Home

Av Rolf Myrland.

Bibelen taler ofte et språk som nærmest er lite kjent for de aller fleste, også for slike som kjenner Bibelen og kanskje taler Guds ord. Det er lett å holde seg til de gode og trøsterike versene, og så overser man vers der Guds strenghet og krav om hellighet kommer tilsyne. Man trenger hjertets opplyste øyne for å se at det i Guds strenghet også er godhet, og at i hans godhet er det samtidig strenghet.

De fleste unge menn i verden har den tanke å finne en brud – en som man liker og synes om og er glad i. Hun skal helst være «den perfekte», der både de indre og de ytre kvaliteter er slik man ønsker. Neppe noen vil si at de kan gifte seg med hvem som helst.

Bibelen bruker billedspråk. Et av bildene Bibelen bruker er at Gud vil danne en brud for sin sønn, en førstegrøde av hans skaperverk. Mye mer enn noen mann, er han ute etter den perfekte. Forskjellen er bare at han faktisk tar «hvem som helst», for å likedanne ham eller henne med Jesu bilde, skape oss til nye mennesker etter hans behag.

«Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noe – for at intet kjød skal rose seg for Gud. For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, for at, som skrevet står: Den som roser seg, han rose seg i Herren!» (1.Kor.1,26-31).

Når man taler Guds ord om å bli fullkommen, uten lyte, hellig og ren – da tenker nok mange på hvordan man har vært, og at man ved eget strev allerede før man ble frelst, skal ha blitt fullkommen og uten lyte. Det er totalt misforstått! Man trenger da virkelig å bli omvendt i sin tankegang!

Når Guds ord taler om disse ting, taler det absolutt ikke om hvordan man i utgangspunktet er og har vært. Man kan ha vært kriminell, en tyrann, en egoist, kranglevoren og ubarmhjertig. En slik kan Gud ta seg av og gjøre noe med, så man blir helt forandret, man blir som et lam, man blir full av kjærlighet og barmhjertighet og omsorg.

Nylig fikk jeg høre en mann fortelle om sin far, som levde i et land i Asia. Faren drakk og slo både kone og barn. Men da faren ble frelst ble han et helt nytt menneske over natten! Og det er det Jesus vil: Hjelpe oss til å få avlagt det gamle menneske og ikle oss det nye som skapes etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten (Ef.4,22-24).

«Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham, i fred.» (2.Pet.3,14)

Svært mange forkynnere taler igjen og igjen om at Gud ikke stiller krav, alt er gitt oss ved Jesu død og soning på Golgata, vi kan ikke gjøre noe for frelsen, osv. I sin iver peker de oftest bare på begynnelsen av kristenlivet. Det er virkelig sant at man kan komme til Jesus helt uten krav og med alle de lyter og feil og synder og overtredelser der måtte være. Men når vi så er kommet til Jesus, ser vi tydelig apostlenes arbeid og formaninger, for å vekke lysten til det gode, lysten til hellighet og renhet og i all vår ferd. De formaner og påminner igjen og igjen for å vekke den rene trang i den enkeltes hjerte, til leve til Guds behag og jage mot det fullkomne – ja, til å finnes uten flekk eller lyte (2.Pet.3,1; Hebr.12,14; Ef.5,27; Fil.3,10-20). «For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag. Gjør alt (det gode) uten knurr og tvil, så dere kan være uklanderlige og rene, Gud ulastelige barn midt en vrang og forvendt slekt. Dere skinner for dem som lys i verden» (Fil.2,13-15).

Vi kan se i alle brevene at apostlenes tale ikke var svevende, vakre, nøytrale ord. Det er jo vakkert i seg selv å skrive om å være lys i verden og rene og ulastelige. Men de konkretiserer i brev etter brev, gang etter gang, hva det dreier seg om, inn i detaljene, inn i hverdagslivet:

«Dere er alle lysets barn og dagens barn» (1.Tess.5,5). En vakker tekst. En flott visjon, men i seg selv uten klart og tydelig innhold. Men Paulus lar det ikke flyte: «For lysets frukt består i (viser seg i, 30. overs.) all godhet og rettferdighet og sannhet. Ja, det skal vise seg i dyder, i Åndens frukt, i renhet og hellighet på alle områder. Her nevner han all godhet og rettferdighet og sannhet. Da må alt av det gamle renses ut. Når man i gjerning og sannhet vandrer i Ånden og ikke i kjødet, da nærmer vi oss den lyteløshet apostlene arbeidet for å føre den enkelte troende inn i. Bare vakre ord har liten verdi for Gud. Men hans ord omsatt så det viser seg i gjerning og sannhet – det har stor verdi for ham! (Jak.1,22-27; 1.Joh.3,18). Det blir da et Guds verk, virket ved hans ord og ved hans Ånd som minner oss og driver oss.

Skal vi se på Guds ord om dette som krav? Skal vi oppfatte apostlene som loviske i sin forkynnelse? Skal vi oppfatte Guds bud som et fengsel han vil ha oss inn i? Skal vi oppfatte Gud som en streng og nådeløs Herre som krever og krever av oss? Tvert imot! Han sendte sin Sønn for å løskjøpe oss fra vår bunnløse gjeld og sette oss i frihet fra vårt fordervede kjød, så vi i stedet kan ha ham som Herre og Mester og ledes og drives av hans Ånd. Skulle vi ikke heller prise Gud for hans nåde som har utslettet vår synd, og for at han også har gitt oss sin Ånd og kraft, så vi ikke lenger skal være tjenere under synden – men kan vandre i ett nytt liv!

Ja, må evangeliets lys mer og mer få skinn i våre hjerter og gjøre oss levende, gjøre oss mer lyteløse, gjøre oss mer velbehagelige for Gud til pris for hans herlighet! Svært mange tar apostlenes formaning om hellighet med «en klype salt». Men Satans forførelse og andre røster hører man heller på, og tenker at det er umulig og vi er bare svake mennesker og kan ikke bli annerledes enn man er. Man hører heller på andre røster enn Jesu og apostlenes ord. Man tar heller Bibelens ord med «en klype salt», i stedet for å ta sin egen fornuft og andre menneskers fornuft med «en klype salt».

Uten tro er det umulig å tekkes Gud (Hebr.11,6). Uten tro på at Gud mener det han sier i sitt ord, er det umulig å likedannes med Jesu bilde og nærme seg å bli Guds ulastelige barn. Men med tro og lydighet i livets detaljer er det fullt mulig! Hvilken velsignelse både hjerter og familier og menigheter og land ville oppleve om mange kom til en levende og virksom tro!

Første gang publisert i nr. 2/2012.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s