Home

Av Conrad Myrland.

Når Paulus begynner de fleste av sine brev med en slik hilsen, så var det ikke på grunn av dårlig fantasi eller manglende ordforråd. I vår tid, når ord er veldig billige, og ordenes betydning og innhold veldig flyktige, kan kanskje innledningsordene til Paulus virke ensformige og kjedelige. Hvorfor fornyer han seg ikke. Hvorfor skriver han det samme igjen og igjen, i brev som han skrev med flere års opphold i mellom?

Det var fordi å ha nåde med seg var så altoverskyggende viktig for Paulus. Ikke nåde i bokhyllen, ikke nåde som en idé, ikke en sang om nåde, ikke nåde som en forkynnelse, ikke nåde som et ord eller stridsspørsmål, men nåde med seg. Guds velbehag over seg. Guds hjelp i rette tid. Det ønsket Paulus for alle sine medmennesker. Jeg skulle ønske at jeg selv gikk glipp av nåden – at jeg ble forbannet bort fra Kristus (Rom. 9,3) – om bare mine slektninger kunne fått ha den med seg, sa Paulus. Slik sier man bare når nåden er med.

Fred fra Gud vår Far var like viktig for Paulus. Fred fra Gud er ingen selvsagt ting. Fred fra Gud er ikke menneskets utgangspunkt. Vi er i utgangspunktet fiender med Gud. Først forbannet han menneskene og drev dem bort. Deretter utryddet han hele menneskeslekten, bortsett fra åtte personer. Senere tenkte han høyt på å utrydde hele nasjonen Israel, som han hadde brukt over 500 år å bygge opp – fra Abraham til Moses. Mennesket er fiender med Gud.

Paulus visste det alt for godt av egen erfaring. Etter lovens krav om rettferdighet var han fullkommen (Fil. 3), men likevel var han fiende med Gud. Han kom fra en god familie, tilhørte den rette «menigheten», til og med den ivrigste gruppen i ”menigheten”, hørte på de beste bibellærerne, men likevel var han en fiende av Gud. Midt i sin gudsfrykt var han «i nidkjærhet en forfølger av menigheten». ” Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke med de onde gjerningene deres,” skriver han i Kol. 1,21.
Alle fulgte vi lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den og av våre egne tanker, skriver Paulus til efeserne. Slik var vi av naturen under Guds vrede.

Paulus ønsket noe annet for sine lesere. Vi ønsker noe annet for hverandre. Vi ønsker ikke å leve på den nåværende verdens vis, og la oss lede av en ånd som virker ulydighet mot Gud.

Derfor burde vi si og skrive det mye mer: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far!

Det er fint når det blir en god morgen, men det er ikke viktig. Det er viktig at nåden og freden fra Gud er med oss.
Det er fint når det blir en god helg, men det er ikke viktig. Det er viktig at nåden og freden fra Gud er med oss.
Det er fint når ferien blir god, men det er ikke viktig. Det er viktig at nåden og freden fra Gud er med oss.

Jeg vil lære å si det: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far! Ikke for å herme Paulus, men fordi jeg forstår, mer og mer, at det er dette som er viktig, så uendelig mye viktigere enn alt annet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s