Home

Av Rolf Myrland.

Mange innser ikke at oppbyggelse er nødvendig (Ef.4,29). Noen ser ikke at de har behov for det selv, og veldig mange ser ikke nødvendigheten av at de er med på å oppbygge de andre. Slik er det innen hele kristenheten, i alle slags sammenhenger.

Det har alltid vært noen få Gud har kunnet bruke for å lede og påvirke de andre. Vi ser det mange ganger i det gamle testamentet. Det var tusener som ble mettet av Jesus, men få var hans disipler. Paulus rettet hoveddelen av sitt virke mot oppbyggelsen av menigheten, oppbyggelsen av hvert enkelt lem på legemet: «Våk derfor! Kom i hu at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer. Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget» (Ap.gj.20,31-32).

Paulus er et veldig godt forbilde. Han kunne rose seg av at han hadde arbeidet mer enn de alle. Det lå stadig på ham, dette at ingen skulle bli motløse eller gå trett, at alle skulle jage mot målet, mot den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra. Her ville han inspirere og oppbygge, tilskynde og oppmuntre, rettlede og undervise – for å bidra til vekst og utvikling, til et liv som var omvendelsen verdig. Når vi leser brevene er det nettopp dette å oppbygge og tilskynde som ligger ham så veldig på hjertet – ikke bare i tale og samtale, men også skriftlig! Og hvor mye var igjen av hans virke her på jord, om ikke han i tillegg til sin forkynnelse hadde skrevet sine brever?

Som mennesker har vi ofte vegring og hemninger. For noen er det et veldig kors å si noen ord i en forsamling. Men det korset er det mulig for mennesker å bære. Andre faller det kanskje lett for, frimodig å avlegge sitt vitnesbyrd og dele noen ord til oppbyggelse. Noen bidrar med sang, enten det koster dem mye eller det faller lett for dem. Noen ser en oppgave i å bidra til å oppbygge andre ved å skrive ord til oppbyggelse, formaning og trøst. I disse dager er det mange muligheter som ikke fantes før, både med mail og mobil etc. Slik når man i alle fall noen. Faren er at mye kanskje blir tøys og tomhet.

Paulus minner om at vår tale skal være god, til nødvendig oppbyggelse og til velsignelse for dem som hører på (Ef.4, 29). Det gjelder både i skrift og samtale og når menigheten er samlet. Ser vi mon hvor nødvendig det er? Hva var kristenheten i Norge uten en Hans Nielsen Hauge? Hvor var hver enkelt av oss, om ikke noen hadde forkynt Guds ord til oss, kanskje fra vi var barn og unge? Hva ble sådd i oss i våre barndomshjem? Hvor mye hadde ikke vært uklart for mange, om ikke noen, også i vår tid, hadde skrevet ned deres lys og åpenbaring for å åpne øynene for andre? Ser vi nødvendigheten av å være med i oppbyggelsen? Det arrangeres møter og stevner. Ser jeg og du nødvendigheten av å komme dit og få del i oppbyggelsen? Ser vi behovet for å bidra til oppbyggelsen med det vi har fått av Gud? Ser vi at vi står i gjeld til våre medmennesker? Eller er møter og stevner bare for spesielt interesserte? Bare for visse utvalgte – der jeg kan sette meg selv utenfor og ha min kristendom som en privat hobby? Den typen kristendom ser man intet til i Bibelen! Det kan være spesielle årsaker, og man skal ikke dømme i dette. Men det er i alle fall det aller beste at flest mulig troende på en god måte kan samles og oppbygge og bli oppbygget.

Paulus skriver en hel del om menighetssamlingen i 1. Kor. Korinterne hadde i særlig grad fått del i tungetalens nådegave. (Han nevner intet om dette i andre brev.) Han underviser i forskjellen mellom tungetale og profetisk tale, og skriver: «Søk med iver å få de åndelige gaver, særlig å tale profetisk! For den som taler med tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, men han taler hemmeligheter i Ånden. Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning (oppmuntring) og trøst. Den som taler med tunger oppbygger seg selv. Men den som taler profetisk, oppbygger menigheten. Likevel ønsker jeg at dere all talte med tunger (det gjorde altså ikke alle, selv her), men heller at dere talte profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler med tunger, – hvis han da ikke tyder det, så menigheten kan få oppbyggelse av det» (1.Ko.14,1-5).

Her ser vi Paulus sitt ønske om at alle skulle bidra med oppbyggelsen, især med profetisk tale til oppbyggelse og formaning og trøst. Mange kan kanskje se hva det mangler i forkynnelsen, men alle har jo mulighet for å bidra til at det hele blir mer oppbyggelig og godt! Og man kunne, som Paulus, ønske at alle ville bruke den anledningen! Man kan dessuten skrive, slik at det når flere og blir til gagn for noen på den måten!

