Home

Fra 11. til 17. juli ble det arrangert sommerstevne på Sagavoll folkehøgskole i Gvarv, Telemark. Gud virket kraftig i hjertene med sitt ord og med sin ånd. Flere sjeler ble forløst og flere fikk motta Åndens nådegaver. Sju ungdommer lot seg døpe.
Her sammendrag fra de fleste møtene:

Herre, hadde du vært her!
Mandag 11.07.2005 kl. 20.00: Fra det første møtet har vi gjengitt 6 innlegg, det siste av dem er Zac Poonen.

Herre, hadde du vært her!
Jeg la meg til å hvile litt etter at jeg kom hit i dag. Da kom et ord til meg. Det var det Marta og Maria sa til Jesus da deres bror Lasarus var død: «Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død.» [Joh 11:21, 32].

Det er veldig sant også for oss. Hadde Jesus vært til stede i hjem og menighet, mer virkelig, mer nærværende, så hadde kanskje ikke dette eller hint hendt. Det knirker i sammenføyningene både her og der. Men vi kan kanskje si det slik: Hadde du vært her, Herre, hadde det gått annerledes. Jeg går med egne tanker og funderinger og det ene og det andre. Det gjør vi vel alle. Men kanskje vi skulle si det som Marta og Maria sa.

En av de syv englene i Åpenbaringen fikk beskjed å ta vare på det som var på vei til å dø [Åp 3:2]. Det er mange måter å gjøre ting på. Den aller beste og mest virkningsfulle er å søke råd hos vår Herre, ha et tett og nært og inderlig samfunn med Jesus i vårt hjerte, i våre tanker. Søke råd, veiledning og visdom der den med rette finnes. Da ville nok både det ene og det andre vært i bedre skikk.

Han gir oss råd med sitt øye [Sal 32:8]. Bare interesserte mennesker får slike råd. La oss søke dem hos ham som har gått veien foran oss og kjenner forholdene menneskene lever i. Han kjenner vanskelighetene, og har gått seirende gjennom det hele. Han har råd og veiledning å gi. Så kommer livet vårt i harmoni med hans vilje og hans plan, og skader kan unngås.
Må Jesus være til stede både i samtaler, i samvær, i møter – under hele samværet. Da kan vi si at kanskje ikke verken dette eller hint ville ødelegge, skade eller ha uheldig virkning. Gud velsigne hver eneste en som er til stede.

Hør Ham!
Jeg vil lese opp en veldig appell. Det står i Matt 17:1-5: «Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv. 2 Og han ble forklaret for deres øyne. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset. 3 Og se, Moses og Elias viste seg for dem, og talte med ham. 4 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, så skal jeg bygge tre hytter her, en til deg, en til Moses og en til Elias. 5 Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham!» Det var litt av en forsamling. Peter lignet seg selv – han skulle alltid ordne opp.
Appellen er: Hør ham. Hør Jesus.

Bli sterke i Herren
La oss ikke gi opp før vi når målet, ikke gi opp når vanskelighetene kommer. Mange mennesker leser i helseblader. Helsen skranter. Det hadde vært interessant å vite hvor mange helsepreparater som er innkjøpt, men ikke ble brukt opp. Eller alle som har begynt en utdannelse, og avsluttet før den er ferdig.
Men som Paulus sier i 2Tim 4:7: «Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.»

La oss ikke sovne inn. 5 av jomfruene våknet i tide.
Matt 24:12-13: «Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. 13 Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst!»
Jeg formaner meg selv og oss alle sammen: La oss være blant dem som kan rope dette ut til barn og barnebarn, slik Paulus gjorde: «Jeg har fullendt løpet, bevart troen. Jeg har ikke latt Satan få makten i mitt liv. Men ved Guds nåde er jeg kommet i mål.» [Sml. 2Tim 4:7]
Vi skal se på vanskelighetene som muligheter for framgang.
Vi har stadig krig mot fiender i vår natur. Men da får vi styrke. Vi blir sterke i Herren.

Glem det som ligger bak!
Det gjelder å ha en lang horisont, å finne hva som tjener til vår fred [Rom 14:19]. Paulus hadde en opplevelse da han ble kalt på veien til Damaskus, han ble helt omsnudd.
Fil 3:14: «Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.»

Det er alltid noe som ligger foran. Gud har alltid en vei videre for oss. Rett forstått kan vi glemme det som ligger bak. Ingenting av det som har vært for dårlig, må få hindre løpet videre.
Det fortsatte han med helt til enden, som vi hørte [2Tim 4:7].
Å gi opp skal være like umulig for oss som for Paulus. Vi trenger aldri tenke på å gi opp.
Vers 15-16: «La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn. Og om dere skulle være annerledes innstilt i noe, så skal Gud også åpenbare dere dette. 16 Det gjelder bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram i samme spor.»

Det er vår utfordring å vandre etter forbildet fra apostlene og først og fremst fra Jesus Kristus selv. Tenk å ha det å jage mot. Kanskje har vi ikke en gang tenkt på at det skulle være noe mål.
Vi må se om det er Jesu og apostlenes fotspor vi går i.
Vers 17-19: «Brødre, vær mine etterfølgere! Og akt på dem som vandrer etter det forbilde dere har i oss. 18 For som jeg ofte har sagt dere, og nå igjen sier med tårer: Mange vandrer som fiender av Kristi kors. 19 De ender i fortapelsen. Deres gud er buken, og de setter sin ære i sin skam. De trakter bare etter jordiske ting.»

V. 20-21: «Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser. 21 Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg.»
Paulus fikk vel noen rynker, vondt i en arm, kanskje vondt i tennene, kanskje hodeverk. Men det var ikke det som var viktig for ham. Han ventet på herlighetslegemet når Jesus skulle komme som frelser. Dette andre betydde lite for ham. La oss jage mot målet og strekke oss ut etter det som ligger foran. La oss ligne Jesus og dem som vandrer etter hans forbilde.

Oppstår i herlighet
Jeg vandret rundt på en kirkegård nylig. På en grav stod det: Det såes i vanære, det oppstår i herlighet [1Kor 15:43].
Bare de som er villige til å ta med Jesus i den nedadgående fasen, opplever at Jesus er der, uten noen jordisk herlighet. Det må såes i vanære, i ringhet. Der er Jesus. Vil vi noe annet, er ikke Jesus der.

På mange andre graver stod det titler og andre ting, og det var brukt mye penger på dem. Men det spørs hvordan det blir i oppstandelsen. Da har titlene ingenting å si.
Må vi få en avslutning av livet som det blir herlighet over – herlighet gjennom hele evigheten.

Oppreist fra død til liv
Zac Poonen: Jeg tenkte på hva Jesus svarte Marta i Joh 11:25b: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.» Dette er evangeliets budskap. Selv om vi er død, kan vi leve.
V. 26: «Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»

Helt fra Adam syndet, hersket døden over alle mennesker. Det ville ikke vært noe evangelium hvis det ikke var noen oppstandelse. Apostlene var vitner til oppstandelsen. De vitnet ikke at de så korsfestelsen. Apostlene la større vekt på å fortelle om Jesu oppstandelse enn om hans død. Jeg tror at det er vårt kall også: Å demonstrere for verden at døden ikke har noen makt over oss heller.

De fleste av oss har så mye kunnskap om Bibelen at vi står i fare for å ha omfattende forståelse, men lite kraft. Jeg sier stadig dette til meg selv: Guds rike består ikke i ord, men i kraft [1Kor 4:20]. Det er ikke det jeg sier som er viktig. Men mitt liv skal vise at døden ikke hersker over meg. Fordi jeg lever og tror på Jesus, har døden ingen makt over meg. Jeg kan ikke bli misunnelig på noen. Umulig. Misunnelse er død. Er jeg misunnelig, er jeg ikke noe vitne om Jesu oppstandelse. Hater jeg noen som hater meg, har døden makt over meg [1Joh 3:14]. Da blir det tomme ord å tale om Jesu død. Det er en så stor kraft i Jesu oppstandelse at jeg kan elske alle som hater meg.

Jeg var kristen i mer enn 20 år før jeg forstod at jeg kan leve et liv hvor jeg aldri blir motløs, for motløshet er død. Jeg kan glede meg i Herren alltid, hvert øyeblikk hver dag [Fil 4:4]. Jeg trenger aldri være nedtrykt. Jeg trenger aldri å se sørgelig ut. Jeg trenger ikke å klage over noe i hele verden. Jeg priser Herren for et slikt evangelium.

Jeg vil si til alle dere unge: Ikke slå deg til ro før du kommer til et slikt liv. Ikke vær tilfreds med ord og fine tanker. Dyktige folk kan studere Bibelen og få så mye ut av den. Men Guds rike består i kraft, ikke ord [1Kor 4:20]. Jesu oppstandelses kraft [Fil 3:10]. Døden kan ikke holde meg.
Apg 2:24: «Ham oppreiste Gud, idet han løste dødens veer. For det var umulig for døden å holde ham fast.»

Det var umulig for døden å holde på Jesus. Når hans liv kommer inn i meg, er det umulig for døden å holde på meg også. Det er evangeliets budskap. Jesus sa til Marta. Tror du dette? [Joh 11:26]

Det er få kristne som lever et slikt liv som vi hører om her. Djevelen vil straks si: Det er umulig. Men Gud er sannhet, selv om alle mennesker er løgnere. Ser vi rundt oss, ser det umulig ut. Men tror vi bare på Guds ord, hvor hatet ikke har noen makt – blir det umulig for døden å holde på meg.

Jeg tror at mange flere mennesker ville bli tiltrukket av Jesus hvis de fikk se dette livet i oss. Mange kristne har laget så mange regler at folk vender seg bort fra Herren. Jesus kom ikke med lover, men med et oppstandelsesliv. Det er livets Ånds lov. Paulus taler om at Åndens lov har satt oss fri fra syndens og dødens lov [Rom 8:2]. Jeg vil oppmuntre alle yngre brødre og søstre: Ikke vær tilfreds før Åndens lov har satt deg fri fra alt som hører døden til: Frykt, bekymring og mye mer. Når vi lever dette livet, vil det gi oss bedre helse til legemet også, tror jeg.

Jeg tror at Gud lengter etter at hans barn skal få leve dette livet.

Jesus kan løse alle problemer
Tirsdag 12.07.2005 kl. 10.30: Fra dette møtet har vi gjengitt fra åpningstalen av Zac Poonen og deretter fra 6 andre innlegg.

Jesus kan løse alle problemer
Zac Poonen: Jeg priser Herren fordi evangeliet er et håpets budskap. Det kommer fra det vi leste i går fra Joh 11. Det verste som kan skje, er døden. Hvis Gud kan gi håp til de døde, er det et herlig budskap. Og hvis vi har øyne til å se det, ser vi at åndelig død er mye verre enn fysisk død. Men mange mennesker har ikke øyne til å se det. De frykter en fysisk død mye mer enn den åndelige. De kan se at et menneske er dødt legemlig, men de kan ikke se når den åndelige døden har inntrådt. Mange oppdager ikke at den åndelige døden er kommet inn i deres hjem og deres menighet, men fortsetter som om ingenting er skjedd. Men årsaken finner i Joh 11:21b: «Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død!»

Døden kommer også inn i menigheten når ikke Jesus er der. Er vi ærlige, vet vi at vi har vært på mange døde møter. Døden kommer fordi det ikke er liv, fordi Jesus ikke er der.

Mange av oss har skapt mange problemer for oss selv gjennom årene. Men selv om det verste er skjedd, har Gud alltid en løsning på problemet. Jeg har ikke sett noen som er kommet til Jesus med et problem han ikke kan løse. Det er det som har oppmuntret meg mest i evangeliene: Det er ingen problemer Jesus ikke kan løse. Samme hvor elendig og hvor alvorlig det var. Han kunne til og med løse problemet for en kvinne som hadde vært skilt 5 ganger og nå bodde sammen med den sjette. Jesus gav ikke opp. Det er håp for alle. Jesus så ikke ned på henne selv om hun var skilt fem ganger. Vi ser ned på menneskene fordi vi ikke kan løse deres problemer. Jesus så aldri ned på noen, fordi han kunne løse alle problemer. Og Jesus sier: Som min far sendte meg til verden, sender jeg dere [Joh 20:21]. Kjennetegnet på en god menighet er at de kan forandre de verste menneskene. Kjennetegnet på en dårlig menighet er at den bare kan hjelpe gode mennesker. Hva er kjennetegnet på et godt sykehus? Det kan hjelpe de verste tilfellene.
For å overvinne døden, trenger vi oppstandelsen. Det var det Jesus sa til Marta: Jeg er oppstandelsen og livet. Selv om han er død, skal han leve [Joh 11:25-26]. Selv den som er kommet i den verste situasjonen, kan han reise opp igjen.

I dag har mange unge ødelagt livet sitt. De har ikke fått skikkelig hjelp fra foreldrene sine. Mange av oss vokste opp i gode, kristne familier. De aller fleste er vokst opp uten slike foreldre. Også i India har mange fått sine liv helt ødelagt. Jesus kan løse hvert problem.

Kanskje er det slik i ditt liv at du ønsker at noe hadde vært annerledes for noen år siden? Hadde Jesus bare gjort det eller det, hvor annerledes ville det da ha vært? Mange lever med anger over noe som er skjedd i fortiden. De tenker: Hadde jeg bare ikke gjort det eller det. Verden er full av mennesker som ønsker at Jesus skulle ordnet problemer tidligere. Hva sier vi? Sier vi som psykologene at vi skal glemme?

Jesu løsning er ikke å glemme. Jesus svarte Joh 11:40: «Jesus sier til henne: Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?»
Marta sa «hvis», Jesus svarte også «hvis». Men han sa noe som kan skje nå. Dette håpet kan vi gi videre til alle i verden, til de verste tilfellene. Det er ingen sykdom han ikke kan helbrede. Ikke noe problem så stort at han ikke kan løse det. Ikke noe problem i vår personlighet som kan ikke kan fri oss fra. Det er budskapet til verden, våre barn – evangeliets budskap.
Derfor er pinsedagen så viktig. I våre sanger finner vi få sanger om Den Hellige Ånd. Vi synger mye om å dø fra vårt selvliv. Det er bra. Men i Rom 8:11: «Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere.»

Det er en stor tittel: Den Ånd som reiste Jesus opp fra de døde. Denne Ånden var det som kom inn i folk på pinsedagen. Det er Den Hellige Ånd som vil fylle vårt liv. Seieren ligger ikke i en lære. Fariseerne hadde riktig lære. Men de hadde ikke Den Hellige Ånd. Jesus sa til disiplene at de skulle gjøre det fariseerne sa, men ikke deres gjerninger [Matt 23:2-3]. Læren var riktig. Mange mangler Den Hellige Ånd i dag. Det er ikke noen glød i deres ansikt. Og finnes den, er den bare på møtene, ikke hele tiden.

Derfor har Satan brakt inn så mye forvirring om Den Hellige Ånd. Det er framstilt som om Den Hellige Ånd bare skal få oss til å tale i tunger. Det er godt og viktig, men ikke hovedsaken. Vers 11 om igjen: «Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere.»

Vi vet alle at denne kroppen er et dødens legeme. Det er så lett å bli sint i dette legemet. Det er et dødens legeme. Sinne er død. Når du blir sint på noen, vitner du om at «min kropp er en dødens legeme». Når ungdommen faller i øynenes lyst, eller eldre menn flørter, er det et dødens legeme. Når vi ikke kan elske, men baktaler og snakker stygt – er det fordi tungen er en dødens tunge. Den Hellige Ånd kan gi liv, ikke bare en lære.

I mange år trodde jeg at gudsfryktens hemmelighet lå i en lære. Da jeg først forstod læren om Kristus åpenbart i kjød, forsøkte jeg å overbevise alle om den læren. Siden innså jeg at gudsfryktens hemmelighet ikke ligger i en lære, men i en person – i Kristus selv. Jeg trengte ikke en lære i mitt hode, men Kristus i mitt legeme. Da jeg forstod denne forskjellen, gjorde det forskjellen mellom død og liv i mitt kristenliv. Dersom det bare er en lære, virker det død. Det kan vi se ved å se på dem som bekjenner den.

Noe ganger er det lett å se hva som bringer død: Pornografi for eksempel, og de fleste filmene på TV. Men kan den riktige læren også bringe død? Ja. Bokstaven slår i hjel [2Kor 3:6]. Loven brakte død. Den var ikke pornografi. Loven var den riktigste lære, men virket død. Perioden da Israel var under loven i 1500 år viser at riktig lære bringer død.

Kunnskapens tre: Hva er galt med å vite hva som er godt og ondt? Lærer vi ikke barna det? Alle falske religioner lærer oss hva som er rett og galt. Gud sa at når dere spiser av dette treet, vil dere dø [1Mos 2:17]. Vi trenger livets tre.
I dag har vi også disse to trærne. Lærens tre og Den Hellige Ånds tre. Lære uten Den Hellige Ånd bringer død. En mann kan tale her en time og forkynne bare riktig lære, men hvert eneste minutt kan være dødt. Hva mangler? Den Hellige Ånd mangler. Det er som i templet i Det gamle testamentet. Tabernaklet ble bygd etter Guds tegninger. Men da herligheten forsvant, var læren igjen, men livet var borte.

Vi må åpne hele vårt liv for Den Hellige Ånd som gir liv til dette dødens legeme. Moses kom med en lov som brakte død. Jesus kom med en ny lov, Åndens lov. Åndens lov er ikke et sett med regler, men liv i Jesus Kristus (Rom 8:2). Det sa Jesus til Marta. Hvis du tror, kan det komme en oppstandelse. Livet må være et vitnesbyrd om at Kristus kan bli åpenbart i vårt kjød i dag.

Jeg husker da jeg ble døpt i Den Hellige Ånd for mer enn 30 år siden. Dagen etter var jeg usikker på om dette var en virkelig opplevelse. Herren talte til meg ut fra sitt ord: Slik som Den Hellige Ånd kom over Maria, var den kommet over meg: Slik han var kommet over Maria for å frambringe Jesus, var den kommet over meg for at Jesus skulle bli frambrakt i mitt liv. Da blir ordene som kommer ut av vår munn levende, ikke døde.

Fork 8:1b: «Visdommen gjør menneskets ansikt lyst, og det hårde uttrykket hans forvandles.»
Med rett lære uten Den Hellige Ånd har vi et hardt ansikt. Men når visdommen kommer, blir det et lyst ansikt. Det er som et lysrør når det kommer elektrisitet.

Et kjennetegn på død er at det er fastlåst. Har du sett døde mennesker? De er fastlåst, ingen fleksibilitet. Når det er liv, er det fleksibilitet. Når det er død, er det fastlåst. Hvis de dør med munnen åpen, er den åpen hele tiden.
Den Hellige Ånd gir oss omsorg for tyver som har levd i dette hele livet og trenger frelse. Det gir omsorg for en kvinne som er falt i hor. Det er en fleksibilitet i ens ånd. Ingen strenge regler om sabbaten. Kan vi se andre med Jesu øyne? Er vi gjort levende?

Når noen dør, kommer splittelse. Kroppen faller fra hverandre og blir til støv igjen. Alt faller fra hverandre. Fastlåsthet og splittelse er kjennetegn på død. Jeg har sett noen eldre menneske. Sure, misfornøyde og harde. Jeg ber: Herre, frels meg fra å bli slik når jeg blir gammel. Jeg ønsker å være en glad person helt til slutt. Men hvis vi ikke er trofaste og åpner oss selv for Jesu skjønnhet, vil vi bli slik.

Mange unge blir drevet bort fra Jesus fordi sann gudsfrykt mangler hos de eldre. Vi må vise dem at det er en ånd som kan løfte oss opp fra de døde. Det er ikke noe problem Jesus ikke kan løse. Må Jesus hjelpe oss.

De så opp til ham og strålte av glede
Salme 34:5-6: «Jeg søkte Herren, og han svarte meg, han fridde meg fra alt det som forferdet meg. 6 De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam.»
Når vi begynner å se opp til ham, begynner vårt ansikt å stråle av glede – vel å merke når vi har gjort opp våre saker og har en god samvittighet. Men det er ikke nok. Vi hørte at den Ånd som oppvakte Jesus fra de døde, skal bringe liv i vårt dødelige legeme. Lovet være Gud for at han har håp for oss. Og vi kan bli fylt av håp, og bli fylt av håpets glede og fortrøstning.

I evangeliet ligger det håp og forvissning om oppreisning, styrke, kraft og alt vi behøver. Jeg har selv fått hjelp i mitt liv, håp for evigheten – et levende håp i mitt hjerte. Jeg vil formane hver enkelt: Søk Herren. Engelen for menigheten i Sardes fikk høre: Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, men er død [Åp 3:1]. En forfatter skrev: Din død er kjent i himmelen lenge før den er kjent her på jorden. Her på jorden har vi et navn, gjerninger som gir oss et navn. Det er om å gjøre at det er liv i det hele. Det får vi bare ved den Ånd som Jesus vil fylle oss med.

Vi får liv bare ved det levende vannet som Jesus kan gi [Joh 4:14].
Jeg lover og priser Gud for hans nåde. Jeg vet hvem jeg elsker, hvem jeg lever for og hvor jeg går. Jeg priser Gud for all hans nåde over en fattig, elendig stakkar. Men han kan reise opp hvem som helst ved oppstandelseskraften. Den ligger i den Ånd han gir oss. Lovet og priset være Gud.

Aldri i evighet tørste
Jeg vil takke og prise Gud for anledningen til å være sammen og bli oppbygget i troen på ham som har tilveiebrakt en veldig frelse og et veldig herlig liv her på jorden og siden.

Joh 4:13-14: «Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vann, blir tørst igjen. 14 Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.»
Jeg lengter etter mer av dette vannet.

Rom 8:11: «Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere.»
Hva burde vi si når vi leser et slikt vers? Halleluja! En forkynner skulle tale i en liten forsamling. Han begynte med å si: Jeg er begeistret for frelsen. Tenk å ha en slik innstilling når vi hører Guds ord. For det han har tilveiebrakt for meg.

Jeg savner på møtene noen ganger at Den Hellige Ånd har vært til stede. Uten ham er vi hjelpeløse. La oss gi uttrykk for det i vårt daglige liv. Jeg fryder meg over det jeg forstår og som jeg er kommet til tro på.

Mister vi vårt liv for hans skyld?
Gud fyller bare de tomme kar [2Kong 4:3]. Og har vi ikke fått noe, er det vår egen skyld. Setter vi fram tomme kar, kommer gledens olje [Sal 45:8, Heb 1:9] og fredens olje. Vi blir fylt med den levendegjørende ånd. Dette holder, det er fast og sikkert.
Jesus sa til kvinnen: Gå bort og synd ikke mer [Joh 8:11]. Løsningen fikk hun bare hvis hun fulgte det.
«Den som mister sitt liv for min skyld, skal finne de.» [Matt 10:39]: Det tales mye om kjærlighet til Jesus. Men mister vi vårt liv for hans skyld? Vår lyst, det vi ser opp til i denne verden for hans skyld? Har vi så stor kjærlighet at vi gjengjelder det?
Det står om nattverden: Gjør dette, så ofte dere drikker det, til minne om meg [1Kor 11:25].
Jesus er hovedpersonen. Han har kalt oss til livet.

Forbered ditt hjerte
Lovet være Gud. Jeg er veldig takknemlig til Gud at jeg kan være her sammen med dere. Det er en stor nåde fra ham. Jeg er takknemlig til brødrene og søstrene som hjalp oss med reisen. Det er virkelig godt å være der Jesus er. Der to eller tre samlet i mitt navn, er jeg iblant dere [Matt 18:20]. Her er vi flere.

Mange steder samler de seg for avguder. Men de som elsker Jesus, samles i hans navn. En gang sa Jesus: Jorden og himmelen forgår, men mitt ord skal aldri forgå [Matt 24:36].

Tror vi på en slik Gud, er ingenting umulig. Han kan gjøre alt.
En gang kjørte jeg en mann med bilen min. Jeg kjente ham fra før jeg ble omvendt. Han visste at jeg var blitt kristen. Han spurte hvordan Gud kan se hver enkelt blant milliarder mennesker. Den Hellige Ånd gav meg svaret: Hvis han ikke kunne det, ville han ikke vært Gud. I dag vil menneskene forstå Gud med sin egen forstand. Men vi kan bare ta imot ham med tro i vårt hjerte. Den som har forberedt sitt hjerte, vil ikke gå herfra tom.

Joh 1:46-50: «Natanael sa til ham: Kan det komme noe godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se! Jesus så Natanael komme mot seg, og han sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, en som det ikke er svik i. Natanael sa til ham: Hvor kjenner du meg fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg. Natanael svarte ham: Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge! Jesus svarte og sa til ham: Tror du fordi jeg sa til deg at jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting enn dette!»
Natanael spurte Jesus hvordan han kjente ham. Han kjente ham. Jesus hadde sett ham før han kom.

Mine kjære søstre og brødre. Før vi kom hit, så Jesus deg. Han så deg tidlig om morgenen, i går og alle dager. Han vet hver eneste tanke du har [1Krøn 28:9, Salme 44:22]. Før vi sier noe, vet han det.
Jesus hørte hvert ord som du snakket, han vet alle tanker som du tenker. Den som har forberedt sitt hjerte før han kom hit, kommer til å få noe godt i sitt hjerte.

Matt 5:21-25: «Dere har hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå i hjel, men den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen. 22 Men jeg sier dere: Den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig for domstolen. Og den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for Rådet. Og den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvetes ild. 23 Om du da bærer fram ditt offer til alteret, og der kommer i hu at din bror har grunn til å klage på deg, 24 da la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror. Kom så og bær fram ditt offer! 25 Skynd deg å være føyelig overfor din motstander mens du ennå er med ham på veien! Ellers vil motstanderen overgi deg til dommeren, og dommeren overgi deg til vakten, og du bli kastet i fengsel.»

Kjære venner! Tror dere at Jesus er her i dag? Han er her i dag. For Guds Ord sier det slik. Men for å tro det, trenger vi levende tro. Her er vi kommet sammen for å tjene Gud. Med hvilket hjerte er vi kommet hit? Det er viktig at ditt hjerte ikke dømmer deg. Har du fornærmet noen, eller din kone eller bror har noe imot deg, og du ikke har fått fred og bedt om tilgivelse, nytter det ikke å tenke at vi skal få velsignelse [Matt 5:23]. Kjære brødre og søstre! Gud er hellig. Ånden han har gitt oss i dag, er hellig. En vekkelse begynner med renselse. Det er Guds vilje. Guds vilje er vår helliggjørelse. Til det er Guds ord gitt oss. Jesus, Den Hellige Ånd, lærer oss etter Guds ord.
Luk 1:50-53: «Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham. 51 Han gjorde storverk med sin arm, han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker. 52 Han støtte mektige ned av deres troner og opphøyet de små. 53 Hungrende mettet han med gode gaver, men rikfolk sendte han tomhendte bort.»

Den som hungrer i dag, som er fattig i ånden, skal få denne nåden av hans ord i dag. Hva skal du gjøre hvis du ikke har tørst eller hunger? Du vil ikke be og lese Guds ord? Hva skal du gjøre da? Vi har en Gud. Vi kan legge også dette fram for ham. Da må vi ikke bare ligge på sengen etterpå. Vi må bøye våre knær og be, og lese vår Bibel. Du bør ha ditt faste bønnested. Gud skal hjelpe deg.

Liv i overflod
Det er godt å være tilbake på stevne i Norge.
Vi har hørt noe kolossalt godt fra begynnelsen av. Jeg ble minnet om at Jesus skal gi liv i overflod [Joh 10:10], ikke lære. Jesus underviste. Jesus sa ikke at vi skulle ha Åndens nådegaver i overflod, selv om han også gir oss gaver. Men han kom for å gi liv.

Jeg kjøpte flybillett til Norge. Tenk om jeg bare hadde fått en tegning av flyet. Nei, jeg trengte et virkelig fly, ellers ville jeg ikke vært her. Men kraften fra motorene i flyet har brakt meg hit. Priset være Gud for kraften i Den Hellige Ånd som vi hørte om her.
Rom 8:2: «For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.»

Jeg priser Gud for kraften i evangeliet, at den kan sette oss fri fra alt som vil trekke oss ned. Det er som flyet, det er ikke begrenset av tyngdekraften. Det virker på et høyere nivå. Jeg tenker ofte når jeg flyr på hvor fantastisk det er. Over skyene er det alltid godt vær.

Vi hørte at Jesus sa til Marta: Hvis du tror, skal du få se. Joh 11:40: «Jesus sier til henne: Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?»
Vil jeg tro at slikt liv er mulig? At Gud kan løse alle mine problemer? Priset være Gud for en slik frelser.

Oppleve Guds herlighet
Vi hørte i en sang: Hva er det jeg mangler? Hva manglet Marta og Maria? Jesus sa at Lasarus skulle oppstå. Likevel var det vanskelig å forstå det. Troen manglet, den levende troen. Jesus gråt, han så nøden [Joh 11:25]. Men det lå en stor stein og stengte for grava.

Vi kan ha en stein som ligger og stenger for livet. «Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet.» [Joh 11:40] Hva hørte vi her nå? Hun trodde, så fikk hun oppleve Guds herlighet. Slik er det også i de forskjellige forholdene vi kommer opp i. Gud ser ikke til nådegaver og begavelse.
Salme 12:6: «Fordi de elendige blir undertrykt og de fattige sukker, derfor vil jeg nå reise meg, sier Herren. Jeg vil gi frelse til dem som lengter etter den.»
Apg 7:54-56: «Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de skar tenner mot ham. 55 Men han var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. 56 Og han sa: Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!»

