Home

Ungdomsstevnet første helgen i mars ble en rik velsignelse for mange. Forkynnelsen var rik og klar, og Guds ånd virket kraftig i hjertene. Mange unge og barn deltok med bønn, sang og vitnesbyrd.

Her følger først en kort oppsummering av stevnets hovedbudskap, med lenker inn til mer fullstendig referat. De fleste innlegg er gjengitt i forkortet form. Utenom de aller første innleggene på møtene er det stort sett innlegg fra tenåringer og ungdom tidlig i 20-årene. Det kom tilreisende fra Østlandet, Sørlandet og Danmark.

Kort oppsummering
Et av stevnets hovedbudskap var å avsløre lovløshetens hemmelighet [2. Tess. 2]. Vi lever i et samfunn som blir mer og mer regulert av lover, men samtidig blir lovene i forholdet til Gud opphevet. Man tolker Bibelen så man får støtte for allslags synd. Menneskene har et skinn av gudsfrykt, men fornekter kraften i evangeliet som kan sette oss fri fra synden. Slike skal vi vende oss i fra. 2. Tim. 3,1-7. Vi vil miste frelsen dersom vi lever i grove synder og for eksempel ikke vil tilgi vår bror.

Vi blir fri fra loven ved å dø fra synden (Rom.7,6). Når vi blir drevet av Ånden, er vi ikke ikke under loven. Når noen sier at Åndens verk er «loven», og at det er imot «evangeliet» å tale om det, virker det i lengden lovløshet for Gud – selv om man skulle være for strenge lover i samfunnet.

Vi må klart holde fram Bibelens lære om synd til døden, om å bli frigjort fra synden ved Ånden og om lønn for gjerninger som er drevet av Ånden – midt i vår skrøpelighet. Dersom nåden og rettferdiggjørelsen understrekes uten at dette andre er med – for ikke å si settes som en motsetning – er det lovløshetens hemmelighet som er virksom. [Bibeltimen hvor dette budskapet kom frem vil senere bli publisert på ordetslys.no i form av en eller flere artikler.]

Et annet hovedbudskap på stevnet var å ta det nøye i de små ting. Ingen kan vokse forbi å alltid måtte ha en god samvittighet for Gud og mennesker.

Vi hørte også om forskjellen på å være jordiskkristen og himmelkristen. Den som vil beholde sin egen selvbestemmelsesrett vil alltid forbli jordisk.

Møter på ungdomsstevnet

Formiddagsmøte, lørdag 5. mars 2005
Luk 2:10-11: «Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. 11 I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad.»

Er det blitt en glede for meg at Jesus kom til jorden? Er Jesus en glede for meg også i prøvelser og trengsler?

Luk 4:17-21, 27-28: «De gav ham da profeten Jesajas bok, og da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: 18 Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, 19 for å forkynne et nådens år fra Herren. 20 Han lukket boken, gav den til tjeneren og satte seg. Alle som var i synagogen hadde sine øyne festet på ham. 21 Han begynte så med å si til dem: I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres. …. Og mange spedalske var det i Israel på profeten Elisas tid. Men ingen av dem ble renset, bare syreren Na’aman. 28 Alle i synagogen ble fylt av harme da de hørte dette.»
Jesus ble ikke en frelse for disse i synagogen, de ble vrede. Vi blir kanskje ikke sinte på ham, men lar vi ham komme til i livet? Hadde vi hatt det fulle synet, ville vi hatt langt større iver. Men det er de fattige han forkynner evangeliet for.

2Pet 1:4-9: «og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten, 5 så legg nettopp derfor all vinn på at dere i troen viser dyd, og i dyden skjønnsomhet, 6 og i skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmodighet, og i tålmodigheten gudsfrykt, 7 og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle. 8 For når disse ting finnes hos dere og får vokse, viser de at dere ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus. 9 Men den som ikke har disse ting, han er nærsynt og blind, og har glemt renselsen fra sine gamle synder.»

Satan vil stjele tiden vår. Han er en luring. Han får oss engasjert i ting som ikke fremmer Guds arbeid. Evangeliet kan ikke være oss til glede hvis Jesus ikke får tale til oss. Da blir det ikke noe liv som blir åpenbart i oss.
2Kor 4:17-18: «For vår trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål. 18 Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig.»

Ser vi at han kan være vår glede her på jord nå? Eller forsvarer vi oss med nebb og klør for mennesker? Er Jesus en glede for meg, som setter meg i frihet? Er du bundet av egne lyster og meninger? Er du bundet av det ene og det andre? Har du oppdaget at han er en glede for oss?
Gud leter etter et sønderbrutt hjerte. Lengter du etter å følge i Jesu fotspor og følge Åndens virkninger, så krever han ikke noe annet enn en sønderbrutt hjerte, en innstilling om at jeg vil følge ham hvor han vil lede meg.

————-

At Jesus kom til jorden, er et mektig budskap, en stor glede. Jeg håper at vi er av den delen av folket som tar imot ham som en stor glede, en befrier og oppreiser til et nytt liv. Jeg vil takke for at han er min forløser, min frelser, min sjels hyrde og tilsynsmann, min venn i nøden.

4Mos 24:17-18: «Jeg ser ham, men ikke nå. Jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel. Han knuste Moabs tinninger og utryddet ufredsætten. 18 Edom blir ham underlagt, Se’ir, hans fiende, blir ham underlagt. Stort velde vinner Israel.»
Dette var profetert lenge før englene kom og forkynte den store gleden. – Denne frelseren tror vi på.

Det spørs om morgenstjernen har gått opp i våre hjerter. Hans første komme ligger nå nesten 2000 år bak. Han har kommet, og knust hele ufredsætten. Han har knust alt som kan reise seg i ditt og mitt kjød, hele fiendskapet. Han levde et liv i slik lydighet, i pakt med Faderens vilje, at selv døden ikke kunne holde ham.

Steinen var borte ved hans grav [Luk 24:2]. Og kvinnene fikk beskjed om å gå til disiplene og forkynne om gleden. Men ikke alle tar det som en glede og blir oppreist fra synden. De andre går det mer eller mindre hus forbi. Nå er vi samlet for å minnes hans velgjerninger, at han gav sitt liv til en løsepenge for mange.

Du som sitter her og er ung, du forstår ikke hvor verdifull du er, hvilken oppgave Gud kan gi deg i denne tiden da menneskene farer vill etter sine lyster. Men på ditt hjemsted har Jesus deg som er oppreist og satt med ham i himmelen [Ef 2:6].

Matt 4:10-11: «Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. 11 Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.»
Jesus tok fram et ord i rette tid. Det avvæpnet djevelen. Han møtte selv opp for å friste Jesus. Jesus grep ikke til hvilket som helst lesestoff. Han hentet det fra Guds Ord: Herren din Gud skal du tjene. Vi kan lese mye godt. Men hopper vi over Guds Ord, er det fare på ferde.

Vers 13-17: «Han forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum, som ligger ved Galilea-sjøen, i Sebulons og Naftalis landområder, 14 for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja: 15 Sebulons land og Naftalis land ved veien mot sjøen, landet på andre siden av Jordan, hedningenes Galilea, 16 det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge – for dem er et lys opprunnet. 17 Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!»