«Men nå, brødre, om jeg kom til dere og talte med tunger – hva gagn ville jeg være til for dere, dersom jeg ikke talte til dere enten med en åpenbaring, eller med kunnskap, eller med profeti, eller med lære?» (v. 6). Her ser vi man kan bidra på mange vis. Noen har nådegaver så, og noen så. For noen kan forkynnelsen virke «tung» og man synes det er «bare lære». Ja, men dette hører også med og kan virkelig være til nytte og som noen ser stor verdi i! Det er godt med friheten for alle til å komme med det de har på hjertet – for å oppbygge! Her er det mulighet til å vokse, så man mer og mer kan komme med noe som friskt og forståelig for dem som hører på, og ikke lik uforståelig tungetale, så det bare blir for en selv og ikke til oppbyggelse for menigheten. Men hvem er vel i stand til å gjøre alt fullkomment? Her må vi alle tåle hverandre og tilgi hverandre om noen har noe å klage på en annen for (Kol.3,12-14).

Mange av oss har den nåde å ha vokst opp i en sammenheng der friheten i møtene var naturlig og selvsagt. Det aller meste av kristne møter har et program og én forkynner. Alle andre sitter oftest bastet og bundet og med munnkurv. Det er sørgelig at dette er det aller vanligste, og så blir forsamlingen oftest død og mange lemmer visner vekk. Det rette er å ha det slik Paulus viser til i 1. Kor. 14, 26: «Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse.» Dette skrev han til en menighet der det samtidig var mye å klandre dem for.

Ja, slik skulle enhver kristen samling være! Og heldigvis finnes det noen som har det slik! Så godt når alt skjer til oppbyggelse, og det er frihet for alle å dele med andre det de selv har fått av Gud. Da kan hvert enkelt lem bidra til legemets vekst og utvikling, og hvert lem vil på den måten vokse naturlig etter Guds virkninger. Da får alle lemmene naturlig frihet til vokse, uten å bli hindret av andre og heller ikke presset til noe mer enn det hver enkelt kjenner seg drevet til.

«La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som gav løftet. Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så meget mer som dere ser at dagen nærmer seg» (Hebr.10,24-25). Ja, hvor godt å samles for å oppgløde og oppmuntre hverandre til kjærlighet og gode gjerninger – og dess mer, når mørke og ugudelighet tar overhånd.

Vi ser i alle brevene i Bibelen, at de er rettet til enkeltpersoner, men også mot det kristne fellesskap og liv og tjeneste der. Man finner ingen oppfordring til å gå i kloster, eller bo som eremitt i en hule i ørkenen. Likevel er det en hel del gjennom historien som har valgt en slik retning. En ting er at mange under forfølgelse har havnet alene i fengsel eller som evangelist har dratt steder der ingen kjente Gud. Men Bibelen rettes alltid inn mot fellesskapet blant dem som er disipler eller i arbeid for å gjøre folk til disipler. Dette er altså dess mer viktig, nå som vi ser verdslighet og forførelse tar overhånd. «I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. I ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden» (Ef.2,21-22). «Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet» (Ef.4,15-16).

«Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, og hold dere slik i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv» (Judas v.20-21). Vi lever i en forfallstid. Media, kultur og underholdning er ofte fjerne for gudsdyrkelse og fromt liv – og driver ofte med latterliggjøring av enkel troskap mot Guds ord. Lovene rettes inn etter folks mening, mer enn etter Guds ord. Derfor er det så nødvendig at flest mulig får del i oppbyggelsen av troen, og selv bidrar til å fremme tro og lydighet ved liv og ord i kristent fellesskap.

Det er mange ting som vil hindre oss fra oppbyggelsen. Det kan være egne problemer og følelser man kan stri med. Og det kan være en opplevelse av at andre svikter i forhold til det man forventer av dem. Det er i alle fall så godt å bevare et fellesskap der det er mulig, og at man der bruker anledningen til å samles til bønn og oppbyggelse, om så det bare er to og tre som samles i Jesu navn i hus eller hytte.

Den som holder ut inntil enden, skal bli frelst. Den store saken er altså i alle fall å holde ut i det løpet som er oss foresatt. Men helst mer enn det, helst både få en rik vekst og framgang i det gode – og hjelpe andre til det samme. Gud gi oss nåde, at stadig flere måtte få hunger etter slik tale som er god til nødvendig oppbyggelse – og at flest mulig også selv kan komme med det!

Første gang publisert i nr. 3/2010.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s