Home

Av Rolf Myrland.

Guds ord har en herlig rensende og forvandlende kraft! (Joh.15,2-3). I Rom kap. 12 får Paulus veldig klart fram mye om hvordan denne forvandlende virkning gir seg utslag.

 Han begynner kapittelet med en formaning til å fremstille legemet som et levende og hellig offer, at det stilles til Guds tjeneste fra morgen til kveld, i alle ting vi møter på vår vei. Tenk å ta imot dette ordet, så det renser oss og forvandler oss. Det vanlige er at kroppen er viet vår egen interesse og lyst, så den stilles til disposisjon for dårlige og onde ord og tanker og egosentriske gjerninger. Her viser Paulus hvordan det kan bli ”andre boller”! Nå skal legemet, ved Guds miskunn, fremstilles som et offer for Gud.

 Og han fortsetter: ”Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne” (v.2). Dette er det kraftige og forvandlende budskapet Paulus forkynte. Og så gir han gjennom kapittelet en rekke eksempler på hvordan vi skal forvandles fra å likne verden og skikke oss som den – til å bli forvandlet og likedannes med Sønnens bilde (8,29).

Aller først nevner han det å tenke sindig – ikke høyere enn det som rett er, og derav heller ikke lavere. Altså: Ikke gi seg hen til skryt og hovmod, og heller ikke motløshet og forsakthet. Begge deler finner man i verden. Nå skal vi ikke skikke oss lik den, men bli forvandlet!

 Verden tenker i konkurranse, sosial status, fattig, rikere, rikest, god, bedre, best osv. osv. Fra vers 4 tar han fram at vi er som lemmer på et legeme. Alle har verdi, alle er viktige, om de har forskjellig funksjon. Den tjeneste vi har og gjør, skal altså være av tro, og man skal trofast ta vare på tjenesten (både når følelsene er med og når de ikke er det). Man skal gjøre sin tjeneste med redelig sinn og med iver, og være barmhjertige med glede. I alt dette skal vi altså ikke skikke oss lik verden, men bli forvandlet!

Kjærligheten skal være uten hykleri – alltid av hjertet og uten baktanke eller håp om egne fordeler. Ja, slik skikker man seg ikke lik verden – men man blir forvandlet! Vi skal avsky det onde. Ikke bare være litt negative til det onde, men avsky det! Inderlig og av hjertet, alltid! Da skikker vi oss ikke lik verden, men blir forvandlet! Likeså skal vi holde fast ved det gode, alltid ha det for øye, alltid ha vår nestes aller beste for øye, alltid søke det gode og velbehagelige og fullkomne i Guds øyne! Verden er mer og mindre likegyldige, og er ikke så nøye med å skille mellom det ene og det andre. Paulus formaner oss til avsky det ene, og holde fast ved det andre. Ja, da blir det forvandlende og rensende virkning i livet vårt!

 I vers 10 formaner han oss til å være varmhjertet mot hverandre i broderkjærligheten! Ja, tenk om vi her virkelig kunne komme inn i et løp som bryter helt med verden, så vi forvandles helt fra all vurderende og beregnende kulde – til varmhjertet broderkjærlighet, så vi kappes i å hedre våre medbrødre, både i våre tanker og våre ord. Her er det store muligheter for å bryte helt med verdens skikk, og bli forvandlet til å likne Jesu bilde!

 De aller fleste i denne verden er temmelig likegyldige til det meste. Man er litt for det ene og litt mot det andre, og verden er full av kompromisser. Men Paulus formaner oss til ikke å skikke oss lik denne verden: Vær ikke lunkne i iveren! Vær brennende i ånden, tjen Herren! Ja, slik blir det forvandling! På denne måten skikker man seg ikke lik verden! Tenk hvor mye Satan får ødelegge blant Guds folk på grunn av mangel på glødende iver! Tenk hva Satan hindrer oss i å tjene Gud, fordi vi tross alt er temmelig sløve. Akkurat som verden. Nå skal vi ikke skikke oss som den! Vær ikke lunkne! Vær brennende! Tjen Herren! Ja, da blir vi forvandlet!

Utrolig mange i verden plages av depressive, negative tanker. Pessimisme og klage kan man høre nesten over alt. Og det meste ser håpløst ut, for veldig mange. Men vi skal ikke skikke oss lik dette: Vær glade i håpet! skriver Paulus til romere og nordmenn, dansker og andre jordboere. Er vi blitt forvandlet, eller skikker vi oss lik denne verden? Er vi virkelig glade i håpet?

Jeg tror sørgelig mange troende trenger virkelig forvandling så man ikke skikker seg lik denne verden. Og hvordan går det når man kommer i trengsler og vanskeligheter som kommer på løpende bånd gjennom lengre tid? I verden er det mange som gir opp, mister håpet og troen. Paulus hadde både sett og prøvd litt av hvert. Men hans sinn var fornyet så han kunne se hva det gode og velbehagelige og fullkomne var, og det er å være tålmodige i trengselen (v.12). Ja, så godt å lære å vente på Herren, kaste all vår sorg på ham og vente med håp på ham, med all tålmodighet. Ja, om så livet ut ville Paulus vente på Herren og legge alt i hans hender. Ja, da blir man forvandlet fra å skikke seg lik verden! Og så gjelder det å være vedholdende i bønnen. Be og vente på Gud, be igjen og igjen. Han er rik nok for alle som påkaller ham, og vil at vi skal komme fram med våre begjæringer med takk (Fil.4,6). Her skal vi holde ved og holde ved, stadig med bønn og takk, bønn og takk. I verden gir man opp, blir skuffet og bitter. Det totale bruddet med å skikke seg lik verden er å være glade i håpet og holde ved i bønn med takk, livet gjennom. Ja, da blir vi også forvandlet til Jesu herlige bilde!

