av alle slag!
Det er noe helt annet enn å synes synd på seg selv og tenke at man får jo holde ut, så vidt, så det ikke blir aldeles for galt, slik man tar det. I egen kraft kan man da holde seg i skinnet og kanskje ha en bra fasade. Men vi er kalt til å av hjertet vandre i tro og tillit til Gud, så vi av hjertet kan si Gud og Faderen takk for alle ting, det er jo hans vilje for oss! (1.Tess.5,18).
Man får selv en ny og omvendt måte å ta det på, og man kan styrke andre i troen og til å holde ut i trengsler og prøver – så også de kan ikle seg det nye mennesket og avlegge det gamle. Det skjer når vi vandrer i tro og tillit til Gud og i visshet om hans ledelse og omsorg og kjærlighet som han har vist og viser oss. Han gjør ingen feil! Han sender i vår vei akkurat det som samvirker til det gode for oss. Vi får anledninger til å avlegge det onde og ikle oss det gode. Vi får anledning til å korsfeste kjødet med dets lyster og begjæringer og vandre i Ånden i stedet. Vi får anledninger som virker fram tålmodighet i oss (eller utålmodighet), situasjoner der det enten virkes fram hissighet (eller saktmodighet) osv.
Paulus sier: Vi vet at alle ting samvirker til det gode…. Vet vi virkelig det? Tror vi virkelig det? Tror vi på at sykdom og skader og død og vanskelige forhold og vanskelige mennesker og problemer av alle slag samvirker til det gode for den som elsker Gud? Tror vi på at nettopp den rette troen – er hjelpen til å ta det annerledes og oppleve at de STORE problemene egentlig oftest er ganske SMÅ. Og selv de store, er ikke større enn det mennesker kan bære. ”Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelser og utgangen på den slik at dere kan tåle den” (1.Kor.10,13).
Ja, Gud gi nåde så enhver kristen virkelig lever i disse herlige sannheter og finner denne livets vei som åpner for oss Jesus måte å ta det på. I dette finner vi hans fotspor og likedannes med hans bilde – i den grad vi forblir i disse sannheter. Med trangen til dette livet, vil man alltid være takknemmelig for formaning og påminnelse, man vil gjerne være i bønn, både alene og sammen med andre og man har stadig et behov for å kommer videre inn i dette troens liv. Det ligger åpent for enhver sann Jesu disippel som vil ta Guds ord til hjertet for å leve i det i alle livets omskiftende tider og kår.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s