Siden har budskapet lydt: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær. Det forkynnes i dag også. Det er en stor glede for alle de sørgende i Sion, for dem som sitter fast i synden og ser seg som fortapte og elendige syndere. Himlenes rike har evigheten i seg, og kaster synden og Satan og lyster og begjæringer ut. Her sitter du og jeg og hører. Spørsmålet er hvordan vi tar imot det. Er vi bundet av mennesker, bundet av egne tanker og meninger, av andre ting?

På pinsefestens dag ble de fylt av Den Hellige Ånd. Peter stod fram, full av Den Hellige Ånd og tro. Det var en annen Peter enn han som stod i forgården [Mark 14:71].

Apg 2:38-41: «Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. 39 For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg. 40 Også med mange andre ord vitnet han, og han formante dem og sa: La dere frelse fra denne vrange slekt! 41 De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler.»

Det viktige er ikke antallet, men at sjeler gir opp seg selv og blir oppreist opp med ham til et nytt liv, til en ny måte å bruke tid og krefter og penger på. Et legeme laget du for meg, ikke for å gjøre hva som helst, se en hvilken som helst film eller lese hva som helst. Det var for å gjøre Guds vilje [Heb 10:5-7].

————-

Det er ikke noen selvfølge å få høre et slikt budskap. Det er en stor nåde over vårt liv å få høre det mens vi er unge.
Satan er interessert i at vi skal ha et noenlunde bra kristenliv. Det er han fornøyd med. Men han vil ikke at vi skal få det beste som Gud har for oss. Satan frykter ikke en kristen ungdom som gjør alt likt denne verden, men bare ikke drikker seg full.

Ef 5:18: «Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden».
Satan er ikke så redd for at vi ikke drikker. Men han frykter dem som er fylt med Guds ånd, at vi er fri fra kjødets makt og får kraft til å velsigne og dra mennesker til Jesus.

Jeg leste nylig en setning som sa som så: «Mange troende har akkurat så mye kristendom at livet deres blir ulykkelig.» De tillater seg allslags verdslig underholdning, men unngår det groveste. De vakler. Men når vi blir fylt av Ånden, går vi over fra å være innstilt på et kjødelig mål til å få et åndelig mål med livet.
«Bli fylt av Ånden»: Det kan alle oppleve.
Vi må erkjenne: «Jeg trenger å bli fylt av Ånden»! Det er noe jeg må ha, slik vi leste fra Efeserbrevet.
Jeg må tro at jeg kan bli fylt av Ånden. Det var den store gleden for alt folket.
Jeg vil bli fylt av Ånden. Det er hele min trang for livet.
Jeg skal bli fylt av Ånden. Vi har Guds løfter som vi kan tro på.
Må vi få del i livet i glede 24 timer i døgnet. Jesus er her nå også. Disiplene så at Jesus var oppstanden, de så at han fór til himmelen. De visste at de skulle gå til Jerusalem og vente.
Guds ånd vil komme over alle som tror at Ånden kan komme inn i livet, og vil gi seg helt til ham.

————-

Jeg vil takke for at evangeliet er blitt til glede for meg. Men jeg trenger mer, en konstant glede, at det er all min glede.
Rom 6:11-12: «Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus. 12 La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster.»

Vi tror at vi døde med Kristus. Mitt kjød ble festet på korset sammen med Jesus. Det har vi fått en fast tro på. Men så ser vi at noe misunnelse kanskje enda lever, at noe begjær og andre ting fra kjødet er ennå i live. Vi likevel tror vi at vi henger der sammen med ham. Det gir glede.

Joh 15:5: «Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.»
Jeg er en grein på vintreet. Har man ikke oppdaget det, vet man ikke hvor man skal få kraften fra. Da må vi leve et slags kristenliv på egenhånd. Men vi har en kraft som ikke kommer fra oss selv, når vi tror at vi er en grein som er satt i ham. Da kan det strømme ut gjennom meg, og så kan vi være til velsignelse.

————-

Er Jesus blitt min glede om dagen?
2Kor 2:14-16: «Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer duften av kunnskapen om ham på hvert sted. 15 For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt. 16 For de siste en duft av død til død, for de første en duft av liv til liv. Og hvem er vel dugelig til dette?»
Det er viktig at menneskene rundt meg kan merke en Kristi vellukt: Ingen sure oppstøt, men godhet, mildhet osv.
Må jeg søke Gud når jeg har det vanskelig, og kunne vise det blant medmenneskene, på jobben og hjemme. De skal merke godhet og mildhet fra meg.

————-

Det var fint å høre om gleden, å bli fylt av Den Hellige Ånd.
Jeg kom på en historie. En predikant reiste ut og kom til et hotell. En dame som var analfabet kom for å snakke med ham og lurte på hvordan hun kunne bli kristen. Han sa at hun skulle be: «Herre, vis meg meg selv». Den skulle hun be ei uke. Hun kom og sa at det ikke hjalp noen ting. Predikanten sa da at hun skulle be: «Herre, vis meg deg selv». Det skulle hun be hver dag resten av livet.
Hun ble en kraft i menigheten der hun var.
Jeg lengter etter å få mer og mer av det som Gud har for meg. Det er en bønn jeg har for alle oss.

————-

Gud gir meg Den Hellige Ånd når jeg slipper ham inn. Han står for døren og banker [Åp 3:20]. Men jeg må slippe ham inn. Jeg har vært for mye opptatt av tomme ting.

————-

Som mennesker har vi lett for å legge egne planer. Men i uka som var viste Gud meg at jeg hadde bygd mitt hus rundt meg selv. Men det skal ikke mye til før det raser sammen. Da er det Jesus vi kan gripe til. Det er den faste grunnvollen vi kan stå på.

————-

Vi har fått del i et stort og herlig kall.
Rom 8:29: «For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.»
Jesus vil ha oss som brødre. Han som var hellig fra fødselen, Guds Sønn. Gud har kalt oss til å bli likedannet med hans Sønn.

Det er mange høye utdannelser. Man kan bli statsminister, lege og mye annet stort. Men den største utdannelsen er å bli likedannet med Guds Sønn.
V. 30: «Og dem som han forut bestemte til dette, dem har han også kalt. Og dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort.»

Når vi tar imot troen, blir vi rettferdiggjort i troen på ham. Da er vi rene for Gud og renset for våre synder. Da er vi blitt Jesu brødre. Det kan vi prise oss lykkelige over. Da fylles vi med glede.
V. 31: «Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?»
Noen ganger kan vi føle at vi står ganske alene, for eksempel når vi skal be for maten på skolen og arbeidsplassen. Men når Gud er for oss, hvem kan da være imot oss? Hvem kan ta fra oss det Gud har gitt oss, når vi holder fast ved ham?

————-

Jeg tenkte på et eksempel: Kan noen huske første gang de svømte på dypt vann? Når en bestemmer seg for å legge ut, skjer det noe inne i hodet. Det kan være en slags parallell til å gi livet til Jesus. Man griper troen. Mennesket har lyst å ha kontroll, ha kontakt med bunnen.
Det kan være ting man ønsker å beholde, kanskje. Men det skjer som vi tror. Vi må be om en levende tro på at ting skal skje.

————-

Vi skal gi all vår kjærlighet til Gud [Mark 12:30]. Der skal vi gi vår kraft fra i dag og resten av vårt liv. Ellers kommer vi aldri ut av synden, men da gjør vi det. Tenk om vi kunne si det fra i dag: All min kraft og hele mitt hjerte vil jeg gi til Jesus, som er død for meg og har elsket meg og stått opp for meg.

