Home

Denne sangen tente ilden i hjertet hos Hans Nielsen Hauge. Vi burde alle ransake om ilden brenner hos oss!

Jesus, din søte forening å smake Lenges og trenges mitt hjerte og sinn; Riv meg fra alt det meg holder tilbake, Drag meg i deg, min begynnelse, inn! Vis meg rett klarlig min jammer og møye, Vis meg fordervelsens avgrunn i meg, At seg naturen til døden kan bøye, Ånden alene må leve for deg.

Styrk meg rett kraftig i sjelen her inne, At jeg kan kjenne hva Ånden formår, Ta meg til fange min tale og sinne, Led meg og lokk meg så svak som jeg går! Meg og hva mitt er, jeg gjerne vil miste Når du alene i sjelen må bo, Og seg omsider på døren må liste Hva som forstyrrer i hjertet min ro.

Å, den som kunne det ene kun lære, Seg å oppofre med hjerte og hu! Å, måtte Jesus mitt allting kun være, Jeg er dessverre langt borte ennu! Jesus, som gav meg et hørende øre, Rekk meg til like din kraftige hånd, At jeg herefter min vandring må føre Rett som en kristen i hellighets ånd!

Hør dog, o Jesus, din kurrende due, Hyrde, oppsøk ditt villfarende lam! Vær meg blant myrra en leskende drue, Rens du mitt hjerte fra synd og fra skam! La meg i bokstavens vesen ei blive, Som kun gjør utvortes ærbar og fin, Ånden la loven i hjertet innskrive, Så jeg i sannhet må kalle meg din!

Jesus, når vil du dog skaffe meg hvile? Byrden den trykker, o ta meg den av! Når skal jeg se deg rett vennlig og smile? Reis deg å true det brusende hav! Kjærligste Jesus, du må deg forbarme, Skjul dog ditt åsyn ei evig for meg, Edleste rikdom for åndelig arme, Fyll mitt det uttømte hjerte med deg!

La meg, o Jesus, forgjeves ei bede, Se dog hvor sjelen er hungrig og trett! Vær dog, Immanuel, hos meg til stede, Har jeg deg ene, så bliver jeg mett! Fordum du sagde: De måtte forsmekte Dersom jeg lader dem hungrige gå; Evige kjærlighet, kan du da nekte Sjeler som hungrer, en smule å få?

Nådigste Jesus, nu jeg vil meg binde, Ved dine løfters den trofaste pakt: Beder og leter, så skal I og finne! Så har de sanndrue leber jo sagt. Jeg vil med kvinnen fra Kanaans egne Rope deg etter og bliver ei still Før du på bønnen til slutning må tegne: Amen, ja amen, deg skje som du vil!

Landstads rev. Nr. 296.

Første gang publisert i nr. 2/2005.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s