Home

Av Zac Poonen.

Gud er midt i menigheten, som er hans legeme på jorden. Vi viser vår takknemlighet til Gud ved å verdsette hans legeme. Dersom du ikke er takknemlig for og verdsetter din lokale menighet, er det du selv som vil tape på det. Gud har gitt store velsignelser til de som har verdsatt sin lokale menighet og som har vært takknemlige for det de har mottatt fra menigheten.

 Jeg kan personlig vitne om dette, fra den tiden mine barn vokste opp sammen med de unge brødrene i vår lokale menighet. Jeg har ikke ord for å uttrykke min takknemlighet til Gud for det privilegium. Disse unge brødre var ikke fullkomne. De hadde mange svakheter. Men på tross av alt dette, fikk alle mine sønner hjelp av dem, fordi brødrene var oppriktige. Foreldre kan ikke gjøre jobben alene. Vi trenger brødrene og søstrene i menigheten som en hjelp i å oppdra våre barn. La oss lære å sette pris på den veldige beskyttelse som vi og våre barn har i menigheten.

 Ungdommen vil aldri forstå hvor mye menigheten har spart dem fra ulykke, fare og synd. Først når de står for Guds trone vil de innse at de strenge standardene i menigheten bevarte dem fra å gå seg vill ut i verden og ødelegge seg selv. På den dagen vil de oppdage at noe de hørte i menigheten mange år tidligere beskyttet dem fra fare på et senere tidspunkt. Herren vil også vise oss på den dagen hvor mange farer våre barn ble spart, fra og beskyttet fra, på grunn av alt det de hørte i menigheten.

 Men, på tross av disse og mange andre velsignelser, hvor lite vi alle har vært takknemlige og verdsatt den lokale menighet.

 Ønsker du å komme til et punkt hvor du kan bli en velsignelse for andre? Da må du først og fremst lære å bli takknemlig til Gud for hva han har gjort for deg og for den lokale menighet som han har gitt deg. Ikke ta den lokale menigheten som en selvfølge. Mange av oss er som barn som først innser den sanne verdien av sine foreldre etter at foreldrene er døde.

 Hvorfor er det så vanskelig for deg å verdsette brødrene og søstrene i din lokale menighet? Kanskje du sier at du ser så mange feil ved dem. Når mennesker har problemer med øynene, ser de noen ganger flekker i synsbildet hele tiden. Slik kan det også være åndelig sett. I øynene til noen mennesker er hver brors og søsters ansikt flekket. Dersom det er slik med deg, trenger ikke problemet ligge hos de andre brødrene og søstrene, fordi de flekkene sitter i ditt eget øye. Dit syn vil aldri bli klart før Jesus helbreder dine øyne.

 Jesus verdsatte lojaliteten til sine disipler svært høyt. En gang sa han til sine disipler at selv om alle kom til å fornekte ham, ville han ikke være alene, fordi Faderen ville være med ham (Joh. 16,32). Han var altså ikke avhengig av disiplene sine. Men likevel uttrykte han i Lukas 22, 28 takknemlighet for at de hadde holdt ut sammen med ham. Jesus var herlighetens Herre. Han var ikke avhengig av at noen holdt ut sammen med ham. Men selv om han ikke trengte deres støtte, verdsatte han deres lojalitet. Det var som han sa til dem: ”Dere har kommet ut av det gamle jødiske system og gitt opp de gamle skinnsekker. Dere har sett forskjellen på Brudens ånd og Skjøgens ånd, og dere har kommet ut og stått sammen med meg, klar til å betale enhver pris.”

 Jeg håper Gud kan si også til oss på dommens dag at vi holdt ut med ham og ikke skammet oss over ham, at vi elsket den lokale menighet han plasserte oss i og gav oss selv til den, at vi ikke var kritiske til menigheten slik mange andre var.

 Må Gud lære oss å være takknemlige for hverandre i den lokale menighet nå, før det er for sent.

Første gang publisert i nr. 3/2007.
 (Word for the week, 26. august 2007)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s