————-

Jeg gleder meg over å være her i dag. Det kjenner nok du også, ellers var du ikke kommet hit. Det kan være litt forskjell på graden av glede, men det kan ordne seg med tiden.

Vi hørte: Se, jeg forkynner dere en stor glede.
Er det et strev å komme til Jesus, er det en stor kamp? Det kommer an på den enkelte. Vi som har vokst opp i kristne hjem, kan ha en vanskelighet. Jesus kom for å frelse syndere. Det er ikke sikkert at vi opplever oss selv som det. Og da har vi ikke bruk for Jesus.
1Joh 1:1: «Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord»

Hvorfor kan det være en kamp og et strev i negativ forstand? Hvorfor er det så gledeløst? Du har ikke sett med egne øyne. Du har ikke møtt Jesus virkelig som han er. Når du har det, forsvinner det som dugg for solen. Ikke troens kamp, men byrden ved å være en kristen. Det er det glade budskapet, evangeliet. Det er en stor glede.

Ånden vil åpenbare Jesus for oss.
V. 2: «og livet ble åpenbaret, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbaret for oss»
Det gjør det fantastisk å komme sammen, at det er ham vi forkynner for hverandre. Vi har møtt ham, så mange som har det.
V. 3: «det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus.»

Vi bygger på Herren Jesus, på Guds løfter til oss.
Han vil ta ut steinhjertet og legge inn et kjødhjerte [Esek 11:19, 36:26]. Forskjellen er et liv og en kraft.
Jesus kom ikke til jorden for å be oss streve oss fram til ham. Han kom å sa: Jeg vil. Han skaper. Han kan skape i oss. Og Jesus sa mange ganger: Jeg vil, for eksempel helbrede.

Vers 4: «Dette skriver vi til dere for at deres glede kan være fullkommen.»
La oss påminne hverandre om da Jesus kom til jorden for å frelse deg og meg.
Vi overgir oss ikke bare en gang til Jesus. Det gjør vi mange ganger. Og så ser vi at vi har byrder som han ikke har lagt på oss. Da kan vi komme til ham, legge det av hos Jesus. Vi kan bekjenne våre synder og sorger og legge det fra oss.
Må Gud åpenbare seg for oss, så vi får en personlig overbevisning: Herre, jeg har sett deg.

————-

Her gjelder å ta imot nåden og frelsen fra Gud, og så det gode. I Ånden vil Gud danne og bearbeide oss.

——————————————————————————————-

Bibeltime, lørdag 5. mars 2005
Rettferdighet og sannhet er ikke en livsstil, men en grunnvoll i den troenes liv. Det gjelder å ta det nøye i pengesaker, med munnen og i våre holdninger.
Jeg er glad for den grundige opplæringen jeg har fått fra ungdommen av, og jeg har rettet meg etter det. Har det vært noe jeg har følt på, har jeg gått tilbake og bedt om tilgivelse.

Heb 13:18: «Be for oss! For vi trøster oss til at vi har en god samvittighet, og ønsker å gå rett fram i alle ting.» Dette er noe å legge seg på hjertet. Det er en trøst, og også en styrke, å ha god samvittighet. Da kan man løfte sitt blikk. Det kunne ikke Kain.
Om man blir aldri så mye eldstebror, er man ikke hevet over å ha ren samvittighet i de små ting.
Man vokser aldri fra å snakke sant. Det er noe man må begynne med. Vi må omvende oss. Vi er født i synd og løgn og bedrag.
Man kan gjenfortelle ting på en sleivete måte. Det kan være man gjør det for å være interessant i venneflokken. Men det er jo like mye løgn. Det går an å venne seg til å være spennende i sine gjenfortellinger, og så blir det løgn. Det er en tragedie.

Paulus hadde stor tillit og var en stor Guds medarbeider. Han vitner om en god samvittighet flere ganger.
Apg 23:1: «Paulus så da fast på Rådet og sa: Brødre! Med fullgod samvittighet har jeg levd mitt liv for Gud like til denne dag.»
Hvem kan se rett fram og fast? De som har god samvittighet for Gud og mennesker. Da har man ikke en klamp om foten, noe som gjærer og gjør vondt.

Apg 24:16: «Derfor legger jeg selv vinn på alltid å ha en uskadd samvittighet for Gud og mennesker.»
Det var den store apostelen Paulus. Det gjaldt både i starten og som fange i Rom like før han ble martyr. Hver dag stod han opp med uskadd samvittighet. Når han la seg, var det på samme måte. Da har ikke Satan så mange angrepspunkter.

Dersom man for eksempel leier svart arbeid, nytter det ikke å ha en høy bekjennelse og være i en kristen menighet. Venner man seg til å stadig være på den gale siden av loven, er det vanskelig å gjøre opp for seg.
På tross av forkynnelsen kan man ha fått en samvittighet som er nokså rund. Vi er kalt til et helt annet liv. Det spiller ingen rolle hvor mye penger du taper. Vi må alltid ta det nøye. Selv om vi skulle mene at myndighetene bruker skattepengene feil, må vi betale.

Det har med din samvittighet, din gudstro og forholdet til Gud og mennesker å gjøre.

Det er to måter å leve som kristen på: Menneskekristen og himmelkristen [1Kor 15;48-49]. Vi kan beholde vår smak som menneske og delvis vår selvbestemmelsesrett. Lever man på den måten, er man ikke villig til å ydmyke seg under Guds veldige hånd. Det er hele tiden forbehold. Man vurderer ut fra sin egen menneskelige fornuft og det sosiale nettverket man har i forsamlingen. Det øver en sterk innflytelse på en. Det er det samme uavhengig av hvilken forsamling man er i. Man blir menneskers trell. Alle omgangskretser som ikke er bygget på et åndelig broderskap, har et krav om å være innenfor visse grenser.

Jeg har sett ungdommer som har brutt ut av sin krets og gitt hele hjertet til Jesus. Da har de mistet kontakten med kretsen. Det er herlig. Men det kan også gå den andre veien.
Gjenstridighet ligger veldig til oss mennesker. Vi vil gi hele hjertet vårt, men så er det en gjenstridighet og en opposisjon mot Guds ord. Det er så vanskelig for oss å bøye oss.

Na’aman fikk beskjed om profeten i Samaria av jenta fra Israel [2Kong 5]. Han kom dit. Han ble ikke tatt imot som en storkar. Han fikk bare beskjed om dukke seg sju ganger i Jordan. Han ble irritert, men hadde tjenere som hvisket ham noen ord i øret. Det var vanskelig for Na’aman å følge profetens råd, det var så ydmykende. Men så gjorde han det. Da ble han virkelig ren.
Er man gjenstridig og ikke vil ydmyke seg under Guds ord, hans lover og bud, blir det ikke noe himmelliv, ikke noen forløsning.

Tit 1:10: «For det finnes mange gjenstridige, særlig blant dem av omskjærelsen, som farer med tomt snakk og fører folk vill.»
Man kan holde på med gjenstridighet på mange områder. Man kjenner at Gud taler om å oppgi og ydmyke seg, men så stanses man gjerne av sitt eget sosiale nettverk. Men det er uinteressant hva du og jeg mener. Frelsen ligger der, og Guds allmakt ligger der. Men den som er troende, må høre Åndens røst.

