Home

Gud gir de ydmyke nåde
Torsdag 29.07.2004, ungdomsmøte, kl. 21.00:

Zac Poonen: Vi skal lese fra Jesu første offentlige tale. Luk 4:18: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri». Mange unge mangler en fattig ånd. Derfor blir de ubrukbare. Jeg vil oppfordre dere unge brødre til å være fattige i ånden.
Du kan ordne opp i mange ting. Også voksne og gamle bør være fattige i ånden. For himlenes rike tilhører de fattige i ånden [Matt 5:3]. Jesus kom ikke for å forkynne for alle. Jeg har sett så mange herlige unge som kastet bort livet sitt. De kunne vært kraftige redskaper i menigheten. Satan har ikke ødelagt dem med penger eller kvinner eller synd, men fordi de er sterke i sin ånd. De kan være rettferdige og gode brødre og søstre som er sterke i sin ånd. Jeg har funnet et kjennetegn ved disse menneskene: De kan aldri bygge en menighet på sitt hjemsted. Umulig. Det er 3-4 mennesker, og de samme etter mange år. Årsaken er at de ikke er fattige i ånden. De har en sterk oppfatning av sannheten. Hva er verdien når ingen kommer til deg? Gud må gi sitt vitnesbyrd til hva han ser i ditt hjerte.
Apg 15:8a: «Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vitnesbyrd, …..» Dette var det jeg lengtet etter da jeg var ung. Og ennå ber jeg hver dag om dette. Gud gav dem vitnesbyrd. Hva andre mener om deg, hører til i søppelbøtta. Hvis alle dere skulle skrive på en lapp hva dere mener om meg, vil jeg kaste alt i søpla. Bare én persons mening om meg er viktig og gjelder. Dere ser meg på utsiden. Kanskje du dømmer meg ut fra min nådegave eller kunnskap i Guds ord eller nådegave til å tale. Alt det betyr ingenting for Gud. Gud ser mitt hjerte om jeg er fattig i ånden eller ei. Det vet ikke dere, bare Gud. Min mening om dere hører også til i søpla. Gud, som kjente deres hjerte, gav dem vitnesbyrd, leste vi. Be av hele ditt hjerte av Gud vil gi sitt vitnesbyrd til ditt liv.
Hele verden kan være imot deg. Men hvis Gud gir deg vitnesbyrd, kan ingen holde deg nede. Det er som å forsøke å få et trestykke til å synke i vannet. Det kommer alltid opp. Slik blir det når du er fattig i ånden. Gud vil gjøre at du kommer opp. Evangeliet blir talt til de fattige. Jeg har sett hos mange unge at de begynner sitt liv fattige i ånden. Så velsigner Gud dem. Så blir de oppblåst, og begynner å tro at de er større enn andre og store Guds menn. Og så blir Gud deres fiende.
Jeg har sett på verset om at Gud gir de ydmyke nåde, og han står de stolte imot [Jak 4:6, 1Pet 5:5]. Det er det samme hva du er stolt av, om du er stolt verdslig eller stolt kristen. Du kan være rettferdig, kle deg sømmelig, du har ikke TV, leser Bibelen, går på møter. Men du har en dårlig kvalitet. Du er stolt av det og ser ned på andre pga. det. Gud vil være din fiende hele livet. Gud gir vitnesbyrd til slike ved å la dem være alene, det vokser aldri fram en menighet på deres hjemsted. Gud kommer foran meg og skyver meg bakover. Det er betydningen av at han står de stolte imot. De ydmyke blir skjøvet framover.
Det står ikke at Gud gir nåde til de rettferdige og de som skiller seg fra verden. Han gir nåde til de ydmyke. Det står ikke at Gud står de urettferdige eller verdslige imot, men de stolte. Det står så tydelig at jeg er forbauset over at så mange ikke forstår det. Det er vanskelig for den rettferdige å bli frelst, sier Peter i 1Pet 4:18: «Og er det med nød og neppe den rettferdige blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen?» Det er vanskelig for rettferdige å bli frelst – fra sin stolthet over sin rettferdighet. Det er veldig vanskelig.
Jeg har sett mange rettferdige i verden i mange trossamfunn. Jeg har sett veldig få som både er rettferdige og virkelig ydmyke. Jeg har sett mange som er rettferdige og helt utskilt fra verden. Det finnes grupper i USA som er kledd ti ganger mer sømmelig enn noen her. De ville mene at alle dere er verdslige, og ville ikke ønsker noen slike søstre som dere i sin gruppe. Men de er så stolte. Gud er deres fiende.
Det er ydmykhet Gud gir verdi. Det er hoveddelen av hellighet. Jeg vil oppmuntre alle dere til å søke ydmykhet. Jo mer Gud velsigner deg, jo mer må du ydmyke deg. Og hvis du synes det er vanskelig å ydmyke deg, så be ham ydmyke deg. Jeg er 65 år, men ber fremdeles slik. I dag, om jeg opphøyer meg selv, blir Gud min fiende. Gud vi bli min fiende i samme øyeblikk som jeg begynner å opphøye meg.
Jeg vil fortelle noe jeg har oppdaget om stolthet. Stillhet og ydmykhet er hovedemnet jeg har studert i 45 år. Det er hemmeligheten til alt. Det er veien til helvete og veien til himmelen. Hellighet – å bli skilt fra verden – har jeg sett blant folk av andre religioner. Noen kvinner i andre religioner er ti ganger mer sømmelig kledt enn noen av dere. Men når du er sann kristen, skal du ha fått sann ydmykhet. Du har fått så mye av Jesus som du har fått ydmykhet. Hva du ellers har, teller ikke. Jeg har ikke respekt for en hellig mann som ikke er ydmyk. Det kan man finne i Østens religioner også. Jeg har sett fedre fra andre religioner som er skikkelig strenge når de oppdrar barna. Men ydmykheten mangler Vi kan ikke skjule vår stolthet. Det kommer ut av vårt liv enten vi liker det eller ikke. Når du har arbeidet hardt, kan du ikke hindre kroppslukt. Slik er stoltheten. Den kommer ut. Det kan oppdages, og en åndelig mann kan føle det.
Hvis Jesus er din helt, og du tilbringer tid med ham, blir du ydmyk. Du kan ikke leve sammen med Jesus en uke uten å bli ydmyk. Mange som taler om hellighet, baktaler og snakker stygt om andre og kritiserer. De er hellige slik som folk av andre religioner er hellige. Men sann hellighet kommer ikke slik. Den kommer ved å vandre med Jesus hver dag. Når du vandrer med en ydmyk, blir du ydmyk. Du vil med glede ydmyke deg under de eldste i menigheten og under din far. Du vil ikke ha en lyst til å gå rundt og rette på andre. Kjenner du en trang til å rette på alle og enhver? Noe er galt både med den ene og den andre. Det er bare deg det ikke er noe galt med, bare du har rett. Men du er opplært til å fornekte deg selv.
Noen østlige religioner lærer: «Når du ønsker å snakke, så skal du i stedet kontrollere tungen.» Mange kristne praktiserer det samme, og tror at det er kristendom. En bror i vår menighet kom fra et hjem med en annen religion. Han sa: «Jeg kunne kontrollere mitt sinne før jeg ble kristen.» Hva er forskjellen mellom det og sann kristendom? Når Jesus gjør et verk, er det ikke noe sinne på innsiden. I andre religioner er det mye sinne på innsiden, men de lukker munnen så ingenting kommer ut. Det kan være mye bitterhet på innsiden. Så biter man munnen igjen. Jesus forandrer vårt hjerte. Han tar bitterheten bort. Han tar sinnet bort. Han tar hatet bort. Han tar stolthet bort. Jeg ser på en annen bror og tror ikke at jeg bedre enn ham.
Paulus talte sannhet, i hvert fall i Bibelen. Ef 3:8: «Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom». Hva tenkte han om seg selv? Vi kan si noen lignende med munnen. Paulus skrev inspirert av Den Hellige Ånd. Hvis du åpnet hans hjerte og så på innsiden, kunne du se hva han virkelig tenkte om seg selv. Du ville sett at han virkelig tenkte at blant alle de hellige var han den minste. Gud gir nåde til slike, og en evne til å dele det vidunderlige budskapet med andre. Hvor mange menigheten plantet ikke Paulus? Fordi han visste at han var den minste av alle hellige. Hvordan kunne han gjøre det? En som reiste opp døde, skriver Bibelen, dannet menigheter? Hvis han bare sa det med munnen, spilte han bare ydmyk. Men i Bibelen må det være sant. Jeg vil spørre dere alle: Hvor mange av dere tror virkelig at dere er den minste av alle de hellige i dette rommet? Tenk etter. Mener du virkelig at du er den minste? En person som er fattig i ånden, har ikke noe problem med det. Og har du det slik, vil Gud gi deg en veldig nåde i livet, i familien og i menigheten, til å bygge menigheter på flere steder. Han vil bruke deg til å vise herlige hemmeligheter til andre. V. 10: «Slik skulle Guds mangfoldige visdom nå gjennom menigheten bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelen.» Alt avhenger av hva du tenker om deg selv. Jesus kom for å forkynne evangeliet til fattige i ånden.
Skal jeg gi dere en bønn å be: Herre, bevar meg fattig i ånden helt til livets slutt. Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres [Matt 5:3].
Himlenes rike består av mange rom, og mange skatter i hvert rom. En universalnøkkel åpner alle rom: Å være fattig i ånden. Da kan du åpne alle dører og ta ut alle skatter i Guds rike. Alle velsignelser.
Ef 1:3: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.»
Han har velsignet oss i Kristus. Ydmyker jeg meg og finner min plass i Kristus, er alt mitt. Alt. Det er der allerede. Jeg trenger bare å ta imot det. Og det kan jeg bare hvis jeg er fattig i ånden. Når jeg i hjerteroten tror at jeg er den minste av alle hellige. Kvitt deg med lysten til å rette på andre. Det er en lyst. Å snakke og mene noe om alle. Du blir en ensom person. Det finnes mange slik. De er så rettferdige og hellige, og alle andre tar feil. De lever som gamle, enslige ugler i et tre. Er det slik du ønsker å leve resten av livet? En dag kommer Jesus. Jeg ønsket å gjøre så mye med deg, sier han, men du var så stolt at jeg ikke kunne gjøre noe. Da får du se hva Gud hadde tenkt å gjøre, men du var for stolt av din rettferdighet og hellighet og så ned på andre kristne. Jeg sier: Gud, frels meg fra dette. Jeg har bare ett liv, og vil leve det for Gud. Ikke for å forkynne min egen rettferdiget. Jeg vil at Gud skal gi meg vitnesbyrd.
Luk 4:18: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri». Sette undertrykte fri. To ganger nevner han frihet. Å være fattig i ånden er å være hundre prosent fri. Total frihet. Hva betyr frihet i Kristus? Vi må først bli fattig i ånden. Man taler om frihet i Kristus. Vil du ha en falsk frihet som noen har? Det er ikke frihet: Kle seg som de vil, hoppe og danse som man vil, er ikke frihet. Man starter ikke med å være fattig i ånden. Men Gud ønsker at du skal være fri fra mange ting, først og fremst fra synden, loven med regler for kristenlivet, hva folk mener, fra å ville behage mennesker. Og fra pengekjærhet. Det er en herlig frihet. Mange gode kristne er ikke frie fra disse ting. De kan leve gode liv, men de er slaver av hva andre i menigheten mener. De tenker alltid: Hvis jeg gjør slik, hva vil de andre tro om meg? Det som teller, er hva Gud mener. Hva Jesus mener.
Det første skrittet mot frihet finner vi i Rom 8:2: «For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.»
I den gamle pakt hadde de ikke Den Hellige Ånd og kunne ikke være frie. Samson kunne rive løven i stykker [Dom 14:5-6]. Men Dalila rev ham i stykker, for han hadde en løve på innsiden [Dom 16:15-21]. Når den samme ånden kommer inne i oss, kan vi rive løvene på innsiden i filler.
I noen menigheter har de kanskje tusen bud. Men livets ånds lov beskriver det tydelig. Det er liv i Kristus. Når åndens lov kommer inn i mitt liv, setter det meg fri. Det er den eneste måten å bli fri på. Når Ånden kommer inn i deg, livet i Kristus, da blir du satt i frihet.
Rom 8:15: «Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!»
Hva har vi først? Trelldomsånd. To ord kjennetegner verdslige troende og vantro mennesker: Trelldom og frykt. Frykt for fremtiden, for mennesker, for demoner, for å bli syk, hva som vil skje hvis jeg blir syk. Så mye frykt og trelldom, under dårlig humør. Det er alt fordi vi ikke har Den Hellige Ånds kraft. Jesus var aldri i dårlig humør. Aldri hele døgnet hele året. Han var alltid glad. At Jesus kom i vårt kjød, betyr en ting: At jeg kan leve det samme livet som han. Han var alltid glad, og det kan jeg også være. Han var alltid ydmyk hver dag, da kan også jeg være det. Han var ydmyk da Gud brukte ham så kraftig. Det er gudsfryktens hemmelighet, hemmeligheten til å leve et gudelig liv. Han gir meg den samme Hellige Ånd som han selv hadde. Du kan bli fri fra synden, loven, menneskers mening.
Den Hellige Ånd roper ut: Abba, far [Rom 8:15]. Veldig mange kristne kjenner ikke Gud som en far. Det gjorde ikke jeg heller. Men jeg lærte meg å lese Bibelen nøyaktig. Jeg vil anbefale dere å lese og lyde nøyaktig. Det er mye vi ikke følger Bibelen i. Det forstår du bare hvis du er fattig i ånden.
Disiplene hørte at Jesus bad. Luk 11:1: «Det skjedde at han var et sted og bad. Da han holdt opp, sa en av hans disipler til ham: Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte sine disipler.»
De hadde hørt mange fariseere be i synagogene, men de bad helt annerledes. Jesus bad «Far». Vers 2: «Han sa da til dem: Når dere ber, skal dere si: Fader vår, du som er i himmelen. Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.»
Jesus sier vi skal be til Faderen, ikke til Jesus eller Gud. Det er noe herlig å kjenne Gud som en far. Det bringer trygghet. Da kan jeg elske min fars barn i mange kristne grupper. Jeg kan ikke være enig med alt. Men det er ikke min sak å dømme dem. Jeg sa til Gud: «Jeg ønsker så mange brødre og søstre som du har barn.» Jeg kan ikke samarbeide med alle. Mange har for eksempel en feil holdning til penger. Jeg elsker alle bud i NT, små og store. Alle Guds bud er satt for sette oss mer fri.
Pengekjærhet er en kolossal makt som holder mange mennesker som slaver. Mange mennesker tror at de er fri fra det, men det er de ikke. Tror du at bare rike elsker penger? Tiggere elsker penger. Alle fattige, og alle rike. Vi tror at gudsfrykt er å ha hus på den størrelsen jeg har. De som elsker penger, har et større hus. Å eie omtrent så mange plagg som jeg gjør, er gudsfrykt. Å eie flere, er pengekjærhet, osv.
Men Jesus er standarden. Kjærlighet til penger handler ikke hva lønnen din er eller hvordan huset er. Jeg har kjempet mot pengekjærhet i førti år. Jeg er fortsatt ikke fri. Det er som en løk. Det er alltid et nytt lag når man blir fri fra noe. Dette må vi kjempe mot til Jesus kommer igjen. Og løken skal bli mindre og mindre.
Det er som selviskhet. Det er en annen stor løk. Tror du at du er fri fra det, har du ikke lys over deg selv. Vi tror at vi fornekter oss selv og tar opp korset. Men vi ser bare ett lag på løken. Gud viser meg det hver dag. Noen saker kan vi bli helt ferdige med, som å bli fornærmet. Det er barnehagepensum i Guds rike. Sinne kan vi bli ferdige med. Si løgner, hate våre fiender, være bitre. Men noen områder må vi kjempe mot hele livet. Selviskhet, åndelig hovmod på grunn av noe godt du gjør som Gud velsigner og bruker. Og så tror du at du er noe. Kanskje du tror det bare i fem sekund. Men løken er der ennå. Du må ydmyke deg.
Vi må dømme oss selv hver dag. Og lever du slik, er det lett å være fattig i ånden. Da kan du se så store behov i deg selv at du ikke har tid til å se på de andre. Jesu liv vil gjøre deg mer og mer fri.
Stolthet og ydmykhet kommer fordi vi sammenlikner oss med noen andre. Vi føler oss bedre enn en annen. Stolthet kommer av å sammenlikne seg med andre mennesker. Ydmykhet kommer når man sammenlikner seg med Jesus. På den måten fikk Paulus lys over at han var den minste av de hellige. Han sammenliknet seg med Jesus.
2Kor 10:12: «Vi derimot tør ikke regne oss blant eller ligne oss med visse folk som gir seg selv vitnesbyrd. Men når de bruker seg selv som målestokk og sammenligner seg med seg selv, mangler de forstand.»
Ved å sammenlikne seg med andre troende, blir du en førsteklasses åndelig idiot. Vil du bli vis? Sammenlign deg aldri med andre troende, andres familier, men bare med Jesus. Da får du aldri problemer med stolthet hele livet. Du vil si: «Ve meg, jeg er en uren mann [Luk 5:8]. Jeg elendige menneske [Rom 7:24].»
Joh 8:15: «Dere dømmer etter kjødet. Jeg dømmer ingen.» Det sa Guds Sønn, den mest fullkomne person som har vandret på jorden.
Unge brødre og søstre, skal vi følge Jesus? Jeg holder meg til min egen sak og ser på Jesus. Er det et problem i menigheten, la de eldste ta seg av det.
Ånden viser oss Faderen, tar bort all skyld over vårt gamle liv. Du skal bli helt fri fra skyld for ditt gamle liv. Kommer du til Jesus, tilgir han hele din fortid. Jesu blod har utslettet din fortid. Du er rettferdiggjort. Rettferdig som om du ikke hadde syndet. Har du bedt Jesus blod om å rense deg? Se også på andre brødre slik. Tenk at du har en far i himmelen som elsker deg, som styrer hele verden.
Han har gitt deg alt du trenger. Han kan fri deg fra alle uvaner. Alle skitne seksuelle vaner, kan han fri deg fra, de vanene som du skammer seg over å fortelle andre om. Øynenes begjær som du treller under. Jesus vil fri deg fra det ved Den Hellige Ånd. Vi er kalt til total frihet i Kristus.
1Kor 7:23: «Dere er dyrt kjøpt, bli ikke menneskers treller!»
Jesus lærte oss å være fri fra å trelle under vår egen far og mor. Vi skal respektere dem, uansett alder. Vi skal være fri fra vår kone og barn. Vi elsker dem, men skal ikke være deres treller. Vi hedrer alle mennesker [1Pet 2:17]. Tal med respekt til de unge i menigheten. 1Pet 2:17: «Vis alle ære, elsk brødrene, frykt Gud, ær kongen!» Jeg lyder det, for jeg lyder hvert bibelord. Jeg gjør det uansett hvordan de snakker til meg. Jeg snakker også til mine barn med respekt.
Mange kristne har favorittvers de lyder. Men vær lydig mot alt du leser. Da får du ringe tanker om deg selv. Vær ikke mennesker trell. Hedre alle.
Vær underordnet de eldste i din menighet. Gud brøt meg ned i meg selv i ti år ved eldstebrødre i forsamlingen der jeg var. Jesus underordnet seg Josef og Maria, selv om de ikke var åndelige mennesker. Da utdanningsperioden var over, gav Gud meg myndighet, og gav mitt arbeid vitnesbyrd. Demonene skalv. Jeg fikk myndighet.
Gud vil gi deg en kolossal myndighet. Men han vil bryte ned alle dine høye tanker. En måte å gjøre det på, er å la vanskelige personer være overordnet deg. La han bryte deg ned. Han vil bruke deg mer enn han har brukt disse andre menneskene.
Salme 34:19: «Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.»
Nå skal vi snart be. La oss bøye hodet og være stille.
Har du tilgitt alle som har gjort noe galt mot deg? Det må du gjøre først.
Mangler det samfunn mellom deg og en annen bror? Da skal du ikke be. Gå i kveld og ordne opp med broderen, så kommer du og ber. Vi må rense alt urent bort fra vårt hjerte.