«Det er fullbrakt»
Temamøte tirsdag 12.07.2005 kl. 16.00: Emnet var «Det er fullbrakt». Det ble belyst i 10 innlegg, det siste av Zac Poonen.

«Det er fullbrakt»
De tre ordene Det er fullbrakt er kanskje de mest betydningsfulle ordene som er uttalt. Det skal vi glede oss over. Det er noe vi kan glede oss over, fryde oss over og se mulighetene ved.
Det er fullbrakt må jo bety mer enn at Jesu levetid var slutt, og at hans fryktelige tid på korset var til ende.

Paulus sier at vi skal lære å kjenne det som er gitt oss av Gud [1Kor 2:12]. Guds Ånd lærer oss hva som er gitt oss av Gud.
Efeserbrevet er et veldig innholdsrikt brev. Jeg vil lese noe derfra.
Ef 3:1-7: «Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som er blitt Jesu Kristi fange for deres skyld, dere hedninger – 2 så sant dere har hørt om husholdningen med den Guds nåde som er meg gitt for dere. 3 Ved åpenbaring har han kunngjort for meg hemmeligheten, slik jeg ovenfor har skrevet med få ord. 4 Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristi hemmelighet. 5 Den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden: 6 At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet. 7 For dette evangelium er jeg blitt tjener i kraft av den Guds nådes gave som er gitt meg ved virksomheten av hans kraft.»

Kristi hemmelighet er at hedningene er medarvinger og hører med til legemet og har del med i løftet ved evangeliet.
Ef 2:16: «og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet.»

Jesus gikk frivillig inn i en oppgave som intet annet menneske har hatt. Faderen og Sønnen var alene om å kjenne hemmeligheten fra evigheten av. Gud elsket menneskene så høyt at han gav sin enbårne Sønn [Joh 3:16]. Og Jesus elsket menneskene så høyt at han gav sitt liv for oss [Åp 1:5].
Hedningene skulle forlikes, fiendskapet drepes og menneskene samles til ett. Men synden stengte veien til Gud. Jesu oppgave var å få den åpnet igjen. Men synden stod i veien. Men ved Jesus kan vi gå veien tilbake til Faderen, den som Jesus hadde gjenåpnet. Alt dette er Guds gave til menneskeheten. Det kunne være interessant å få belyst hva denne store gaven inneholder.
Vi har to valg på gaven: Ta imot eller avslå. Det er ingen annen betingelse enn omvendelse og tro på Jesus Kristus. For et innhold den har! Vi burde glede oss, fryde oss og lovsynge Gud langt mer på grunn av gaven og det som var fullbrakt. All synd som stengte ble fordømt, fiendskapet ble drept, Satans makt ble knust og veien er åpen for den som vil gå den og er lydig og takknemlig for at han får gå den.

Jesus gjorde det mulig ved sitt lydighetsoffer. Å, om vi kunne glede oss mer. Tenk over denne Kristi hemmelighet som har vært skjult. Men resultatet av hans verk for oss var veien tilbake til Faderen for oss.
Vi kan forenes med Gud, ha samfunn med ham, dyrke et inderlig, personlig samfunn med Faderen og Sønnen.
Vi har en vedvarende nådestilling i Gud, som varer til vårt siste sukk. Den skal føre oss inn i en tilstand som er i utvikling, en tilstand der vi følger Guds ord. Den nye skapningen vokser og skal pleies i samfunnet med Gud.
Omvendelse og tro på Jesus gir oss adgang, og så veien videre i vandring og tro.
Kom med innlegg som styrker troen på evangeliet, at vi er frie mennesker når Gud har tatt seg av oss og gjør sin gjerning i oss.

Jesus vil fri oss fra synden
Hva er gaven til oss? Det er en stor gave at Jesus kom i menneskelig kjøds lignelse, slik at han kunne komme oss til hjelp [Heb 2:18].
Det står at han sitter ved majestetens høyre hånd.
1Pet 3:18, 21-22: «For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden. … 21 det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse, 22 han som er faret opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og myndigheter og makter er ham underlagt.»

Jesus sitter ved Faderens høyre hånd og ber for oss. Det er en stor gave til oss. Han ser hvordan vi har det. Han har myndighet. Engler, makter og myndigheter er ham underlagt.
Jesus gjorde dette for at vi skulle bli fri synden.

Det fullbrakte verk gir glede
Jeg vil benytte anledningen til å prise og takke Jesus for at han har sonet min synd. Jeg forstår i hvert fall noe av det fullbrakte verket. Det skal noe til å forstå rekkevidden og dybden.

Vi hørte i morges at Jesus har gjort det mulig som var umulig. Hvordan kan vi vite at vi forstår det fullbrakte verket, i hvert fall delvis? Det er når vi kan glede oss. Mangler vi glede over det fullbrakte verk, mangler vi innsikt i det han har gjort for oss.

Du opplever at synden som plaget deg, er tilgitt og sonet. Å oppleve denne forløsningen i Kristus Jesus, er vidunderlig. Da husker du siden disse øyeblikkene da du kjente at du ble forløst.
Jeg husker veldig godt at det var noe som plaget meg. Det var noe som jeg slet med. Men så kom jeg til en selverkjennelse, og så ble jeg frigjort. Det har jeg aldri glemt. Jeg ble forløst.

Hver av oss trenger å få dette åpenbart. Får jeg det, blir jeg automatisk glad.
Mange mennesker er bundet av sin fortid. Tankene dveler med jevne mellomrom ved gale valg, kanskje for lenge siden. Får du se Jesu fullbrakte verk, frigjør han deg fra alle disse løgnene fra Satan. Det er vidunderlig å oppleve det. Det hemmer vår utvikling mer enn kanskje noe annet.
En av løgnene er: Jeg kan ikke få tilgivelse.
Rom 4:3-5: «For hva sier Skriften: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet. 4 Den som har gjerninger, får ikke lønnen av nåde, men som noe han har fortjent. 5 Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet.»

Kjenner du deg som en synder? Ved troen på Jesu fullbrakte verk blir du regnet som rettferdig.

V. 6-9: «Slik priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger: 7 Salige er de som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. 8 Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd. 9 Gjelder nå denne saligprisning de omskårne, eller gjelder den også de uomskårne? Vi sier jo at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.»
Salig betyr lykkelig. Jeg priser Gud bare tankene mine kommer inn på det.

Lovsang i hjertet natt og dag
Jeg er svært takknemlig for Jesu ord: Det er fullbrakt. Hva betyr det for meg? Det betyr liv eller død. Før Jesus sa det, var det døden. Da stod vi uten håp og uten Gud i verden.

Ef 2:1-6 (han leser med jeg og meg): » Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. 2 I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn. 3 Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre. 4 Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, 5 gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst. 6 Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus». Det virker helt ufattelig. Jeg priser Gud.

V. 7-13: «for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus. 8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. 9 Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 11 Kom derfor i hu at dere før var hedninger i kjødet, og ble kalt uomskårne av de såkalte omskårne, de som med hånd er omskåret på kjødet. 12 Kom i hu at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Dere var uten håp og uten Gud i verden. 13 Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod.»

Jeg lover og priser Gud for den lykke og lovsang dette har brakt inn i mitt liv. Jeg har lovsang i mitt hjerte natt og dag, og livet sprudler, for det verket han gjorde og det verket han gjør.

Hellige og ulastelige for hans åsyn
Jesus spurte: Mon jeg finner troen [Luk 18:8]? Vil han finne den blant oss?
Ef 2:1: «Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder.» Han utvalgte oss for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn [Ef 1:4].

Når jeg våkner om natten, er han der. For en frelser vi har med å gjøre! Griper jeg troen på det? Det er for meg og for deg, ikke bare noe på den andre siden av kloden.

Bli en disippel
Jeg er takknemlig for den gaven vi har hørt om. Det viktige for meg er å bli en disippel.
Jesus gikk hjemme i tretti år og ble prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd [Heb 4:15]. Det er viktig å høre og gjøre det Jesus sier, så vi får en vekst i livet. Vi skal bli fylt av Kristi kjærlighet og godhet.
Jesus sa: Her er jeg, o Gud, for å gjøre din vilje [Heb 10:7].

Hver morgen når vi åpner våre øyne, må vi ha den bønnen i vårt hjerte: Her er jeg, Gud, for å gjøre din vilje, ikke min vilje. Da får vi del i Kristi liv. Da vil kjærligheten vokse i vårt indre, og vi blir ikke lenger barn i Kristus [1Kor 3:1, Heb 5:12-14].

Jeg kjenner i mitt hjerte at det er veldig viktig å våkne hver dag med innstillingen: Bli fylt av Ånden [Ef 5:18] og vandre i Ånden [Gal 5:16, 25]. En disippel følger sin Mester blindt. Han studerer hans liv og lære. Det står om noen som ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap [Rom 1:28]. Mesteren vil jeg kjenne inngående, og er mer interessert i det enn i noe annet.
Galaterne begynte i Ånd, og var i fare for å fullføre i kjød [Gal 3:3]. Men vi må vandre i Ånden hele tiden [Gal 5:16].

Vik bort fra meg, dere som gjorde urett, sier Jesus til noen [Matt 7:23].
Den som gjør Jesu ord, bygger sitt hus på fjell [Matt 7:24-25].
Det er et velsignet liv å leve. Det er det beste som har hendt oss.
Synden kan avlegges [Jak 1:21]. Det gjelder irritasjon, hissighet og mye annet. Det blir godt for dem vi omgås, men mest for oss selv.

Lyde Kristus
Jeg vil prise Gud for gaven, at han var tro til døden [Fil 2:8].
Heb 5:7-9: «Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt. 8 Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led. 9 Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham».

Det holder ikke å ha Jesus som et glansbilde. Vi må komme i en stilling innfor Kristus så vi lyder ham i livets forhold. Det skal ikke være noe tungt, noe man må gjøre.

Ser vi Jesus som han egentlig er, gir vi avkall på hva som helst. Vi skal ikke gå rundt som kristne og være triste. Vi skal være opplagte og friske. Og så skal vi av egen vilje lyde Kristus, fordi han elsker oss og har gitt sitt liv for oss. Da kan vi med glede gjengjelde ondt med godt.

Fil 3:7-9: «Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. 8 Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen».
Paulus vurderte ikke om han skulle lyde Kristus. Han så Kristus så stor at han med glede gav avkall på sitt eget.

Fiendskapet er fjernet
Da Jesus ropte at det var fullbrakt, kjøpte han oss med sitt dyre blod.
Jesus traff på Emmaus-vandrerne. De skjønte ikke hva som var hendt.
Luk 24:44-47: «Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. 45 Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene. 46 Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag, 47 og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. »

Det fullbrakte verk gjelder alle mennesker. Fiendskapet er fjernet.
Vers 48: «Dere er vitner om dette.»
Vi skal også være slike vitner som har opplevd forløsningen. Vi som sitter her, er jo her på grunn av de ordene. Men vi skal være vitner om dette i likhet med dem som Jesus talte til den gangen.
Jeg vil takke Gud for at jeg fikk dette inn helt fra barndommen. Vi må tenke på at vi er dyrt kjøpt.

Fritatt fra å bringe sonoffer
Vår mulighet for å pleie samfunn med Gud er på grunn av det fullbrakte verk.
Heb 10:14-18: «For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget. 15 Det vitner også Den Hellige Ånd for oss. For etter at han har sagt: 16 Dette er den pakt jeg vil opprette med dem etter disse dager – så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn, 17 og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mer komme i hu. 18 Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd.»
Vi kan oppmuntre hverandre fordi Jesus brakte et fullverdig offer på korset. Derfor er vi fritatt fra å bringe sonoffer. Vi kan bringe fram hans offer. Det kan vi gjøre ved å pleie samfunn med ham. Jeg har meget god grunn til å takke for den muligheten. Takk for at det er mulig å holde ordene fram: Det er fullbrakt. Han har sagt det, enten jeg skjønner det eller ikke.

Skille mellom grunnvoll og bygning
Zac Poonen: Vi må skille mellom ting som er forskjellige, sier Paulus i Fil 1:10 i en engelsk oversettelse.
I det kristne liv er det en grunnvoll og et byggverk. Blander vi det, kan vi fordømme oss selv og andre.

I Ef 2 leser vi om gjerningenes plass. I grunnvollen er det ingen gjerninger.
Ef 2:8: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.» Ingenting av hva vi har gjort og gjør, teller. Det er en gave. Vi betaler ingenting, det er helt gratis.

V. 9: «Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.» Alle står likt. Røveren som døde på korset hadde ikke gjort noe godt. Han gikk til himmelen fordi Jesus døde for hans synder, og han fikk Jesu rettferdighet.
En troende som har levd trofast i 70 år kommer til himmelen på samme grunnlag som røveren på korset: Kristus døde for ham. Han kan aldri komme til himmelen ut fra sitt gode liv. Derfor kan ingen rose seg. Når vi roser oss over våre gjerninger på bekostning av troende i andre grupper, for eksempel, tror vi at vår frelse kommer av gjerninger.

Når jeg ikke har noe å rose meg av, tror jeg på Jesu fullbrakte verk [Joh 19:30]. Det er mye selvros blant troende.
Men i byggverket er det stor plass for gjerninger [1Kor 3:12-15]. Ef 2:10: «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» Noen gjør mer, noen mindre. Vi må skille mellom grunnvollen og byggverket.
1Kor 3:11: «For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.» Med det han gjorde, er det ferdig. Det er ikke noen annen grunnvoll.

Kanskje godtar jeg ikke en annen bror før han tilpasser seg mitt mønster for hva som må til for å bli frelst. Hos adventistene er det sabbaten. Hos forskjellige folk kan det være forskjellig. Det kan være en spesiell klesdrakt. Eller et tildekket hode. Men denslags tilhører ikke grunnvollen, men byggverket. Blander vi det, får vi store problemer i samfunnet mellom troende.

V. 12-15: «Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostbare stener, eller med tre, høy, strå, 13 da skal det verk enhver har utført, bli åpenbaret. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. 14 Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. 15 Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.»
Hva ser Gud på? Ens verk brenner opp, en annens blir i evighet. Men den som fikk gjerningene brent opp, blir frelst. Han hadde den riktige grunnvollen. Du godtok ham kanskje ikke, men Gud godtok ham.
Rom 14:2: «Den ene har tro til å ete alt, men den som er svak, eter bare grønnsaker.»

Hovedpoenget i Rom 14 er at vi ikke må se på andre brødre med forakt. To ganger står det om ikke å forakte hverandre. V. 3 og 10: «3 Den som eter, må ikke forakte den som ikke eter. Og den som ikke eter, må ikke dømme den som eter. Gud har jo tatt seg av ham. … 10 Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forakter du din bror? Vi skal jo alle stilles fram for Guds domstol.»

Vi forakter noen fordi vi tror at vi er helligere enn dem.
Vi er kledd med Kristi rettferdighet. Men byggverket er ikke ferdig. Det er viktig å skille mellom disse to tingene.
Jesus snakket om dem som bare legger grunnvoll og ikke bygger videre [Luk 14:29]. De er dumme.

Over fra døden til livet
Tirsdag 12.07.2005 kl. 19.30: Det er gjengitt fra 6 innlegg.

Over fra døden til livet
Vi har et herlig kall. Vi har gått over fra døden til livet. Før hersket døden. Men nå skal vi komme inn i en livsprosess, et nytt liv.

Rom 5:17-19: «For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor meget mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus. 18 Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. 19 For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet.»

Det var dødsprosessen som hersket. Det var en runddans som en ikke kom ut av selv. En trengte hjelp for å bryte dødens retning. Menneskene lever etter sine lyster og begjæringer. Samvittigheten taler ikke lenger hvis man om igjen og om igjen gjør det man vet er galt og synd. Slik hersket døden på grunn av det ene menneskets fall. Det har fortsatt opp gjennom tiden. Derfor kommer vi sammen for å peke på ham som kom for å rettferdiggjøre oss, forlike oss med seg selv og forsone oss. Har vi sett det så stort som vi bør se det, slik vi har hørt om denne gaven vi har fått?

Vi leste sterke ord i Rom 5. Så kommer spørsmålet: Lever jeg ved den ene? Ved ham som brøt med døden og dødens velde? Har jeg fått den nåde at jeg kan herske sammen med ham i rettferdighet? Et liv er et seiersliv. Det må jeg kunne tale om og tro på. Det er noe som skal virkeliggjøres, som jeg skal vokse inn i. Livet skal få tak og begynne å utfolde seg, så det blir synlig. Det gjelder å bli blant dem som kan herske og leve ved den ene, Jesus Kristus.
Blir vi lykkelige av kjødets gjerninger? Vrede, hissighet, løgn, misunnelse, osv. Svaret er nei.

Vi hørte på forrige møte om Kristi fullbrakte verk. Å være i Kristus er å være i hans verk. Det fullbrakte han for meg for at jeg selv skal, ved lydighet, gå inn i det og få del i det. Helliggjørelse er lydighet mot Jesu Kristi fullbrakte verk.
Jer 17:7-8: «Velsignet er den mann som stoler på Herren, og lar Herren være sin tillit. 8 Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter røttene ut ved en bekk. Det frykter ikke når heten kommer, alltid har det grønne blad. Det sørger ikke i tørre år og holder ikke opp med å bære frukt.»

Frukt er et tegn på liv. Jeg har noen trær hjemme. Enkelte av dem har grønne blad. Andre er tvilsomme hvert år. De er helt på kanten. Slik kan det også være med oss. Man vet ikke helt hvilken vei det vipper. Det gjelder å komme inn i noe trygt og sikkert, et ekte og sant liv, hvor røttene går ut i bekken.
Det kommer mange forhold over livet. Det kan komme tørre år. Men her står det om alltid å ha grønne blad. Det går an å frykte når heten kommer. Det kan komme hete – verre enn det vi opplever på slike varme sommerdager som vi har nå. Men vi skal alltid være frisk og opplagt til det gode, og stå i forbindelse med kilden som gir frukt og glede i Den Hellige Ånd.

Jesus kom for at djevelens makt skulle gjøres til intet. Har jeg fått nåde til å være et slikt livets tre der jeg står? Vi kan hente våre krefter i bønnen. Det er en sikker vei å gå. Lovet være Gud! Når bladene begynner å bli visne og tørre – noe bittert, noe fornærmelse – er ikke det vemmelig? Det er djevelens gjerning. Det må jeg hate. Det må gå en død over det i mitt eget liv. Jeg ønsker ikke lenger å leve etter kjødet. Men jeg vil døde legemets gjerninger ved Ånden [Rom 8:13]. Måtte Jesus Kristus få makt over livet mitt! Alt jeg behøver til liv og gudsfrykt, er i ham. Men prøver jeg å bygge på noe i meg selv, blir det et dårlig resultat.

Vi må se hen til vintreet og bli en grein på vintreets stamme. Det er den troen som må komme inn i vårt hjerte. Jeg kan leve sammen med Jesus. Jeg kan prøve å forbedre meg i egen kraft. Men det spiller fallitt. Min trang er å søke den himmelske yppersteprest.

Det er viktig å bekjenne frelsen og håpet, med stor tro. Sett ord på hva du har trang til og forventer i ham. Hva betyr det for oss?
Lovet være Jesu navn! Det er ikke frelse i noe annet navn.

Vi må få et nytt tankesett
Jeg priser Gud for den veldige kraften det er i Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. Det var en veldig avgjørelsens dag da han stod opp igjen. Det må komme en slik avgjørelsens dag inn i våre liv også. Det er mulig ved at Jesus virkelig gjorde ende på djevelens herredømme. Menneskene var sjanseløse. De syndige lystene virket like til døden. Uttrykket «det fullbrakte verk» er så sant. Det gir håp for oss som lever nå, ved troen kan vi gå til et nytt liv. Det er ikke spørsmål hvor store vanskeligheter vi har. Jesus har brutt djevelens velde. Det er om å gjøre at vi kommer til tro på det, så ikke Satan fremdeles har makt i våre liv nå når Jesus har brutt hans makt.

Vi må være villig til å gi Jesus makt i våre liv. Han har beseiret djevelen og utslettet skyldbrevet. Han tok med all elendighet opp på korset. Der viste han seg som seierherre [Kol 2:14-15]. Men man skylder på den ene og den andre, og på det ene og det andre.

Jesus satte en sluttstrek for å hevne seg, for å gjemme på det onde, for havesyke, for forfengelighet, for å ville ta seg godt ut. Han overvant penger, ære og makt. Er det ikke grunn til å rope halleluja? Er det ikke grunn til å prise ham for det fullbrakte verk? Det er fullbrakt for deg og for meg. Men har vi grepet troen på det, og gått over fra døden til livet? Eller holder vi på med det gamle tankesettet, som om vi levde i den gamle pakt?
Jeg priser Gud for dette nye livet og det nye budskapet. Må det virkelig bli nytt i våre liv! Vi må slippe Jesus til, korset til – så nær at vi virkelig blir berørt av det, at det blir noe nytt.

Satans velde er veldig sterkt, både før og etter Jesu verk. Han hersker vel også langt mer blant oss enn han skulle. Vi må komme inn i nåden i Jesus Kristus, så vi blir reist opp til noe nytt. Vi må få et nytt tankesett.
1Pet 1:2-3: «utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og til å bli renset med Jesu Kristi blod: Nåde og fred være med dere i rikt mål! 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde».

Hvor mange ganger har vi ikke hørt dette bli lest? Men det må være virksomt i vårt hjerte. Det er håp om å få seier over synden i disse siste dager.
V. 4: «til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene».
Så sier du kanskje: «Ja, men han sa det og hun det. De som har vært kristne så lenge.» Og så bruker du det som grunn til å være nedtrykt. Men alle slags fortredeligheter monner ikke noe mot denne herligheten. Det gjelder bare å se den.

V. 5: «dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid.»
Ikke ved vår makt, våre tanker, vår kraft.
V. 6: «Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, når så skal være, har sorg i mange slags prøvelser.»
Det må stå foran oss: I forhold til Jesu verk må alle småligheter bleikne. Når det blir smått for oss, kan vi juble. Ellers er det lite som skal til for å bringe oss ut av nåden i Jesus Kristus. Da tenker vi på helt andre ting enn på denne store frelsen. Vi er kjøpt fri fra synd og elendighet. Vi er fri fra å leve etter våre lyster som hele verden ligger i. Har vi ikke grunn til å prise Gud? Vi er hans folk, hans eiendomsfolk som skal forkynne hans dyder [1Pet 2:9].
Fristelsene kommer straks du er ute av lokalet. Du lever kanskje i vanskelige forhold som ingen vet om. Men bare fryd deg i Jesus Kristus! Han har brutt djevelens lenker.

Fattigdom
Jeg vil prise Gud for troen på hans fullbrakte verk. Han kom for å sette alt i rette skikk.

Jesus sa: «Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære.» [Matt 11:28] Det er et veldig tilbud. Vi kan lett komme tilbake til et slags strev i vårt liv og vår kamp. Men å overgi sin sjel til Jesus [1Pet 4:19], gir hvile. Der kan Gud få virke. Da kan vi bli et verk av ham – et verk som er guddommelig, velsignet og godt. Det er om å gjøre å komme til troen og kjenne at vi er plantet på denne grunnvollen, slik vi hørte. Vi skal vokse vår vekst uten at vi begynner å streve og slite. Det er Guds Ånd som skal arbeide i oss.
Åndens frukt kommer mer og mer fram. Det er der vi vil leve. Det er om å gjøre å bevares i den fattigdommen at Ånden kan virke i våre liv.

Vi skal få herredømme over synden
Jes 9: De første 7 versene omhandler det kommende fredsriket. Men vi har egentlig fått oppleve det allerede.
V. 6-7: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. 7 Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.» Det er håpefullt, et godt budskap. Skulle noen kunne hindre det? Den som ikke vil være i hans hånd, får gå. Men den som lengter etter ham og ønsker å tjene ham, kan være hos ham i dette øyeblikket.
Adgangen til nådens trone ved Jesu blod [Heb 10:19] blir dypere og dypere for meg. Jo mer jeg forstår av det fullbrakte verk, forstår jeg at det ikke bare er grunnvollen, men også det videre løp. Det er der jeg forvandles, i samfunnet med Faderen.

Sal 5:8: «Men jeg – ved din store miskunn går jeg inn i ditt hus. Foran ditt hellige tempel kaster jeg meg ned i din frykt.»
Ingen som går inn i hans tempel, kan gjøre noe annet enn å bøye seg i hans frykt. Der møter vi Herren, den hellige Gud som ikke tåler synd. Har du en Gud som er som en snill bestefar, er det ikke ham du har møtt som det står om her. Du må inn i helligdommen og bøye deg i ærbødighet i hans frykt, ærefrykt.
V. 9: «Herre, led meg i din rettferdighet for mine motstanderes skyld. Gjør din vei jevn for meg.»

Det står jevn din vei, ikke min vei. Har vi tatt imot Kristus, går vi på hans vei.
V. 12-13: «Men alle de som tar sin tilflukt til deg, skal glede seg. Til evig tid skal de juble. Du skal verne om dem, og de som elsker ditt navn, skal fryde seg i deg. 13 For du, Herre, velsigner den rettferdige. Som med et skjold dekker du ham med nåde.»
En Kristus som er «snill» og klapper på skulderen når vi synder, er en falsk Kristus. Vi skal få liv og herredømme over synden, så vi blir frie mennesker. Når vi ikke blir frie, er det et bedrag, det er ikke Kristus vi har fått. Kommer han inn i oss, gjør han et verk.

Sal 130:1-4: «En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på deg, Herre! 2 Herre, hør min røst! La dine ører gi akt på mine inderlige bønners røst! 3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående? 4 Men hos deg er tilgivelsen, for at vi skal frykte deg.»
Det er en merkelig kombinasjon. Men er vi renset fra syndens urenhet i Jesu blod, kan vi ikke annet enn å frykte for den allmektige. Det er den sunne og sanne balansen i evangeliet som skaper den nødvendige ærbødigheten i våre hjerter innfor Herren. Samtidig kjenner vi at det ikke er noen fordømmelse. Satan er knust og dømt for evig. Jesus har naglet skyldbrevet til korset. Så får vi Åndens balanse i vårt liv.

Jeg merker når jeg faller. Men Kristus er der. Jeg trenger bare et øyeblikk, så er forholdet til ham gjenopprettet.
Har vi fall, skorter det på kontakten med ham. Den som er født av Gud, synder ikke, men tar seg i vare, og den onde rører ham ikke [1Joh 5:18]. Vi må ta Guds ord som det står. Kunne vi forestille oss at Gud skulle ligge under for synden?
Jeg takker Gud for at livet med ham går mer og mer opp for meg. Det er til lyst og til glede. Jeg er i Kristus, og det er hans ansvar. Herredømmet er på hans skuldre. Priset være ham.

Oppstandelsesstrøm
Jeg vil prise Gud for oppstandelseskraften som kan forvandle menneskene til en ny skapning i Gud. Jeg vil prise Jesus for hans verk i mitt liv. Det har vært en kolossal nåde å lære Jesus å kjenne. Han kan fri oss fra synden. Han kan for eksempel fri oss fra all frykt for mennesker og all tanke på å ta seg ut etter kjødet.

Gud har en oppstandelseskraft som han «lot virke» da han oppreiste Jesus Kristus fra de døde [Ef 1:19-20].
Rom 6:4b: «…likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.»
Det har forvandlet mitt liv å se på Faderens herlighet, se hans godhet og omsorg for menneskene. Når vi blir opptatt av denne herligheten, kommer vi inn i en oppstandelsesstrøm, en kraft som reiser oss opp fra vårt gamle liv.

Lysten driver verket
Vi har hørt om livet i Kristus, og den kraften han oppreiste Jesus med. Det kom for meg et vanlig ordtak: Lysten driver verket. Drivkraft er det avgjørende for om det blir bevegelse og liv.
Rom 8:14: «For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.»
Når Ånden smelter sammen med vår lyst, blir vi drevet av Ånden. Når Ordet vekker en lyst til det livet Jesus levde, blir vi mektig fylt av all lyst til det gode [2Tess 1:11-1930-oversettelsen].

Når Ånden virker i oss til å leve for ham, akte alt for søppel og skrap og oppgi alt i denne verden, kan vi gjøre Guds arbeid.
Fil 2:12-15: «Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven – ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere. 13 For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag. 14 Gjør alt uten knurr og tvil, 15 så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden».

Må Gud gi oss enda mer lyst til det gode. Lysten driver verket. Når den smelter sammen med Guds Ånd og Guds ord, kan vi bli lys i en vond verden. Vi kan stå imot menneskers mening, ikke bry oss om vanære, egne meninger og fornuft. Vi drives av Ånden fordi vi har fått lyst til det. Må Gud hjelpe oss til å virke til hans gode velbehag.

Uten frukt, ingen død
Onsdag 13.07.2005 kl. 10.30: Vi har gjengitt fra 9 innlegg, nr. 2 var av Zac Poonen.

Guds ord er skrevet om meg
Jeg er takknemlig for det vi har hørt her, spesielt «Herre, hadde du vært her ….» Han skal være med oss i vårt hjem, på vår arbeidsplass, overalt hvor vi opptrer skal vi kjenne at Herren er der.
Joh 1:1-3: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.»

