Home

Av Erling Ekholt.

En mannlig kollega hadde alltid en egen lukt med seg, og den kom fra hans klær. Det var en tydelig lukt av gammelt hus, av mugg. Det var ingen tvil om at han selv var renslig og skiftet klær regelmessig. Men det hjalp ikke, lukten satt i huset, i skuffer og garderobe og derfor også i hans klær. Hadde han derimot gått til butikken og kjøpt nye klær, fra innerst til ytterst, da hadde han i hvert fall ikke luktet den dagen.

 Dette er et talende bilde. Får man ikke av seg de gamle klærne og får skiftet til nye klær, så viker ikke lukten/ smaken bort. Ikke kan man løpe fra den heller. Er man ikke tappet om fra kar til kar, så beholder man sin smak (Jer. 48,11.). Bærer man på gammel surdeig, så duger ikke ord som forsikring og forklaring om at det står ”bra til med ens sjel”. De gamle klærne må avkledes og nye klær påkledes. Og nye klær kan kjøpes (Åp.3,18). Ved renselse og omvendelse i Ånd og Sannhet blir atmosfæren og smaken vi omgir oss med en kledning som er verdig en kristen bror og søster, og som gjør at vi passer inn i høytidene, for eksempel brødsbrytelse. Det er en viktig høytid. Der nyter vi et usyret brød, og det er upassende å delta med gammel surdeig som er skjult i sine klær i den høytiden (1.Kor. 5,8). En kjortel, dyppet og renset i Lammets blod gir oss en høytidskledning (Åp.7,14).

”Gammelt blir som nytt” heter det. Ja, kanskje, men ikke alltid uten videre. En enslig søster kjøpte gamle stoler, pent brukte, og vakre var de med utskjæringer m.m. Etter en tid ”gikk de opp i limingen”. Ryggstykker gikk fra hverandre. Hun spurte om jeg ville reparere dem, og det ville jeg gjerne. Med et øyekast så jeg at dette var ikke bare å lappe sammen igjen. Et skarpt verktøy (les Hebr.4,12) måtte til. Heldigvis var det 4 åpne flater som skulle behandles, så det var lett å komme til med det skarpe verktøyet. Alt gammelt lim måtte skrapes bort, og det måtte styrke bak for å få det rent inn til grunnen, til treet. Når det var gjort, nøye, så gikk det lett å sette det sammen, med nytt lim og press. Jeg glemte at det måtte tålmodighet og god vilje til også.

 Begge de to bilder fra virkeligheten gir oss ganske meget å tenke på. Det er på den måten vi kan være med på å bygge Guds Rike her på jorden, og menigheten er dette rike som skal være ferdigbygget til Jesus kommer igjen. Og det skal i all evighet bli til ære og pris for Faderen og Sønnen.

Tenk hvilken nåde å få være med på noe slikt!!

Første gang publisert i nr. 3/2009.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s