Kom til Ham!
Søndag 25.07.2004 kl. 10.30, fellesmøte: Vi har referert fra 6 innlegg på dette møtet i tillegg til Zac Poonen, som kom som taler nr. 2.

Kom til Ham!
Det har stått for meg noen dager: Når vi ber sammen, ber vi inderlig om at Gud må komme til oss og være iblant oss, komme med sin fylde, nåde og hjelp. Det er veldig godt. Dette «kom» har en toveis betydning: Han kommer til oss, og vi kommer til ham.
Jesus sa: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. 30 For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» (Matt 11:28-30)
Peter skriver (1Pet 2:4-5): «Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, 5 og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus.» Det er den samme Peter som sa til Jesus (Joh 6:68): «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord».
Hvem vil du og jeg komme til om det ikke er til ham som har all hjelp, all nåde, som kan gi den trette sjel hvile, som kan fylle ditt hjertes behov? Kom til ham! Bli hos ham resten av livet! Hvor ellers skulle vi vel gå? I ham, i samfunnet med ham, får vi et liv sammen med ham, vi blir levendegjort sammen med ham. Da kan vi eie liv, få liv, bli levende hos ham. Hva trenger vi mer? I ham har vi alt, uten ham har vi ingenting.
«Kom til meg» har stått for meg.
Vi leste 1Pet 2:4-5 om å komme til ham. Vi kan ikke oppbygges til et åndelig hus på noen annen måte enn ved å komme til ham. Han er en aldeles utmerket byggmester. De dyktigste byggmestrene i verden søker seg fram til det mest døde materialet. Men Jesus bygger med levende steiner. Det er liv, ikke død. «Bli også selv oppbygd som levende steiner.» Jesus er selv en levende stein. Vi skal også bli levende etter hans tegninger, etter hans ordre, etter hans virkninger. Da blir det liv. Tenk så herlig! Tenk for en byggmester som kan bygge et åndelig hus av levende steiner!
Jesus sa: «Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke.» (Matt 23:37) Vi vil så mye, kan så mye, vet så mye. Men det er hos ham vi kan få den hjelpen vi trenger både i personlig liv og til arbeidet i menigheten.
Jesus sier til Peter: «Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, ….» [Matt 16:18] Det er Jesus som vil bygge sin menighet. Vi skal være medarbeidere etter hans mål, hans tegninger og hans virkninger i våre hjerter.

Hvordan kan vi vite at vi har kommet til Jesus?
Zac Poonen: Vi hørte akkurat Jesu invitasjon om å komme til ham. Det er minst en milliard kristne i verden. Alle tror at de er kommet til Jesus. Det er mer enn tusen forskjellige trossamfunn, alle tror at de er kommet til Jesus. Mange av oss har forlatt kristne grupper. Vi tror nå at Jesus er med oss. Det er hundrevis av slike grupper i verden. De er helt overbevist om at de har rett og alle andre feil. Hvordan kan vi bli frelst fra en slik forførelse? Hvordan kan vi vite om vi virkelig er kommet til ham, virkelig har tatt hans åk på oss?
Under hans åk er vi under hans ledelse. Slik var ordet brukt i GT, da Israel var under Babylons åk. Gud sa at han ville ta bort åket fra dem [Jer 28:2] Så tilhørerne forstod hva det betydde da Jesus sa: Ta mitt åk på dere [Matt 11:29]. De var under fariseernes åk. Fariseerne trodde at de fulgte Moses, men det gjorde de ikke. Da Jesus forklarte hva Moses lærte, trodde de at Jesus var av djevelen [Joh 8:52]. Jesus og fariseerne talte ut fra samme Bibel, men det var av helt forskjellig ånd.
Men Jesu åk var gagnlig og hans byrde var lett [Matt 11:30]. Mange mennesker kan tale om korsets vei. Noen grupper taler mye om korsets vei, om den nye og levende vei. Men du kan tale om dette på to måter: Enten slik at det blir tungt eller lett. Den ene måten fører til død, den andre til liv.
I mange år forstod jeg selv korsets vei bare etter bokstaven, og det førte bare til død. Jeg forkynte korset og den nye og levende vei, men bare etter bokstaven. Det brakte tyngsel over meg selv og mine tilhørere. Men så oppdaget jeg at korsets vei nettopp var en vei til et mål, nemlig til en levende forbindelse med Jesus, til å komme under hans ledelse. Når dere kommer under mitt åk, sier Jesus, blir det hvile i deres sjeler. Fullkommen hvile.
Er du urolig på grunn av noe? Kanskje er du urolig fordi du ikke liker den du hører tale? Det beviser at du ikke er under Kristi åk. Under Kristi åk har du hvile i din sjel samme hva som skjer med deg. Hvis noen eller noe kan irritere deg eller gjøre deg sint, er du ikke under Kristi åk. Hvis du er nedtrykt og gretten, sier Jesus: Kom til meg, jeg vil ta dette bort. Å være irritert er ikke hvile for vår sjel.
Noen kristne taler et veldig alvorlig budskap, og så blir de sure og leie, akkurat som om noen er død samme morgen. De er som disiplene dagen etter Jesus døde. Hvilket budskap trenger vi høre? Han oppstod, han lever! Det endret mitt liv da jeg opplevde det i livet mitt. Å leve i forbindelse med den levende Jesus er det herligste livet noen kan leve her på jorden. Men i mange år kjente jeg ikke til det, jeg var bare opptatt av å ta opp mitt kors [Matt 16:24]. Jeg tar fremdeles opp korset, men nå fører det til oppstandelse.
Beviset er at vi har hvile i vår sjel, at åket over oss er lett. Du kan se på en manns ansikt om han er under et tungt eller lett åk. Det første spørsmålet Gud stilte Kain var hva hans ansikt skjulte [1Mos 4:6-7]. Gud spør i dag: Hvorfor er du nedtrykt? Han vil ta bort byrden, sette oss i frihet, åpne fengselsdørene. Jeg skal ikke bære noen byrder selv.
For mange år siden talte Gud til meg: Hvis du fortsetter å bære dine egne og din families byrde, vil du ikke ha tid til å bære min og de andres byrde. Profetene bar Guds byrde. Vi skal alle bære Guds byrde og bære de andres byrde. Vår egen byrde skal vi kaste på Herren [Salme 55:23]: Vær ikke bekymret for noe [1Pet 5:7, Fil 4:6]. Da er våre hender tomme. Da er vi ikke slitne og nedtrykt. Slik vet vi at vi er kommet til ham. Da tar han bort det som er tungt, og legger sitt åk på oss. Det er lett. Dette er virkelig.
Heb 4:9: «Så står det da en sabbatshvile tilbake for Guds folk.» Denne hvilen har mange Guds barn ikke kommet inn i. De har fått syndenes forlatelse, er døpt, har fått Den Hellige Ånd, kanskje de har gitt opp TV og kino, de kler seg sømmelig osv. Men de er ikke lykkelige. Det er ikke hvile i deres hjerter. De er nedtrykt. De er ikke kommet i en levende forbindelse med Jesus, men til en lære og en undervisning. En lære kan ikke sette oss fri, men det kan Jesus.
Dette er forskjellen mellom Levis prestedømme og Melkisedeks prestedømme.
Heb 7:15-16: «Og alt dette blir enda mer klart når det framstår en annen prest, som er lik Melkisedek. 16 Han er blitt prest, ikke etter en lov om legemlig avstamning (eng. oversettelse: fysiske krav), men ifølge et uforgjengelig livs kraft.»
Dette er forskjellen mellom GT og NT. Det ene er lov, det andre er liv. Det ene er regler, det andre er liv. Det er så mange jordiske krav. Du kan ikke gjøre dette, ikke spise hint, du skal gjøre slik, osv. Hva er resultatet? De strever og har tungt å bære. Det var mye uro i hjertene i synagogen. Hvorfor var de urolige da Jesus talte? Fordi de var under «fysiske krav».
Jesu liv i vårt hjerte kan ikke ødelegges, samme hva de gjør eller ikke gjør mot meg. Det er sabbatshvilen for Guds folk.
Heb 4:11 sier: «La oss da gjøre oss umak for å komme inn til denne hvilen, for at ikke noen skal falle etter samme eksempel på vantro.»
Kristne over hele verden er nedtrykt i dag. Noen har karismatiske møter med klapping og rop. De danser i to timer for å gjøre dem glade. Men når de går hjem, er det samme uroen igjen. Det er ikke et uforgjengelig liv, men et liv som bare varte i tre timer. Nei, vi skal ha et uforgjengelig liv, ikke bare på møtet. Kanskje må du sitte i fengsel i 15 år, uten møter. Men du har fått en glede som ikke kan ødelegges. Joh 16:22, siste ledd: «…. ingen tar deres glede fra dere.»
Jeg priser Gud for dette budskapet. Han som er i meg, er sterkere enn han som er i verden. Jesus er større enn Satan. Hvis Satan tar fra oss hvilen og gleden, har han tatt fra oss vår førstefødselsrett i evangeliet. Jeg tror mye mer på korsets vei nå enn for 20 år siden. Nå ser jeg det som en vei til oppstandelseslivet [Fil 3:10], til et uforgjengelig liv. Kjære venner: Ikke stopp med graven, med korset og døden. La døden bringe deg til oppstandelsen. Når vi har kommet til hvile og glede, vet vi at vi er kommet til ham. Da vet vi at hans åk er lett, hans byrde er lett. Da finner vi hvile i vår sjel, og kan elske venner og fiender. Ingenting kan forstyrre oss.
Mange kristne er ikke ærlige. De vil ikke innrømme uroen i hjertet. Gud kan ikke gjøre noe for slike mennesker. Kanskje det var uro i fjor og er det i år også? Det vil bli annerledes hvis du erkjenner din uro. Hvis ikke, vil uroen være der om 25 år også. Gud elsker ærlige mennesker. Gud elsker den som innrømmer at han strever og har tungt å bære. Be om Den Hellige Ånd, om oppstandelseslivet. «Jeg vil komme til deg,» sier Jesus til oss [Åp 3:20]. Jeg vil trenge meg inn med makt inn i himlenes rike [Matt 11:12], gjøre vold mot alt som står i veien for Jesu invitasjon om å komme til ham. Amen.

Gud er i det skjulte
I går morges ble jeg så glad, for da tenkte jeg på et bibelvers: «Alltid bærer vi med oss Jesu død i vårt legeme, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme.» [2Kor 4:10]
Det som gjorde meg glad, var det dette ikke lenger bare er en kunnskap, men det er en sannhet i livet mitt. Man har vært på mange møter. Men tenk: Ordet kan bli en personlig sannhet. Jeg bærer Kristi død inni meg. Det er veldig godt å oppleve at det blir personlig.
Hvem kan glede seg når fristelsene kommer og etterpå [Jak 1:2], over at vi får bære Jesu død over kjødet?
Korsets ord er ikke det endelige mål, det er oppstandelsen som korset fører til.
Å fornekte seg selv, er ikke livet. Men når det er riktig, fører det til oss til livet. Det kan være en grunn at mange har det tungt og sliter. Men korset skal føre til et herlig liv.
Jeg har fått oppleve Jesu kjærlighet til meg.
Salme 130 og 131 er gode salmer. Salme 130:3-4: «Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående? 4 Men hos deg er tilgivelsen, for at vi skal frykte deg.»
Vi hørte om å rive Guds rike til oss med makt [Matt 11:12]. Det kan oppfattes på en menneskelig måte.
Vers 5: «Jeg venter på Herren, min sjel venter. Jeg setter min lit til hans ord.»
Vent på Herren til evig tid [Salme 131:3]. Det skal være så mye underholdning i våre dager, så mye show og leker. Men hvordan er det med vårt liv, venter vi på Herren?
V. 6: «Min sjel venter på Herren, mer enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.»
Vi må komme til ham, og han må komme til oss. Vær stille og la Herren komme til deg, i stedet for all uro og alle meninger.
Ved Mesterens føtter kan du oppleve hvor rik Gud er og hva han vil gi deg. Sadhu Sundar Singh, den indiske kristen-lederen, har skrevet en bok om det. Når jeg sitter der, lærer jeg å bli ydmyk og saktmodig av hjertet.
Tenk når ungdommen kommer til dette, og ikke alltid skal ha underholdning. Gud er i det skjulte og ser i det skjulte [Matt 6:4-6]. Paulus var opplært ved Gamaliels føtter og lærte det ypperste av loven [Apg 22:3]. Vi kan sitte ved Mesterens føtter [Luk 10:39].
Heb 4:14-16: «Da vi nå har så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! 15 For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd. 16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.»
Jesus var et menneske som oss. Han hadde den samme uroen i sjelen. Men han uttømte sin sjel [Jes 53:12]. Vi kan ikke etterfølge Adam før fallet, men vi kan etterfølge Kristus.
Vi kan tre fram med frimodighet for nådens trone. For en forskjell! Ikke nedbøyd, men med frimodighet, fordi Jesus har gjennomgått det samme som oss. Vi kan ikke forbli i kjærligheten uten at vi kommer til denne nådens trone. Vi har ikke noe i oss selv som klarer dette livet. Men jeg får komme til denne nådestolen og ta imot og få styrke til å leve livet i kjærlighet.

Hvilket «kom» lytter du til?
Vi hørte: «Kom til ham.» Det er underlig når vi har små barn. Vi sier «kom» til barnet. Noen ganger later de som om de ikke hører. Noen ganger ser de litt usikkert, men vil heller holde på med sine egne leker. Men noen løper barna med åpne armer inn i en favn. I favnen til en bestemor eller bestefar, foreldre eller andre har barnet det trygt. Hvordan reagerer vi når Jesus sier: Kom?
Det er mange «kom» i verden. Spørsmålet er hvilket «kom» vi hører på og lytter til. Musikk, politikk, idrett, karriere. Kanskje noen hører mer «kom» til en utdanning enn Jesu «kom»? Forelskelse kan være et «kom». Men tenk å komme til ham og få hvile for vår sjel. Til hans favn kan vi løpe uansett hva den ene og den andre sier og mener, hva ryktene melder, hva som skal skje i livet. Hører vi hans «kom»? Eller er vi som barn som later som om de ikke hører noe? Vi skal lære å bli ydmyke og saktmodige av hjertet [Matt 11:29], avlegge synden og alt som tynger [Heb 12:1].
Tenk å få tilgivelse for all synd! Vi kan bare komme. Så skal vi lære, og så skal det bli noe ut av det. Men den som vil, kan komme og ta livets kall uforskyldt. Må vi bli døve for alle andre «kom».

Døden er veien til livet
Vi kunne vel ikke ha fått en bedre overskrift på stevnet enn «kom».
Ordet om korset, er det en vei til sann frihet og til livet for oss? I dag har vi hørt det. Skal vi høre det i fem år til uten at noe skjer? Jesus sier i sendebrevene: «Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene» (Åp 2:11).
I Åp 22:17 står det hva du kan gjøre i dag, når du hører Guds ord: «Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt!» Tenk å kunne forstå det slik at ordet om korset er et middel til livet, til sann frihet.
Vi hørte at Jesus sier: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.» (Matt 11:29).
Jesu åk er gagnlig, og byrden er lett. Hvordan skal det bli lett for meg? Ordet om korset skal føre til liv, ikke til død. Men døden er veien til livet. Det er Guds sanne ord.
1Pet 2:4: «Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud». Menneskene forkastet Jesus i hans samtid. Det gjør mange i dag også.
Vers 5: «og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus.»
Når vi kommer til ham og blir satt i sann frihet, kan vi sammen bli oppbygget til et åndelig hus. Vi blir oppbygget til et åndelig hus som levende steiner. Har du kommet til dette livet, kjære bror og søster? Du kan bli overbevist i dag. Ta imot Jesus, og han vil gi deg fred i ditt hjerte.
Jeg gleder meg over at Guds ord blir forkynt slik at kjødet er under dommen. Da kan jeg ta Jesu åk på meg og gå i døden med ham for å leve med ham. Denne døden fører til livet. Det sier Guds ord [2Kor 4:10-11]. Jeg må erkjenne at jeg er treg når det gjelder de åndelige ting, det som hører Guds rike til. Men når vi hører evangeliet om livet, kommer troen i vårt hjerte. Den kommer ved hørelsen [Rom 10:17]. Vi blir trøstet når vi ser venner som trofast tar opp korset, fordi de vet at det fører oss til livet.
Jesus elsker deg som du er. Legg ditt liv i hans hånd, så skal store ting skje. I meg selv kan jeg ingenting. Men vi skal bli sterke i Herren [Ef 6:10]. Vi skal bli uten rynke og plett eller noe slikt [Ef 5:27]. Han skal gjøre det.
Det skjer så sant du vil. Grip troen på ordet, så skal det lykkes.

Skynd deg og kom!
I postkassa er det en mengde «kom», flerfargede brosjyrer med alle salgs tilbud. Og noen ganger står det «skynd deg og kjøp». La oss bli flinke til å si nei til forfengelige «kom», og raske til å si ja til Jesu «kom».

Brennende kjærlighet til våre medbrødre
Jeg har en hilsen fra venner i Australia, to av dem som var på stevnet i fjor. En bror formaner til å be om samfunn og forbønn, og han skal be for oss. Må Ånden binde oss nærmere Jesus og til hverandre. Kol 2:2-3: «at deres hjerter må bli trøstet, så de kan knyttes sammen i kjærlighet, og nå fram til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds hemmelighet, som er Kristus. 3 I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede.»
Den andre har sendt en traktat som heter Lunkenhet. – Herren ønsker at våre hjerter skal være i brann for ham alltid, med kjærlighet til ham og til alle troende. 3Mos 6:6: «En stadig ild skal holdes tent på alteret, den må ikke slokne.»
Når våre hjerter brenner i Guds ånd, kan ingen ukjærlige holdninger overleve der inne. Å ha det slik: «Jeg har ikke noe imot noen», er lunkenhet. Vi må ha noe godt i våre hjerter, en brennende kjærlighet til alle våre medbrødre. Kjærlighet er en positiv dyd og ikke bare fravær av ondskap. Den lunkne, kompromissøkende kristne gjør mye større skade enn uomvendte gjør.

Bibeltime om dåpen
Søndag 25.07.2004, bibeltime, kl. 16.00.