Slik ser vi Paulus med små stikkord forteller oss hvordan vi kan forvandles fra å skikke oss lik denne verden, til å likedannes med Jesu bilde. Han nevner nestekjærlighet når noen kommer i nød, og å vise gjestfrihet (ikke bare når det er nød). Likeså skal vi velsigne og velsigne og velsigne, om noen forfølger oss. Vi skal altså ikke bebreide og anklage og dømme og kritisere (v.14).

Enten skikker vi oss lik verden og følger menneskets natur, eller vi skikker oss ikke lik denne verden og blir forvandlet. Vi skal glede oss med de glade og sørge med de sørgende. Da er vi altså ikke likegyldige, kalde og ufølsomme, men varme, deltagende og medfølende – både i andres gleder og sorger.

 Vi skal forvandles til enhet i sinn innbyrdes (v.16)! Ja, vi må virkelig lære å ikke skikke oss lik verden der så mange kjemper for sin egen interesse. Vi skal ikke se opp til det store i denne verden. Nei, vi skal ikke skikke oss som de aller, aller fleste. Mesteren er vårt store forbilde også i dette, som ikke eide så mye som en pute. Vi skal likedannes med ham. Og vi skal ikke være den som tror seg å vite og forstå. Mange i denne verden går rundt med skråsikre meninger om det ene og det andre. Vi skal ikke skikke oss som dem! Men bli forvandlet til ydmyke mennesker, mennesker som lytter til andre, som gjerne vil få en bedre forståelse av det ene og det andre. Ikke selvkloke! Da blir vi virkelig forvandlet til mennesker det er en velsignelse å ha med å gjøre! Man blir fattig i ånden, den som ikke kan og vet – men som gjerne vil finne og lete seg fram til hva Guds vilje er.

Tenk hvordan mennesker i verden kan være mot hverandre! Tenk på hvordan de tar det når de møter noe ondt. Det kan være ektefeller eller andre i en familie, naboer, eller politikere og ledere i forskjellige sammenhenger. Man sier sårende og vonde ord, svarer igjen og øser ut bitterhet og beskyldninger. Tenk om vi kom helt bort fra å skikke oss lik denne verden, så vi aldri gjengjelder noen ondt med ondt, men alltid la vinn på det som godt er for alle menneskers øyne. Ja, da smaker det forvandling! Da smaker det en duft av Kristi liv!

Tenk hvor lett det blir ufred blant menneskene i denne verden. Vi skal ikke skikke oss som dem: Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere! Ja, vi må virkelig spørre oss selv om vi skikker oss lik denne verden, eller om det har blitt forvandling? Kanskje vi mer kunne forvandles til fredsfyrstens bilde. Hvorfor blir det ufred? Er det min mening om det ene og det andre som er viktigst, eller fred? Tenk om vi absolutt ikke ville skikke oss lik verden, men søkte fred, så sant det er mulig – med alle mennesker! Ja, dette sinn som Paulus hadde, førte virkelig til forvandling! Og gjorde ham ulik det som var skikken i verden.

All tanke på hevn skal være langt borte fra oss. Og har vi fiender skal vi møte dem med godhet, omsorg og gavmildhet. Ja, Paulus skriver et sted om å være fulle av godhet. Da renner det over, og det er bare godhet som kommer fram. Hvor herlig om alle troende kom helt bort fra å skikke seg lik verden, så det ble forvandling til dette herlige bildet. Tenk om alle troende var fulle av godhet, mot både venner og fiender, så vi gjerne ville stille sult og savn og dekke de behov som fantes. Slik blir det mer og mer når vi ikke skikker oss lik verden, men blir forvandlet.

Ikke på noen måte skal vi la oss overvinne av det onde – men det onde skal overvinnes med det gode. ”Vi vet at vi er av Gud. Men hele verden ligger i det onde” (1.Joh.5,19). Guds barn ”ligger i” det gode! Der er de, alltid, med hjerte og sinn, ord og handling, iver og motiver, lyst og handlekraft.

Ja, Gud gi oss nåde, så vi virkelig, etter den beskrivelsen Paulus gir, kommer bort fra å skikke oss lik denne verden, men blir forvandlet, så vi kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne! Guds ord omfatter også mange, mange andre felter der vi skal bort fra å skikke oss lik verden. Men i dette kapittelet gir Paulus oss en konsentrert, effektiv pekepinn om viktige felter i livet. Må vi alltid være i dette sinn som vil bort fra verdens løp og verdens tanker og hjulspor, og inn i Jesus herlige fotspor, på den smale vei som fører til livet!

Første gang publisert i nr. 3/2009.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s