Home

Av Rolf Myrland.

Døperen Johannes ble sendt av Gud som en røst for at folket skulle søke tilgivelse for sine synder og ta imot Jesus. «Og han drog omkring i hele landet ved Jordan og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse, som det står skrevet i boken med profeten Jesajas ord: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, og gjør hans stier rette! Hver dal skal fylles opp, og hvert fjell og hver haug skal senkes. Det krokete skal rettes ut, og de ujevne veier skal bli jevne og alt kjød skal se Guds frelse» (Lukas 3,3-6).

Det var jo en herlig oppgave og herlige profetiske ord om tjenesten til Johannes. Nå er det interessant å se hvordan Gud lot denne profetiske røst virke. Ikke ble det bygget noen stor katedral for ham, og ikke ble han kjørt i fin vogn eller med fint antrekk. Nei, røsten lød ute i ørkenen fra en enkel mann i kamelhårskappe med et lærbelte om livet. Og ikke var det en vakker innledning og smigrende tale han kom med:

«Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vrede? Bær da frukt som er omvendelsen verdig! Begynn ikke å si til dere selv: Vi har Abraham til far….. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.»

Det var virkelig tale som virket erkjennelse og omvendelse og deretter dåp til syndenes forlatelse. Talen gjorde inntrykk på folk, så Bibelen forteller: «Folket spurte ham og sa: Hva skal vi gjøre? Han svarte dem og sa: Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har. Og den som har mat, skal gjøre likeså. Også noen tollere kom for å bli døpt, og de sa til ham: Mester, hva skal vi gjøre? Han sa til dem: Krev ikke inn mer enn det dere har fått pålegg om! Også noen soldater spurte ham og sa: Og vi, hva skal vi gjøre? Han sa til dem: Press ikke penger ut av noen med vold eller falske anklager, og la dere nøye med den lønnen dere har. Folket gikk nå i forventning, og i sitt hjerte grunnet alle …. «

Ja, dette var røsten det var profetert om som skulle forberede hjertene for Jesus. Mon om ikke folk i dag skulle hørt mye mer tale som liknet dette, så hjertene kunne komme i erkjennelse av sin synd og nød og sitt behov for å ta imot frelsen ved Jesus Kristus?

Når siden Jesus stod fram, kom også han som en røst fra Gud, under åpen himmel. Hans ord var nok ofte mildere i formen, men uten noen smiger til de velstående og mektige og ansette. Tvert imot: Salige er de fattige i ånden. Salige er de som sørger. Salige er de saktmodige. Salige er de som hungrer og tørster. Salige er de barmhjertige. Salige er de rene av hjertet. Salige er de som stifter fred. Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld. Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere….. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Dere er jorden salt! Dere er verdens lys! Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene…!

Virkningen av talen til døperen Johannes, var at hjerter spurte: Hva skal vi gjøre? For slike hjerter var Jesu undervisning forløsende og liflig! Her fant de svaret! Her var livsens vei og selve Mesterens fotspor!

Verken Johannes` eller Jesu tale hadde i seg noen tanke om karriere og suksess og status og makt og innflytelse i denne verden! Det var en røst med svaret for de fattige og ringe og sønderknuste! Det var ydmykhetens vei i det lave. Himmelveien lå nettopp i dette å vandre fattig i ånden, i fred og saktmodighet, uten bekymring, men i tillit til ham som kler liljene på marken og metter spurvene under himmelen. Dere er mer enn mange spurver! Ja, det gikk det an å tro, selv for den fattigste tigger. Å tilgi sin neste går an for den som intet eier og har! Å stifte fred, heller enn å krangle og strides, det går an i slummen som i villaen. Det går an i ethvert hjem, på enhver arbeidsplass, i enhver menighet, i enhver sammenheng. Det går an å oppgi sin rett! Det går an å velsigne sine medmennesker heller enn å forbanne dem! Tenk alle Jesu ord, tenk de som hørte hans røst – og hadde hjerter som var vekket til omvendelse ved å høre talen til Johannes. De fant virkelig svaret på sine: «HVA SKAL VI GJØRE?»

Vi er blitt overgitt ord som er talt ved profetene og til sist ved Sønnen og hans apostler. Vi må ta imot det som en røst med selve svaret på livets spørsmål! Det er også vår oppgave i vår tid å bringe denne røst videre ut til dem som vil høre! Noen som ser sitt behov for omvendelse, og spør: Og jeg, hva skal jeg gjøre?