Ordet er en personlighet. Ordet har vært hos Gud og vært Gud. Når vi har Guds ord å stole på, da er Herren der. Vi kan lære mye om dette og hint. Men dersom det ikke er Guds Ord, er det fare for at det ikke er Jesus, Herren som er der, ikke hans person – bare en lære som kanskje høres fin ut, men ikke hjelper. Men når jeg har Ordet, er Jesus med meg.
V. 14: «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.»
Vi må få et syn for det som kommer. Vi må ikke stole bare på det som er nå. Jeg priser Gud at vi har Ordet. Når vi leser, blir vi oppbygget og forvandlet.
I min ungdom leste jeg mye og visste mye. Men etter hvert er jeg kommet til at det bør være slik at Ordet taler til meg, at jeg blir preget av det, i stedet for at jeg fyller Ordet med mine tanker som jeg har hørt gjennom mange år. Da blir oppskriften helt ny. Jeg leser Bibelen med andre øyne i dag enn i min ungdom. Jeg forsøker ikke lenger å legge mine tanker inn i det. Jeg har lagt noe til side og latt Guds Ord forme meg.

Jeg priser Gud for eldre venner som er preget av Guds herlighet.
Det ligger meg på hjertet hvor viktig Guds ord er. Alt fører fram til en ting: At alle mennesker skal føre fram til sannhetens erkjennelse.
Heb 1:1-3: «Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene, 2 har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden. 3 Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.»

Her ser vi. Han har gjort alle ting ved Guds ord. Alt som er skapt, er skapt ved Ordet. Intet som er, er uten hans ord. Han har gitt Den Hellige Ånd som veileder oss.
Vi hørte i går om det fullbrakte verket. Det er ikke noe jeg må bringe opp. Jesus har fullbrakt veien og satt seg ved Faderens høyre hånd. Det spørs om jeg har syn på at han vil forvandle meg og bruke meg.
Ordet er ikke gitt bare for denne verden, men også for den kommende. Gud har skapt begge deler ved sitt ord. Er det ikke fantastisk at vi har disse ord som kan hjelpe oss framover mot den nye verden? Vi har løfter for den kommende verden ved hans ord.

Jesus sitter ved Faderens høyre hånd. Er det ikke fint at vi kan ha personen Jesus Kristus i sentrum? Før var det så mye som var viktig. Men er Kristus i sentrum?

Heb 2:1-4: «Derfor må vi så meget mer holde fast på det vi har hørt, så vi ikke skal drive bort fra det. 2 For når det ord som ble talt gjennom engler, stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente straff, 3 hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse? Denne frelse, som først ble forkynt av Herren, ble stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham. 4 Og Gud selv vitnet med, både ved tegn og under og mange slags kraftige gjerninger, og ved å gi Den Hellige Ånd etter sin vilje.»
Vi blir formant at vi holder fast på det vi har hørt. Det går an å drive bort fra det vi har hørt, ellers ville vi ikke fått formaningen. Vi må holde fast på det, så vi når fram til målet.

Vi får den belønningen og den straffen vi fortjener for lydighet og ulydighet [Heb 2:2, Åp 22:12]. Den gamle pakt er ikke opphevet på den måten. Men den nye pakt er kommet til. Den bringer oss videre enn å holde bud og forskrifter. Er vi ulydige mot den nye pakt, er straffen enda verre enn i den gamle pakt [Heb 2:3].

La oss bli renset i Guds ord, så ordet preger våre tanker og vår personlighet. Vi skal lære å kjenne Gud som han er. Da forstår vi hva han vil gjøre i de kommende tider.
Det gjelder at vi kommer inn i Guds verk. Han danner seg mennesker som han vil bruke i den kommende verden.
«I bokrullen er det skrevet om meg», sa Jesus [Salme 40:8-9, Heb 10:7]. Har vi det slik at Guds ord er skrevet om meg? Alle skal få hjelp, hver til sin tid. La oss tjene Gud og være med på hans verk, til velsignelse for alle.

Uten frukt – ingen død
Zac Poonen: I den første talen Jesus holdt i Nasaret, sa han at Den Hellige Ånd hadde salvet ham for å sette fangene i frihet [Luk 4:18]. Jesus er den samme i dag som i går og til evig tid [Heb 13:8]. Han ønsker ikke at vi skal være i noe slags fangenskap. Vi kan være slave av tradisjoner og slave av synd. Det er lettere å se slaveri under synden enn under tradisjoner. Men Jesus kom for å sette alle fanger i frihet. Bibelen sier at vi er dyrt kjøpt, stå derfor fast i friheten [1Kor 7:23].

Men det er en kamp. Himlenes rike blir tatt med makt, og bare de som river det til seg, får del i det [Matt 11:12]. Hvis jeg ikke er villig til å ta opp en kamp i min ånd, forblir jeg i trelldom. Kanskje må jeg fornærme mange mennesker for å bli fri. Men det er nok for oss å være til behag for Gud.
Heb 2 tar opp frihet fra døden og frykt for døden. V. 14-15: «Da nå barna har del i kjød og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, 15 og utfri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid.»
Hvorfor fikk Jesus del i blod og kjød? Ikke for å gi oss en lære, men for at han skulle ta makten fra Satan. Satan blir beskrevet som den som hadde dødens makt. Hvis jeg ikke tar imot den seieren som Jesus gir meg, og friheten fra trelldom som Jesus gir, kommer Satan med dødens makt over meg. Dette er et slaveri. Jesus kom for å befri oss fra det.

Noen ganger på stevnet kan vi høre noe som et profetisk ord. Det er som om en finner en stein av gull i fjellet. Det vi hørte fra begynnelsen av stevnet, var slik for meg. «Hvis du hadde vært her, hadde det ikke vært noen død.» [Joh 11:21] Samme hvor vi ser død, nederlag, tristhet: Herre, hvis du hadde vært her, hadde det vært annerledes. Det er så mye nedtrykthet over Guds folk. Alt slikt er døden. Det er en trelldom. Hadde Jesus vært der, hadde det ikke vært slik.

Du kan ha alle læresetninger riktig uten at Herren er der. Det er en av de største forførelsene når læren er riktig, men du likevel er i døden.
Åp 12:10: «Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og kraften og riket vår Gud, og makten hans Salvede. For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.» Satan er brødrenes anklager. Han anklager ikke verden så mye. Kristne anklager hverandre mer enn de anklager verden. Kanskje er det slik hos deg også? Mange kristne snakker ikke så mye ondt om verdslige som om medkristne. En anklageånd kan ligge i vårt hjerte uten at vi sier noe også. Er du fattig i ånden, kan du se at din bedømmelse kan være feil.

Mye av det menneskene kaller å skille og bedømme riktig, er mistenksomhet. Det er fra Satan. Det ser så likt ut. Hvis du ikke er våken, kan du tro at mistanke er åndelig bedømmelse. Og du kan bli grepet av anklageånd. Det er død.

Når Satan sier hvordan folk er, har han rett. Men det er anklage. Slik kan det være med oss også. Og noen ganger sier vi også feil. Uansett er det anklage. Jesus ber for oss dag og natt. Det er to ulike tjenester. Når du ser feil hos brødre og søstre, og dømmer dem, kommer du inn i Satans ånd. Vil du ha samfunn med Jesus, må du be for vedkommende. Har du lagt merke til at du ikke ber for dem du anklager? Når du anklager og ikke ber, er du i samfunn med Satan, selv om læren er helt riktig og du sitter i den helligste menigheten i verden. Vi må si: Herre, hadde du vært her, hadde det ikke vært død.
Det er bare en måte å overvinne hans anklage på, og det er ved Lammets blod [Åp 12:10-11]. Alle må være helt sikre på at Lammets blod har renset alt i fortiden. Det betyr ingenting hvor stor synden var. Hvis du har bekjent den, er han trofast og renser oss. Hvis du føler deg motløs, er det fra Satan. Hvis du føler det fordømt, er det fra Satan. Hvis du hører et budskap som bringer fordømmelse inn over deg, er talen fra Satan. På mange møter taler folk slik at det bringer fordømmelse. Jeg lukker min tanke, skrur av, når jeg hører slike budskap. Jeg nekter å ta imot et budskap som bringer fordømmelse. Gud sendte ikke sin sønn inn i verden for å fordømme den, men for å frelse den [Joh 3:17]. Han frelste selv kvinnen som var grepet i hor [Joh 8:4-11], røveren på korset [Luk 23:43], en ond tyv som Sakkeus [Luk 19:1-10]. Han kom ikke for å fordømme noen.

Jeg husker at jeg leste en gang en artikkel om «hundetjeneste». Når det kommer noen ukjente, begynner hundene å gjø. Når det er noen de ikke liker, bjeffer de. For en forferdelig ting. Det skjer. Men det må aldri skje med din og min munn. Bibelen sier: Vokt dere for hundene [Fil 3:2, Åp 22:15].
Anklage må aldri komme fra våre lepper. Våre ord må velsigne menneskene, ikke fordømme dem. Det er oppstandelse – å løfte menneskene opp fra døden.

Hvis du kommer inn på et møte som er dødt, og kommer med oppstandelskraft, kan du løfte hele møtet opp. Tenk om vi alle kom til hvert møte med en slik ånd. For et kraftig møte det ville bli. Ingen dødens krefter kan overvinne oppstandelseskraften. Jesus har beseiret døden. Der hvor du og jeg går, kan ikke døden bli stående. Hvis Herren er med oss, lar han det skje en oppstandelse. Du kan ikke være i dårlig humør hvis du kommer i denne kraften. Det er også veien til å overvinne synden.
Når menneskene er motløse, har Satan lett for å overvinne dem.
Åp 12:9: «Den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham.» Forfører er en annen tittel for Satan.

Satan forfører hele verden, leste vi. Han anklager brødrene, men forfører verden. Det inkluderer deg og meg. Satan er så dyktig til å forføre. En person merker ikke at han blir forført. Hvordan forfører han oss? Han kan ikke forføre oss ved å se på pornografi, eller ved å bli sint. Alle vet at slikt er synd. Vi har også lys over bitterhet og misunnelse. Men han bruker kanskje åndelig hovmod. Hvis du har urenhet i tanken, vet du det. Misunnelse og bitterhet vet du om. Men åndelig stolthet, vet du ikke. Det er forførelse.
Gal 6:3: «For dersom noen synes at han er noe, men ingenting er, da bedrar han seg selv.»
Dette sier Paulus til de troende. Tror du at du ikke selv står i fare? La meg fortelle deg noe: Alle sammen står i fare for å bedra oss selv. Den som tror at han ikke er i fare, kan være den første som faller.

Hvorfor tror vi at vi er noe? Vår lære er riktig, vi har en god arv, gode barn, en høy standard i menigheten. Vi kan tenke at vi er noe. Så trekker Guds nåde seg tilbake, og døden kommer inn. Da bedrar vi oss selv.
Hvordan kan vi bli fri for denne forførelsen? Jeg taler til meg selv også. Jeg har tatt dette alvorlig i mange år. Det er lett for meg å tenke at jeg er noe, uten å være det. Hva skal vi gjøre? Gal 3:4: «La enhver prøve sin egen gjerning! Han skal ha sin ros bare for det han selv er, ikke for det andre er!»
Det er en god hjelp Gud har gitt oss.

I 1Kor 11 står det at hver skal prøve seg selv [1Kor 11:28]. Det hører vi mye om. Her står det at vi skal prøve vår egen gjerning. Det er godt for oss å spørre oss selv: Gir Gud sitt vitnesbyrd til meg? Jeg tror kanskje at jeg er en stor mann. Du tror kanskje at du er en stor kvinne. Det mener kanskje noen av dine gode venner også. Men deres meninger er ikke viktig. Gir Gud sitt vitnesbyrd til ditt liv og din gjerning?

Hvis hvetekornet dør, bærer det mye frukt [Joh 12:24]. Det er et bedrag å tro at det er dødt hvis det ikke er frukt. En frukt med større likhet med Jesus i vårt liv. Jesus sa: Gå og lær: «Jeg har lyst til barmhjertighet.» [Matt 9:13] Hvordan vet vi at vi er blitt mer lik Jesus? Vi er blitt mer barmhjertige mot andre. Hvis det ikke er en slik vekst, er det en forførelse. Jeg har lært å bruke denne rettesnor mer og mer.

Her er prøven: Blir jeg mer barmhjertig? Eller det bare offer og møter og stevner? Også Satan kan vitne på møtene. Han kan tale glimrende om ethvert emne. Men han har ingen barmhjertighet. Vi må være en barmhjertighetens frukt i vårt liv og vår tjeneste. Jesus arbeidet hardest av alle på jorden. I perioder hadde han ikke tid til å spise. Han var så opptatt med å hjelpe mennesker. Han hjalp synderinnen i Samaria og sa at han hadde fått sin mat [Joh 4:32-34].

Hvis jeg er våken for Den Hellige Ånd på denne måten, vil mitt liv bære frukt slik Jesu liv gjorde. En av bønnene vi har bedt i India i flere år, er: «Hvis noen i verden søker et gudfryktig liv, så bring oss i kontakt med dem, slik du ledet Jesus i forbindelse med forskjellige mennesker.» Det er ikke Guds vilje at vi skal forbli alene. Jeg kan være tilfreds med å dra på stevner flere ganger i året. Men hvor mange er utfridd fra Satans trelldom? Hvor mange har jeg brakt til Jesus de siste årene? Er det frukt i mitt liv? Er vi alene, er det et bevis på at vi ikke er døde, selv om vi snakker om døden.
Jo nærmere jeg er kommet Gud, jo mer er mitt liv blitt en daglig omvendelse. Må Gud hjelpe oss.»

Være et øye
1Kor 12:13-22: «For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller eller frie. Og vi har alle fått én Ånd å drikke. 14 Legemet er jo heller ikke ett lem, men mange. 15 Om foten skulle si: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet! – så hører den like fullt med til legemet. 16 Om øret skulle si: Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til legemet! – så hører det like fullt med til legemet. 17 Dersom hele legemet var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det da av luktesansen? 18 Men nå satte Gud lemmene, hvert enkelt av dem, på legemet, slik som han ville. 19 Om de alle var ett lem, hvor ble det da av legemet? 20 Men nå er det mange lemmer, men ett legeme. 21 Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke! – eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere! 22 Men tvert imot: De lemmer på legemet som synes å være de svakeste, de er nødvendige.»

Vi har ulike nådegaver. Du får finne ut hva du har nådegaver til. Kanskje ikke din nådegave er å preke så mye og lenge, men gjøre noe, være noe. Være et øye, for eksempel, og se hvem som mangler på møtet. Da har du en oppgave i å oppsøke vedkommende og være til trøst og hjelp. Og snakke med dem som kommer.
Synes jeg at jeg ikke trenger de andre, er jeg også på feilspor. Da trenger jeg ydmykhet.

Hva utstråler vi?
Vi hørte fra begynnelsen av dette møtet: Heb 1:3: «Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.»

Jeg tenkte på «avbildet av hans vesen». Alle sammen utstråler et vesen. Jesus var avbildet av Guds vesen. Jesus gjorde vel, står det [Apg 10:38]. Han så nøden og hjalp dem.
En ungdom ble i sin tid forfremmet på jobben. Det gikk ham til hodet. Han gikk på en helt annen måte. Mora sa at han ikke var til å kjenne igjen. Men hva utstråler vi i vår omgang med menneskene?
Jeg føler meg fattig. Men vi har en Herre som er rik. Han er rik nok for alle som påkaller ham.

Elske Herren av hele hjertet
Det har vært dyrebart å være til stede under stevnet og i samfunnet. Gud vil at vi skal være lykkelige og glade mennesker. Han vil ikke trykke oss ned så vi har det vondt. Han har all interesse av at vi skal kjenne Guds rike inne i oss: Gleden, freden, lovsangen og prisen. Det er hans oppgave. Derfor har han gitt oss to bud:
Matt 22:37-39: «Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38 Dette er det største og første bud. 39 Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.»

Det er herlige bud. Det er vel ingen som ikke elsker seg selv. V. 40: «På disse to bud hviler hele loven og profetene.»
Vi trenger ikke loven når vi har det budet.
Det kan lett bli en teori. Men det er noe som heter praksis. Og det gir gleden og freden.
Når kona kjenner at jeg praktiserer det, blir det velsignet. Det blir godt samfunn med vennene.
Den første frukten er at vi slutter å dømme og kritisere. Det blir lettere for barna når de kjenner at vi har fått en ånd som elsker dem. Da blir de glade og jeg blir glad. Det gjelder uansett forsamling.
Å elske alle er Guds verk. Da blir det aldri onde tanker mot ektefellen, barna, vennene eller andre. Ånden bringer glede, fred og trivsel. Lovet være Gud for frelsen og gleden.
Be, så skal du få. Er det noe vi mangler, må vi be.

Aldri gi opp
Jeg må takke for at jeg har hatt anledning til å være her.
Gå ut i striden. Vi må aldri gi opp. Det er en kamp. Men vi har et mål. Det som ligger mellom målet og meg, må ikke føre til at jeg gir opp.
Da Josva skulle innta landet, tenkte han ikke på alle kampene han skulle gjennom, tror jeg. Han så målet.
Vi skal ikke være tilfreds med ord, hørte vi. Det hjelper ikke å være proppet full av Bibelen og Guds ord hvis vi ikke har Guds Ånd. Vi har Guds Ånd når vi kjenner at vi er glade og har mot til å stride, når vi gleder oss i prøvelsene og kan være til hjelp for noen. Vi har Jesus med oss.

Ikke kreve noe
Et ord er blitt veldig godt for meg i det siste: Som dagen er, skal styrken være [5Mos 33:25]. Når jeg synes at jeg ikke orker mer, kjenner jeg at jeg får styrke som dagen er. Jeg takker og priser Gud for at han har hjulpet meg og mannen min. Det er rart når man er gammel og ikke greier seg selv. Vi må si det gode, gi uttrykk for det, ikke bare kjenne det inne i oss. Vi må ikke kreve noe av hverandre.
Jeg er så lykkelig og fornøyd. Jeg vil takke og prise Gud for alt sammen. For at jeg har trofaste venner. Jeg vil takke dere alle sammen.

Overgi deg til den trofaste skaper
Når ungdommen omvender seg, kan de få mange prøvelser og mye motgang. Men Gud ordner opp i alle ting.
1Pet 4:14-16, 19: «Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. 15 For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker. 16 Men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navn. …. 19 Derfor skal også de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, idet de gjør det gode.»

Vi kan bli hånet og spottet. Men vi overgir oss til den trofaste skaperen.
Salme 73:1-4, 11-14, 16-19, 21-26, 28: «En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet. 2 Men jeg – nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trinn glidd ut. 3 For jeg ble harm over de hovmodige, da jeg så at det gikk de ugudelige vel. 4 For de er fri for lidelser inntil sin død, og kroppen deres er velnært.

11 De sier: Hvordan skulle Gud vite noe? Er det vel kunnskap hos Den Høyeste? 12 Se, dette er de ugudelige. Evig trygge vokser de i velmakt. 13 Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld. 14 Likevel ble jeg plaget hele dagen, hver morgen kom til meg med tukt. 16 Jeg tenkte etter for å forstå dette. Det var en plage i mine øyne 17 – inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på hvordan det går dem til slutt. 18 Ja, på glatte steder setter du dem. Du lot dem falle, så de gikk til grunne. 19 Hvor de ble ødelagt i et øyeblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse. 21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk meg i mine nyrer, 22 da var jeg ufornuftig og forstod intet. Som et dyr var jeg imot deg. 23 Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. 24 Du leder meg ved ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet. 25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden. 26 Om enn mitt kjød og mitt hjerte svikter, så er Gud mitt hjertes klippe og min del for evig. 28 Men for meg er det godt å holde meg nær til Gud. Jeg tar min tilflukt til Herren Herren for å fortelle alle dine gjerninger.»
Det har vært et allsidig budskap på stevnet.

Gud er for oss
Jeg kjenner all grunn til å uttale min takknemlighet. Det har vært klar tale på stevnet.
Rom 8:28-31: «For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt. 29 For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre. 30 Og dem som han forut bestemte til dette, dem har han også kalt. Og dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort. 31 Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?»

Gud er for alle som søker ham og vil ta del i hans frelse.
V. 32: «Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?»
Når Gud har kalt oss, kommer han oss til hjelp og gir oss alle ting med ham. Jeg lover og priser og takker Gud.

Våre valg avgjør glansen i evigheten
Onsdag 13.07.2005 kl. 19.30, ungdomsmøte: Vi har gjengitt 8 innlegg, det siste av Zac Poonen.

Skap til jubel og fryd
Vi er skapt til jubel og fryd [Jes 65:18]. Vi skal ikke trykkes ned av det Gud sender oss.

Ord 3:11-12: «Min sønn! Forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser deg! 12 For den Herren elsker, den refser han, slik som en far gjør med den sønn han har kjær.»

Heb 12:4-6: «Ennå har dere ikke gjort motstand like til blodet i deres kamp mot synden. 5 Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min sønn! forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av ham. 6 For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar seg av.»

Alt samvirker til det gode for den som elsker Gud [Rom 8:28]. Vi er alle kalt.
Heb 12:7-8: «Det er for tuktens skyld dere tåler lidelser. Gud handler med dere som med sønner. For hvem er vel den sønn som hans far ikke tukter? 8 Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn, og ikke sønner.»

Hvis Gud ikke tukter oss, er vi ikke hans barn. Foreldrene tukter sine egne barn.

V. 9-11: «Dessuten: Vi hadde våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde ærefrykt for dem. Skal vi da ikke meget mer bøye oss for åndenes Far, så vi kan leve? 10 For de tuktet oss jo bare for en kort tid slik som de fant det rett og riktig. Men han tukter oss til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet. 11 All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.»

Rom 8:16-17: «Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. 17 Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham.»

Gud var med Isak
Vi har hørt mye i dag. Men det viktige er at andre kan se Jesus i oss, i våre liv.
1Mos 26:27-29: «Da sa Isak til dem: Hvorfor kommer dere til meg, dere som hater meg og har drevet meg bort fra dere? 28 De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sier vi: La det være et eds-forbund oss imellom, mellom oss og deg. La oss få slutte en pakt med deg, 29 at du ikke skal gjøre oss noe ondt, likesom heller ikke vi har rørt deg, men bare har gjort vel mot deg og latt deg fare i fred. Du er nå Herrens velsignede.»
De så tydelig at Herren var med ham. Jeg har lyst å si til ungdommen: Les dette kapitlet, og tenk nøye over hvorfor de tydelig så at Gud var med Isak. Det er mer enn en faktor. Det må de kunne se i vårt liv også.

Gud vil gi en ny kraft
Det er en veldig nåde over oss som kan sitte her i dag. Vi hørte om noen som levde i synd og er blitt frelst. Vi har mange eksempler på mennesker som er blitt helt fri. Vi kan føle oss fri vi som sitter her. Men likevel kan vi føle oss svake. Hverdagen går kanskje litt opp og ned. Men den tiden kan det bli slutt på. I Bibelen finner vi flere som var svake og siden ble sterke støtter.

Peter fikk gå med Jesus. Men han var svak. Jesus ble ført fram for Pilatus og Peter satt ved bålet og skulle varme seg. Han fornektet Jesus tre ganger etter hverandre [Matt 26:69]. Du har kanskje også vanskelig for å bekjenne Jesu navn. Du møter fristelser og er svak, og faller for den minste ting. Men hva skjedde med Peter etter pinsedagen? Vi skal lese i Apg 4:5-10: «Dagen etter kom jødenes rådsherrer, de eldste og de skriftlærde sammen i Jerusalem. 6 Blant dem var Annas, ypperstepresten, og Kaifas og Johannes og Aleksander og så mange som var av yppersteprestelig ætt. 7 De stilte dem fram midt iblant seg og spurte: Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn har dere gjort dette? 8 Da sa Peter til dem, fylt av Den Hellige Ånd: Folkets rådsherrer og Israels eldste! 9 Når vi i dag blir forhørt på grunn av en velgjerning mot et sykt menneske, og skal svare for hva han er blitt helbredet ved, 10 så la det være kunngjort for dere alle og for hele Israels folk, at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, han som Gud oppreiste fra de døde – ved ham står denne mann helbredet for deres øyne.» Det var ingen svakhet og fornektelse i det svaret. Gud er underets Gud. Han kan gi deg som føler deg svak en kraft som du aldri har kjent før. Det løftet har vi i hans ord når vi ønsker å tjene ham av hele vårt hjerte.

V. 11-12: «Han er den steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, men som er blitt hjørnestein. 12 Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.»

Det er min bønn for oss alle at vi må bli sterke i Herren. Guds ord er fylt med kraft. Jesus kom for å sette oss fri. Han kom for å bryte Satans makt. Grip troen på at han kan fylle deg igjen. Vi har en veldig nåde at Guds ord forkynnes slik det står. Da virker hans Ånd i ditt hjerte. Du som føler deg svak – han kan gjøre noe nytt i ditt indre. Du som må følge dine lyster – han kan gi deg en ny lyst hvis du vil, hvis du ønsker å komme ut av det.

Salme 145:13-18: «Ditt rike er et rike for alle evigheter, og ditt herredømme varer gjennom alle slekter. 14 Herren støtter alle dem som faller, og oppreiser alle nedbøyde. 15 Alles øyne vokter på deg, og du gir dem deres føde i rett tid. 16 Du lukker opp din hånd og metter alt levende med det som er godt for dem. 17 Herren er rettferdig i alle sine veier og miskunnelig i alle sine gjerninger. 18 Herren er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet.»

Ønsker vi virkelig hans styrke og kraft? Da skal ikke Herren være sen med å svare deg. Den kraften har vi tilgjengelig i dag.

Oppgi din egen vilje og bli fylt av hans Ånd. Du kan bli sterk der hvor du faller gang etter gang. Du kan løfte dine hender i fristelsens stund og takke Gud for at du er frelst. Vi er kalt til et oppstandelsesliv, ikke i mismot, tungsinn og slaveri. Vi er kalt til å være hode og ikke hale, en lykkelig ungdom som sier nei til fristelsen og gleder oss til å møte ham.

Det er ingen løfter for dem som vil nyte
Mange er opptatt med å nyte: Underholdning, humor, bli brun på koppen, fine klær – allslags tull og tøys. Kanskje det går ut over skolen også. Kanskje du ikke gjør noe hjemme , og så klager du på maten.

Jes 48:17-18: «Så sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige: Jeg er Herren din Gud, som lærer deg å gjøre det som er deg til gagn, som fører deg på den vei du skal gå. 18 Å, bare du ville akte på mine bud! Da skulle din fred bli som floden, og din rettferdighet som havets bølger.»

Han vil lære oss det som er til gagn for oss. Noen får se Jesus i et syn. Kanskje opplever vi ikke akkurat det. Men vi kan vende oss bort fra verdens tomhet. Det står ingen løfter for dem som blir brune i huden, som kler seg etter siste mote, som får en kjæreste i ung alder. Men akter vi på hans bud, får vi fred som floden [Jes 48:18], fred og glede. Vi mister suget og jaget etter alt i denne verden, og kjenner at Jesus er blitt vår venn og bror.
Må Gud gi oss alle nåde.

 

Mitt liv er en forkynnelse
Jeg takker Gud for alt vi har fått høre, at det er mer enn ord. Guds rike består i kraft [1Kor 4:20]. Jeg er glad for at jeg har fått kjenne noe av hans kraft i mitt liv.

Heb 11:24-26: «Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av Faraos datter. 25 Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. 26 Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen.»

Jeg priser Gud for troen. Når vi virkelig får tro på Jesus, har vi enda større grunn enn Moses til å si fra oss den såkalte gleden i denne verden.
2Kor 4:5: «For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre, oss selv derimot som tjenere for dere for Jesu skyld.»

Det var Paulus’ holdning. Det er utrolig stort. Mitt liv er en forkynnelse, et vitnesbyrd som klinger ut blant menneskene. Det er så lett at jeg selv kommer fram. Men jeg vil være en tjener for Jesu Kristi skyld. Hans eksempel er å gå under og løfte opp andre og bli usynlig selv. Vi kan være vitner om Jesu kraft. Jeg vil være et vitne om at Jesus kan bruke alle mennesker, jeg som er lett påvirkelig og svak på mange områder. Jeg takker Gud at han har reddet meg mange ganger gjennom ungdomstiden så langt.

2Kor 1:10: «Han fridde oss og frir oss fra så svær en dødsfare, og vi har det håp til ham at han også heretter vil fri oss.»

Jeg er fridd fra åndelig død. Det har gitt meg fred. Jeg har det håp at han også heretter vil fri meg. Han har kraft til at mitt liv skal være et vitnesbyrd om ham, ikke om meg selv. Jeg ber om at min munn må være fullt av Guds ord, ikke en masse ord som ikke er til oppbyggelse.

Står jeg stille?
Jeg synes det er godt å sitte her og høre. Vi hørte om det å nyte, ikke gi noe. Det har vært for mye av det i mitt liv.
1Krøn 21:24: «Men kong David svarte: Nei, jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke ta det som er ditt og gi det til Herren, og jeg vil ikke ofre brennoffer som jeg har fått for intet.» Det skal koste meg noe. Jeg er kanskje en sterk person som har mye menneskelige ressurser. For andre ser det kanskje ut for at jeg ofrer meg. Men egentlig gir jeg bare en liten topp av mine ressurser. Jeg vil gi det jeg kan gi.

La oss prøve oss selv: Er jeg blitt lat? Gidder jeg ikke ofre meg? Jeg fikk en oppvekker før stevnet, da jeg tenkte: Hva er skjedd siden i fjor? Står jeg fortsatt stille i min åndelige utvikling?
Rom 12:1: «Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.» Det skal være velbehagelig for Gud. Det vil jeg søke.