Bibeltime om dåpen
Zac Poonen: Det beste stedet å begynne hver bibeltime, er ved personen Jesus Kristus. I GT hadde de bare Guds ord som deres lys. De sa: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.» (Salme 119:105) Men i det nye testamentet har vi mer enn Guds ord. I dag er Jesus selv lyset. Jesu liv lyser for oss. Joh 1:4: «I ham var liv, og livet var menneskenes lys.»
Jesus sa at vi skulle studere skriften, men også at vi skulle lære av ham. Hvis vi bare studerer Bibelen uten å lære av ham, vil vi bli førsteklasses fariseere. Det er mange slike i dag. Deres lære kan være helt riktig, men de har ikke Jesu Kristi ånd. Og de vet ikke en gang om at de mangler den, for læren er riktig. De tror at fordi læren er riktig, er også livet riktig. Men bokstaven slår i hjel, Ånden gjør levende.
Loven i GT var Moseloven. Men i NT har vi en ny lov: Åndens lov. Den loven, Åndens lov, er Jesu liv [Rom 8:2]. Det er ikke regler. Vi trenger ikke regler når vi har Jesu liv. Har du ikke Jesu liv, trenger du regler. Siden mange kristne ikke har det livet, trenger de regler. De må være under loven, ellers blir de syndere. Loven er vår tuktemester og skal lede oss til Kristus [Gal 3:24]. Vi skal ikke stanse med loven. «Lær av meg,» sa Jesus [Matt 11:29], og følg meg [Matt 8:22].
Når det gjelder dåp, ser vi at også Jesus selv ble døpt. Han ble ikke døpt som barn, men som voksen. Vi tror ikke på dåp av småbarn. Kristenheten i dag har snudd alt Jesus gjorde på hodet. Jesus velsignet de små barna, han døpte dem ikke [Mark 10:16]. Men i Joh 4 leser vi at da voksne kom til Jesus, døpte han dem [Joh 4:1-2, disiplene utførte dåpen]. I dag er det motsatt mange steder: De døper barna og legger hendene på de voksne.
Gud vil lede oss inn i et liv etter Ånden. Satan vil lede oss inn i et liv etter loven. Mange kristne er ikke interessert i Jesu liv, men i bokstaven.
Jesus hadde ikke behov for å bli døpt, for Johannes døpte syndere til omvendelse [Mark 1:4, Luk 3:3, Apg 19:4]. Og Jesus hadde ikke noen synd å omvende seg fra, ikke i tanker, ord, gjerning, motiv, holdning eller noe. I 30 år var han blitt fristet på alle måter, som oss, men han syndet ikke [Heb 4:15]. Det var ett menneske på jorden som ikke trengte å bli døpt. Men han lot seg døpe. Det er fantastisk. Etter menneskelig fornuft ville vi sagt til Jesus: Du trenger ikke å bli døpt. Lar du deg døpe sammen med syndere, vil folk kunne misforstå og tenke at du har gjort en hemmelig synd.
Men her ser vi to ting om Jesus:
1) Han brydde seg ikke om hva mennesker trodde, bare om sin himmeleske fars tanker. Hvis hans far sa til ham at han skulle la seg døpe, brydde han seg ikke selv om hele verden skulle misforstå. Hvis du skal la deg døpe, så bestemmer du deg for at for resten av livet skal du bare leve til Guds behag, ikke bry deg om hva andre mennesker mener. Det er en kolossal frihet å bli fri fra alle tanker på hva andre mener. Og spesielt hva folk i vår egen menighet mener. Det kan være lettere å bli fri fra hva verden mener. Mange som er fri fra meningene i «den religiøse verden», er slaver av meningene i sin egen gruppe. De vil bare tale det andre godtar. Da lever de for menneskers åsyn. Når de gjør noe, tenker de på hva andre i gruppen mener. Men det er bare hva Gud tenker som teller.
2) Jesus fulgte ikke sin egen fornuft. For da hadde han nok tenkt at han ikke hadde noen grunn til å bli døpt. Skal vi følge Jesus, må vi ikke lytte til vår fornuft, men til Den Hellige Ånd. Ordspr 3:5: «Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!»
Et kristenliv er et hjerteliv. Vi skal ikke tale Guds ord ut fra vår fornuft, men ut fra hjertet. Når jeg hører en mann som taler ut fra sin intelligens, skrur jeg av. Den kristne verden er full av intelligente mennesker. Sann kristendom er et hjerteforhold. Alt vi forstår i hodet, må synke ned i hjertet. Ellers har vi en død kristendom.
Det er lett å bedra seg selv. 1Kor 3:18: «La ingen bedra seg selv! Hvis noen av dere regner seg for å være vis i denne verden, la ham da bli en dåre, for at han kan bli vis!» Når jeg forstår alt i hodet, tror jeg at jeg er åndelig. Det må synke ned i hjertet, så jeg blir virkelig åndelig.
Våre rettferdige gjerninger er som skitne kluter i Guds øyne. Vi kan bare komme til ham ikledd Jesu Kristi rettferdighet. Det forstår de fleste kristne. Men Kristus er ikke bare rettferdighet, han er også visdom. 1Kor 1:30: «For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning». De fleste kristne har ikke forstått at også deres egne tanker er skitne kluter. De har ikke kastet bort sin egen dyktighet. Derfor kan de ikke bli åndelig. En som ikke kaster bort sin egen rettferdighet, kan ikke en gang bli frelst. Derfor kunne ikke fariseerne bli frelst. De hadde sin egen rettferdighet.
Matt 11:25: «På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbaret det for de umyndige.»
Jesus kom som en umyndig til dåpen, som en baby. Vi må også være fri fra å være avhengig av vår egen fornuft. Vi må leve et liv avhengig av Den Hellige Ånd.
Adam hadde to valg: Spise av kunnskapens tre, få kunnskap om godt og ondt, og dø. Eller spise av livets tre og bli fylt med Den Hellige Ånd, da skulle han leve. Når vi blir ledet av Ånden, er vi ikke under loven [Gal 5:18]. De som spiser av livets tre, har vi ikke bruk for kunnskapens tre. Dette lærer vi av hvordan Jesus kom til dåpen.
Under en dåp i hjembyen min ble en høy broder døpt. Hodet hans kom ikke helt under. Han måtte dykkes om igjen. Hodet er den aller viktigste delen å få under vannet! Det er så vanskelig at det kommer under. Her må vi lære noe. Det lærer vi av Jesus.
Når noen er død, er vi ofte interessert i å vite hva hans eller hennes siste ord var. Like før Jesus dro opp til himmelen, gav han noen siste ord til disiplene. Vi finner dem i Matt 28:18-20 og Apg 1:7-8.
Matt 28:18-20: «Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! 19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, 20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» Han gav dem disse ordrene:
a) «Gå ut.» Det er veldig viktig. Vi skal ikke bare sitte i vår egen lille gruppe og oppbygge hverandre og tro at vi skal leve slik alltid. Vi må ikke sitte og vente på at noen skal komme.
b) «Gjør disipler.» To av menighetene våre i India er i landsbyer hvor det aldri har vært noen kristen menighet. Vi måtte dra til dem, de ville ikke ha kommet til oss. Vi måtte fortelle dem hva det betyr å bli en disippel.
c) Så må de døpes i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Blant alt Jesus lærte, valgte han ut dåpen i sine siste ord. Hvorfor sa Jesu dette i sine siste ord? Det må være veldig viktig. Jeg tror det, jeg trenger ikke forstå det med min fornuft.
d) Og så resten av livet skal vi lære dem å gjøre hver eneste ting Jesus har befalt oss. Ikke elske penger, ikke elske menneskers ære, elske sine fiender, lytte til Ånden, ydmyke seg alltid, stole på Gud i alt, og mye annet.
Vi skal ikke bare sitte på vårt rom og takke fordi vi er frelst. Gå. Til naboen, ut på gata utenfor huset du bor. Mange kristne har ikke et «gå» i sitt hjerte. De lever et komfortabelt liv. Derfor er Gud ikke med dem. Han er med oss til verdens ende bare hvis vi gjør disse tingene. Det er en betingelse som skal være oppfylt.
Jeg ønsker at Herren skal være med meg alltid, til verdens ende. Jeg må gå, gjøre disipler, døpe dem og lære dem å holde alt Jesus har befalt. Det startet vi med i India for 30 år siden, og det gjør vi ennå.
Hvis vi gjør disse fire tingene, da er løftet: Jeg er med dere alltid!
Dåpen er en viktig del av det.
Han sa også at vi må være fylt med Den Hellige Ånd i Apg 1:8: «Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.»
Det er godt å forstå meningen med dåpen. Men det er ikke nødvendig å forstå det før du blir døpt. Jeg ble døpt i 1961. Jeg visste ingenting om Rom 6 da. Da 3000 ble døpt på pinsefestens dag [Apg 2:41], var Romerbrevet ikke en gang skrevet. De ble døpt fordi Jesus befalte det, det var nok. For et lydig barn er det nok å vite at pappa har sagt at jeg skal gjøre det. «Hvorfor» kan være et opprørsk spørsmål. For de 3000 som ble døpt på pinsefestens dag, var det nok å vite at Jesus hadde befalt det. Selv Peter kunne ikke forklare dåpen den gangen slik vi kan i dag. Det var 30 år før Paulus skrev Rom 6. Men det er godt å forstå det, for det står i Guds ord. Vi skal være fullvoksne i forstand [1Kor 14:20].
Fordøyelsessystemet virker perfekt selv om jeg ikke forstår hvordan det virker. Noen leger som kanskje forstår det veldig bra, kan ha problemer med fordøyelsen. Det viktigste er at den virker skikkelig. Det er godt å også ha forståelse. Men lydighet er viktigere.
Jesus gav bare to sakramenter: Dåpen og brødsbrytelsen. Begge symboliserer død over selvlivet. Brødsbrytelsen viser at Jesus gav sitt legeme for å bli brutt. Når jeg spiser brødet, sier jeg at også jeg ønsker å bli brutt som Jesus. Når jeg drikker vinen, vil jeg uttømme mitt selvliv til døden. Det er betydningen av brødsbrytelsen: Korsfestet med Kristus, død over selvlivet.
I Rom 5 har Paulus lagt fram hvordan vi blir rettferdiggjort og tilgitt, gratis. Da kunne noen tenke at det ikke gjør så mye om vi synder. Slik sier mange gjenfødte kristne i dag. Det er som å si at det gjør ikke noe om jeg blir skitten på hendene, jeg kan vaske meg. Men hvis et glass med vann hadde kostet 10.000 kroner, hadde jeg vært mer forsiktig. Og vi må ikke holde Jesu blod for billig. Når vi forstår at hans blod er mer verdifullt enn alt gull og sølv i verden, Jesu dyrebare blod [1Pet 1:19], da tar jeg det veldig alvorlig:
Jeg vil ikke bli irritert en eneste gang, ikke gi etter for øynenes lyst, ikke si noen løgn, ikke hate noe menneske i hele verden. Og hvis noen gjør noe ondt mot meg, vil jeg tilgi umiddelbart. For synden er så alvorlig at jeg trenger Jesu blod for å rense meg.
Rom 6:1-4: «Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden for at nåden kan bli dess større? 2 Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? 3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? 4 Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.» Dåpen er knyttet til seier over synd. Det er ikke noen liten ting. Derfor sa Jesus: Døp alle mennesker. De som har fått sine synder tilgitt, må nå dø for synden, og leve for Kristus. Dåpen er et veldig viktig vitnesbyrd.
V. 5: «For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse.»
Her er en av de store hemmelighetene i NT. At Kristus døde for våre synder, er lett å forstå. Men vårt gamle menneske ble også korsfestet med ham for 2000 år siden på korset.
V. 6: «Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.»
Hvordan kan jeg dø med ham som døde for 2000 år siden? I Guds tanke var jeg til stede før han skapte Adam, og det var du også. Når skrev Gud ditt navn i livets bok? Før du ble født. Før verdens grunnvoll ble lagt [Ef 1:4]. Gud visste ditt navn før han skapte himmel og jord. Det er en stor trøst for meg å vite det. Jeg er ikke en uviktig liten person, jeg er veldig viktig for ham. Gud er veldig interessert i hva som skjer med meg og deg. Når du vet det, vil det bringe hvile i ditt hjerte.
Da Jesus døde, tok han våre synder og kastet dem bort. Og Gud satte oss inn i Kristus. slik ble vi korsfetet med ham.
Jeg vil bruke et bilde på å være i Kristus: Dersom vi legger en lapp inne i en konvolutt, følger lappen konvolutten hvor den er. Dersom konvolutten faller i vannet, blir også lappen våt. Dette gjorde Gud på Golgata. Han satte deg og meg inn i Kristus. Jeg ble korsfestet med ham fordi Gud kjente meg. Da Jesus døde, ble begravet og kom ut av graven, gjaldt det også meg. Det er fint å forstå dette, men det viktigste er å oppleve det.
Rom 6:6: «Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.» Vi skal ikke være slaver under synden.
Vi har et dåpsbasseng i vårt møtelokale hjemme. På lokket står det: «For at vi ikke lenger skal være treller under synden.» Dåpen er for at du aldri mer skal bli en trell under synden. Dåpen er nær forbundet med læren om seier over synd.
V. 14: «For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden.»
V. 7: «For den som er død, er rettferdiggjort fra synden.»
Mange av våre problemer er der fordi vi ikke er villige til å dø. Selv om Gud gjorde alt dette på Golgata, blir det ikke virkelig i oss før vi tar imot det ved tro.
Alle mine synder ble tatt bort av Jesus på korset for 2000 år siden. Men jeg var 19 år før det ble virkelighet i mitt liv. Jeg trodde ikke på det tidligere. Jesus døde for hele verdens synder. Men for millioner er det ikke virkelig, de tror ikke på det. På samme måte er alle troende korsfestet med Kristus. men det blir ikke en virkelighet i ditt liv før du tror det.
Hvor lang tid tar det å tro at syndene er tilgitt? Et øyeblikk. Hvor lenge bør det ta for deg å tro at du ble korsfestet med Kristus, og oppleve det selv om du ikke forstår det? Et øyeblikk, når du tar imot det i tro.
Tro det, så kan du forstå mer av det siden. Den blinde manns øyne ble åpnet [Joh 9:1-]. Det skjedde selv om han ikke forstod det. Ingenting skjer før vi tror. Alt som er lovt i Guds ord, kan skje hvis du tror.
Hva gir vi vitnesbyrd om i dåpen? At mitt gamle menneske fortjener døden. Hvorfor? Jeg er enig med Guds dom over mitt gamle menneske på korset. Når Gud sier at dette kan vi ikke bruke, det må korsfestes, er jeg enig. Så skal vi ta opp korset hver dag [Luk 9:23]. Det er viktigere enn å lese Bibelen hver dag, selv om også det er godt og viktig. Men det er viktigere å ta opp korset hver dag. I 1500 år hadde ikke de fleste kristne en Bibel. Det er bare de siste 600 år kristne har hatt trykte bibler. Men de kunne ta opp korset hver dag. Paulus hadde ikke en Bibel med seg. Men han kunne ta opp korset hver dag. Slik blir også du en åndelig mann. Dåpen er et veldig viktig vitnesbyrd om død over selvlivet.
Det må fornyes hver dag. Slik er det med et ekteskap også. Det er fint å elske hverandre på bryllupsdagen. Men kjærligheten må fornyes hver dag. Vi tar en avgjørelse, og fornyer det hver dag. Mange av dere har lykkelige ekteskap fordi dere velger å elske hverandre hver dag. Jeg er en lykkelig kristen fordi jeg elsker Jesus hver dag.
Mitt eget jeg må dø. Rom 6:11: «Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.»
Jesus gjorde dette på korset. Hva må jeg gjøre? Kristenlivet er en samhandling mellom Gud og meg. Jeg må ta imot at Kristus døde for mine synder. Ved troen tar jeg imot det. Noen samarbeider mer med Gud og noen mindre. Men det er alltid vårt valg. Ønsker jeg å samhandle med Gud? Det er det lykkeligste livet vi kan leve på jorden.
Det Gud gjorde på korset, må du regne som sannhet i ditt liv hver dag. Det er veldig lett hvis du har tro.
Gud sier: Du ble korsfestet med Kristus. Du trenger ikke forstå det. Men tro det fra i dag. Regn deg som død for synden og levende for Gud. Det gjelder i hver situasjon. Det skal ikke være noen syndig reaksjon fra oss uansett hva som skjer.
Noen barn leker bare at de er døde. Men når noen sparker i dem, hopper de opp. Det er godt at noen sparker borti oss, så kan vi se at vi ikke er døde.
Noen ganger sier folk til meg at de ble såret av noe en annen har sagt om dem. Jeg spør: «Er du død?» Du blir såret over noe fordi du ikke er død.
Satan kan ikke kontrollere meg mer. Jeg er død. Jeg hører ikke onde menneskers røst mer. Hvordan kan en død mann høre noe? Hvorfor hører du at noen har sagt noe negativt om deg? Du er ikke død, bror og søster.
Job 3:17 sier om døden: «Der har de ugudelige holdt opp å rase, der hviler de trette.» Det er veien til å komme til hvile. På kisten til døde skriver vi: Hvil i fred. Når vi dør, kan vi hvile i fred. V. 18: «Der har alle fanger ro, de hører ikke slavedriverens røst.» Jeg var syndens fange, men nå kan han ikke herske over meg mer.
V. 19: «Liten og stor er der like, og trellen er fri for sin herre.»
Jeg kan bare bli fri Satan på en måte: Å dø. Derfor la Gud denne herlige veien hvor vi kan bli fri fra synd.
Hvorfor klager vi? Fordi vi ikke er døde.
Et siste vers finner vi i 1Sam 15. Der fortelles en trist historie om hvordan Saul mistet kongedømmet. Han var ikke lydig i å slå alt i hjel [1Sam 15:3]. Derfor mistet han kongedømmet. Slik kan kanskje du også miste ditt kongedømme. Men Saul trodde at han hadde vært lydig. Vi kan tro at vi er helhjertede brødre og søstre, uten å være det.
1Sam 15:13-14: «Da nå Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har gjort etter Herrens ord. 14 Men Samuel sa: Hva er da dette for en breking av småfe som lyder for ørene mine? Og hva er det for rauting av storfe jeg hører?»
Vi kan si på samme måte: Du sier at du vandrer på den nye og levende vei. Hva er da all denne klage og mislyd vi hører? Det er noe som ikke er dødt. Det var slik Saul mistet kongedømmet.
La oss høre etter hva Gud har å si til oss.

Etterfølg deres tro
Søndag 25.07.2004, fellesmøte, kl. 19.30: Vi har referert fra 4 innlegg på dette møtet i tillegg til Zac Poonen, som kom som taler nr. 2.

Overlat din sak til Gud!
Vi hadde et veldig møte i formiddag. Det var noe vi trengte alle sammen: Å komme inn til hvilen. Vi trenger å bli formant til det hele livet. Gud virker slik i våre hjerter at vi skal søke ham og hans hvile.
1Pet 2:4: «Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud».
Vi trenger virkelig å komme til ham fra dag til dag. Vers 20-21: «For hvilken ros fortjener dere vel om dere finner dere i straff når dere har syndet? Men om dere tåler lidelse når dere har gjort godt, da finner det nåde hos Gud. 21 For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor». Tenker vi over det når det er noe som er litt vanskelig? Det er til dette vi er kalt. Når vi har det slik, følger vi Jesus i hans fotspor.
V. 22-23: «han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, 23 han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig». Han overlot det til Faderen i det han gjennomgikk. Det han gjennomgikk på slutten, var jo forferdelig. Men han overlot det alt sammen. Vi må lære oss til å overlate alt som blir gjort imot oss, alt som har vært vondt og vanskelig: Overlat det til Gud, han ordner opp i alt sammen. Vi ser ikke alt og skjønner ikke alt. Vi må overlate det til Gud. Når Jesus måtte det, hvor meget mer vi. Å, at vi kunne bevare et varmt og godt hjerte gjennom alt som møter oss i livet. Det må vi gjøre for Guds åsyn i lønnkammeret vårt.
Ungdommen må overlate hele fremtiden til Gud. Da blir det veldig godt. Da sparer man seg for mye vondt. Du må søke Gud i enrom, i bønnekjelleren eller hvor du kan åpne ditt hjerte for Gud. Da må du legge fram alt som er vondt og tungt og vanskelig. Når du øver deg i det, blir det mer og mer naturlig å komme til hvile. Det er en øvelse. Men vi må gjøre slik: Kaste det på Herren [Salme 55:23], slik Jesus gjorde.
Peter setter Jesus fram som et forbilde i å overlate til Gud. Stå imot fristelsene til selv å ordne opp og finne ut av tingene. Legg det på Herren, det er en veldig god formaning. Priset og lovet være Gud. Må det senke seg dypt ned i alles hjerter. Amen.

