Home

Fra mandag 23. til søndag 29. juli ble det arrangert sommerstevne på Sagavoll folkehøgskole i Gvarv, Telemark. Gud velsignet stevnet rikelig. Sju ungdommer og en voksen bror lot seg døpe.

På de fleste møtene som er gjengitt fra sommerstevnet 2007 var ordet fritt hele tiden. Det betyr at verken møtelederen eller noen andre visste verken hvem som skulle begynne møtet eller hvem som skulle fortsette (bortsett kanskje fra dem som hadde betemt seg for å ta ordet). Det er referert fra ca. 100 innlegg. Noen holdt mer enn ett innlegg, men det er ca. 58 forskjellige personer som er gjengitt. I tillegg var det en rekke personlige vitnesbyrd som ikke er referert, og likeså mange som deltok med sang og bønn.
Innleggene av Zac Poonen, som var spesielt invitert fra India, er merket med hans navn.

Følge en person
Mandag 23.07.07 kl. 19.30: Her har vi referert fra 6 innlegg pluss en kort tale av Zac Poonen på slutten.

Velkomsthilsen
Hjertelig velkommen til stevnet. Det er oppbyggelig å se de kjære vennene. Den enkelte har lengsel og trang etter å bli frelst. La oss be om å få et stevne hvor vi kjenner at våre behov etter frelse og mer av Gud blir tilfredsstilt. Vi har alle store behov, enten vi er klar over det eller ei. La oss ikke være redd for å be om forbønn. La oss ikke gå herfra og tenke at vi skulle vært mer frimodig og fått hjelp hos en eller annen. Ikke gå alene med dine problemer.
Det er når vi har problemer at vi trenger hverandre. Det er da vi trenger noen å dele gleder og sorger med.

La oss be om at Ånden senker seg ned i våre hjerter og sinn.
Guds rike er verd å kjempe for. Det er verd å innta. La oss be om et gjennombrudd i våre hjerter, på møter og bønnemøter.
Etter bønnen er ordet fritt. Ikke gi slipp på din frimodighet.

Elsk Herren din Gud og ha et hørsomt øre
Det er godt vi kan komme sammen og bli oppbygget og styrket. Det er veldig nødvendig. Tiden blir vanskeligere og vanskeligere, det kan vi trygt si. Mørket senker seg og vil gjerne senke seg inn i våre hjerter om det fikk lov. Vi vet ikke hva framtiden vil bringe. Vi vet ikke hvilke vansker vi står overfor. Men noe blir det nok.

Jeg har et budskap. Det består av to meget enkle, vesentlige og avgjørende ting, ikke noe dypsindige tankebygninger. Så enkelt som det står: Ikke en dåre skal fare vill [Jes 35:8]. Dåre betyr «fåkunnig», en som vet og kan lite.
Den ene tingen er det største og det første bud. Matt 22:36-40: «Mester! Hvilket bud er det største i loven? 37 Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38 Dette er det største og første bud. 39 Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. 40 På disse to bud hviler hele loven og profetene.»
Kjærligheten er lovens oppfyllelse [Rom 13:10]. Loven og profetene hviler på disse to bud, sa Jesus [Matt 22:40]. Du vet selv hvordan hjertet har det overfor det budet.

Det neste punktet er «et hørsomt øre», et lyttende øre. Det er veldig viktig. Hørsomhet er bedre enn offer [1Sam 15:22].
Kan vi som kristne klare oss gjennom livet på en god måte uten disse to ting? Nei, det går ikke.

Er dette dypsindig og vanskelig å forstå? Nei, det er Guds klare ord. Elsker dere meg, sier Jesus, da holder dere mine bud [Joh 14:15]. Lytter vi? Er vi så ydmyke at vi kjenner at vi må lytte? De gamle israelittiske fedrene tok sine barn i fanget og hvisket: Hør, Israel [5Mos 6:4]. Er vi innstilt på å høre eller kan vi alt på forhånd? Klarer vi oss utmerket uten Åndens veiledning til hele sannheten? Det blir mange tankebygninger om vi skal klare oss selv.
Verden er så vanskelig, menneskene er vanskelige. Men Ånden vet å lede en lyttende bror og søster til løsningene.

Det står om å arbeide på sin frelse med frykt og beven. Og neste vers hører også med der, hvor det står at Gud er den som virker i oss både og ville og å gjøre det gode [Fil 2:12-13].

Hvordan skal vi kunne arbeide på vår frelse om ikke Gud arbeider i oss ved sin Ånd? Det er der arbeidet ligger: Lyde Åndens virkninger. Kjærligheten til Gud gjør oss lydige, og hørsomheten gir oss de råd og den veiledningen vi skal arbeide etter. Å, hvor viktig begge disse tingene er.

Les historien om Josef. For en mann! Kjærligheten i han hadde til Gud, sa: Hvordan skulle jeg kunne gjøre denne store ondskap og synde mot Gud? [1Mos 39:9] Han var i en vanskelig situasjon. Men kjærligheten til Gud gjorde at han ikke falt i fristelse.

Josef lyttet til Guds tale i sitt indre. Han kunne tyde drømmer som ingen vismann kunne tyde. Gud var med Josef, derfor fikk fangevokteren godhet for ham og han vant tillit [1Mos 39:21]. Gud var med Josef pga. hans kjærlighet til Gud.

Jesus sa: Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv, men det jeg hører fra min far, det gjør jeg [Joh 5:30].

Må Gud hjelpe oss. Kjærligheten til Gud gjør oss lydige overfor hans bud. Hørsomheten, det lyttende øret, det ydmyke sinnet som søker råd og veiledning, skaper lykkelige mennesker. Må Gud velsigne hver eneste en her at vi har det som Josef og som Jesus: Vi hører, og så gjør vi.

Gud velsigne hjertene slik at storhet, stolthet og hovmot må jages bort fra hjertegrunnen, og ydmyke tanker få veilede oss. For et rikt liv! For en nåde over mennesker som har det slik! En veldig nåde.

Arve jorden
Vi hørte et konsentrert ord som vi kan gjemme i våre hjerter. Når vi har et helt hjerte for Jesus, går det helt greit det vi hørte nå. Det er godt å komme sammen og høre slike enkle, grunnleggende, alvorlige sannheter.
Matt 5:5: «Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden.»

Jesus sier i Matt 11: 28-29: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.»
Vi hørte om å være ydmyk av hjertet. Det lærer Jesus oss, står det her.
Der ligger det for oss alle: Virkelig bli ydmyk av hjertet. Jesus er vårt forbilde, han skal lære oss å bli ydmyk av hjertet. Ekte ydmykhet, ikke noe påtatt, ikke noe for å sees og få ære. Ydmykheten er i det skjulte. Jesus kan lære oss det. Vi må på kne og be ham inderlig om nåde, at han lærer oss sann ydmykhet.
Det står også om saktmodighet. Salige er de saktmodige. De skal arve jorden [Matt 5:5]. For et løfte! Vi skal arve jorden sammen med Jesus og alle hellige når vi har det slik. Det er stort det vi har hørt i dag når vi går inn i det og har det slik og ber alvorlig til Gud i bønnerommet vårt. Må det vi har hørt legge seg tungt på våre hjerter. Da blir det fred i menigheten, i hjemmet, i ditt hjerte. Det blir fred rundt deg. Denne velsignede freden smitter.

En herlig menighet
Salme 51:19: «Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.»

Gud forakter altså egentlig den som ikke har et slikt hjerte. I Jakobs brev står det at Gud står den stolte imot, men den ydmyke gir han nåde [Jak 4:6].
Vi skal kjenne Gud og elske ham, og elske vår neste som oss selv. Tenk hvor mange døve ører Gud taler til. Han kaller på menneskene fra solens oppgang til dens nedgang [Sal 50:1]. Er vi sønderknust og sønderbrutt?

Jeg var nylig på et kristent stevne i en sammenheng jeg aldri har vært i før. Det var en god opplevelse. Uttrykket «en herlig menighet» kom for meg. [Noen oversettelser bruker det i Ef 5:27.] Er vi en herlig menighet? Den er ikke mer herlig enn det jeg er. Skal det bli en herlig menighet, må vi bli herlige. Det står om helliggjørelse. Men det står også om herliggjørelse [Rom 8:30].

Er vi herlige om morgenen, eller er vi morgengretne? Og om kvelden? Når noe skjærer seg og blir vanskelig, er vi da herlige?

Ef 5:25-27: «Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den, 26 for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, 27 slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig.»

Det ble levende for meg at dette må skje i meg, slik at mine omgivelser kjenner det herlig å være sammen med meg. La oss prøve oss selv. Da blir vi sønderbrutt og sønderknust. Så blir det en herlighet som Jesus kan stille fram en dag. Da blir det en herlig menighet.

Det var mye ugreier i Israels barns menighet. Det var mye ugreier. Jo verre de var, jo mer bad Moses for dem [f. eks. 5Mos 9:24-29]. Tenk om vi kan ha det slik i forholdet til hverandre.

Må det være vår bønn at Herren kan ha velbehag i oss. Da kan vi innta landet [4Mos 14:8].

La oss elske Gud av alt vårt hjerte og all vår forstand, som det står i 1988-oversettelsen [Matt 22:37].

Be til enhver tid
Ef 6:18: «Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige». «Til enhver tid» er for eksempel når jeg ikke får sove om natten. Da ber jeg for mange at det skal gå dem vel.

En kilde full av Kristi herlighet
Jeg leste i Joh 14:1-4: «La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! 2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. 3 Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er. 4 Og dit jeg går, vet dere veien.»

Etter at jeg omvendte meg for et års tid siden, har jeg lurt på hva veien egentlig er. Jeg er mange ganger blind for den. Jesus sier senere: «Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh 14:6)

Gjennom det fikk jeg et bilde av en vei som kan føre oss ut av alt Satan har satt oss i. Og ved veien er det en kilde som er åpen hele tiden [Joh 4:14]. Den er full av Kristi herlighet, for at Jesus kan opphøyes ved oss, at han åpenbares så også andre kommer til tro på ham. Dette er et liv for meg også.
Budene blir da ikke lenger loviske bud for meg. De blir livet for meg fordi Jesu liv er åpenbart i meg. Da kan vi nå ut til andre. Det er veldig bra!
Joh 14:7: «Hadde dere kjent meg, så hadde dere også kjent min Far. Og fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»
Gud har åpenbart seg i Jesus Kristus.

Følge en person, og ikke bud
Zac Poonen: I mange år trodde jeg at gudsfryktens hemmelighet var læren om Kristus åpenbart i kjød [1Tim 3:16]. Jeg tenkte at hvis jeg kunne overbevise folk om at Jesus kom i kjød, ville de seire over synden, elske Gud av hele sitt hjerte og elske hverandre slik Jesus elsket oss. Men det var ikke sant i eget mitt liv. Og det var ikke sant i andres liv heller. Mange var fariseere, og jeg den største av alle. Men jeg trodde på læren at Kristus er kommet i kjød.

Jeg forstod at det var noe jeg ikke hadde fått tak i. Det er stor forskjell mellom å kunne forklare elektrisiteten og på å ha strøm i huset.

Så leste jeg 1Tim 3:16 nøyere. Da så jeg at gudsfryktens hemmelighet ikke ligger i læren, men i Jesus selv. Det løste mitt problem. Da så jeg dette overalt i Bibelen. Jeg skulle løpe i kampen og ikke se på læren, men se på Jesus.
Hvis jeg sier at jeg elsker Gud og ikke elsker min bror, er jeg en løgner [1Joh 4:20]. Jeg visste det. Problemet er å leve slik. Løsningen ligger ikke i en lære. Men hvis et menneske har sett gudsfryktens hemmelighet, vil han være den letteste personen å omgås med. Du vil smake i hans ånd en ydmykhet, godhet, medfølelse, en som er nådig overfor feil du har gjort i livet.

Jesus var hard mot dem som trodde de var helligere enn andre. Men da jeg innså at jeg selv var fariseer, forstod jeg at han ser på meg som han så på fariseerne. Jeg så på Jesu liv som mitt eksempel. Det var mange år etter at jeg forstod læren. Da jeg så på Jesus, lærte jeg å elske. Da jeg så på Jesus, så jeg at han var mitt eksempel i å elske Gud av hele hjertet, og å elske andre. Jeg trengte ikke å følge noen bud, men en person.

Det er vanskelig å lære å svømme ved å lese i en bok. Det er mye lettere hvis noen hopper i vannet med deg og svømmer sammen med deg. Det er mye bedre om folk kan vise oss tingene.

I Joh 14:31 sier Jesus, like før han skulle til korset: «Men for at verden skal vite at jeg elsker Faderen og gjør slik som Faderen har befalt meg – stå opp, la oss gå herfra!»

Hvis du elsker Gud, må du dø på et kors. Hvis du elsker andre, gir du ditt liv for dem. Joh 15:13: «Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner.»

Begge steder er det et kors. Jeg kan ikke elske uten å bli såret av andre. Hvis du elsker, vil du bli såret. Som foreldre vet vi det. Vi elsker våre barn så inderlig. Derfor blir vi såret av måten de lever på. Hvis du ikke elsket ditt barn, ble du ikke såret.

Jesus visste at hvis han elsket oss, ville han bli såret. Likevel elsket han. Hvis vi elsker en bror eller søster, vil vi bli såret. Hva skal vi gjøre da? Skal vi slutte å elske? Det står om Jesus at han elsket helt til enden [Joh 13:1]. Men han sa at kjærligheten ville bli kald hos de fleste [Matt 24:12].

Ingen andre enn den som holder ut til enden, blir frelst [Matt 24:13]. Prøven er å bli bevart i kjærligheten til enden, også når den blir kald hos de fleste andre. Derfor trenger vi Den Hellige Ånd. Det er umulig å leve det kristne livet uten å være fylt med Den Hellige Ånd. Jeg tenker på at Guds kjærlighet blir utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd [Rom 5:5]. Da kan vi holde ut i kjærlighet til enden, selv om menneskene sårer oss.

I brødsbrytelsen lærer Gud oss å bli sønderbrutt, slik brødet blir. En mann og kvinne som elsker, er sønderbrutt. Det er lett å ha samfunn med dem. Det har ingenting å si om du er dyktig eller lite begavet.

Når jeg bryter av brødet og spiser det, vitner jeg om at jeg vil bli brutt, slik Jesus ble.

I Apg 2 leser vi at de brøt brødet hver dag. Jeg vil bli brutt hver dag, slik Frelseren ble. Jeg vil gå korset vei. Jeg vil bli sønderbrutt. Jesus ble sønderbrutt for vår synd.

Jeg priser Gud at mine øyne ble åpnet. Jeg priser Gud at jeg kan slippe dø med bare ut ha forstått en lære. Jeg har fått se Jesus i mitt hjerte, den veien han gikk, sønderknusningens vei.

Mange forstår læren og kan forklare den godt. Men det er noe hardt ved dem. Det er som hardt brød som det er vanskelig å bryte. Må Gud hjelpe oss.

I den nye pakt kan vi ha samfunn
Tirsdag 24.07.07 kl. 10.30: Her har vi referert fra innledningstalen av Zac Poonen og 6 innlegg til.

I den nye pakt kan vi ha samfunn
Zac Poonen: I de siste årene har det vært min store glede å se mer og mer av herligheten i den nye pakt. I mange år etter at jeg var født på ny, visste jeg ikke forskjellen mellom den gamle pakt og den nye pakt. Jeg tror det gjelder mange troende. Og fordi de ikke kjenner den nye pakt, lever så mange under den gamle pakt uten å vite det.

Hver troende som lever i nederlag for synden, lever i den gamle pakt. Synden kan ikke herske over noen som er under nåden [Rom 6:14].

I mange år lå jeg under for sinne. Jeg kunne ikke overvinne det hjemme og andre steder. Jeg kunne ikke tro at evangeliet bare var tilgivelse for synd. Men jeg takker Gud at han viste meg betydningen av nåden, også i mitt hjerte. Det står i Hebreerne 13 at hjertet blir styrket ved nåden. Det er stor forskjell mellom å forstå nåden og at hjertet blir styrket ved den.

Heb 13:9b: «…. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved mat, som ikke har vært til noen nytte for dem som har gitt seg av med det.»
Hvordan vet jeg at mitt hjerte er styrket av nåden? Da kan jeg overvinne sinne, fullstendig og varig, 365 dager i året. Jeg kan overvinne begjæret i øynene, bitterhet og misunnelse. Og troende kan ha samfunn med hverandre. Å tro at jeg er hellig og ikke kunne ha samfunn med andre, er et bedrag.

Det var hellige den gamle pakt som ikke kunne ha samfunn med andre. Noen profeter levde samtidig: Jeremia, Habakkuk og Sefanja, og profetinnen Hulda. Alle var meget gudfryktige. Hvorfor kunne de ikke samarbeide? Hvorfor førte ikke Gud dem sammen? Jeg tror de ville ha kranglet. De var under den gamle pakt. I den gamle pakt kan ikke gudfryktige mennesker samarbeide. De kan ha individuell hellighet, men ikke samfunn. Så Gud holdt dem forskjellige steder. Det var godt. Hvis ikke, hadde det vært et dårlig omdømme.

Men Jesus kom med noe som var større enn det Moses hadde. Nåden kunne gjøre noe loven ikke kunne. Loven kunne gjøre mennesker hellig. Moses var den mest saktmodige mann i verden. Men hva kunne ingen av disse gudfryktige ha? Samfunn. De var under den gamle pakt. De kunne ikke bli ett. Det var umulig før Den Hellige Ånd kom.

Da ilddåpen kom, smeltet hjertene. Jesus irettesatte sine disipler for deres vantro. De var redde for stormen på sjøen [Matt 8:26]. Men han refset dem aldri for ikke å være ett. Han visste at det var umulig før Den Hellige Ånd kom, selv etter at han hadde talt til dem i 3,5 år. Man skulle trodd at alle problemer skulle bli løst når Jesus var der. Men de kunne ikke lære det. Selv på slutten var det konkurranse om å være den største [Luk 22:24].

Konkurranse og misunnelse er kjennetegn på den gamle pakt. Men jeg tror ikke at de begjærte kvinner eller penger. Jesus sa: Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere [Joh 15:3]. Jeg tror på Jesu vitnesbyrd om dem. Men de kunne ikke ha samfunn.

Det jeg oppdaget, var: Alle som ikke har samfunn, lever i den gamle pakt. Mann og kone som ikke er ett, uansett hvilken menighet de går i: De lever i den gamle pakt. Med sin forstand kan de forstå alt. I dag kan mange gresk bedre enn de fattige apostlene kunne. Og noen av oss kan kanskje forklare bedre enn dem. Men vi snur ikke verden opp ned. Gud har skjult sine herligste ting for dem som er dyktige i seg selv. Han har skjult det for de vise og forstandige og åpenbart det for umyndige [Luk 10:21]. Vi må ydmyke oss og bli som barn. Vi kan bruke vår intelligens i vårt arbeid. Men Guds ord er for mitt hjerte, ikke for mitt hode. Det er godt for hjertet å bli styrket av nåden [Heb 13:9].

I 2Kor 3:14-15: «Men deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet. 15 Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir lest.»

De kan forstå det med hodet, men ikke med hjertet. De blir ikke styrket i hjertet. Det er et dekke over hjertet. V. 16: «Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort.»

Da kan jeg se noe jeg aldri har sett før. V. 17: «Men Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er frihet.» (Dette er det eneste stedet i NT hvor Ånden blir kalt Herren.)

Hvor Ånden er, er det frihet fra sinne, fra å huske på onde ting folk har gjort oss, fra misunnelse, osv.

Jeg husker en gang jeg tenkte på en bror i en av våre menigheter. Jeg tenkte at han var litt kjødelig. Det var på bakgrunn av erfaringer fra to-tre år tilbake. Da talte Gud til meg: Du er forandret de to-tre siste årene. Kanskje han også har endret seg. Ikke tenk på om broren var sta tidligere. – Våre hjertes øyne trenger å bli opplyst.

I vers 18 kalles Bibelen et speil. Da leser jeg ikke lenger bokstavene. Jeg får ikke noen lære. Men vi ser Herren Jesu herlighet. Den kunne de aldri se i den gamle pakt.

Jesus kom i ydmykhet som kvinnens ætt og knuste slangens hode [1Mos 3:15]. Vi ser at dette handler om Jesus. Vi leser om påskelammet og ser at det også var Jesus [1Kor 5:7, Jes 53;7]. Helt til Malaki, hvor vi leser om rettferdighetens sol [Mal 4:2], ser vi Jesus i Det gamle testamentet.

Folk i synagogen leste disse versene i mange år. Men da Jesus kom til gudstjenesten, kjente de ham ikke. De sa han var Beelsebub, djevelens fyrste. Hvordan kan noen lese det samme og få så forskjellige ting ut av det? Jesus sa at fariseerne hadde rett lære [Matt 23:2-3]. Jesus gav fariseernes lære vitnesbyrd som den rette.

Kan noen som har en rett lære være blinde? Ja, de kan være så blinde at de kan korsfeste Jesus.

I dag kan vi korsfeste Jesu legeme på jorden. Menigheten er Kristi legeme. Paulus hørte: Hvorfor forfølger du meg [Apg 9:4]? Hvordan kunne han forfølge Jesus, som var i himmelen? Jo, Jesus er hodet. Han var i himmelen, men hans legeme – de troende – var på jorden [1Kor 12:27]. Du kan velsigne hodet ved å velsigne legemet på jorden [Matt 25:40], og forfølge hodet ved å forfølge legemet.

Når vi bryter brødet, må vi forstå at det er Kristi legeme. Vi skal gjøre forskjell på Kristi legeme [1Kor 11:29]. Verden over blir Kristi legeme korsfestet om igjen og om igjen av kristne. Fariseerne som hadde rett lære og saddukeerne som hadde feil lære, diskuterte om mange ting. Men var enige om å korsfeste Jesus. Mange er fremdeles bitre og krangler med hverandre. Men de korsfester Kristi legeme. De har ikke forstått at hodet er i himmelen, men legemet på jorden. Den Hellige Ånd må vise det. Vi må se det i vårt hjerte.

Jeg har erfart i mitt liv at jeg forstod Kristi legeme i hodet før jeg fikk åpenbaring i mitt hjerte. Paulus bad om at hjertets øyne måtte bli opplyst [Ef 1:18].

Ef 3:19: «og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde.»

Vi skal kjenne Kristi kjærlighet. Har du virkelig kjent og forstått den, er du aldri mer bekymret. Da har du ingen frykt. Vi kan ha forstått med hodet at Jesus døde for vår skyld, og Gud elsker oss. Men når jeg ser det med mitt hjerte, blir frykten borte. Han elsker meg slik han elsket Jesus. Han vil ha omsorg for meg dag og natt, han er interessert både i legeme og ånd. Vi kan be ham om tilgivelse for synder og om helbredelse for kroppen.