Slippe å gå på krokveier
Jeg vil lese fra Ord 21:8: «Skyldtynget mann går krokete veier, men den rene går rett fram.»
Hvis vi lyger, må vi bruke alle slags taktikk for at det ikke skal bli oppdaget. Men hvis vi omvender oss og erkjenner sannheten overfor dem vi har løyet for og ber om tilgivelse, så vi blir renset i Jesu blod, kan vi gå rett fram og tale sannhet. Har vi fått et dårlig forhold til andre mennesker, må vi også gå krokveier. Kanskje tør vi ikke snakke med dem. Men har vi et rett forhold til Gud og mennesker, kan vi gå rett fram. Gjør vi noe galt i det skjulte som vi ikke vil at andre skal oppdage, må vi gjøre alle slags triks for å skjule det. Men omvender vi oss, kan vi gå rett fram.
Jeg er takknemlig for det vi har fått høre her på stevnet om at hvis Jesus hadde vært her, var det ikke kommet noen død. Er han hos oss, kan vi leve.
Ord 21:29-31: «En ugudelig mann viser et frekt ansikt, men den oppriktige gjør sin vei sikker. 30 Det finnes ingen visdom og ingen forstand og ingen planer som kan settes opp mot Herren. 31 Hesten blir gjort ferdig til stridens dag, men seieren hører Herren til.»
Må Gud hjelpe meg at jeg kan ha Herren med i livet, så jeg kan ha seier og slippe å gå krokveier, og være med Herren for alltid.

Våre valg avgjør glansen i evigheten
Zac Poonen: I 1Mos 25 leser vi om en ung mann, Esau. Han hadde et behov i kroppen. Det var et sterkt behov. Når vi er unge, har vi sterke behov i vårt legeme. Djevelen sier: Du må tilfredsstille dette behovet med en gang. Vers 29-32: «En gang da Jakob holdt på å koke en matrett, kom Esau hjem fra marken, rent utkjørt. 30 Og Esau sa til Jakob: Vær så snill, la meg få sette til livs noe av det røde – dette røde du har der. For jeg er rent utkjørt. Derfor kalte de ham Edom. 31 Da sa Jakob: Selg meg da i dag din førstefødselsrett. 32 Og Esau svarte: Se, jeg holder på å dø, hva verd har vel da førstefødselsretten for meg?»

Heb 12:16-17: «Se til at ikke noen er utuktig eller verdslig som Esau, han som solgte sin førstefødselsrett for et eneste måltid mat. 17 Dere vet jo at da han senere ville arve velsignelsen, ble han avvist, enda han søkte den med tårer, for han fant ikke rom for omvendelse.»

Det var mange år senere han ønsket det. Men han kunne ikke få det. Mange år tidligere tok han en feil avgjørelse. Vi lærer av dette av de valgene vi tar nå i vår ungdom, vil avgjøre noe i fremtiden. Det er ikke bare spørsmål om å bli frelst og komme til himmelen. Det er mer. Hvor nært du kommer til Jesus, blir bestemt av din trofasthet her på jorden. Jeg tror ikke alle kommer til å være like nær Jesus i himmelen.

Åp 22:12: «Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er.»
Ikke alle får samme lønn i himmelen. Det blir veldig store forskjeller. I 1Kor 15 ser vi at slik som stjernene skiller seg fra hverandre i glans, skal det være i de dødes oppstandelse [1Kor 15:40-43]. Alle frelste har lys, men ikke i samme grad. Det kommer an på hvor trofast du er nå. Lønnen som Jesus vil gi oss, kommer an på de valgene vi tar nå.

Hva er den største lønnen Gud kan gi meg? Ikke ektefelle, ikke hus. Den største lønnen for meg er å være nær Jesus. Slik forstår jeg Åp 22:12, som vi nettopp leste. Ikke tro at de daglige valgene ikke er viktige. Spesielt når vi er sammen med verdslige venner, tar vi avgjørelser. Også i menigheten tar vi valg. Skal vi være til behag for mennesker eller Gud? Skal jeg gjøre som de andre, eller slik Gud vil?

Jeg ble en helhjertet kristen 21 år gammel. Da ble jeg døpt. Jeg valgte fra den dagen å bare leve for Gud. Det var et ensomt liv på marinebåten hvor jeg var. Alle gjorde narr av meg. Jeg hadde ikke samfunn med noen. Men jeg begynte å tenke på Guds vilje ved hvert valg jeg tok. Etter hvert ble det lettere og lettere. Så ta de rette valgene nå. Når jeg ser tilbake over 45 år på de valgene jeg har tatt i livet, var de fleste av valgene riktige. Jeg har også gjort noen dumme valg. Men jeg omvendte meg. Det er det store håpet vi har. Omvender vi oss, kan Gud ennå løfte oss opp.

Til slutt vil det du blir i evigheten avhenge av valgene du tar nå, først og fremst om du tilfredsstiller mennesker og din kropp nå eller Gud. Vil jeg være populær hos vennene eller hos Gud?

Esau oppdaget først lenge etter hva hans valg innebar. Han gråt og bad om velsignelse, men fikk den ikke. Jeg tror at i himmelen kommer mange til å sørge over mange av valgene de tok på jorden. De er i himmelen, men de ville ønske å være nærmere Jesus i all evighet.

For dette vil jeg oppgi alt på jorden. Kunne vi bare se hvordan alt er i evigheten, ville vi se at alt på jorden er søppel: Penger, ære, popularitet. Det er som søppelbøtta. Jeg ber om at dine øyne blir åpnet så du får se dette.

Herre, lær oss å be
Torsdag kl. 9.00, to korte appeller i starten på et bønnemøte:

Herre, lær oss å be
Åndelige nådegaver er et naturlig tema her på bønnemøtet.
Tviler vi på at Gud vil gi det vi ber om, får vi det ikke. Men vi som har opplevd hans nåde – med tilgivelse vi ikke har fortjent – er takknemlige.
Golda Meir sa at det er menneskene som har skapt Gud. Vi kan skape oss et bilde av Gud i stedet for å finne det i Bibelen.
Luk 11:1-2, 5-13: «Det skjedde at han var et sted og bad. Da han holdt opp, sa en av hans disipler til ham: Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte sine disipler. 2 Han sa da til dem: Når dere ber, skal dere si: Fader vår, du som er i himmelen. Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.
5 Og han sa til dem: Sett at en av dere har en venn og kommer til ham midt på natten og sier til ham: Venn, lån meg tre brød! 6 For en venn av meg er kommet til meg fra reise, og jeg har ikke noe å sette fram for ham. 7 Skulle da han der inne svare: Bry meg ikke! Døren er alt stengt, og mine småbarn er i seng med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg det. 8 Jeg sier dere: Om han ikke står opp og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han stå opp fordi han er så pågående, og gi ham alt det han trenger. 9 Og jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. 10 For hver den som ber, han får. Og den som leter, han finner. Og den som banker på, for ham skal det lukkes opp. 11 Hvem av dere som er far, vil gi sin sønn en stein når han ber om et brød? Eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken? 12 Eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion? 13 Hvis da dere som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham.»

Be om profetisk nådegave
Det er godt å tro at vi kan få også nådegaver. Det er lett at vi tenker at vi skal fortsette å være slik vi er nå.
1Kor 14:12: «Slik også med dere: Siden dere nå med iver søker de åndelige gaver, så søk å få dem i rikt mål for at menigheten kan bli oppbygget.»
La oss være frimodige for Guds åsyn. La oss be om nådegaver til menighetens oppbyggelse. Be om profetisk nådegave og tro at du får det. Be Gud å tro det. Virk når han virker i ditt hjerte. Da skal du se at det blir en ny tid.

Kommer Kristi vellukt frem fra mitt liv?
Torsdag 14.07.2005 kl. 19.00: Fra dette møtet har vi gjengitt fra 9 innlegg. Zac Poonen var nr. 6.

Le og elsk
Jeg vil takke for stevnet. Det gir selverkjennelse og forløsning. Jeg vil dele en opplevelse med dere. Jeg bad Gud om å vise meg mine avguder. Jeg har erfaring med at det kan være smertefullt å oppleve slikt. Jeg er av en grublende natur. Gud viste meg min bekymring. Han viste meg det ved en andaktsbok hvor jeg så to ord: Le og elsk. Det avslørte min bekymring og ble forløsende for meg.
Gud viser oss ikke slike ting som anklager. Han viser oss hvordan vi skal gjøre det.

Hør hva Ånden sier til menigheten!
Det var noe som lå Jesus veldig på hjertet. Han gjentar det syv ganger, til alle menighetene i sendebrevene: Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene [Åp kap. 2 og 3].

Dette er også skrevet til oss, og det er høyaktuelt. Derfor gjelder det å ha et lydhørt øre, at hele min innstilling kan være slik: Tal herre, din tjener hører [1Sam 3:9]. Er det slik vi ønsker å ha det? Jeg tror det er det.

Det var en del mennesker på Jesu tid som ikke forstod det Jesus sa til dem. Han talte i lignelser. Men Jesus sa til disiplene: Dere skal forstå det [Luk 8:10]. Vi er kommet sammen for å lære om Jesus Kristus og høre om ham. Du er en disippel, det er derfor du er her.

Joh 8:43, 45, 47: «43 Hvorfor skjønner dere ikke det jeg taler? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! 45 Men fordi jeg sier sannheten, tror dere meg ikke. 47 Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, fordi dere ikke er av Gud.»

Da jeg leste dette, måtte jeg stille meg noen spørsmål: Hvem var det som hørte Jesu ord? Det var de som tålte å høre hans ord. De som elsket sannheten. Jesus sa: Dem som er av Gud, hører mitt ord [Joh 8:47].
Du har fått et kall. Du har hørt evangeliet om Jesus Kristus. Dette har talt sterkt til meg.

Joh 10:1: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som ikke går inn i fårekveen gjennom døren, men stiger over et annet sted, han er en tyv og en røver.»
Dette er Jesu ord. Tenker vi over det, er det veldig det han sier. Går jeg ikke inn gjennom døren, er jeg en tyv og en røver. V. 2: «Men den som går inn gjennom døren, han er fårenes hyrde.»

I dag er det mange røster å høre rundtomkring, mange slags forsamlinger. Vi har frihet til å gå omkring og høre. Jeg har gjort det selv, og er blitt inderlig takknemlig for å ha blitt bevart i ham. For jeg er overbevist om at jeg har gått gjennom døren. Jesus sier: Jeg er døren, og jeg er veien, sannheten og livet, og ingen kommer til Faderen uten gjennom meg [Joh 14:6].

Har jeg ikke fått Kristus-livet i meg, har jeg gått utenom ham. Evangeliet er blitt så forenklet mange steder, synden så ubetydelig og troen en så enkel sak som å melde seg inn i en kirke eller et trossamfunn. Men den som går inn gjennom døren, får del i Jesus Kristus.

V. 7, 9: «7 Jesus talte da igjen: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er døren inn til fårene. 9 Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde.»

Når jeg går inn på denne veien, kan jeg nære meg ved føde. Jesus hadde mat de andre ikke visste om [Joh 4:32]. Det var Ordet. Tenk at vi har fått gå gjennom døren. For å få det, må jeg oppgi alt mitt eget. Jesus sier: Ingen kan være min disippel uten at han hver dag tar sitt kors opp og fornekter seg selv [Luk 9:23]. Er det tungt? Det er inngangen til livet, sannheten og veien dit Jesus sitter ved majestetens høyre hånd i det høye [Heb 1:3]. Gud styrke deg til å ta disse skrittene og komme gjennom døren.

Mange vil få del i Jesu ære og sitte til bords med ham. Ikke så mange vil dele hans kors og fornedrelse. Men det er veien som går til herlighet. Det finnes ingen annen vei.

Jesus sier: Den som tror på meg, av hans liv skal det rinne strømmer av levende vann [Joh 7:38]. Det var profetert i den gamle pakt [Jes 44:3]. Det rant strømmer av Jesu liv. Det gjør det også fra dem som går gjennom døren. Det vil tilta med tiden. Alt har sin begynnelse.

Vi er åndelige barn til å begynne med. Men vi vokser opp til manns modenhet på denne livets vei [Ef 4:13].

Åp 22:16: «Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.»
Det er meningen at denne klare morgenstjernen også skal gå opp i mitt liv, så menneskene får se lyset fra Kristus. Hva er lyset? Det er de gode gjerningene du gjør i Jesus Kristus [Matt 5:16], det du gjør mot mor, far, kristne venner. Du etterlater deg spor – et eksempel. I Jesu fotspor fantes ikke synd. Når vi går gjennom døren, blir bevisst synd borte [1Joh 5:18].

Lyset avdekker den iboende synden etter hvert når vi vandrer på veien. Så blir vi mer og mer lik vår mester og herre.

Åp 22:17: «Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt!»

Betingelsen er at jeg vil, kommer og tørster. Da kan jeg ta det uforskyldt.
V. 14: «Salige er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i staden.»

Du dannes til dette nå på livets vei. Må dette stevnet og tiden som kommer bevirke at vi blir med når Jesus kommer, i den nye staden. Må Gud velsigne og styrke ung og gammel i denne troens gode strid. Amen.

Glede i ildovnen
Vi hørte nettopp: Hvorfor skjønner dere ikke min tale? [Joh 8:43] Da Jesus begynte å tale om lidelse, skjønte Peter ingenting. Han protesterte [Matt 16:21-23]. Men hvem skriver siden om glede i lidelsen slik som Peter? [1Pet 2:19, 3:14, 3:17, 4:13-19]. For en forvandling! For en forvandling det blir med deg og meg når vi går frelsens vei, lidelsens vei, veien som Jesus selv er. Må Gud hjelpe meg til å gå den!

Vi hørte om Peter på forklarelsens berg. Han utbrøt: Det er godt at vi er her! [Matt 17:4] Når lidelsen kommer, synes man ikke alltid at det er godt å være meg. Men når jeg går gjennom døren, går veien og tar lidelsen på meg, da blir det godt å være meg.

En søster vitnet om sin sykdom, hun fikk fred og glede selv om hun hadde en farlig kreftsykdom. Daniel 3:16-18: «Sadrak, Mesak og Abed-Nego tok da til orde og sa til kongen: Nebukadnesar! Vi behøver ikke å svare et ord på dette. 17 Vår Gud, som vi tjener, han er mektig til å frelse oss. Av den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, vil han frelse. 18 Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe det gullbildet du har stilt opp.» For en holdning.

Tenk å si i ildovnen: Det er godt vi er her! Utenfor var kongen og rikets elite. Der lå de nesegrus for gudebildet. Hvor godt å være i ildovnen, i Kristi lidelser, og ikke der hvor denne verdens Gud er.

Vers 24-25: «Da ble kong Nebukadnesar forferdet og reiste seg brått opp. Han tok til orde og sa til sine rådsherrer: Kastet vi ikke tre menn bundet i ilden? De svarte kongen: Jo visst, konge! 25 Han tok da igjen til orde og sa: Men jeg ser fire menn som går løse omkring midt inne i ilden, og det er ingen skade å se på dem. Og den fjerde ser ut som en gudesønn.» La oss gå der Jesus er. Han var hos dem i ildovnen.

Avguder i vår tid kan være mange ting. Hor og utukt er en forferdelig avgud.
2Pet 2:18: «For ved å tale skrytende, tomme ord, lokker de ved skamløshet i kjødets lyster dem som nettopp har flyktet bort fra dem som ferdes i forvillelsen». For en avgud. V. 14: «Deres øyne er fulle av skjøgen og umettelige i synd. De forfører ubefestede sjeler. Deres hjerte er oppøvd i grådighet, disse forbannelsens barn!»

Det var sterke uttrykk, men det var riktig å si det. Men et forbannelsens barn kan bli et velsignelsens barn. Da må vi vende oss fra det.

Jeg husker jeg var på et stevne som barn, og leste Salme 119:18: «Opplat mine øyne, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!» Hvordan kan jeg skue underfulle ting når øyet er fylt av avguderi? Læren er et lys, og det vil jeg følge. Øyet trenger lys. Må jeg følge ham og gå inn gjennom porten, og ikke krype over annetsteds! Må jeg ta de lidelsene Gud sender i mitt liv.
Peter talte også om havesyke [2Pet 2:3, 14].

1Tim 6:10-12: «For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen faret vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner. 11 Men du, Guds menneske, fly bort fra alt dette! Og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet. 12 Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til – du som og har avlagt den gode bekjennelse for mange vitner!»

Må Gud hjelpe meg til å fly fra lysten.
1Kor 10:13-14: «Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den. 14 Derfor, mine kjære, vend dere bort fra avgudsdyrkelsen!»

Må vi fly pengekjærhet. Det står i 1Tim 6:6-10: «Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning! 7 For vi hadde ikke noe med oss inn i verden, og det er klart at vi heller ikke kan ta noe med oss herfra. 8 Har vi mat og klær, skal vi la oss nøye med det. 9 Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og mange slags dumme og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. 10 For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen faret vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner.»

Grip det evige liv [Vers 12]. Det er så nær at vi kan gripe det. La oss fly fra synden, gripe til ham, og virkelig jage etter det som godt er. Da blir det enkelt – når vi ofrer vårt eget. Men å gjøre det på en lettvint måte uten lidelser, er å gå over annetsteds. Må Gud bevare både deg og meg.

La dere døpe!
Jeg vil gi et kort vitnesbyrd. Jeg har vokst opp i en kristen familie. Jeg kom aldri inn i å følge Jesus alvorlig. Men en dag hørte jeg en sang som talte til meg, og så gav jeg mitt hjerte til Jesus, og bad ham komme inn i mitt liv. Og et år eller to etterpå ble jeg døpt.

Apg 2:38: «Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.»
Rom 6:3-4: «Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? 4 Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.»

Jeg vil oppmuntre alle som ikke har tatt imot Jesus og ikke latt seg døpe, til å gjøre det.

Bibelen ble levende for meg
Rom 6:4: «Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.»

Når vi blir kristne og gir vårt liv til Jesus, får vi et nytt liv. Jeg priser Gud for det nye livet i Jesus. Jeg vokste også opp i et kristent hjem og var aktiv i forsamlingen. Men jeg kjente ikke Jesus. Ingen fortalte meg om et personlig forhold til Jesus. Jeg forsøkte å lese i Bibelen og be. Men jeg oppdaget at noe manglet i livet mitt. En dag spurte en meg om jeg hadde tatt imot Jesus som min herre og frelser. Jeg forstod ikke hva han spurte meg om. Jeg var jo aktiv i kirken. Jeg ble forvirret. Men jeg tenkte: Det er klart at jeg mangler noe. Han sa: La oss be, og be Jesus å komme inn i ditt liv på en personlig måte. Jeg følte ikke noe spesielt. Men noe hendte der likevel, noe veldig viktig. Bibelen ble en levende bok for meg. Nå kunne jeg forstå det som står her for første gang.

Min nærmeste kollega var ateist. Han var en meget dyktig mann. Vi hadde mange interessante samtaler. Han fortalte om alt det kristne har gjort feil i historien. Men jeg sa: Det som skjedde med meg, var ikke psykologisk. Men det som skjedde, var at jeg kunne forstå Guds ord. Da jeg sa at Jesus var levende for meg, hadde han ikke lenger noen argumenter.

Ordet er et levende ord. Gud er virkelig. Det har gitt meg en kolossal frimodighet og tillit. Når du vitner, kan de ikke argumentere.
Rom 6:4: «Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.» Et nytt liv. Det skjer når Jesus kommer inn.

Rom 7:6: «Men nå er vi løst fra loven, ettersom vi er døde fra det vi var fanget under, slik at vi tjener i Åndens nye vesen, ikke i bokstavens gamle vesen.»
Før jeg ble født på ny, forsøkte jeg stadig å være til Jesu behag. Jeg hadde religiøs form, men ikke noe liv. Jeg var død på innsiden. Når vi gir våre liv til Jesus, tjener vi i Åndens nye vesen. Guds Ånd styrker meg.

De som venter på Herren, får ny kraft [Jes 40:31]. Vi får kraft til mer enn seier [Rom 8:37]. Vi kan tjene Gud i Åndens nye vesen. Jeg priser Gud for dette nye livet. Det er ikke et tungt liv. Jeg får mer og mer glede i mitt liv.
1Joh 1:7: «Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.»
Hvis vi tjener Gud i Åndens nye vesen, får vi oppleve samfunn. Jo mer vi vandrer i lyset, jo mer samfunn får vi med de andre som også har dette livet. Hvis vi tror at vi vandrer i lyset og lever for Jesus og elsker ham, men har lite samfunn med andre og blir ikke sammenknyttet med andre som elsker Jesus, er det noe som er galt. Samfunnet er testen på om vi vandrer i lyset. Johannes’ brev er praktisk, ikke komplisert.

Johannes var ganske gammel da han skrev dette. Han hadde vandret med Jesus i mange år. Jeg priser Gud for dette nye livet som kommer, samfunnet med dem som også går denne veien.

Kommer Kristi vellukt frem fra vårt liv?
Zac Poonen: Jesus sa at når de hadde fått Den Hellige Ånd, skulle dere være hans vitner helt til jordens ende [Apg 1:8]. En av de tingene som kristne kan glemme, er at Gud ikke har plassert oss i verden bare for selv å bli hellige. Vi skal også være et vitne for resten av verden. Det glemte jødene. Vi kan også glemme det. Vi kan være så opptatt med våre egne liv og vår egen familie at vi ikke tenker på hva slags vitner vi er.

2Kor 2:14-16: «Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer duften av kunnskapen om ham på hvert sted. 15 For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt. 16 For de siste en duft av død til død, for de første en duft av liv til liv. Og hvem er vel dugelig til dette?»

Her taler han om Kristi duft. Han skriver ikke om våre ord, men en duft som kommer fram fra vår ånd. Det kan være en god duft eller en dårlig duft. V. 16 taler om dødens og livets duft. Det er to typer duft som kommer ut av troende. Hvis jeg lar Kristus leve i meg, får jeg en livets duft. Hvis jeg lever selv, blir det dødens duft.

Alle kristne tror at Jesus lever i oss. Men andre kan se bedre hvordan det er i praksis. Hvis det er dårlig lukt fra kroppen min, er det ikke sikkert jeg kjenner det selv. Men andre kan lukte det. Hvis jeg har dårlig ånde, kjenner jeg det vanligvis ikke selv. Men når du kommer i nærheten av andre, kjenner de det. Og er de vennlige, vil de si fra. Oftest sier de det ikke. Vi lukter det, men sier ingenting.

Vi møter gjerne en troende som ikke har en Kristi vellukt, men sier likevel ingenting. Noen ganger er det en dødens lukt når en taler på møtene også. Vi er så hyggelige, vi sier ingenting. Men de verdslige er ikke så dumme. De sitter her og sier: Er dette et kristent møte? Og ungdommen her, er heller ikke dumme. De kan skille mellom død og liv. Og hva er Kristi vellukt? Det skal aldri være en dødens duft i våre liv, unntatt for de vantro [Vers 16]. For dem som er interessert i filmer, penger m.m., vil selv det mest salvede møtet være en duft av død. Men når en troende sitter her, en som er interessert i hellighet, og kjenner en dødens duft, er noe galt. Da må vi dømme oss selv [1Kor 11:31].

Et av de beste kjennetegn på Guds velsignelse, er at vi får lys over oss selv, over en ånd som ikke er Jesu Ånd. Det kan være en stolt ånd, noe fra selvet. Vi kan ikke skjule det. Jeg kan tale om åndelige ting med dødens duft. Duften som kommer fra vår ånd er slik, vi kan ikke skjule det. Derfor skal vi leve og dømme oss selv hver dag.

Fariseere trodde at de var veldig åndelige. Men Jesus så at det bare var død. Men det forstod de ikke selv. Vi kan tro at vi hadde et herlig stevne. Men tenker Jesus slik? Det er godt for oss å se oss selv slik som andre brødre ser oss.

Vi gjorde en gang noe i Bangalore. Vi bad alle på møtet skrive anonymt hva de mente om møtet. Det ville være interessant å få det her også. Hvilken duft er det fra de forskjellige brødrene? Det kan åpne våre øyne hvis vi ønsker å kjenne sannheten om oss selv. Men det er ikke sikkert vi ønsker å se det. Da lever vi i et selvbedrag, kanskje helt til Jesus kommer igjen.

Det var en ånd fra Jesus som dro menneskene til ham. De var falt dypt i synd. Evangeliets budskap kan gjøre et slikt arbeid i deg og meg. Evangeliet er ikke bare at Jesu blod renser oss fra all synd. Hvorfor vasker du glass og kopper? Vi skal fylle dem med noe. Jesu blod er for å rense oss. Når det er renset, må det fylles med Kristi vellukt, slik at andre kan kjenne det. Det skal være slik som de som dufter sterkt av parfyme.

Hvorfor er våre møter så kjedelige? Det er død, død, død. Vi kan ikke klage på at ungdommen ikke er interessert. Hvorfor skal de sitte i to timer og høre på kjedelige ting?

Folk sitter foran TV-en i to timer. De mister ikke interessen. Hvorfor? Noen kan lage programmet så godt at folk blir grepet hvert minutt i to timer. Tenk om vi hadde et slike møter. Menneskene er så grepet at de ikke mister oppmerksomheten et minutt. Herre, slik må jeg tale!

Det ligger hardt arbeid bak dette. TV-folkene har arbeidet i mange dager. Mange kristne er late. De studerer ikke Guds ord. De bruker ikke timer foran Guds åsyn. De går opp på talerstolen og sier det de kommer på. De arbeider ikke så hardt som TV-produsenten. Derfor er det en dødens duft. Så sier vi at ungdommen ikke er helhjertet. De er helhjertet, men talerne er kjedelige.
Tenk på en god middag. Kokken blander ikke salat, is, bacon osv. på en tallerken. Det skal blandes i magen, men likevel liker jeg at det er godt servert. Det krever mye hardt arbeid å lage et godt møte, mye mer enn TV-program og en middagsrett.

Vi må bruke timer på å studere Guds Ord og vente på ham. Er vi for late til å gjøre det, kan vi si at møtet oppleves kjedelig fordi ungdommen ikke er helhjertet. Men det er ikke årsaken.

Kan ikke min himmelske far gi meg nådegave og evner til å gjøre møtet interessant? Gud er mange ganger mer interessert i menigheten enn i TV-programmer. Jeg har sett noen få TV-programmer, gjerne naturprogrammer. De er meget interessante. Barna løper ikke bort fra det. Feilen på møtene er ved dem som leder dem. Hvilken duft kommer det ut fra meg?
Alt Jesus sa, var salvet. Han talte en gang i to timer, fra Jerusalem til Emmaus etter oppstandelsen. Det er omtrent 10 km, og tar omtrent to timer. Hjertene brant. [Luk 24:32]

Herre, hvis du hadde vært her, hadde det ikke vært død. Problemet er ikke ved andre. Det er en lovisk ånd som kommer fram. Lov og regler. Jesus vil aldri være på et slikt møte. Han kommer for å utfri oss fra loven. Han kom for å bringe oppstandelse. Når vi taler ut fra oppstandelseskraften, er han til stede [Fil 3:10].

1Joh 4:17b: «… For slik som han er, slik er også vi i denne verden.»
Dette er et av de mest fantastiske versene i Det nye testamentet. Det har utfordret meg i mange år. Jesus talte aldri noe kjedelig budskap i sitt liv, da trenger ikke vi gjøre det heller. Hvorfor? Det er ikke lenger jeg som lever.
Tenk deg at Jesus kom innenfor huden din, at det som i det ytre så ut som deg, i personlighet var ham. Tror du at kona ville merke noen forskjell den dagen? Kollegene? Dette er Kristus åpenbart i kjød. Hvis det bare er en lære for oss, har vi ikke forstått poenget. Vi har fått en lære, et skall, men personen Jesus er der ikke. Klærne er der, men personen er der ikke. Kristi vellukt mangler.

Hvor mange mennesker har vi drevet bort fra Kristus ved den dårlige duften som kommer fra oss? Jeg har omvendt meg og grått på min pute mange netter. Jeg har bedt: «Herre, jeg ønsker at Jesu skal leve i meg, tale i meg m.m.»

Jeg vil utfordre dere unge. Dere har kastet bort få år. Pass på at du ikke kaster bort flere. Si at du ikke lenger ønsker å leve selv. Da vil dette gå i oppfyllelse i ditt liv. Da vil demonene løpe som de gjorde fra Jesus. Syndige mennesker vil bli dradd til Jesus, og menigheten vil vokse med omvendte syndere. Det er stort behov for en omvendelsesånd. Vi har nok kunnskap. Vi trenger omvendelse.

Den som har øre å høre med, la ham høre hva Ånden sier til menigheten.

 

Omvendelse fra lathet
Dette møtet har talt sterkt til meg gjennom en fornyet trang i mitt liv. Jeg vil omvende meg fra min lathet og søke Gud av hele mitt hjerte.

Det er så lett å gripe til avisen, hagen eller noe annet når jeg kommer hjem fra skole eller arbeid. Men hva er min første lengsel da?

Det taler til meg å våke og be [Luk 21:36]. Det er avgjørende for å være i hans nærhet og bli bevart i troen på ham. Det vil jeg legge all vinn på. Jeg vil jage etter å bevare fellesskapet med Gud i mitt lønnkammer.