Når du faller i synd, mangler du ydmykhet
Zac Poonen: Jeg har tenkt på Heb 13:7-9: «Kom i hu deres veiledere, de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til den utgang deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro. 8 Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid. 9 La dere ikke føre på avveier ved mange slags forskjellige og fremmede lærdommer. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved mat, som ikke har vært til noen nytte for dem som har gitt seg av med det.»
Det er et vers i GT som forteller oss hvordan veien til den rettferdige mann må være. Ordspr 4:18: «De rettferdiges sti er som et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag.»
Når vi er født på ny, er det som en soloppgang. Når Jesus kommer igjen, skal vi bli lik ham. Fra vi blir født på ny og til vi dør eller Jesus kommer igjen, må det hele tiden være en økende intensitet i lys. Det er Guds vilje for alle hans barn. Solen går aldri tilbake på himmelen. Tilbakegang er imot Guds vilje. Vår kjærlighet til Jesus og til hverandre må bli varmere og varmere og varmere. Vi leser det samme i NT. 2Kor 3:18: «Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.» Vi skal forvandles fra en grad av herlighet til en høyere grad av herlighet. Det er kjennetegnet på et gudfryktig menneske. Hans kjærlighet og ydmykhet og rettferdighet øker for hver gang du ser ham, helt til han ender sin vei i herlighet.
Heb 13:7: «Kom i hu deres veiledere, de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til den utgang deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro.» Husk på dem som talte Guds ord til dere og som var slik, hvordan de gikk gjennom livet og endte sitt liv. Ikke alle ledere er slik. Noen stiger vidunderlig i noen år, men så blir de «store» ledere og faller ned. Vi må ikke etterfølge dem. Vi må følger etter deres tro som hadde et liv som ble lysere og lysere, og avsluttet sitt liv i stor herlighet.
Mange av oss har kjent kristne ledere som hadde livet helt til slutten. De talte ikke læresetninger, men liv. De hadde herligheten i seg helt til det var slutt. Det er eksempler vi skal følge etter.
Men utgangen på andres liv er en trist historie. Det gjelder også mange som er kristne ledere i dag. Vi må ikke la oss bedra. Vi må se etter om det er en økende likhet med Kristus i personen. Det handler ikke om hvor mange de kan samle. Jehovas vitner og mormonerne samler mange mennesker, islamske fundamentalister likeså. Vi må se etter om det er et økende gudsliv i lederne.
Det står at vi skal etterfølge deres tro. Jesus Kristus er den samme i dag [Heb 13:8]. Han kan gjøre det samme for deg. Det han gjorde i går for dem, kan han gjøre i dag for meg. Jeg kan avslutte mitt liv som dem. Vi har Jesus som vårt forbilde, og Paulus sa «Bli mine etterfølgere, likesom jeg etterfølger Kristus» [1Kor 11:1]. Og nå og da kan vi se noen få som kan si «Etterfølg meg som jeg etterfølger Kristus». Den store tragedien i kristenheten i dag er at det er så få slike. Jeg takker Gud for at jeg har sett noen få i min levetid.
V. 9: «La dere ikke føre på avveier ved mange slags forskjellige og fremmede lærdommer. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved mat, som ikke har vært til noen nytte for dem som har gitt seg av med det.» «Mat» betyr her læresetninger. Det viktigste er at hjertet blir grunnfestet ved nåden. Nåden er ikke en lære, men en kraft som styrker vårt hjerte i prøvelsens stund.
Jeg vil forklare seier over synd slik til barn: Ditt hjerte er som et hus, dine lyster og kjødet er som tyver som vil bryte seg inn i huset. Du er ikke sterk nok til å holde døren lukket. Men hvis du får kraften fra Gud, får nåde, vil det styrke ditt hjerte slik at du kan holde døren lukket. Men Gud gir sin nåde bare til de ydmyke [Jak 4:6, 1Pet 5:5]. Vi kan alle tenke oss at vi er ydmyke. Kanskje også andre ser oss slik. Men Gud vet sannheten. Hvis Gud ser at vi er ydmyke, vil han gi oss nåde. Når Gud gir oss nåde, vet han at vi er ydmyke. Da kan ikke synden herske over oss. Hvis du faller i synd, viser det at Gud ikke gav deg nåde. Du ble sint på kona, irritert på en bror, syndet med øynene da du så i et blad eller på en kvinne, fortalte en løgn, gikk etter penger – alt dette er bevis på at du ikke fikk nåde. Grunnen var at Gud ikke så at vi var ydmyke, og vi fikk ikke nåde til å seire. Det er det samme hva vi selv tror om det. Men Gud blir ikke bedradd. Hvis jeg klager eller er misfornøyd eller baktaler eller ikke kan elske min fiende, fikk jeg ikke nåde. Nåden styrket ikke mitt hjerte, samme hvilken lære jeg taler. Jeg må ydmyke meg for Gud, og si: Jeg er en stolt mann. Vis meg medynk. Vis meg min stolthet. Er du ærlig, vil Gud vise deg ditt hovmod. Det har jeg gjort når jeg falt. Jeg vil aldri forsvare meg selv. De som rettferdiggjør seg selv er fariseere [Luk 16:15], sa Jesus. Jeg må be: Vis meg hvor min stolthet ligger. Jeg vil ikke bruke livet på å innbille meg selv og andre at jeg er ydmyk.
Vårt kjød er så fordervet at vi ønsket å få et rykte for ydmykhet. Selv for ydmykheten vil vi ha ære! Men Gud gir oss lys over stoltheten ved å tillate at vi faller i synd. Jeg snakker ikke nå om ting som hor og tyveri. Jeg snakker om de små ting på innsiden, i hjertet, som andre ikke kan se. Der setter Gud din tro og din ærlighet på prøve.
For mange år siden, da jeg var ung mann, spurte jeg Gud hvorfor sex er en så sterk lyst i menn. Gud svarte at det er på den måten han prøver hvem som frykter ham og ikke. Det er så lett å synde på dette området uten at noen andre vet det. Nå med Internett er det mange troende, også gifte, som ser på utuktige ting. De kommer på møtet og priser Gud. De kan lure alle, men ikke Gud. Gud kan ikke bli lurt. Han styrker ikke vårt hjerte med nåden, det er grunnen til at vi faller.
V. 9: «La dere ikke føre på avveier ved mange slags forskjellige og fremmede lærdommer. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved mat, som ikke har vært til noen nytte for dem som har gitt seg av med det.» Det er læresetninger som ikke har hjulpet dem som prekte dem. En kan tale de mest herlige sannheter. Men kan jeg ikke se Kristus i hans liv, i hans øyne, holdninger, i måten han taler, ja til og med går på – blir jeg ikke imponert over hans lære eller taler. Det har ikke vært til nytte for ham selv. Hvorfor skulle da jeg lytte til det? Noen sier at vi ikke skal dømme. Jeg dømmer ikke. Jeg vil bare ikke etterfølge ham. – Vi trenger ikke vente til de er ute i grøfta. Vi ser lenge på forhånd at de er på feil kurs.
Gjennom livet har jeg hatt kontakt med mange kristne. Men for noens vedkommende merket jeg på et tidspunkt at det gikk feil vei med dem. Noen ganger er denne avdriften ikke inn i ondskap, men for eksempel til et liv etter lovens bokstav. Vi kan bli så harde i vår ånd. Det regner vi ofte ikke for en synd. Loven gjør menneskene harde.
Hvis vi kom inn i den menigheten Jesus hadde på jorden, ville vi se tidligere prostituerte, noen som hadde levd et veldig ugudelig liv, som var blitt omvendt. Jeg sa til Gud: «Gud, hvorfor er det ikke slik i våre menigheter? Vi har ingen narkomane. Er det noe vi mangler? Samler vi bare mennesker som har levd et rettferdig liv fra barndommen? Er vi så harde og hellige at når en synder kommer, føler han seg ikke velkommen?» Tenk hvis noen kommer med langt hår eller ikke er skikkelig kledd? Hva ville Jesus ha gjort? Han ville ha forsøkt å omvende dem med å elske dem og dra dem til Gud. Men vi kan tale slik at vi jager dem bort, de passer ikke inn.
Jeg taler om hva Gud har lagt på mitt eget hjerte. Jeg har søkt Herren mye på dette feltet.
Taler jeg bare om å bære korset, er det noe som mangler. Det er riktig at vi ikke må være verdslige. Men hva om vi er harde mot menneskene? Det er den verste verdsligheten. Jesus hadde medynk i sitt hjerte. Han så på syndere, og hans hjerte rørte seg av medynk. Er vi harde, kan vi drive bort alle ungdommene. Og etter noen år blir det som i noen kirkesamfunn, det er nesten bare eldre.
Jeg er opptatt av dette i våre menigheter i India. Vi ser når vi leser i Apostlenes gjerninger at de alltid talte om oppstandelsen, ikke bare om korset. Helt fra begynnelsen av, i Apg 1:22: «like fra han ble døpt av Johannes til den dag han ble tatt opp fra oss – en av disse menn bør sammen med oss være vitne om hans oppstandelse.» Ikke korsfestelsen, men oppstandelsen. Dette uttrykket kommer gjentatte ganger [4:33, 10:41]. Jeg talte tidligere mer om korsfestelse enn oppstandelse. Apostlene talte om korsfestelse, og også om oppstandelse.
Apg 2:23-24: «Han ble forrådt etter Guds fastsatte råd og forutviten, og dere slo ham i hjel idet dere naglet ham til korset ved lovløse menns hender. 24 Ham oppreiste Gud, idet han løste dødens veer. For det var umulig for døden å holde ham fast.»
Det står aldri at Jesus reiste seg selv opp fra graven. Han gav seg selv til døden. Men det står alltid at Gud reiste ham opp. Det var slik Gud gav vitnesbyrd om sin Sønn. Da Jesus gav seg selv til andre for å bli korsfestet, bad han ikke om engler til å hjelpe seg [Matt 26:53]. Han ble utskjelt, men skjelte ikke igjen, han truet ikke når han led [1Pet 2:23], alt hat fra menneskene falt på ham. Han elsket og elsket og elsket helt til enden [Joh 13:1]. Og Gud reiste ham opp. Det talte Jesus til meg nylig: «Verden vil hate deg, for han hatet meg.» Så hva ser jeg etter i verden? Er du overrasket når verden, og religiøse mennesker, hater deg? Jeg er ikke overrasket. Det var religiøse som drepte Jesus.
Da Jesus sa at verden hatet ham, var det ikke romerne eller grekerne han tenkte på. Det var fariseerne og sadukeerne som studerte Bibelen. Fariseerne var de som ønsket å drepe Jesus. Det var dem han talte om når han sa at verden hatet ham. Men de hadde en verdslig ånd. Men hvis ditt liv behager Gud, vil han gi vitnesbyrd om deg. Det har talt veldig klart i mitt hjerte: Gud må bekrefte og velsigne mitt liv. Gud må gi sitt vitnesbyrd til mine henders arbeid. Når jeg er ydmyk, vil Gud gi meg nåde, og jeg får seier over synden, selv i tankelivet. Men er jeg ikke ydmyk, vil han ikke bære vitnesbyrd.
Jeg ønsker at Gud skal gi meg vitnesbyrd på tre områder: 1) Gi meg nåde hver gang jeg blir fristet, så jeg ikke faller. 2) I mitt hjem, at Gud vil gi meg vitnesbyrd ved at min hustru og barn følger Herren. Gud gav Noah vitnesbyrd at alle tre sønnene kom inn i arken. Vi må ikke ta lett på det hvis våre barn ikke følger Herren. Vi kan være store forkynnere av de mest vidunderlige sannhetene. 3) Menigheten. Gir Gud din menighet vitnesbyrd? Bruker han deg til å bygge? Gud lar seg ikke lure. Guds rike er ikke ord. Verden er full av forkynnere med ord. Menneskene gjorde så mye ondt mot Jesus, men Gud velsignet ham.
Apg 3:13: «Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som dere forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulle løslates.» Gud herliggjorde Jesus, som menneskene fornektet. Gud hadde en annen mening. Han herliggjorde ham. Følger du Jesus, har det ikke noe å si om alle fornekter deg. Men vær sikker på at Gud herliggjør deg i ditt liv, i din familie og i din menighet. Hvis ikke Gud gir deg vitnesbyrd på disse områdene, kan du være blant dem som har spist mat som ikke har vært til gagn. Men Jesus Kristus er i går og i dag den samme.
Jeg tror at i denne generasjonen ønsker Gud unge menn og kvinner som vil være slik. Som leser Guds ord, fylt av Den Hellige Ånd, som brenner for Jesus, og er bestemt til å gå den veien Jesus og disse gudfryktige gikk. La oss be om at Gud vil gi oss nåde til dette.

Ikke forsvare seg selv
Det var en veldig oppbyggelig tale vi hørte nå. I vårt kristenliv er ydmykhet ikke bare viktig, det er selve saken. Vi skal ikke dømme noen. Det er klokt og gudfryktig å holde ettertanke og merke hvordan det går oss. Er det motgang i livet, er det klokt å stoppe opp og prøve oss selv grundig og finne hvor problemet er. Så kommer det lys, og så gjelder det å ikke forsvare seg selv, men gi dommen helt og fullt medhold. Og så skal vi huske at vi har med en barmhjertig far å gjøre. Han vil fjerne det som hindrer framgang i livet. Gud straffer hardt hver sønn han har kjær [Heb 12:6].
Det kommer stadig lys, stadig må man omvende seg [Åp 3:19]. Og når det onde fjernes, økes framgangen i vårt liv.
Det er alvorlig å stå her og tale. Når mennesker kommer reisende langveisfra, kommer de for å få hjelp. De fleste har forhold som kan være tunge og vanskelige. Jesus kom inn hos en fariseer [Luk 7:36ff]. Maria kom stille og salvet ham, vætte hans føtter med sine tårer og tørket det med sitt hår. Det står om en kvinne som hadde hatt syv urene ånder [Luk 8:2], kanskje var dette henne.
Forkynnelsen har lett for å bli mer oppdragelse enn forkynnelse av et nytt liv. Men kommer det mennesker som er langt ute i synden, nytter det ikke å oppdra. Da skal det profetiske ord til. Et profetisk ord støtter seg ikke på menneskers kunnskap.
Vi hørte om dåpen: Vi er den samme når vi kommer opp igjen som hva vi ble dukket ned. Men jeg skal komme til at jeg vil dø. Søker vi guddomskraften og gir det gamle livet til døden, må vi være kommet til at vi ønsker å ta livet av oss selv, det gamle livet. Det gamle livet er plagsomt og byrdefullt. Da har dåpen en veldig betydning, og vi kan tro at vi er reist opp til et nytt liv.

Takke for trengsler
Jeg er Gud inderlig takknemlig for å få være her i dag. Det har vært veldig kraftig å sitte her og høre. Det går rett til mitt hjerte. Spesielt var det bekreftende å høre «kom til meg». Jeg har fått smake litt av hva det vil si å leve i samfunn med Jesus hver time på dagen. Å ha fortrolighet med Jesus og legge alle ting fram for ham. Guds ord taler sterkere til meg enn noen gang før. Jeg er begeistret for livet med Gud. Jeg ser det som en forrett. Tenk å tro på Gud i enfold. Jeg kjenner at han viser meg sin kjærlighet daglig. Det gjorde han også før, men nå kan jeg se det.
Rom 5:1: «Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.» Denne visshet om å ha fred med Gud, er veldig herlig.
Vers 2-5: «Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i. Og vi roser oss av håp om Guds herlighet. 3 Ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, 4 tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. 5 Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.»
Jeg har kunnet prise meg lykkelig over trengsler fordi jeg forstod dette. Min bønn er at Gud må få sin vei med meg, at jeg må bli ydmyk av hjertet og finne nåde.
I prøvelser lærer vi Gud å kjenne, hvor vi selv kommer til kort. Der får vi erfare at vi er helt avhengig av ham.
Gjenkjærligheten til Jesus tiltar etter som dagene går.

Sterke i karakter og forberedt på alt
Da jeg første gang hørte om døden over selvlivet, brakte det meg fordømmelse. Det er ikke så mye forskjell mellom dem som preker død over selvlivet og dem som følger Østens religioner. De preker også om å fornekte seg selv. På den andre siden sier liberal kristendom at alle våre rettferdige gjerninger er døde gjerninger. Men i NT har vi Herren på vår side. Gud skriver sin lov i mitt hjerte. Da arbeider jeg ikke i min egen kraft, men Gud virker gjennom meg. Da er det ikke lenger fordømmelse, for jeg gjør det ikke i min egen kraft. Da blir jeg ikke nedtrykt når jeg faller. Peter fornektet Jesus, og ble fylt av Den Hellige Ånd noen få dager etter.
Vi leser i Hebreerne at han skriver sine lover i vårt hjerte [Heb 10:16-17]. Det er lett å føle seg motløs. Men budskapet i oppstandelsen er at Gud kan gjøre dette vil virkelighet.
Jak 1:2-4 (fra Living Bible, det blir omtrent slik på norsk): «Kjære brødre og søstre, når prøvelser møter dere, så la det bli en anledning til glede. For når deres tro blir prøvet, har deres utholdenhet en mulighet til å vokse. Så la den vokse, for når deres utholdenhet er helt utviklet, vil dere være sterke i karakteren og forberedt på alt.»

Forbindelse med Gud i prøvene
Mandag 26.07.2004, fellesmøte, kl. 10.30: Det er gjengitt fra 9 innlegg.

Oppmuntring før felles bønn: Det er godt å kjenne ansvar. Det er ofte de samme som ber høyt fordi de kjenner ansvar. Men mange flere burde være med og velsigne forsamlingen med bønn.

Nå har mitt øye sett deg
Noe av det som står om Job, har talt til meg en tid. Job var uklanderlig og rettskaffen [Job 1:8]. Han hadde særlig tatt seg av barna (Job 1:5): «Så ofte en slik omgang med gjestebud var over, sendte Job bud etter dem og helliget dem. Han stod tidlig opp om morgenen og ofret brennoffer, ett for hver av dem. For Job sa: Kanskje mine sønner har syndet og sagt Gud farvel i sitt hjerte. Slik gjorde Job alltid.» Han fikk enkers hjerte til å juble [Job 29:13], og når noen var motløse, smilte han til dem [Job 29:24], øyne for de blinde og føtter for de halte [Job 29:15], osv.
Likevel tillot Gud å sende prøver over hans liv. Satan fikk først lov til å ta fra ham alt han eide, også barna [Job 1:11] Siden fikk han også røre ved Jobs legeme, og han fikk smertefulle byller [Job 2:6-8].
Men i disse store trengslene hadde Job det som vi leser i 1:22: «Under alt dette syndet ikke Job, han lastet ikke Gud for det som hadde hendt ham.» Og i 2:9-10: «Da sa hans hustru til ham: Holder du deg like uklanderlig? Si Gud farvel og dø! 10 Men han svarte: Du taler som en av de ufornuftige kvinner! Skal vi bare ta imot det gode fra Gud og ikke også det onde? – Under alt dette syndet Job ikke med sine lepper.»
Det står i Peter om den prøvede tro som er kostelig for Gud [1Pet 1:7]. Men Job kom i et mørke, og gikk i rette med Gud. Han forbannet den dag han ble født [Job 3:1]. Han fikk venner på besøk som skulle trøste. Men de fant ut at det var galt med Job. Etterpå sa Gud til dem: «Dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job» [Job 42:7].
Enden på Jobs liv talte veldig til meg. Gud velsignet ham rikelig [Job 42:12-15].
Men det var hardt underveis. Det kan det være for oss også. Det kan ha gått galt med noen av barna. Kanskje jeg var stolt av at alle var omvendt. Da blir jeg ydmyket. Men det som teller, er å ha forbindelse med Gud og ikke henge fast ved mennesker.
Dette er blitt velsignet for meg: «Nå har mitt øye sett deg [Job 42:5b].» Du skal få skue kongen i hans herlighet [Jes 33:17]. Det er godt å se Guds herlighet i de prøvene som kommer. Da får vi se som det står om Israels barn som skal komme tilbake: Spør meg om de kommende ting, la meg dra omsorg for mine barn [Jes 45:11].