Det er dessverre mange uklare røster – mange som forfalsker Guds ord til egen vinning og mange som taler smigrende ord som klør i øret. Noen hersker og truer og binder mennesker til seg, til ufrihet og tvang. Jesus inviterte dem som hørte ham til å komme og finne hvile for sine sjeler, til å få et åk som var gagnlig og en byrde som var lett. Noen lokker med suksess og velstand og herlighet i denne verden. Et fellestrekk for dem alle er at de selv gjerne vil ha mye penger og store kollekter. Både Jesus og døperen Johannes klarte seg uten det! Røsten fra himmelens Gud lyder klarest når den ikke går gjennom mennesker som søker makt eller ære eller penger i denne verden. Den Hellige Ånds tale kan man høre i stillhet, i enerom, avsides, helt uten menneskers hjelp. Den som søker i oppriktighet, vil selv oppleve å finne svaret i Guds ord – den som leter, han finner!

Ja, i alle ting og på alle måter gjelder det om å bringe videre Jesu ord, og apostlenes og profetenes ord og lære, hele Guds råd til frelse og helliggjørelse og vekst og framgang i det gode! Jesu og apostlenes ord og lære er de ord som kan gjøre oss vise til frelse, vise i vår omgang med andre troende og med de som er vantro. Det er den klare røst, som viser selve livets vei, den trange port og den smale vei, for den som søker det sanne liv.

Mange vil legge noe til, mange vil trekke noe fra. Summen av Guds ord er den sannhet som gir en sunn og god grunnvoll for et sunt og godt kristenliv og sunne gode menigheter. Det er en stor utfordring for alle som vil, i dag å være en røst – og bære fram Guds tale slik den er oss overgitt! Vi skal nære oss med troens og den gode lærdoms ord. Likesom kroppen trenger et variert og allsidig kosthold, er alt Guds ord nødvendig for sunn og god framgang og vekst i kristenlivet.

Profetisk tale er forkynnelse til oppbyggelse og formaning og trøst (1.Kor.14,3). Hvor viktig at alle disse punktene er med i den næring vi tar til oss, og den næring vi bringer videre til andre. Både oppbyggelse og formaning og trøst må være med i all undervisning og veiledning i det gode. Det er en stor Guds nåde å få det overgitt fra slike som kanskje gjennom et langt liv trofast har hørt RØSTEN og fulgt den. Og det er en stor Guds nåde å få være med og bringe Guds ord i sin allsidighet og rikdom videre til dem man har mulighet for å samles med. Ja, om det så er bare to eller tre som er samlet med dette for øye, så er Jesus selv midt i blant dem. Jesus krever ikke noen katedral og store saler og store forsamlinger. Alt slikt kan så lett, så lett forstyrre hans egen klare røst! I mange slike sammenhenger ville talen til døperen Johannes ikke være velkommen. I mange slike sammenhenger vil man gjerne ha de fremste setene og bli hilst på og få menneskers ros og finne en vei til vinning. Man vil ikke høre på Mesterens: Ve dere!

Må Gud gi oss alle forklarede øyne til å se og lese Guds ord, slik at det virker omvendelse og spørsmålet: Hva skal jeg gjøre? Og så gjelder det å lese og kjenne Guds ord på den måten at man nettopp der finner svaret! Svaret kan man finne ved å se hva der står skrevet! Og ikke minst: Noe av svaret er også å finne i hva det IKKE står skrevet! Svært ofte er kristne opptatt av ting som Bibelen overhodet ikke er opptatt av. Bibelens ord er for eksempel IKKE opptatt av talekunst eller musikalsk begavelse (om begge deler kan ha en viss verdi). Men den er opptatt av, så sant det mulig, å holde fred med alle mennesker. Og framfor alle ting å ha inderlig kjærlighet. Tenk så herlig, om alle troende, fra i dag, satte disse to ting foran alt! I all sin ferd i hjem og på jobb, og i den forsamlingen der de går mest, og i forhold til alle andre forsamlinger de får kontakt med og alle medmennesker på denne jord. Men man setter så lett helt andre ting FORAN disse to ting som Bibelen setter fremst. Hvilke røster hører mon de kristne på? Det er selve RØSTEN som også sier at den som vil være verdens venn, han blir Guds fiende. Veldig mange hører det ikke, og de vil gjerne være verdens venn. Ja, må vi mer ta Guds ord til hjertet, så vi får hjerter som sier: Hva skal vi gjøre? Hva skal jeg gjøre? For slike hjerter er det svar å finne! Til slike hjerter er det Jesu røst til alle tider har lydt ut over jorden.

Første gang publisert i nr. 3/2011.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s