1Pet 1:1-6: «Peter, Jesu Kristi apostel – til de utvalgte, de som er utlendinger og er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, 2 utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og til å bli renset med Jesu Kristi blod: Nåde og fred være med dere i rikt mål! 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, 4 til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene – 5 dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid. 6 Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, når så skal være, har sorg i mange slags prøvelser.»

Når noen i familien er syke eller vi mister jobben eller det er noe annet som vi kunne ønske var annerledes, er det Guds vei med oss. Han vil frelse oss. Så kan vi fryde oss når tingene går oss imot.

V. 7: «Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jo lutres ved ild – skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse.»

Når vi hører at brødre og søstre som står i vanskelige prøver kan love Gud for hans miskunnhet og herlighet, er det mer verd enn det forgjengelige gull, og Guds navn æres ved det.

V. 8-9: «Ham elsker dere, enda dere ikke har kjent ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede, 9 når dere vinner fram til endemålet for deres tro: sjelenes frelse.»
Jeg vil prise, love og takke Gud for hans store nåde og miskunnhet over mitt liv til i dag. Amen.

Jesus ønsker å få meg i tale
Jeg vil omvende meg selv fra latskap. Jeg vil søke Gud og hans ord.
Jesus ønsker å få meg i tale. Og så er jeg kanskje opptatt av det som skjer rundt meg. Jeg vil omvende meg fra det, slik at andre lukter denne døden og dette livet fra meg. Jeg vil være levende og skape liv blant dem jeg er sammen med. Oppstandelseskraften har ikke alltid fulgt meg. Blir jeg irritert eller utålmodig, har døden makt over meg. Jeg priser Gud for det vi har fått høre, at det er håp for enhver av oss. Jeg priser ham for hans kjærlighet, at han elsker meg så høyt og bare har fredstanker med meg. Jeg priser Gud for at jeg kan få en oppvekker, at Gud taler til mitt hjerte.

Bygg huset!
Vi hørte om latskap. Det er ikke vanskelig å kjenne sin nød og fattigdom.
Haggai 1:2-9: «Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dette folket sier: Tiden til å bygge Herrens hus er ennå ikke kommet. 3 Da kom Herrens ord ved profeten Haggai: 4 Er det tid for dere til å bo i bordkledde hus, mens dette hus ligger i ruiner? 5 Nå sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hvordan det går dere! 6 Dere sår mye, men høster lite i hus. Dere spiser, men blir ikke mette. Dere drikker, men slokker ikke tørsten. Dere kler dere, men ingen blir varm. Og den som tjener for lønn, får lønnen i en pung med hull i. 7 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hvordan det går dere! 8 Gå opp i fjellet og hent tømmer! Bygg huset! Så vil jeg ha behag i det og herliggjøre meg, sier Herren. 9 Dere venter mye, men se, det blir til lite. Og når dere bærer det i hus, blåser jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere har det travelt hver med sitt hus.»

Vi venter kanskje mer av ungdommen enn vi venter av oss selv. Hvordan har vi det i vårt indre? Kan vi slå oss for brystet og si at vi har gjort våre saker godt? At vi har en veldig nød og arbeider i timevis? Er det latskap i vårt hjerte? Jeg har all grunn til å omvende seg. Det er dårlig stelt med dette. Jeg ber dere tilgi meg. Jeg vil virkelig «gå opp i fjellet og hente tømmer», så det kan bli med alvor og flid.

Hver dag er en omvendelsens dag. Den dagen vi ikke finner noe å omvende oss fra, er det stillstand. Her er det veldig mye å arbeide med. Veldig mye. Det er et langt og stort land å innta.
La oss reise oss opp. Rop til Gud i din nød hvis du trenger å bli forløst.

Seier over «Goliat»
Fredag 15.07.2005 kl. 10.30, barnemøte: «Barna skal ha et møte med Jesus!» Fra dette møtet har vi gjengitt fra 6 innlegg, det siste av Zac Poonen.

Seier over «Goliat»
Når vi følger med på møtene, kan vi lære hvordan vi skal ta det som hender oss i livet.
For lenge siden hadde Israel mange fiender. En av dem var filisterne.
1Sam 17:3-4: «Filistrene stod ved fjellet på den ene siden, og israelittene ved fjellet på den andre siden, så de hadde dalen mellom seg. 4 Da kom det en tvekjemper ut fra filistrenes leir. Han hette Goliat og var fra Gat. Han var seks alen og et spann høy.»

Han var nesten 3 meter og hadde et spyd på 6 kg.
Israel fryktet ham, ingen våget å slåss med ham.
V. 28, 32-35, 37, 39-42, 46: «28 Eliab, hans eldste bror, hørte hva han snakket med mennene om. Da ble hans vrede opptent mot David, og han sa: Hvorfor er du kommet hit ned? Hvem har du overlatt de få sauene til der ute i ørkenen? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes ondskap! Du er bare kommet hit ned for å se på slaget.

32 Og David sa til Saul: Ingen må miste motet på grunn av ham! Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren. 33 Men Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham. Du er ung, og han er en krigsmann fra sin ungdom av. 34 Men David svarte Saul: Din tjener gjette småfeet for sin far. Kom det da en løve eller en bjørn og tok en sau fra hjorden, 35 da sprang jeg etter den og slo den og rev sauen ut av gapet på den. Og reiste den seg så mot meg, tok jeg den i skjegget og slo den og drepte den. 37 Så sa David: Herren, som har fridd meg av løvens og bjørnens vold, han skal også fri meg av denne filisterens vold. Da sa Saul til David: Gå, og Herren være med deg!

39 Og David bandt hans sverd om seg utenpå sine klær og ville til å gå, for han hadde ikke prøvd det før. Og David sa til Saul: Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det før. Så tok David alt dette av seg. 40 Han tok staven sin i hånden og søkte seg ut fem glatte steiner i bekken. Dem la han i gjetertasken som han hadde med seg, og slyngen sin hadde han i hånden. Så gikk han fram mot filisteren. 41 Filisteren kom nærmere og nærmere bort mot David, og hans skjoldbærer gikk foran ham. 42 Da filisteren så framfor seg og fikk se David, foraktet han ham, fordi han var ung og rødkinnet og fager å se til. 46 I dag skal Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg i hjel og skille hodet ditt fra kroppen. Jeg skal i dag gi likene fra filistrenes leir til himmelens fugler og til jordens ville dyr. Og all jorden skal få se at Israel har en Gud.»
Våre fiender er ikke mennesker. Men en «Goliat» kan være å gjøre det jeg har lyst til (dataspill, fotball eller andre ting) når det er noe annet jeg vet at jeg heller burde gjøre.

Goliat: «Utsette ting»
En Goliat kan være å svare «Om en liten stund». David kan være «straks».

Goliat: «Vanskelig for å be om tilgivelse»
Jeg hadde vanskelig for å be om tilgivelse. Jeg ville gjøre alt riktig. Et åndelig våpen er å be. Jeg bad om hjelp til å be om tilgivelse. Gud begynte å snu hjertet mitt, og så ble det lettere og lettere å be min mor og andre om tilgivelse. Når vi ber til Gud, vil han forandre hjertet vårt. Gud er trofast, det kan vi stole på.

Goliat: «Misunnelse»
Det ble talt om en Goliat. Jeg har hatt mange av dem.
Min yngre bror var så oppfinnsom. Han fikk til alt mulig. Jeg var ikke så kreativ. Jeg synes at det som han fikk til, var mer spennende enn det jeg fikk til. Jeg ble misunnelig og fikk det vondt inne i meg.

1Mos 4:3-7: «Da en tid var gått, skjedde det at Kain bar fram for Herren et offer av markens grøde. 4 Abel bar også fram et offer, som han tok av de førstefødte lam i flokken og deres fett. Og Herren så til Abel og hans offer, 5 men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain forbitret, og stirret ned for seg. 6 Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du så forbitret, og hvorfor stirrer du ned for deg? 7 Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte ansiktet? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren. Den har lyst på deg, men du skal herske over den.»
Vi skal ikke ligge under for «Goliat». Vi skal herske over synden.

Goliat: «Latskap»
Ord 24:30-33: «Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård. 31 Se, den var helt overgrodd med tistler. Nesler skjulte grunnen, og steingjerdet rundt den var revet ned. 32 Og jeg, jeg la merke til dette, jeg så det og tok lærdom av det: 33 Bare sove litt til! Bare en liten blund! Bare folde hendene litt for å hvile!» – Han leste det om «en lat gutts soverom».
En måte å slippe å rydde på, er ikke å rote.

Goliat: «Utakknemlighet»
Zac Poonen: Jeg vil lese om en stor «Goliat», også for mange voksne. Det heter klage og sutre. Hvis vi kan drepe den «Goliat», vil vårt liv bli mye lykkeligere.
Fil 2:14-15: «Gjør alt uten knurr og tvil, 15 så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden». Det er derfor verden er så fordervet.
Vi skal være rette. Det kan vi bli når vi alltid sier takk for alt.

Vi må takke Gud for at vi lever. Har dere hørt ordet tsunami? Den kom til India også nå i desember. Den kom på steder hvor vi har menigheter. Bølgene var veldig høye. Mange hus ble vasket bort. Men det skjedde noen mirakler med flere i menighetene våre. Tsunamien kom på en søndag. Mange av våre venner ble spart fordi de hadde gått på møte i stedet for å være hjemme. Det er godt å gå på møter om søndagen. Jeg hørte om det i nyhetene søndag morgen. Jeg ringte til brødrene i det området. Alle vennene var fiskere, veldig fattige. De sa at de ikke visste om alle. Men de visste at ingen ville være skadet, for ingen drar ut for å fiske om søndagen, de går på møtet. Men de frafalne kan ha blitt drept.

Det var en annen bror et annet sted. Hans kone og barn ville ikke gå på møtet. De likte ikke menigheten. Han dro på møtet. Denne bølgen kom. Den knuste hele huset ved siden av huset hans ham og det på den andre siden. Men hans hus ble stående, og hans kone og barn overlevde. Slik beskytter Gud et hus selv om bare en person der er et Guds barn. Det virket slik på hans kone og barn at kona sa: «Nå vil vi ha møtene i vårt hjem.»
Mange tusen mennesker ble drept av tsunamien. Vi må være takknemlige for at vi lever.

Vi må være takknemlige for far og mor. I India er det mange foreldreløse barn. Etter tsunamien ble det enda flere. De må bo på barnehjem. Ikke klag på din far eller mor. Gjør du det? Da tenk på dem som ikke har foreldre. Da vil du lære å takke Gud for far og mor.

Vi må takke Gud for våre brødre og søstre. Kanskje du krangler med søsknene dine og klager på dem. Hvem skulle du leke med hvis du var alene?
Klager du på maten? Hvorfor har vi ikke det og det til middag i dag? I India er det mange barn som ikke får et eneste måltid hjemme. Hvis dere kommer, kan jeg vise dere. Det er tusenvis. De går i søppelspannene for å finne mat. De leter etter noe spiselig som noen har kastet.

Hva med klærne? Mange i India går i de samme klærne hver dag, de har bare ett sett.
Det er mye vi kan takke Gud for. Vi har et hus når det regner eller er kaldt. I India er det mange som ikke har hus. De bor på fortauet. De setter opp et plast-dekke og sitter under når det regner. Noen bor i underganger under veiene. De har ikke noe bedre hus.

Det er så mye å takke Gud for. Og særlig for at du har hørt evangeliet om Jesus. Så mange barn i verden har aldri fått høre om Jesus.
Ingen lærte meg å takke som barn. Selv som voksen klaget jeg. Men nå er denne «Goliat» død i livet mitt. Jeg er blitt en lykkelig mann.
Jeg leste en gang en setning: «Jeg klaget over jeg ikke fikk nye sko til jeg så et barn uten føtter.»

Når vi har klage kan vi ikke tro
Fredag 15.07.2005 kl. 16.00: Vi har gjengitt først en tale av Zac Poonen og så 6 innlegg som fulgte.

Når vi har klage kan vi ikke tro
Zac Poonen: Joh 11:21 igjen, det vi begynte stevnet med : «Marta sa da til Jesus: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død!»
Det er ligger en liten klage mot Jesus i dette. Men vi må ikke klage på Gud. Alt er mulig for Gud [Mark 10:27]. Alt er mulig for den som tror [Mark 9:23]. Ingen synd kan overvinne troen. Ingen situasjon i verden kan overvinne den.

Noen ønsker å ha andre foreldre, en annen personlighet, høyde, hudfarge, problemer osv. Men hvis du tror, kan du fortsatt se Guds herlighet. Hvis jeg tror, kan jeg seire uansett omstendigheter. Jeg kan se Guds herlighet i mitt liv.
Slutt med all klage mot Gud fra i dag. Spør aldri hvorfor Gud gjør det og det. Ingen klage på kona eller mann, ikke på barna. Be ikke barna dine være som noen andre barn. Hver er som Gud har skapt dem. Elsk og godta dem slik de er. Da vil de bli helhjertet. Foreldre kan forsøke å gjøre sine barn like gode som andre.

Tilbake til historien i Joh 11: Jesus fikk beskjed, men kom ikke. Vi kan føle det på samme måten av og til: Vi sender bud på Jesus, men han kommer ikke. Men Gud er på tronen. Jeg skal ikke klage. Tenk om Marta hadde sagt: Jeg vet ikke hvorfor du ikke kom. Men din visdom er større enn min, jeg takker deg.

Det står at Jesus elsket Marta, Maria og Lasarus [Joh 11:5]. Hva gjør du når du hører at en du er glad i, er alvorlig syk? Man skulle tro at Jesus ville skynde seg til Betania. Det er så stikk i strid med menneskelig forstand. Det lærer oss en ting: Guds veier er ikke våre veier. Det er en av de største sannhetene i mitt liv. [Jes 55:8-9]

Jeg husker hundrevis av situasjoner i mitt liv hvor jeg trodde at jeg visste hvordan Gud burde handle. Men Gud elsker meg slik han elsket Lasarus. Han venter og svarer ikke straks på min bønn. Han vil gjøre noe bedre. Jeg lærer av denne fortellingen at når Gud gjør det annerledes enn jeg ønsker, er det for å gjøre noe mer herlig for meg.

Jeg hørte en god historie om en av de første misjonærene som kom til India, Amy Carmichael. Hun var der i 50 år uten å dra hjem. Hun gav sitt liv til Jesus som liten jente. Noen sa til henne: Hvis du har tro, kan du be Gud om hva som helst, og han vil gi det. Hun hadde brune øyne, og bad om blå øyne. Men hun ble ikke bønnhørt. Gud hører ikke på bønn, tenkte hun. Så kom hun til India og tok på seg en indisk sari. Noen indiske kvinner er nesten like lyse i huden som engelskmenn. Men alle indere har brune øyne. Med sari så hun ut som en indisk kvinne.

Den gangen var det vanlig i India å kaste småjenter inn i templene. De ble prostituerte. I India var de mer glad for gutter enn for jenter, guttene kunne arbeide på åkrene. Amy Carmichael gikk til et tempel for å redde jentene som ble kastet inn der.

Da hun var i templet, så ingen at hun ikke var inder. Da forstod hun hvorfor Gud ikke hadde hørt hennes bønn. For med blå øyne ville hun ha fått høre at «hva gjør denne utlendingen i våre templer?»

Satan vil at du skal være sint på Gud. Men så lenge du har en slik klage som Marta hadde, kan du ikke tro. Du må komme til å godta alt det Gud har sendt i din vei, og se at dette er det beste for meg.

Når vi går gjennom lidelse, er det lett å sammenlikne seg med andre. Men da Peter fikk høre hva som skulle skje ham, og spurte om Johannes, sa Jesus at det ikke var hans sak. «Følg du meg» [Joh 21:21-22].

Er det misunnelse fordi i en annen familie er alle troende, og noen av dine barn er i verden? Kan du glede deg over at det har gått godt med den andre familien. Misunnelse ødelegger de misunnelige selv. De kan ikke ha tro. Ønsker du å ha en annens tjeneste? Da vil du aldri kunne oppfylle din egen tjeneste. Vil du kunne tale som en annen? Det er den beste måten å ødelegge din egen tjeneste på. Si til Gud: Jeg vil være meg selv akkurat som jeg er.
Mange barn sammenlikner seg med eldre brødre og søstre. De er dyktigere enn deg. Du har alltid en liten klage i ditt hjerte. «Herre, hvis du hadde skapt meg annerledes.» Si: Herre, du gjorde meg som jeg skulle være. Rett personlighet, rette evner. Du vil gjøre noe gjennom meg som du ikke kan gjøre gjennom min bror. Tro at Gud ikke gjør noen feil, og har en umåtelig kjærlighet.

Da de sendte en bønn til Jesus, sa de ikke: «Lasarus er syk». De sa at «han som du elsker, er syk» [Joh 11:3]. Det er et herlig uttrykk, et vakkert uttrykk. Johannes kalte seg «den disippel som Jesus elsket» [Joh 21:7]. Les dette nøye. Han var ikke den disippelen som elsket Jesus. Det kan være selvros. Men den som Jesus elsket. Jeg er blitt så oppmuntret av det verset. Jeg er en disippel som Jesus elsker. Helt til slutten av mitt liv vil jeg tenke på denne måten.

Hvorfor sammenlikner du deg med andres tjeneste, familie, personlighet, evner, hus, penger eller noe? Tenk på deg selv fra i dag: Jeg er en disippel som Jesus elsker.

Noen vil kanskje være motsatt kjønn. Noen tenker: Hvorfor ble jeg ikke gift? Kan du godta at Gud har tillatt dine omstendigheter? Så mange går år etter år med en uuttalt klage.

Marta hadde klage mot Jesus og mot Maria. Jesus vil si til deg som han sa til Marta: Du gjør deg strev og uro med mange ting [Luk 10:41]. Er det ikke nok at han elsker deg?

Da Jesus var i himmelen, før han kom til jorden, hadde han all herlighet. Han trengte ikke å komme til jorden for sin egen del. Alle englene lovpriste ham. Så så han på jorden, menneskene led, på vei til fortapelsen. Han hadde en veldig lengsel etter at de skulle komme dit han var [Joh 14:3]. Det brakte ham til jorden. Han kom ikke for å tale, ikke for å helbrede syke. Han kom for å føre oss dit hvor han er. Han visste hva slags behandling han ville få. Det er Kristi Ånd. Å være fylt med Den Hellige Ånd, er ikke å tale i tunger – selv om også det er noe vi kan takke Gud for. Men det er å være villig til å lide for å gi menneskene det livet vi selv har fått. Gud har gjort mitt liv utrolig lykkelig. Jeg skal gjøre som Jesus. Jeg skal «gå ned» slik som Jesus.

Det er mange kristne som ikke har seier og som ikke har opplevd dette. Mange troende er skilt. Barna er verdslige. De vet ikke hvordan de skal oppdra sine barn. De får aldri seier over sinne og begjær i sitt liv. De lever for penger og ødelegger seg selv. Gud har frelst meg fra alt det. Hva skal jeg gjøre? Jeg må gå og hjelpe dem, så sant jeg har helse. Jeg kan ikke sitte og ikke gjør noe. Jesus elsket meg, derfor forvandlet han mitt liv. Han elsker disse menneskene også. Vi må nå ut til dem, brødre og søstre. Er vi ikke glade for at Peter, Jakob og Johannes ikke ble sittende på forklarelsens berg for alltid? [Luk 9:33]

Tiden er kort. Jesus kommer snart. Så mye skjer i verden. Vi har ikke mye tid. La tiden bli brukt på Herren.

Legg hele ditt liv i Guds hender
Det dreier seg om å legge hele sitt liv i Guds hender.
En verdslig jeg snakket med, sa: Hvis det hadde vært en Gud, ville det ikke vært ulykkelige barn, skilsmisser, krig og så mye ondt. Vi kristne snakker jo ikke slik. Men vi kan ha slike tanker som vi hørte nå: Hvis det bare hadde vært slik eller slik. Det viser at vi er stolte og store i egne øyne.
Jesus stod opp og skulle tale på fjellet. Vi kan lese hans første ord i Matt 5:2-4: «Han tok til orde, lærte dem og sa: 3 Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. 4 Salige er de som sørger, for de skal trøstes. »
De salige er ikke de som vet så godt hva de andre burde gjøre. Det er de som er fattig og ikke vet ut eller inn. De som ikke har krav til noen som helst, men har et rop til Jesus om frelse.

Vi husker historien om de tomme kar [2Kong 4:3-7]. Har vi tomme kar som Gud kan fylle? Eller er de allerede fylt med alle slags egne tanker, som jeg studerer meg fram til?
Matt 11:28: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! »

Det er mye som kan være tungt. Men utveien er å se oppover. Løft øynene til fjellene, se til Herren [Salme 121:1-2]. Bli en som kan takke for alt, en som kan lovprise Gud selv om forholdene er imot.
Ef 2:11: «Kom derfor i hu at dere før var hedninger i kjødet, og ble kalt uomskårne av de såkalte omskårne, de som med hånd er omskåret på kjødet.»

Det står hvordan det var før. Spørsmålet er: Er dette noe som var før i mitt liv? Er det noe nytt og annerledes nå? Eller er vi kristne som det ikke er blitt noe nytt hos?
Som Paulus sier i Fil 3:14: «Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.» Han glemte det som var bak.

De som har et hjerte og øre å høre med og et åpent sinn, de hører og kan også komme til det. Vi hører ofte om døden. Det gamle skal dø. Det skal begraves, og så skal det oppstå noe nytt. Har jeg fått fred, glede og lykke i mitt hjerte, så jeg ikke holder på med hva som er galt med de andre og med det jordiske? Er det godt rundt meg?

 

La troen vokse i ditt hjerte
Jeg har en oppmuntring til dem som har søkt forbønn. Den står i 1Joh 5:14-15: «Og dette er den frimodige tillit vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, 15 og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham.»
La troen vokse i ditt hjerte på at Gud har hørt din bønn.

Mark 11:22-23: «Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! 23 Sannelig sier jeg dere at den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! – og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, for ham skal det skje.»
Noen har opplevelser. Jeg leste om en predikant som var veldig syk som barn og holdt på å dø. Han hadde hjertefeil. Han begynte å si det han trodde på, at han var helbredet, og takke for det. Vi må tale til våre fjell, til våre vanskeligheter. De skal forsvinne. – Predikanten opplevde momentan helbredelse. Han fikk frimodighet til å forkynne. Han ble til en stor velsignelse.
Må Gud gi oss nåde at også vi kan bli til velsignelse for våre medmennesker.

Gud har gjort det som er best
Det man er begeistret for, taler munnen. Er man nok begeistret, klarer man ikke å holde på det. La oss være misjonærer, innad og utad. Der har vi en veldig oppgave.

Vi hørte om alle tankene vi kan gå med, og ønske at en selv og andre ting skulle være annerledes. Der går mye ressurser tapt. Man tror ikke på Guds allmakt. Gud har gjort det som det er best. Vi kan gjøre Guds vilje med de ressursene vi har fått.

Jer 1:5: «Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene.»
Hva slags plan har Gud med deg og meg?

V. 6-7: «Men jeg sa: Å, Herre Herre! Se, jeg forstår meg ikke på å tale, for jeg er ung. 7 Da sa Herren til meg: Si ikke: Jeg er ung! Du skal gå til alle dem jeg sender deg til, og alt det jeg befaler deg, skal du tale.» Det kan være mye annet også. Men si ikke det. Bare tro på Gud, ikke på deg selv.

V. 8: «Frykt ikke for dem, for jeg er med deg og vil redde deg, sier Herren.»
Det var Guds kraft, ikke menneskelige ressurser. Jeg tror jeg har lest at han var i slutten av tenårene da han ble kalt. Du skal være til oppbyggelse i søskenflokken, på hjemstedet – som vitne for Jesus.

V. 9: «Og Herren rakte ut sin hånd og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: Se, jeg legger mine ord i din munn.»
Det kommer ikke an på intelligens. Her må vi komme med troskap og begeistring fra hjertet. Da er det til velsignelse for forsamlingen, selv om man skulle stamme. Man har noe inni seg som menneskene trenger.
V. 10-11: «Se, jeg setter deg i dag over folkene og over rikene til å rykke opp og rive ned, til å ødelegge og bryte ned, til å bygge og til å plante. 11 Og Herrens ord kom til meg, det lød så: Hva ser du, Jeremia? Jeg svarte: Jeg ser en stav av det våkne tre [mandeltreet].»

Hva ser jeg? Jeg ser kanskje bare skodde, mørke og regn – vanskeligheter her og der. Jeg sitter og gruer meg for å begynne på skolen og arbeidsplassen igjen. Hva ser du? Jeg ser muligheter til å gå inn i dette livet som akkurat den jeg er. I hans frimodighet, ikke med mine erfaringer, men i tro på at hans verk skal fullføres i herlighet. Da løftes vi opp med hans kraft.
1Pet 4:10: «Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde.»

Enhver, ikke noen utplukkede. Det er alltid noen som sier det bedre. Men tjen som en god husholder. Da kommer et ord til deg, og så bringer du det enten du er på møte, hjemme eller på arbeidsplassen. Et ord fra Gud til deg som du bringer videre. Kan vi sette vår person utenfor, kan vi stå her framme som den som ikke står der.

V. 11: «Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus – ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.»

Hvor blir vår ære av? Den blir utelukket. Forstår vi Kristi legemes oppbyggelse, enten man sier lite eller mye, er det til legemets oppbyggelse – til Guds ære i Jesus Kristus.
Det er dårlig å tenke på hva andre gjør. Men tjen av den nåde Gud gir.

Jesus pekte fram mot oppstandelsen
Vi har hatt oppe de siste dagene flere ganger det Marta sa til Jesus i Joh 11:21: «Marta sa da til Jesus: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død!»

Hva ville Jesus hjelpe Marta med? Han ville hjelpe henne med å se utover de menneskelige vilkårene. Hun var i nød for broren fordi han var syk. Men Jesus pekte fram mot oppstandelsen.

V. 24-27, 39-40: «Marta sier til ham: Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag. 25 Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? 27 Hun sier til ham: Ja, Herre! Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden. … 39 Jesus sier: Ta steinen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre, han stinker allerede, for han har ligget der fire dager. 40 Jesus sier til henne: Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?»

Det er kanskje et tankekors at selv om Marta var elsket av Jesus, og sa at hun trodde, skjønte hun ikke så mye av det som virkelig skjedde. Men det skulle Jesus hjelpe henne med.

V. 43: «Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!»
V. 41-42: «De tok da steinen bort. Jesus løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. 42 Jeg visste jo at du alltid hører meg, men for folkets skyld som står omkring meg, sa jeg det, for at de skal tro at du har sendt meg.»

Det hadde hensikt for evigheten at Lasarus ble oppvakt fra de døde. Menneskelig talt er det umulig at det kan skje. Men Jesus kunne.
Matt 9:5-6: «Hva er lettest, å si: Dine synder er deg forlatt – eller å si: Stå opp og gå? 6 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder – og nå taler han til den lamme: Stå opp, ta din seng og gå hjem til ditt hus.»
Jesus hadde myndighet til å forlate synder.

 

Åpne hjertet ditt for menneskenes nød
Peter stod for rådet og sa om Jesus: Han som gikk omkring og gjorde vel [Apg 10:38]. Hvorfor gjorde han det? Hans hjerte var fylt av inderlig medynk for sine medmennesker [Matt 9:36, 14:14, 20:34, Mark 1:41, 6:34]. Da fikk han nok å gjøre. Det kunne jeg ønske at vi kunne åpne våre hjerter mer for.
Åpne hjertet ditt for menneskenes nød i stedet for å tenke på deg selv og det jordiske. Da får vi se hvor de lider. Hvor mye lidelse det er!

Små ønsker kan være en klage
Det vi har hørt, har talt slik til mitt hjerte.
Vi hørte at all klage skal komme bort. Det brant i mitt hjerte.
Det går an å ha små ønsker i livet sitt. Men det kan gjemme seg en klage i dem.

Sak 4:6-7: «Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud. 7 Hvem er du, du store fjell som reiser deg foran Serubabel? Bli til en slette! Han skal føre toppsteinen fram under høye rop: Nåde, nåde være med den!»

Lydighet mot Gud gir et lykkelig liv
Fredag 15.07.2005 kl. 20.00, ungdomsmøte: Vi har gjengitt 10 innlegg, det tredje var av Zac Poonen.

Sauls synd
Da kong Saul var ringe i egne øyne, ble han salvet av Samuel til å være konge i Israel [1Sam 15:17].
1Sam 15:3: «Gå nå av sted og slå Amalek. Slå med bann alt det han har. Spar ham ikke, men drep både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og sau, både kamel og esel.»

V. 9: «Men Saul og folket sparte Agag og det beste av småfeet og storfeet og gjøfeet og lammene – alt som så godt ut, og ville ikke slå dem med bann. Men alt det feet som var dårlig og verdiløst, det slo de med bann.» At det «så godt ut», er et betegnende uttrykk.

Fra vers 10 ser vi hva Gud sa gjennom profeten Samuel.
V. 13-23: «Da nå Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har gjort etter Herrens ord. 14 Men Samuel sa: Hva er da dette for en breking av småfe som lyder for ørene mine? Og hva er det for rauting av storfe jeg hører? 15 Saul svarte: De har ført dem med fra amalekittene. For folket sparte det beste av småfeet og av storfeet for å ofre det til Herren din Gud. Men resten har vi slått med bann. 16 Da sa Samuel til Saul: Hold opp! Så vil jeg forkynne deg hva Herren har talt til meg i natt. Han sa til ham: Tal! 17 Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel. 18 Og Herren sendte deg av sted og sa: Gå og slå disse synderne, amalekittene, med bann og før krig mot dem til du får gjort ende på dem! 19 Hvorfor adlød du da ikke Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne? 20 Da sa Saul til Samuel: Jeg har adlydt Herrens ord og har gått den veien Herren sendte meg. Jeg har ført Agag, Amaleks konge, hit og slått Amalek med bann. 21 Men folket tok av byttet, småfe og storfe, det beste av det bannlyste, for å ofre det til Herren din Gud i Gilgal. 22 Da sa Samuel: Har vel Herren like meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn offer, lydhørhet er bedre enn fettet av værer. 23 For gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trass er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg, så du ikke skal være konge.»