De som er stille, kan høre Åndens røst. Ånden taler ikke med bulder og brak. Han gir sin Ånd til dem som lyder ham [Apg 5:32].
Jes 65:2: «Hele dagen bredte jeg ut mine hender til et gjenstridig folk, som går på den vei som ikke er god, og følger sine egne tanker».
I den nye pakt er det om å gjøre å komme inn i Guds tanker, så det blir samklang mellom Guds fredstanker og våre tanker. Det er tanker som frir oss ut fra synden. Ikke etter vår menneskelige forstand og fornuft, men Gud har en plan ferdig, en frelsesplan i Jesus Kristus for hver enkelt av oss. Kan vi elske hans tanker og hans behandling, er vi himmelkristne. De andre er jordiske, og har sine egne tanker, og går mer eller mindre sine egne veier.
Man kan sitte i den beste forsamling og være opptatt med sin hobbykristendom.

Er man himmelkristen, har man ikke tid til å bruke mye tid på å underholde seg selv.
Jeg fikk en gang elgkarbonader av en jeger. Karbonadene hadde ikke den vanlige viltsmaken, fordi elgen var skutt i lavlandet like ved åkrer m.m. De kildene vi bruker, setter smak på oss.
Vi kan ikke plukke hver vår Jesus, hver vår kristendom. Jesus blir forkynt på mange vis. Men la oss holde oss til den Jesus som Paulus forkynte: Det er kors, død og grav for alt som kommer fram fra kjødet. Da er det mange valg som blir mye enklere. Ikke rådfør deg med noen når du skal gå inn i lidelser og forsakelse. Snakk med Gud. Les i Bibelen. Be Gud å gjøre dem levende for deg.

Du kjenner nok i hjertet ditt hva som er den rette veien for deg. Mange vil tjene Jesus, men beholde sin egen kristne stil. Sant disippelskap er ikke en stil eller moteretning.
Vi må ydmyke oss i en slik grad at vi får nåde.
En broder sa om en annen: «Han er min beste venn.» Og så fulgte han den andre på feil vei. Han tillot seg å lyve m.m. Men da er man ikke Guds venn, ikke noen helhjertet kristen. Da må man omvende seg. Det er Jesus som bør være vår aller beste venn. Det er greit med mennesker og gode venner. Men det er ingenting hvis ikke Jesus er den vi er villig til å ofre alt for. Da er man ikke fri. Vi skal ha tre skritts fekteavstand til selv våre beste venner. Vil du være et midtpunkt i kamerat- eller venninneflokken, har du ikke mye armslag med Bibelen i hånden. Da må du spørre de andre om få lov til å være radikal.
Jak 4:4-7: «Troløse som dere er! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende. 5 Eller mener dere at det er tomme ord når Skriften sier: Med nidkjærhet trakter han etter den ånd han lot bo i oss? 6 Men desto større er nåden han gir. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. 7 Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere.»
Mange stolte mennesker går rundt omkring. Det er vanskelig for oss å ydmyke oss, be om tilgivelse for eksempel. Hadde vi ydmyket oss, hadde vi fått større nåde. La oss tenke gjennom livene våre, hvor stor nåde vi har fått. Vi har hatt store tanker om oss selv, og små tanker om Gud, og har fått lite nåde.

Vil du bli en Herrens tjener, så begynn med å stige ned. Jesus ydmyket seg under Faderens vilje hele livet. Derfor har Gud kraftig opphøyet ham [Fil 2:8-9]. Tror vi på ham, får vi en veldig nåde.
1Pet 5:1-3: «De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, og som en som også har del i den herlighet som skal bli åpenbaret: 2 Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte, 3 heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden.»
Tenk å ha en slik leder som er mønster for hjorden på alle områder. Begynn nå, kjære bror. Det tar tid. Du skal gå mange runder nedad.
V. 4-5: «Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans. 5 Likeså skal dere unge underordne dere under de eldre. Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» Er dette pensum på ungdomsskolen?
V. 6-7: «Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye dere i sin tid. 7 Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.»

Bibelen er en veldig lærebok i hvordan man skal leve som kristen, for de himmelvendte. Men er man jordisk sinnet i sin kristendom, tar man ut enkelte hele eller halve vers. Men vi skal kjenne om læren er av Gud, sier Jesus [Joh 7:17]. Når det ikke er noen kroker i hjertet som man vil ha for seg selv.
Vi må granske oss selv, ikke andre, om livet er i rette skikk. Og får du ikke nåde, da har du god grunn til å sette søkelyset på deg selv. Gransk og ransak er om du er i Jesu dyre tro. De som venter på ham, er ett med en usigelig og herliggjort glede. De kan smelte sammen i denne ene ånden, Kristi offerånd.
Elsker du Jesus og hater deg selv, er retningen satt. Da er det bare du selv som kan skade deg selv. Da kan du være himmelkristen.
Rom 12:1: «Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.»
Når offeret blir levende, hellig og Gud velbehagelig, er man på rett vei. Jakob formaner til å være hele og ikke mangle noe. Da kan vi prøve hva som er Guds vilje. Da er det mye du ikke gir deg selv frihet til. Da blir du trellbundet av Kristus.

Gjør deg fri fra mennesker. Ikke se på sidemannen, heller ikke her i forsamlingen. Du er dyrt kjøpt, med Jesu, Kristi blod. Du er kjøpt fra menneskene [Åp 14:4]. De aller fleste er trellbundet, selv om de leser i Bibelen og ber til Gud og er bekjennende kristne. Det er så mange hensyn. La oss kaste hele søpla over bord, elske Jesus, og få ordentlig forbindelse med himmelen.

Dette er den eneste veien til å bli Jesu brud. – Du tok del i Jesu lidelser og smerter da du levde her nede.

——————————————————————————————-

Bibeltime, lørdag 5. mars 2005
Bibeltime om lovløshetens hemmelighet m.m. vil bli publisert i form av én eller flere artikler.

——————————————————————————————-

Kveldsmøte, lørdag 5. mars 2005
Vil vi skille oss fra verden, bli døpt Den Hellige Ånd og være Guds tjenere, kan vi glede oss når basunens toner lyder. Det er et voldsomt løfte vi har.
Rom 5:17: «For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor meget mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus.»

Det var et skjebnesvangert fall Adam og Eva gjorde. Hele menneskeheten har lidd av det til Jesus kom. For en konsekvens av å være ulydig.
Men så kom Jesus og åpnet for oss, for deg og meg. Vi kan komme til Jesus med alle våre bekymringer, ulydighet, opposisjon, vanskelige stunder, trange tider, alt trangt rom. [2 Kor 6:12].

Når man er ung, kommer det en naturlig opposisjon mot mor og far, alt som ikke er kult, spennende m.m. Mor og far er kanskje gammeldagse, kjedelige, det er for tregt på møtene osv. Men det er ikke de andre det er noe feil med. Det er noe inni deg som opponerer, noe i kroppen din.

Kan du skjønne å ta det riktig i ungdomstiden, skal Jesus Kristus komme inn i ditt liv. Så blir alt det andre vel. Alle disse reaksjonene er fra deg selv. Du blir fri fra deg selv. Jesus kommer inn og skaper noe nytt, så alle og alt blir bra. Og selv blir du fri. Det er det verket Jesus gjorde.

2Tim 3:1-2: «Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige». Egenkjærlig, står det. Det står om deg og meg her. Var du ydmyk eller overmodig da du kranglet sist? Nå er det på tide at Jesus får helbredet meg og gjort meg frisk.

Vers 14-16: «Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av, 15 og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. 16 Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet».