Hvordan kan jeg vite at min jordiske far elsker meg? Skal jeg si det hundre ganger? Noen religioner har det slik – de gjentar en setning mange ganger og tror at da er det slik. Skal jeg si hundre ganger at kona elsker meg? Nei, jeg må kjenne det i mitt hjerte. Min far elsker meg akkurat som han elsket Jesus [Joh 17:23]. Jeg vet det i mitt hjerte.

I vers 19 leste vi: Kristi kjærlighet overgår all kunnskap. I vers 17 står det at Kristus må bo ved troen i våre hjerter. Vår forstand er den største hindringen for tro. Det er forstanden som sitter i mitt sinn. Guds ord sier noe, forstanden noe annet. Nå kan du velge.

Ord 3:5: «Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!»

Stol på Herren med ditt hjerte, ikke bare med forstanden. Slik har jeg lært å leve. Det har forvandlet mitt liv. Jeg er en kristen, ikke karismatiker eller pinsevenn. Noen leser bok etter bok og tror det gir tro. Men det er bare bokstaver som slår i hjel.

Helbredelse ligger i Jesus, ikke i en bok. Tilgivelse for synd ligger i Jesus, ikke i bibelvers.

Ef 3:18: «sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er». Jeg må åpne mitt hjerte for alle de hellige. Da vil jeg kjenne bredden, lengden, høyden og dybden av Kristi kjærlighet. Hvis jeg lukker mitt hjerte for en av de hellige, som Gud har tatt imot (fordi vi har ulik lære eller han ikke kommer i min menighet), får jeg ikke den kjærligheten som overgår all kunnskap. Det er djevelens arbeid. Det er Satans arbeid som gjør at vi tar avstand fra noen mennesker.

En søster kom til vår menighet. Hun var født på ny. Hun hadde øredobber og smykker. Jeg sa at jeg måtte fortelle henne hva Bibelen sier om det. [1Pet 3:3-5 og 1Tim 2:9-10] På søndagen hadde hun fortsatt sine smykker. Hun sa at hun trengte mer tid. Men jeg forstod at Gud hadde tatt imot henne.
Hvordan kunne da jeg avvise henne? Jeg døpte henne, med smykker og alt. Jeg lærte noe den dagen. Noen ganger prøver vi å bli mer hellige enn Jesus: Jesus har godtatt en person, men jeg kan ikke. For et arbeid Satan har gjort i å bedra oss.

Vi ser på en som er i en annen kristen gruppe. Vi ser at han virkelig elsker Jesus og følger Herren. Hvor åpent er ditt hjerte for ham? Jeg har nå lært at mitt hjerte må være like åpent som for vennene i min egen gruppe. Det finnes bare en menighet, Kristi legeme. Det er bare en livets bok i himmelen.

Skal vi bare overse læren? Nei, det er den andre grøften. Det er viktig med lære. Vi kan kanskje ikke arbeide sammen med noen som har en annen lære. Jesus sa ikke at alle må kunne samarbeide. Men vi må elske hverandre.
Vi hadde en gudfryktig søster i India, mor Teresa. Hun var katolikk, hodet var feil, men hjertet var rett. Hun sa: Gud har ikke bedt oss om å elske hele verden, men hverandre. En person som du møter. Elsk ham. Elsk den du møter. Glem hele verden, elsk en etter en person. Begynn med kona di. Elsk henne slik Kristus elsket menigheten. Elsk spesielt den broren som ikke er enig med deg. Du må innrømme at Jesus elsker ham. Han elsker noen som har feil lære. Hans hjerte er stort.

Hvis det er noen jeg ikke har samfunn med, taper jeg på det.
Jeg døper ikke barn, jeg ber ikke til Maria.

Jeg hørte om en disippel av Frans fra Assisi. Frans levde veldig enkelt og skulle vise Kristi liv til andre. Juniperus, hans disippel, levde nøye etter reglene. En annen av brødrene hadde en vakker kappe, noe som var imot reglene. Men Juniperus tenkte: Kanskje har broderen et mer ydmykt hjerte enn jeg har under den vakre kappen.

For ca. 300 år siden levde John Wesley og George Whitefield i England. Men de hadde ulik lære, så de kunne ikke arbeide sammen. Whitefield trodde på «en gang frelst, alltid frelst». De kunne ikke samarbeide, og de hadde hver sine tilhengere. Men de respekterte hverandre, for begge kjente Gud. Whitefield ønsket at John Wesley skulle forrette i hans begravelse, og Wesley gjorde det. En kritiserte Wesley, og sa at Wesley og Whitefield ikke ville møte hverandre i himmelen. Wesley svarte: I så fall er det fordi han står så nær tronen, mens jeg står mye lenger bak.

Hvis du møtte Jesus i Nasaret da han var 25 år, hvordan ville du se ham? Han hadde ikke forkynt og ikke gjort mirakler ennå. Hvilket inntrykk ville sitte igjen etter en halvtime? Jeg ville ha tenkt: For en ydmyk mann han er. Når folk har vært sammen med deg en halvtime, hvilket inntrykk har de da? En som kan forklare alt om læren og Bibelen? En som er veldig hellig? Eller en som er ydmyk, som Jesus

Hvorfor forble korinterne åndelige småbarn? [1Kor 3:1]. Vi leser om dem i 1Kor 1:5: «For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap». De visste alt i hodet. De kunne tale så godt. Hva var deres problem? Hvordan kunne de være småbarn? Tror du at du er et småbarn?

Vi ser noe av det i 1Kor 3:3: «For dere er ennå kjødelige. Når det er misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da kjødelige og vandrer på menneskelig vis?»

Er det mulig at vi med all vår kunnskap fortsatt er småbarn? At vi krangler som småbarn? Toåringer er stadig i konflikt. Mennesker som er i strid og diskuterer, er åndelige babyer.

2Kor 6:11-13: «Vi har talt åpent ut til dere, korintere! Vårt hjerte har utvidet seg! 12 Dere har ikke trangt rom hos oss, men i deres eget hjerte, der er det trangt. 13 Men gi oss like for like! Jeg taler som til barn: Også dere må utvide hjertene!» Problemet var ikke i hodet, men i hjertet. Paulus var åndelig, han hadde et åpent hjerte. Han kunne ta imot disse småbarna. Men deres hjerte var trangt. De kunne godta den og den, men de andre ville de bare hilse på, ikke noe mer. Du vil forbli et småbarn hele livet, med all din kunnskap, hvis du fortsetter slik. Og alle de andre babyene vil være imponert av deg.

En av de historiene jeg liker best, er H. C. Andersens eventyr om Keiserens nye klær. Skredderne lurte keiseren, og fikk ham til å tro at han hadde klær på seg mens han var naken. Mange kristne tror de er hellige. Men det er bitterhet i deres hjerte. De mangler kjærlighet. De baktaler og er misunnelige. Det er nakenhet. Den eneste sanne kledning er Jesu dyder. I eventyret måtte et lite barn si: «Keiseren har ikke klær.» Kanskje sier et barn på møtet: «Dette er kjedelig.» Hør på det barnet sier. Da vil vi se vår nakenhet og ydmyke oss selv. Vi kan ta imot denne bryllupsdrakten, den er gratis.

Jeg kan ha samfunn med mennesker som er helt ulik meg. Jeg kunne ikke det som åndelig baby.

1Kor 13:11: «Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.» Hva er det å tenke som et barn? Jeg kan ikke ha samfunn med ham og ham og henne. Under den gamle pakt kunne de ikke vokse opp og komme forbi dette.

Gal 3:24-26: «Slik er loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro. 25 Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren. 26 Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus.»
Gal 4:1-10: «Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellom ham og en trell, enda han er herre over alt sammen. 2 Han står under formyndere og forvaltere til den tid som hans far før har fastsatt. 3 Slik var det også med oss da vi var umyndige, vi var trellbundet under verdens barnelærdom. 4 Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, 5 for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår. 6 Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far! 7 Så er du da ikke lenger trell, men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud. 8 Den gang da dere ikke kjente Gud, trellet dere under de guder som i virkeligheten ikke er guder. 9 Men nå, når dere kjenner Gud, ja, det som mer er: er kjent av Gud, – hvordan kan dere da igjen vende tilbake til den svake og fattige barnelærdom? Vil dere på nytt være treller under den? 10 Dere tar vare på dager og måneder og høytider og år.»

I den nye pakt blir vi sønner. I den gamle pakt kunne du leve til du var hundre år, men fremdeles være et småbarn. Galaterne var blitt sønner. Hvorfor gikk de da tilbake til de jordiske diskusjonene?

Jesus sendte vinen rundt da nattverden ble innstiftet. Det var den nye pakts blod [Luk 22:20]. Det skal få deg til å vokse fra å være småbarn til å bli en sønn, så ditt hjerte blir fullt av kjærlighet.

Mine kjære, la oss elske hverandre
Apg 14:22: «De styrket disiplenes sjeler, formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.» Gud refser den han elsker.

1Joh 4:7-13: «Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. 8 Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet. 9 Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham. 10 I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. 11 Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. 12 Ingen har noensinne sett Gud. Dersom vi elsker hverandre, da blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss. 13 Av dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd.»

Hvordan er vårt blikk mot vår neste?
Vi har hørt veldig mange sannheter fra denne talerstolen. Jeg blir spurt for dommen om hvordan det er med meg. Vi skal søke det som er der oppe [Kol 3:1]. Jeg er av naturen veldig oppmerksom på andre. Men jeg har sett at det ikke bor noe godt i meg. Ser jeg etter, kan jeg se at min bror gjør mange ting bedre enn meg. Jeg ønsker å være ydmyk og saktmodig.

Kol 3:12: «Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og tålmodighet». Tenk å være påkledd med disse dyder når vi møter vår neste. Har vi et skeptisk blikk?

Mor Teresa sa at hun ønsket å se Jesus i hvert menneske. Merker det mennesket det? Merker det skepsis og mistro? Bibelen gir oss oppskriften så vi ikke skal komme ut for at et barn må si at vi ikke har klær på.

Fariseeren sammenlignet seg med sin neste: «Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer – eller som denne tolleren.» Tolleren sammenlignet seg ikke med noe menneske. Han bad: «Gud, vær meg synder nådig.» [Luk 18:10-14] Han sammenlignet seg med Guds vilje, med Jesus Kristus. Han så at han var en synder som behøvde nåde.
Vi skal møte vår neste med håp og tillit. La oss se til hvordan vårt blikk er mot vår neste.

Jesus var full av nåde og sannhet
Det var veldig godt å sitte og høre og bli minnet om hvor god Gud er.
Gud møter meg med ny nåde hver dag [Klag 3:22-23]. Slik skal vi møte hverandre. Gud glemmer mine overtredelser. Han møter meg med tillit.
Vi har så lett for å være høyt oppe. Men vi skal komme ned der Gud vil ha oss. Det skarpe ordet treffer meg.

Jeg gikk en tur her en morgen. Et sted var blåbærene saftigere enn et annet sted hvor trær skygget for solen. Vi må ikke la noe skygge for solen, da blir det dårlig frukt.

Jesus kom med Guds herlighet, som var full av nåde og sannhet [Joh 1:14]. Jesus hadde balansen mellom nåde og sannhet. Det var trygt å være sammen med Jesus. Folk følte seg oppløftet.
Jeg priser Jesus for at han har kalt oss til et fantastisk liv som overvinnere. Han har grepet hjertet mitt. Jeg vil begynne å se hans herlighet.

Ingenting å rose oss av
Det ble sterkt for meg at jeg ikke har noe å rose meg for. Jeg kan bare rose meg av en ting: At jeg kjenner Jesus. At jeg kan bli bedre kjent med ham.
Det ble nevnt hvordan vi ser på de andre. Det ble så utrolig fint å kunne tenke på at dersom jeg har trodd at jeg er bedre enn noen andre, kan det bli snudd fordi Jesus har åpnet en ny og levende vei, så det blir mulig å se på andre på en helt annen måte.

Så fint å få leve i hans nåde og la den omsvøpe meg, så jeg kan vise nåde til menneskene rundt meg. Folk som andre ser ned på, kan jeg fortelle om Jesus, gi dem noe av ham. Det ble så godt for meg. Vi har all grunn til å løfte blikket og se på menneskene rundt oss. De er skatter som Gud setter utrolig stor pris på, de er verd mye i Guds øyne.

Prise og takke Gud
Jeg må bare prise og takke Gud for det vi får høre. Tenk å få lov til å komme i den nye pakt. Slippe å krangle og være misfornøyd med den ene og den andre, men bli styrket ved nåden.

Lett å sammenligne seg med andre
Det er lett å begynne å sammenligne seg når vi hører et slikt budskap. Jeg har fått se fariseeren i meg, den som sammenligner seg med de andre. Han bor dypt der inne. Budskapet skal forløse meg. Når jeg erkjenner sannheten, så blir jeg et fritt menneske. En fri bror blant brødre [Joh 8:36]. Fri til å elske, fri til å tjene. Jeg blir fri fra alle til å tjene ham.
Takk og lov for kraften i budskapet.

Døm ikke!
Tirsdag tema 24.07.07 kl. 16.00: Dette er en bibeltime holdt av Zac Poonen.

Døm ikke!
Zac Poonen: Jeg vil holde en bibeltime om et tema som er veldig viktig.
Alle vi som har barn, er nøye på å lære barna gode vaner. Vi vet at de ikke lærer det av seg selv. De må bli opplært i å pusse tenner. De må lære å dusje hver dag, skifte skitne klær, ikke krangle om lekene, si takk eller unnskyld. Ingen av disse tingene lærer barna av seg selv. Vi foreldre er nøye med å lære barna å si takk, for eksempel, fra de er små.

Mange kristne har, åndelig sett, ikke lært gode vaner. De kan si takk, riktignok. Men viktigere ting har de ikke lært. Jeg skulle ønske at noen hadde lært meg dette da jeg ble født på ny for 48 år siden.

Jeg vil si dere unge: Lær denne vanen fra i dag. Det er en lett lekse. Vi leser i Joh 7:24: «Døm ikke etter synet, men fell en rettferdig dom!»

Det er ett av de budene som blir overtrådt mest av troende. Overalt har jeg møtt mennesker som bryter dette Jesu enkle bud. Det er en veldig balanse i Guds ord. Vi får mye falsk lære hvis vi bare har en side av saken, selv om den siden er aldeles riktig.

Vi skal ikke dømme etter det ytre, etter det vi ser og det vi hører. Vi vet hvilken tendens v har til å dømme så snart vi har hørt eller sett. Særlig stoler vi på det vi har sett med våre egne øyne. Men det er dette vi ikke skal dømme etter, sa Jesus.

Skal vi aldri dømme? Siste del av verset vi leste, sier: Fell en rettferdig dom. Vi må lære å skille. Vi skal skille mellom sau eller ulv i saueklær. Ikke døm etter det ytre.

Matt 7:1-2: «Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2 For med den dom som dere dømmer, skal dere selv dømmes, og med det mål dere måler, skal dere selv bli tilmålt.»

Gud gir altså deg slik du gir andre. Hvis du er gjerrig, er Gud gjerrig når han gir til deg. Men er du åpen for andre og generøs, vil Gud være generøs overfor deg. Hvis jeg vil at Gud skal være åpen for meg, må jeg være åpen for andre.

Jeg vet at jeg trenger Guds nåde i kolossal grad. Jeg trenger flommer av nåde. Og jeg vet hvordan jeg skal få det. Jeg må la det strømme med nåde over mine medmennesker. I samme grad blir det målt opp til meg.

Vers 6: «Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke deres perler for svin. De vil bare tråkke dem ned med sine føtter, og snu seg mot dere og rive dere i stykker.» Man må jo dømme om noen er en «hund». Hvordan skal jeg skille om noen er en «hund» eller «svin»? En svin er en som liker det urene, som liker å leve i synd. Ikke gi verdifull lære om hellighet til dem.

Vers 15-16: «Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler?»

Døm ikke, men lær å skille. Vi må lære hva vi skal dømme og hva vi ikke skal dømme. Ofte åpner vi vår munn og kommer med vår mening om forskjellige mennesker. Jo mer vi gjør det, jo mer renner Guds kraft ut av oss. Det meste av den åndskraften som lekker ut av troende, er gjennom tungen. Barmhjertighet er det motsatte av å dømme.

Jak 2:12-13: «Tal slik og handle slik som de som skal dømmes etter frihetens lov. 13 For dommen skal være uten barmhjertighet mot dem som ikke har vist barmhjertighet. Men barmhjertighet roser seg mot dommen.»

Alltid når jeg sier noe, må jeg huske: Jeg skal bli dømt en dag. Er jeg uten barmhjertighet, vil ikke Gud vise meg barmhjertighet heller.

Jeg har hørt troende snakke så ubarmhjertig om andre troende. Det er en vane vi må bli kvitt. Vi snakker ikke så mye om verdslige mennesker. Tenk over de siste årene: Hvem har du snakket ondt om? Det er ikke om verdslige, men om troende. Det er slik det er, på alle områder. Politikere kritiserer politikere, forretningsfolk andre forretningsfolk, troende kritiserer andre troende. Men slik skal det ikke være blant oss.

Blir vi kvitt den ene vanen her, vil det revolusjonere våre liv fullstendig. Da vil vi ikke miste den fylden vi får når vi blir døpt i Den Hellige Ånd.

Mange ganger ligger det meg på hjertet å tale om hvordan vi ikke skal miste kraften av Den Hellige Ånd. Mange har mistet salvelsen. Jeg har sett ungdom i India som virkelig var i brann for Gud. Men etter 10 år er man kald, lunken, tørr. Alt har rent ut. Noen ganger gjennom stolthet. Men sammen med stolthet går å vurdere mennesker uten at det er vår sak.

Vi skal tale Guds ord hjemme og når vi besøker hverandre. Sønner og døtre skal tale profetisk [Apg 2:17]. Vi må lengte etter å oppleve det for våre barn.
Det er en god vane: Ikke døm etter det dere ser.

Jer 15:19: «Derfor sier Herren: Hvis du vender om, så vil jeg la deg komme tilbake og stå for mitt åsyn. Hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn. De skal igjen vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.»

Vi skal være Guds munn. Har du en lengsel etter det løftet? Et løfte er som en sjekk. Går du ikke i banken og hever den, blir den ikke utbetalt. Da må vi skille ut det verdiløse vi sier og kaste det bort. Alle de tomme, ubrukelige ord du har sagt som troende. Alle meninger om ting som ikke har noe med deg å gjøre, blande deg i andres saker. Kast det bort. La bare det edle komme ut. Det har ikke alltid lykkes for meg. Men Gud er mitt vitne at jeg har forsøkt.
Gud har så få mennesker som er hans munn. Vil du ikke melde deg frivillig til det? Hvor mange mennesker er Guds munn i Norge? Hvor hører du det salvede Guds ord som setter mennesker i brann? Det kan komme fra deg hvis du sier: Herre, jeg vil være din munn. Du blir kanskje ikke apostel, profet, evangelist eller lærer. Men å profetere er for alle. Søstre også. Filip hadde fire døtre, de talte profetisk i hans hjem [Apg 21:9].

Halve menigheten er kvinner. Det er et veldig potensiale for tjeneste. Jeg vet ikke hvordan Filips døtre gjorde det. Men de talte nok Guds ord når de traff hverandre. Det skal både unge menn og kvinner gjøre, og eldre med.
Hvis Herren gav meg valget mellom nådegave til å helbrede eller til å tale profetisk, ville jeg velge å tale profetisk. Bibelen sier: Streb etter å tale profetisk [1Kor 14:1]. Da må vi slutte å dømme.

Vi leser hvordan ingen kraft lekket ut fra Jesus. Jes 11:2: «Og Herrens Ånd skal hvile over ham – visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham.»

Hvis en mann ikke får frykt for Gud, er den ånden han har ikke Guds Ånd. Jeg har hørt mennesker tale i tunger, men når demonen blir kastet ut, taler de ikke tunger lenger. De taler altså i Satans ånd. Men bare Den Hellige Ånd kan gi deg frykt for Herren. Det er testen, ikke tungemålsgaven.

Vers 3: «Han skal ha sitt velbehag i frykten for Herren. Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører».

Beviset er at han ikke dømte etter det hans øyne så og øret hørte. Det er beviset på at du frykter Gud. Når du ser en bror eller en søster, kjenner du gjerne mindre enn en prosent om sannheten om dem. Hvor mange kan si at vi vet mer enn 10 % om? Jeg vet ikke mer enn det om meg selv, det er så mye i mitt ubevisste. Jeg har levd sammen med min kone i nesten 40 år. Men hun vet ikke om jeg har urene tanker, eller om jeg elsker penger i mitt hjerte. Det er bare jeg som vet det. Dine barn kan tro at du er hellig. Men bare du vet om du frykter Gud. Hvis ikke en gang din kone, som har bodd sammen med deg i mange år, vet det, hvordan kan da du vite noe om andre? Det er ydmykende å innse at jeg ikke vet nok om den personen. Det er så mye, kanskje 99 %, som jeg ikke vet.

Tenk deg en eksamen med 100 spørsmål. Læreren ser på innleveringen, men retter bare ett spørsmål. Det er feil. Så gir han 0 på prøven. Men kanskje alle de andre 99 spørsmålene er riktige, så han skulle hatt 99 %. – Dette eksemplet gav Gud meg. Problemet er ikke med ham du gir null, men med deg selv som dømmer uten å kjenne personen.

Jeg måtte lære dette ved bitter erfaring. Ingen lærte meg det. Jeg brukte omkring 20 år på å lære det. Takk Gud for at jeg lærte det.
Jeg tenker på troende som ikke har lært det etter 50 år. Er du sint på en som ikke har pusset tennene på 50 år fordi ingen har lært ham det? Det er synd på ham. Slik er det her også.

Vi kan ikke ta feil hvis vi ser på Jesus. Jesus gjorde og lærte. Derfor trengte han aldri å skrive notater for sine taler. Han hadde gjort det han talte. Hvis han skulle tale det han hadde studert, måtte han ha skrevet notater. Tal om det du har gjort, ikke om det du har studert. Apg 1:1: «Den første bok skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære». Han gjorde og lærte, gjorde og lærte. Hvis du ikke har gjort, så undervis i det du har gjort. Eller undervis det neste år, etter at du har gjort det. Har du forsøkt å gjøre det, kan du undervise i det, selv om det ikke er fullkomment.
Joh 8:15: «Dere dømmer etter kjødet. Jeg dømmer ingen.»

For et eksempel. Vers 16: «Men også om jeg dømmer, så er min dom rett. For jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt meg.»
Jo mer fullkommen din forbindelse med Faderen, jo mer er du i stand til å dømme rettferdig. Og Faderen er full av barmhjertighet. Og når ditt hjerte blir fullt av barmhjertighet for synderen og den lunkne kristne, kan du dømme litt mer rettferdig.

Joh 5:30: «Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Etter det jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.»

Ikke et eneste sekund søkte han sin egen vilje, alltid Faderens. Hvordan kan vi si at vår dom er rettferdig? Når vi kan si: Jeg søker ikke min egen vilje, men Faderens vilje. Jeg bruker ikke mine penger slik jeg selv ønsker det, kjøper ikke det jeg ønsker å kjøpe. Slik var Jesu liv.