Saul bad etterpå. Men Gud hadde bestemt seg for å avsette ham.
V. 22b-23: «… Nei, lydighet er bedre enn offer, lydhørhet er bedre enn fettet av værer. 23 For gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trass er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg, så du ikke skal være konge.»

Man kan ikke gjøre noe annet i stedet for å lyde Gud! Det er også aktuelt for troende som er glad i Jesus. Det er lett at det er en gjenstridighet og et «ja, men». Vi har lett for å stille spørsmål fordi vi er gjenstridige som mennesker. Det er vanskelig for Gud å få oss i tale.
Vi bør tenke over og prøve oss selv om vi er mye eller lite gjenstridig. Noe er det nok.

Det er lett å si «Jeg elsker Jesus, jeg vil leve helt for ham». Det er jo godt. Men det må også være sant i livet.
Det er ikke en selvfølge at man gjør Guds vilje. Jeg håper at mange skaffer seg heftet Å finne Guds vilje av Poonen. Gud er ikke interessert i hva vi mener. Vi skal komme til ham, ikke han til oss.

Saul tok det lettvint. Han gav etter for folket. Han slo ikke med bann, slik Gud hadde sagt. Det er lett i den tiden vi lever at vi tar det lettvint. Vi velger lett minste motstands vei. Men lydighet er bedre enn offer.
1Pet 1:14: «Som lydige barn må dere ikke skikke dere etter de lyster som dere før hadde, i deres uvitenhet.»

Det går som en rød tråd gjennom det hele: Lydighet, troskap, kjærlighet. Lydighet er kjærlighet til Jesus [Joh 14:21], det er troskap også. Det flyter over i hverandre. «Jeg mener det, jeg vil ha det slik.» Javel, hva vil Gud da? Hva mener Gud om musikken du hører på? Jesus kan hjelpe den ydmyke og saktmodige. Jesus trenger seg ikke på. Han sier alltid: Kom til meg [Matt 11:28].

Mange i kristenheten tror at de kan velge seg sin egen Jesus etter sitt eget behag. Man velger den delen av Jesus som passer for seg. Jesus kom med mange sannheter, som til sammen er en hel sannhet. Skal vi lære ham å kjenne, blir det lidelser – og det blir glede.

Vi har alle et kjød og styrke og et jeg. Men det hører med til døden. Jesus har beseiret døden. All synd hører sammen med døden. Jeg selv er nedenfra.
Jes 66:1-2: «Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden er en skammel for mine føtter. Hva slags hus kunne dere bygge meg, og hvor skulle det finnes et hvilested for meg? 2 Alt dette har jo min hånd gjort, og slik ble alt dette til, sier Herren. Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord.»

Jo flere som er elendige i seg selv, jo mer håpefullt er det.
Dette gjelder for oss også, selv om det står i den gamle pakt. La oss ikke ha ferdige løsninger som blir påvirket av den ånd som er i tiden. På skolen lærer ungdommen å være selvstendig, pågående og å ha et stort jeg. Det passer dårlig med å komme til Jesus og få hjelp. Det passer dårlig med å være forferdet over hans ord. Gud gir den ydmyke nåde, og den stolte støtes bort [Jak 4:6].

Hvis Moses hadde skrevet dagbok i alle de 40 årene om de opplevelsene han hadde sammen med Guds folk, med deres tross og gjenstridighet – det hadde blitt et stort verk. Vi har grunn til å prise Gud for at han sendte Jesus for syndens skyld, at vi kan bøye vår vilje ned i støvet og få et øre å høre med så vi kan høre hans røst. Vær oppmerksom, pass på. Det er så mange røster i tiden. De høres bra ut. Men det er ikke nok at det står Jesus eller et kors på en talerstol. Det må være kors, død og grav over synden og det som er stort i menneskers øyne [Luk 16:15]. Synden må nevnes med navn. Hør hvor det er troens forkynnelse, hvor det er oppreisning fra synden. Fra gjenstridighet og påståelighet og uvillighet og mange, mange synder til.

Jesus har noe å si oss. Det kan være smertefullt å høre på. Men det er til forløsning, til utfrielse. Hør røsten i hjertet i stedet for å høre på venninner og kamerater. Det er mange meninger som sies «i Jesu navn». Men det er bare én ekte Jesus. Det er mye man kan lese, mange kristne bøker. Prøv det etter Guds ord, så du ikke drikker av falske kilder.

Men vekkelsen i går kveld, for eksempel, er friske kilder, friskt vann. Det bringer sunne holdninger. Hvor vi har grunn til å prise ham!
Vi må være raske til å finne hva Gud vil oss nå. Hva er hans vilje i det forholdet jeg står i nå?

1Pet 1:15-17: «Men vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd. 16 For det er skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. 17 Når dere påkaller som Far ham som dømmer uten å gjøre forskjell, enhver etter hans gjerninger, da ferdes i frykt i deres utlendighets tid.»
Det er noe å legge seg på hjertet: Hellig, hellig, hellig. Da blir det en annen dimensjon over valgene. Det er stadig noen veikryss i livet. Så blir du minnet om hellig, hellig, hellig. Da skal vi kjenne at læren er av Gud. Den fører til liv. Det er det samme om vi er unge eller eldre.

«Ferdes i frykt», leste vi i vers 17. – Noen gikk på en tur for mange år siden. De gikk seg bort i mørket. Men de visste at de var i nærheten av et stup. Da gikk de i frykt, utrolig forsiktig. Vi har ikke alltid så mye å orientere oss etter. Men vi har den smale vei som fører til livet. Vær forsiktig. Vær sikker på at du er på rett vei. De som elsker Jesus, tar seg i vare for ikke å komme ut av kjærligheten.

Her sitter vi uten underholdning, uten show, uten teater. Det trenger vi ikke. Vi har fått se noe av herligheten. Da blir det andre et dårlig bytte. Ta deg i vare [1Joh 5:18]. Ha en bønn i hjertet etter å bli bevart.

 

Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler
Vi hørte om gjenstridighet som hindrer oss. Jeg vil legge til makelighet og lathet, som vi også har hørt om. Det hindrer oss i å utføre det Gud vil vi skal gjøre. Jeg husker fra min egen ungdom at jeg kunne brukt mye mer tid på andre enn jeg gjorde.

Luk 4:17-19: «De gav ham da profeten Jesajas bok, og da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: 18 Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, 19 for å forkynne et nådens år fra Herren.»

Vi har PC, bøker, hobbyer osv. Det trenger ikke være noe galt. Men det kan hindre deg i å gjøre det Gud vil du skal gjøre. Du følger dine egne lyster i stedet for å la Gud komme til. Det kan gjøre deg blind. Jesus kom for å sette oss fri fra alt dette. Han kom for at vi skulle komme og ta del i hans arbeid her på jorden. Tenk om vi kunne få øynene opp, og bli kvitt makeligheten og gjenstridigheten.

1Kor 9:19-23: «For selv om jeg er fri overfor alle, så har jeg gjort meg til alles trell, for å vinne så mange som mulig. 20 For jødene er jeg blitt som en jøde, for å kunne vinne jøder. For dem som er under loven, er jeg blitt som en som er under loven, enda jeg selv ikke er under loven, for å vinne dem som er under loven. 21 For dem som er uten lov, er jeg blitt som om jeg var uten lov, enda jeg ikke er lovløs for Gud, men lovbundet for Kristus, for å vinne dem som er uten lov. 22 For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For dem alle er jeg blitt alt, for i alle fall å frelse noen. 23 Alt gjør jeg for evangeliets skyld, for at også jeg kan få del i det.»

Det var nok mange kulturforskjeller. Paulus gikk i de forskjellige miljøene og vant hjertene deres. Han gikk ned på det planet hvor de var. Der fikk han hjertekontakt. Tenk om vi kunne møte dem alle slik at vi får hjertekontakt. Ikke at vi skal synde. Vi er underlagt Kristi lov.
Tenk om vi kunne blitt fri slik at bare Gud taler gjennom oss.
«For at jeg selv kan få del i det,» leste vi.

Joh 8:31-36: «Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. 32 Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere. 33 De svarte ham: Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller under noen! Hvordan kan du da si: Dere skal bli fri? 34 Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell. 35 Men trellen blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid. 36 Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»

Tenk når Jesus kommer inn i hjertet og får frigjort oss fra all makeligheten og latskapen. Kanskje noe av det vi driver med, er synd også. La oss ta en kamp opp mot det som stenger. Dere har mye tid. Det er om å gjøre å bruke den. Tenk for en ungdomsflokk som kan ta ansvar på hjemstedet, blant venner, blant dem vi omgås. Paulus var fri. Kanskje noen ville rynket på nesen. Men han hadde direkte kontakt med Gud. Gud fikk gjort sin virkning på ham. Tiden vår er veldig viktig, å bruke den rett.

Lydighet mot Gud gir et lykkelig liv
Zac Poonen: 2Kor 4:4: «For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.»

Satan ønsker å forblinde vårt sinn så den forblinder oss fra evangeliet om Kristi herlighet. Det er ikke bare evangeliet om tilgivelse for synd. Evangeliet om Kristi herlighet er noe mer. Alle kristne sier at de vil være som Jesus. Men tenker de egentlig over hva de sier? Vet de hvordan Jesus levde? Total og øyeblikkelig lydighet mot alt det hans Far sa. Er det dette kristne mener når de sier at de vil være som Jesus? De tenker seg en hyggelig person som blir likt av alle.

Jesu herlighet kan vi se på hvordan han levde. Det er mange grunner til at Jesus kom til verden. Den mest kjente er at han skulle dø for våre synder. Men han skulle også bevise at Satan er en løgner. Helt fra Adam av har Satan forsøkt å fortelle menneskene at Guds bud er en byrde. Han fortalte Adam og Eva om hva de ville gå glipp av ved å lyde Gud. Denne store løgnen har Satan forkynt gjennom historien. Men så kom Jesus. Han var lydig til døden [Fil 2:8]. Han lød også når lydighet betydde lidelse [Heb 5:8]. Han beviste at Satan er en løgner. Og så sendte han disiplene ut for å vise at Satan er en løgner, at det ikke er tungt å lyde Gud. Det er ingen byrde å være til behag for Gud hele døgnet. Verden er full av mennesker som tror det motsatte, at å nyte livet er å ikke bry seg om Guds bud. Slik har Satan bedradd hele verden. I en slik verden kom Jesus inn og elsket ikke penger i det hele tatt, heller ikke et komfortabelt liv. Det er ikke noe galt med penger eller et komfortabelt liv hvis det ikke er konflikt med lydighet mot Gud.

Jesus viste at full lydighet er det lykkeligste livet vi kan ha. Jeg husker da jeg først så det klart. Ærlighet, alltid ydmyke meg selv, aldri forsøke å trykke andre ned for å komme over dem, aldri misunne noen i hele verden. Det er det beste livet du kan leve. Lyd alle de Guds bud du kjenner. Gud holder oss ikke ansvar for å være ulydig mot bud vi ikke kjenner. Vi har alle ubevisst synd, mer eller mindre. Det er betydningen av Rom 7:24-8:1. [Her på http://www.ordetslys.no er dette forklart i artikkelen Fullkommen gjerning.] Det er vanskelige ord for mange. Bevisst lyder jeg Gud, ubevisst kan jeg gjøre mye galt. Men tross det er det ingen fordømmelse for meg. Gud holder meg ikke ansvarlig når jeg ikke vet at jeg bryter hans vilje. Men er jeg trofast, vil Gud gi oss mer og mer lys på de ubevisste feltene. Det er det åndelig vekst betyr. At jeg får mer og mer lys over ubevisste forhold i mitt liv. Men på hvert stadium må jeg bevise for verden at lydighet er det beste.

Satan forteller oss ikke alle konsekvensene av ulydighet. Tenk om Satan kom til Eva og sa at frukten ville gjøre at hun fikk det godt i en liten periode, men så bli kastet ut av hagen, den eldste sønn ville myrde den neste, giftslanger, sykdom, verden ville bli en forferdelig sted. Tror du hun hadde spist? Men han skjulte det. Han sa bare at det skulle gi lykke et lite øyeblikk. Slik får han ungdommen til å prøve narkotika. Han forteller ikke at om to år vil du være ute av stand til å studere, til å sove skikkelig – at hele livet blir ødelagt.
Kjære bror og søster: Ta opp denne utfordringen. Ditt kall i livet er å gjøre som Jesus gjorde. Det beste er lydighet mot Gud. Saul mistet kongedømmet for en liten ting. Han drepte ikke alle dyrene [1Sam 15:14]. Han visste ikke at så mye avhang av det. Vi kan miste vårt kongedømme ved ulydighet.
Jeg har sett gjennom årene at Gud prøver vår lydighet i små ting. Hvordan tester vi våre barns lydighet? Når vi sender dem på skolen, sier vi ikke: «Pass på så du ikke dreper noen langs veien!»

Nei, vi setter lydigheten på prøve i det små. Når et barn er utenfor og leker morsomt med kameratene, så vil mamma at han skal gå på butikken og kjøpe noe. Det er en liten ting. Men det viser om gutten er lydig. Gud har prøvd min lydighet i små ting de siste 45 årene. Samvittigheten sier: Ikke gjør det når du kommer til et Internettside, og Den Hellige Ånd sier: Ikke gå inn der. Det er en liten ting. Det er hvor din lydighet blir testet. Hva sier Satan til deg? Akkurat som han sa til Eva: «Klikk der, så vil du nyte.» Se hvor mye uro og urenhet det kommer i tankene, du mister kontakten med Gud. For en forfører Satan er! Jesus viste at et liv i full lydighet er det beste livet vi kan leve.
Hvorfor løper verden etter penger? De tror det er godt for dem. Hvorfor løper de ikke etter å tjene Gud? De tror ikke at det fører til noe godt for dem. Jesus levde det lykkeligste livet noen har levd. Mange mennesker vil fornekte seg selv når de har nytte av det. En som har diabetes, lar være å spise sukker. Det er ikke frykt for Gud, men for døden. Mange vil gjøre mye i frykt for døden, men ikke for Gud.

Verden er full av mennesker som fornekter seg selv. Ivrige studenter leser til midnatt, forretningsfolk som reiser for å tjene penger. De ønsker noe godt for seg selv. Det dreier seg som regel om ære, penger eller posisjon. Men vi kan fornekte oss selv for noe mye bedre enn dette.

I landsbyene i India kan du si til en analfabet at han har en farlig sykdom, og gi ham tabletter. Men kanskje vil han ikke ta tablettene likevel. Utdannede folk vil ta tablettene, for de forstår at det er viktig. De vil utsette seg for smertefulle operasjoner. Hvorfor velger vi ikke lydighet mot Gud? Satan har overbevist om oss om at det ikke er godt for oss. Jesus kom for å motbevise det. Jesu liv er det beste livet en kan leve, hundre prosent selvfornektelse, full lydighet mot Gud. Jeg har sett Satans løgn og bestemt meg for at jeg skal bruke livet mitt til å bevise at Satan er en løgner. Da vil du være en veldig lykkelig kristen på slutten av ditt liv.

Rense seg fra vanærens kar
Vi hørte fra begynnelsen av stevnet: «Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død!» [Joh 11:21] Jesu liv, hørte vi nå, var et motbevis av Satans løgn.

Da Jesus vekket opp Lasarus, var det mange tilskuere. Joh 11:45-46: «Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham. 46 Men noen av dem gikk av sted til fariseerne og sa til dem hva Jesus hadde gjort.»

Jesus kunne se inn i hjertene på menneskene. Han visste at når han gjorde dette, vil noen se skeptisk på det og anmelde ham. Her ser vi at den kraften Jesus tjente med, var helt fri fra mennesker. Med dette skrev han under på sin egen dødsdom. V. 53: «Fra den dagen la de planer om å drepe ham.»
Jesu kjærlighet var brennende. Han lot seg ikke binde av mennesker, heller ikke av Satans løgner.

Joh 12:9-10: «En stor mengde av jødene fikk nå vite at han var der. Nå kom de dit, ikke bare på grunn av Jesus, men også for å se Lasarus, som han hadde oppvakt fra de døde. 10 Men yppersteprestene la planer om også å drepe Lasarus».

Det er fiendens planer med alle som er reist opp til et nytt liv i Kristus. Det er planer om å drepe det åndelige livet du har fått før og på dette stevnet. Det har vi hørt om. Der har vi kraft til å stå seirende. Vi kan gå fram med frimodighet.

Jeg priser Gud at jeg har fått det kallet at jeg kan få vise Jesus til dem jeg møter.

2Tim 2:20: «I et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire. Noen kar er til ærefullt bruk, andre til vanære.»

De brukte bl. a. kar slik vi bruker toalett. Hva avgjør om et kar er til ære eller vanære? Det er ikke hvor staselig det ser ut utenpå, men det som er inni. Det kommer ikke an på evner og nådegaver. Men det kommer an på hva som er inni karet. Vi må ikke blande toalettvæske med drikkevann, da kan det bli forgiftninger. Blir fordøyelsen ødelagt, kan vi sitte på de beste møter uten å få noe ut av det.

V. 21-22: «Den som nå har renset seg så han holder seg borte fra disse vanærens kar, blir selv et kar til ære, – helliget, nyttig for husbonden, satt i stand til all god gjerning. 22 Fly fra ungdommens lyster! Og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte!» Det er veien til å holde seg ren. Når vi gjør det, kan vi være et kar til ære, helliget, satt til side til Guds bruk.

V. 23: «Vis fra deg de tåpelige og uforstandige stridsspørsmål! For du vet at de føder strid.»
2Tim 2:16: «Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakk, for de går bare videre og videre i ugudelighet.»

Her får vi oppskrift på å være nyttig for menneskene. Gud vil gi oss rikelig med rent vann til å fylle karene våre med. Må Gud styrke oss at vi aldri gir opp.

Jeg har erfart at lydighet mot Gud gir lykke. Gud har gjort det slik at det er lett for meg å be om tilgivelse, for eksempel hvis jeg bruker en utålmodig tone i en samtale.

Lære lydighet gjennom ydmykhet
Jeg vil dele noe med dere som er i 20- og 30-årene. Mange av dere er vokst opp i kristne familier. Noen ganger kan det vi hører føles hardt og vanskelig å godta. Jeg vil dele noe som har hjulpet meg og kanskje også kan hjelpe dere.
Lydighet krever at vi blir sønderknust. Ofte får vår egen stolthet oss til å ikke klare å lyde. Vi tenker på Saul, som vi hørte ble avsatt. Den personen som kom etter ham, var David. Var David alltid lydig? Han falt i hor, for eksempel [2Sam 11:3-4]. Hva var det største synd, det Saul gjorde eller det David gjorde? Men David var en mann etter Guds hjerte [Apg 13:22]. Han ydmyket seg selv [2Sam 12:13ff]. Det var ikke bare at Saul var ulydig, han var stolt og arrogant også.

Ydmykhet er en kolossal velsignelse i 20- og 30-årene. Løftet i Det nye testamentet er at vi kan slippe slike perioder som David hadde. Her er løftet for hvordan det er mulig. Heb 8:10, 12: «10 For dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter disse dager, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. 12 For jeg vil være nådig overfor den urett de har gjort, og ikke mer komme deres synder i hu.»

Det er en kolossal trøst å vite at i den nye pakt er det en som arbeider på din side ved kraften i Den Hellige Ånd. Han har lovt å skrive disse lovene i vårt hjerte [Jer 31:33]. Når vi møter fristelser, og hvis vi faller, ydmyker vi oss og reiser oss opp igjen. Vi stoler på at Gud skriver det inn i vårt hjerte, så det blir lettere neste gang.

Det har vært nyttig for meg å lese biografier om store kristne menn og kvinner. Jeg vil nevne 3 fra Bibelen. Først Josef. Han var i fengsel i 20-årene. Gud lærte Josef å være trofast selv om han var fengslet urettferdig. Der lærte han ydmykhet. Han kom ut av fengslet og ble nestleder i Egypt.
Daniel lovte at han ikke ville spise av kongens makt og drikke [Dan 1:8]. Og Gud frelste fra løvehulen [Dan 6:17-24] og hans venner fra ildovnen [Dan 3:20-27].

De levde i den gamle pakt, og Gud velsignet deres lydighet. Verden kunne se velsignelsen.
Men Det nye testamentet forteller om Stefanus. Han var også i 20- eller 30-årene. Hans tjeneste var å hjelpe enkene [Apg 6:1-5]. Han ble steinet til døden [Apg 7:59-60]. Han lærte lydighet, og ble priset i Guds rike.
Det er mange slike, noen av dere er deres foreldre. Det viktigste med 20- og 30-årene er å lære lydighet, å bli knust av Gud hver dag. Gud vil skrive disse lovene i våre hjerter.-

Livet er veldig kort. Gud har store rikdommer på lager for alle sammen. Bruk det du har hørt i kveld, og skriv det i hjertet, så du kan lære lydighet gjennom ydmykhet. Amen.

Ja er det blitt i ham!
Jeg takker Gud for ydmykhetens vei og alt vi har hørt her.
2Kor 1:17-19: «Gikk jeg kanskje lettsindig fram, da jeg planla dette? Eller legger jeg mine planer på kjødelig vis, slik at det hos meg skulle være både ja, ja, og nei, nei? 18 Så sant Gud er trofast: Vårt ord til dere er ikke både ja og nei! 19 For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som ble forkynt blant dere ved oss – ved meg, Silvanus og Timoteus – han er ikke ja og nei, men ja er det blitt i ham!»

Det er så lett for oss unge å ha både ja og nei i oss, og at vi legger våre planer på kjødelig vis. Paulus hadde et klart ja til Jesus. Han sa ja til Guds Ånd til enhver tid.

Skal det bli et ja i meg, må jeg alltid være villig til å gå ned, så ikke stolthet får noen innflytelse, så ikke mine egne tanker skal ha et ord med i laget.
Vi leser i Ef 5 om mennesker som er i mørke og død. V. 13: «Men når alt dette blir refset, blir det avslørt av lyset. For alt som blir åpenbaret, er lys.»
Er jeg villig til at ting inne i meg blir refset? Til å se mørke i meg?
V. 14-16: «Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. 15 Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, 16 så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde.»

Dette stevnet vekker meg opp. Jeg er villig til å innrømme min egen situasjon og ydmyke meg.

Joh 12:25: «Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.»
Jeg har fått et hat til denne verden. Jeg trenger å bekjenne min latskap. Det er lett å tjene Gud slik at det ikke koster så mye, kanskje for å tilfredsstille vår egen samvittighet, kanskje bruke tiden på feil måte. Det er så lett å gripe til jordiske ting i stedet for Guds ord og bønn. Jeg priser Gud for at livet ikke skal brukes på å dyrke ting i meg selv, men som et hvetekorn som faller i jorden for å dø [Joh 12:24]. Jeg hater mitt liv i denne verden, og ønsker å miste det når Guds ord viser noe som må forandres.

Det handler ikke om å prestere noe, men om å ikke søke ære i denne verden. Guds tanker er mye høyere enn våre tanker. Jeg takker Gud for det jeg har fått se.

Salige er de fattige i ånden
Jeg kjenner at jeg har en åpen forbindelse oppover, at jeg ikke vil skjule noe for ham, men at han skal få tale til meg.
Det har vært mye likegyldighet i livet mitt i lange perioder. Men salige er de fattige i ånden [Matt 5:3]. Jeg takker Gud for påfyll, at jeg får kjenne en dragelse til ham. Gud virker i oss å ville og virke til hans behag [Fil 2:13]. Den måten jeg kan få Jesu liv inn i meg på, er ikke å prøve å ville og presse meg til noe, men at jeg bruker tid sammen med Gud, så han forvandler det som er inne i meg.

Ta steinen bort
Jeg vil takke Gud for stevnet jeg har fått være på. Jeg er blitt litt svett, følt meg dømt, men ikke fordømt. Jeg har mange ting å rense meg fra. Jeg takker Gud at jeg har fått tilgivelse for mine syder.
Joh 11:39: «Jesus sier: Ta steinen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre, han stinker allerede, for han har ligget der fire dager.»
For at han skulle kunne oppvekke Lasarus, måtte steinen tas bort. Jeg må ta steinen bort hvis Jesus skal kunne vekke meg opp fra de døde og gi meg Den Hellige Ånd. Jeg må overgi meg helt til Gud.

Fikk et møte med Jesus
Jeg er takknemlig for å høre om livet. Det med latskap gjaldt meg. Jeg fikk et møte med Jesus i går kveld.
Kol 1:9b-11: «…Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, 10 så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud, 11 og blir styrket med all kraft etter hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet.»

Mange tomme kar
Hvem kan Jesus hjelpe av med mest nød? Hvem kan han hjelpe på beste måte? Det er de som har størst behov og flest tomme kar [2Kong 4:1-7]. Det virker slik i mitt hjerte at jeg vil ha mange tomme kar å sette fram som han kan fylle.

Har vi mange tomme kar å sette fram, har vi mange nødrop? Da blir det ånd og liv i sannhet.
Vi skal be om frelsesbehov, nådegavebehov, alt det Gud gjerne vil gi oss. Så fattige vi er uten ham! Det er et vidstrakt land foran oss. Vi er mest begunstiget.

Vandre som Jesus vandret
Lørdag 16.07.2005 kl. 10.30: Fra dette møtet er gjengitt møtets første tale av Zac Poonen og deretter fra 10 innlegg.

Vandre som Jesus vandret
Zac Poonen: Etter at jeg ble født på ny og døpt i Den Hellige Ånd, er den største sannheten jeg har sett at Jesus ble åpenbart i vårt kjød. Gjennom de siste 30 årene har det påvirket mitt liv, mitt familieliv og min tjeneste. Og det er blitt mer og mer dyrebart for meg gjennom årene. Min forståelse er ikke statisk, den er blitt dypere og dypere. Jeg ser at hele hemmeligheten ved å bygge menigheten, er avhengig av dette.

I går sa jeg at en av de store løgnene fra djevelen er at han forsøker å overbevise oss om at det er en byrde å lyde Gud. Apostelen Johannes sa 95 år gammel at Guds bud er ikke tunge [1Joh 5:3]. Det må være vårt vitnesbyrd. Menneskene må se på vårt ansikt at Guds bud ikke er tunge. Det er et dårlig vitnesbyrd at en kristen er nedtrykt og tynget. Da tenker menneskene at de kristne alltid er så nedtrykt, lydighetslivet må være slitsomt. Vårt vitnesbyrd er ikke bare ord og lære, men at folk kan se at vi er lykkelige fordi vi har funnet veien, vi er glade. Ingen prøvelse, ingen motgang kan noensinne ta gleden i vårt liv.

En annen løgn er: Du kan ikke vandre slik som Jesus vandret. Nesten hele den kristne verden sier det. Noen ganger lurer jeg på om noen av oss også tror det. Men det er løgn. Vi må tro at vi kan leve som Jesus levde. 1Joh 2:6: «Den som sier at han blir i ham, han er også skyldig til å vandre slik som han vandret.» Dette skriver ikke en 20-åring, men en som hadde vandret som Jesus vandret i 65 år [1Joh 4:17]. Det er mulig. Vi må være en levende demonstrasjon av denne sannheten. Vi må ikke bare tro på det som en lære.
Det er et ordtak som lyder: «Ditt liv taler så høyt at jeg ikke kan høre hva du sier.» Vi sier med munnen at vi kan vandre som Jesus vandret, og at han kom i kjød. Men i livet vårt kan det være bitterhet. Det er ingen enighet i samfunnet, men allslags strid om bagateller. Verden sier at den ikke tror det vi sier med munnen, livet sier noe annet. Vi trenger omvendelsesånd, hver dag. Vi bør gråte om kvelden når vi ser at vi ikke har vandret som Jesus levde. Jeg gråt ikke så mye i min ungdom. Men når jeg nå er grepet av at mitt kall er å leve som Jesus levde, og at ingenting i min tale eller livsførsel skal stå i strid med dette, har det brakt en kolossal omvendelse i mitt liv. Når jeg har talt Guds ord, går jeg gjennom det og dømmer meg selv. Jeg har mange ganger måttet omvende meg. Det jeg sa kan ha vært riktig, men burde vært sagt mer mildt, for eksempel. Jeg har oppdaget at det tar lang tid å endre måten å gjøre det på. Vi kan bli så irriterte. Vi tror at det er nidkjærhet for Guds hus. Nei, det er manns vrede. Bibelen sier at manns vrede ikke kan virke Guds rettferdighet [Jak 1:20].

Vi leser om da Jesus kom inn i Jerusalem på et esel. Mark 11:7-8, 11-12, 15: «7 Så førte de folen til Jesus. De la klærne sine på den, og han satte seg på den. 8 Mange bredte ut klærne sine på veien, andre strødde løvgrener som de hogg på markene. … 11 Og han gikk inn i Jerusalem, inn i templet. Der så han seg omkring overalt. Men da det allerede var sent på dagen, drog han ut til Betania sammen med de tolv. 12 Dagen etter, da de gikk ut fra Betania, ble han sulten. … 15 De kom så til Jerusalem. Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og han veltet pengevekslernes bord og duekremmernes benker.»