Tenk om vi kunne tro det. Lykken ligger ikke at min søster og alle de andre skal forandre seg. Det kan bli slutt på alt dette maset fra kjødet.
Den eneste måten er å følge Guds Lam. Veien er åpen ved Jesu død på Golgata, ved at han fullbrakte verket. Vi var helt avstengt fra Gud. Men nå er det åpent.

Kjenn på din synd, kjenn hvor du har falt. Og kast deg i Frelserens armer. Så skal du få hvile for din sjel.

————-

Gud rike består i rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd [Rom 14:17]. Dette kan vi få del i også her, og det blir himmel på jord. Ikke bare rettferdighet, det kunne bli nokså iskaldt. Men også fred, og i tillegg glede. Jesus har gitt oss forlikelsens tjeneste, så vi i hans sted kan formane alle om å bli forlikt med Gud.

Etter naturen er vi på avveier. Vi hørte at menneskene skulle være egenkjære osv i de siste dager. Så blir det misunnelse, avind, strid, spetakkel og ugreier. Alle slags fordervelse er kommet inn med syndefallet. Nå kan vi omvende oss og bli nye mennesker, og få del i den himmelske arv som består i rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd.

Åp 3:2: «Våkn opp, og styrk det andre som var i ferd med å dø. For jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud.» Det hadde nok tidligere vært bra med vedkommende. Men nå var noe godt blitt svakt. Vers 3: «Kom derfor i hu hvordan du har mottatt og hørt. Hold fast på det og omvend deg! Dersom du ikke våker, skal jeg komme som en tyv, og du skal slett ikke vite hvilken time jeg kommer over deg.»

Tenk at vi kan få lov til å bli forlikt med Gud, at han vil redde oss ut fra vår menneskelige natur og til et rike av rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd. Du kan ha det tungt, men får du glede, blir det lett å bære Jesu åk. Det går an å få glede inn i livet.

Vers 19-20: » Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg. Derfor, ta det alvorlig og omvend deg! 20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.»

Vi har så lett for å glemme at det er det onde han vil redde og frelse oss fra. Så blir det godt og lyst! Vi trenger en stadig omvendelse, og stadig å ta det alvorlig. Ikke som en alvorlig maske, men ta budskapet på alvor.
Vi har lett for å være litt kristne, med et lavt mål. Paulus bruker eksempel fra idretten, med å løpe som om bare en vant prisen [1Kor 9:24].
Rom 12:11: «Vær ikke lunkne i iveren! Vær brennende i ånden, tjen Herren!»
Vi skal ha iver. Har jeg fått en iver til å være omvendt av slik som menneskene skulle være i den siste tid? Det holder ikke at vi er lunkne i iveren. Disiplene skulle forkynne omvendelse og syndenes forlatelse [Luk 24:47]. De to tingene hører sammen. Så blir vi virkelig omvendt, og nye mennesker. Det kan vi få en brennende iver for å ta imot, tro og gå inn i.

————-

Vi hørte at det er født en frelser. Vi hørte om Bileams profeti: Jeg ser ham, men ikke nu, skuer ham, men ikke nær [4Mos 24:17]. Vi hørte at de så livets ord.

Vi har det profetiske ord. Og så lever vi i avslutningens tid. Nå lever vi tett opp til at Jesus kommer igjen, nådetiden skal ta slutt. Det er av stor betydning hva vi gjør med våre liv, hvilke valg vi tar som ungdom og barn.
Når det er vanskelige tider, er det ekstra nåde også. Man kan dressere seg selv til både det ene og det andre, forsøke å være kristen. Når vi finner at vi ikke klarer det, kan vi bli fylt av Den Hellige Ånd.

Gal 6:15: «For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning.»
Bare en ny skapning betyr noe for Gud. Å bli omvendt, født på ny. Det er den eneste måten til å komme gjennom de vanskelige tidene på, komme bort fra egenkjærligheten osv.: Å bli født på ny, få en annen ånd, gi sitt liv på bålet. Vi må erkjenne at i oss bor det ikke noe godt [Rom 7:18]. Så blir vi korsfestet med Jesus Kristus [Gal 2:20].

Man kan føle på så mye i ungdommen. Ofte føler man seg uren.
Esek 18:31-32: «Kast fra dere alle deres overtredelser, som dere har gjort dere skyldige i! Få dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil dere dø, Israels hus? 32 For jeg har ikke behag i at noen skal dø, sier Herren Herren. Så omvend dere da, så skal dere leve!»

Esek 36:26: «Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte.»
Det er Gud som vil gi oss et nytt hjerte. Det står han klar til å gi oss. Vi skal oppgi oss selv. Så kan vi motta et nytt hjerte og en ny ånd.
Vers 27: «Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem.»

Mitt gamle menneske vil ikke det. Men når Jesus får skapt en ny trang i mitt hjerte, sørger han for at jeg holder hans lover og bud. Og har jeg gitt meg helt til ham, sørger han for at jeg blir bevart på veien, at jeg holder meg nær til ham, så sant mitt hjerte er helt for ham. Vi må åpne oss for hans ånd og virkning.

Vi må åpne oss for forkynnelsen, den ånd som virker på våre møter. Vi må se opp, åpne vårt hjerte og syn på Jesus Kristus. Han har elsket nettopp meg. Han skal bringe deg til seier for alt du ligger under for.
Peter kom og spurte Jesus hvor mange ganger han skulle tilgi [Matt 18:22]. Jesus svarte: 7 ganger 70. Det var noe guddommelig, utenom det å være menneske. Samme hva de har gjort. I Guds kraft og ånd går det an.
Da må vi være omvendt i alle livets situasjoner.

————-

Jeg vil fortelle litt om Saul og David. Saul ble utvalgt av Gud etter at israelittene hadde bestemt seg for å ha en konge slik de andre folkene hadde [1Sam 8:5]. Gud valgte ut Saul, og gav beskjed gjennom Samuel. Saul kom til Samuel, og Samuel hadde fått beskjed om det av Gud. Saul svarte med ydmykhet. Han kom fra den minste stammen i Israel [1Sam 9:21]. Han skulle bli fylt av Guds Ånd på veien hjem, og det skjedde [1Sam 10:10]. Men to år etter valgte Saul å ofre på egenhånd, mens Samuel var bestemt til å gjøre det. Den ulydigheten førte til at Gud utså en ny mann etter sitt hjerte. Men Saul fortsatte å være konge.

Så gav Gud beskjed gjennom Samuel om å gå til krig imot og utrydde amalekittene.