Rom 15:3: «For heller ikke Kristus levde seg selv til behag, men som det står skrevet: Hånsordene fra dem som håner deg, falt på meg.»

Jesus søkte alltid Faderens vilje. Jeg bruker ikke tiden slik jeg selv vil. Jeg drar ikke på ferie uten tillatelse fra min Far. Du sier: Det er trelldom. Det var det frieste livet noen kan leve.

Blir vi nedtrykt, er det fordi vi gjør vår egen vilje. Jesus ble aldri nedtrykt. Vi tror at hvis vi ikke gjør det onde, er det i orden. Jeg snakker ikke om å høre en stemme fra himmelen, men om en holdning i hjertet.

Liker du å høre litt dårlig snakk om en bror? Er du interessert? Ikke behag deg selv. Det hjelper ikke. Den informasjonen Gud vil gi deg, kommer til deg. Å høre på det onde, fører til feil dom. Og du forurenser deg selv. Da kan du ikke være Guds munn.

Rom 14:4: «Hvem er vel du som dømmer en annens tjener? Han står eller faller for sin egen herre. Men han skal bli stående, for Herren er mektig til å holde ham oppe.»

Alle de som sitter rundt oss, er Guds tjenere, ikke våre. Det gjelder også min kone. Jeg kan rette på henne i kjærlighet. Men er jeg ubarmhjertig, må jeg vente til jeg har kjærlighet.

Vers 10: «Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forakter du din bror? Vi skal jo alle stilles fram for Guds domstol.»

Jak 4:12: «Én er lovgiveren og dommeren, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men du, hvem er du som dømmer din neste?»

Noen ganger tror vi det er to dommere: Gud og meg selv. Det er bare en dommer. Husk hele livet: Det er bare en dommer.

Vi kan felle en rettferdig dom ved å lytte og ikke gjøre vår egen vilje.
1Kor 5:12-13: «Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere dømmer? 13 Men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra dere!»

Du skal dømme i det området hvor Gud har gitt deg ansvar og autoritet. Som far har du ansvar i hjemmet. Dine barn er innenfor dine grenser.

Er du en eldste i en menighet, er alle i menigheten under din myndighet. Paulus gjorde det med ham som levde i hor med sin stemor. Han skulle overgis til Satan [1Kor 5:5]. Har du underordnede på jobben, skal du dømme der hvor du har ansvar.

Jeg må dømme blant barna, osv. Slik er det for eldste i menigheten også.
Disse enkle lovene kan redde oss for mange problemer.

Matt 5:7: «Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet.»
Guds barmhjertighet er ny hver morgen, står det [Klagesangen 3:22-23]. Hver morgen har Gud ikke tilgitt oss noe ennå. Det begynner på nytt hver dag.

Ønsker du at Guds barmhjertighet skal være ny hver morgen? Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet [Matt 5:7].

Syndens konsekvenser
Tirsdag 24.07.07 kl. 19.30: Her har vi referert fra 12 innlegg.

Leve i Ånden
2Kor 3:15-18: «Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir lest. 16 Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort. 17 Men Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er frihet. 18 Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.»
Vi har ulik viljestyrke. Men det teller ikke i Guds rike.

Apg 1:5, 8: «For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter. 8 Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.»

Gud har gitt oss Ånden i rikt mål, mer enn vi behøver. Det gjelder bare å ta imot og gjøre bruk av den.

Jeg vil være et vitne for Ham, og være med på å fremme hans komme [Matt 24:14].

Det er fint med alle som er her. Men det er mange slektninger og andre vi savner. Vi må leve i Ånden, så andre får lyst til dette livet.

Syndens konsekvenser
Vi har allerede hørt mye på stevnet. Tar vi det med oss videre i livet, er saligheten sikret. Vi har hørt om å være barmhjertig likesom vår himmelske far er barmhjertig [Luk 6:36]. Vi skal bytte det harde hjertet med et mykt hjerte som lett blir berørt av andres sorger og plager. Vi skal være medlidende. Det kalles empati.

Vi står alle i en sammenheng, enten vi vil eller ei. Et barn hos foreldrene må ta hensyn til foreldre og søsken. Barn som vokser opp i en barnerik familie, de lærer gjerne å ta hensyn. Det har de glede og nytte av resten av livet.

Paulus sier: Ingen av oss lever for seg selv [Rom 14:7]. Det jeg gjør, får betydning for dere. Det er lett at frelsen kan bli ganske egoistisk, når den bare dreier seg om at jeg selv skal bli hellig og god. Hvorfor skal vi bli hellige? For vi skal tjene Gud på en velbehagelig måte. Er man bråsint, er man kanskje ikke så egnet. Gud kan rikignok bruke hvem som helst, han brukte et esel til å tale til Bileam [4Mos 22:21ff.]. Jesus sier: Gud er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud [Matt 22:32]. De var ingen prakteksemplarer. Abraham sa at kona var hans søster [1Mos 12:10ff]. Jakob var en luring [1Mos 25:29ff, 27:1ff.]. Men han hadde iveren: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg [1Mos 32:26].

Fil 1:21-25: «For for meg er livet Kristus og døden en vinning. 22 Men dersom det at jeg lever i kjødet gir frukt av mitt arbeid, da vet jeg ikke hva jeg skulle velge. 23 Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. 24 Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kjødet. 25 Og da jeg er viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos dere, til framgang og glede for dere i troen». Paulus valgte det som var minst tiltrekkende for ham selv for de andres skyld.

Å leve i en synd, kan ødelegge en hel familie. Det kan ha følger for barn, barnebarn osv. Men kanskje streifer slike tanker oss ikke en gang. Vi skjønner ikke alvoret ved synden. Den er fryktelig ødeleggende for oss mennesker. Det står: Avsky det onde [Rom 12:9]. Det onde er avskyelig. Det har ødeleggende konsekvenser. Vi ser mannfolk som svikter sitt hjem og etterlater seg barneflokker. Hva er det som gjør det? Det er en egoistisk tankemåte som vi som mennesker er gjennomsyret av. Vi er opptatt av egne behov, lyster og begjær. Men vi kan omvende oss, og Gud kan opprette mye skade.

Josva 7:1-5, 10-12: «Men Israels barn handlet troløst med det bannlyste godset. Akan, sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi og sønnesønn av Serah, av Juda stamme, tok noe av det som var bannlyst. Da ble Herrens vrede opptent mot Israels barn. 2 Fra Jeriko sendte Josva noen menn til Ai, som ligger ved Bet-Aven, østafor Betel, og han bad dem å dra opp og utspeide landet. Så drog mennene opp og utspeidet Ai. 3 Da de kom tilbake til Josva, sa de til ham: La ikke hele folket dra dit opp! Omkring to eller tre tusen mann kan dra opp og ta Ai. Du trenger ikke å umake hele folket dit, for de er ikke mange. 4 Så drog da omkring tre tusen mann av folket dit opp.

Men de flyktet for mennene i Ai. 5 Stridsmennene fra Ai slo i hjel omkring trettiseks mann av Israel. De forfulgte dem fra byporten like til steinbruddene og hogg dem ned i bakkene. Da ble folkets hjerte grepet av angst, og ble som vann. …. 10: Da sa Herren til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du her på ditt ansikt? 11 Israel har syndet og brutt min pakt som jeg har opprettet med dem. De har tatt av det bannlyste godset. De har stjålet og bedratt, og de har gjemt det blant sine egne ting. 12 Derfor kan Israels barn ikke stå seg mot sine fiender, men må flykte for dem. For de er selv kommet under bann. Hvis dere ikke skiller dere av med det bannlyste, vil jeg ikke lenger være med dere.» Og så gikk det galt med familiene [Jos 7:24-26].

Lefler du med synden, tar den lett kontrollen. Lefler du med urene tanker, kan det ha konsekvenser for deg og for eksempel for menneskene på jobben som du ikke klarer å formidle evangeliet til fordi du gir etter for synd. Synden gjør at du blir svak og ikke har kraft i ditt liv. Og så kommer en forbannelse sigende inn over deg.

Jeg har tenkt en god del på pakten i den senere tid. Dåpen er en pakt. Ekteskapet er en pakt, en avtale. Vi kan kanskje bryte den lenge før det blir synlig for våre omgivelser. Når vi ikke viser den kjærligheten vi har lovet, har vi brutt pakten, selv om det er langt til skilsmisse.

Er vi ikke trofaste i pakten, kan det komme ødeleggende ting inn i våre hjem og våre familier. Tenk på konsekvensene ved å gi etter. Guds spesielle beskyttelse blir borte. Må Gud gi oss nåde at vi forstår at vi står i en sammenheng. Det står om forbannelse i tredje og fjerde ledd [2Mos 34:7]. Synden er mye alvorligere enn vi aner. Den er veldig farlig. Synden svekker, kraften blir borte. Den Hellige Ånd og synd kan ikke bo i samme hjerte. Derfor heter det: Rens deg [1Joh 3:3]. Gå tilbake hvis du har forlatt pakten. Forny pakten med Gud. Angre det som har gitt synden plass i livet ditt. Gud er nådig. Han tar imot alle som angrer det de har gjort.

Ingen vet hvilke tanker jeg tenker. Vi vet så lite om hverandre. Vi må ta ansvar for vårt eget liv. Så vil Gud mektig velsigne oss. Vi skal bli en velsignelse. La oss være trofaste.

Jesu hjerte er å bry seg om den ene som trenger å bli frelst. Han strekker seg ut til den ene sauen [Luk 15:4]. Hvor langt strekker vi oss ut etter å få tak i den ene sjelen? Ingen av oss lever for seg selv. Vi hørte om hvordan vi bruker penger og tid. Vi må avlegge regnskap for hvordan vi har brukt tiden. Kanskje kunne vi nådd mange med evangeliet.

I det strengest bevoktede fengslet i Sverige har de begynt med meditasjon. Alle de verste fangene får veiledning i kristendom. De får ikke se på fjernsyn, radio m.m. Det er kø for å få denne opplevelsen. De har opplevd lite godhet som barn. Det de gjorde, var aldri godt nok for foreldrene, selv om de gjorde så godt de kunne.

Vi hørte om å slutte å dømme. Hva kjennetegner dem som har ADHD, for eksempel? Da blir det ofte slik at de havner på forbryterbanen. Hvis vi hadde hatt lyst til barmhjertighet, hadde vi ikke dømt de uskyldige. Mange har dysleksi. I fengslet har 70-80 % av de innsatte dysleksi. Læreren sa at de var late og dumme. De ble dummet ut mens andre hørte på. Så søkte de negativ oppmerksomhet. Hadde vi hatt lyst til rettferdighet, hadde vi ikke dømt de uskyldige.

Vi kan dømme oss selv, for at vi ikke skal bli dømt [1Kor 11:31].
Et kapitel i en bok heter «Hvordan få det beste ut av resten av sitt liv». En psykolog har besøkt mennesker som er ensomme og ligger på dødsleiet. Han stilte dem spørsmål: Har du fullført den oppgaven Gud har kalt deg til? Har du mottatt og gitt kjærlighet? – Vi har alle sammen et kall. Gud kaller oss til en tjeneste.

Livet Kristus
Jeg er veldig takknemlig for å komme sammen med venner og kjenne samfunn og oppbyggelse. Jeg er takknemlig for påvirkning på barna mine. Vi har hørt om den ydmyke som får nåde. Det er meg og mitt liv det gjelder, at jeg kan være et forbilde i ydmykhet.

Vi skal underordne oss under Guds veldige hånd [1Pet 5:6]. Hans hånd ligger under livet mitt. «I begge mine hender har jeg tegnet deg.» [Jes 49:16] Gud har omsorg for meg og ser meg i sine hender.

Jeg har tenkt lenge på verset: For meg er livet Kristus og døden en vinning [Fil 1:21]. Er det slik i mitt liv? Vi hørte om Paulus at han helst ville være med Jesus. Har jeg det slik i hjertet mitt? For meg er hele livet Kristus. Da blir livet en seier, det blir en vinning å få være med der.

Vi kan høre sagt om en at «båten var hele hans liv», «bilen var hele hans liv». Hva blir deres vinning? Vi må gå fra alt sammen når døden kommer. Men for oss som har fått Kristus i hjertet, som har hele livet i ham, blir døden en vinning. Jeg kan gå inn i døden med glede, uten bekymring.

Hvor viktig det er å oppmuntre hverandre og være forbilder i tale, ferd, tro og renhet [1Tim 4:12]. Jeg skal være et forbilde i ydmykhet, i troskap mot Kristus.

Rom 12:1-2: «Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. 2 Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.»

Det er så mye av å ønske sin egen vilje, syn og tanke fram. Men vi skal overlate det til Gud og bli fornyet etter Guds sinn. Må Gud hjelpe meg å stå trofast der jeg er satt.

Avvis ikke Ham som taler fra himmelen
Jeg vil prise Gud for nåden som er kommet over mitt liv. Vi hørte i formiddag om at vi lever i den nye pakts tid og kan komme til kilden med levende vann. Hvis ikke, lever vi et trelldomsliv. Jeg må gjøre dette og jeg må gjøre hint. Jesus kom med sannheten og livet. Disiplene så hans herlighet [Joh 1:14]. Han var det han forkynte. Han kom med Åndens kraft, livet som skulle hjelpe menneskene til å leve et gudfryktig og hellig liv. Det blir ikke trelldom.
Fryder vi oss over Sønnen, den dyre skatten? Blir det en kraft i livet vårt? Bærer vi oss selv fram for et levende offer for å gjøre Guds fullkomne, gode vilje [Rom 12:1]? Jeg priser Gud for at vi lever i denne tidshusholdning, hvor vi har disse muligheter.

Heb 12:21-24: «Og så fryktelig var synet, at Moses sa: Jeg er slått av redsel og skjelver. 22 Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, 23 til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, 24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler bedre enn Abels blod.»

Tenk hva vi har kommet til, hvilket håp vi har fått del i ved det veldige grunnlaget som er lagt til rette for oss. Det er født inn i vårt indre. Vi trenger kraften over livet vårt til å bære det som kommer på. Måtte Gud gi oss nåde til å vandre i den Ånd han har sendt oss.

Det står: Se til at dere ikke avviser ham som taler fra himmelen [Heb 12:25].

Jesu Kristi sønns Ånd i våre hjerter
Jeg vil prise Gud av hele mitt hjerte. Gud arbeider med oss. Det gjelder virkelig å la Gud bryte løs det som trengs å bli snudd på, alt hvor det trengs fornyelse, hvor jeg trenger å få mitt sinn vekket for mer av det som hører Guds rike til. Vi har fått veldige muligheter. Men jeg kan lure på hvordan jeg skal plassere meg, hvordan jeg skal arbeide, hvordan være til nytte.

Jesus sier: Den som ikke samler med meg, han spreder. Hvordan kan jeg samle med Jesus? Det må være vår bønn å finne det. Det står: Samle til meg alle mine fromme som har inngått pakt med meg om offer [Sal 50:5].
Jesus sier like før han går i døden: Hvor åtselet er, skal ørnene samles [Matt 24:28]. Hvordan skal jeg plassere meg? Jo, på alteret. Hvordan skal jeg få betydning? Ved å være et offer. Det må være menneskene som ligger meg på hjertet, at de må komme i forbindelse med åtselet – han som ofret seg selv og gav sitt liv og smakte døden for alle.

Samler jeg med ham, eller spreder jeg? Jeg er opptatt med alt som skjer rundt meg. Men så er jeg ikke like interessert i å se inn i mitt eget liv og gi akt på meg selv [1Tim 4:16, Apg 20:28]. Jeg vet hva Guds ord sier. Når jeg ser avvik mellom Jesu hjertelag, Jesu vesen og min egen stilling, må det avviket være min nød.

Jeg må få Jesu Kristi sønns Ånd inn i mitt hjerte. Han taler til meg om min ubarmhjertighet, for eksempel. Må jeg samle til ham på rett måte. Jeg må nedlegge mitt eget liv, ikke søke mitt eget [1Kor 10:24]. Det er å ta av det bannlyste gods, som vi hørte her. Å søke ære for seg selv [Joh 8:50], må være bannlyst gods for oss. Ærgjerrighet, alt sammen må dreie seg om Jesus Kristus og ham alene og ham korsfestet. Det er det eneste store og herlige. Gud har bruk for oss. Han har ikke bruk for mitt store jeg, men for en ydmyk person. Et slikt redskap kan vi bli, et rettferdighetens våpen i vår tid. Det må ikke finnes synd, men Jesu seier må råde i livet vårt.

Jes 42:1-3: «Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene. 2 Han skal ikke skrike og ikke rope, og han skal ikke la sin røst høre på gaten. 3 Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende veke skal han ikke slokke. I sannhet skal han føre retten ut til dem.»

Det er en profeti om Messias. Gud støttet ham i å gi avkall på å være Gud lik og tok en tjeners skikkelse på seg og ble menneske [Fil 2:5-8]. Tenk hvilke resultater det gav! Forstår jeg den veien, vil Gud også gjøre det slik at jeg kan være til hjelp for andre. Jeg må ha Guds Ånd. Jeg må leve det skjulte livet med Kristus i Gud for å ha kraft [Kol 3:3]. Kraften må ikke bli borte.

Jesus har brakt en fullkommen seier fram. Men hvordan skal jeg kunne forkynne det i gjerning og tale? Det går an å bryte ned. Men det går også an å få nåde av Gud til å bygge opp. Måtte Gud gi en veldig nåde.
Hvordan skal man få pustet til den rykende veken? Det går an å blåse den ut.
Hvilken herlighet vi har å forkynne! Må den forkynnelsen bli sterk!

Peter fikk se Jesu storhet
Det står i Lukas-evangeliet om Peters fiskedrett. Peter fikk se Jesu storhet. Peter falt ned og tilbad Jesus og sa: «Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann!» Da sa Jesus til ham at han skulle bli menneskefisker. [Luk 5:5-10]

Vi kan være lys for hverandre
Vi har et kolossalt håp i Guds ord.

Joh 1:6-12: «En mann stod fram, utsendt av Gud, hans navn var Johannes. 7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til å tro ved ham. 8 Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. 9 Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. 10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. 12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.»
Er jeg et lys i mine omgivelser, uten ord? Er jeg en glad familiefar? Er jeg fornøyd med omgivelsene?

2Kor 5:17: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.»

Tenk at Jesus kan gjøre det slik at fra klage kan det bli glede over de andre! Han har gjort omgivelsene nye for oss. Mitt syn på de andre er blitt nytt. Mitt syn på min familie, mine kolleger, mine brødre – det er blitt noe nytt. Jeg priser Gud at jeg har fått begynt på den veien. Jeg har aldri noe mer å klage over. Alle noe å sukke over mot mine medbrødre [Jak 5:9]. Aldri noe i min familie, mine barn, min hustru. Aldri noen sukk på arbeidsplassen. Det er så lett å være litt misfornøyd. Er vi et lys i verden? [Matt 5:14]

Vi kan være lys for hverandre. Takk og lov og pris at Jesus kom med lys.
Det er gjort mange overgrep i samfunnet. Vi hørte om dysleksi, for eksempel. Det er gjort mange overgrep mot dyslektikere. Men nå vet vi mer om hvordan vi skal behandle hverandre. Det kan bli slutt på overgrepene, slutt på å dømme hverandre. Vi kan gi det som skal til for at hver enkelt kan få det rette miljøet å vokse opp i. Takk og lov og pris for has evangelium. Amen.

Jeg fikk fred da jeg gav opp min rett
Jeg hadde en opplevelse nylig hjemme. Det var mye som stod på. Jeg syntes veldig mye. Det er slitsomt å gå og være deppa, både for en selv og for dem som er rundt. Så satte jeg meg ned og leste i Bibelen. Jeg slo opp i Hebreerbrevet 3:18: «Og om hvem var det han sverget at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke om dem som ikke hadde villet tro?»

Veien visste jeg. Men jeg ville egentlig ikke ta imot hjelpen fra Jesus i den situasjonen. For da får jeg ikke min rett. Men så leste jeg dette. Og så fikk jeg hvile inne i meg. Jeg fikk fred. Situasjonen ble ikke forandret i det ytre. Men jeg ble forandret. Jesus har kraft for alle våre forhold, mer enn nok.
Det blir mer og mer slik at når jeg ser Jesus, blir han stor for meg.

Jeg vil synge sangen «Jesus må ha alle». Det siste koret slo ned i meg her en dag.

Enhver se til hvordan han bygger videre
Det er så lett å bli opptatt med det jordiske når man er mor.
Jeg har tenkt på og snakket om foreldre som gjør feil overfor sine barn. Men når jeg har barn selv, ser jeg at det ikke er så lett.
Br. Poonen snakket om huske Guds ord. Når jeg deler det med andre, husker jeg det bedre enn når jeg bare leser og hører det.

1Kor 3:11-15: «For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. 12 Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostbare stener, eller med tre, høy, strå, 13 da skal det verk enhver har utført, bli åpenbaret. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. 14 Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. 15 Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.»

Jeg vil ikke at mitt verk skal brenne opp. Min mann sa at gullet er troen, sølvet er Guds Ord og kostbare steiner er visdom.

Det er en vei ut av det onde
Jeg har tatt valg som var feil, og har måttet ta konsekvensene av det. Men Jesus ser også til dem som rammes av slike konsekvenser. Han kjenner mitt hjerte: Jeg har bekjent mine synder og kan komme til ham som er trofast og tilgir. Jesus har hjulpet meg gjennom det som har vært tungt. Jeg takker og priser Gud at han ikke har slått hånda av meg, men har hjulpet meg gjennom alt.

Den forkynnelsen dere hører, skal dere være takknemlige for, og den kjærligheten dere hører om.
Vi må gi hverandre tid, hørte vi.
Jeg er glad at det er en vei ut av onde, at det er nåde å få. Det er aldri for seint, for Jesus står der og vil gjerne hjelpe den som åpner hjertet for ham.

Noen er kommet tilbake med lovsang
Tyven er ute for å myrde, stjele og ødelegge [Joh 10:10]. Det er mange vi savner. Men det er også noen som har vært savnet, men nå er de her igjen. Tenk så herlig å ha vært savnet, og så nå stå og synge: «Jeg vil gi deg, o Herre, min lovsang.»

Gal 6:1: «Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med saktmodighets ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet.»

Vi hørte om å avsky det onde. Det er ekstra godt når Ånden selv viser til rette uten at mennesker behøver å si noe. Vi må ta oss i vare for det onde.
Kjenner du verden lokker, så stans for Jesu kall. Og la oss alle stanse opp og tenke etter, så vi enda mer kan få avsky for den onde.

Jesus kan helbrede
Jesus kan helbrede den som har det vanskelig. Han er sjelelegen. Det hjelper ofte å snakke med noen en har tillit til.
Mange går med skyldfølelse for feil de har gjort i fortiden, de går med selvbebreidelse. Jesus vil løse deg ut av dette. Guds barmhjertighet er ny hver morgen [Klag 3:22-23]. Hans nåde er ny hver dag! Glem fortiden din, Jesus har visket den ut. Ta imot Jesu offer for deg på Golgata. Så slipper du å tenke på fortiden og det fæle du har gjort.

