Home

Av Conrad Myrland.

Jesus vil frelse oss ut fra alle former for selvskryt i tanke, ord og gjerning. Han vil hjelpe oss til å seire når vi blir fristet til å tenke store tanker om oss selv, rose oss selv eller vise oss frem. Lovet og priset være Gud for denne hjelpen som han tilbyr hovmodige, selvsentrerte mennesker! Nå kan vi gå gjennom livet og stadig gjøre mer fremgang i å fornedre oss selv, skjule oss selv og glemme oss selv. Herlige frelsens vei!

 Paulus retter tre spørsmål til menigheten i Korint i 1. Kor. 4, 7:
”For hvem gjør deg annerledes enn en annen? Og hva har du, som du ikke har fått? Hvis du nå virkelig har fått det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde fått det?”

 Mange mennesker stiller seg selv meningsløse spørsmål fulle av bekymring, men disse tre spørsmålene er det mening i! Når denne tankegangen mangler blir vi mette og rike. Vi kommer til å herske over andre (v.8). Når noen blir oppblåst og fulle av stolthet over sin menighet og gruppe (nasjonalitet, rase, kjønn etc.) er det fordi slike spørsmål har vært alt for lite fremme i deres bevissthet (v.6).

 Når vi ser på Mesterens eksempel kan vi se at han svarer på alle disse tre spørsmålene.

Hvem gjør deg annerledes enn en annen?
 Da Jesus var på jorden likte Han best å kalle seg selv ”Menneskesønnen”. Over 80 ganger bruker han dette navnet i evangeliene. Bare noen ganske få ganger bruker Jesus uttrykket ”Kristus”, og ”Messias” ville han helst ikke at noen skulle kalle Ham (Matt. 16,20; Luk. 4, 41). Da Peter sa at Jesus er ”Kristus, Den levende Guds Sønn”, svarte Jesus: ”Kjøtt og blod har ikke åpenbart dette for deg”. Jesus hadde altså ikke lagt særlig vekt på dette overfor Peter. Han var bare opptatt av å være en tjener og gå under de andre, aldri å hevde seg selv. Var det noe annerledes med Ham, lot han det bare fremkomme i en kjærlighet som ikke skrøt, ikke var oppblåst (1.Kor.13,4).

 Heller ikke nå skammer Jesus seg over å kalle dem brødre som blir helliggjort (Heb. 2,11).

 Vi ser hvordan menneskene går stikk imot Jesu eksempel på dette området. Man overgår hverandre i å ta religiøse titler, som ”profet” og ”apostel”. Hvem gjør dem annerledes enn en annen? Er de ikke alle tjenere? Er ikke både de som planter ingenting og de som vanner ingenting? Jo, ordene av Paulus stemmer nøyaktig også i dag (1.Kor.3,7). Jeg er ingenting.

 Jesus lærer også at vi ikke skal la noen kalle oss med en spesiell tittel (Matt.23,8-12).

 Men gjør ikke nådegavene oss forskjellige? Paulus imøtegår en slik tanke med spørsmålet: Hva har du, som du ikke har fått? Et ærlig svar på et slikt spørsmål dreper alle høye tanker om oss selv – både på det menneskelige og åndelige plan. Jesus ble fristet til stolthet akkurat som vi (Heb.4,15), men han seiret fordi svaret på dette spørsmålet alltid var klart. Gud har gitt Meg å ha liv i Meg Selv, sa Jesus. Joh. 5, 26. Det er når vi begynner å ha noe at skrytet melder seg. Menneskesønnen hadde ikke noe han kunne helle sitt hode til. Alt skryt kommer av at man ikke har oppgitt alt det man eier og har.

 Hvis du nå virkelig har fått det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde fått det?

 Hvorfor fortsetter dere med denne selvrosen når dere ingen fortrinn har og i tillegg har fått alt, spør Paulus. Korset hadde virket slik i Paulus sitt liv at han hadde dyp frykt for å rose seg selv. Selv da han skulle avsløre falske apostler, understreket han at det var ”dårskap” da han ga vitnesbyrd om sin egen tjenestes ekthet. Se 2. Kor. 11, 15 – 21.

 Må evangeliet også bli en slik kraft til frelse for oss.

Første gang publisert i nr. 4/2005.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s