Han så seg omkring den første dagen (v. 11). Da så han det samme som den dagen da han drev handelsfolkene ut. Her lærer jeg noe. Når jeg ser ulydighet, skal jeg ikke handle straks. Det er å vandre som Jesus vandret. Jeg trenger å gå tilbake til «Betania» og be om det. Min menneskelige tilbøyelighet er å være profet og ordne opp umiddelbart. Det er ikke Jesu vei. Jesus lyttet, det var den store hemmeligheten. Han handlet ikke først. Vi gjør mange feil i rettferdighetens navn. Vi handler før vi har hørt. Vi kaster oss over barna, kritiserer ungdommen fordi de gjorde noe dumt. Slik kan vi drive dem bort. Vi skal vente, slik Jesus gjorde, selv om han følte det som var galt sterkere enn vi føler det. Faderen sa: Ikke gjør noe nå. Så han gikk rolig hjem. Kan vi gå stille hjem og be når vi ser noe som er galt? Og så taler Faderen når er tiden er inne.

Mye kan bli bedre i familielivet. Det står at dåren taler det som faller han inn, men den vise tenker før han taler. Den kloke lytter før han taler [Jak 1:19].
Det er veldig farlig å arbeide før vi har lyttet, det var det selv for Herren. Marta laget mat for Herren, vi skulle tro at hun hadde sitt på det tørre. Men det kan være galt selv om vi, som Marta, fornekter oss selv og gjør noe for Herren [Luk 10:41-42].

Når du gjør noe for Herren eller for menigheten uten å lytte, blir du opprørt. Du er opprørt over andre. Du dømmer dem. De gjør ikke det rette. De oppdrar ikke sin barn på en ordentlig måte. Marta var så travel i arbeidet at hun ble opprørt. Hun tenkte og tenkte på Maria. Når man tenker mye på en person, kommer det til slutt ut av munnen. Hun må ha snakket på en irritert måte [v. 40]. Men Jesus var i hvile.

Jeg kjenner at dette er ord fra Herren til noen av dere som sitter her. Du tror at du tjener Herren, og er bekymret for mange ting. Du forsøker å bevare menigheten og ungdommen ren. Men manns vrede kan ikke frambringe Guds rettferdighet. Han taler aldri i vrede, men i kjærlighet [Jak 1:20]. Han sier: Min sønn, min datter, sett deg ved mine føtter og lytt til meg. Det er det ene som er nødvendig [Luk 10:42]. Det sa Jesus, og slik er det.

Jeg er takknemlig for at Gud talte dette verset til meg som ung mann.
Det første kapitlet i den første boken jeg skrev, var: Ett er nødvendig. Det er 35 år siden. Gjennom disse 35 årene har Gud talt til meg: Lytt, ikke vær snar til å handle.

Jes 50:4: «Herren Herren har gitt meg en disippeltunge, så jeg skal kunne styrke den trette med mine ord. Han vekker mitt øre hver morgen, han vekker det for at jeg skal høre som disipler hører.»

Det handler om Jesus. Da jeg var ca. 23 år gammel, begynte jeg å tale Guds ord. Jeg hadde et stort ønske om å gjøre det som står her, å styrke den trette med mitt ord. Jeg så at menighetene var fulle av trette sjeler. Jeg visste at de ikke ville bli slått i hodet med en hammer. De trengte et ord som kunne vekke dem. Da så jeg at jeg først måtte våkne om morgenen og lytte selv. Da må jeg forstå at Herren har vekket meg. Hver dag. Det var ikke jeg som våknet, men han som vekket meg. Hvorfor vekket han meg? For å lytte, helt fra morgenen.
Jeg trodde først at jeg måtte bruke en halvtime for å lytte hver morgenen. Men siden forstod jeg at jeg må lytte hele dagen. Jesu øre var åpent hele dagen. Lytte som disippel: Man handler straks når man hører noe. Når man ikke hører noe, går man rolig til «Betania» og sover og ber.

Joh 5:19: «Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså.»

Det er som små barn som kopierer sin far. Jeg fant til min skam at jeg ofte var som et voksent barn. Voksne barn er ikke så interessert i å følge farens eksempel. Slik er ikke små barn. Vi skal være som små barn. Slik levde Jesus hele sitt liv. Dette er å vandre slik Jesus vandret. Lytte og se hva Faderen gjør. En av mine bønner er å se hva som ligger Herren på hjertet.
Jeg vet at Gud ikke tok feil da han satte meg i India. Jeg har i flere år bedt om å få vite hva Gud tenker for India. Jeg ønsker at mitt hjerte skal være i samfunn med Guds hjerte. Dette har vært en sterk trang i mitt liv. Og jeg er kommet til en stor hvile. For Guds hjerte er alltid i hvile. Jeg ser så mange troende som er i panikk, selv om de sier at de tror på Jesus åpenbart i kjød. Tror du at du kan vandre som Jesus vandret? Eller tror du Satans løgn at han var Guds Sønn, og vi ikke kan vandre som ham? Ja, vi tilber ham fordi han er Guds sønn. Men han brukte aldri sitt himmelske «kredittkort» da han var her på jorden [Fil 2:5-8]. Han levde på jorden akkurat som andre mennesker. Han kalte seg ofte Menneskesønnen. Jeg forstår det slik: Han levde som en vanlig mann. Når han kalte seg selv Menneskesønnen, mente han: Jeg er en vanlig mann. – Har dere talt mot Menneskesønnen? Jeg er en vanlig mann, det er tilgitt. Men ikke tal imot Den Hellige Ånd [Matt 12:32, Luk 12:10]. Det har vær en kolossal velsignelse for meg.

Jeg ser også meg selv som en vanlig mann, ikke noen stor eldstebror. Du kan kalle meg hva du vil, du er tilgitt. Du kan drepe meg, du er tilgitt. Jeg er en vanlig mann.

Vi vandrer ikke som Jesus. Vi har så høye tanker. Det er ikke rart at vi har så mye problemer. Det er ikke rart at det så mye sykdom, og så lite enhet i menigheten.

I menigheten i India sier jeg noen ganger at det er tre hemmeligheter ved å leve kristenlivet: Ydmykhet, ydmykhet, ydmykhet. Må Gud velsigne dere.

Vær et lys!
Det grep mitt hjerte det vi fikk høre nå, om Jesus, hvordan han levde, og at det er mulig å leve som han levde. Det er budskapet som vi fikk høre i ungdommen. Jeg er takknemlig for at det lyder ennå i dag.

Matt 4:13-16: «Han forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum, som ligger ved Galilea-sjøen, i Sebulons og Naftalis landområder, 14 for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja: 15 Sebulons land og Naftalis land ved veien mot sjøen, landet på andre siden av Jordan, hedningenes Galilea, 16 det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge – for dem er et lys opprunnet.»

Det var Jesu liv. Det var mørke, og han var et lys.
[Taleren viste et stearinlys som brant. Vi hører ingenting fra det. Det bare brenner, stille og rolig.]

Lyset brenner. Jesus var et lys. Han levde. Han gjorde godt. Han velsignet, han helbredet. Han hadde et lys i sitt hjerte. Han kom for å bringe det til oss. Det vil han tenne i ditt og mitt hjerte. Det er evangeliet. Det skal skinne. Hva vil du forkynne? Vær et lys!

Matt 5:14-15: «Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Heller ikke tenner noen et lys og setter det under en skjeppe, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset.»

For noen kan lyset føles for lyst, de har noe å skjule. Men andre fryder seg i lyset. Og blir det mørkt, ser man det bare bedre, selv om det er et lite lys. Vær et lys der du er. Skinn for Jesus. Vær en av dem som han kan tenne. Det er skille mellom mørke og lys. Gud begynte med å skille det [1Mos 1:4]. I mørket er det ingen samfunn. Velg å ikke gjemme deg i mørke. La deg tenne av Jesus Kristus og bli lys. Det du er, er en tale for dem som er omkring deg. Hele naturen leter etter at Guds barn skal bli åpenbart.

Fil 2:14-16: «Gjør alt uten knurr og tvil, 15 så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden, 16 idet dere holder fram livets ord, til ros for meg på Kristi dag, at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves.»

Vær et lys i verden. Da israelittene ikke hadde vann i ørkenen, knurret de, i stedet for å bli lys selv. Israel var kalt til å være lys blant folkene. Men de knurret. Men vi skal ikke være av dem som begynner å knurre.
Jesus døde med begge hendene på korset. Han kunne ikke gjøre noe mer, og så døde han.

Dette er ikke noe trist. Men når vi ser oppover, kan vi få kraft til å takke og love Gud.

Gud vil fortære den sterke mann
Det vi hørte nå, er veldig viktig. Det er mye som kan opprøre og som en kan se seg lei på. Men jeg kan ikke fremme Guds rike i min egen styrke. Jeg må bruke Guds egne midler for å fremme det Gud har å gi menneskene. Å være en tjener for ham, er å tjene i hans Ånd. Jeg kan være snart ute med et svar og en løsning. Men jeg når ikke fram. Jeg løser ikke noe problem. Jeg får bare utløp for meg selv.

Å bli stille og vente på Gud, er en veldig øvelse.
Heb 12:28-29: «Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med blygsel og ærefrykt. 29 For vår Gud er en fortærende ild.»

Vers 29 hører også med. Når man rystes, eller forskrekkes eller blir urolig, da er det noe fra mitt eget menneske som jeg må dømme. Vi skal få del i et rike som ikke kan rystes, hvor det er hvile og fred. Disiplene tjente Gud. Men de var inne på å sende ild fra himmelen for å fortære mennesker. Men Jesus stoppet dem [Luk 9:54].

Det er lett å ville få bort det som er fortærende for en selv. En vil gjerne at Gud skal ordne opp. Gud ordner ikke opp på den måten. Han ordner med å fortære den sterke mannen i meg. Han som tror han vet og har svaret.
Fil 4:6: «La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær!»
Det er i Guds nærhet jeg renses fra oppbraktheten.

Det betyr ikke at jeg ikke skal gjøre noe. Men jeg skal gå sakte fram, stå på ordet og kjempe for sannhet og rett. Gå sakte fram, i Guds mot og kraft. Herren er nær. Det er viktig å leve i Åndens nærhet, og be: Herre, tal til mitt hjerte nå, ord som kan hjelpe. Gi meg din salvelse så jeg kan forstå hva som er det rette.

Jesus ropte ikke på gaten, hans røst hørtes ikke, men ha førte retten på den rette måten ut til menneskene [Jes 42:2-3].
Matt 12:20: «Han skal ikke knuse et knekket siv, og ikke slokke en rykende veke, inntil han har ført retten fram til seier.»
Lær meg Jesus, din måte å ta det på!

1Pet 1:16: «Men vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd.»
Hjelp meg å være som deg, kjære Jesus. Og som den himmelske var, skal de himmelske være [1Kor 15:48]. Jeg må dannes nå. Det må brytes ned i mitt indre. Det er mye som står i veien for Gud. Det må ryddes av veien. Ilden skal brenne alt det som er ubrukelig for ham.

Smaken forandres
Vi kan ikke danne oss selv. Det er umulig. Det virker passivt at man ikke gjør noe. Nei, det er ikke passivt. Det er en aktiv overgivelse til Gud så han kan få dannet meg, så han kan få bøye meg [Jes 43:21].

Jer 48:11: «Moab har levd i ro fra sin ungdom av. Han har ligget stille som vin på sin berme og er ikke blitt tappet om fra kar til kar, han er ikke gått i fangenskap. Derfor har han beholdt sin smak, og hans duft er ikke forandret.»
Ånden og duften er ikke forandret. Vi kan ikke forandre den selv. Da blir det mange varianter.

Det er en aktiv overgivelse til Guds behandling, så smaken forandres over tid. Gud forandrer den, han danner oss. Hør på ham i stillhet, over tid.
La oss være dette lyset som i stillhet forstår å overgi seg til Herren i prøvens stund. Moab ville nok ikke la smaken bli forandret.

Tenk om protesten som ligger i vårt kjød, kunne gå i døden, så vi kan bli overlatt i stillhet og i tillit og i tro på Guds behandling. Da skal det forandres over tid.
Vi merker ikke selv smaken vår. Andre merker den.

Vente på Herrens time
Vi leser om Jesus da det var bryllup i Kana. Joh 2:3-10: «Da det ble mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin. 4 Jesus sa til henne: Kvinne, hva vil du meg? Min time er ennå ikke kommet. 5 Hans mor sa til tjenerne: Hva han sier til dere, det skal dere gjøre. 6 Nå stod der, etter jødenes renselsesskikk, seks vannkar av stein, hvert på to eller tre anker. 7 Jesus sa til dem: Fyll karene med vann! Og de fylte dem til randen. 8 Så sa han til dem: Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren! Og de bar det til ham. 9 Kjøkemesteren smakte på vannet som var blitt til vin. Han visste ikke hvor den kom fra. Men tjenerne visste det, de som hadde øst opp vannet. Kjøkemesteren kalte da på brudgommen og sa til ham: 10 Hver mann setter først den gode vinen fram, og når de er blitt drukne, da den ringere. Men du har gjemt den gode vinen til nå!»

Kan vi vente på Herrens time, så det blir den gode vinen som kommer fram? Eller serverer vi en sur vin? Når Jesus får gjort et under i meg, blir det et herlig liv og den beste smak. Det er aktuelt i hjemmet, i menigheten og overalt. Å kunne vente, lytte, høre. Hvor lett er det ikke når noe skjer å tenke: Jeg er mannen i huset, jeg må gjøre noe. Men det blir hardt mot hardt. Når vi lytter og hører, gjør Gud et under i vårt indre. Vi får ord vi ikke kom på selv. I løpet av en tid er det skjedd noe i livet. Det blir en smak som bare han kunne sette på det. Jeg priser Gud for hans ord, for at det er «meg» som skal gå til grunne i kampen og heten. Min «vin» må få en bedre smak. Den beste smaken må det få.
Han kan gjøre et under i vårt indre. Vi venter på hans time.

Tro at det er mulig!
Jeg vil takke og prise Gud for all den oppmuntring, formaning og trøst som vi har kunne sittet og få her på stevnet. For at vi skal kunne leve dette livet, må vi få en fast tro på at det er mulig. Vi er kalt til et troens liv. Det er bare forankret i hans liv. Vi må kunne svare klart ja på at vi er i ham.
I troen er det slik. De feil og mangler som vi måtte ha, de endrer ikke på vår stilling i ham. Det er viktig å forstå.

Vi må regne oss levende for Gud. Det er vi ikke alltid. Men vi må regne med at det er vårt rette element. Det som kommer fra vår natur, skal avta mer og mer, og han skal tilta [Joh 3:30].

Jeg er takknemlig for at han har gjort veien så lys og lett. Er den byrdefull, har vi ikke fått troen fast forankret i vårt hjerte på at det er han som skal gjøre verket.

Er vi i ham, kan vi være lys. I oss selv sprer vi mismot og mørke. Men i ham kan vi være et lys.

Når det kommer motstand mot oss, skal vi kanskje straks gå til angrep. Men jeg har ikke noe å forsvare. Jeg skal vente til Guds time. Her trenger jeg også selv til å bli grunnfestet og urokkelig, i små og store forhold.
Lovet være Gud for at vi har med ham å gjøre. Vi tror på at hans liv skal komme mer og mer fram i oss.

Jeg har fått alt
En kvinne stod i en kø i en bakerbutikk for mange år siden. Foran henne stod en liten gutt. Han hadde en mynt i neven sin. Han var sulten og ustelt. Det var hans tur. Han spurte: Hva kan jeg få for denne? Det var ett øre, egentlig kunne han ikke få noe. Hun spurte hva han ville ha, gav ham alt han pekte på, og gav vekslepenger tilbake.
Slik behandler Gud meg. Jeg har fått alt. Jeg lover og priser Gud.

Bære hverandres byrder
Jeg er glad for alt jeg har fått med meg på dette stevnet, for alle som har bidradd. Jeg har lyst til å lese et vers som ramte meg rett i hjertet.
Gal 6:1-5: «Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med saktmodighets ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet. 2 Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov. 3 For dersom noen synes at han er noe, men ingenting er, da bedrar han seg selv. 4 La enhver prøve sin egen gjerning! Han skal ha sin ros bare for det han selv er, ikke for det andre er! 5 For hver skal bære sin egen bør.»

Jeg har vært med på djevelens arbeid og anklaget Guds utvalgte både i tanker og ord.
Vi skal bære hverandres byrder, leste vi. Hva er de andres byrder? Er det ikke de feilene de gjør, og som jeg skal bære? Vi skal, som Jesus, be for dem. Vi skal be til ham som har makt til å frelse sjeler og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger [Tit 2:14].
Jeg har lyst til å synge en sang.

Mon han vil finne troen på jorden
Det sies at kristendommen er den raskest voksende religionen i verden. Men Jesus sier i Luk 18:8b: «… når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» Det spørs hvor mye av det som kaller seg kristendom, Jesus regner for «troen».
Det er ikke opp til oss å dømme. Men det er ikke slik at når vi er kristne, er det uten betydning hva vi gjør. Vi er rettferdiggjort ved Jesu blod, og våre synder er forlatt. Men det er en skam når jeg, som har vært en kristen i mange år, faller i synd og blir sint eller noe annet som er imot Guds Ord. Det er meningen at alt slikt skal ta slutt.

1Kor 15:34: «Våkn opp for alvor og synd ikke! For noen har ikke kjennskap til Gud. Til skam for dere sier jeg det.»
Det er fint å være på et stevne hvor dette forkynnes klart og tydelig.

Mer verdifull enn alle jordens skatter
Jesus hadde det herlig i himmelen, men han ville dele den med menneskene. Jeg ber om mer av den samme trangen.
Jesus er mye mer verdifull enn alle jordens skatter. Det utfordret meg. Noen oppgir mye for å oppnå en jordisk herlighet, en jordisk skatt. Hvordan er det med meg?

Fil 3:7-9: «Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. 8 Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen».

Paulus hadde sett Kristi herlighet. I vers 7 sa han at han regnet alt for tap sammenliknet med Jesus. I vers 8 går han lenger. Ikke bare tap, men søppel. Og grunnen til at han kunne si det, var at han så Kristi herlighet. Det var ikke vanskelig for ham. Han var grepet av Jesus. Jeg ber: Jesus, jeg vil se mer av din herlighet.

Fest ditt blikk på Jesus [Heb 12:2]. Se deg mett på hans herlige ansikt, og de jordiske tingene vil forsvinne i lyset fra hans herlighet. Amen.

Kristus blir alt
Vi hører av og til om mirakler. Det er et mirakel at vi sitter her vi som er her.
Kol 3:5-10: «Så død da deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse. 6 På grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn. 7 Blant dem vandret også dere før, da dere levde i disse ting. 8 Men nå skal dere legge av alt slikt: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra deres munn. 9 Lyv ikke på hverandre! Dere har jo avkledd dere det gamle menneske med dets gjerninger, 10 og har ikledd dere det nye menneske, det som blir fornyet til kunnskap etter sin Skapers bilde.» Her finner vi hvordan det var før, men nå er vi ikledd. Så leser vi om hvordan det skal være blant oss nå:

V. 11-17: «Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri – Kristus er alt og i alle. 12 Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og tålmodighet, 13 så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre. 14 Men over alt dette, ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. 15 La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemlige! 16 La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud. 17 Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!»

Så har vi altså forskjellig bakgrunn, mening, kultur osv. Men det er ikke håpløst. Det er ikke noe problem i Guds øyne. Var det håpløst, trengte ikke Jesus å ha kommet. Vi hørte i dag om å være stille så Ånden kan tale til oss. Vi skal være snare til å høre, både på Gud og mennesker [Jak 1:19]. Vi har noe å lære av ham som var ydmyk og saktmodig av hjertet.

Jeg kjenner også en trang til mer av den hvilen. Jeg takker for at jeg kan være her med mitt kjød, mine vaner, mine meninger – kan jeg være her og høre og lære og nærme meg at Kristus blir alt, også i meg.

De helliges rettferdige gjerninger
Lørdag 16.07.2005 kl. 20.00, ungdomsmøte: Fra dette møtet gjengir vi fra 11 innlegg, nr. 2 er Zac Poonen.

De helliges rettferdige gjerninger
Det er en sang som heter Alle, alle vil vi ha med, vil vi ha med til himlen. Det er godt å være her. Noen holder seg litt på avstand. Det er fint å være med på å trekkes mot himmelen. Gud gjør et arbeid. Det er det vi hører om stevne etter stevne, møte etter møte.

Å bli frelst er stort. Bibelen bruker mange bilder og uttrykk. Åp 7:9: «Deretter så jeg – og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De stod for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender.» Alle folk har mulighet for å bli med der. Kjortler er også et bilde. Med en kjortel var en tildekket og tilstrekkelig kledd hvis det ikke var for kaldt.

Men det fantes andre slags klær som de ofte hadde over. I verden er det enormt hvor mye noen gjør av en bryllupskledning. Selv jeg, som har veldig lite øye for slikt, kan se at de er veldig forseggjorte. Men det står om en åndelig bryllupskjole. Åp 19:5-9: «Og fra tronen gikk det ut en røst som sa: Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store! 6 Og jeg hørte likesom en lyd av en stor skare, og som en lyd av mange vann, og som en lyd av sterke tordendrønn, som sa: Halleluja! For Gud Herren, Den Allmektige regjerer som konge! 7 La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede. 8 Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger. 9 Og han sier til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid! Han sier til meg: Dette er Guds sanne ord.»

Det er noe her som skal vekke vår kjærlighet til vår himmelske brudgom. Det er henne gitt å kle seg i skinnende, fint lin. Det er de helliges rettferdige gjerninger. Her kan vi være åndelig forfengelige. Her kan vi drømme om den fineste bryllupskjolen en kan tenke seg. Da må vi inn i de helliges rettferdige gjerninger. Vi leser i 1Pet 3:4: «men hjertets skjulte menneske, med den uforgjengelige prydelse – en mild og stille ånd, som er dyrebar for Gud.»
Når blir det oss gitt å ikle oss en stille og mild ånd? Kanskje på kjøkkenet? Eller når vi blir bedt om å ta oppvasken, og synes at nå er det en annens tur – da kan vi arbeide på bryllupskjolen. Da er det gitt oss en anledning.
Det er rent og skinnende fint lin.

Før var sølv mer verdifullt enn det er i dag. Bankene brukte det som grunnlag for pengene. På et tidspunkt sank verdien. Men en mild og stille ånd er alltid dyrebar for Gud. Den har en evig verdi.

Kol 3:12: «Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og tålmodighet».
Dette blir det gitt oss anledninger til hver dag. Noen søler syltetøy på ei bok, for eksempel. Da blir vi gitt en anledning til å ikle oss barmhjertighet. Det er en uforgjengelig prydelse, som Gud ser verdifullt. Og så lærer vi etter hvert å se det med Guds øyne, og lytte etter vårt eget tonefall. Vi får mange anledninger hver dag til dette. Det står om milde ord som stiller harme [Ord 15:1]. Vonde ord kan ende med en Kain som slår broren i hjel. Små og store skal være med på å prise Gud.

Det er lett å være tålmodig når alle er kjappe og stiller opp, for eksempel når man skal dra ut på en tur. Men så er det en som er treg med å kle på seg, spise, gjøre seg klar. Da blir det gitt oss en anledning til å ikle oss tålmodighet. Det er brudedrakten. – Her kan vi få nye øyne til å se verdien og avlegge allslags ondt, tenke på hva som behager Gud og hva han ser som herlig og skjønt, og som han ønsker at hans brud skal bli ikledd. Hva slags tanker skal vi ha når vi er alene? Vi kan be for våre medmennesker. Gud ser verdien i en som går alene og ber for en annen. Det er henne gitt å bli ikledd [Åp 19:8].

 

Rettferdighet i den gamle og den nye pakt
Zac Poonen: Det tok meg mange år å skille mellom de rettferdige gjerninger hos de hellige i den nye pakt, brudedrakten, og de rettferdige gjerninger i Jes 64:5: «Vi ble som den urene alle sammen. All vår rettferdighet ble som et urent klesplagg. Som løvet visnet vi alle sammen, og som vinden førte våre misgjerninger oss bort.»

Det er en stor kontrast mellom de helliges rettferdige gjerninger og et urent plagg fra Jes 64:5.
Det er stor forskjell på rettferdigheten i den gamle pakt og i den nye pakt. Det klareste eksemplet er fariseerne og Jesus. Fariseerne var veldig rettferdige, men det var urene klesplagg i Guds øyne. Men Jesus var rettferdig. Gud tok bort dekket så noen kunne se herligheten.

Fil 3:9: «og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen».
Paulus ønsket ikke en uren rettferdighet, men brudedrakten. I Matt 23 definerer Jesus det slik i vers 25: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av rov og urenhet.»

Inni er det fullt av rov og nytelsessyke. De gjør hele sin rettferdighet for å bli sett av mennesker [Matt 23:5]. Han sammenlikner med et beger, og vi kan se utsiden. Innsiden kan bare Gud se. Alle som konsentrerer seg om den rettferdigheten mennesket kan se, vil helt sikkert ende med den rettferdigheten som er urene klesplagg for Gud. Man kan få ære av mennesker. Forsøk å gjemme det når du gir bort, be i det skjulte. Mange kristne ønsker å bli kjent som bønnens menn og kvinner. Jeg håper at ikke dere har noen slike lyster. Hvorfor vil dere kle dere selv med et urent klesplagg? Faster du, la ingen få vite om det [Matt 6:16].

Det er en sterk lyst i oss for å få ære for vår gudsfrykt. Har vi gjort noe godt, vil vi at folk skal få vite om det. Slik bedrar vi oss selv. Det kommer av lysten til å være godtatt av mennesker. Du finner det selv i barna, de vil bli godtatt av sine venner. Derfor gjør mange barn opprør mot standarden i menigheten. Jeg tror mange av oss har gjort oss fri fra hva verdslige mennesker mener. Men nå bryr vi oss kanskje om hva andre i menigheten mener? Vi har egentlig bare byttet ut de verdslige med troende venner. Hva vil vennene i menigheten si om meg hvis jeg kler meg slik, setter opp håret slik, kjøper noe dyrt? Må jeg forklare hvorfor jeg fikk det? For et slaveri. Det er ikke lett å bli fri fra menneskers mening.

Enten du vet det eller ei, er det lovens rettferdighet. Det er mye bedre å oppdage dette nå enn på bryllupsdagen din. Hvis du har ører å høre med, så hør etter. Jeg ønsker ikke noe urent. Jeg ønsker ikke en rettferdighet for å imponere andre.

Når vi følger standarden fra den gamle pakt, gjør vi gode ting. Vi kan tale slik i menigheten at det blir som et selvutviklingsprogram. I mange bedrifter har man slik programmer for ledere og andre. Hvordan behandle folk vennlig. Du får gjort mer hvis du behandler menneskene godt. Fortjenesten går opp, og alle blir glade. Slik kan det også være i menigheten. Ulike menneske kan fortelle hvordan vi kan gjøre ting bedre. Det er som et kurs i verden. Men vi ser det ikke, for det gjør oss til bedre mennesker. Men det er lovens rettferdighet. Israels folk var den beste nasjonen i verden, de hadde lovens rettferdighet.

Noen andre kjennetegn på denne rettferdigheten: Den gjør oss stolte. 2Jeg takker Gud for at jeg ikke er som folk i de og de menighetene.» Vi skal ikke være verdslige. Men når vi er stolte over at vi ikke er verdslige, er vi verre enn de verdslige.

Blir man fri verdensånden, er det stort. Men man kan komme inn i åndelig hovmod, og det er mye verre. Det var fariseernes problem. Jesus talte ikke imot at fariseerne ville leve rettferdig. Men da de ble stolte av det, ødela det alt sammen. Det blir som å lage en herlig middagsrett, og så legge en død firfisle oppi. Lovens rettferdighet gjør oss stolte. Vi forakter andre mennesker. Dette følger alltid hverandre. Hva er det vanskeligste for Gud? Å gjøre en mann virkelig hellig, og så bevare ham i ydmykhet. Å utfri ham helt fra verdensånden, men ikke forakte den verdslige. De aller fleste av dem jeg har møtt som er frigjort fra verdensånden, ser ned på verdslige.

Tenkt om vi kunne være hellige, fri fra verdensånden, uten å være stolte i det hele tatt, regne andre som viktigere enn oss selv og ikke forakte selv de mest verdslige i noen forsamling. Det er brudedrakten. Jeg vil si at blant troende som jager etter helliget, har jeg funnet bare noen veldig få som har det slik. De fleste får andre til å føle seg små. Jesus fikk aldri noen andre til å føle seg små, det er en del av hans skjønnhet.

Jesus talte alltid imot stolthet over rettferdighet. Ikke mot å leve rettferdig. Nytestamentlig hellighet har ydmykhet som det viktigste kjennetegnet. Det er ikke alltid lett å vite selv. Vi kan være stolte over at vi er ydmyke!
En søndagsskolelærer fortalte om fariseeren som takket Gud for at han ikke var som tolleren. Men på slutten av dagen, sa hun: Nå, barn, la oss takke Gud for at vi ikke er som fariseeren. – Stoltheten har mange lag. Vi må be Gud gjøre oss selv hellig. Ikke noe selvforbedringsprogram kan gjøre oss hellige. Jeg kan gjøre mye utvendig og få et omdømme for ydmykhet og hellighet. Mange foreldre er opptatt av hvordan barna kler seg – ikke for Guds ære, det ville være fint – men for å få ære av de andre i menigheten. De blir urolige når noen av barna ser verdslige ut. Dette gjelder på alle områder.