Guds arbeid er overmåte godt
Onsdag 25.07.07 kl. 10.30: Her har vi referert en orientering om Kamerun-prosjektet, en tale av Zac Poonen og 4 innlegg til.

Orientering
Vi har et innsamlingsprosjekt for å gi lån til kristne venner i Kamerun så de kan starte bedrifter og komme seg ut av den verste fattigdommen. Vi har fått forespørsel om 36 prosjekter, fra å starte opp et vaskeri, ulike former for landbruk, vanning m.m. Både kvinner og menn starter bedrifter. 25-26 prosjekter er satt i gang, de andre må vente til de første begynner å betale tilbake.

Guds arbeid er overmåte godt
Zac Poonen: Bibelens første kapittel er et bilde på vårt liv. Der leser vi at jorden var tom, uformet og mørk (ifølge flere engelske oversettelser). Det er et bilde på vårt uomvendte liv. Tomt, mørkt, uten Guds form som vi blir skapt til. Den Hellige Ånd arbeidet. Ingenting kan skje uten at Den Hellige Ånd er i virksomhet. Og hvis vi forakter Den Hellige Ånds tjeneste, eller ikke verdsetter den meget høyt, vil vi aldri nå dit Gud ønsker at vi skal nå med vårt liv. Men for et fullkomment arbeid Den Hellige Ånd gjorde på 6 dager! Gud kunne ha skapt jorden på ett sekund. Men han gjorde det på 6 dager for å vise at også med oss arbeider han hver dag. Det indre mennesket blir fornyet dag for dag [2Kor 4:16].

Det andre vi ser i 1Mos 1 er at hver dag så Gud hvordan hans arbeid var. Når du er et Guds barn, sjekker Gud opp ditt liv hver dag. Hver dag må det være godt. I dette tilfellet, fordi jorden fulgte Guds tale, var det godt. Til slutt var det så fullkomment at Gud sa det var overmåte godt [1Mos 1:31]. Vi skal lyde Den Hellige Ånd slik jorden gjorde. Da blir det overmåte godt i mitt liv til slutt, selv om det var uformet, tomt og mørkt til å begynne med.

Gud som har begynt et godt arbeid, vil fullføre det [Fil 1:6]. Det er herlig at Gud har lagt dette inn som det første budskapet i Bibelen.

Det første Gud gjorde, var å bringe lys [1Mos 1:3]. I arbeidet med vår forvandling, er det første vi trenger lys. Lyset må være rent, Gud skilte det fra mørket. Noen mennesker tror at all splittelse er fra Satan. Men den første splittelsen var at Gud skilte lyset fra mørket. Det er to bevis for at Gud er i en menighet. Han legger for det første daglig til menigheten, som vi leser i Apg 2:47. Det andre kjennetegnet finner vi i Sef 3:11: Gud tar bort de stolte fra vår midte. Når Gud legger til og tar bort, vet vi at Gud gjør en gjerning i vår midte.

Sef 3:11: «På den dag skal du ikke mer skamme deg over alle de gjerninger som du forbrøt deg med mot meg. For da vil jeg rydde bort hos deg dem som jubler så stolt, og du skal ikke mer opphøye deg selv på mitt hellige berg.»
Mange kommer til menigheten og er ydmyke. Etter noen år blir de stolte, for det går dem godt. Gud taler stadig til dem. De lytter og omvender seg. Men noen forblir stolte. Gud venter tålmodig, men en dag går de over streken, og Gud tar dem bort. Vers 12: «Men jeg vil la det bli tilbake hos deg et bøyet og ringe folk, og de skal ta sin tilflukt til Herrens navn.»

Ikke bare ydmykhet er kjennetegn på dem som er menigheten. De skal ikke tale løgn (vers 13). De som forlater oss, begynner ofte å fortelle løgner. Da vet vi at Guds nåde er tatt bort fra dem. Når du lyver, kommer du i Satans favntak, han som er løgnens far [Joh 8:44]. Men Gud er fast bestemt på å rense sin menighet.

Det uformede, det tomme og mørke kan også være et bilde på menigheten. Men Gud gjør et arbeid. Paulus sier at Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den [Ef 5:25]. Han gav sitt liv for menigheten. Han vil stille den fram for seg uten flekk, lyte eller noe slikt. Adam fikk sin brud på den 6. dagen, den fullkomne brud. Jesus skal få sin brud når Gud avslutter sitt arbeid.
1Mos 2: Gud hvilte [vers 2]. Og etter Lammets bryllup vil Gud igjen hvile. Vi er nå i denne 6-dagers-prosessen. Og det første vi trenger, er lys.

I Det gamle testamentet var Bibelen det eneste lyset de hadde. Salme 119:105: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.»

Israel hadde noen som ingen andre folk hadde. De andre var i mørke, de hadde ikke lyset fra Gud. Men en liten gruppe i verdens sentrum hadde lyset. Noen av dem levde i det lyset, mange gjorde ikke det. Men det den nye pakt har gitt oss noe som er bedre. Har vi ikke sett dette, lever vi fremdeles i det gammeltestamentlige lyset. Det er en religiøs gruppe i India som har en bok til gud. Mange kristne tilber Bibelen, det er også en slags avguderi. Vi må ikke gjøre Bibelen til vår Gud. Da får du bokstaven som slår i hjel overalt hvor du går [2Kor 3:6]. Fariseerne tilbad Bibelen, men de drepte Jesus. Det er mulig å gjøre det i dag også.

Gud har gitt oss et annet lys i den nye pakt. Vi verdsetter Guds ord. Jesus sa: Det står skrevet, og det sier vi også. Men vi må gå til lyset. Vi ser i Joh 1:4: «I ham var liv, og livet var menneskenes lys.»

I den gamle pakt var lyset vers og læresetninger. I synagogen var det undervisning og undervisning. Uten salvelse av den nye pakts Ånd, blir det kjedelig. Lys er det første for å gjenskape jorden [1Mos 1:3] og gjenskape oss og en ødelagt menighet. Jesu liv var menneskenes lys, så vi. Det er noe annet enn en bok.

Bibelen er kunnskapens tre. Det brakte død da Adam og Eva spiste av det [1Mos 2:9, 17]. Gud ville at de skulle spise av livets tre.

Gjennom Bibelen er det en utvikling mellom dem som går etter kunnskapens tre (slik som fariseerne, med mange regler) og dem som går etter livets tre. Det kan være gode regler for hvor skoene skal stå i hjemmet. Men blir du sint når det ikke er slik reglene sier, blir det mørke i hjemmet. Det er godt å ha orden i huset. Men fred er viktigere.

Vi trenger visdom, ikke bare sannhet. Lys er visdom. Det er Jesu liv. Hvis du følger etter det som er rett og galt, kan jeg profetere at du vil dø. Det står i 1Mos 2:17. Men Jesu liv er noe annet.

Hvordan skal vi gjenskape menigheten? Skal vi bruke kunnskapens tre, med regler om at «slik må det være i menigheten»? Vi tror at vi er hellige, kanskje, fordi vi følger reglene. Når vi ikke elsker sannheten, lar Gud oss tro det som ikke er sant. Han lar oss tro at vi brenner for at menigheten skal være ren, mens vi egentlig arbeider for vår egen ære og våre egne tradisjoner.
Vi blir fri ved å elske sannheten om oss selv, så vi blir frelst.

Vi nærmer oss endetiden og at Antikrist åpenbarer seg. Vi leser om Jesu gjenkomst, Antikrist, lovløshetens hemmelighet og store forførelser (2Tess 2). Det vil være mange falske tegn og under.

2Tess 2:10: «Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst.»
Vi skal elske sannheten om oss selv. Ikke bare slik den står i Bibelen. Hvis du elsker sannheten om deg selv, vil Den Hellige Ånd vise deg at du var selvisk og søkte din egen ære, at du var stolt, at det du talte om var for din egen ære, at din oppførsel ikke var gudelig, du kastet bort folks tid ved å tale, osv.
Vi kan leve i en forførelse og tro at vi er salvet uten å være det [1Joh 2:27]. Ingen kunne være prest i den gamle pakt uten å være salvet med olje på hodet [2Mos 30:30-32]. Vi trenger Åndens salvelse mer enn noe annet i menigheten. Det er det eneste som skaper liv og sunnhet. Hvor det mangler, må vi elske sannheten om oss selv.

Charles Finney [han levde 1792-1875 i USA] var en av de største vekkelsespredikantene på den tiden. Det var tider hvor han manglet kraft. Så søkte han Gud igjen for en ny dåp i Ånden. Dette har vært til større inspirasjon for meg enn noe annet, sa han. Kan du si at du er villig til å miste alt på jorden bare du ikke mister salvelsen av Den Hellige Ånd?

2Tess 2:11: «Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen».
Det er millioner som tror de er gjenfødt, døpt ved Den Hellige Ånd og helbredet, uten å være det. Jeg så en som skulle være helbredet, men så døde han kort tid etterpå. Men da var helbredelsespredikanten reist videre, så han fikk ikke greie på det. Gud trenger mennesker som elsker sannheten om seg selv. Elsker jeg sannheten om meg selv, vil Gud gi meg lys om meg selv, da blir jeg ikke forført.

De eldste i Åp 2 og 3 er kalt englene for menighetene. Ordet betyr budbringer. Hvorfor måtte Johannes sende et budskap til budbringerne? I den gamle pakt kan jeg forstå det. Selv kongene måtte gå til profetene for å høre. Men i den nye pakt skal alle kjenne Gud, alle kan ha Den Hellige Ånd [Jer 31:34, 1Joh 2:20-21]. Disse budbringerne i Åp 2 og 3 hadde Den Hellige Ånd. Men de hørte ikke etter. De måtte fortelles at de var elendige, de var død, osv. Hvorfor måtte Gud sende et budskap gjennom en annen profet? De var så opptatt med å holde taler til andre. Hva skal jeg tale i dag, på onsdag osv.? Den store faren er at de ikke hører hva Gud forsøker å si til dem selv. Gud må sende et budskap gjennom en annen profet: Du har navn at du lever, men er død [Åp 3:1]. Du har forlatt din første kjærlighet [Åp 2:4]. Dette er den faren jeg stadig advarer meg selv imot.

Jeg taler til mange mennesker. Jeg har en frykt at jeg ikke lenger skal høre hva Gud sier til meg. Derfor søker jeg Gud for å høre hva han sier til meg selv. Og da har jeg også et budskap til andre.

I Bangalore har jeg mange ganger spurt Gud hva jeg skulle tale. Svaret var: Det Gud talte til meg selv i går, det kan jeg bringe videre.

Gi aldri et budskap til menigheten som ikke Gud har talt til deg selv først. Ikke tal om urenhet hvis ikke Gud har vist deg din urenheten. Guds ord er et tveegget sverd. Det må kutte meg først, først da kan det kutte andre.
1Joh 3:3: «Og hver den som har dette håp til ham, renser seg selv, likesom Han er ren.»

Vi skal rense oss slik som Jesus er ren. Hvordan kan jeg vite at jeg har håpet om at Jesus kommer igjen? Alle tror Jesus kommer igjen. Men Bibelens test er at vi renser oss selv, ser vi. Hver dag.

Det mangler ikke vann i Guds elv. Det kan flyte til velsignelse for mange. Men kanalene er problemet. Ta bort hindringene. Hvis det er noen vi ikke har tilgitt, er det en alvorlig hindring. Vi tror at vi er hellige. Kan du se på enhver bror her med et glad ansikt? Du vet svaret nå med en gang. Kan du ikke det, har du Kains ånd. Gud spør deg som han spurte Kain: Hvorfor er ditt ansikt slått ned? Er det fordi Gud velsigner den yngre bror? Er det fordi Guds velsignelse er mer over en annen enn over deg? Synden ligger på lur ved døren, du må herske over den [1Mos 4:6-7]. Budskapet om seier over synd kommer allerede der. Menneskene skulle herske over synden.

Søk Guds rettferdighet først [Matt 6:33], overvinn synden. Guds lys skal drive ut alt mørke. Så vil alt annet komme i tilgift. Helbredelse, penger m.m. Søk etter rettferdighet, så kommer helbredelse. Det har i hvert fall jeg erfart i mitt liv. Tror du ikke Gud vil at du skal være frisk? Så mye helbred som jeg trenger for livet på jorden. Gud vil gi oss det jeg trenger, men jeg har ikke noe løfte om å bli milliardær.

Alt begynner med lys. Søker jeg etter Jesu liv, ser jeg at alt som går imot Jesu liv, er synd. Å se på en person på en hard måte, er synd. Slik så fariseerne på folk. Hvordan ser du på folk som gjør feil, gjør tabber? På en ung jente som ikke er ordentlig kledd? Tror du alle som kom og lyttet til Jesus, var ordentlig kledd? Han elsket dem, han ønsket å frelse dem. Vi må være synderes venn [Luk 7:34], så kan vi frelse syndere [1Tim 4:16].

På slutten av sitt liv gav Jesus seg som synderes frelser. Men gjennom livet viste han seg som synderes venn. Han var ikke venn av synden, men av synderen.

Jesus sa: Lær at jeg har lyst til barmhjertighet [Matt 9:13].
Luk 11:34-35: «Øyet er legemets lys. Når ditt øye er friskt, da er også hele ditt legeme opplyst. Men er det sykt, er også ditt legeme mørkt. 35 Se da til at lyset i deg ikke er mørke!»

Hvordan kan lys være mørke? Jo, ved at jeg har læren, perfekt, men har mistet Jesu liv. Barmhjertigheten og godheten mangler. Da er lyset blitt mørke. Jeg vil ta meg i vare. Vers 36: «Hvis altså hele ditt legeme er lyst, og ikke har noen del som er mørk, da vil det være så helt opplyst som når lampen lyser på deg med strålende skinn.»

Hele legemet skal være opplyst, ingen del skal være i mørke. Slik skal det være i vårt liv og i vår menighet. Det skal ikke være noe område hvor ikke Jesu liv hersker. I mine ord, for eksempel. Når jeg gjør noe galt, omvender jeg meg. Det skal ikke bare være riktig, men det skal være gjort i Kristi Ånd. Vi er kalt til å vaske hverandres føtter. De unges føtter når de gjør feil. La oss vaske deres føtter i stedet for å kritisere dem. Da vil menigheten bli bygget.

Salige er de fattige i ånden
Jeg gleder meg oppriktig over lys som går inn i våre hjerter. En bror åpnet bønnemøtet i dag med ordet: Salige er de fattige i ånden [Matt 5:3]. Den fattigdommen i ånden merkes. Den gir uttrykk slik at andre merker den. Rikdom i ånden merkes også. Den er synlig og hørbar. Den som er fattig i ånden, har ikke krav. Om han oppdager krav til andre hos seg selv, dømmer han seg selv, øyeblikkelig. Man har ikke forventninger til andre. Han dømmer seg selv og forblir fattig i ånden. Fattigdom i ånden salver ditt budskap, salver det du har å si. Mangler fattigdommen, blir det tørr kunnskap, ingen salvelse.
Esau har mange skjulesteder [Jer 49:10, «Esau» brukes her som bilde på vårt onde kjød]. Åndens veiledning viser oss litt etter hvert disse Esaus skjulesteder. Det er noe man kan støtte seg til etter kjødet. Paulus hadde mer enn de fleste det han kunne ha satt sin lit til å kjød [Fil 3:3-4]. Men han gjorde ikke det.

Åndens veiledning og lys vil, for et oppriktig hjerte, åpenbare disse «Esaus skjulesteder». Hvor godt det er å få dem åpenbart, og så erkjenne sannheten om seg selv. Det bringer salvelse over vårt budskap.
Man kan ha lest seg til det ene og det andre, og ha noe å komme med. Men ofte er det ikke salvet. Det blir som manna som er noen dager gammelt. Guds mat skal være fersk [2Mos 16:19-20]. Det skal være en dag gammelt og prøvet av Ånden i vårt eget liv.

Noen kan sette sin lit til at de har vært mange år i menigheten. At de forstår lærdommene godt, kan være noe man støtter seg til etter kjødet. Man har fått seier over synd. Esau kan skjule seg også der. Man har noe å sette sin lit til.
Jo mer fattige vi er i vår ånd, jo mer setter vi lit til Guds nåde. Vi kan synge: «Det var nåde i fra Gud den hele vei.» Setter du din lit til dem som sier at det er godt å høre deg? Det gjelder å finne «Esaus skjulesteder» og bli kvitt dem.
Paulus hadde en torn i sitt kjød [2Kor 12:7]. Han bad tre ganger om å bli kvitt den. Men Gud sa: Min nåde er deg nok [2Kor 12:9]. Så falt han til ro med det [2Kor 12:8].

I dødsøyeblikket har vi ikke noe annet å støtte oss til enn Guds nåde. Når hjertet blir styrket ved nåden, og øker frykten for synd. Nidkjærheten mot falskheten og fariseismen øker.
Lovet og priset være Gud for hans lys.

Vi skal kjenne Gud i vår ånd
En ting jeg har takket Gud for i mitt liv, er at han har vist meg realiteten i Jesus Kristus. Jeg må lære å kjenne Jesus som han er i Bibelen og som han er i dag. Jeg har vært en kristen hele mitt liv. Men ikke hele tiden har jeg kjent realiteten i Jesus Kristus. Jeg har noen gang tatt feil valg.

Jeg vokste opp i en menighet. De lærte oss Guds ord, om hellighet og alt hva du kan tenke deg om det kristne livet. Men jeg oppdaget at jeg trenger en personlig forbindelse med Jesus Kristus, ikke bare noe jeg vet. Når det handler om Guds ord, Bibelen, vet jeg at det er områder hvor jeg kan bli satt i frihet.

Hvorfor tar jeg avgjørelser som ikke gir utbytte i det lange løp? Det fikk meg til å se at jeg må ta et skritt videre enn der jeg var.

1Mos 1:26: «Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden.»

Jeg tror at jeg er skapt i Guds bilde. Vers 28: «Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden.»

Jeg er født på ny. Som en gjenfødt kristen tror jeg at jeg har fått av hans velsignelse. I Gal 3:13ff. ser vi at hvis vi er født på ny, vil Abrahams velsignelse være over oss.

Gud er god og elsker meg. Hvorfor vandrer jeg ikke med ham slik jeg burde?
Gud skapte meg med ånd, kropp og sjel. Skal jeg ha en intim forbindelse med Gud, må jeg tjene ham med min ånd [Rom 1:9]. De som tilber Gud, må tilbe ham i ånd og sannheten. Sannheten er Guds ord. Hvis Guds ord ikke blir plantet ned i min ånd, kan jeg ikke bli som Gud. Da kan jeg ikke få noe utbytte fra Gud.

Hvilke venner har jeg? Er det etter Guds ord? Jeg ser i Daniels bok om Sadrak, Mesak og Abed-Nego. De ble tatt til fange fra Juda. De avviste å spise av avgudsmaten som ble satt foran dem. Jeg må også hellige min kropp og min ånd. Jeg må alltid være lydig mot det Guds ord sier i min ånd.
Hvis vi ber, skal vi få, søker vi, skal vi finne ham [Luk 11:9].

Det er godt å kjenne Bibelen fra perm til perm. Men den skal komme inn i vår ånd. Det er det viktigste stedet vi tjener Gud.

Vi skal glede oss når vi møter forfølgelse [Matt 5:11]. La oss ta Guds ord som det er. Guds ord sier at vi ikke skal bekymre oss, så da gjør vi ikke det [Fil 4:6]. La alt være i hans hender. Be om ledelse fra Den Hellige Ånd, så vil Gud velsigne oss.

Evig frelse for dem som lyder ham
Det har vært veldig godt å være på disse møtene. Da jeg hørte budskapet, brente mitt hjerte veldig. Tenk å ha slike trofaste lærere blant oss som kan framlegge et åndelig budskap fra Gud, som taler om det aller viktigste for et menneske: Det budskapet Gud gav oss ved sin Sønn Jesus Kristus.

Vi hørte at allerede i første Mosebok ser vi hvordan Gud elsket menneskene. 1Mos 4:7: «Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte ansiktet? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren. Den har lyst på deg, men du skal herske over den.»

Det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse [Rom 8:3]. Han tok synden på seg.

Han ble opphav til evig frelse for dem som lyder ham [Heb 5:9, Apg 10:35]. Så enkelt. Skal man ha glede under loven, må man ha naturen å glede seg over eller noe slikt. Noen forsøker med alkohol. Det blir ingen ekte glede.
Jesus var salvet med gledens olje framfor sine medbrødre [Heb 1:9]. Han var alltid lydig.

Langs veien ser vi varselskilter. Bibelen er også full av varselsskilter. Vi hørte om de siste tider. Det står: Tro ikke enhver ånd. Hver ånd som bekjenner Kristus, kommet i kjød, er av Gud [1Joh 4:1-3].

Hvor interessert er jeg i å lære Kristus å kjenne? Det er redningen for oss. Vi må lese i Ordet for å leve. Når blir ydmyke, kan vi elske hverandre inderlig av hjertet. Da får vi del i guddommelig natur. Vi blir ikke irritert og sint lenger når vi blir behandlet som et null. Når vi ikke blir fristet lenger i situasjoner hvor vi før ble sinte, f. eks., blir det godt i ekteskapet. Stille og fredelig, ikke noen diskusjoner med heftige kommentarer. En Herrens tjener skal være mild mot alle [2Tim 2:24].

Det er lett i ekteskapet å snakke på feil tid. Jeg skal lære å lytte. Da finner jeg når det passer å si noe.

Hjertelig takk til alle som er med og bringer det glade budskap. Det budskapet som gir glede innenfra. Jeg fikk se at Kristus døde for meg mens jeg var synder [Rom 5:8]. Da fikk jeg se veien gjennom kjødet.
For en glede som venter oss!

Kvinnen som ble helbredet på sabbaten
En nabo mistet en katt. Dagen etter, tidlig på morgenen, gikk hun rundt i hele nabolaget med flygeblad og satte opp plakater.

Vi trenger iver. Vi kan miste alt annet, bare vi ikke mister salvelsen av Den Hellige Ånd. Mister vi gleden, må vi lage en plakat, åndelig talt: Savnet. Vi må ydmyke oss og søke Gud.

Luk 13:11-17: «Og se, det var en kvinne der som hadde hatt en vanmaktsånd i atten år. Hun var krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. 12 Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa til henne: Kvinne, du er løst fra din vanmakt. 13 Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud. 14 Da tok synagogeforstanderen til orde – han var harm fordi Jesus helbredet på sabbaten – og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide i, kom derfor på dem og bli helbredet, og ikke på sabbaten. 15 Men Herren svarte ham og sa: Hyklere! Løser ikke hver av dere oksen eller eslet fra krybben på sabbaten og leier dem ut så de får drikke? 16 Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk i atten år, skulle ikke hun bli løst av dette bånd på sabbatsdagen? 17 Da han sa dette, ble alle hans motstandere gjort til skamme, og hele folket gledet seg over alle de herlige ting som skjedde ved ham.»

