Home

Av Erling Ekholt.

Det var Faderen som overga makten til Sønnen, det gjaldt også i himmelen. Fantastisk!! La oss se på noen ord som bekrefter dette.

 • Jesus sa til den ene røveren på korset: ”Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis”. Jesus hadde makt til å si det og Han tok røveren med seg. (Lukas 23,43). Og det gjorde Jesus fordi røveren trodde, bekjente sin synd og ba om nåde.

 • Midt under disiplenes trette om hvem av dem som skulle gjelde for å være størst sa Jesus: ”Men I er de som har holdt ut med meg i mine prøvelser, og jeg tilsier eder riket …….” (uthevet av undertegn.) (Lukas 22,28-30). Jesus hadde makt til å tilsi dem riket der og da. (på engelsk brukes uttrykket bestow = skjenke).

 • ”Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn”. Jesus hadde makt til å gi dem barnekår hos Gud. (Joh.1,12)

 Gud må akseptere dem som Jesus tar med seg inn i sitt rike – himmelen, hvor underlig det enn høres ut. I Hebr.2,13 står det: ”Og atter: Se, her er jeg og de barn som Gud har gitt meg.” Og hvorfor kunne Jesus det? Fordi de var Hans kjøpte eiendom, kjøpt med Jesu blod. Parallellen til dette finner vi i Høisangen 4,8: ”Kom med meg fra Libanon, kom med meg fra Libanon.”

 Og bruden var av hele sitt hjerte villig til å følge ham. Høisangen er en profetisk bok som viser hen til Kristus og menigheten, og den er den aller, aller beste beskrivelse av, og det beste billede på forholdet mellom Kristus og Hans brud, menigheten. Den beskriver en brennende kjærlighet fra begge sider. Bruden deler seg ikke med flere, hun elsker ikke verden og de ting som er i verden som Johannes sier i 1. Joh.2,15. Hun sier som i Høisangen: ”Min elskede er min, og jeg er hans” (kap.2,16) og ”Jeg tilhører min elskede, og min elskede tilhører meg” (kap.6,3). Da sier brudgommen i kap. 4,7: ”Alt er fagert ved deg, min venninne, og det er intet lyte på deg”. Og det tilsvarer hva Jesus gjør når det står i Efes. 5,25-27: ”….for at han selv kunne fremstille menigheten for seg i herlighet, uten plett eller rynke eller noe sådant, men at den kunde være hellig og ulastelig”. Det kunne Jesus gjøre etter først å ha helliget og renset menigheten ved vannbadet i Ordet. Dette vannbad finner vi i Joh.17,17-19 der Jesus helliger seg selv for dem, for at de skal være helliget i sannhet. Bruden sier om seg selv: ”Sort er jeg, men yndig…” (kap.1,5). Og Paulus sier bl.a. : ”Jeg elendige menneske”. Slik er det også med oss, men vi må samtidig kunne vitne om et helt hjerte for Ham, der må det ikke være noe tvesinn.

 De brødre eller søstre som har nådd lengst i personlig rettferdighet og hellighet kan aldri komme dit hen at de, målt med Guds mål av rettferdighet og hellighet, er ulastelige. Dit kom bare Jesus, det må vi forstå og erkjenne. Men Jesus tok vår straff og skyld på seg og betalte oss fri, så i Ham er det ingen fordømmelse for det hos oss som er lastverdig (Rom 8,1), når det bare ikke er tvesinn i oss. Jesus tok straffen vår på seg (Esaias 53) og ved dette offer kunne Gud forlike oss – verden – med seg selv. Og beviset for dette fikk og godtok Gud når Jesus bar sitt eget blod inn i helligdommen og fant en evig forløsning (Hebr.9,12). Hvor fantastisk dette er, hvor ufattelig stor og rik denne Guds plan, redningsplan, er for alle som av et helt hjerte og udelt sinn tar imot gaven vi har fått i Jesus.

Første gang publisert i nr. 2/2009.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s