Jeg må si til folk i menigheten vår: Det er to typer frihet: Fri fra verdens meninger. Nummer to er, og det er vanskeligere, å bli fri fra meningene i menigheten. Hvis du klarer begge disse frihetene, kan du være virkelig hellig for Gud. Vårt indre liv betyr mer enn utsiden av begeret.
Hvis jeg er annerledes på møtet enn hjemme, er jeg skuespiller. Det er ingen forskjell mellom hvordan jeg lever ute, hjemme blant kone og barn, og når jeg er alene. Jeg vil at Gud skal gi meg dette vitnesbyrdet. Ellers er det et urent klesplagg.

Kjære unge brødre: Er dere fri fra hva de verdslige mener, og de andre i menigheten mener? Bare da kan du være til Guds velbehag.

 

Ilden vil vise hva vi har bygget
I Bergprekenen sier Jesus: Vær fullkomne slik deres himmelske far er fullkommen [Matt 5:48]. Vi er på vei mot evigheten, vi snubler og synder kanskje. Men lovet være Gud at vi har Jesu blod og at han renser oss fra all synd når vi bekjenner den og omvender oss [1Joh 1:7]. Lovet være Gud for det.
Hvordan er det i praksis? Hvordan er gjerningene om dagen? Guds rike består ikke i ord, men i kraft [1Kor 4:20].

Jakob skrev: Vær ikke bare ordets hører, men dets gjører [Jak 1:23]. Den som elsker meg, holder mine bud, sa Jesus [Joh 14:15], og «hans bud er ikke tunge» [1Joh 5:3]. Det er ikke tungt å holde budene til den man elsker.
På vei mot himmelen bygger vi et åndelig hus. 1Kor 3:10: «Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre.»
V. 11-15: «For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. 12 Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostbare stener, eller med tre, høy, strå, 13 da skal det verk enhver har utført, bli åpenbaret. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. 14 Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. 15 Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.»

Vi kan bygge med forskjellige materialer. Vi kan se hva vi har bygd, vi kan få vite det. Ilden vil vise det. Når ilden kommer over våre liv, kan vi få se det.
Da jeg hadde vært omvendt i ett år, trodde jeg at jeg var kommet langt i åndelig utvikling. Så var det en lørdag, og jeg hadde fri fra jobben og hadde tenkt å hvile ut. Klokka fem om morgenen begynte naboens hund å bjeffe. Bjeffingen varte og rakk. Jeg våknet og ventet på at den skulle slutte. Men den sluttet ikke. Da kjente jeg kjødet.

Hos Peter står det at den prøvede tro er kostbar for Gud [1Pet 1:7]. Gud arbeider med oss. I Romerbrevet står det at vi skal tenke ydmykt [Rom 12:3].
Vet du i dag ditt mål av tro? De situasjonene som kommer i mitt liv, viser meg hvor mye tro jeg har.
Gud tar ikke bort ildovnen i vårt liv, men går sammen med oss der [Dan 3:25]. De tre mennene hadde vært trofast i det lille.

Det har gjort meg godt å stå tidlig opp hver morgen og få en tid med bønn og Guds ord, og ikke bruke tiden på aviser. Jeg kan kjenne at Gud kommer nær. Det passer ikke for kjødet vårt. Da jeg skulle begynne med dette, måtte jeg først tvinge meg, siden ble det lett.
La oss være trofaste mot Gud i det lille. Så etter en tid kommer situasjoner i våre liv der vi får se hva vi har bygget. Vi får se vårt hjerte.

Ikke besmitte brudedrakten
Jeg vil takke for alt det gode vi har hørt på dette stevnet. Jeg har fått mye å tenke på. Vi hørte i dag om å ikle oss og ikke besmitte vår brudedrakt.
Et annet ord enn å ikle oss er å motta, åpne seg. Fil 4:4: «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!»

Salme 118:24: «Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde oss og glede oss på den!»
Jeg har opplevd det som en utrolig styrke å åpne meg for gleden i Gud. Gleden i Gud har vært et vern mot synden. Begynn dagen bevisst med å åpne seg for tålmodighet osv.

Bekjenn de sterkeste ordene!
Det er en løgn Satan taler i de unges hjerter når vi skal vitne. Vi finner gjerne et godt vers, men så tenker vi at det verset er så kjent, det har alle hørt før. Det må vi omvende oss fra. Guds ord kan vi forkynne med stor frimodighet. Tenk for et tap hvis vi ikke bekjenner de sterkeste ordene i Det nye testamentet. Vi kjenner mange av de mest sentrale versene veldig godt.
Heb 2:18: «For ved at han selv har lidt og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.»

Du tror at alle har hørt det før. Da jeg var gutt, begynte jeg å vitne om det jeg syntes var godt, på møte etter møte.
Vi hørte om åndelig hovmod. Åp 3:8 handler om menigheten i Filadelfia: «Jeg vet om dine gjerninger: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen. For du har liten styrke, og har holdt fast på mitt ord og ikke fornektet mitt navn.» Den hadde liten styrke. Da er vi fattige i ånden. Men han hadde styrke nok til ikke å fornekte Jesu navn og holde fast på hans ord.
Gud vil knuse mannens styrke, og gjøre oss fattige og ringe i våre egne øyne.
Vi må ha korset i sentrum. Alt vi gjør, må være ut fra korset, Jesu kors. Der er det ingen ære for mennesket. Han døde for at vi ikke lenger skal leve for oss selv, men for ham [2Kor 5:15]. Det kan vi stadig vende tilbake til.
En jekk går opp og ned. Vi kan kanskje være slike jekker, som kan løfte på møtene, men ikke ellers. Men en søyle løfter hele tiden [Åp 3:12].
Det er mulig å leve i seier over synden og alltid komme tilbake til korset, og hvile der.

Må Gud hjelpe oss at vi får tro på evangeliet. Jesus sier i Joh 5:44: «Hvordan kan dere tro, dere som tar ære av hverandre? Og den ære som er av den eneste Gud, den søker dere ikke.»
Når jeg blir fristet til å ta ære, kan jeg takke Jesus for at han døde for meg og gav meg kraft.

Når brudedrakten blir på moten
Det er godt å være sammen med folk som har ambisjoner for det kommende livet.
Heb 12:2: «med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.»
Det er en glede som venter oss.

Motene skifter. Noen typer bukser og andre ting som var populært og «kult» da jeg gikk på ungdomsskolen, er helt «ute» nå. En jeg gikk sammen med, var veldig kul. Men siden begikk han selvmord.
Men vi som har valgt Jesus, vi er forut for moten. Når vi kommer på dommens dag, vil det vise seg. Da blir det vi har moten. På dommens dag har det gått av mote det de «kule» har valgt.
Det kan være vanære å følge en mote som er forut for sin tid. Men det er godt å vite at vi har framtiden foran oss.

Ha de andres gang for øye
Vi hørte om ydmykhet og om å takke for at jeg ikke er som den eller den. Jekken har en positiv egenskap. Når den går ned, går det en løfter opp, da kan en løfte veldig tunge ting.
Fil 2:3: «Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye.» (En oversettelse har å ikke bare se på «egen nytte»
Det er ikke mine behov og mine ting som skal frem. Jeg må legge all min lyst i mine medbrødre og søstre.

Blås gjennom min hage
Vi hørte at brudedrakten er for Gud.
Jes 51:12-13: «Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du, at du frykter for et menneske som skal dø, for et menneskebarn som skal bli lik gress, 13 og at du glemmer Herren, din skaper, som utspente himmelen og grunnfestet jorden – at du alltid hele dagen engster deg for undertrykkerens vrede, når han legger pilen til rette for å ødelegge? For hvor er undertrykkerens vrede?»
Det høres ulogisk ut å bry seg om mennesker. For Gud er mye større.
Høys 4:16: «Våkn opp, nordavind! Kom, sønnavind! Blås gjennom min hage, så dens duft kan strømme ut! Å, om min elskede ville komme til sin hage og spise dens kostbare frukt!» Slik ønsker jeg å ha det overfor Jesus.

Ikledd kraft fra det høye
Når ungdom hører noe slikt som det vi hørte i dag, kan vi synes at det er veldig vanskelig. Ungdom er det samme over hele jorden. Det er de samme motene over hele verden. Vi hører om å være kledd i Kristi rettferdighet. Det kan føles nesten som å gå på vannet. Men Jesus er ved vår side for å hjelpe oss. Vi leser om da Jesus gikk på vannet i Matt 14:26-31: «Da disiplene fikk se ham der han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel. 27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke! 28 Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet! 29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. 30 Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg! 31 Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»

Slik føles det noen ganger for oss når vi hører om å være kledd i Kristi rettferdighet. Vi føler alt som skitne kluter. Det er et herlig løfte som Jesus sier til den samme Peter, i Luk 24:49b: «… Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.»

Peter var en helt annen etter pinsedagen. Han ble fylt av kraft. Ved denne kraften kan vi bli ikledd Kristi rettferdighet, ikke bare tilregnet, men i vårt liv. Når vi hører at Jesus kaller oss og sier kom, må vi se på ham og slutte å se på vannet og bølgene rundt oss. Da kan det føles som et mirakel. Jesus har lovt at han vil kle oss med kraften i Den Hellige Ånd. Hvis vi da faller, ber vi: Herre, frels meg. Og neste gang styrker Kristus vår tro. Jeg er takknemlig for at evangeliet er så enkelt. Vi har samme natur selv om vi bor i forskjellige land. Jeg ber om at enhver av oss må få denne kraften i Den Hellige Ånd.

Bære frukt
Da vi hørte om duften som skal strømme fra oss, lurte jeg på hva de andre kan dufte av meg. Kan de føle Jesu duft fra meg? Jeg har merket at det er flere ting som må forandres i mitt liv. Jeg vil lese i Joh 15:16: «Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn.»
Jeg vil gå ut og bære frukt for Jesus.

Alt i kjærlighet
Det som har talt til meg, er om ydmykhet. Jeg vil ha det som mål å ha alt i kjærlighet. Ved det kan jeg tenke mer på de andre og mindre på meg selv. I den ydmykheten kan jeg herliggjøre Jesus. Takk for alt jeg fikk høre og den atmosfæren som er her.

Opppmuntringens Gud
Søndag 17.07.2005 kl. 10.00: Det er gjengitt fra 14 av innleggene, som alle var korte. Nr. 3 er Zac Poonen. Til slutt er det gjengitt korte poenger fra en rekke personlige vitnesbyrd, spredt over hele møtet. Noen ganger er det litt tilfeldig hva som er referert i hvilken gruppe.

Møteleder: Dette er avslutningsmøtet. Vi lever her på jorden for en gang å være sammen alltid. Paulus måtte jo også avslutte brevene. Jeg vil lese avslutningen på 2Kor, i 13:11, 13: «For øvrig, brødre: Gled dere! Bli fullkomne! La dere formane! Ha det samme sinn! Hold fred med hverandre, og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere. … 13 Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle!»
Nå er det anledning for alle som vil å si noen ord, ikke mer enn ca. 4-5 minutter. Vi ønsker å høre så mange som mulig, særlig dem vi ikke har hørt tidligere på stevnet og dem som sjelden er her.

Rettledning
Jeg vil fraråde at man presser tilhørerne på den måten at man sier: Vil den som lover å gjøre slik eller slik, eller som har det slik eller slik, rekke opp en hånd (eller noe annet synlig). Det kan oppleves som et press til å si noe klart som man kanskje føler seg usikker på, eller man presses til å gi løfter som siden blir brutt. Vi må være forsiktige med å gå inn på de feltene som skal være mellom den enkelte og Gud.

Oppmuntringens Gud
Zac Poonen: I den nye pakt går alt etter Den Hellige Ånd. Buddha sa at ingen kunne gjøre ham sint mer, han hadde kontroll på livet sitt. Vi hadde en bror i en menighet hjemme som tidligere hadde hatt en annen religion. Han hadde seier over sinne lenge før han ble kristen. Men dette er ikke guddommelig. Tusen år med egeninnsats vil ikke frambringe det minste guddommelig natur. Guddommelig natur er en gave. Når jeg er villig til å oppgi alt mitt eget, gir han meg sin natur.
Et kjennetegn på menneskelig rettferdighet er at jeg er stolt over hvor langt jeg er nådd.
Rom 5:5: «Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.»
Gud begynner med å utøse sin kjærlighet i våre hjerter. Det er det viktigste kjennetegnet på at vi har fått Den Hellige Ånd: At Guds kjærlighet fyller mitt hjerte. Jeg er dypt overbevist om Guds kjærlighet til meg. Mange unge tror at Gud er ute etter å ta dem for små feil. Be Gud om å fylle deg med Den Hellige Ånd. Da vil han gi deg full overbevisning om Guds kjærlighet til deg. Herren sier at en mor kan glemme sitt diebarn, men han glemmer oss ikke [Jes 49:15]. Hvis noen angriper deg, angriper de Guds øyensten [Sak 2:12]. Menneskene ser på oss og sier: Det er ikke godt nok. Han sier at det var bra. Jeg vil hjelpe deg til å gjøre det bedre neste gang. Denne stemmen som sier: Ikke godt nok, ikke godt nok, er ikke av Den Hellige Ånd, men av Satan.
Når en treåring lager bursdagskort, sier faren at det er fint. Det ville bli helt feil dersom han skulle stille de samme kravene til en treåring som til et mye større barn. Og Gud er ikke noen dårligere far enn oss.

Ikke sett grenser for Gud
Gud kan gjøre mer enn alt, langt utover det vi ber eller forstår, etter den kraften som viser seg virksom i oss [Ef 3:20].
Man setter lett grenser. Man er begrenset som menneske. Men det er etter den kraft som viser seg virksom i meg. Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter. Med den kan det bli grenseløst. Ikke sette grenser for Guds virkninger i mitt liv. Han skal få virke fritt med sin ånd, så det blir en levende utvikling.
Jeg priser Gud av hele mitt hjerte for det levende håpet. Det banker i mitt hjerte.

De som har trange hjerter er fattige
Hvilke mennesker er de fattigste på jorden? Det er de som har det trangeste hjertet. Trangt hjerte, så knapt nok de nærmeste får plass der inne. Det er åndelig fattigdom.
Hvor mye plass får Gud i ditt hjerte? Det må vi svare på selv. Han vil fylle alt i alle. Da må det være noe å fylle, plass til fylden.
Det er trangt rom hos dere, sa Paulus. Åpne deres hjerter [2Kor 6:11-13].
Vi skal åpne for Åndens virkninger, for Gud selv, for Jesus. Gud fyller all den plass som blir ledig, som vi gir ham. Da fylles vi med lyst til det gode, barmhjertighet, medlidenhet, lyst til å hjelpe og være til nytte. La oss gi ham stor plass.

Se Kristi herlighet mer og mer
Jeg priser Gud for stevnet og alle de herlige ting vi har hørt.
Denne uken har vært så rik. Etter det første møtet syntes jeg at bare det møtet ville vært verd turen. Jeg vil få CD-ene og lytte en gang til. Det er ting vi må høre igjen, så vi kan bli mer oppbygget og styrket.
Det som har talt til meg er å se Kristi herlighet, mer og mer. Det vil forvandle meg til hans bilde, å lengte etter det i mitt liv [2Kor 3:18].
Gud vil la det skinne i våre hjerter for å gi oss lyset fra kunnskapen om Guds herlighet i Jesu åsyn [2Kor 4:6]. Når jeg har sett Kristi herlighet, ønsker jeg å gå veien. Det er ikke en byrde. Jeg ber om at Gud må gi oss alle å se mer og mer av Kristi herlighet, at vi kan la det gå videre ut til andre. Jeg priser Gud for det velsignede livet han er kommet for å gi oss.

Søke Guds rike først
Jeg vil lese fra Luk 12:13-21: «En i mengden sa da til ham: Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg! 14 Men han sa til ham: Menneske! Hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere? 15 Han sa til dem: Se til å ta dere i vare for all havesyke! For ingen har sitt liv av sin eiendom, selv om han har overflod. 16 Han fortalte dem så en lignelse og sa: En rik mann fikk stor avling av jorden sin. 17 Da tenkte han ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har jo ikke rom nok til å samle min avling i. 18 Og han sa: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned låvebygningene mine og bygge større. Der vil jeg samle hele min avling og mitt gods. 19 Så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro – et, drikk, vær glad! 20 Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet? 21 Slik er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud.»
Det er stort sett det samme med dem som samler seg andre ting enn økonomiske også, men ikke er rike i Gud. Gode opplevelse, for eksempel, har ingen verdi på dommens dag. Eller ære av mennesker, men ikke er rike i Gud. Må Gud hjelpe meg at jeg ikke legger planer på menneskelig vis, men kan søke Guds rike først.

Fornøyd med slik vi er skapt
Jeg vil også være med og si at Satan har helt urett i at det er tungt å følge Jesus.
Jesus sier: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. 30 For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» (Matt 11:28-30)

Å følge Jesus er lett. Det koster min egen vilje. Men alle meninger og krav til andre, hva de skal gjøre og være, er en stor byrde. Det kan vi ikke få gjort noe med. Jeg vil oppmuntre alle dere unge som har tatt beslutningen om å legge det bort.

Jeg er veldig takknemlig for Guds ledelse i livet. Vi skal være fornøyd med slik vi er skapt. Det er veldig forløsende.
Et salmevers kom for meg på det første ungdomsmøtet: «Jeg har vunnet, Jesus vant, døden oppslukt er til seier. Jesus mørkets fyrste bandt. Jeg den kjøpte frihet eier. Åpen har jeg himlen funnet. Jesus vant, og jeg var vunnet.»
Jeg priser Gud for at jeg får være til stede, så vi kan bli oppmuntret ved troen på Jesus. Lovet være Gud.

Styrket ved nåden i Jesus Kristus
Det vi retter oppmerksomheten mot, får makten over oss. Jeg tenker på når vi blir fristet. Har vi oppmerksomheten mot synden, er vi dømt til fall. Tenker vi «Jeg skal ikke synde», faller vi ofte. Men får vi vår oppmerksomhet på Jesus og hans seier, får vi kraft til seier.
Det har talt til meg det som står i Heb 13:8-9a: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid. 9 La dere ikke føre på avveier ved mange slags forskjellige og fremmede lærdommer. ….»

David sier at han vil fortelle Herrens velgjerninger i en stor forsamling. Gud har gjort vel mot meg i den senere tid. Jeg er blitt styrket ved nåden i Jesus Kristus. Hva er nåden? Det kan hver få en personlig overbevisning om hva det er og lese i Bibelen om alt som står om den. Paulus sier til Titus at nåden oppdrar oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster [Tit 2:12]. Det står om kraft i forbindelse med nåden. Det har vært godt som vi hørte i går om å vandre for Guds åsyn og ikke stå for mennesker. Det har sammenheng med hvor vi har oppmerksomheten.
Jeg vil prise for at Den Hellige Ånd har oppbygget meg i hverdagslivet. Han har beriket mitt liv og fornyet mine tanker.

 

Alt er mulig for den som tror
Jeg takker for alle de sidene ved gudslivet som vi har hørt om.
Rom 9:16: «Så beror det altså ikke på den som vil eller på den som løper, men på Gud, som viser miskunn.»
Vi kan tro at det er vår innsats det beror på. Men min innsats er helt utilstrekkelig.

Alt er mulig for den som tror. Da er det ikke håpløst når en føler seg maktesløs i seg selv. Alt er mulig for den som tror.
Det er mye på hjemmebane vi kanskje vil ha rettet på. Det er lett å handle heftig og raskt, og tro at det kan hjelpe. Men vi kan gå til Gud. Bare hans løsning kan gi noe godt.

Overgi deg til Ham
Jeg er veldig takknemlig for at vi har fått komme på dette stevnet og fått høre det vi har fått høre. Guds ord er så enkelt, så enkelt. Det var godt å høre de korte innleggene i dag.
Kom til meg, sier Jesus [Matt 11:28]. Overgi deg til ham.
2Pet 1:19: «Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter.»
Slutt ikke å kjempe videre uansett hva som skjer og hvordan det går. Gi ikke opp! Be om nåde og kraft og hjelp. Gud venter kanskje at du blir liten i dine egne øyne. Gav han deg seier nå, ble du kanskje stor i dine egne øyne. Vil du tekkes Gud av hele ditt hjerte, vil han åpne også dine øyne.
Det lyset er ikke noe jeg kan tenne selv. Det tenner Gud ved sin ånd i mitt hjerte. Hans nåde har vært med meg. Ham være æren for alt han gjør i vårt indre.
Gud gjør sitt verk. Det kommer til å bli ferdig, og du og jeg kan være med ved hans nåde. La oss være trofaste og holde ut, så han kan komme til ved sin nåde.

Samfunnet er som frisk luft og fossefall
Vi har hatt en god tid her.
På det første møtet hørte vi et ord som talte til oss. Og vi har alle kjent Jesu nærvær på stevnet.
I Betania (Joh 11) var det en klagens og dødens ånd. Men Jesus reiste Lasarus opp fra de døde, så det ble liv i huset. På samme måte kan Jesus komme inn i våre hjem og våre liv og bringe inn liv der det var død og klage.
I Joh 12 leser vi at Maria kom med kostbar salve til Jesu føtter [Joh 12:1-8]. Noen dager før hadde det vært en duft av død, men nå kom duften av livet, en god aroma. Den gode duften er det livet Jesus vil gi oss. Jeg vil at mitt liv skal være et levende offer, en vellukt for Gud [Rom 12:1].
Når jeg tenker på landet Norge kommer noen vakre syn for meg. En gang kjørte vi veien fra Bergen til Oslo. Dere har mange tunneller i dette landet. Inne i tunnellen venter vi å komme ut så vi får frisk luft. Det er så godt å komme ut i frisk luft. Et sted åpenbarte et fantastisk syn seg for oss da vi kom ut av tunnelen: Det var mange fosser. Det var så hvilefullt.
Når vi har tunnell-opplevelsene i livet, har vi mange brødre og søstre som kan trøste oss og hjelpe oss. Det er så hvilefullt å ta imot ordet fra dem.

Evangeliet om Jesus Kristus
Jeg vil lese Heb 2:1-4: «Derfor må vi så meget mer holde fast på det vi har hørt, så vi ikke skal drive bort fra det. 2 For når det ord som ble talt gjennom engler, stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente straff, 3 hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse? Denne frelse, som først ble forkynt av Herren, ble stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham. 4 Og Gud selv vitnet med, både ved tegn og under og mange slags kraftige gjerninger, og ved å gi Den Hellige Ånd etter sin vilje.»
Det vi har hørt er evangeliet om Jesus Kristus. Det har vært en veldig oppmuntrende forkynnelse.
Paulus opplevde et skipbrudd. Alle ble frelst:
Apg 27:44: «Så skulle de andre komme etter, noen på planker og andre på vrakrester. På den måten fikk alle berget seg i land.»
Jesus er vår redningsplanke. Ingen av oss er åndelig sett svømmedyktige. Vi er redningsløst fortapt uten Jesus Kristus. Vi kan ikke holde oss oppe i vår egen kraft og vår egen rettferdighet. Men vi kan ta imot hans rettferdighet og få del i hans liv. Det er han som har livet og kan holde meg oppe ved sin kraft.
Judas 1:20: «Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd,»
Høys 5:2: «Jeg sover, men mitt hjerte våker. Da høres min elskedes røst – han banker på: Lukk opp for meg, min søster, min kjæreste, min due, du rene! For mitt hode er fullt av dugg, mine lokker av nattens dråper.»
Jesus banker på hjertet og ønsker å komme inn med sitt liv. Han vil gi oss liv til seier over synden.

Enfoldige som barn
Noen utenlandske barn kom hit. De kunne straks begynne å leke i timevis med norske barn, selv om de aldri hadde truffet hverandre før og ikke hadde noe felles språk. De fikk samfunn med en gang.
La oss bli enfoldige som barn og ha samfunn med hverandre.

Noen utdrag fra personlige vitnesbyrd:
Stevnet er blitt veldig godt for meg. Jeg har fått hjelp. Det er stor trøst å ha venner også fra andre land, at vi kan be for hverandre og støtte hverandre. Det har vært godt å ha samfunn med søstrene.

Når Jesus er med oss, kan vi bli barmhjertige med hverandre. Menneskene kjenner varmen.

Jeg er veldig takknemlig for alt jeg har fått høre på stevnet. Satan prøver å ta bort min tålmodighet, jeg føler at jeg ikke har noe å komme med. Men det vil jeg ikke.

Før stevnet ble det godt for meg å ikke sette krav til noen mennesker, bare til meg selv, og konsentrere meg om å være god mot dem. Da får jeg det godt selv. Jeg vil takke for stevnet og alt som kommer fram.

Gud har vært utrolig nådig mot meg det siste året. Gud har måttet ordne forhold for at jeg skal kunne lære å lytte og få tak i hans budskap. Han har gjort inngrep på arbeidsforhold. Jeg har vært nødt til å bli mindre selvopptatt.
Vår saktmodighet skal bli åpenbar for alle mennesker [Fil 4:5]. Det er også oversatt mildhet.

Jeg vil takke for stevnet og lese Matt 6:1-4: «Ta dere i vare så dere ikke gir deres almisse for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da har dere ingen lønn hos deres Far i himmelen. 2 Når du gir almisse, skal du ikke gjøre det kjent med basun, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å bli æret av mennesker. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn! 3 Men når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør, 4 slik at din gave kan være i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare.»

Jeg takker Gud for at jeg kan omvende meg stadig vekk. Min trang er å ha et mykt hjerte, at jeg kan bekjenne synden og komme til Jesus.

Kol 2:6-7: «Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham, 7 rotfestet og oppbygget i ham, grunnfestet i troen slik dere har lært, rike på takk.»

Jeg vil legge vinn på å være oppbygget i ham, vandre med ham. Jeg er takknemlig for alle som vandrer med Gud og vil gjøre hans vilje.
Ønsket om å behage mennesker har begrenset meg. Jeg ønsker å gjøre alt for Gud, ikke for mennesker.

Fil 4:6-7: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.»

Jeg vil åpne mitt hjerte for Guds Hellige Ånd.

Jeg har glede i mitt hjerte.

Jeg har sittet og dømt meg selv [1Kor 11:31]. Det er fordi jeg ønsker større nærhet til Jesus.

Når man er på ferie, er det ofte lett å få vennskap i løpet av sommeren. Man holder kontakt en stund, men så dabber det av. Mitt vennskap til Jesus må ikke være slik. Hver dag må jeg ønske å være så mye sammen med Jesus som mulig.

Jeg er takknemlig for at jeg tilhører Jesus. Han har tatt imot meg som jeg er, med de feil og mangler jeg har.

Jeg har vært opptatt av hva andre tenker om meg. Men jeg kan heller lære av det.

Det er viktig å være ydmyk og tar inn over seg det vi hører. Jeg vi ha en ydmyk innstilling overfor Gud.

Rom 7:19: «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.»

Rom 8:11: «Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere.»

Vi kan få Jesus på innsiden, han kan bli vår natur. Da får vi hans duft til alle mennesker.

Mye har vært vanskelig. Men jeg kan gå til Jesus med alt som er tungt og vanskelig. Jeg takker inderlig for dette stevnet.

På stevnet har jeg hatt en god opplevelse. Jeg kjente en kamp inne i meg. Men jeg bad til Gud om at han måtte gå med meg. Så kom det for meg. Hvordan kan Satan få makt når jeg står i Jesu oppstandelseskraft? Gud går med meg gjennom alle ting. Vi har ingen grunn til ikke å glede oss i Herren selv om det stormer rundt oss. Gleden i Herren er vår styrke. Det er blitt så herlig for meg. Jeg ønsker å vandre i hans oppstandelseskraft.

Jeg vil lese til slutt Gal 1:5: «Ham være ære i all evighet! Amen.»

I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea [Luk 4:14]. Slik er det for meg. Når jeg reiser hjem, har jeg Åndens kraft i mitt hjerte. Jeg er takknemlig for påfyll av Den Hellige Ånd. Det han gjør, er å herliggjøre Jesus. Da forsvinner frykt og bekymring for hvordan det skal gå.

Jeg vil lese noen ord i Ord 6:6-11: «Gå til mauren, du late, se dens veier og bli vis. 7 Enda den ikke har noen fyrste, oppsynsmann eller herre, 8 sørger den for mat om sommeren og samler inn føde om høsten. 9 Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå opp av din søvn? 10 Bare sove litt til! Bare en liten blund! Bare folde hendene litt for å hvile! 11 Da kommer armoden over deg som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.»

Det siste året har jeg begynt å merke at jeg trenger Jesus. Jeg trenger å lese Bibelen og styrke meg på Guds ord. Hvis vi ikke gjør det, kommer fattigdommen over oss.

Jeg gleder meg over å treffe dere. Det knyttes bånd i broderskapet. Marias stilling har talt til meg på dette stevnet: Å leve i Jesu nærhet alltid, å lære å høre på ham alltid. Det er ikke alltid lett. Noen ganger har jeg lyst til å virke selv. Men jeg vil lære av det Maria gjorde.

Jeg føler at det er nøkkelen til livet, og til fred å kunne hengi seg til Gud med alt. Hjertelig takk for alt jeg har fått oppleve her.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s