Kvinnen hadde vært i synagogen i atten år uten å ha fått hjelp av synagogeforstanderen. Hvorfor kunne han ikke glede seg over at hun ble løst? Jeg vil glede meg over all Guds gjerning, selv om den ikke følger tradisjonene jeg er opplært i. Jeg vil prise Gud for det som utfrir ungdommen.

Takknemlighet er en god vane
Onsdag 25.07.07 barnemøte kl. 17.00: På dette møtet var det en demonstrasjon (en liten dramatisering) og flere innlegg i tilknytning til den. Det er ikke referert fra dette. Vi har bare referert en kort tale til barna av Zac Poonen.

Takknemlighet er en god vane
Zac Poonen: Det er mange gode vaner vi kan lære når vi er barn. Hvis du lærer å svømme som barn, er det mye lettere enn når du er 67 slik som jeg. Det er mye lettere å lære å spille gitar når du er liten. Alt blir mer vanskelig når du blir eldre. Fingrene blir stivere. Det er mange gode vaner. Foreldrene har nok lært dere å pusse tennene. Når du skader noen, skal du si unnskyld. Når noen gir deg noe, skal du si takk.

Jesus lærte oss to gode vaner, blant alle:

Når du har et problem, samme hva det er (sykdom, mistet en bok, hva som helst), da kan du be. Det betyr å snakke til Jesus. Legge det fram for ham. Og han lærte oss å tro at han hører oss.

Den andre vanen er å si takk fordi han hører våre bønner. Gud har gjort så mange ting for oss, selv når vi ikke har bedt om det. Vi må lære å si takk.
Det er barn i denne verden som er født blinde. Det er mange slike i India. Bare lukk øynene. Tenk om du måtte leve slik hele livet. Da har du noe å takke Gud for.

Har du sett folk som ikke kan gå? Du kan gå og løpe. Vi må takke Gud for mange ting.

Klager du noen gang på maten på bordet, at du ikke liker det eller det? Vet dere hvorfor vi klager? Vi sammenligner oss med noen som har det bedre enn oss. De har bedre klær, bedre leker osv. men hvis du tenker på mange barn som har mye mindre enn deg, er det annerledes. Det er mange barn i India som ikke har noen leke. De har bare en skjorte som de har på seg hver dag. Vi må tenke på dem som har mye mindre enn det vi har.

Takknemlighet er en god vane å lære når vi er barn. Mange voksne har ikke lært det. De lærte det aldri da de var barn.

Vi kom hit trygt i en bil. Det var mange ulykker i går og i forgårs. Takket du Gud som bevarte deg på veien til stevnet? Mange eldre gjør heller ikke det. De lærte ikke den vanen som barn.

Jesus hadde ikke behov for å få rett
Onsdag 25.07.07 kl. 20.00: Her er det referert fra 9 innlegg.

Jesus hadde ikke behov for å få rett
Jesus sier i Joh 6:66-69: «Etter dette trakk mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham. 67 Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort? 68 Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, 69 og vi tror og vet at du er Guds Hellige!»

Hvis vi ikke skulle være brennende for Guds Ord og for Jesus, måtte vi være levende for noe annet. Hva er alternativet?

Joh 14:4-10: «Og dit jeg går, vet dere veien. 5 Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien? 6 Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. 7 Hadde dere kjent meg, så hadde dere også kjent min Far. Og fra nå av kjenner dere ham og har sett ham. 8 Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss! 9 Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen? 10 Tror du ikke at jeg er i Faderen, og Faderen i meg? De ord jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg selv, men Faderen, som blir i meg, han gjør sine gjerninger.»

Det var klar tale til disiplene på slutten av Jesu liv. De hadde lært ham å kjenne gjennom mer enn 3 år. Menneskelige som de var, skjønte de ikke mye av Jesus. Men han sier: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.»

Det er forskjell på å kjenne veien og være selve veien. Det er lett å kunne peke på sannheter. Det kan alle mennesker, si klare sannheter. Men Jesus kom med hele sannheten, hele Guds sannhet. Og hele livet.

Hvor mye trang og nød har vi etter å lære Jesus å kjenne på de ulike områdene? Man har kanskje nok med noen få områder. Man vil kanskje lære Jesus å kjenne på en moderat måte. Da blir man ikke en Jesu Kristi etterfølger og ikke en ildsprutende kristen og lykkelig kristen. Det blir mer stykkevis og delt. Man kan ikke arbeide i Guds vingård, ikke hjelpe andre til å bli utfridd.

1Kor 4:17-20: «Av denne grunn sendte jeg Timoteus til dere, han som er mitt kjære og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om mine veier i Kristus Jesus, slik jeg lærer overalt i hver eneste menighet. 18 I den tro at jeg ikke kommer til dere, har noen av dere blåst seg opp! 19 Men jeg skal snart komme til dere, om Herren vil. Og da er det ikke bare ordene jeg skal lære å kjenne hos disse oppblåste menneskene, men kraften. 20 For Guds rike består ikke i ord, men i kraft.»

Her sier Paulus noe veldig. Han ville minne dem om «mine veier i Kristus». Det var ikke hans egne påfunn, hans egen klokskap, og jeg og meg og mitt. Det var hans veier i Kristus. Han hadde kommet så nær selve veien at han hadde fått sann hjelp og fant fram til Jesu Kristi fotspor, så det ble noe veldig personlig og tett mellom ham og Jesu. Han hadde lært av ham som er saktmodig og ydmyk.

Det er lett å være kristen og fare over med harelabb. Det ligger en ikke på hjertet. Lettvint, fort og galt. Men man lærer ikke Jesus å kjenne, og får ikke på den måten sann hjelp til å komme ut av synden og hjulsporene og det som er vondt og leit i livet. Da må man gå grundig til verks og slippe ham til, han som er saktmodig og ydmyk av hjertet. Tenk å være så fattig i ånden. Det begynte Jesus Bergprekenen med.

De fattige kan fylles. De får sann hjelp til å komme ut av synden. De andre går forbi.

Jeg hørte en god tale her forleden. Taleren sa at Jesus ikke hadde behov for å ha rett. Da Jesus stod opp fra de døde, gikk han ikke til ypperstepresten og de skriftlærde for å vise hvem som hadde rett. Han var den samme før og etter oppstandelsen. Han ble ikke noe mer hellig etter at han stod opp. Han ydmyket seg under Faderen i den grad mens han levde at han hadde all hellighet.

Den som har fått sann hjelp til å «gå ned» [Fil 2:8], trenger heller ikke få rett. Samfunnet mellom dem som har ydmyket seg under Guds veldige hånd i sine personlige forhold, er ubrytelig. Det er bygget på fjell.

Det er mange ting i et menneskes liv som skaper forstyrrelser. Man er ikke fattig i ånden. Man har ikke et sterkt behov for å komme ut av den ringen de fleste går i, i en krets rundt sine egne problemer og sin egen smerte og alt som hører en selv til. Jesus kommer ikke til og får løst ut. Hvor mye nød det er! Hvor mye har du og jeg sluppet Jesus til?

Man kan be Fadervår og bøye sine knær. Men man vil ikke slippe Jesus til der hvor det virkelig trengs, hvor det smerter, hvor det er behov for en oppvask i eget liv. Der kommer Jesus ikke til, han har ikke adgang. Der er det så sårt, så mange følelser, så urolig. Men det er akkurat der Jesus virkelig kan gjøre noe nytt. Der kan han rense ut og skape noe fast og sikkert, noe som kan gjøre både deg og meg til en langt bedre far og mor og søster og bror.

Mange går rundt og plages med ting som ligger tilbake i tid. Jeg har med mange mennesker å gjøre. En kunde kommer stadig vekk. Han er viden kjent for å trenere betaling. Vi må minne ham om betalingen. Han sa at han var blitt mobbet gjennom hele barndommen. De hadde bil og råd til å reise på ferie som den eneste familien i bygda. De ble baktalt. Det var en stor smerte. Det gjorde inntrykk på meg.

Det skjuler seg ofte tåredryppende historier, mennesker som har levd i vanskelige forhold fra barndommen, vanskelige forhold i ekteskapet, vanskelig med sin bror eller søster. Det er mye vi ikke vet når vi kanskje dømmer.

Det er vanskelig å underordne seg. Det er vanskelig å glede seg når det går godt med en annen. Man har hørt det av sine foreldre som igjen har hørt det av sine foreldre. Det er mange vonde ting også i en forsamling. Men det er godt at vi har en som er veien, sannheten og livet, som står med åpne armer og kan løse oss ut.

Det er trist med åpne sår, at man ikke forstår å ta til seg åndelig næring og hjelp. Og det er trist å ikke kunne være til hjelp. Min trang er å ha et brennende hjerte, at jeg kan slippe Jesus så langt inn i hjertet at jeg får sann hjelp og kan takle det som kommer på ved Jesus Kristus. Går vi til kilden, er det sann hjelp å få. Hos Jesus lærer vi å ydmyke oss. Da kan vi komme nedenfra og gi sann hjelp. Da vokser et herlig samfunn fram. Det er ikke etter egne ideer, men etter evangeliets ord.

Det skulle vært mye mer liv etter tiden [Heb 5:12]. Men jeg tar Jesus med videre i livet. Må Gud forbarme seg over oss at vi kan gå hver til vårt i en ånd, Jesu Kristi offerånd.

Være en levende kristen
Jeg vil takke Gud for det jeg har hørt. En slags sum for meg er å bli en levende kristen og være en levende kristen i dagliglivet. Samme hva som kommer på, så skal jeg ta det på guddommelig vis.

Vi hørte her tidligere fra Joh 5 om å dømme. Jesus dømte ingen, bare det han hørte av Faderen [Joh 5:30].

Han gjorde alltid Faderens vilje. Ingenting av hans eget, naturlige menneske kom fram i de dommene han avsa.

2Kor 4:1-2: «Derfor, da vi har denne tjenesten, i og med at vi har fått miskunn, mister vi ikke motet. 2 Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet.»

Paulus ville anbefale seg for alle menneskers samvittighet for Guds åsyn. Han gikk ingen skammelige snikveier. Ved sitt liv kunne han vise at han hadde en Herre i livet, Jesus Kristus. Han viste det ved måten han tok det på, måten han var på. Han kom til Efesus og var ikke til belastning for noen, men forsørget seg selv [Apg 20:34]. Han ble slått og pint [2Kor 11:23-27]. De kunne se at det ikke kom noe stygt ut av ham når han ble prøvd [2Kor 6:3-10].

2Kor 4:3-4: «Er så vårt evangelium likevel skjult, da er det for dem som går fortapt, det er skjult. 4 For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.»
Vantro forblinder menneskets sinn, så Jesus ikke får komme til. De ser ikke Jesus.

Jes 59:1: «Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke tunghørt så han ikke kan høre.»

Han hører hvert nødrop der du ligger hjemme i senga.
V. 2: «Men deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans åsyn for dere, så han ikke hører.»
Gud får ikke komme til. Det er tale om synd. Men Guds armer er ikke for kort til å frelse.

Tilbake til 2Kor 4:4: «For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.»
Vår egen forstand, vår egen måte å ta det på, kan være årsaken til at Gud ikke får komme til. Vi hørte om en søster som sa: «Jeg ville ikke.» Men så fikk hun nåde til å ydmyke seg.

Troen har veldig mye å si for at Jesus skal komme til. Lar vi vantroen råde? Gjelder frelsen for meg, eller lar jeg forstanden stoppe meg?
Når prøvelsene er der, skal vi kunne ta dem med lovsang [1Pet 1:6]. Lar vi ham komme til, gjør han undergjerninger.

2Kor 4:5-6: «For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre, oss selv derimot som tjenere for dere for Jesu skyld. 6 For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram.»

Det strålte av Paulus, i alt det som skjedde med ham, rundt i menighetene og ellers. Det så vennene, at det strålte. Vi skal slippe til Jesus, la vantroen vike så Jesus får komme til. Jeg må be Gud om tro så denne frelsen får komme inn i mitt hjerte. Dette livet gjelder også for meg i den situasjonen jeg står i nå. Og så må jeg ta en ting om gangen. Jesu armer er ikke for korte. Det er vi selv som står i veien. Det er vantroen som gjør at Jesus ikke får skinne inn i våre hjerter. Når han kommer til, kan det stråle fram fra oss også.

Jesus hører dine fortvilte rop om frelse. Han hører deg. Han vil hjelpe deg. Armene er der.

La oss være trofaste og la vantroen fyke, så Gud kan være vår borg og vår bolig, så han blir sannheten og livet for oss, så Jesus får råde i livet vårt. Da blir vi levende kristne samme hva som hender oss om dagen.

Hyrdens røst
Åp 3:20: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.»
Jesus taler til oss.

Joh 10:1-5: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som ikke går inn i fårekveen gjennom døren, men stiger over et annet sted, han er en tyv og en røver. 2 Men den som går inn gjennom døren, han er fårenes hyrde. 3 For ham lukker dørvokteren opp. Fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. 4 Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst. 5 Men en fremmed vil de ikke følge. De vil flykte fra ham, for de kjenner ikke de fremmedes røst.»
Jeg vil kjenne røsten og gjenkjenne den også.

1Sam 3:3-11: «Guds lampe var ennå ikke sloknet, og Samuel lå i Herrens helligdom, hvor Guds ark var. 4 Da ropte Herren på Samuel. Og han sa: Ja, her er jeg. 5 Han løp til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Men Eli sa: Jeg ropte ikke. Gå og legg deg igjen! Og han gikk og la seg. 6 Men Herren ropte enda en gang: Samuel! Og Samuel stod opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Men han sa: Jeg ropte ikke, min sønn. Gå og legg deg igjen! 7 Samuel kjente ennå ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke åpenbaret for ham. 8 Da ropte Herren tredje gang: Samuel! Og han stod opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten. 9 Og Eli sa til Samuel: Gå og legg deg. Og blir det ropt på deg, så skal du si: Tal, Herre, din tjener hører! – Og Samuel gikk og la seg på sin plass. 10 Da kom Herren og stilte seg der og ropte nå som før: Samuel, Samuel! Og Samuel sa: Tal, din tjener hører! 11 Da sa Herren til Samuel: Nå vil jeg gjøre noe i Israel som skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det.»

Det er så lett å gjøre det en selv synes er riktig. Men jeg skal høre Jesu røst og kjenne den.

Når vi hører Guds stemme, kan Gud bruke oss til noe viktig. Når vi lytter til Gud, vil han kunne bruke oss.

Være en lærling hos Jesus
Det er et kolossalt herlig stevne. Det er sikkert svar på mange bønner. Vi må prise Gud for hans svar.
Luk 6:40: «En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er utlært, blir som sin mester.»
Jesus hadde vel vært i lære selv hos faren sin, i tømrerfaget. Jesus visste hva det ville si å lære et fag.

Har du gitt deg helt til Jesus Kristus, er du kommet inn i lære. Da skal du lære et fag. Og i denne skolen går vi hele livet. Nå skal vi lære av Jesus. Han er vår mester. Han kan alt fullkomment. Han kan lage det fineste, mest fullkomne og vakreste i det faget. Så går jeg helt inn for faget. Jeg får litt irettesettelse av og til. Men jeg er i lære hos Jesus. Det er veldig godt å tenke på det. Da må vi jo være interessert i faget, i gudslivet. I å bli god, vis, tålmodig og alt det vi leser om i Guds ord.

Slik er det i det naturlige og slik er det i det åndelige. Jesus var sikkert en dyktig tømmermann. Gi deg helt, møt opp trofast hver dag i hans lære, ydmyk deg når du har gjort noe galt. Da blir livet lyst og meningsfullt.

Utenfor Guds vilje er vi ingenting
Sal 86:11: «Lær meg, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte til å frykte ditt navn!»

Et udelt hjerte vandrer på en udelt vei. Vi har så lett for å velge vår egen vei. Men det er Herrens vei vi skal gå på. Det er Herrens sannhet vi skal vandre i.
Tanken har kommet for meg i løpet av stevnet: Hva var en Samson da Guds Ånd var veket fra ham [Dom 16:20-21]? Hva var en Salomo fra han gav avkall på det hørsomme hjertet han hadde fått? Må Gud hjelpe meg til å ha et hørsomt hjerte. Han skriver i Ord 4:23: » Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det.»

Han ble selv et eksempel på det motsatte [1Kong 11:4-10]. Han tok ikke vare på et hørsomme hjertet. Må Gud hjelpe meg og deg til å være i frykt. Utenfor Guds vei og Guds vilje er vi ingenting.

Job 23:10-12: «For han kjenner den veien jeg holder meg til. Prøvde han meg, så skulle jeg gå fram av prøven som gullet. 11 Min fot holdt seg i hans spor, jeg fulgte hans vei og bøyde ikke av. 12 Fra hans leppers bud vek jeg ikke, framfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.»

For et liv å leve! Må Gud hjelpe oss i vår tid å etterfølge disse trofaste, herlige Guds menn.
Vi hørte om Josef: Hvordan skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud? [1Mos 39:9]

Selv David, for ikke å snakke om Salomo, falt på dette området. Men Job tok seg vel i vare for sin synd [Job 31:1].

Josefs sinnelag mot sine brødre
Det har vært veldig oppvekkende. Gud har vist meg sider ved livet som må endres, forhold jeg må omvende meg fra. Det gjelder å komme inn i en ærlig stilling overfor Gud, å være en ærlig kristen, en som har en åpen forbindelse oppover, hvor det ikke er noe mellom meg og Gud.

En kristen forfatter forteller om en mann som lå på dødsleiet, og familien var samlet rundt ham. Han hadde tjent i sin forsamling i mange år, og tilsynelatende levd hele livet for Gud. Så sier han: «Hører dere stemmene? De kommer for å hente meg.» Så gikk det en liten stund, stemmene kom nærmere og nærmere. Så brøt de inn i rommet. Da ble den døende livredd: «Nei, det er ikke du som skal hente meg!» Han grep tak i sengekanten og kom seg ut av senga og bort i en krok i rommet. Men det nyttet ikke å rømme fra den onde.
Med knyttede hender og livredd døde han der i kroken. – Det talte mektig til meg å høre dette. Det må ikke komme inn noen synd mellom Gud og meg, slik at jeg er åndelig død mens jeg selv og folk tror at jeg lever.

1Joh 4:10: «I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.»

Det virkelig store er at Jesus kom for min skyld, han sonet min skyld.
Vers 11: «Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.»

Gud vil ha meg ned på det planet hvor jeg elsker alle mine brødre. Jeg kan se hvem som helst rett i øynene. Der møter vi virkelig det onde som bor i oss selv.

Vers 21: «Og dette bud har vi fra ham at den som elsker Gud, skal også elske sin bror.»

Det koster mitt eget liv. Det koster at jeg er lydig, at det ikke er noe mellom Gud og meg som hindrer meg fra å elske.

Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut [1Joh 4:18]. Hvilken kraft det er i å elske hverandre.

Josef ble sviktet av sine brødre [1Mos 37:26-28], ble glemt av munnskjenken [1Mos 40:23], satt i fengsel i flere år. Så møtte han sine brødre igjen.
1Mos 45:2: «Han brast i gråt, og gråt så høyt at egypterne hørte det, og de hørte det i Faraos hus.»

Han hadde et varmt hjerte. Hvordan har jeg det når noen har gjort meg noe? Kan jeg komme på denne måten? Elsker jeg i sannhet min bror og min neste som meg selv?

Vers 4-5: «Da sa Josef til brødrene: Kjære, kom hit til meg! Og de kom bort til ham. Han sa: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt. 5 Men vær nå ikke bekymret eller urolige fordi dere solgte meg hit! Det var jo for å berge liv at Gud sendte meg hit i forveien for dere.»

Ingen anklage eller krav, bare åpne armer. Gud hadde sendt ham i forveien. Det er et fantastisk eksempel på å elske sin neste, elske sin bror. Josef delte godene med dem.

Et slikt sinnelag vil jeg ha i praksis. Jeg vil elske min neste i sannhet.
Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. Den gir meg seier, håp og tro.

Jeg skal ikke etterlate dere farløse
Det sømmer seg å takke og prise Gud. Det har vært en fest å sitte og høre. Jeg har fått mye å arbeide med. Jeg har sett mangel på kjærlighet og barmhjertighet. Jeg ønsker dette rene, varme og gode hjertet for dem som er annerledes enn meg og mener annerledes enn meg. Det er så lett å ha krav.
Jeg ønsker å få kjærligheten som Jesus hadde.

Jeg hørte tale her en dag da jeg følte det tungt. Broderen leste fra Joh 14:18: «Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere.» Jeg kjente en bølge av glede. Jeg har en far i himmelen. Det betyr ikke noe hvordan kollegene er, hvordan menigheten er. Gud er min beste venn.

Nøkkel til et herlig liv
Vi har fått en nøkkel til et herlig liv. Jeg tenker spesielt på ungdommen. La oss ta det inn over oss.

Det er et herlig liv. Vi kan gå og surre rundt i den gamle pakt, hørte vi. Vi er kalt til noe mer, til et herlig liv med Gud. Vi kjenner Åndens virkninger.
Kol 3:1-2: «Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. 2 La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.»

Løsningen er å vende våre sinn og tanker til Kristus, som har gått veien før oss.

1Pet 2:1-4: «Legg derfor av all ondskap, all svik og hykleri, misunnelse og all baktalelse. 2 Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melk, for at dere ved den kan vokse til frelse 3 – så sant dere har smakt at Herren er god! 4 Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud».

Her ligger løsningen, at vi er trofast i det daglige livet. Vi skal smake at Herren er god!

Vers 5: «og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus.»

Tenk å få bli med i en slik bygning sammen med de hellige. Det er kolossalt stort. Det har talt kraftig til meg i det siste, at vi ikke går og stanger i den gamle pakt.

Matt 5:3-4: «Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. 4 Salige er de som sørger, for de skal trøstes.»

Jeg skal sørge over synden og mitt eget kjød [2Kor 7:6-11].
Matt 5:5-12: «Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden. 6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. 7 Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet. 8 Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. 9 Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn. 10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres. 11 Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver allslags ondt på dere for min skyld. 12 Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere.»
Mange har gått denne veien. Det er ikke noe nytt.

Vers 13: «Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene.»

Når vi oppfyller dette og er salig i våre gjerninger, er vi salt i våre omgivelser, i de forholdene vi står i om dagen, overfor familie, kolleger og venner.
Veien blir til etter hvert som vi går på den. La oss bli fylt av Guds Ånd og kjent med Guds Ord.