1Sam 15:8-23: «Agag, Amaleks konge, tok han til fange levende. Alt folket slo han med bann og drepte dem med sverdets egg. 9 Men Saul og folket sparte Agag og det beste av småfeet og storfeet og gjøfeet og lammene – alt som så godt ut, og ville ikke slå dem med bann. Men alt det feet som var dårlig og verdiløst, det slo de med bann. 10 Da kom Herrens ord til Samuel, og det lød slik: 11 Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og har ikke gjort det jeg har befalt ham. Da ble Samuels vrede opptent, og han ropte til Herren hele natten. 12 Morgenen etter stod Samuel tidlig opp for å møte Saul. Da kom noen og sa til Samuel: Se, Saul kom til Karmel, og der reiste han et minnesmerke for seg selv, og så snudde han og drog videre ned til Gilgal. 13 Da nå Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har gjort etter Herrens ord. 14 Men Samuel sa: Hva er da dette for en breking av småfe som lyder for ørene mine? Og hva er det for rauting av storfe jeg hører? 15 Saul svarte: De har ført dem med fra amalekittene. For folket sparte det beste av småfeet og av storfeet for å ofre det til Herren din Gud. Men resten har vi slått med bann. 16 Da sa Samuel til Saul: Hold opp! Så vil jeg forkynne deg hva Herren har talt til meg i natt. Han sa til ham: Tal! 17 Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel. 18 Og Herren sendte deg av sted og sa: Gå og slå disse synderne, amalekittene, med bann og før krig mot dem til du får gjort ende på dem! 19 Hvorfor adlød du da ikke Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne? 20 Da sa Saul til Samuel: Jeg har adlydt Herrens ord og har gått den veien Herren sendte meg. Jeg har ført Agag, Amaleks konge, hit og slått Amalek med bann. 21 Men folket tok av byttet, småfe og storfe, det beste av det bannlyste, for å ofre det til Herren din Gud i Gilgal. 22 Da sa Samuel: Har vel Herren like meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn offer, lydhørhet er bedre enn fettet av værer. 23 For gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trass er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg, så du ikke skal være konge.»

Gud er den samme, i går og i dag, ja, til evig tid. Det gjelder å være trofast, så vi kan bevare Herrens salvelse, så han ikke må forkaste oss fordi vi forkaster Herrens ord.

Så kan vi lese at Gud utvalgte David. Han ble bevart i ydmykhet.
Sal 63:4: «For din miskunnhet er bedre enn livet. Mine lepper priser deg.»
Han brydde seg ikke om hva folket mente når det gikk imot Guds ord. Den innstillingen må også vi ha i våre liv. At vi ikke tillater oss det som andre gjør som går på kollisjonskurs med Guds ord. Å være ansett i en gruppe er ikke bedre enn Guds miskunnhet. Hvis det for eksempel gjelder baktalelse, å snakke nedlatende om andre, kan det være flaut å la være å være med på det. Men når Guds miskunnhet blir bedre enn livet for oss, trenger vi ikke det.
1Sam 2:1-10: «Og Hanna bad og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren! Høyt er mitt horn* i Herren, vidt opplatt er min munn mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse. 2 Ingen er hellig som Herren. For det er ingen foruten deg, det er ingen klippe som vår Gud. 3 Tal ikke så mange høye ord! La ikke frekke ord gå ut av deres munn! For en allvitende Gud er Herren, og han prøver alle gjerninger. 4 Kjempenes bue blir brutt, og de som snubler, ombinder seg med kraft. 5 De mette lar seg leie for brød, og de hungrige hører opp å hungre. Hun som var ufruktbar føder sju barn, mens den som er rik på sønner, visner bort. 6 Herren døder og gjør levende, han fører ned i dødsriket og fører opp derfra. 7 Herren gjør fattig og han gjør rik. Han nedtrykker og han opphøyer. 8 Han reiser den ringe av støvet. Han løfter den fattige opp av smusset for å sette ham hos fyrster og gi ham et ærefullt sete. Jordens støtter hører Herren til, på dem har han bygd jorderike. 9 Han verner sine frommes føtter, men ugudelige går til grunne i mørket. For ikke ved egen kraft er mannen sterk. 10 Hver den som strider mot Herren, skal bli forferdet, han lar det tordne i himmelen over ham. Herren dømmer jordens ender. Han vil gi sin konge styrke og opphøye sin salvedes horn.»

Vi er kalt til å være konger og prester for Gud. Det gjelder å ta vare på det kallet vi har fått, så hans nåde ikke blir forgjeves, og han må forkaste oss.

————-

Jesus eier meg, han har kjøpt meg for en høy pris.
Heb 13:13: «La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære!»
Hvis vi forblir i leiren, forblir vi menneskekristne. Men når vi går ut til ham, blir vi himmelkristne.

Leiren kan ha mange fine navn, fine religiøse titler. Eller det kan være en prektig familie. Eller man kan være altfor opphengt i sitt eget ekteskap. Eller opphengt i sin egen jobb. Vi skal gå ut til ham utenfor leiren.
Mange kristne har frykt for vanæren, men vanæren er det noe herlig i. Den virker som en god myggspray virker mot mygg. Alt som vil stikke og plage oss som mennesker, forsvinner når vi er innsmurt med Kristi vanære.
Er man ung og går på skole, og har kommet under vanæren, er de verdslige ikke så interessert i å flørte og gjøre seg kjekke for oss. Det er en god myggspray.

Er man under vanæren, får man et renhetens skall rundt seg. En blir ikke interessant for verdensmenneskene.
Vanæren er ikke for å gjøre vondt, men for å bevare oss.
Man kan komme inn i en omgangskrets og må forholde seg til hva andre mennesker mener.

Vers 14-15: «For vi har ikke her en blivende stad, men søker den som kommer. 15 La oss derfor ved ham alltid bære fram lovprisningsoffer til Gud, det er: frukt av lepper som priser hans navn.»
På korset med ham er lovsangen uavbrutt.
Vers 16-17: «Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre. For slike offer er til behag for Gud. 17 Vær lydige mot deres veiledere og rett dere etter dem. For de våker over deres sjeler, og skal avlegge regnskap for det. Se til at de kan gjøre det med glede og uten sukk, for ellers vil det ikke være til gagn for dere.»

Det er et viktig poeng. Man kan tro at man selv vet så veldig godt. Men vi trenger å se at det ikke bare er i kjødet det ikke bor noe godt, men også i fornuften og vår egen visdom. Alt det må kastes bort.
Når vi oppgir alt, blir det mye lettere å underordne seg de eldre. Jeg husker det fra min egen ungdom. Da jeg begynte å bli aktiv, kunne jeg sitte og høre at noen sa feil og var tørr osv. Alt slikt forsvinner når vi oppgir alt. Da elsker man sin bror. Da blir møtene nye, når vi tar ordet til oss. Vi søker det ordet som er til frelse for oss.

Vi må velge å elske formaning og bli rettledet. Så kan det smake litt tøft der og da. Men jeg elsker det. Må vi virkelig få møte Jesus hver enkelt av oss. Jeg tenker mest på dere som er helt unge. Ungdomstiden kan bli full av herlighet når dere gir dere helt til Jesus.

————-

Si ikke hva du vet, men vit hva du sier. Snakk ikke bort din religion.

————-

Jeg er veldig takknemlig for å ha fått Jesus i mitt hjerte. Det er ikke alltid så lett å ha et godt og oppbyggelig ord. «Det tar mindre tid å gjøre riktig enn å forklare hvorfor du gjorde noe galt.»

————-

Hvis det skal bli klart for oss at vi har bruk for Jesus, må det være en forutsetning: Vi må sette alt inn på det vi hørte fra begynnelsen av. Vi søker å stifte fred, for eksempel. Da finner vi at vi ikke makter det.
Jeg forsøkte å holde Guds ord som det stod. Men det gav meg ikke glede og frelsesvisshet.

Paulus skriver i Gal 1:13-14: «Dere har jo hørt hvordan jeg en gang levde som jøde, hvor hårdt jeg forfulgte Guds menighet og forsøkte å utrydde den. 14 Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, og var enda mer nidkjær for overleveringene fra fedrene.»

Hvorfor så Paulus sin maktesløshet og fullkomne avhengighet av Jesus Kristus? Nettopp fordi han søkte så sterkt å holde Guds ord, kunne Gud åpenbare seg for ham slik han gjorde. Din og min vei til Jesus Kristus er ved at loven blir en tuktemester [Gal 3:24]. At vi setter alt inn på å leve etter Guds ord, da finner vi at vi har bruk for Jesus Kristus.

