Home

Av Johan Arndt.

Gud kan ikke tåle at vi tilskriver våre egne krefter noe, eller at vi følger vår egen vilje i noe. Han vil enten ha hele hjertet – eller intet. Når sjelen fullt ut gir seg over til Gud og lar Ham alene være herre og mester over den, da hviler Gud fullstendig i sjelen. Så meget som sjelen hviler i Gud og fornekter sine onde begjæringer, så meget blir den delaktig i Gud, og så meget meddeler Gud seg til den. Vil du ikke la Gud regjere viljen, forstanden, begjæringene og kreftene dine, i stedet for å la din vantro regjere dem? For ellers vil heller ikke Gud bo i deg, regjere deg eller virke sine gjerninger i deg.

Skal øyet ditt se og oppfatte et bilde, må det være ledig. Det må være fritt og tomt for alle andre bilder og skikkelser. Øyet må vekk fra alle andre bilder du kan se på, hvis du skal oppfatte det ene. På samme måten kan heller ikke sjelen og dens krefter, – forstand, vilje, hukommelse og begjæringer – se og fatte Gud når de er fulle av verden, av skapningene og de jordiske ting.

Slik er det også med øret. Skal man høre på en vakker harpetone eller annen musikk, må øret være tomt for all annen lyd. Slik må også sjelen være tom fra verden og dens kjærlighet hvis den skal høre og nyte Guds herlighet. Jo mer sjelen skiller seg fra de jordiske lyster, desto mer åndelig blir den og mer delaktig i den guddommelige natur.

Fra Evangelisten nr. 14, 2009.

Første gang publisert i nr. 1/2010.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s