Med båten om bord, kommer båten straks til land
Jeg vil lese om igjen noe av det vi hørte i begynnelsen av møtet. Joh 14:6: «Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.»
Hvis jeg ønsker å gå sammen med Jesus, må jeg elske sannheten om meg selv. Jeg må godta hvordan jeg har det selv. Det er så lett å kritisere, har vi hørt. Slik er jeg. Det er lett å kritisere.
Som lærer er det lett å dømme elevene. Noen er veldig vanskelige å ha med å gjøre. Men når man snakker med dem, og får høre deres historie, får man for eksempel høre om at de ikke har far, har tøffe forhold hjemme osv. Da kommer alt i et helt nytt lys.
Joh 6:15-21: «Da nå Jesus skjønte at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg igjen tilbake og gikk opp i fjellet, han selv alene. 16 Men da det ble kveld, gikk hans disipler ned til sjøen. 17 De steg om bord i en båt for å sette over sjøen til Kapernaum. Det var alt blitt mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem. 18 Og sjøen gikk høyt, for det blåste en sterk vind. 19 Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, fikk de se Jesus komme gående på sjøen. Han kom nær til båten, og de ble redde. 20 Men han sa til dem: Det er meg, frykt ikke! 21 De ville da ta ham opp i båten. Og straks kom båten til landet de seilte til.»
Når vi tar Jesus om bord, kommer båten straks til lands.

Vær tro i de små ting!
Torsdag 26.07.07 kl. 19.30: Her er referert fra 13 innlegg.

Vær tro i de små ting!
Hvis vi visste hvilken Gud vi har med å gjøre, tror jeg vi alle sammen ble helt andre mennesker. Det går mer og mer opp for meg at det ikke er en ukjærlig Gud, ikke en som har problemer med å tåle meg. Han har en kjærlighet som jeg ikke kan fatte. Han har et hjerte som er så ømt og stort og godt at min forstand forstår det ikke. Det er budskap til oss alle sammen, selv om vi føler oss elendige og syndige, full av alle slags ondskap. Gud kjenner alt. Han kjenner hver fiber i vår kropp, hver minste tanke i ditt indre. Han har en herlig forløsning til deg og meg, uansett mennesketype. Han vet hvilket dyp der inne som det er å øse av.

For en nåde at vi får se bare litt av gangen av vår fordervelse. Så blir vi bevart i troens ånd og troens brann i vårt hjerte.

Sal 130:3-8: «Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående? 4 Men hos deg er tilgivelsen, for at vi skal frykte deg. 5 Jeg venter på Herren, min sjel venter. Jeg setter min lit til hans ord. 6 Min sjel venter på Herren, mer enn vektere på morgenen, vektere på morgenen. 7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og full forløsning er hos ham. 8 Han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.»

Det finnes en forløsning hos Jesus. Vi kommer til ham og kjenner på vår synd og skam. Vi blir frelst. Vi får tilgivelse for synden vår og starter et nytt liv. Vi får anledning til å fornekte synden og ugudelighet og begynne på en ny, herlig vei.

Men så kjenner vi æresyke og annen synd. Men det finnes forløsning fra æresyke. Vi kan kjenne på stolthet. I Jesu verk finnes det forløsning for dette også.

Så ber en om å bli fylt av Den Hellige Ånd. Men så føler en kanskje at motivet er å bli noe stort i menigheten. – Gud ser nøden i ditt hjerte. Det finnes forløsning for de tankene.

Det finnes ikke en eneste ting som kommer opp i oss som han ikke kan fri oss ut fra.
Du kan tjene Gud på en måte som ingen andre kan. Du har et bidrag Gud har tenkt at du skal gi.

Heb 9:13-14: «For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, hvor meget mer skal da Kristi blod – han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer – rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!»

Vi kjenner på ting vi har gjort med en baktanke. Det er døde gjerninger. Men Jesus Kristus kom for det også. Han kom for at vi skal bli renset fra slikt, så vi kan tjene ham.

Du tenker kanskje: Det er så mye som er vanskelig i vår familie. Ja, men Jesu blod rekker over alt. Det kommer om på om du virkelig tror på Jesus Kristus. Det dekker. Du kan bli frelst fra det også. Det er ingen ting han ikke kan frelse deg fra.

Jeg priser Gud for at jeg har fått se noe av dette. Se noe av det som bor i mitt kjød. Det er mye jeg fortsatt får se. Jesus Kristus skal fri meg ut fra alt. Jeg skal være ren i tanker og sinn. Ren fra baktanker, æresyke, hovmod, stolthet, osv. Så kan han bruke meg når jeg er lydig. Vær lydig i de små minnelsene, de små ting. Så skal du bli en hyrde og en arbeider i himlenes rike.

På skolen kan du bli minnet om små ting. Vær lydig. Du kan være et lys der du er. Si noen små ting her og noen der. Hvem skal hente vann ved bordet hjemme, for eksempel? Hvem skal hente det som mangler?

Hvordan kan Jesus sette deg over mer hvis du ikke er tro i de små ting? [Matt 25:21] Vær tro i de små minnelsene, så åpner det seg en ny verden for deg.

Fullkommen frelse
Jes 53:6-7: «Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. 7 Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn.»
Jeg har fått et kjennskap til Jesus, og kan fortelle andre om ham.

Heb 7:25: «Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem.»

Jeg har gjort mange dumme ting etter at jeg ble frelst. Likevel vil han at jeg skal kjenne ham mer. Det er så lett å glemme det. Vi må ikke bli motløse.

Å takke er en viktig kilde til glede
Luk 10:17-20: «De sytti kom glade tilbake og sa: Herre, til og med de onde ånder adlyder oss i ditt navn! 18 Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. 19 Se, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade dere. 20 Men gled dere ikke over dette at åndene er dere lydige! Gled dere heller over at navnene deres er innskrevet i himmelen!»

Det er en ordre at vi skal glede oss. Det står også at vi skal takke for alt [1Tess 5:18]. Å takke er en viktig kilde til glede. Jeg kan begynne med å takke for frelsen, for at Jesus gav sitt liv for meg. Det ligger mye tro i å takke for frelse. Og ellers takke for så mye som mulig ellers. Det skaper glede.

Herre er min hyrde
Salme 23:1-6: «En salme av David. Herren er min hyrde, det mangler meg ingen ting. 2 Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann. 3 Han styrker min sjel, han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. 4 Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg. 5 Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. 6 Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider.»

Noen ganger kan en føle seg helt tom. Noen ganger kan føle seg i en ørken, føler at det ikke er kontakt med himmelen. Men Gud er nærmere enn vi tror. Han kan bruke slike perioder for at vi skal forstå at vi er så avhengig av ham, han er vårt eneste håp.

All trøsts Gud
Vi kjenner fortellingen om Marta, Maria og Lasarus, tre søsken som var glade i hverandre og i Jesus [Joh 11]. Lasarus ble syk. De sendte bud på Jesus. Jesus tok seg god tid på veien, og i mellomtiden døde Lasarus [Joh 11:6, 14]. Joh 11:19-28: «Og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror. 20 Da Marta nå fikk høre at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Men Maria satt hjemme i huset. 21 Marta sa da til Jesus: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død! 22 Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil Gud gi deg. 23 Jesus sier til henne: Din bror skal oppstå! 24 Marta sier til ham: Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag. 25 Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? 27 Hun sier til ham: Ja, Herre! Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden. 28 Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i stillhet på sin søster Maria, og sa: Mesteren er her og kaller på deg.»

Mesteren er her og kaller på deg! Han kaller oss til frelse, til tjeneste, til tro, til liv og lydighet. Han er her nå og kaller på deg og meg, han som er oppstandelsen og livet.

2Kor 1:2-4: «Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, 4 han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.»

Når vi mangler trøst, er det fordi vi ikke går til ham. Vi søker trøst hos oss selv eller hos andre mennesker. Maria gikk til Jesus og fikk se hans herlighet og makt. Han er her og kaller på oss. «Fly med din plage til Jesus,» synger vi.
Vers 4-5: «han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud. 5 For likesom Kristi lidelser kommer over oss i rikt mål, så er også vår trøst rikelig ved Kristus.»

Må vi fly til ham, finne vår trøst i ham, og oppdage at han er håpets Gud og all trøsts Gud.

Jeg fikk se at jeg er en synder
Jeg håper at alle er klar over at vår himmelske Far, som har skapt oss, elsker oss. Gud er veldig interessert i å fortelle at han elsker deg akkurat slik som du er.

Jeg vokste opp i et kristent hjem. Men det var en del mangler. Det har vært en trøst å ha en himmelsk far. Jeg gikk på kristne møter. Men lenge misforstod jeg evangeliet. Jeg trodde at det å være kristen, er å være snill og ikke gjøre gale ting. Det tok lang tid før jeg oppdaget evangeliet og sannheten om meg selv, at jeg er en synder.

Vi må få se at alle mennesker er syndere for Gud. Og synden skiller oss fra Gud. Den fører til død, at vi dør åndelig og blir skilt fra Gud i evigheten. Når vi ser at vi er syndere, får vi bruk for Jesus og det han har gjort, at han tok vår skyld på seg.

Dette fikk jeg lenge ikke tak i. Men det er viktig å få tak i det tidlig. Når vi får ta imot det, at han har renset oss fra all synd og at det ikke er noen fordømmelse selv om vi faller, får vi frelsesvisshet. Da kan vi fortsette livet og vandre sammen med ham. Da kan få hjelpen vi trenger hver dag. Vi trenger tilgivelse og hjelp hver dag.

2Tim 1:9-10, 12: «Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av. 10 Nå er denne nåde blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet, …. 12 Derfor er det også jeg lider dette. Men jeg skammer meg ikke ved det. For jeg vet hvem jeg tror på, og jeg er viss på at han er mektig til å bevare den skatt som er betrodd meg, til dagen kommer.»

Jeg ønsker at vi alle skal få denne vissheten, at vi vet hvem vi tror på. Vi skal ikke få det til med egne gjerninger, men få det til sammen med ham.

Han vil lukke opp
Jeg har fått møte Guds kjærlighet på en ny måte. Jeg har fått en større hvile i Gud. Jeg vil nevne 4 ting som er avgjørende for en slik hvile: Alltid i takk for alle ting. Avsky all diskusjon. Ikke bekymre meg om andres kristenliv, men holde meg selv ren.

Matt 7:7-8: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. 8 For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for.»
Banker vi ikke på, blir det ikke lukket opp. Men vi må tro på Herrens ord. Det skjer kanskje ikke straks. Men han vil lukke opp.

Rom 8:31-39: «Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham? 33 Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. 34 Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er oppstått, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss. 35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd? 36 Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår. 37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. 38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, 39 verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.»

Dette har jeg fått tro på. Lovet være Herren for det!
Må vi vandre i troskap mot ham.

Må jeg se andres behov
Jeg vil takke for det som kom fram, spesielt om å dømme. Må han hjelpe meg til å se andres behov, ikke bare tenke at jeg skal ha det morsomt, men at jeg kan se om det er noen som trenger en samtale eller annen hjelp.

Jeg har levd et ganske vilt liv i rusmisbruk og kriminalitet. Jeg opplevde Guds kjærlighet før jeg omvendte meg. Han kalte meg tilbake til ham.

Se på Jesus
Israelittene i ørkenen klaget på maten. Gud sendte giftslanger inn i leiren, og mange ble bitt. Men Gud gjorde det slik at det hengt opp en kobberslange på en stake. De som så på den, ble helbredet [4Mos 21:5-9]. Den er et bilde på Jesus:

Joh 3:14-21: «Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. 17 For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. 19 Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde. 20 For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset. 21 Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbaret, for de er gjort i Gud.»

Jesus står i motsetning til synd. Det er en dom at han kom til verden, så vi vers 19. Men når vi tar imot Jesus, blir det som vi leser i Joh 1:10-13: «Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. 12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. 13 De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.»

Vi kan komme til Jesus så han blir som en kobberslange for oss, så vi kan se på ham og tro på ham og bli frelst.

Joh 3:19-20: «Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde. 20 For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset.»

Vi må tåle å bli refset. Å leve i mørket, fører til død. Og vi går glipp av alt det lyset har å gi oss.

De som er blinde i det naturlige, forstår at det hadde vært godt å kunne se. Men åndelig sett velger mange å søke mot mørket i stedet for å søke mot lyset, selv om livet er i lyset. I livet vårt vises det hva vi søker, om vi ønsker å sette oss ned og be til Gud og søke ham i bønn og i hans ord. Bruker du tiden til det du har lyst til som menneske, for eksempel spille data, eller bruker vi tiden på det som er oppbyggelig?

Takke for jobben
På veien til jobben i dag kom det for meg at jeg skulle bruke tiden i bilen til å takke for dagen, for kollegene, for jobben, osv. Det ble en annerledes dag.

Større hunger etter Guds ord
Jeg har opplevd at dette livet er noe som dreier seg om meg selv. Så hvilefullt å vite at jeg ikke trenger å bruke ressurser og energi på andre mennesker og de valgene de gjør. Jeg skal selv vokse i nåden og kjennskap til Kristus [2Pet 3:18]. Jeg har fått oppleve en stadig større hunger etter Guds ord. Jeg leser i hans ord på vei til skolen og jobben. Jeg kjenner min nød, hvor stort behovet er for at han skal få lede meg.

Han gir meg kraft til dette livet. Hans nåde viser meg hvert skritt jeg skal ta. Jeg er full av takknemlighet. Min oppgave er å være trofast.

[Det var et temamøte om dåp torsdag morgen som det ikke er referert fra her.] Det var så godt å høre det som ble lagt fram om dåpen. Det skal ikke være noe krav fra meg om at det og det området skal jeg ha for meg selv. Alt tilhører Jesus. Jeg har fått oppleve freden ved å leve i det.

Mesteren er her og kaller på deg
I en periode opplevde jeg at det ble verre av å ta seg sammen. Jeg holdt meg til lovens bokstav. Det ødela mer enn det hadde gjort før jeg omvendte meg. Det finnes mange ting man kan omvende seg til, f. eks. en lære, en predikant, en forsamling.

Mark 15:37-39: «Men Jesus ropte med høy røst og utåndet. 38 Og forhenget i templet revnet i to, fra øverst til nederst. 39 Men da høvedsmannen, som stod der like foran ham, så at han utåndet med slikt et rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!»

Joh 11:28: «Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i stillhet på sin søster Maria, og sa: Mesteren er her og kaller på deg.»

Når vi får se det Jesus gjorde på korset for oss, se blodet som renser oss, og når vi kan se samtidig at Jesus roper på oss og kaller på oss til omvendelse, blir vi satt i frihet. Da kan vi elske Jesus tilbake for det han har gjort. Da tjener vi Ånden, ikke bokstaven.

Gud har skapt meg akkurat som jeg skal være
Jeg har vært plaget med dårlig selvtillit angående utseendet, m.m. Men i vår har jeg bedt om dette. Jeg har fått Salme 139, og vil lese versene 5 og 16-17: «Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg. … 16 Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet. 17 Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem!»

Gud har skapt meg akkurat som jeg skal være, med de fordeler og ulemper det innebærer.

Vers 23-24: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, 24 se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!»

Hvis jeg kan ha den innstillingen til Gud, kan han gjøre det beste ut av den jeg er. Det har jeg fått tro på, og den håper jeg vil vokse. Jeg ber om at han må bevare meg i ydmykhet samtidig som at jeg er trygg i ham.

Gud svarte med ild
Fredag 27.07.07 kl. 10.30, barnemøte: Her er referert fra 3 innlegg.

Gud svarte med ild
Første tema på barnemøtet var beretningen i 1Kong 18 om profeten Elias mot 850 hedningsprester på Karmelfjellet. I en blanding av fortelling, bibellesning og demonstrasjon ble historien framlagt. Her er Bibelens ord, fra 1Kong 18:17-25:

[Kongen på den tiden, Akab, hadde forlatt Gud. Han dyrket avguder.]
«Med det samme Akab fikk se Elias, sa han til ham: Er det deg, du som fører ødeleggelse over Israel? 18 Han svarte: Jeg har ikke ført ødeleggelse over Israel, men du og din fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og har fulgt Ba’alene. 19 Men send nå bud og la hele Israel komme sammen til meg på Karmel-fjellet, og likeså de fire hundre og femti Ba’als profeter og de fire hundre Astartes profeter som spiser ved Jesabels bord! 20 Så sendte Akab bud omkring blant alle Israels barn, og han samlet profetene på Karmel-fjellet. 21 Da trådte Elias fram for alt folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg ham! Og dersom Ba’al er det, så følg ham! Men folket svarte ham ikke ett ord. 22 Og Elias sa til folket: Jeg er den eneste av Herrens profeter som er blitt tilbake, mens Ba’als profeter er fire hundre og femti mann. 23 La oss nå få to okser. La så dem velge seg den ene oksen og hogge den i stykker og legge den på veden, men de skal ikke tenne ild på. Så vil jeg stelle til den andre oksen og legge den på veden, men jeg vil ikke tenne ild på. 24 Så kan dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Og la det da være slik at den gud som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte: Det er godt! 25 Da sa Elias til Ba’als profeter: Velg nå dere ut den ene oksen og stell den til først, siden dere er flest, og påkall så deres guds navn! Men dere skal ikke tenne ild på.»

Først skulle Ba’als profeter be. Etter hvert ble de ganske ekstatiske, og flenget seg selv sverd og spyd så blodet rant. Elias spottet dem og sa at deres Gud vel var falt i tanker eller var bortreist. Men deres gud svarte ikke.
Så tok profeten Elias tolv steiner, en for hver av Israels barns tolv stammer. Av steinene bygde han et alter for Herren. Han gravde en grøft rundt det og øste vann flere ganger over alteret og offeret. Vannet fløt rundt alteret og fylte grøften med vann.

Vers 36-39: «Men ved den tiden da matofferet ble frambåret, trådte profeten Elias fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette! 37 Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du nå vender deres hjerte tilbake til deg! 38 Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofferet og veden og steinene og jorden og slikket opp vannet som var i grøften. 39 Og hele folket så dette. De falt ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!»

Det var Israels folk den gangen. Gud svarte med ild. Også vi trenger å få ilden inn i våre liv.

Hvilket alter ofrer vi vårt liv på? Guds alter eller avgudenes? Søker vi lydighet eller ulydighet? Egoisme eller omsorg? Stolthet eller ydmykhet? Takknemlighet eller utakknemlighet? Kan vi glede oss over det enkle, eller søker vi det som er stort og flott i menneskers øyne? Søker vi Jesus – eller er vår interesse tingene i denne verden?

Elias var ikke bekymret
Elias var en profet. Han talte om hva som er Guds vilje. Det var få som hørte hva Gud sa.
Det ble tørke og hungersnød i landet. Vi leser i 1Kong 17:3-4 at Gud sa til Elias: «Gå herfra og ta veien mot øst og gjem deg ved bekken Krit øst for Jordan. Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat.»
Elias var ikke bekymret midt i den vanskelige tiden. Han visste at Gud sørger for ham.

Det gode er å dele med andre og tenke på andre
Hvor mange vet hva 2+2 er? (Mange hender.) Hvor mange vet hva 5*7 er? (Ikke fullt så mange hender på barnemøtet.)
Gud vil lære oss det gode. Han blir lei seg hvis noen ikke vil lære [Ef 4:30].
Vi er heldige som får høre Guds ord og lære at omsorg er det gode. Mange tror at det å få ting, skaffe seg ting osv. er det gode. Her lærer vi at det gode er å dele med andre og tenke på andres beste.
De som lever bare for seg selv, lider et veldig tap.

1. Timoteus 1-3
Fredag 27.07.07 kl. 16.00, bibeltime: Dette var en bibeltime, 1 innlegg.

1. Timoteus 1-3
Bibeltimen tok for seg Paulus’ første brev til Timoteus. Her er bare gjengitt noen ganske få punkter fra det han sa fra første delen av brevet. Timoteus var en av Paulus’ unge medarbeidere.

1Tim 3:14-15: «Dette skriver jeg til deg, enda jeg håper at jeg snart skal komme til deg. 15 Men i fall jeg dryger, vil jeg at du skal vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.» Hans hus er vi [Heb 3:6]. Huset skulle innredes, bygges og ordnes til Guds behag. Vi vil også at enhver skal vite hvordan en bør ferdes i Guds hus.

Paulus skriver for å veilede Timoteus, og er innom mange punkter.
1Tim 1:3: Timoteus fikk ansvar, selv om han var ung, for å hindre at fremmed lære fikk komme inn.

V. 14-16: Det skal altså noe til å ha vært verre enn Paulus. Vi kan se at det er håp for alle. – I det neste brevet ser vi at Timoteus slet litt med motløshet, å trekke seg noe tilbake fra tjenesten [2Tim 1:6-7].

V. 18-20: Det er farlig å kaste fra seg en god samvittighet. Gjør vi det, lider vi skipbrudd på vår tro, vi forliser. Vi tenker kanskje: «Ingen vet om det, ingen ser det, jeg er ikke verre enn andre.» Men vi skal ta vare på en god samvittighet.

1Tim 2:5-6: Det er bare en mellommann mellom Gud og mennesker. Ingen forsamling, pastor eller noe annet skal komme imellom meg og Gud. Vi arbeider ikke for en forsamling. Vi lever for Gud og «mennesket Jesus Kristus». Da får vi samfunn, det er noe annet.

V. 7: Så går han over til hvordan det skal være i menigheten. Hver får ta til seg det som gjelder en selv. Vi skal ligne mest mulig på dette.

V. 8. Vi får ta det til oss. Mennene skal løfte hellige hender, uten vrede og trette, ingen kamp for eller mot blod og kjød. Manns vrede virker ikke det som er rett for Gud [Jak 1:20]. Kristen historie inneholder mye konflikter. Det er vanskelig å unngå. Men det er et mål for oss.

V. 9-10. Indere oppfatter vanlig klesdrakt her hos oss som usømmelig, også slik som kristne kvinner så ut i gamle dager her. De har sarier som skjuler alle former. Både kvinner og menn bør kle oss slik at det ikke vekkes begjærligheter. Ikke framheve seg selv. Ikke kostbare klær. Det kan gjelde bilmerker også. Mange er slaver av slikt.

V. 11-12. Det står jo også om at kvinner taler profetisk [1Kor 11:5]. Men det skal være i ydmykhet og sømmelighet. Det gjelder oss alle.

1Tim 3:1: Det er ikke noe galt i å ville ha et tilsynsembete hvis det skjer på en god måte.

V. 2-7: Kriteriene for tilsynsmenn er ikke absolutte. Men de gir pekepinner om egenskaper som bør finnes i passelig dose, i rett tid, på rett måte.

V. 8-13: Menighetstjenerne skal også ha et liv som er i orden, de skal gjøre rett og skjel.

V. 11: Ingen skal baktale, men skjule det som er dårlig.

Det er godt å leve for Gud
Fredag 27.07.07 kl. 19.30, ungdomsmøte: Her er referert fra 10 innlegg.

Det er godt å leve for Gud
Jeg har vært ung og er blitt gammel, og er blitt en lykkelig mann. Min personlige erfaring er at det er godt å leve for Gud etter den evne man har. Det er godt, det er trygt, det er hvilefullt. Det er herlig. Det er min erfaring.
Det er et fattig liv å bare være opptatt med seg, sitt og sine. Vil du bli skuffet i livet, så vær en egoist. Vil du få plager i ditt liv, vil du få uro og møye og slit og problemer, så se nøye til at du karrer til deg selv. Vær en egoist, og jeg skal love det at du får skuffelser. Mange skuffelser. Mange selvvalgte plager. For ærgjerrighet og egoisme blir aldri tilfredsstilt. Pengebegjær – du får aldri nok. Du skaffer deg plager og piner.