Elske alle
Det har vært trosstyrkende å høre på disse møtene.
La oss be for våre barn og andre. La oss være frimodige og sterk, som enken var [Luk 18:1-8].
1Joh 5:14: «Og dette er den frimodige tillit vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss».
Evangeliesentrene har mange som var helt fortapt og ikke så noen løsning. Men så har de fått kontakt med Gud. Mange er blitt løst.
Vi skal elske både gamle og nye venner, i alle forsamlinger. Da kommer Guds fred over våre liv.

Vent på Herren!
Han leste en kort artikkel fra bladet Evangelisten. Det het Saksbehandleren. Hovedpoengene:
Job 35:14: «Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må vente på ham.»
Han ser ditt problem, din lidelse, din kamp, din skuffelse. Saken ligger hos ham. Overgi den til ham.
Salme 27:14: «Vent på Herren! Vær ved godt mot, ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Herren!»

Høre røsten fra himmelen
Det er godt at vi har med Gud å gjøre. Han har all makt og er barmhjertig og rik på miskunn. Han kjenner de innerste krokene i ethvert menneskes hjerte. Vi kan ikke bedømme. Men vi kan be. Vi kan overlate tingene til Gud, som har omsorg.
Når et menneske står i vansker og prøvelser, er det noe Gud vil med det mennesket, og gjerne også med de familiene. Da gjelder det å være blant dem som er tålmodige. Man kan anklage i den ene eller andre retningen. Tenk å kunne bli stille og være tålmodig. Gud kan gjøre en lykkelig utgang på alle de trengslene som kan komme over et menneske.
Det er mye hardt og mye hovmod i oss. Vi skal dannes til å bli til velbehag for ham.
Salme 84:4: «Spurven har jo funnet seg et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger – dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud!»
Gud må bli vår bolig, der hvor våre bønner og vårt håp rettes.
V. 5-6: «Salige er de som bor i ditt hus, de skal stadig love deg. Sela. 6 Salig er det menneske som har sin styrke i deg, de som har sitt hjerte vendt til de jevne veier.» Der finner vi noe i oss selv som vi må dø bort fra.
V. 7: «Når de vandrer gjennom tåredalen, gjør de den til en kildevang, og tidlig regn dekker den med velsignelse.»
Vi må få med Gud å gjøre. Alle ting tjener dem til gode som elsker Gud [Rom 8:28].
Det dreier seg om å kunne høre hans røst som taler fra himmelen. Kan jeg høre den røsten, vil tåredalen kunne gjøres om til en kildevang. Det som er mørkt, kan bli lyst. Vi må ha Gud som vår bolig. Det gir trygghet og hvile.
Det er mange lidelser. Men det gjelder å komme inn i Kristi lidelser. Vi selv skal bli forvandlet og fornyet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag. Trengslene blir herlighet i overmål på overmål [2Kor 4:16-17].
Må vi finne trøsten i Jesus Kristus, ikke alle andre steder. Guds ord holder i trengselen. Må Gud styrke oss mektig til vårt innvortes menneske.
Vi knekker ikke sammen, men henter vår styrke i Gud, fordi Gud er blitt vår Gud. Har vi andre guder, stiller vi svakt. Men med Gud som vår sanne Gud, har vi en hjelp og bærende kraft. All ære og pris tilhører ham som har all makt i himmelen og på jorden.
Å se inn i det himmelske, er vår eneste redning.

Vær frimodig
Heb 10:12-13: «Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd. 13 Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt til skammel for hans føtter.»
Det gjorde Jesus. Vi kan spørre: Har vi oppgitt alt [Luk 14:33], gitt offeret Gud krever? Vi skal gi mange ofre. Har du det, kan du vente på at alle våre fiender legges til skammel for våre føtter. Paulus sier: Jeg skal ikke bli til skamme i noe [Fil 1:20].
Hvis du ikke gir helofferet, kommer andre ånder inn og stjeler og røver deg og dine barn.
Vi må våge å stå for sannheten, og være frimodige. Vær du bare frimodig, selv om verden raser.

Barnas gjenløser
Jonas 3:4-6: «Jonas gikk en dagsreise inn i byen og ropte: Om førti dager skal Ninive bli ødelagt. 5 Da trodde folket i Ninive på Gud. De ropte ut en faste og kledde seg i sekk, både store og små. 6 Da saken kom Ninives konge for øre, stod han opp fra sin trone og la kappen av seg. Og han svøpte seg i sekk og satte seg i støvet.»
«I støv og i aske» er en håpefull plass. Når vi kommer ned fra vår trone, hva nå den måtte bestå av, og er i støv og aske, får vi nåde. Gud gir den ydmyke nåde. Hvor mye hovmod, storhet og tilsynelatende vellykkethet vi må bli kvitt! Gud hjelper oss med det.
Job 19:25: «Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet.»
Job sier det personlig. Det må bli personlig for oss også. Han vil også være barnas gjenløser, samme hvor langt borte de er. Ninives folk var langt borte. Men da nøden var størst, var hjelpen nærmest.
Det er ikke den rette veien å skylde på noen. Men det er fruktbringende å kjenne sin egen nød.
Vi skal være varsomme. Men Satan trenger vi ikke spare. Må Gud hjelpe meg til å ta opp arbeidet i bønn, for barna og for andre. Jeg må gå inn i den sterkes hus og binde ham der [Matt 12:29] ved bønn. Ved en tvekamp i bønn.
Jes 49:24-25: «Kan vel noen ta hærfanget fra en kjempe, eller kan fangene slippe fra dem som de med rette tilhører? 25 Ja! For så sier Herren: Både skal fangene bli tatt fra kjempen, og voldsmannens hærfang skal slippe unna. Jeg vil gå i rette med din motpart, og dine barn vil jeg frelse.» Jeg tenker på dette i forhold til Satan.

Gud vil ha æren alene
Salme 119:67: «Før jeg ble ydmyket, fór jeg vill, men nå holder jeg ditt ord.» Gud vil ha æren alene. Vi må ikke være motløse når Gud arbeider. Gud vil gi oss kjærlighet, et hjerte som kan tilgi alle. Da kommer fred og ro.

Hvem kjenner størst nød?
Gud har et veldig arbeid gående med den enkelte. Det er om å gjøre at vi kommer inn i hans plan med våre liv, så vi ikke går våre egne veier.
Vi hørte om nød for barna. Hvem kjenner størst nød? Det er den som holder seg nærmest Gud. Den ser sin fattigdom mest og sine egne behov sterkest. De som klarer seg selv, har ikke det samme behovet for Gud.
Gud kan løfte oss opp fra nederlag og elendighet og små tanker om hva Gud kan gjøre. Det er grunn til rope halleluja, og få en levende tro på at Gud kan gjøre et verk.
Kol 2:6-7: «Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham, 7 rotfestet og oppbygget i ham, grunnfestet i troen slik dere har lært, rike på takk.»
Det er viktig at våre barn merker klare linjer i våre liv. Barna skal kjenne at far og mor er i nød over oss selv, våre egne mangler, og har mottatt Jesus Kristus som Herre, og har nød for barna og andre. Vi må være veiledere til det gode. Vi skal være gode forbilder for barna. Når barna merker at foreldrene har fått Jesus som Herre og mester i livet, er det lykkelige barn.
Må Gud hjelpe oss til å ta det riktig og ikke være fornøyd før Jesus Kristus er herre over vårt liv, den eneste vi har å forholde oss til. Vi har et fast holdepunkt i ham. Vi kan ikke styre alle ting med barna, selv om vi skulle ønske det. Vi kan føre dem til Guds ord og forsamlingen, ha bønnemøter, fortelle fra Bibelen osv. Men vi er ikke herre over hvordan de utvikler seg. Vi skal ikke forgå i sorg om det ikke går som vi har tenkt.
Det er en ny og levende vei. Vi kan gå den uavhengig av hvordan forholdene er. Det er et helt og fullverdig evangelium. Jeg priser Gud for en slik vei, som Jesus har innvidd. De som går på den, blir nye og levende mennesker, enten de er unge, foreldre, gamle, syke eller hva som helst.
Litt om dåpen: Det er en herlig handling. Det er godt for oss som er døpt tidligere å bli minnet om sitt dåpsløfte.
Når er jeg moden til å bli døpt? Hva slags kriterier? Vi kan ikke sette noen regel. Det kommer an på hjertet. Er hjertet helt med Gud, hva skal man da vente etter? Halter man til begge sider, er man ikke moden for å bli døpt. Men vil du avlegge kjødet med dets lyster og begjæringer, er du moden. La Ånden virke i hjertet. Vær ærlig og sann. De som hører Kristus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer. Da går vi til ham utenfor leiren og bærer hans vanære [Heb 13:13].

Se på Jesus så du kan seire over synden
Mandag 26.07.2004, ungdomsmøte etter at seks ungdommer var døpt, kl. 19.30: Det er gjengitt fra 19 innlegg under dette møtet.

En revolusjon i vårt indre
Pakten er å avlegge det gamle menneske og følge Jesus hvor han leder oss. Hvilken vei fører Jesus meg? Hans ånd skal vise oss det. Det er den pakten vi har gått inn i.
Rom 8:28: «For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.»
Det står «til gode for dem». Vi får en gave hver dag av Jesus. Når vi står i prøvelser og trengsler, gir han samtidig en gave. Tar jeg imot gaven eller lar jeg mitt eget menneske, den første Adam, leve?
1Kor 15:45-48: «Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam ble til en ånd som gir liv. 46 Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, og deretter det åndelige. 47 Det første mennesket var av jorden, jordisk. Det andre mennesket er av himmelen. 48 Som den jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være.»
Vi skal få en levendegjort ånd i dagliglivet. Det er pakten de unge har inngått i dåpen, og som også vi kan fornye: Vi skal ha hundre prosent forbindelse med Gud i alt som skjer. Lar vi det menneskelige, kjødet, leve? Eller har vi en levende ånd med Jesus Kristus. Han ber for oss, han har gått gjennom de samme trengsler og lidelser. Ta imot den gode gaven!
Tar vi imot gaven, tjener det som skjer oss til det gode, samme hva det er.
Når det skal bli noe nytt, må vi komme inn i Åndens arbeid, hvor Jesus har herredømmet i vårt liv. Vårt kjød skal ikke leve, han skal ha makten i livet vårt. Noen kan kanskje ha opplevd dette som et trelleliv.
Heb 12:11: «All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.» Vi må løfte blikket og se, i prøvelsene: Hva er det Gud skal gi oss? Jo, rettferdighetens salige frukt.
V. 12: «Rett derfor opp de slappe hender og de svake knær!»
Vi kan gå til Gud, som skal vise oss veien.
V. 14: «Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren.»
Vi skal se Herren en dag. Vi kan ta prøvelsene og trengslene og ta opp kampen. Vi kan se på dem som er gått foran, hva det har ført til [Heb 13:7]. Hvis du får blikket på det, er det ikke lenger tungt og trellete. – Det er en salighetens frukt, leser vi. Det stråler ut så de vi omgås, kan se det. Da kan du være til velsignelse for søsken, klassekamerater, naboer og andre.
Den første Adam var en levende sjel, han var jordisk. Nå skal man være et «moderne menneske». Satan tar tiden og kreftene. Men vi skal få en levendegjort Ånd, hvor Jesus er vår første broder. Da vil det skje noe i oss, det vil bli en revolusjon i vårt indre. Det blir en annen tankegang, andre interesser, det stråler ut fra oss. Vi vil ikke lenger slite med det vi har slitt med i mange år, men være til velsignelse for familie og menighet og alle vi omgås.

Kast all din sorg på Ham
Det er en stor dag i dag. Det er en seierens dag, at seks sjeler vitner at de har valgt Jesus Kristus. Tenk hva det har å bety for evigheten, og for resten av livet. Man har sagt ja til ham, hundre prosent, og nei til Satans makt og velde.
Jeg vil gi dere Jak 4:7-8a: «Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere. 8 Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere….» Vi har med en motstander å gjøre som gjerne vil sluke deg. Han vil ta deg helt. Han vil oppta hele din tid, dine tanker, hele din framtid, røve din ungdom, ødelegge din ungdomstid, rive din glede fra deg. Ham har seks ungdommer sagt nei til. Er det ikke en herlighet?
1Pet 5:8-9a, 7: «Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. 9 Stå ham imot, faste i troen! …. – 7 Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.»
Tenk at vi har med Gud å gjøre, med selveste Jesus Kristus. Da skjønner vi hvilken veldig nåde det er for oss i denne tiden å samles og å oppbygges på et rent grunnlag, i sømmelige former, sammen med venner som ønsker å tjene ham av hele sitt hjerte. Det er en veldig nåde. Jesus Kristus er i sentrum. Kast all din sorg på ham.
Vær til tjeneste, bruk din kropp til å hjelpe andre.

Ta imot formaning
Det er stort og godt når det er dåp med seks unge som har skrevet under på pakten og det valget som er gjort. De har fattet et annet sinn enn de aller fleste unge i verden.
Kol 2:12-17: «idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også oppreist med ham, ved troen på Guds kraft – han som oppreiste Kristus fra de døde. 13 Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss alle våre overtredelser. 14 Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. 15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset. 16 La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat! 17 Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til.»
Vi trenger aldri å tvile på at syndene er tilgitt. De er sonet og tilgitt. Ingen fiende er farlig når våpnene er tatt fra den.
La ingen dømme dere for ytre ting, og døm ingen. Det nye livet hører Kristus til. Vårt legeme (munn, hender, føtter, øyne osv.) tilhører ham.
Ta imot formaning og hør på råd. Men du kjenner i sitt eget hjerte hva som er Guds vilje for deg. Du hører Kristus til. En skal ikke la seg dømme og styre. Men ta med ydmykhet og takknemlighet imot all god formaning. Vi har god bruk for hverandre. Må Gud velsigne alle, styrke dere til å stå fast. Så kan dere bli til stor velsignelse. Det valget som er gjort i dag, kan bli til velsignelse for mange i lange tider, for mennesker som lever nå og som ikke er født ennå.
Vær Guds redskap til velsignelse, oppbyggelse og støtte i hjem og menighet.

Protest mot egoismen
Her står mødrene som har gitt disse ungdommene livet. Det er ikke lite arbeid som ligger bak å bringe fram et barn, en sjel. Det har ligget møye, arbeid, nattevåk. Jeg priser Gud for en slik innsats. Det er mye arbeid, mye offer og mye tro på Gud. Det er en protest mot egoismen.

Skill deg ut
Jeg vil takke Gud. Det er en stor dag for foreldrene, de unge og for menigheten.
1Tim 4:12: «La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!»
Stå for det du mener. Du kan også måtte skille deg ut i menigheten. Gjør det Gud virker i ditt hjerte. Jeg vil takke for denne dagen. Må Gud styrke dere alle.

Et lykkelig liv
Jeg er inderlig takknemlig for de barna han har gitt oss. Hold ut, vær trofast, ikke gi opp. Så blir dere lykkelige og får en dag komme hjem til Jesus.

Foreldrene må ta ansvar
Det heter: Æres den som æres bør. Jeg har lyst å ære min hustru for den kjempeinnsatsen hun har gjort. Hun er ikke så frisk. Med ti barn er det blitt mye. Men hun ville be og lese med alle hver kveld. Hun måtte hvile først, så fikk hun krefter nok til å lese for dem, synge for dem og be sammen med dem. Det gjorde hun i mange år. Det er Gud som gir vekst. Men hvis ingen vanner, er det vanskelig for Gud å gi vekst [1Kor 3:6].
Gi dem barnebibelen i stedet for tegnefilmer. Ingenting kommer av seg selv. Jeg vil si til min hustru: Hjertelig takk. Hun har gitt over evne.
Det er viktig å vise takknemlighet, si gode ord, ikke klage, men være fornøyd. Takke foreldrene for det de gjør for dere. Det er så lett å ta alt som en selvfølge.
Jeg plantet noen busker i høst. Men plutselig så jeg noen tørre greiner. Jeg hadde ikke vært våken med å vanne buskene. Det er lett å overlate barna til andre: Pikemøter, guttemøter, menigheten. Men foreldrene må selv ta ansvar.
Apg 8:26-39: «Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa. Denne veien er øde. 27 Filip brøt opp og drog av sted. Og se, en etiopisk hoffmann, en mektig embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kandake, var kommet til Jerusalem for å tilbe. 28 Han var nå på hjemvei, og satt i sin vogn og leste profeten Jesaja. 29 Da sa Ånden til Filip: Gå dit bort og hold deg nær til den vognen! 30 Filip løp da borttil, og hørte at han leste profeten Jesaja, og sa: Skjønner du det du leser? 31 Han svarte: Hvordan skulle jeg vel kunne det når ingen rettleder meg? Og han bad Filip stige opp og sette seg sammen med ham. 32 Men det avsnitt i Skriften som han leste, var dette: Som et får ble han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, slik åpner han ikke sin munn. 33 I hans fornedrelse ble dommen over ham borttatt. Hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv blir tatt bort fra jorden. 34 Hoffmannen sa da til Filip: Jeg ber deg si meg: Hvem er det profeten sier dette om? Er det om seg selv eller om en annen? 35 Da tok Filip til orde, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han evangeliet om Jesus for ham. 36 Mens de nå kjørte fram langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann, hva er til hinder for at jeg blir døpt? 37 Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn! 38 Så bød han å stanse vognen. Og de steg begge ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham. 39 Men da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger, for han drog sin vei med glede.»
Vi skal dra vår vei med glede. Men tenk om det ikke hadde vært en Filip der? Gud er avhengig av deg og meg. Han trengte en Filip, en som kunne hjelpe den uvitende mannen som ikke forstod Bibelen. Han trenger deg også.
Da disiplene ble fylt av Den Hellige Ånd, kom det glede [Apg 13:52] og de fikk kraft til å være vitner [Apg 1:8]. De talte Herrens ord med stor kraft [Apg 4:33]. Det ligger meg på hjertet for både ungdommen og de voksne. Prøv å si noe til dine medmennesker. Det gjør ikke noe om du skjelver litt og svetter litt. Hopper du over å vitne, går du glipp av veldige verdier.
Snakk til dine medmennesker om Jesus. Kjøp bøker, les dem og gi dem til andre mennesker. La oss ikke skamme oss for evangeliet. Det er Guds kraft til frelse.

Praktisere det jeg har hørt
Hvis vi holder oss til Jesus og bruker ham som forbilde, og har en nestekjærlighet som brenner, vil man gi det man har. Jeg må praktisere det jeg har hørt i snart tyve år.
Jeg vil takke mine foreldre.