————-

Jeg er Gud takknemlig for at jeg har fått sitte på dette møtet. Jonas 1:15: «Så tok de Jonas og kastet ham i havet. Da holdt havet opp med å rase.» Oppgir jeg min vilje og kaster den over bord, så blir det rolig. Det brenner i meg at Guds vilje må skje i meg. Hver morgen må jeg si: Herre Jesus, her står jeg, bruk meg. Utfør din vilje på jorden ved meg.

————-

Jeg vil lese min trosbekjennelse. Gal 2:20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg.»

————-

Dan 6:27-28: «Jeg gir hermed det påbud at alle folk i hele mitt kongerikes område skal skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud og blir i evighet. Hans rike ødelegges ikke, og hans herredømme varer inntil enden. 28 Han frelser og utfrir, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden – han som frelste Daniel fra løvenes vold.»
Han frelste Daniel fra løvenes makt, og meg fra Satans makt. Tror jeg det i livet mitt, kan jeg ha seier.

Heb 4:15-16: «For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd. 16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.»
Det kan være vanskelig å gå fram med frimodighet for nådens trone, man kan føle seg mislykket.

————-

Jeg vil takke Gud for den gleden og tryggheten det har gitt meg å ta imot kallet i min ungdom. Han har vært en venn og en trygghet hele livet. Jeg ønsker at de som ikke har gitt hjertet, slipper å høste det man kan oppleve i verden. Jeg har mange søsken, bare noen få er kristne. Jeg har sett det de verdslige har måttet høste av et liv i synd. Jeg vil formane inderlig. En kan skjule seg bak en fin fasade, men hjertet er kanskje ikke helt for ham.
Kallet fra Gud kan opphøre. Ta imot mens du kjenner det.

————-

1Mos 1:29-31: «Og Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som sår seg over hele jorden, og hvert tre med frukt som setter frø. Det skal være føde for dere. 30 Og til alle jordens dyr og alle himmelens fugler og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde. Og det ble slik. 31 Og Gud så alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble aften og det ble morgen, sjette dagen.»
Gud vil alt godt for oss, han vil oss det beste. Vi må ta imot mer, så vi kan få mer av det beste.

————-

Jeg vil lese Jes 41:10: «Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.»

————-

Det er godt å være sammen. Det er lett å sitte og bedømme det som kommer fram. Men hvor mye bidrar jeg selv?

————-

Det har stor betydning for oss å komme fram og bekjenne vårt håp. Det er en åndskamp mot ondskapens åndehær i himmelrommet [Ef 6:12]. Bare kom fram og bekjenn ditt håp om at Jesus er død for meg, jeg har fått tro på seier og at det skal lykkes. Da har du satt åndsmaktene på plass. Det er også godt å bekjenne sin omvendelse.
Formiddagsmøte, søndag 6. mars 2005
Vi kan si at det er det samme vi hører hele tiden på møter og stevner. Men slik er det jo med dem som spiller fotball også. Det er fotball dag ut og dag inn.

Jesus var på jorden. Han valgte 12 disipler. De gikk og gikk med ham.
Ingen kan være Jesu disippel uten å oppgi alt han eier [Luk 14:33]. Vi skal få 100 fold igjen [Matt 19:29] og evig liv.
Men vi må ikke bli lurt og avsporet. I Guds rike er det en krans å vinne, en ærens krans [1Pet 5:4]. For Gud er det kolossalt verdifullt med dem som gir sitt liv for å leve for ham.

1Kor 13:13: «Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.»
Tenk å satse på det som blir stående når alt forgår. Menneskelig kjærlighet faller bort. Vi ser hvordan det går med stjernene i denne verden. Men Kristi kjærlighet og troen på Guds ord, håpet om å nå fram til Kristi fylde og vesen og en evighet hos Gud, blir stående.

Når vi er disipler, blir vi opplyste. De 12 ble omsnudde i tanke og syn av en mann som ikke hadde det han kunne helle sitt hode til. Han lærte dem at det som er stort i menneskers øyne, er en vederstyggelighet for Gud [Luk 16:15]. Om ikke å søke sitt eget, men de andres beste [1Kor 10:24]. Da noen kom med små barn og ville at han skulle velsigne dem, ville disiplene beskytte ham, kanskje han var trett. Men Jesus sa: La dem komme [Luk 18:15-16].
Dette satser vi på, og derfor samles vi om igjen og om igjen. Dette blir stående. Vantro og tvil og spørsmål og motløshet faller bort. Men vi trenger disse tre tingene.

Gud er håpets Gud. Han vil fylle oss med et levende håp. Alt i denne verden er forgjengelig.
Disiplene fulgte Jesus i tro og med håp. De bare handlet. Det disippelsinnelaget trenger vi å styrkes i og oppbygges i. La oss avlegge alt som vil avspore vårt løp.

————-

Det er veldig å kunne komme sammen og få høre evangeliet, og ha fokus på det som blir stående. Fra tidlige år må vi få sans for det som tåler ilden [1Kor 3;12-15]. Alt som er i Gud, blir stående. Det tåler endetidens veer, når himmel og jord skal brenne, all motstand fra mennesker, all ondskap, all fordervelse, Satans kraftige virksomhet, Antikrists ånd. Satser vi på det, blir vi uovervinnelige. Da bygger vi med bygningsmaterialer som tåler vanære, ild, lut og vann.

1Kor 3:10-11: «Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. 11 For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.»
Jesus er hjørnesteinen, som ligger i bunnen. Men skal vi bygge videre, lyder formaningen om å se til hvordan vi bygger videre, med tre, høy og strå eller med gull og edle steiner. Det vi hørte om her i verden, er et bedrag. Når livet er slutt, står menneskene med tomme hender. Men tror vi på de bygningsmaterialene som ligger i Jesus Kristus, lider vi forsmedelse og vanære, og det går en lidelse over vårt liv – det blir stående. Det blir kvalitet. Det har ingenting å si hva mennesker mener og tror.

De som satser på utseendet, på stemmen osv., de satser på noe som forgår. De får ære og penger, men det er også fordervelse. Men tar vi korset opp og fornekter oss selv, er vi levende også når vi er syke. Også når vi er bundet til sykeseng, er vi oppreist til et nytt liv, noe som skal stå for tid og evighet.
La oss ta budskapet med hjem, så det kan vokse opp unge brødre og søstre som har sans for Guds rike. Du blir et lys overfor dine jevnaldrende. De kjenner at du har noe de selv mangler.

————-

Jeg vil lese om de himmelkristne og de menneskekristne, eller jordiske kristne. 1Kor 15:45-49: «Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam ble til en ånd som gir liv. 46 Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, og deretter det åndelige. 47 Det første mennesket var av jorden, jordisk. Det andre mennesket er av himmelen. 48 Som den jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være. 49 Og likesom vi har båret bildet av den jordiske, så skal vi også bære bildet av den himmelske.»

————-

De idrettsfolkene som har teften av gull, satser for fullt. Ingen trenger å jage dem ut i skogen for å trene.
1Kor 9:23: «Alt gjør jeg for evangeliets skyld, for at også jeg kan få del i det.»
Skal vi få virkelig tak i evangeliet, må vi gi alt. Alt vi sier, alt vi bruker våre penger til, skal være ofret for Jesu navns skyld. Da skal vi få del i det.
Vers 24-25: «Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den! 25 Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdende i alt – de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.»