Det er ikke så mange lykkelige mennesker her i verden. Men det er mange egoister. Tenker på seg selv, har omsorg for seg selv.

Fil 2:1-3: «Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet, 2 da gjør min glede fullkommen, så dere har det samme sinn og den samme kjærlighet, ja, med én sjel har det ene sinn. 3 Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv.»

Det er vanskelig å akte andre høyere enn seg selv.
V. 4: «Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye.»
Vil du ha gleder, så se på andres beste. Lev for andre, og du skal få glede i livet. Åpne ditt hjerte for andres nød, og du skal få det godt i livet. Åpne hjertet ditt vidt opp.
Det er mange mennesker du kan vise barmhjertighet mot. Du får et rikt arbeid.

Kol 3:1-2: «Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. 2 La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.»

Hva er det som er der oppe? Vi har hørt sanger om perleporten, gater av gull – og det blir sikkert herlig. Der er det også omsorg, barmhjertighet, et brennende hjerte for andres nød, et brennende hjerte hos Faderen og Sønnen for menneskets frelse og utfrielse. Det søker vi også når vi søker det som er der oppe. Da kan vi bli fylt med det sinnet som var i Jesus, og som fortsatt er i Jesus: Menneskets nød fyller hans hjerte. Lengselen etter å frelse dem møter vi der oppe [Luk 15:7].

Tenk om mitt hjerte kan fylles med det som er i hans hjerte der oppe, og få et samfunn med det som er der oppe. Blir vårt liv rikt da? Blir det godt? Det blir herlig. Å, for et samfunn med Faderen og med Sønnen der oppe. Vi er satt i himmelen.

På den måten blir Jesu jordiske legeme opptatt med det samme som er i hodet der oppe. Den samme virksomhet, den samme nød, den samme bedrøvelse. Dette ble godt for meg.

Det er jo også sant at der er det gater av gull og mye annet herlig. Men vi skal utføre den gjerningen han er opptatt med.

Kan vi få noen visjoner her nå? Ungdom, benytt ditt legemes kraft til å leve for andre. Se på de andre om du kan være til hjelp for dem, gagn for dem, nytte, oppbyggelse, trøst. Det finner vi der oppe.

Helhjertede ungdommer her i denne verden – tenk for en ressurs. Men jeg sier det igjen: Vil du ha skuffelser og plager og et mislykket liv, da vær en egoist.
Har man ikke motgang når man lever for andre? Jo, men den oppveies av det sinnelaget som flytter der ovenfra og ned i oss. Kjærligheten gjør oppfinnsom. Den finner på måter å hjelpe andre på.

Jeg ønsker å leve for andre i en større grad resten av mitt liv. Vil du det, ungdom? Gud velsigne dere. Han vil la din trang fylles i herlighet. Her finnes det mulighet til å øve seg i gudsfrykt, finne de veier som leder til andres beste. Gud velsigne enhver av dere.

Jeg er blitt rikelig oppbygget og trøstet i løpet av dette stevnet. Jeg er blitt minnet om Matias Orheims sang: «Det venaste syn som eg fær sjå, er unge på kne for Gud.» [Kor mykje stort, kor mykje gildt, nr. 203 i Sangboken.]

Gud har åpenbart seg i Jesus
Matt 5:8: «Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.»
Det ble ganske sterkt bilde i forhold til det vi hørte nettopp nå.
Hva er det at det er rent? Ord 29:18: «Uten åpenbaring blir folket tøylesløst. Men lykkelig er den som holder loven.»

Gud har åpenbart seg i Jesus for oss, selve renheten. Når jeg har åpnet for Jesus, kjenner jeg hans tale i mitt hjerte. Jeg trenger ikke bry meg om hva andre mener. Det er bare en som avgjør hvordan jeg skal leve for å komme til himmelen. Det er han som har omsorg for oss.

Lysestakene for Guds trone
Vi hørte fra Kol 3:1-2: «Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. 2 La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.»

Vi hørte et veldig godt spørsmål: Hva er der oppe? Den beste måten å lese Bibelen på, er å stanse opp og spørre: Hva betyr det jeg leser?
Jeg vil nevne noe som kom for meg. Hvis noen kommer hjem til meg og ser en ting, f. eks. spisebordet, tror de at det er mitt. Og det stemmer, det som er i mitt hjem, er mitt. Og himmelen er Guds hjem. Alt som er i himmelen, tilhører Gud. Her står en liste over Guds eiendeler.

Åp 7:12: «Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet! Amen.»
Alt dette er i himmelen. Det er blant det som er der oppe. Vi skal søke alle disse tingene, og vi har lov til å søke det. Og i Jesus Kristus er det vårt. Velsignelsen, herligheten, visdommen, takksigelsen, æren, kraften og styrken. Alt det kan vi søke.

Nå skal vi se på noe annet, fra det første kapitlet i Johannes’ åpenbaring.
Åp 1:12-13: «Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull. 13 Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kjortel, ombundet med et gullbelte under brystet.»

Der er lysestaker hos Jesus. Vers 20: «og hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd, og de sju gullysestaker: De sju stjerner er engler for de sju menigheter, og de sju lysestaker er sju menigheter.»

Det er en lysestake for hver lokalmenighet som Jesu anerkjenner, som han velsigner. Hver av dem har en lysestake hos Jesus.

En menighet er mennesker innenfor et område som elsker hverandre og som elsker Jesus. Er det ikke en slik lysestake hos Jesus, kan vi komme sammen til hvor mange møter vi vil. Det nytter ikke. Vi må ha lengsel etter et inderlig samfunn som er bygd på kjærlighet til Jesus Kristus i nærheten av der vi bor. At det kan fungere som en menighet som er til Guds ære, som har en lysestake i himmelen. Det må være alles lengsel at vi kan være med og bygge menigheten.

Da vi flyttet et sted, fikk jeg en formaning fra en bror: Selv om dere skal være der bare i to år, så må dere arbeide som om dere alltid skal bli boende der. Det gjelder det samme hvor du bor. Da forplikter man seg til hverandre på en helt annen måte enn om man tenker at «jeg skal jo snart reise derfra».

Gi deg selv til alle som er interessert i å ha samfunn, da blir menigheten bygget. Vær er en tjener for alle. Jeg priser Gud for at menigheten er en av de tingene som er der oppe. Det er hver enkelt lokalmenighet.

Vi må ikke tenke slik at det er bare å trekke seg ut. Vi må gi oss med hud og hår til hverandre.

Ta vare på ditt hjerte og din samvittighet
Vi hørte om å søke det som er der oppe. Vi har hørt flere ting som er der oppe. Gud er der. Gud ønsker å være hos oss. Vi er oppfordret til å søke Gud, virkelig.

Det er viktig å ta vare på samvittigheten, som minner oss om når vi har gjort noe galt. Jeg har kjent fra jeg var liten hvor viktig det er å be om tilgivelse. Gå til mor og far og be om tilgivelse. Samvittigheten skal være uskadd [Apg 24:16]. Så kan Gud fortsette å minne oss gjennom livet.

Han sender Den Hellige Ånd i vårt hjerte. Så kan han fortsette arbeidet med oss, tale til oss.

Joh 10:14-15: «Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15 likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene.» Og i vers 27-30: «Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. 28 Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. 29 Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd. 30 Jeg og Faderen er ett.»

Det er viktig at vi er vare for hva vi slipper inn i vårt liv, hva vi tillater oss i vår ånd. Vårt hjerte må ikke bli urent og vår samvittighet skadd.

Jeg vil formane alle barn og unge å ta vare på sin samvittighet så Gud kan få kalt og tale til deg.

Jeg fortalte tidligere på stevnet om han som skulle dø, og så var det djevelen som kom for å hente ham. Jeg vil formane oss alle til å ta det alvorlig og nøye i livet. Vi må være sikre på at det er Jesus som taler i vårt hjerte, så vi i likhet med mange gudfryktige mennesker kan høre sangen og se Jesus komme og hente oss når vi skal ut av livet. Det er noe annet enn å bli redd og dø fortvilt i et hjørne. Det er blitt veldig alvorlig for meg.

Ta det nøye i de små fristelser. Og skulle du falle, har vi en far som tilgir oss. Men du må holde hjertet rent, så han alltid kan tale til oss og bearbeide oss. Så vi alltid kan høre hans røst.

Hans øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte den hvis hjerte er helt med ham [2Krøn 16:9]. Gud styrke deg, unge gutt og jente, som ønsker å leve helt for ham, og som kjenner at Gud kaller på deg. Hør på den stemmen.

Skaperen er kjærlighet
1Joh 4:7-21: «Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. 8 Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet. 9 Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham. 10 I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. 11 Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. 12 Ingen har noensinne sett Gud. Dersom vi elsker hverandre, da blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss. 13 Av dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd. 14 Og vi har sett og vitner at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser. 15 Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han i Gud. 16 Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet. Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham. 17 I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag. For slik som han er, slik er også vi i denne verden. 18 Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten. 19 Vi elsker fordi han elsket oss først. 20 Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! – og likevel hater sin bror, så er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvorledes kan han elske Gud, som han ikke har sett? 21 Og dette bud har vi fra ham at den som elsker Gud, skal også elske sin bror.»

Gud er kjærlighet. Han er kjærlighet tvers igjennom. Både dyr og mennesker hungrer etter kjærlighet. Han som har skapt oss, er kjærlighet.

Glede i himmelen over frelste
Jeg vil lese noen vers i Bibelen som forteller om noe av det de er opptatt av i himmelen, som vi hørte fra begynnelsen av møtet. De gleder seg over dem som blir frelst.

Luk 15:1-7, 10: «Alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham. 2 Og både fariseerne og de skriftlærde knurret og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem! 3 Da fortalte han denne lignelsen til dem: 4 Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, vil han da ikke forlate de nittini i ødemarken og gå av sted og lete etter den som er kommet bort, til han finner den? 5 Og når han har funnet den, legger han den på sine skuldrer og gleder seg. 6 Når han kommer hjem, ber han sammen venner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet. 7 Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse. … 10 På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.»

Be for alle
Vi kan be mye for at mennesker skal bli frelst. Og så blir vi glade når det skjer.
Paulus skriver at vi skal be for øvrigheten [1Tim 2:1-3]. Gud liker at vi ber for hverandre.

Det radikale budskapet har grepet meg
Stevnet har rørt meg dypt. Jeg har tro på at han har noe han vil si meg. Det er stort det vi har hørt forkynt. Vi trenger det.

Jeg trenger å legge meg det på sinne. Det radikale budskapet har grepet meg.
Hjemme for kanskje et års tid siden hadde jeg en utrolig nød etter å kjenne Gud mer. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle uttrykke det overfor ham. Jeg forsøkte å sette ord på det. Men Gud forstår hjertespråket. Han kan tolke det som kommer fra hjertet. Gud ser til hjertet og gir deg svar etter som ditt hjertes ønske er.

Søk det som er der oppe
Det står at vi skal formane hverandre hver dag [Heb 3:13]. Det får vi ikke gjort, for de fleste av oss møtes ikke hver dag. Men stevnene kompenserer delvis. Vi har lyst til å høre formaning, og kan sitte i time etter time.
Det står: Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden [Matt 6:10]. Guds vilje er frelse for oss og for alle.

Jesus lever alltid for å gå i forbønn for oss [Rom 8:34]. Søk det som er der oppe.

Vi har en Gud som følger oss i kjærlighet. Men det står også om noen som har Guds strenghet over seg [Rom 11:22]. Vi må holde oss til hans godhet. Mange har valgt å holde seg til hans godhet, med hjerter som vil tjene ham.
2Tess 3:3-5: «Men Herren er trofast, han skal styrke dere og bevare dere fra det onde. 4 Vi har den tillit til dere i Herren, at dere både gjør og vil fortsette å gjøre det vi pålegger dere. 5 Må Herren styre deres hjerter til å elske Gud og vente på Kristus med tålmodighet.»

Må Herren styre våre hjerter til å vendes mot det der oppe. Må han styre våre hjerter til å elske menneskene slik han gjør. Han skal styrke og bevare oss fra det onde når vårt hjerte elsker ham og hans ord og hans rike.
1Pet 5:8-9: «Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. 9 Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at deres brødre rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelser.»

Må vi være faste i troen. Så skal det lykkes at den onde må fly og det gode seirer. Hans kjærlighet til oss vekker den kjærlighet i oss som gjør at vi holder hans bud [Joh 14:15].

V. 10: «Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere.»

Dette må vi ta til oss og stå imot alle slags djevelens angrep.
Vi har en talsmann i himmelen om vi faller og har svake stunder [1Joh 2:1], en herre og mester, som elsker oss og er langmodig med oss. Vi har all grunn til å være sterke i Herren og i hans veldes kraft [Ef 6:10]. Det er ham vi tjener, det er på hans side vi står.

La oss nære oss med troens og den gode lærdoms ord [1Tim 4:6].

Guds ord er ord som gir liv
Her har jeg fått høre de samme tingene som Gud har virket nå i flere måneder. Vi hørte om Kol 3:2: «La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.» Til alle ord i NT er det paralleller i GT. En parallell her er Sal 73:25: «Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden.»
Guds ord er ord som gir liv. Vi elsker formaninger.
Sinnet skal forvandles. Da blir selv korset lett å bære.

Dø fra deg selv
Lørdag 28.07.07 kl. 10.30: Her er referert fra 13 innlegg.

Dø fra deg selv
Nå har vi hørt veldig mye godt. Det kom for meg noe som har arbeidet i meg i den senere tid. Det står i Kol 2:13-15: «Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss alle våre overtredelser. 14 Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. 15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.»

Hvordan kunne Paulus vite dette? Han fikk det gjennom åpenbaring. Har vi bruk for korset når vi er sammen? Selv om hjertet er renset for synd, er synden i vår natur. Da er det veldig godt at vi akkurat som Jesus kan gå inn i helligdommen. I vårt hjerte møter død og liv hverandre. Er det liv eller død som skapes der? Bevares vi i godhet i fristelsens stund? Blir vi mer levende åndelig i alt det vi møter på vår vei? Eller øker surheten i vår ånd?
Når vi møter vår synd, har Jesus allerede beseiret den. Når vi dør fra våre synder, blir Satan avvæpnet.

Tilgivelse er en del av livet. Kan jeg tilgi mine medmennesker, skaper jeg liv. Kan jeg motta tilgivelse, skaper jeg også liv.

En søster fortalte at hennes far aldri innrømmer feil og aldri ber om tilgivelse. Da blir det ikke skapt liv. Er vi kommet opp i et hjørne hvor vi tror at alt vi gjør er riktig, slik at vi ikke synes vi kan be om tilgivelse, blir det ikke skapt liv. Det blir en kjødelig atmosfære i slike hjem. Barna trekker seg unna. Når en slik far taler på møtet, sitter barna der og pines. De opplever ikke samsvar mellom forkynnelsen og livet. Vi sitter her og hører forkynnelsen om korset, hvor vi kan dø fra vår egen følelse av å være betydelig.

«Kan du tilgi meg? Jeg var for hard mot deg.» Slike ting skaper liv.
Det blir ikke nederlag hvis du lærer å dø. Lev i Kristi liv, ofre deg selv. Du føler deg forbigått og urettferdig behandlet. Gå inn i helligdommen, der du oppgir det gamle livet og så får det nye. Takk og lov.

Heb 2:14: «Da nå barna har del i kjød og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen».

Ved døden gjøres djevelens velde til intet i vårt liv.
Det er viktig at vi ikke blir opptatt av underholdning, men at vi som enkeltkristne er sammen med Jesus og opplever utfrielse. Jeg har opplevd det. Vi skal være som Jakob: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg [1Mos 32:26].

I et fengsel i Sverige går noen av de største bandittene frivillig med på å ha en måned kristen meditasjon. En mann som levde på 12-1300-tallet laget et program for å meditere i en måned. Først blir de bombardert med Guds godhet. Fjernsyn, radio, aviser, bøker m.m. blir fjernet. Så skal de tenke på Jesus. De skal skrive ned alt det gale de har gjort. Så skal de putte det i en konvolutt og henge det på korset. De mediterer over Jesu liv, Jesu oppstandelse og Jesu kors. En fangevokter sa: «Jeg har aldri opplevd i mitt liv maken til forandring med et menneske.»

Vi må passe på at vi ikke blir overfladiske kristne som drives av det andre mennesker gjør og sier. Lærer vi å dø fra oss selv, får vi himmelske impulser, og kan være blide mens andre er sure. Vi smiler mens andre er skeptiske overfor oss. Da avvæpner vi djevelen. Da blir det veldig velsignet.

Må Gud gi oss nåde til å tenke over dette og ta oss god tid til å være sammen med Jesus.
Paulus var flere år i ørkenen [Gal 1:17-18]. Han fikk opparbeidet et forhold til Gud.

Vår tid er preget av underholdning og informasjon.
Man kan være kristen i mange år uten å komme til å dø med Jesus og leve med ham. Misunnelse er en kjempesynd som kan rive oss i mange år. Løsningen er: Dø med ham, så skal jeg leve med ham.

Det er likt for oss alle. Du lider under at du ikke har bestemte nådegaver. Lær å dø fra deg selv og gled deg med de andre som får utrettet noe.
Det er livet som skapes i oss. Men det skapes bare ved at vi er villige til å dø.

Seiersplassen i vårt liv er på korset
Kamparenaen i vårt liv, seiersplassen i vårt liv, er på korset.
Kol 2:15: «Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.»

Der kan vi befinne oss alltid. Det kommer an på. Elsker jeg Kristus, vil jeg dø med ham, være korsfestet med ham [Gal 2:20].

Guds rike består ikke i ord, men i kraft [1Kor 4:20]. Noen ganger har vi mange ord og mye å si om Guds rike. Men har vi også kraft i vårt liv? Hvis ikke, virker Guds ord ikke i meg. Virker ordet, blir det kraft og seier i mitt liv. Det er et herlig liv å komme inn i.

Det er bibelsk at vi lever i en vanskelig tid. 2Tim 3:1-4: «Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, 3 uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, 4 svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud.»
Det er veldig sterke ord Paulus skriver til Timoteus. De er like aktuelle i dag som den gangen.

Vers 5: «De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra.» De bekjente seg altså faktisk som kristne. Det finnes utallige avskygninger og mildere utgaver av det som er skrevet. Det gjør det alvorlig.
I den første tiden visste menigheten at den var atskilt fra verden for å leve for Gud.

Vi er kalt til å være lys i denne verden, så verdensmenneskene får se forskjellen mellom en kristen og en ikke-kristen. Må Gud styrke oss til å bli en dør til Gud. Vi skal være ambassadører for Jesus Kristus. Ikke bare i blant oss her, men også ute blant menneskene. Når Paulus nå har talt og skrevet til Timoteus, er det på den bakgrunnen vi leser i 2Tim 3:14: «Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av».
Hvordan kan jeg bli overbevist om at det er sant? Det har brakt en kraft i mitt liv. Det er blitt en hjertesak for meg. Å, så herlig liv. Må Gud styrke hver enkelt til det livet. Det er det vi er kalt til.

2Kor 2:14: «Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer duften av kunnskapen om ham på hvert sted.»
Tenk å spre en slik duft.

Vers 15: «For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt.»

Vi kan ikke hjelpe noen uten at vi først selv er blitt hjulpet. Må Gud dyktiggjøre oss i denne tid til å redde menneskene. La oss frykte for ikke å være Gud til behag.

Guds kraft fullbyrdes i skrøpelighet
Jeg levde en tid i min egen kraft. Men Gud har vist meg at hans kraft fullbyrdes i skrøpelighet.

Kjærlighet: Man tenker at man skal gjøre store gjerninger. Da er faren stor for hovmod. Jeg vil lese i Rom 13:8-10: «Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre! For den som elsker sin neste, har oppfylt loven. 9 For disse bud: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvilket som helst annet bud, de sammenfattes i dette ord: Du skal elske din neste som deg selv. 10 Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse.»

Man kan gjøre store gjerninger, og likevel være ond mot sin bror eller søster. Men jeg vet at Herren er på veien sammen med meg. Og er du i nød, da skal du vite at Kristus elsker deg.

Takk for tiden her
Jeg vil bare ganske enkelt takke for tiden her, for kjærligheten vi opplever, for åpenheten. Takk til ungdommen for fellesskap i bønn og sang.
1Tess 5:23-24: «Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! 24 Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det.»
Det er Jesus som virker i oss. Vi kan ikke bevare oss rene selv i egen kraft.

Gud møter oss med ny nåde hver dag
Jeg synes har vært veldig fredelig, godt og alvorlig å være her. Alle har lagt sine beste sider til. Da blir det fred. Det betyr ikke at ikke sannheten har kommet fram. Vi har hørt både skarpe og trøstende ord. Men det har vært lett å ta imot.

Jeg er takknemlig for dem som har jobbet mye med å planlegge dette her. Det ligger mange møter bak at det har gått så godt. Det er resultat av god planlegging og innsats.

Gud møter oss med ny nåde hver dag [Klag 3:22-23]. Hvor viktig det da er at jeg møter min neste som en ny person hver gang jeg møter ham. Tenk om jeg kan møte den andre med et glemselens slør over alt som måtte ha vært av dårlig, og se på ham med åpent blikk uten baktanke og forutinntatthet.

Jeg er glad for at jeg har fått sitte under en slik forkynnelse, og at Gud arbeider i meg. Jeg må være villig og veldig interessert i være frivillig lydig mot hans minnelser, som en anledning til å komme videre. Hvis jeg gjør det Gud minner om, blir det virkningsfullt.

I gjestfrie hjem lærer barna å vise omsorg
Jeg er takknemlig for lyset som skinner og opplyser mitt indre.
I mitt barndomshjem var det ikke tillatt å komme med noe negativt om noe menneske. Det har jeg fått med meg nesten gratis.
Jeg trenger den fylden av Guds kjærlighet som ser med nåde og barmhjertighet på mine medmennesker. Jeg tenkte på det vi hørte om være en egoist eller en tjener. Det er rart å se på hjemmene hvor det er stor gjestfrihet. Det blir mer naturlig for barna å vise omsorg.

Du elsker vel Jesus, du også?
Jesus var et vitnesbyrd i sin tid [1Tim 2:5-6]. Og må jeg være det i den korte tiden jeg har på jorden.

2Kor 5:19-20: «Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. 20 Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!»

En kirke laget for noen år siden en kampanje rettet mot det akademiske miljøet i byen. Studenter og ansatte ved universitet ble spesielt invitert til en møteserie. Da kampanjen var over, ringe en professor til pastoren og gav uttrykk for ønske om en samtale. Pastoren spurte hvilken av talene som hadde gjort mest inntrykk på professoren. Nei, det var ikke noen spesiell tale. Men professoren hadde hjulpet en gammel kvinne som var dårlig til beins ut av møtet. Da de skulle skilles, sier kvinnen med et strålende smil: «Du elsker vel Jesus, du også?» Det var det som gjorde størst inntrykk. – Vi har alle mulighet for å være med og tale til våre medmennesker om å forlike seg med Gud.