Pakten vil være til hjelp
Jeg er veldig takknemlig for bibeltimen i går. Jeg er veldig takknemlig for at jeg får leve og at Gud har kalt meg til å være med i hans bygning. Jeg vil takke for all hjelp jeg har fått og kommer til å få. Jeg er sikker på at pakten blir til stor hjelp for meg i framtiden.

Legeme til ære for Gud
Vårt legeme skal være til ære for Gud. 1Kor 6:20: «Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!»

Bort med avguder
Jeg vil takke og prise Gud for mine foreldre, hvilket eksempel de har vært for meg. Det samfunnet jeg har fått med min far etter at jeg omvendte meg, kan ikke mange forstå. 15 år av mitt liv forsvant i verden. Jeg håper at jeg kan ta noe igjen og gi noe tilbake.
Det var mye å rense opp i mitt liv da jeg omvendte meg. Bort med alle avguder. Ellers ville jeg ikke føle at jeg kunne stå for Gud. Det eneste som teller, er å stå ren for Gud. Det er ham jeg skal bøye meg for, ham jeg skal tjene. Det er det eneste som betyr noe i mitt liv.
Jeg har fått et håp om å bli med når Jesus kommer igjen.

Avhengighetsforhold til Gud
Jeg er veldig takknemlig for mine søsken, gudfryktige foreldre, gudfryktige besteforeldre, og jeg har kommet i forbindelse med Herren som kan gi liv. Jeg har et kjød, og det måtte en omvendelse til. Vi står på stedet hvil hvis vi skal kjempe i egen kraft. Saken er å komme i et avhengighetsforhold til Gud. Det holder oss oppe, det gir liv.

Legge fra oss alt som hindrer
Satan forsøker å hindre oss i løpet. Men vi må stå fast og be om hjelp i trengselens stund. Så må vi legge fra oss alt som vil hindre oss. Jeg vil takke mine foreldre for hva de har gjort for meg.

Større frimodighet
Det er veldig godt å kunne bekjenne åpent for alle at jeg tror på Jesus og vil følge ham. Jeg takker for opplæringen hjemmefra, jeg har vokst opp i et godt hjem.
Det er godt hva vi har fått høre på møtene om Jesu siste ord og alt det andre. Jeg skammer meg over hvor lite frimodig jeg har vært etter å ha vært frelst i tre år. Jeg ber til Gud om mye større frimodighet til å vitne for kamerater og venner.
Jeg vil leve slik Jesus levde, at folk kan se at det er noe spesielt med oss kristne.
Ord 4:20-27: «Min sønn! Akt på mine ord, bøy ditt øre til min tale! 21 La dem ikke vike fra dine øyne, bevar dem dypt i ditt hjerte! 22 For de er liv for hver den som finner dem, og legedom for hele hans legeme. 23 Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det. 24 Hold deg fra svikefulle ord, og la falske lepper være langt fra deg. 25 La dine øyne se bent fram og la dine øyelokk vende rett fram for deg. 26 Gi akt på den sti din fot skal gå, og la alle dine veier være rette. 27 Bøy ikke av til høyre eller til venstre, vend din fot fra det onde! »
Jeg håper at jeg kan gå rett fram på den veien Jesus har banet, og ikke bøye av.

Ikke stole på mennesker
Jeg vil takke mine foreldre. Jeg vil søke Jesus og ikke stole på mennesker.

Legger roret over i din hånd
Jeg vil bare synge en sang som mitt vitnesbyrd.
Herre Jesus, jeg nå legger roret over i din hånd (sangboken Schibbolet, nr. 568)

Hånd i hånd med Jesus
Jeg vokste opp under en veldig god forkynnelse, om død over selvlivet og den nye og levende vei. Jeg regner meg privilegert som har hørt det. Men jeg fikk mer liv da jeg hørte en ny sannhet.
«Død over selvet» var hardt for meg, det vakte ikke glede, det var tungt. Noe manglet ved det.
Jesus hadde denne samme kampen, med samme kjød som oss. Han falt ikke for kjødet, men kom gjennom det. Heb 12:2: «med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.»
Jeg tenkte alltid at gleden som var satt foran ham, var at han skulle til himmelen og være med Gud. Han tålte korset og skammen fordi han skulle tilbake til himmelen. Men nå ser jeg det annerledes. Gleden foran ham var en valgmulighet som han alltid hadde foran seg, hvert øyeblikk. Valget stod mellom hans egen vilje og samfunnet med Faderen. Og han oppdaget at gleden for ham var i samfunnet med hans Far. Uansett hva vi fristes til, er ett av valgene samfunn med Jesus.
Eldre ektepar rekker ofte ut hånden for å gripe ektefellens hånd. Det er vakkert. Dette er et bilde på gleden som er satt foran meg. Og skulle jeg miste kontakten, må jeg være rask etter å gripe hans hånd igjen.
Jeg hadde en periode med veldig travelt på jobben, og samtalte ikke aktivt med Jesus på flere dager. Da følte jeg et savn etter Jesus. Jeg savnet ikke å «dø fra meg selv», men jeg savnet Jesus. Jeg liker å ha det slik, og ikke komme langt bort fra ham.
Jeg begynner å oppleve den hvilen vi hørte om. Alle mine byrder er kastet bort, derfor kan jeg bære Jesu byrde, som er andre mennesker. Derfor er jeg full av glede og kan løfte ansiktet og smile.

Kristus må ha den høyeste plassen
Jeg har en formaning til de unge som lot seg døpe og andre unge.
De fleste dåres av veltalenhet. Man blir lett imponert av det. Uten at man tenker over det, kan man bli knyttet til et menneske. Et tegn på de siste tider er at det er mange forførende røster.
De som taler til oss, er tjenere. Men Kristus må ha den høyeste plassen. Lytt til hans røst i ditt hjerte.

Se på Jesus så du kan seire over synden
Zac Poonen: Vi leser om rettferdighet i GT og NT. GT var et jordisk kongedømme. NT er Guds kongedømme, et himmelsk rike. Det er en forskjell på rettferdighet i GT og NT.
Rom 14:17: «Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd.»
Hva er forskjellen? I GT brukes ordet rettferdighet mange ganger. I NT er det rettferdighet med glede i Den Hellige Ånd. I GT var det rettferdighet med et surt ansikt. Jeg vil oppmuntre dere til å være glade når dere etterfølger Herren. Noe av det som skaper mest motløshet, er mennesker som taler om Jesus med et surt ansikt. Jeg snakker ikke om karismatiske møter når jeg snakker om glede, det er en glede som varer noen timer. Jeg snakker om glede hele døgnet, syv dager i uken. Den Hellige Ånd fyller hjertet med Guds glede.
Gleden i Herren er min styrke.
Neh 8:10: «Så sa han til dem: Gå nå og et fete retter og drikk søte drikker og send gaver av det til dem som ingen har laget noe til for. For dagen er helliget vår Herre. Og sørg ikke, for glede i Herren er deres styrke!»
Da jeg var ung, ble jeg ofte motløs. Noe gikk galt, og så ble jeg motløs. Når man er motløs, er det lett å falle i synd. Det er vanskelig å få en glad kristen til å synde. Det er lett for Satan å ta knekken på en kristen som er motløs. Jeg var ofte motløs og falt ofte i synd. Hva skal jeg oppmuntre dem til som har det slik? Søk etter Den Hellige Ånds fylde. Så snart Jesus var døpt, ble han fylt av Den Hellige Ånd. Vi har Den Hellige Ånd som de ikke hadde i GT. I GT var Guds vilje en byrde, de hadde tungt å bære. Slik hadde jeg det også som kristen i mange år. Men Den Hellige Ånd forandret alt dette.
Det er mange falske utslag av Den Hellige Ånd i verden. Men Den Hellige Ånd gjør deg hellig og fyller deg med glede.
Luk 3:21: «Men det skjedde, da alt folket lot seg døpe, og Jesus var blitt døpt og bad, da åpnet himmelen seg.»
Vi ser her at Jesus bad. Og uten at det står direkte, kan vi se hva han bad om. For han fikk alltid det han bad om [Joh 11:42]. Han må ha bedt om Den Hellige Ånd, for det var den han fikk. Jesus trengte altså å be om Den Hellige Ånd. Hva da med deg og meg? Hvis Jesus trengte Den Hellige Ånd for å gå ut og tjene sin far, hva med oss? Vi trenger å bli fylt av Den Hellige Ånd i vårt indre menneske.
Det er ikke noe vi trenger bare en gang. Jeg ble fylt med Den Hellige Ånd for nesten førti år siden. Så ble jeg lunken. Men siden er jeg fylt mange ganger.
Heb 12:2: «med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.»
Hvis du ikke finner noe godt eksempel å følge etter blant de kristne du kjenner, så følg Jesus. Det var min erfaring i flere år.
Salme 34:6: «De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam.»
Gleden kommer i vårt liv når vi ser på ham. Venn deg til å se på Jesus. Hvis din bror eller søster ikke kan hjelpe deg med det, så les Bibelen og se på Jesus selv. Be om å bli fylt av Den Hellige Ånd. Du kan få Den Hellige Ånd på bønnemøte sammen med andre. Men mange i India har fått Den Hellige Ånd mens de var alene.
Da Jesus var døpt, var det neste at han ble fristet av Satan. Luk 4:1: «Fylt av Den Hellige Ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan, og han ble av Ånden ført omkring i ørkenen.»
Det er bare ved at du blir fristet, at du blir sterk. Fristelse kan sammenliknes med fysisk trening. Leser en og studerer og går på møter, men ikke blir fristet, blir en ikke sterk. Det blir som å spise mye og trene lite – da kan en bli stor, men ikke sterk. Fristelse er bra for deg og meg, som en trening. Hvordan skal vi seire? Se på Jesus. På samme måte som han seiret, skal vi seire.
Les vers 1-14 selv om Jesu fristelse.
Jesus siterte alltid Guds ord. Det er ikke nok å være fylt av Ånden, du må også kjenne Guds ord. Jesus kjente Bibelen grundig i 12-årsalderen [Luk 2:46-47]. Kanskje han da hadde kunnet lese i 7 år. Du kan sette deg grundig inn i Guds ord på syv år. Bare en bok i verden er skrevet av Gud. Burde du ikke kjenne den?
Bibellesning bevarte meg i mitt ungdomsliv. Les før du blir gift. Når du blir gift, har du ofte ikke så mye tid. Nå er tiden, når du er ung. Studer Guds ord hver dag.
Det tredje: Del det med andre. Hold det ikke bare for deg selv. Det var det Jesus gjorde etter at han var i ørkenen. Da begynte han å tale. Det Gud gir oss, må vi ikke holde for oss selv. Det oppfordrer jeg alle ungdommene og alle andre brødre og søstre til. Be for folk, og gi dem bøker eller kassetter av en tale som hjalp deg. Du trenger ikke være en stor predikant for å gi en bok eller kassett til noen. Du kan gjøre dette i stedet for å legge i kollekten.
For 30 år siden var vi omtrent 10 mennesker i menigheten hjemme, nå er vi tusener. Mange venner har delt ut traktater og kassetter til andre. Del det med andre.
Neh 8:10: «Så sa han til dem: Gå nå og et fete retter og drikk søte drikker og send gaver av det til dem som ingen har laget noe til for. For dagen er helliget vår Herre. Og sørg ikke, for glede i Herren er deres styrke!»
Gud vil bruke deg når du er ung. Du trenger ikke å vente til du er gammel. Del med andre. Må Gud velsigne dere.

Del det du har fått
Nå har vi noe å be om. Jeg håper at det er mange hjerter med stor trang og dype behov. Det Jesus gjerne vil ha, er hjerter som er helt med ham. Da skal ikke en dåre fare vill [Jes 35:8]. Det er mange måter å tjene Jesus på. Men bare en måte bringer sann velsignelse. Bli fylt av Åndens kraft og ild. Hva nytter vår egen kraft? Les Guds ord. Les for ditt livs skyld. Da lærer du Guds vilje å kjenne, den gode og velbehagelige og fullkomne. Og del det du har fått.

Jesu skjønnhet
Tirsdag 27.07.2004, fellesmøte, kl. 10.30: Fra dette møtet har vi referert en tale av Poonen og deretter fra 9 innlegg.

