Home

Av Erik Petersen.

Kravets ånd er egentlig et sterkt utrykk for egoet som bor i oss. Jeg, meg, mitt og mine behov.

 Så lenge kravets ånd regjerer i ditt hjerte kan du umulig oppnå noe som helst annet enn et jordisk samfunn, bygget på følelser og interesser, slik verdslige venner har det seg i mellom, med dine medbrødre og søstre. Uansett hvor ”kristen” man er. Det er kravet som gjør det vanskelig å få samfunn utover ens eget ”interessefelt”. Krav, misunnelse og sjalusi. Det er godt å komme i hu 2. Kor. 5,16, om ikke å kjenne noen etter kjødet.) Dette har ødelagt og fordervet mange sjeler, og for disse ting mister mange kristne mennesker sin himmelske lønn. Dette er en hemmelighet for de aller fleste. Kravets ånd virker slik at det er dine premisser som gjelder. Man er rask til å dømme og finner fort en krok å henge seg i hos andre. Her er en liste med noen få eksempler som betegner kravets ånd:

 – Opptatt av hva andre mener om forhold hos personer, f. eks. i menigheten
 – Kan ikke fordra en person
 – Velger venner ut i fra jordiske- kanskje også åndelige- interesser
 – Søker sitt eget
 – Har forventning til andre om ting de burde gjøre
 – Skuffelse som følge av forventninger
 – Veldig ofte ligger det et stort krav i: ”…ja, men…”
 – Andre burde være mer hjelpsomme
 – Jeg har det vanskelig, derfor må de andre klare seg selv.
 – Kan ikke være sammen med folk som ikke er enig med seg i det man ser som viktig
 – Behov for aksept av mennesker
 – Osv.

 Man velger en omgangskrets som passer etter kjødet. Gjerne folk som mener det samme om andre som deg. Dette er for mange et helt perfekt utgangspunkt for samfunn. For da har man noe å snakke om. Dette er et enormt tap, og er rene giften for menighetens utvikling. Har du det slik at du ikke kan tåle dine medmennesker bør du skynde deg mens det enda er nåde og omvende deg. Det stilles ingen krav til hvordan andre er – men hvordan jeg er. Det er det Jesus spør deg om. Stol på at Kristus tar seg av de andre. Kjærligheten skal jo dekke en mangfoldighet av synder – også synder begått mot deg. Dårlig behandling, lite aksept, m.m. Har du rom for dem som etter kjødet kan være vanskelige å tåle? Kan du elske dem og være et forbilde for dem? Hva er grunnen til at du ikke kan tåle dem? Når du finner grunnen vil du raskt oppdage at det er dine egne krav og oppfatninger om vedkommende som er utslagsgivende. Hvis alle slike krav blir borte, vil alle dine formaninger få voldsom kraft i seg.

 Når du snakker om andre, hva er det da som driver deg? Er det kjærligheten til menneskene eller er det innsamling av røster for din egen lille meningsmåling? Er det sorg over situasjonen eller hårdhet i hjertet? Jeg kan ikke fordra den eller den, han og hun er så kjedelige… osv. Kanskje frelsen ligger i å omvende meg fra slike tanker – at det er et helt annet sted det skal ryddes opp? Ja, det er såre viktig at du får se dette. Slutt med klaging over andre og arbeid på din sjels frelse med frykt. Frykten bør blant annet bestå i å akte alle andre høyere enn seg selv. Man har veldig lett for å se splinten i sin brors øye og arbeide flittig og vel for å gjøre noe med dette. Men bjelken i ens eget øye er man ikke var. Mange mennesker snakker om andre på en måte som gjør at man løfter seg selv opp. Dette er ondt i Herrens øyne. Det er hovmod! Som en Jesu disippel bør man holde seg fra slikt. Skal vi se ned på en som Jesus elsker? Det ville i så fall bli en fryktelig opplevelse for en selv på dommens dag. Jeg ber Gud om at jeg må få nåde på dette området, at jeg må vandre viselig. All synd har vi lov til å hate og det skal vi også – men alt snakk som bryter ned må være forbannet. Forman i stedet! Har du noe i mot noen så ring vedkommende og rydd opp i ditt forhold, er det synd i bildet, så forman. Begynn å be for vedkommende, så skal du se at du får en helt annen interesse i den personen. Kanskje dine antagelser eller ”fakta” som du har hørt, har en helt annen historie eller bakgrunn – eller hva bedre er, kanskje det ikke er noe i påstandene i det hele tatt. Noe annet er det hvis en person åpent angriper Guds ordninger og lever i opprør mot det som hører åndens frukter til. Slike må en be for, og formane om de i det hele tatt er mottagelige. Men selv her nytter det ikke med krav. Det er kun Gud som får kreve, og da er herlighetens dør åpen for enhver som vil.

 Noe annet er det naturligvis hvis noen føler at det er et krav, fordi en annen kanskje lever mer sømmelig i f.eks. klesveien enn det en annen gjør. Da er det dommen som ligger en på hjertet – ikke fra personen, så lenge personen ikke krever noe av deg. Men kjenner du dommen over forhold i ditt eget liv, det kan være hva som helst, når du ser hvordan en annen tar det, ja da er det kanskje Gud som taler gjennom vedkomne til deg.

 For at samfunnet skal bli hellig og rent er det viktig å HOLDE det rent. Det skjer ved innbyrdes formaning – som ikke har noe med krav å gjøre, interesse for hverandre og bønn for og med hverandre. Formaning kan dessverre av og til oppfattes som krav. Det kan være fordi vedkomne ikke har fått en levende interesse for Jesus, eller blitt født på ny. Da er det bare å be for han eller henne i ditt kammer. Hvis du vet at en person ikke liker din måte å være på, da kan du i all viselighet forlike deg med vedkommende før du formaner. Spiller ingen rolle om det ikke er ”din skyld”. All sjalusi, uoppgjorte saker, personsanseelse, misunnelse og krav må bort – UMIDDELBART! Straks!! Søk dine venner, be om tilgivelse der du har gått over streken, hvis du kjenner det slik. Det eneste som kan dømme er Guds ord. Derfor kjære bror og søster – hvis en person kommer med et Guds ord med dom og sverd over forhold du kjenner på i livet, gå da bort og takk han eller henne.
 Vedkommende har jo nettopp vist deg en skatt som ingen på jord ville være i stand til å betale for. For en herlighet – og hva tror du vil skje med ditt forhold til en slik person, hvis du får nåde til å ta det rett?

 Gå inn i ditt lønnkammer og be Gud gi deg rikelig av kraft til å avlegge kravet og til å vekke en levende interesse for dine medmennesker. En interesse så sterk at du kan rope til Gud for dine venner. At hjertet ditt kan romme mange menneskers behov, og ikke bare ditt eget behov. Ser du en bror som ikke er helhjertet og brenner for himmelen, gå inn i ditt kammer og be. Ja det er den beste medisin mot kravets ånd. Noen som går deg på nervene? Ja, etter at du har omvendt deg fra en slik styggedom, så be for vedkommende. Så skal du snart få kjenne himmelen i ditt bryst! Du vil i sannhet også få kjenne friheten og gleden over å få leve for Jesus.

Første gang publisert i nr. 1/2006.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s