Jakob skulle sende sønnene til Egypt for å hente korn. De skulle ta med litt honning og balsam [1Mos 43:10]. Vi må ta med oss «honning og balsam» vi også når vi møter våre medmennesker.

Jeg er på veien
2Kor 7:9-10: «Men jeg gleder meg nå, ikke over at dere fikk sorg, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For den sorg som kom over dere, var av Gud, for at dere ikke skulle lide noen skade på grunn av oss. 10 For bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer. Men verdens bedrøvelse virker død.»

Jeg har hatt det slik i mange år at jeg har søkt det livet vi leser og hører om. En mann sa til meg: «Du er ikke så hellig som du tror.» Men jeg er på veien.

Når vi er fylt av Kristi kjærlighet kan det bli revolusjon
Det er en mye vanskeligere tid å leve i nå enn i gamle dager.
1Kor 11:31-32: «Men dersom vi dømte oss selv, ble vi ikke dømt. 32 Men når vi blir dømt, da er det Herren som refser oss, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.»
Når kjærligheten kommer inn i hjertene våre, ser vi en verden som lider. Så minner Den Hellige Ånd om at vi skal be for dem. Og vi skal så ved alle vann [Jes 32:20]. Det har sin frukt.
Når vi dømmer oss selv og ikke fordømmer andre, slipper vi dommen.
Vi skal føres for Kristi domstol [2Kor 5:10-11]. Der kommer også det vi unnlot å gjøre da Ånden minte oss. Vi var ikke lydige.
Det blir en veldig velsignelse i livet av å gjøre det Den Hellige Ånd minner oss om, og se hva de andre trenger. Når vi er fylt av Kristi kjærlighet, da kan det bli revolusjon.
Å gi hverandre tid og fremelsker det gode i hverandre, er også i kjærligheten. Og Jesus Kristus elsker oss. Han tauer oss inn igjen når vi er kommet litt utenfor.

Kraft i gode sanger
Jeg vil gi oppmuntring til vi kommer hjem i hverdagen. Det er stor kraft i å synge gode sanger.

Jeg har fått noe fra Gud
Joh 16:13-14: «Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. 14 Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere.»
I dag har jeg kjent at jeg har fått noe fra Gud.

Vers 33: «Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.»

2Tim 3:2-4: «For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, 3 uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, 4 svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud.»

Alt dette finnes i meg. Men i Jesu kraft skal jeg seire i dette. (Han tok hvert punkt for seg: Egenkjærlighet finnes i meg, men i Jesu kraft skal jeg seire over den. Pengekjærhet finnes i meg, osv.)

Skille det edle fra det uedle
Jeg er spesielt takknemlig for ungdomshelga med Poonen før stevnet. Jeg fikk først og fremst med meg om hvor høyt Jesus elsker oss. En annen ting er at vi ikke skal tro at vi er noe, at andre skal behandle meg slik og slik, at jeg blir et sentrum eller slike ting. Da kan det lett komme opp bitterhet.

Og på stevnet her: Ønsker vi å være Guds munn, må vi skille det edle fra det uedle [Jer 15:19]. Det er så lett å snakke negativt.

Det har vært så godt å være sammen her. Vi elsker hverandre mer etter som årene går.

Levende interesse
I går kveld var det nesten 4 timer møte, og så begynte vi å synge kristne engelske sanger etterpå, og det var vanskelig å få ungdommen til å gå hjem.
Når har møtet vart i over 2 timer, og ungdommen sitter her uten å se på klokka.

Dåpsmøte
Lørdag 28.07.07 kl. 16.00, dåpsmøte: 7 ungdommer og en noe eldre bror ble døpt til Jesus Kristus i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn [Rom 6:3, Matt 28:19]. Før dåpshandlingen var det et møte. Det er bare referert fra ett innlegg på dette møtet.

Det er fantastisk å være ung og ha møtt Jesus som sin frelser, og så ta et personlig valg og gå inn i dåpen for å leve et nytt liv med Jesus Kristus.
Dåpen er et lykkelig valg. Men det er en alvorlig handling. Forstår vi noe av det som Jesus kan gi oss og det hans liv kan bringe oss, og er åpen for å forstå mer og utvikle det videre etter som tiden går, vil dåpen bli en nødvendig kraft til eget personlig liv og til tjeneste.

Det er mange skriftsteder som omhandler dåpen. Jeg satt her og hørte i går kveld vi hørte om Kol 3:1: «Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.» Da sa han flere ganger: Å leve et egoistisk liv, gir bare skuffelser. Å, hvor sant det er! Når vi ser oss rundt i denne verden på mennesker som har levd seg selv og levd etter synden, hva slags resultat har de? Nåden i Jesus Kristus gir mulighet for å komme bort fra synden. Vi velget bort å ha oss selv som Herre og velger å ha Jesus som Herre. Det er kolossalt stort.

I Ef 4 skriver Paulus om dårlige måter å leve på, slik hedningene vandrer «i all slags urenhet og griskhet». Så skriver han i vers 20: «Men dere har ikke lært Kristus slik å kjenne». Jesus var hellig og ren.
V. 21: «så sant dere har hørt om ham og er blitt opplært i ham, slik sannhet er i Jesus».

Jesu disipler skal lære å holde alt det Jesus har befalt oss. Men i dag dreier det seg om den herligheten som ligger i å få et nytt sinn.

V. 22-24: «Når det gjelder deres tidligere ferd, så må dere nå avlegge det gamle menneske, som er fordervet ved de forførende lyster. 23 Men bli fornyet i deres ånd og sinn. 24 Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten.»

La oss dvele litt ved det gamle mennesket. Det er alltid skuffet, sitter alltid igjen med svarteper. Alltid har noe gått galt og på tvers av ens egen vilje. Den gleden som er, er av kort varighet. Det gamle mennesket tror på lystene i kjødet. Det er et fordervet menneske. Jo lengre det får leve, jo større blir fordervelsen. De som lever etter sine lyster, er levende døde [1Tim 5:6]. Synden bringer mennesket inn i døden, den døden som skiller mennesket fra Gud. Og når et menneske blir kalt, kaller Jesus dette mennesket ut fra døden. Og så får man tilbud om å stå opp fra de døde, og så skal Kristus lyse for det [Ef 5:14]. Tenk for en nåde å være et slikt menneske. Den nåden er kommet over mange av oss.

Det gamle mennesket er av en slik dårlig karakter at det må vrakes. Det er en nåde å få begravet det. Og det dreier dåpen seg også i dag, om enn symbolsk.

Ef 4:23: «Men bli fornyet i deres ånd og sinn.»
Guds røst har kommet inn i hjertet og vekket opp en trang der, så man har fått se en bedre vei i Jesu fotspor. Man har fått se landet. Vi skal vekkes opp slik at vårt sinnelag i de onde gjerningene [Kol 1:21] blir til et godt sinnelag i de gode gjerningene. Vi må åpne vår ånd for det som kommer fra himmelen, for alle de gode kreftene som da vil støtte oss i vår kamp mot synden.
Ef 4:24: «Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten.»

Når det nye mennesket er født, har vi fått en ny ånd i vårt hjerte. Guds sønns egen Ånd er plassert i vårt hjerte. Da vekkes det lyst til det gode, til virksomhet i troen. Da får vi en mektig lyst til å lære Guds vilje å kjenne. Det dreier seg å bli omplassert. Vi er født med synd, lyster og begjæringer. Men vi trenger en ny fødsel, født ved Ånd og vann [Joh 3:5]. Vi blir reist opp med Kristus. Da blir vi plantet i Ordet og i troen, i stedet for i fornuften og de menneskelige tankene. Troen på Jesus Kristus løfter et menneske og hever det høyt. Det lever i frisk luft, i Guds Ånd. Vi må nære oss med troens og den gode lærdoms ord. Det er et arbeide.

Rom 6:4-5: «Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. 5 For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse.»

Det dreier seg om et nytt liv, en ny ånd, alt skal bli nytt. En veldig kraft står til rådighet for den som tror, som Gud viste på Jesus da han reiste ham opp fra de døde [Ef 1:19-20]. La oss kaste ankeret inn i ham [Heb 6:19], seierherren over all død og synd. Det gamle mennesket har ingen framtid. Det nye mennesket har framtid og håp. Himlenes rike skal åpne seg for det mennesket.

La oss bli fast forent med ham i hans død, så skal vi også bli det i en oppstandelse som er lik hans oppstandelse.

Rom 6:7-11: «For den som er død, er rettferdiggjort fra synden. 8 Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham. 9 For vi vet at etter at Kristus er oppreist fra de døde, dør han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over ham. 10 For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. 11 Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.»

Legemet får en ny funksjon. Vi blir Guds tjenere, legemet blir framstilt som et offer. Da hater vi synden i kjødet. Det hadde vært greit hvis dåpen kunne fjerne synden i kjødet. Men vi kommer opp av dåpen og har fortsatt kjødet som det ikke bor noe godt i. Fristelsene blir ikke borte. De kan bli mange og sterke. Men vi har valgt å regne oss død for synden og levende for Gud [Rom 6:11]. Jeg vil ikke lenger tjene synden. Jeg vil bruke legemet mitt til å tjene Gud.

Jesus er en god herre å tjene, og vil velsigne oss mektig. Han har all nåde å gi.
I denne pakten finnes det ingen ros og ingen styrke. Vi har nåden i Jesus, vi har forsoningen. Jesu Kristi fullbrakte verk er det eneste, og det er alt. Det er mer enn nok til å leve det nye livet. Vi må tro på de kreftene som er i Ordet. Vi er overført fra mørkets rike til Jesu rike, til lysets rike. Mørkets krefter må vike.

Jesus er innsatt allerede. Han sitter ved Faderens høyre hånd. Han er klar til å overta all makten. Han er herre til Gud Faders ære [Fil 2:11]. Ha ham sin Herre.

1Pet 3:18-21: «For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden. 19 I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, 20 de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann, 21 det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse».

Vi har kolossalt mye å takke Jesus for. Han gav sitt liv for oss. Han ikledte seg kjød og blod for vår skyld, men ville dele det med oss. Han ville ha brødre. Nå er han i himmelen, og han er vår yppersteprest, og han betjener oss med bønn og hjelp og alt vi trenger.

V. 20: «de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann». Så langt vi har fått vår ånd levendegjort og har fått hjelp, kan vi forkynne. Jesus er en fullkommen frelser. Hele hans Ånd ble fylt av alt som er i Gud. Og det har han sendt sin Ånd til å fylle oss.

Vi har hørt om vannflommen. Den gikk 15 alen over den høyeste topp [1Mos 7:20]. Hele den gamle verden gikk under. Men arken fløt. Det var den eneste redningen. Noah trådte ut av arken da vannet begynte å synke. Han gikk ut og tok i eie en ny verden. Og for oss er den eneste redningen Jesus Kristus. Derfor må alt vårt håp være i ham. Vi må ha alt i ham. I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse. I ham har vi også helliggjørelsen til å kunne leve det hellige likesom Jesus Kristus var hellig.

Det er en ny verden som vi inntar. Vi får kraft til å lære de nye lovene som gjelder for det nye landet vi skal ta i eie. Vi blir plantet som en utlending i et fremmed land [1Pet 2:11]. Vi er en borger av himmelen. Vi lærer det himmelske språket, å tolke åndelige ting med åndelige ord [1Kor 2:13]. Vi lærer å kjenne Guds virkninger. Vi forvandles i vårt indre så vi blir mer og mer lik Jesus.

Ved rettferdiggjørelsen ved troen får vi adgang til dette riket. Men vi har kolossalt mye å lære. Tenk på alt som henger ved oss, som vi må avlegge [Heb 12:1].

La oss være ydmyke og hørsomme både overfor Guds og menneskers tale.
Vi går inn i pakten ydmyke og ringe.

Jeg ønsker dere et rikt liv i Gud, og at det nye mennesket må vokse seg sterkt og kraftig i den onde verden vi lever i.

Etter denne talen fulgte dåpshandlingen.

Deretter gav de nydøpte hver sitt korte, personlige vitnesbyrd. Og en del foreldre kom med noen formaningens ord.

Lørdag 28.07.07 om kvelden var det en samling utendørs med grilling og enkelte korte innslag av sang og tale. Det er ikke referert noe fra dette møtet.

Gud er en stor trøster
Søndag 29.07.07 kl. 10.00, avslutning: Det er referert fra 15 innlegg.

Gud er en stor trøster
Gud er stor. Og jo større han er for oss, jo mer blir han far og trøster for oss.
Da Jesus skulle lære disiplene å be, begynte han med «Fader vår». Jesus går hver dag i forbønn for oss [Heb 7:25]. Faderen ser vår nød. Han kjenner vår sorg. Han kjenner våre nederlag.

Ungdom, du sliter med lyster og begjæringer. Du har en omsorgsfull far i himmelen. Det trenger vi som legger fram Guds ord også å få klart fram.
Salme 71:14-18: «Men jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris. 15 Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om dine frelsesgjerninger, for jeg vet ikke tall på dem! 16 Jeg vil gå i Herren Herrens veldige kraft. Jeg vil prise din rettferdighet, din alene. 17 Gud, du har undervist meg fra min ungdom av, og til nå kunngjør jeg dine undergjerninger. 18 Forlat meg da ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud – inntil jeg får kunngjort din arm for etterslekten, din kraft for hver den som skal komme.»
Jeg har bestemt meg for at min etterslekt skal få høre mer om Guds velgjerninger, undergjerninger, hans veldige omsorg, om hans vidtfavnende hjerte og hans store arm.

La oss legge vekt på å tydeliggjøre livets Ånds lov [Rom 8:2], ikke bokstavens lov.

Livets Ånds lov frigjør fra bånd og lenker, gir frihet til å tjene Gud – ikke til å synde. Men er vi ikke lydige, møter vi en streng far [Rom 11:22]. Men holder vi oss til hans godhet, skal den fortsatt være over oss. Det står om den strengheten han brukte da han kuttet dem av treet. Men holder vi oss til hans godhet, er hans godhet over oss.

Gud har vært god mot meg fra min ungdom. Jeg vil forkynne hans velgjerninger.

Jeg vil takke ungdom og barna fordi det har vært så stille og fredelig her. Der livets Ånds lov får styre, blir det fred.

Langt borte fra det onde
Jeg er veldig takknemlig for Guds nåde og tålmodighet med meg. Jeg ønsker å holde meg nær til ham og langt borte fra alt det onde. I alle situasjoner gjelder det å holde seg langt borte fra det onde.

Det er store løfter for den som tar imot
Vi hørte om at Gud er stor. Når det blir sant for oss, er det mulig å komme ut av synden.
Har man en kjærlig far, gjelder det å lære å lyde. Da er man ikke interessert i å stikke av gårde, men å lære å lyde.

Ef 1:3-4: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus. 4 For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.»

Det er store løfter for den som tar imot. Veldige løfter. Det er ikke noe som er tilfeldig, ikke noe lotteri. Det er ingen som har uflaks. Han har alt ferdig og tilrettelagt for den som tar imot. Vi er utvalgt i ham før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelig for hans åsyn [Ef 1:4]. Er det mulig? Ja, det ble gjort i Jesus Kristus. Avstanden mellom mennesker og Gud ble utslettet. Vel har vi våre nederlag. Men nederlagene virker nød. Da kan vi bevare samfunnet til den store Gud. Men vi må ta Guds ord på alvor. Det er ikke noen lek. Det er ingen grunn til å gå sin egen vei.

Det er mine penger og min fritid, tenker du kanskje. Nei, det er Gud som eier oss og skal styre.

Må vi ta Gud på alvor, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, så vi får et ærbødig og nyttig forhold til Gud.

Livet består av mange detaljer som bygger opp om det hele. Inntrykket fra gudfryktige mennesker, er et liv med troskap i detaljer. Heltedåder er mer sjeldne.

Gud har fredstanker
Vi har hørt mye på stevnet. La oss se Gud stor og la ham være vår far.
Jer 29:11: «For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp.»
Det er det han tenker og vil om oss: Fredstanker og ikke tanker til ulykke. Betingelsen står i vers 12-13: «Og dere skal påkalle meg og gå av sted og be til meg, og jeg vil høre på dere. 13 Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte.»
Han vil gi oss framtid og håp.

Guds rettferdighet og kjærlighet
Det står egentlig lite i Bibelen om Guds kjærlighet. Men Guds rettferdighet står det mye om. Det er bare når vi forstår at Gud er rettferdig at vi kan forstå hans kjærlighet. Men vi må først møte ham som en rettferdig dommer.
Joh 20:31: «Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.»
Jeg priser Gud for at jeg har fått se at min synd skilte meg fra Gud. Og der har jeg møtt Guds kjærlighet.
Det har befridd meg fra bekymring og uro.

Alltid glade
Johannes var, har jeg hørt, en ganske ung gutt da han kom til Jesus som disippel. Jeg tror at han tidlig ble foreldreløs. Da Jesus døde, var han ennå en ung mann, uten noe hjem. Jesus gav ham på korset Maria som sin mor. Og så lærte han at Gud var hans far. Det er påfallende hvor mange ganger Gud kalles Faderen i Johannes’ evangelium og brev.
Paulus ville heller si fem ord med sin forstand enn ti tusen ord i tunger [1Kor 14:19]. Hvilke 5 ord kan det være? Det vet vi jo ikke. Men det kan for eksempel være: La oss alltid være takknemlige [sml. 1Tess 5:18]. Et alternativ: La oss alltid være glade [1Tess 5:16]. Elsk Gud og elsk hverandre.
Paulus bruker flere ganger ordet alltid [eksempler: 1Kor 1:4, 15:58, 2Kor 2:14, 5:6, 6:10, 9:8]. Når jeg ikke får det som jeg vil, gjelder det å «alltid» være takknemlig, alltid glad.
2Pet 3:18: «Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham tilhører æren, nå og til evighetens dag! Amen.»

De andre skal ikke merke når jeg lider i kjødet
Lovet være Gud for frelsen i Jesus Kristus.
Matt 6:16-18: «Når dere faster, skal dere ikke gå med mørkt ansikt, slik hyklerne gjør. De gjør ansiktet sitt ukjennelig for å vise folk at de faster. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn. 17 Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt, 18 så ikke menneskene ser at du faster, men bare din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.»

De andre skal ikke merke når jeg lider i kjødet. La oss søke Faderens ære og ikke vise når vi lider, når vi oppgir vår rett.

Et personlig forhold til Faderen
Det ble sagt tidligere på stevnet at Gud er ingen bok, men jeg skal ha et personlig forhold til, en nærhet til ham. Mange kristne har Gud som en bok. Det blir teoretisk, veldig lite personlig. Jesus hadde et meget nært forhold til Faderen.

Smak og se at Herren er god [Sal 34:9]. Smaker vi ikke på maten, får vi ingen nytte av den. Vi må trenge inn i den store Gud, så vi får en personlig opplevelse av Guds eget innhold.

Jesus bruker uttrykket «rettferdige far» [Joh 17:25]. Vi er veldig små. Det er mye vi ikke forstår i hans planer for oss og for verden.

Stevnet har vært velsignet
Det er fantastisk at vi har en Gud som er en far for oss på alle sett og vis. Han gav oss sin Sønn som skulle gi oss bilde av ham på jorden [Kol 1:15]. Og så var det til gagn for oss at Jesus gikk bort [Joh 16:7]. Og så har han sendt oss Den Hellige Ånd til veileder, hjelp og rettleder.
Jeg takker Gud for dette stevnet. Det har vært veldig velsignet for min del.

Snakke om det edle
Jeg vil takke spesielt for helga før stevnet, som vi hadde med Poonen.
Jer 15:19: «Derfor sier Herren: Hvis du vender om, så vil jeg la deg komme tilbake og stå for mitt åsyn. Hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn. De skal igjen vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.»
Vi må begynne å snakke edelt hvis det skal bli velsignelse. Når noen snakker om noe uedelt, må vi forsøke å dreie samtalen mot noe edelt.

Den Ånd som er fra Gud
1Kor 2:12: «Men vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss.»
Dette vil Gud minne meg om.

1Kor 6:19: «Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.»

Jeg ser tre generasjoner tjene Gud i sammen
Vi har hørt mye om glede og takknemlighet. Og det tror jeg Faderen gleder seg over.
2Tess 3:1: «Til slutt, brødre, be for oss at Herrens ord må få fritt løp og bli holdt i ære, slik som hos dere».

Når vi reiser hjem, må ordet få virke fortsatt. Det skal «run it’s course», løpe sitt løp. Kanskje Gud kan bruke oss til å vitne for noen som han ikke har brukt oss til før.

Jeg vil si til de yngste her. Jeg vokste opp i et gudfryktig hjem, men kom bort fra Herren i en periode. At barn, foreldre og besteforeldre tjener Gud sammen i den ånd som rår her, er stort. Jeg vil si til dere tenåringer og unge ellers: Finn din personlige plass i Gud. Gi deres beste år til Gud. Det vil dere aldri angre på.

Vende barnas hjerte til fedrene
Vi hørte nettopp om generasjonene. Da kom jeg på noe jeg hørte av en jødisk rabbiner på radio for mange år siden. Han ble spurt om det bare var kristne som fant profetier om endetiden i Bibelen. Han svarte at det gjør ortodokse jøder også. Da han ble utfordret til å nevne et eksempel, tok han fram Mal 4:5-6: «Se, jeg sender dere Elias, profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige. 6 Han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.»

Disse versene, sa han, er et bevis på at like før Messias kommer, skal det være en dyp generasjonskløft i samfunnet. Denne generasjonskløften ser vi i dag. Den er et tegn på at Messias snart skal komme.

For vår del er jo Messias allerede kommet til oss. Så det må ikke være noen kløft mellom generasjonene. Jesus samler unge og gamle.

Lovløsheten gjør kjærligheten kald
Satan ønsker at vi skal glemme det vi har hørt på stevnet. Og han ønsker at vi skal bli motløse.

Matt 24:12-13: «Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. 13 Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst!»
Djevelen er i lovløsheten. Når vi er blant mennesker, får vi et drypp av lovløshet. Det er mange som mener at det er helt i orden å snyte på skatten. Det er noe som kalles «hvit løgn». Vi kan komme til å le av noe som er urettferdig.

La oss tenke over hva vi blir påvirket av i hverdagen, og være klar over at det er lovløsheten og lovløshetens menneske (Antikrist) som er i funksjon. Tar vi oss ikke i vare, blir kjærligheten kald, slik den skal bli hos de fleste.

Det salver oss å kjenne samfunnet
Jeg vil også takke Gud for stevnet jeg har fått være på. For det Ordet og Ånden har virket. Jeg vil takke for alle venner. Det salver oss alle sammen å kjenne på samfunnet med hverandre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s