Jesu skjønnhet
Zac Poonen: Vi synger et kor i vår menighet: La Jesu skjønnhet vise i meg. Det er ikke så lett. Gud har gjort alt vakkert. Vi kan bruke skjønnheten i vårt legeme som et bilde på Jesu skjønnhet. Når vi ser på noe i skapningen, kan vi avgjøre om det er vakkert eller ikke. Blomster, en solnedgang og mye annet er vakkert, det føler vi i oss. Det er vanskelig å beskrive skjønnheten i ord. Vi kan føle skjønnhet med øynene, men det er vanskelig å beskrive den. Jesu skjønnhet er også slik. Når vi ser den i noen, kan vi kjenne den igjen. Men den er vanskelig å beskrive. Det er ikke som i matematikk at du kan legge sammen noe og komme til en sum.
En lovisk holdning er ikke vakker. Det er vakkert at vi har to øyne når de er like. Om et øye eller en fot var veldig stor, ville det ikke være vakkert. Skjønnhet er balanse. Trekker du en strek midt gjennom kroppen, er begge sider like. Det er skjønnhet. Gud ønsker at du og jeg skal være slik. Ikke etter bestemte regler, men ha Jesu skjønnhet. Fariseerne fulgte ulike regler, men synderne gikk aldri til dem. Jesus fulgte også alle reglene. Men det var noe vakkert ved Jesus som gjorde at synderne ble dradd mot ham. Han var ikke selv verdslig, men likevel synderes venn. Alle som er lik Jesus, er synderes venn. Er du ikke det, er du ikke lik Jesus. I historien om den fortapte sønn, den eldste broren, han var ikke en venn av sin yngre bror, slik faren var [Luk 15:25-32]. Faren var venn både med synderen og den loviske sønnen. Jesus gikk til syndere og loviske. De var begge syndere. Romerne 1-synderen er den verdslige synderen. I Romerne 2 møter vi den religiøse synderen. Jesus døde for begge. Faren i Luk 15 gikk først ut for å møte den yngste sønnen, så den eldste. Slik må vi også være.
Tenk på fuglene. Herren har gitt dem to vinger. Med bare en vinge ville det gå rundt og rundt. Men med to vinger går det framover. Guds herlighet i Jesus er nåde og sannhet [Joh 1:14]. Er det bare nåde, vil det være som bare å ha et halvt legeme. Hvis det bare er sannhet, men ingen nåde, er det den andre halvdelen.
I dag ser vi mange kristne som går omkring med bare den ene siden av kroppen. Noen starter en menighet for de som har den ene siden, og kaller de andre verdslige. Den andre menigheten kaller de første for loviske. La Jesu skjønnhet komme fram i oss.
Jeg har sett mange misjonærer i India. Det er to typer, selv om begge er født på ny og fylt av Den Hellige Ånd, og har den samme lære. Noen er vakre og full av nåde når de er gamle. De har brukt sitt liv på å bli lik Kristus. Mitt hjerte blir dradd mot dem. Og så ser jeg andre. De er sure, alvorlige, nedtrykt, kritiske mot alt. Det er galt og det er galt og det er galt. Jeg ber om å bli frelst fra å ende slik. Hvis du fortsetter å kritisere, vil det påvirke din ånd, og så etter en tid viser det i ditt ansikt. Men Jesus var annerledes, fordi han elsket menneskene.
Dette kan være slik selv om de har samme lære, og begge taler i tunger. Den ene gruppen følger loven, den andre følger Jesus. Vi må ha balanse. Vi må tale sannheten, også på talerstolen. Mange ganger blir jeg ikke invitert flere ganger til en forsamling når jeg taler sannheten. Vi må ikke bare tale kjærlighet, men også sannheten. Men ikke bare sannheten, også i kjærlighet. Hvis jeg er urolig for noe og ikke har hvile, da skal jeg holde min munn lukket. Det bor ingenting godt i mitt kjød.
Når en sjø er urolig, blir alt slam fra bunnen kastet opp. Det er ingen hvile for de ugudelige [Jes 48:22]. Jeg har et ugudelig kjød. Hvis jeg ikke er forsiktig, vil kjødet komme inn i hjertet og rote opp all den skitten som ligger på bunnen.
Jeg taler ofte fra talerstolen i min menighet, og vi alle snakker med mennesker ofte. Jeg har laget to regler for meg selv når det gjelder å tale.
1) Jeg vil aldri tale om noe som ikke er sant i mitt eget liv. Hvis jeg ikke har oppnådd noe, vil jeg ikke tale om noe. Hvis jeg ikke helbreder syke, vil jeg ikke tale om det. Hvis du ikke har plantet en ny menighet, så ikke undervis andre om hvordan man skal plante en menighet. – Jeg leste en artikkel for lenge siden om at gamle ugifte er de som taler best hvordan barn skal oppdras. Det er lett å forsøke å fortelle andre hva de skal gjøre på områder hvor jeg ikke har erfaring. Har jeg aldri vært misjonær, vil jeg ikke kritisere misjonærer. Kanskje gjør han noe galt. Men det får andre kritisere.
Jeg har sett gjennom årene gjennom mitt eget liv. Mange har kritisert meg i India. Men de har ikke gjort noe selv, ikke plantet noen menighet. Nå taler jeg mest til ungdommen. Når vi er unge har vi mye nidkjærhet, men ikke visdom. Da sier vi alt mulig dumt, det gjorde jeg også som ung. Nå har jeg fått litt visdom jeg kan dele med dere. Ikke tal om ting du ikke selv har gjort. Har du ikke fått nåde, så ikke tal om det. Gud må gi sitt vitnesbyrd om ditt liv.
Gal 6:4: «men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven».
Dette er bud fra Den Hellige Ånd. La alle prøve sitt eget verk [Gal 6:4]. Hva har Gud gitt deg nåde til å gjøre? Hva har Gud gitt sitt vitnesbyrd til? Vi leser i Mark 16 at Gud gikk med disiplene og bekreftet det de talte [Mark 16:20]. Jeg har sagt: Herre, hvis jeg arbeider uten at du går med, så kaster jeg bort tiden. Spør hva Gud har gitt sin velsignelse til. Har du bygget et samfunn i din hjemby hvor de troende er skilt fra verden og elsker hverandre? Da har Gud gitt deg nåde, og du kan tale om det. Hvis ikke, kan du ikke tale om det eller kritisere.
I 25 år har jeg delt med våre eldste et ordtak fra verden: «Det er bedre å tenne et lys enn å fordømme mørket.» I India går strømmen ofte når det er mørkt utenfor. Midt på møtet, for eksempel. Alle kan kritisere elektrisitetsverket. Det er riktig det de sier. Men en klok person vil hente et stearinlys og tenne det. Jeg sier til dere unge: Enhver kan fordømme mørket. Tenn heller et lys. Vær ikke opptatt med hvor gale pinsevennene er, for eksempel. Men bygg du en menighet hvor de gjør det rett og viser hvordan det skal være. Bygg en menighet hvor det er riktig. Er ungdommen verdslig i en annen forsamling? Bygg en menighet hvor ungdommene er gudelig. La hver mann prøve sin egen gjerning, leste vi [Gal 6:4].
Fylden av ditt arbeid er den nåde Gud gir til å tale hans ord. Fariseerne talte mye. Men da Jesus talte, var det med myndighet [Matt 7:29]. Han var bare 30 år. Det var ikke fordi han var Guds sønn, for han levde som oss. Men han gjorde det han talte.
Hvor mange timer forberedte Jesus Bergprekenen, tror du? Jeg skal si deg det: I 30 år. Den kom ut fra hans liv. Han levde slik. Da han avslørte fariseerne, var det som et lys som jaget bort mørket. Det var nåde og sannhet, balanse. Han elsket Gud og menneskene. Han hadde Åndens frukt og nådegaver. Han hadde tro og gjerninger. Det var en balanse.
Vi kan se på noen, og forsøke å kopiere dem. Det gjelder spesielt hvis du hører på en god taler, og ønsker å tale slik. Jeg var i Frankrike forrige uke. Vi hadde noen gode møter. En bror kom til meg og spurte om han kunne holde den talen jeg holdt den dagen. «Ja,» sa jeg, «men først må du leve det, da blir det din tale og ikke min. Men holder du bare min tale, blir det bare å søke ære.» Vi skal ikke kopiere noen, heller ikke Jesus. Vi skal ikke kopiere guddommelig natur, men få del i den.
Tenk om jeg oppdro en hund til å opptre som en katt. Holdt jeg på lenge nok, ville hunden kanskje klare å si «mjau». Men blir den sint, sier den «vov». Men kan jeg gjøre et mirakel og la en katts natur komme inn i hunden, blir det annerledes. Ser du forskjellen mellom å få del i og å kopiere? Mennesker som kopierer, er de mest loviske jeg vet om. De følger alle reglene og driver bort syndere og ungdommen. Men de som får del i Guds natur, har Jesu skjønnhet. De senker ikke standarden, de taler sannhet – men i kjærlighet.
Joh 15:1, 4: «1 Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. 4 Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg.» Det er en balanse. I Kolosserne står det om Kristus i meg [Kol 1:27]. I Efeserne står det om meg i Kristus [Ef 2:6]. Hva er sant? Begge deler. Kristus er i meg og jeg er i Kristus. Men vi tenker ofte på Kristus i meg. Vi sier til syndere: Be Jesus om å komme inn i hjertet. Forteller du også at vi er i Kristus? Hvis ikke, er det noe viktig som mangler. Hva betyr det at jeg er i Kristus? Greina er i treet, det ser vi overalt. Greina slapper av når den skal produsere frukt. Livssaften kommer fra treet inn i greina og skaper frukt. Derfor taler jeg ofte om hvilen i Kristus. Det forvandlet mitt liv da jeg forstod det.
2) Den andre regelen jeg har laget for meg selv: Jeg vil aldri tale når jeg er urolig i min ånd. Hvis jeg sitter på et møte, og noen sier noe som irriterer meg, vil kjødet komme ut av min munn. Mange av dere vet at slik er det. Jeg vet det også fra dumme erfaringer fra fortiden. Ikke tal på møtet før du er kommet til hvile. Da får du ikke noe å angre på. Det gjelder også vanlige samtaler. Ikke snakk med en person du er irritert på. Ikke skriv et brev til en du er irritert på. Jeg har skrevet brev, latt det ligge til dagen etter, endret mye, men ikke sendt det. Kanskje sendte jeg det etter to uker, noen ganger sendte jeg det aldri. Slik gjorde jeg aldri da jeg var ung, da bare buste jeg ut. Nå er jeg eldre og har fått litt visdom. Jeg har lært å være sen til å tale, snar til å høre. Jeg har ikke lenger lyst til å tale. Det er borte fra mitt liv. Jeg taler når jeg er bedt om å tale. Det gjelder også i de menighetene jeg har plantet selv. Jeg taler bare når de ber meg om å tale. Jeg er under autoritet.
Jeg vil si til de unge: Vær under autoritet, særlig under Jesu ledelse. Når jeg er i vintreet, kommer saften fra treet inn i meg. Jeg søker å være fylt av Ånden hver dag. Ingen dag går uten at jeg ber om å bli fylt av Ånden. Hver morgen tilber jeg Gud før jeg står opp av sengen. Vær ikke urolig for alt som foregår. Det vil alltid være onde ting rundt omkring deg. Vær en som tenner et lys. Vær som Jesus, som ikke fulgte regler, men så inn i menneskers hjerte.
5Mos 23:18: «Du skal ikke komme inn i Herrens, din Guds hus med skjøgelønn eller hundepenger, selv om du skulle ha lovt det. For begge deler er en styggedom for Herren din Gud.» Husker du skjøgen som kom til Jesus i Luk 7? Hun kom til Jesus med dyr salve. Hvor fikk hun pengene fra? Fra mange års arbeid som prostituert. Hun tømte den ut over Guds sønns føtter [Luk 7:37-47]. Fariseeren så dette, og kommenterte ut fra 5Mos 23:18. Hva ville du ha gjort hvis du så en kvinne som var ulydig mot 5Mos 23:18? Jesus godtok det. Han var ikke lovisk. Han så hjertet hos kvinnen. Han så at hun elsket fordi hun var tilgitt. Hun hadde ingen andre penger. Hun brukte det hun hadde spart og tømte det for Jesu føtter. Jesus så alltid på menneskenes hjerte. Vi ser så mye på det ytre og dømmer etter det.
Det er mange slike lover i NT også. En søster skal ha noe på hodet når hun ber og taler profetisk på møtet [1Kor 11:5]. Hva om noen ikke gjør det? Jeg kan være slik som Jesus eller slik som Simon. Vi har slike tilfeller i vår menighet. Vi tror at kvinner skal tildekke sitt hode når hun ber og profeterer. Men vi lager ikke en regel. Vi tror Guds ord. Vi tror også at vi ikke skal ha på oss gull [1Tim 2:9, 1Pet 3:3]. Derfor har jeg ikke giftering. Men jeg har aldri dømt noen som har det. Det er ikke min sak. I bokrullen er det skrevet om meg, ikke om andre [Heb 10:7]. Hvis noen har på seg et smykke eller øredobber, dømmer jeg dem ikke. Vi har folk som går med giftering og dømmer dem som har et gullsmykke. De har det rundt halsen, du rundt fingeren. Hva er forskjellen? Vi kan være strenge på ett område, og slappe på noe annet. Det betyr ikke at vi senker standarden i vår menighet. Vi taler Guds ord slik det står.
Verdsligheten sitter ikke vår klesdrakt, men i tankegangen. Rom 12:2 taler om å bli fornyet i sinnet, i tanken. Verdsligheten kan komme fram på mange måter. Den verste formen er ikke klesdrakt, men baktalelse og å snakke dårlig om andre. Det kan også komme ut i klesdrakt. Jeg sier: Du må være klok i måten du kler deg på. Du kan velge de fargene du finner i naturen, for Jesus sier at Gud kler oss som blomstene. Gud er ikke bare svart og hvitt. Men Bibelen sier at vi må være sømmelig kledd [1Tim 2:9]. Jeg sier til søstrene at de ikke skal ha på seg tettsittende klær. Du skal ikke friste de unge mennene. La klærne være løse. Ikke gjør det så kort at du viser fram kroppen din. Det er alt. Ikke lag en liste med 25 regler. Jeg har ett prisnipp: Tenk at du skal møte Jesus, og at du skal gå sammen med ham nedover gaten. Kle deg slik hver dag, på møtet, på arbeid, overalt. Vi ønsker å vandre med Jesus.
Jeg ser ikke etter hvordan folk ser ut på møtet. Det er syndere som Jesus er død for. Jeg må elske den synderen og dra denne synderen til et gudelig liv. Jeg vil aldri dra noen inn i et gudelig liv ved å kritisere dem. En ung mann kommer med langt hår og åpen skjorte på møtet. Jesus gav sitt liv og blod for ham. Kanskje kommer han slik i 6 måneder. Når han kommer inn i Guds rike, forandrer det seg. Da får han del i guddommelig natur. Da kler vi ikke en hund opp som en katt, men får en ny natur på innsiden.
Jesus hadde en veldig god egenskap. Han sa ting for å oppmuntre mennesker. Vi er så sparsomme med å tale ord som viser at vi setter pris på hverandre. Jesus sa til en romersk soldat: Jeg har aldri sett en slik tro i Israel [Luk 7:9]. Kan dere tenke dere hvordan soldaten ble oppmuntret av slike ord? Om kvinnen sa han: Denne kvinnen har gjort en god ting med å salve mine føtter, dette vil bli talt om overalt på hele jorden [Matt 26:13]. Hun glemte nok aldri disse ordene. Natanel: En ekte israelitt som det ikke er svik i [Joh 1:47]. Til Peter: Velsignet er du, for kjød og blod har ikke åpenbart deg dette.
Hvorfor må vi vente til 60-års-dagen for å si slikt, som man kanskje ikke en gang mener? Si det hver dag. De vil huske det mer enn talene dine. Det er så mange unge som kommer på våre møter som trenger oppmuntring, ikke kritikk. Hvis jeg ser litt som er bra med dem, vil jeg uttrykke tilfredshet med det. Jesus kunne sikkert ha funnet hundre ting som var galt med den romerske soldaten. Men han sa det gode. Det samme med de andre. Synderinnen hadde sikkert fortsatt mange feil. Jeg ber: La Jesu skjønnhet vise i meg. Bli i vintreet. Ikke kopier. Motta Den Hellige Ånd. Følg Ånden. Følg Jesus. Da kan vi lede hverandre til et gudelig liv.

Ikke etterligning, men nytt liv
Jeg har lyst til å rope halleluja. Mitt hjerte er så fylt at det holder på å eksplodere. Jeg har opplevd dette i mitt eget liv.
Fil 2: La det samme sinnelag være i dere som var i Jesus Kristus [Fil 2:5]. Det er stillingen til det guddommelige livet. Det har ikke med etterligning å gjøre, men å motta et annet sinn som bare kan tjene Gud. Det forløste meg. Det som jeg har kjempet for i ti år, kommer nå ut av seg selv. Gud være takk for hans nåde og miskunnhet. Jeg opplever at det guddommelige livet er en Guds kraft. Paulus sier at evangeliet er en Guds kraft [Rom 1:16]. Når vi får oppleve kraften, hva skulle vi da skamme oss for? Himmelens og jordens skaper står bak det.
Rom 5:16-17: «Og med gaven er det ikke som da den ene syndet. For dommen kom etter den enes synd og ble til fordømmelse, men nådegaven kom etter manges overtredelser og ble til frifinnelse. 17 For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor meget mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus.»
Det er sannhet, det vi forkynner. La oss overgi oss til Guds behandling. Det er så mye «hjelp meg, frels meg» osv. Men Åndens kraft er den eneste som bringer oss fram. Da blir det tilbedelse og lovprisning til Herren. Det er livets ord, det fører fram.

Gud skal forvandle oss
Jeg vil takke og prise Gud for alt vi har hørt i disse dager. Jeg vil prise Gud for all påvirkning til å leve dette herlige livet. Det beste er at jeg tror på det, at jeg kan få del i det. Mange av oss har trellet under byrden. Vi kunne skrive lange lister over hva vi ikke maktet. Vi har gjort en mengde feil mens vi ville gjøre det gode. Men vi skal tro på Guds ord slik at det forvandler.
Det er lett å synke ned i motløshet. Men å tro på ordet så det blir til hjelp, er stort.
Når vi tror på ham, er alt som er i ham til vår rådighet. Men vi må tro det, for vi merker også vår gamle natur. Hva betyr det? Ingenting. Gud kan ikke bruke noe av det gamle. Det gjelder ikke å lappe på det gamle. Gud skal bygge noe helt nytt opp. La oss komme bort fra å forandre det gamle. Det skal i døden, det skal avlegges.
Kol 2:6-7: «Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham, 7 rotfestet og oppbygget i ham, grunnfestet i troen slik dere har lært, rike på takk.»
Dette skal virke inn på alt jeg gjør, sier og tenker. – Det er noe annet enn å klage på alt som er elendig. Ja, vårt gamle menneske er elendig. Men se ikke på det. Gud kan skape noe helt nytt i meg, ved troen på ham og hans ord, og ved å vandre med ham. Da skal vi bli oppbygget og befestet, så vi kan leve med ham i hverdagen. Det er noe annet enn å beklage sin nød, sine fall osv. Se til ham som har påtatt seg å forvandle oss.
Da får vi lyst og kraft til å gjøre det gode. La oss tro på hans ord og ikke bli motløse over alt vi ikke har fått gjort og sagt. Gud skal forvandle oss fra i dag.

Langmodighet
Guds ord er livgivende, klart og skarpt. Det står om Abraham i Rom 4:16-18: «Derfor fikk han løftet ved tro, for at det kunne være av nåde, slik at løftet kunne stå fast for hele ætten, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har Abrahams tro. Han er jo far til oss alle, 17 slik det står skrevet: Til far for mange folkeslag har jeg satt deg. Han er vår far i Guds øyne – den Gud som han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til. 18 Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli mange folks far, etter det som var sagt: Slik skal din ætt bli.»
Alt i naturen begynner smått og lite. Et tre vokser fra et frø. Hvem kunne tro at det vokser slik?
En ønsker ikke barn som søler og griser sjokoladepålegg over seg og klærne. Men når de er små, kan det være naturlig. Etter som de vokser til, håper vi at de skal kunne håndtere kniv og gaffel osv. Men vi må jo holde ut mens det er bry og plage med dem. Vi jager dem ikke ut og sier at de får komme tilbake når de er store.
Vi ønsker lett en problemfri menighet der alt går på skinner. Men Jesus kom ikke inn i en problemfri verden. Han kom inn i vår verden med alle de problemene som er for å frelse, hjelpe og redde. Også i oss selv kan vi se mye som kan skremme oss. Og vi kan se mye i andre.
Skal vi bli lik Kristus, må vi bli langmodige, fylt av visdom og godhet. Kanskje det en gang vil gå på skinner.

Er det noe som hindrer Herren i å frelse?
1Sam 14:24: «Israels menn var svært slitne denne dagen, for Saul hadde latt folket sverge og si: Forbannet være den som nyter noe mat før i kveld, når jeg har fått hevnet meg på mine fiender! Og det var ingen av folket som smakte mat.» Saul levde etter regler, og laget en slik regel. Vers 6: «Så sa Jonatan til våpensveinen: Kom, la oss gå over til forposten til disse uomskårne! Kanskje Herren gjør noe for oss. Intet hindrer Herren fra å frelse, enten det er ved mange eller ved få.»
Jonatan skjønte at i kampen trengte han næring.
Er det noe som hindrer Herren i å frelse? Vi trenger ikke være mange. Herren frelser enten det er ved mange eller ved få [vers 16]. Veien er ny for meg og levende for meg. Jesus har banet veien gjennom forhenget.
Jeg priser og lover Gud for evangeliet. Må det gripe våre hjerter.

Til pris for hans nådes herlighet
2Kor 5:21: «Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, forat vi i ham skal bli rettferdige for Gud.»
Gal 3:13-14: «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss – for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre – 14 forat Abrahams velsignelse kunde komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunde få Ånden, som var oss lovt.»
Er det noen som ikke har hatt frelsesvisshet, så har jeg bedt om at du får det nå. Jeg vil oppmuntre deg til å ta imot hva det Guds ord sier til deg personlig.
Ef 1:4-8: «likesom han utvalgte oss i ham før verdens grunnvoll blev lagt, forat vi skulde være hellige og ulastelige for hans åsyn, 5 idet han i kjærlighet forut bestemte oss til å få barnekår hos sig ved Jesus Kristus efter sin viljes frie råd, 6 til pris for sin nådes herlighet, som han gav oss i den elskede, 7 i hvem vi har forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, efter hans nådes rikdom, 8 som han rikelig gav oss i og med all visdom og forstand».
Jeg ønsker å være til pris for hans nådes herlighet som han gav oss i sin sønn. Det er sant. Det står her. Det vil jeg gjerne oppmuntre alle til å søke. Gud har en hensikt med våre liv. Han har gjort alt sammen på forhånd.

Ikke sammenlikne seg med andre
Luk 18:9-14: «Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre: 10 To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller. 11 Fariseeren stod for seg selv og bad slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer – eller som denne tolleren. 12 Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener. 13 Men tolleren stod langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! 14 Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.»
Det er lett for oss å sammenlikne oss med andre mennesker og finne en rettferdighet. Alle har noe å være stolt over.

Være ærlige med oss selv
Det har vært godt å høre i dag og på hele stevnet. På et møte talte Poonen om å være ærlig for seg selv og Gud. Det er viktig å være ærlige med oss selv. I Bibelen ser vi flere eksempler på dette.
Jeg har troende foreldre. Men min far kan ikke finne veien og kjærligheten til Jesus for meg. Jeg er glad for at jeg har funnet Jesus. Jeg elsker ham, og er glad for at kjærligheten kan vokse i meg.

Dere har ikke fordi dere ikke ber
Jeg sitter med en formaning i mitt hjerte, som er det aller viktigste av alt, i hvert fall en av de viktigste tingene. Det er det som står: Dere har ikke fordi dere ikke ber [Jak 4:2]. Tenk, så enkle ord. Det er vel noe vi alle sammen må si, at vi ikke har alt. Da gjelder det å erkjenne at man ikke ber nok. Gud har alt rikelig og kan gi oss. Men vi står der og ber ikke. Da kan vi ikke vente å få noe. Be så skal dere få, sier Jesus. Bank på, så skal det lukkes opp for dere [Matt 7:7].
Vi står foran døra og tror at den skal gå opp av seg selv. Nei, da. Men be, så får du. Det er underlige ord, men troverdige, for de er av Jesu egen munn. Dere har ikke, fordi dere ikke ber. Dere ber, men får ikke fordi dere vil ødsle det i deres lyster. Hvor mange ganger bøyer du kne og legger deg ned og ber? Du har ikke seier. Har du bedt om å få det? Da hadde du kanskje hatt det for lenge siden. Du tror du skal greie det ene og det andre. Nei, nei, nei. Be, og dere skal få. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. Disiplene kom en gang til Jesus og sa at de drev ut onde ånder i hans navn. Men en av åndene fór ikke ut. Det er fordi dere ikke faster, sa Jesus. Det er en veldig lærepenge for oss. Er det noe vi absolutt vil at Gud skal gjøre for oss eller andre, går det an å faste og be. Det er lite brukt og talt om i våre dager. Det viser seg at det har en veldig virkning. Dette slaget drives bare ut med bønn og faste, sa Jesus [Matt 17:21]. Jesus drev ut alle onde ånder og helbredet alle som kom til ham. Han var nok fastende og bedende. Han gikk avsides for å be. Og han var Guds Sønn. Vi skulle tro at han trengte det vel ikke.
Han sparte seg ikke. Han var ikke så glad i mat at han ikke greide å holde seg fastende. Mange har ikke fordi de ikke ber. De strever og prøver seg med det ene og det andre. Gud har alt. Spør om å få det. Man gidder ikke, har ikke forståelse av det. Be, og I skal få. Så enkelt er det. Når man ikke spør, får man ikke. Be, det er min formaning her på stevnet. Jeg er veldig takknemlig for alt jeg har hørt. Denne formaningen kom til meg, den må vi følge alle sammen. Mye mer bønn. Strid i dine bønner [Kol 4:12], så skal du se og erfare at Gud er til. Han hører deg. Han lengter etter å få gitt oss alt vi trenger. Hvorfor ber vi ikke da? Det er mangel på tro, på at han kan gjøre og hører. Det er mangel på hengivelse. Man gidder ikke å faste og be. Man er så glad i mat at det halve kunne vært nok. Vi får omvende oss, dere.
Når vi leser om trosheltene, finner vi at de var ivrige til å be. Det drev de på med, lå på kne og bad. De ropte til Gud. Skulle han ikke høre dem som roper til ham dag og natt. Dag og natt [Luk 18:7]. Om natten vil man helst sove, kanskje langt utover morgenen. Hvis du ikke gidder å be, hvor mye trang har du da, hvor mye tro har du da? Jeg vil si til enhver: Begynn å be, kraftig og inderlig. Lær deg å legge fram for Gud det du har på hjertet.
Det er blitt så levende for meg å be mye mer, mer inntrengende, mer i nød.
Vi kan be og rope til Gud for menigheten og for oss selv. Jeg vil formane alle: Sett i gang, faste og bønn.
Jeg vil lovprise Gud også, for alle bønnhørelser. Så kan vi trenge inn på Gud, på nytt og på nytt.

