Home

Av Erik Petersen.

Lovet være himlens Gud for den nåde Han har vist oss i Jesus Kristus! Tenk over dette – hvilken nåde har du fått? Hva har du tatt i mot? Ser du det som en nåde at du får lov til å høre Guds levende ord? Ser du det som en nåde at du kjenner sverdet dømmer deg? Ser du det som en nåde at du sitter under en forkynnelse som kan bringe deg ut av synden og inn i et herlig liv med Kristus? Eller er du en som sitter og hører og aldri blir fornøyd fordi det er for mye av det ene og for lite av det andre?

 Guds ord er levende og virksomt – la det som kommer frem, om det er trøst, formaning, dom eller balsam bringe deg mere liv. Klaging og syting bevirker kun at du bygger en mur foran ditt hjertes dør slik at du går glipp av den oppbyggelsen du kunne fått. Ser du det som en nåde at barna vekker deg om natten? Ser du hva du har å tjene på det? Hvordan takler du at en broder skylder deg penger – mye penger….. Forstyrrer det din fred? Eller henger ditt hjerte så fast ved denne verden at du ikke klarer å elske denne personen? Trenger du å hevde deg selv? Trenger du å overbevise alle andre om din “selv­stendighet” – eller kan du være en som i stedet kan akte de andre høyere enn deg selv og ofre deg, nettopp for andre. Ofre hva? Dine meninger, din tid, dine penger, osv. Det er nåde over nåde når Jesus Kristus får lov å virke i våre hjerter til liv og Gudsfrykt – Når Han får lov å lede oss – og når vi bøyer oss for Jesu bud.

 Det er en skam å kalle seg kristen om man ikke kan følge de enkleste bud Jesus gir. Da kommer man meget raskt ut av nåden – slik at man blir blind og ikke lenger har ørneblikket. Man blir mer og mer likegyldig. Hvordan kan vi regne med å finne dybdene i Gud om ikke de enkleste og klareste formaningene har noen som helst betydning for oss kristne?

 Nåde er noe veldig – og den ydmyke får nåde. Ikke den som er sterk i seg selv. – Ingen tiltaler en konge på samme måte som man tiltaler en klassekamerat – søker man på en jobb – søker man å tekkes sjefen der med all ærbødighet og høflighet. Hvordan ber vi til vår himmelske far, som er konge over alle ting? Er din Jesus ”kul”? La ikke det Hellige bli vanhellig – og la ikke det som står over all skapning og over alle ting i universet degraderes til noe som “bare er helt rått og kult!” Ved denne total fraværelse av Hellighet og ærbødighet for vår Himmelske far – forsvinner meget lett også nåden til å kunne være høflig og ærbødig overfor de andre i menigheten. Våre holdninger er viktig – det er forskjell på å ha en personlighet og det å være regelrett frekk!

 Akkurat som i det åndelige – når man arbeider på sin sjels frelse med frykt og beven, opplæres og oppøves ens holdinger til å frykte Gud og holde hans bud. Da blir dette naturlig for en. Når man begynner å være likegyldig i tale og ferd, og lar være å tillegge dette noen som helst betydning, og begynner i stedet å være frekk i sine holdninger – ja, så blir man til slutt naturlig frekk… For et tap! Bruk nådens tid til frelse – fly all avgudsdyrkelse. Mange tenker ikke over at Jesus faktisk kan være en avgud for en selv…

 Hvordan? Jo – man regner med en Jesus og en kjærlighet og en nåde som ikke eksisterer. Man vil bort i fra budet og likevel være en Jesu disippel. En lærling som ikke følger i mesterens spor, kommer aldri i nærheten av å bli lik sin mester i noe som helst stykke. Jesus sier det selv – mange skal si de gjorde dette og hint i mitt navn – men Han kjenner dem ikke… Det var altså ikke den Jesus. Vår Gud er en fortærende ild, og Jesus er banebryteren for veien tilbake til Gud. Den kjærlighet han viste oss var at han banet en ny og levende vei – gjennom sitt kjød, Heb. 10, 20, så vi kunne bli frelst ved ham og gå den samme vei, tenk – vi kan tre like inn i Helligdommen. For en nåde og for en kjærlighet.

 Den Jesus som hjelper deg i kampen mot synden – den Jesus er det som virkelig kan forløse deg. Den kraft som oppreiste Kristus fra de døde, DEN kraft er tilgjenglig for deg! Tror du det? (Ef 1. 19-) Den broder eller søster som skriker høyt om “kjærlighet” så snart den ytterste spiss av sverdet (Guds Ord) treffer en, føres nok lett på avveie. Man kan tilbe en avgud – selv om man kaller ham Jesus, når denne Jesus ikke er den Jesus som gir kraft til å være brennende nidkjær mot synden. Nåde over nåde og priset være Gud for at vi har brødre og søstre som kan formane oss, trøste oss, og gjennom deres tale dømme synden i vårt kjød på en og samme tid.

 La oss aldri komme ut av nåden og ta hele Guds fylde i mot med åpne armer – vi trenger ikke redusere Guds levende ord for å tilpasse det til lytterne. Tror du at det er Gud som utvelger og Gud som leder deg i kontakt med mennesker – ja så slutt med å være menneskelig!! Gud gir deg nåde og visdom slik at sverdet etterlater en sødme så søt og en fylde så sterk og levende at det blir merkbart først på deg selv og siden på andre, ved hjelp av nettopp det faktum at Gud får bruke deg for sitt arbeid. Det er ikke ditt arbeid som leder folk til Gud – det er ånden selv som gjør det. Du er et verktøy – la Gud bruke deg til å lede folk til Kristus, først og fremst ved å være et eksempel – det ville være tragisk å få folk til å tro på en annen Jesus når Guds vilje egentlig var å lede dem til den Jesus som har makt til å fri menneskene fra døden og synden. Dette må vi ta alvorlig. Nåde være med oss alle. Amen.

Første gang publisert i nr. 3/2004.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s