Home

Av Erling Ekholt.

Setningen er hentet fra boken ”Veirydder med gnagsår”, skrevet av Alv Johan Magnus, og den omhandler en mann som kom til et møte hvor Hans Nielsen Hauge skulle tale. Han kom ikke for å høre, men for å lage bråk. I stedet gjorde Hauges tale noe med mannen selv, slik som setningen uttrykker det. Tenk det! (Boken anbefales.)

 Dette sier ikke så lite om den som talte Guds Ord, og om hvordan han talte.
 ”Den som taler, han tale som Guds ord” skriver Peter i 1. Pet. 4,11. Mye kan vi lese om Hans Nielsen Hauge, om hvilken veirydder han var og hvilke store resultater det ble av hans arbeide, og hvilken landsvekkelse han ved Guds nåde var et redskap til. Redskap, ja, hva forteller det ordet oss? Et talerør, en røst av en som roper (lik Johannes), en som lar seg bruke av Gud til å tale hva Gud gir ovenfra, det som er som et dagsferskt manna! (Les om manna i 2. Mos. 16. Ferskt måtte det være, ellers gikk det mark i det og luktet ille!)
 Videre forstår vi at mannen Hauge ikke selv sto i veien for Ordet. For da fengsler den som taler mer enn Ordet gjør, og det som tilhørerne sitter igjen med er den dyktige taleren.

 Guds Ord er sæden og slår rot og bærer frukt når det havner i god jord. Et nakent og enkelt korn uten ”vedheng” av noe slag. Mannen som kom for å lage bråk ga vel ikke inntrykk av å være en god jord, ikke for dem som ”skuer hunden på hårene”. Han hadde kanskje blitt stoppet ved inngangsdøren til en eller flere menigheter i dag? Men Ordet traff ham sterkt og han fikk nok med seg selv. Han laget ikke bråk!

 ”Dører av kobber vil jeg sprenge, og bommer av jern vil jeg sønderhugge.” Esaias 45,2. ”Kongers hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøyer det dit han vil.” Ordspr. 21,1. En slik kraft ligger det i Guds Ord, men kommer Ordet til i våre møter? Jo, vi leser det opp, men lyder det kun som tørr kunnskap eller som et ferskt manna fra vår munn? Om Ordet er vårt daglige brød, vår kost på den daglige vandringen, da blir det ferskt og til mat, først for oss selv og dernest for andre. ”Tenk på dette, lev i dette..” sier Paulus i 1Tim. 4,15.

 Ordet rammet mannen hardt, leser vi. Den fattige landsbygdgutten Hauge hadde kanskje ikke den store karisma, den flotte skikkelsen og den velformulerte tale. Han var vel som Paulus ulærd i tale, meget sannsynlig, men han var et redskap for Ordet mens det brant en ild i hans hjerte for andres frelse.

 Den omtalte boken får fram datidens forhold og mennesker på en fin måte samtidig som den løfter fram Ordets sannhet og kraft. Se 1. Kor.1, 26-29 hvor det klart kommer fram hvem Gud utvelger: Det som er lavt og ringeaktet, ja, ingenting, for å gjøre til intet det som er noe.

 Guds storhet og kraft kommer aller best til syne i det som er lavt og lite i forfengelige menneskers øyne, vel å merke når kjærlighetens ild og glød brenner i dette redskapet!

 Den samme ild og glød fortærte også Hauges ego slik at han ble bevart ”i det lille”, han forblev å være kun et redskap. Et redskap til mange menneskers frelse og til Guds ære!

 Har vi i dag noe å lære av dette?

Første gang publisert i nr. 1/2008.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s