Det er mye vi som kristne bør avholde oss fra, selv om det kanskje ikke er synd. Er man opptatt av å vinne evangeliet, spør man ikke hva som er synd. Vi holder oss fra det som kan frarøve oss kransen i evangeliet.

Vers 26-27: «Så løper jeg da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften. 27 Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig.»
Det er en innstilling for evangeliet. Den kommer når man gir alt.

Vi skal drikke rent vann ut av Guds ord og troens ånd. Det er spesielt viktig i ungdommen. Ligger man f. eks. under for øynenes lyst – hvorfor ikke heller ta seg i vare? Vær varsom med hva du foretar deg, og tenk på at du lever for å vinne Jesus Kristus. Er ikke det stort i forhold til å vinne et gull i VM?

————-

Jeg synes at veldig mye godt er kommet fram, som jeg kan ta med meg. Det er mye jeg kan arbeide med, også når jeg går alene hjemme. Vi har ikke noe å skamme oss over. La oss stå på for Jesus.
Josva 24:31: «Og Israel tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste var i live, de som overlevde Josva, de som kjente til alle de gjerninger som Herren hadde gjort for Israel.»

De som hadde sett hvor stor Gud var, tjente ham. Det er viktig at vi som er unge, får et personlig forhold til Gud, at vi får se hans storhet og blir arbeidere i Guds rike.

————-

Når man er toppidrettsmann, er det veldig nøye med hva man spiser.
Hvor nøye er vi med hva vi tar inn av åndelig føde? Det vi leser og får i oss? Får vi i oss noe fordervet, blir vi syke, mister motstandskraften, og blir et lett bytte for Satan.

Hvorfor skal vi ligge på kanten av de tingene vi er svake med?
En idrettsmann eksperimenterer ikke med mat som kan gjøre en syk.
La oss tenke på det neste gang du hører, ser og leser noe. Er du svak, så fly bort fra det for ditt livs skyld.
Ta et oppgjør med det, si det opp, få det ut av huset, så vi beholder motstandskraften, energien og stridsdyktigheten.

————-

1Kor 15:49-50: «Og likesom vi har båret bildet av den jordiske, så skal vi også bære bildet av den himmelske. 50 Men det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Heller ikke skal forgjengelighet arve uforgjengelighet.»

Ingenting av det vi er i oss selv, det som er her nede og er forgjengelig, skal bestå. Det opphører. Men vi kan samle oss en skatt i himmelen [Matt 6:20] med det vi får med oss.

Jeg takker Gud for at jeg har fått tatt noen valg i den senere tid, så det blir lettere å bruke tid på Guds rike. Satan har mange typer fristelse. Vi kan bruke for mye tid på det som ikke er evig, selv om det ikke er syndig. Jeg vil bruke mine ressurser, ikke til å fremme mitt eget ego, men bruke mine evner og det jeg har til nytte for Guds rike.

Jeg trenger en veldig nåde til å leve rett i min skolesituasjon og være et godt eksempel for dem jeg er sammen med der. Det er en utfordring å trekke inn åndelige ting. At jeg kan vise at jeg har noe som de ikke har. Dersom de ser at mitt liv ikke er i rette skikk, har jeg ingen kraft når jeg vil gi dem noe fra Guds ord.

————-

Vi har hørt klart på stevnet om tiden vår. Tiden er vårt liv. Satan vil gi oss masse lesestoff, aktiviteter som kanskje ikke er synd, men som ødelegger og gjør at vi pleier oss selv i stedet for å leve for Gud.
Finn ut hvor mye tid du har brukt på romaner det siste året. Kanskje det er «kristne romaner», men fremmer det et himmelsk eller et jordisk kristenliv? Vi må lære oss å få oppøvde sanser.

Noen ganger kan vi lære noe av Satan.
Åp 12:12b: «…For djevelen er steget ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» Han vet at han har kort tid.
Vi har også en kort tid, en utrolig kort tid. Jesus kommer snart. Og før det kan vi dø rundt neste sving. Det gjelder alltid å være rede.
Rom 13:10-11: «Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse. 11 Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er inne da vi må våkne opp av søvne, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen.»

Paulus visste at det var mye han skulle rekke før han døde.
Vers 12-14: «Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss lysets våpen. 13 La oss ferdes sømmelig, som om dagen – ikke i svir og drikk, ikke i utukt og skamløshet, ikke i strid og misunnelse. 14 Men ikle dere Herren Jesu Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!»
Det er et godt spørsmål å stille seg selv: Pleier jeg kjødet med det jeg har liggende på rommet mitt? Kan jeg friste andre til å pleie kjødet? La oss ikle oss Herren Jesus Kristus, han som heller ville hogge av en arm eller rive ut sitt øye enn å synde [Matt 5:29-30].

————-

Det jeg har hørt, har talt til mitt hjerte. Gud har vært tålmodig med meg.
Jeg har fått en lengsel etter å kjenne ham rett, gjøre hans vilje og bruke mer tid sammen med ham.

2Mos 3:11-12: «Men Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til Farao, og at jeg skulle føre Israels barn ut av Egypt? 12 Han sa: Sannelig, jeg vil være med deg. Dette skal være et tegn for deg på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, da skal dere holde gudstjeneste på dette fjell.»

Moses fortsatte å tvile. Men til slutt ble Gud vred på Moses. Men jeg vil ha den barnlige tilliten til Gud at jeg vil tro og lyde ham når han minner.

————-

Jesus hadde ingenting å helle sitt hode til. Vi kan ha mange ting som vi oppsøker for å trøste oss selv. Man kan føle en uro inne i seg, at man mangler noe. Så er det lett å søke til det jordiske, ting som kan sette følelsene i bedre humør.
Men la oss bruke mer tid sammen med Jesus.

————-

Jeg vil belyse kampen litt fra den praktiske siden.
Judas 20-21: «Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, 21 og hold dere slik i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv.»
La oss ha blikket rettet mot den kommende herligheten. Det er ikke mye oppmuntring og hjelp og kraft å hente i selve kampen. Drivkraften er å vente på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.
Heb 4:1: «La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å være blitt liggende etter. For løftet om å komme inn til hans hvile, gjelder ennå.»
Jeg synger meg gjennom kampene.
Vi er blitt formant til å proklamere overfor Satan at han er beseiret på korset, ingenting i meg tilhører ham. Jesus har kjøpt meg fri med sitt dyre blod.
La oss bli enfoldige, så enkle som vi kan få blitt, at ikke den åndelige kampen blir noe som svever der oppe. Kampen er veldig håndpåtakelig.

————-

Dette stevnet var midt i blinken for meg.
Det er lett å unnskylde seg med at «jeg har ikke tid», «jeg er trett». Jeg takker Gud for alt vi har fått høre. Det var veldig, veldig godt for meg.
Vi hørte om sang. Enkle sanger åpner for Guds Ånd.

————-

Her har alle like muligheter. Det er ikke spørsmål om fysikk, gener og evner.
Det blir den enkeltes valg som avgjør. Jesus er den samme frelser. Han gav sitt liv for alle.
Vi kan gripe troen på at han døde for meg. Han har latt meg bli en disippel, hvor dårlig enn utgangspunktet er.
Det hele bygger på det Jesus har gjort for oss og gjør i oss. Jesus har hele tegningen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s