Kast all vår bekymring på Ham
Jeg vil takke alle vennene for all forbønn.
Det er et ord som har hjulpet meg særlig de siste årene: Vi skal kaste all vår bekymring på ham, for han har omsorg for oss [1Pet 5:7]. Og hans fred, som overgår all forstand skal bevare oss [Fil 4:7].

Vokse i yndest hos Gud
Tirsdag 27.07.2004, fellesmøte, kl. 19.30: Vi har referert fra 15 innlegg på dette møtet.

Vokse i yndest hos Gud
Det har vært særdeles godt for meg på dette stevnet. Jeg er blitt velsignet og har fått visdoms tale og åpenbaring, og veiledning i hvordan vi skal leve om dagen. Vi er blitt formant til å lære Jesus å kjenne enda dypere, og forstå hvilken mester vi har. Det har talt til meg også.
Heb 4:15-16: «For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd. 16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.»
Jesus er prøvd i alt i likhet med oss. I alt det vi kommer opp i om dagen, samme hva det er, er han prøvd i akkurat det samme. Vi kan ha full tillit til ham. Derfor har han medynk med våre skrøpeligheter. Det er ikke det samme som synd.
Hvordan er det med min medynk? Det er ikke mye medynk. Det må jeg erkjenne.
Vi skal lese i Luk 2:42-52: «Og da han var tolv år gammel, drog de dit opp, som skikken var ved høytiden. 43 Og da de hadde vært der disse dagene til ende og de drog hjem igjen, ble barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste det ikke. 44 Men da de trodde at han var i reisefølget, gikk de en dagsreise fram og lette etter ham blant slektninger og kjente. 45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham. 46 Og det skjedde etter tre dager at de fant ham i templet. Der satt han midt blant lærerne og hørte på dem og spurte dem. 47 Og alle som hørte ham, var forundret over hans forstand og over de svar han gav. 48 Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg. 49 Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus? 50 Men de forstod ikke det ord han talte til dem. 51 Så gikk han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte. 52 Og Jesus gikk fram i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker.»
Tenk at Jesus, som var fri for synd, måtte gå fram i alder og visdom og yndest. Han måtte vokse i visdom. Vi må ha gudsfrykt, så vi vokser ikke bare i alder, men også i visdom og yndest. For en mester vi har!
Jak 3:13: «Hvem er vis og forstandig blant dere? Han må ved god ferd vise sine gjerninger i ydmyk visdom.»
Jeg føler en stor trang til å være tro i mitt hjem og på arbeidsplassen og hvor jeg ferdes, at jeg har frykt over meg.
Vers 17-18: «Men den visdom som kommer ovenfra, er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, den hykler ikke. 18 Og rettferds frukt blir sådd i fred hos dem som stifter fred.»
Dette var Jesu liv, det var det han vokste i. Slik skal også vi bli.

En røst av en som roper i ørkenen
Joh 1:19-23: «Dette er Johannes’ vitnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du? 20 Da bekjente han og nektet ikke, han bekjente: Jeg er ikke Messias. 21 Og de spurte ham: Hvem er du da? Er du Elias? Og han sier: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei. 22 Da sa de til ham: Hvem er du? – så vi kan gi dem svar som har sendt oss. Hva sier du om deg selv? 23 Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Jesaja har sagt.»
Hva sier jeg og du om oss selv? En kan si: Jeg er ingeniør. Johannes sa: Jeg er en røst. Vi må komme dit. Vi er for høyt oppe. En ser det ikke som en bør ser det. Men vi kan vitne om det i tro. Da kan vi komme ned.
Abraham var Guds venn, men dristet seg å be for Sodoma og Gomorra [1Mos 18:27].

Et hjerte som er rolig, midt i stormen
Jeg er glad for at vi har en ungdomsflokk som kan være med å ta seg av barna mine. Tenk for en nåde å komme inn i et samfunn hvor Jesus er midtpunktet og hvor alle vennene omhegner oss.
Det kan være arbeidsomt å ha mange barn. Men så kjenner vi omsorgen og varmen som bærer oss. Når alle slår seg vrang på en gang, har vi behov for ordet vi har hørt. Da skal vi gå inn til hvilen, vi som er kommet til troen [Heb 4:3]. Mitt hjerte er rolig, Gud, jeg vil synge og lovsynge [Salme 108:2]. Tenk å komme dit at en kan komme med et hjerte som er rolig selv om det stormer rundt en. Da må vi få del i det vi har hørt her.
Jeg har tatt det til meg når jeg har sittet her og hørt. Det jeg har oppnådd, er ikke mye å rope hurra for. Men vi kan glede oss over at vi får høre det. Og at jeg får gå på den nye og levende vei som kan sette oss i full frihet.
Åp 3:7-8: «Og skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: Dette sier Den Hellige, Den Sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som lukker opp og ingen lukker igjen, og som lukker igjen og ingen lukker opp: 8 Jeg vet om dine gjerninger: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen. For du har liten styrke, og har holdt fast på mitt ord og ikke fornektet mitt navn.» Tenk å hvile i hans hånd og hans Ånd. Det er viktig å ta vare på hans ord og ikke fornekte hans navn, men lovsynge og prise hans navn og hvile i hans gjerninger og ledelse. Vi kan makte det i ham [Fil 4:13]. La oss legge alt i hans hender og la ham lede oss i livet. Da vil han sette foran oss en åpen dør til livet, gleden og lykken.
Jeg vil prise Gud av hele mitt hjerte for menigheten, budskapet og vennene vi har.

Bøye oss for ham
Stevnet har vært mektig, og det er en Guds nåde at jeg er med.
Salme 119:67, 71, 75: » 67 Før jeg ble ydmyket, fór jeg vill, men nå holder jeg ditt ord. 71 Det er godt for meg at jeg ble ydmyket, så jeg kunne lære dine forskrifter. 75 Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdige, og i trofasthet har du ydmyket meg.» Må Gud velsigne hver av oss og la oss bøye for ham og gjøre det vi hører.

Troens fasthet i en ren gudsdyrkelse
Jeg vil også takke og prise Gud for det jeg har fått være med på. Jeg er usigelige takknemlig for å kunne være her med mine barn. Jeg vil prise Jesus Kristus for at han tok mine synder opp på korset for 2000 år siden. Det hjelper ikke med sjelelig eller menneskelig styrke i kampen mot synden. Det som hjelper er troens fasthet i en ren gudsdyrkelse. Det vil jeg strekke meg ut etter, å bli gudfryktig.
2Pet 2:8-9: «for den rettferdige som bodde blant dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte. 9 Derfor vet også Herren å utfri de gudfryktige fra prøvelser, men å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag».
Han utfrir oss fra våre fristelser. Han skal knuse Satans hode under mine føtter [Rom 16:20]. Det er ikke noe jeg selv presterer. Men Jesus gjør verket inni meg så sant jeg er villig til å dø med ham, og la det gamle mennesket henge på korset. Selv er jeg maktesløs overfor Satan hvis jeg går imot ham i sjelelig styrke, men tro på Jesus Kristus som døde for meg. Da blir jeg utfridd fra synden.
Jeg vil prise Gud for at jeg får være innpodet på hans stamme.
Jeg har vært med på å snu en arbeidsplass som gikk med underskudd. Vi har understreket det positive for alle ansatte. Det er snudd fra minus til pluss.
Fil 4:8: «For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det!»
Finn noe som er positivt i samfunnet. Bring det ut og lukk øynene for det som er negativt, for baktalelse og negativt snakk. Skal vi bygge samfunnet, må baktalelse og det negative vekk.
Nehemja så at Jerusalems murer var revet. Han satte seg ned og gråt [Neh 1:3-4]. Så bad han Gud om nåde. Så satte de seg i bevegelse mens fienden gjorde narr av dem. Men det gikk ikke slik fienden sa, og slik går det ikke med oss heller når vi bygger for Guds ære. Må Gud gi meg nåde så jeg kan være med og bygge Jerusalems murer. La oss åpne vårt hjerte for Gud.

Døm ikke!
Vi har hørt fra Matt 7, om ikke å dømme hverandre. Det er en veldig ting. Matt 7:1-3: «Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2 For med den dom som dere dømmer, skal dere selv dømmes, og med det mål dere måler, skal dere selv bli tilmålt. 3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var?»
Dømmer du og jeg? Det er lett å se splinten i min brors øye. Men bjelken er i mitt eget øye. V. 4-5: «Eller hvordan kan du si til din bror: La meg trekke flisen ut av øyet ditt! og se, det er en bjelke i ditt eget øye? 5 Du hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra flisen ut av din brors øye.»
Det ligger nær til hvert menneske å dømme. En kan se og høre mange ting, og kan dømme med en gang uten å vite hva det dreier seg om. Det er veldig farlig. Splinten kan være liten. Men bjelken er stor.
Vi må ha en som ikke har noe i øyet til å hjelpe oss, kanskje. Og jeg som har en stor bjelke, kan ikke gjøre noe.
Paulus sier: Døm ikke noe før tiden, før Herren kommer [1Kor 4:5]. Da blir det en rettferdig dom.

Ydmyke, ikke selvsikre
Jeg vil prise Gud for formaning, for samfunn – for alle som arrangerer og ordner, for alle som vil være med og ofre livet. Det går det ut på. Vi ofrer for samfunnet.
Jesus har kjøpt oss fra menneskene og verden med sitt blod [Åp 5:9, 14:4].
Har vi funnet noe i vårt liv som trenger rensning? Har vi kjent at vi ikke var så fattig i ånden? Er fattigdom i ånden et kjennetegn på meg? Eller er jeg rask å ta avgjørelser og hogge til?
Salme 147:8-11: «Han er den som dekker himmelen med skyer, som sørger for at jorden får regn, som lar gress spire fram på fjellene. 9 Dyrene gir han føde, ravnunger som skriker. 10 Han har ingen glede av hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben. 11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunn.»
Er vi flinke til å vente, til å lytte? Noen bare snakker. Er vi en som alltid har et svar, alltid vet?
Luk 18:9: «Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:»
Er man selvsikker, har man lett for å forakte dem som gjør ting annerledes. La oss være ydmyke. Vi har med Herren å gjøre, han som kjenner vårt hjerte ut og inn, våre motiver, vår stolthet, våre tanker. Hvorfor prøve å spille frommere enn vi er? Vi har fått en munn og to ører. La oss høre hva den andre sier. Og la oss lytte til Herrens røst. La oss lukke vår munn når vi gjerne vil si noe.
Hvorfor kan jeg ikke gi andre mer liv enn jeg gjør? Hvorfor er det ikke fred rundt meg?
La oss ha bønnen i oss: «Se til meg, arme menneske. Kom meg til hjelp, gi meg nåde.» Så verdsetter vi hver sjel som Gud har skapt, med frykt og beven i vårt indre. Da vil det vokse fram disipler til hans ære, som kan være med og bygge hans legeme på jorden.

Fri fra synden
Jeg takker for at jeg kan ha mine barn her, for at vi kan komme ut fra synden og komme inn i hvilen.
Heb 4:1-2: «La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å være blitt liggende etter. For løftet om å komme inn til hans hvile, gjelder ennå. 2 For det glade budskap er blitt forkynt for oss, likesom for dem. Men ordet som de hørte, ble til ingen nytte for dem, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det.»
Vi har hørt om å bli fri fra synden. Vi har hørt det før. Det kan være andre ting som sies som vi ikke forstår, og som sperrer for det gode budskapet. Vi må ikke la det forstyrre. Det glade budskapet er å bli fri fra synden og komme til hvile i Gud. Forstår vi ikke alt, kan vi legge det til side og tenke på det. Kanskje er det galt, kanskje er det rett. Men det glade budskapet har vært forkynt. Må vi ikke smelte sammen med det?
Vi kan føle oss urolig. Hva skal vi gjøre da? Da må vi sørge for å komme inn i hvilen. Budskapet lyder til oss alle. La oss være glad for at det glade budskapet, som Jesus kom med, fortsatt blir forkynt. Jeg er glad for at mine barn sitter og hører om å bli fri fra synden. Vi hørte hvor viktig det er å være eksempler, at de unge er det for de andre.
Salme 95:1-11: «Kom, la oss juble for Herren! La oss rope med fryd for vår frelses klippe! 2 La oss tre fram for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer! 3 For Herren er en stor Gud, en stor konge over alle guder. 4 Han har jordens dyp i sin hånd, og fjelltoppene tilhører ham. 5 Det er han som eier havet, for han har skapt det, det tørre land har hans hender formet. 6 Kom, la oss tilbe og bøye kne, la oss knele for Herren, vår Skaper! 7 For han er vår Gud og vi er det folk han før, den hjord hans hånd leder. – Å, om dere i dag ville høre hans røst! 8 Forherd ikke deres hjerte, slik som ved Meriba, slik som på Massa-dagen i ørkenen! 9 Der fristet deres fedre meg. De satte meg på prøve, enda de hadde sett min gjerning. 10 I førti år hadde jeg avsky for denne ætt, og jeg sa: De er et folk som farer vill i sitt hjerte, de kjenner ikke mine veier. 11 Så sverget jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.»
Tenk om vi kunne smelte sammen i troen på det glade budskapet som blir forkynt, og komme inn på den veien. Da blir vi kjent av Gud. Men vi må gå veien, i ydmykhet. Det er der vi finner nåde og hjelp. Da kan vi juble for Herren, rope med fryd for vår frelses klippe [Salme 95:1]. La oss være takknemlige for at budskapet fortsatt lyder, og at våre barn kan høre det.

Fra larve til sommerfugl
Jeg er dypt takknemlig for å tilhøre Jesus Kristus. Igjen har jeg fått en dypere lengsel i mitt hjerte etter å søke ham. Jeg ser mer og mer at det er han som er livet. Det er godt å ha Jesus på innsiden, at han har tatt bolig i mitt hjerte og begynt sitt verk inne i meg. Det er mitt håp at han som begynte den gode gjerning, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag. Det er godt å bli oppmuntret av Guds ord og Den Hellige Ånd.
Profeten Elias ble mismodig og la seg ned. Så kom en engel og dunket borti ham. Da han våknet, så han en kake [1Kong 19:3-8]. Den gav ham krefter på veien så han gikk langt uten mat og drikke.
Jesu liv er denne kaken. Guds ord styrker oss. Det er liv og kraft. Det har spirekraft i seg selv. Når en kan åpne sitt hjerte for det, kan det spire i vårt hjerte.
Jeg har tre sørgelige ripsplanter hjemme i hagen. Små grønne larver har spist opp nesten alle bladene. Jeg har lest litt om denne larven. Jeg slo opp i en sommerfuglbok. Denne lille larven består stort sett av mage, en svær kjeve og noen store apparater der. Han tenker bare på å spise. Gud har skapt ham slik, som en tale til oss. Gud har lagt ned både det gode og det onde, så vi kan lære noe av det. Disse larvene er bare skadedyr. De har fått sin tilmålte tid. Så griper Gud inn. Larven plasserer seg under et blad og svøper seg inn i et hylster. Så skjer det en fantastisk forvandling. Når hylsteret sprekker, kommer det en helt ny skapning. Den er helt forvandlet, både utvendig og innvendig. Det er noe av det vakreste. Nå har den en snabel. Den er løftet opp fra jorden, og så kan den ubekymret fly rundt fra blomst til blomst og forsyne seg med nektar. Og så gir den liv: Den bærer med seg pollen fra blomst til blomst.
Det er min lengsel å være en slik sommerfugl. Jeg er det, for jeg er født på ny. Jeg vil være en vakker sommerfugl for ham og mine medmennesker.

Det er skrevet om MEG
Uten åpenbaring går det dårlig.
Jesus sier: Den som finner sitt liv, skal miste det, og få det igjen [Matt 10:39]. Det er lett å finne andres liv. Men til å finne sitt eget, trengs det åpenbaring. Skal jeg kunne gå gjennom den trange port, trengs det åpenbaring.
Heb 10:7: «Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud.»
Det er skrevet om meg, sa Jesus. Det er den åpenbaringen jeg også skal få. Det som står i Bibelen, står om meg.
V. 8: «Først sier han altså: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og hadde du ikke lyst til – enda disse blir båret fram etter loven.»
V. 5: «Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg.»
Gud lager ikke kopier, bare originaler. Det er blitt levende for meg også at Jesus satte inn sitt legeme som et offer.
Vers 13: «Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt til skammel for hans føtter.» Der snakker han om meg og deg også. Han skal gjøre et verk i meg. Jesu fiender i meg skal legges til skammel for hans føtter. Jeg priser Gud for at vi kan be om kraft og nåde, ydmyke oss og gå ned.
Bønn er blitt levende for meg i det siste. I dag fikk vi formaning om bønn. Det har hjulpet meg. Jeg er blitt en prøvet mann, så langt jeg er kommet. Det er ikke alt Gud svarer på. Men viser vi tålmodighet, får vi det som er oss lovt. Det har hjulpet meg å be om Åndens salvelse og åpenbaring. Jeg vil anbefale alle til å be mer.
Det finnes morgenbønn og aftenbønn. Det står om bønnens time [Apg 3:1]. Det finnes stadig bønn [1Tess 5:17]. Jeg kan være i en «spaserende bønn».
Jeg vil si noe til deg som føler deg litt utenom de andre. Du er en original, ingen kopi. Gud har tatt seg spesielt av deg. Der ligger salvelsen og velsignelsen og veksten. Jeg priser Gud for hans nåde og godhet mot meg, at han har gitt meg sin Ånd som kan veilede meg videre, at han har satt mine føtter på en klippe, så jeg ikke lenger trenger å vingle hit og dit.

Guds rike er enkelt
Vi hørte helt fra begynnelsen om mottoet for stevnet: Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære [Matt 11:28-30]. Løsningen på alt tungt, er å komme til Jesus. Da vil han gi meg hvile.
Ofte kan man tenke vanskelig og komplisert. Men Guds rike er enkelt. Man må bare finne det som er skrevet. Han vil skape en løsning når jeg ydmyker meg. Det ble så godt for meg.
Vi skal se opp på Jesus og leve som han levde.
Joh 1:4: «I ham var liv, og livet var menneskenes lys.»
Jesus levde det først, så talte han ut fra det. Han har livet, og gav det til menneskene.

Livet er lett i lydighet
Alt blir så lett når det ikke er jeg som skal bestemme, men kan overlate til ham som styrer alt. Alt blir så lett når han taler, og jeg kan gjøre det han sier.
Livet er lett i lydighet mot Gud. Det blir tungt hvis jeg roter meg bort.

Rettferdighet, fred og glede
Jeg er kommet til Jesus og har fått legge byrden av. Den er lett.
Matt 5:8: «Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.» Det går an å være salig, det står i nåtid. Jeg kjenner glede over hva Gud har gjort.
Jeg er takknemlig for å få være et Guds barn.
Gud rike består av rettferdighet, fred og glede.

Åndens kommando
Må Gud hjelpe oss at vi kan stå under Åndens kommando, så vi får samfunn med andre i samme stilling. Det er ikke alt mennesker sier som jeg kan følge. Det skal prøves.

Alltid lydige
Fil 2:12-13: «Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven – ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere. 13 For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag.»
All annen vilje og alt han ikke har virket, er ikke etter hans gode vilje. Derfor skal vi arbeide i frykt og i bønn på vår egen frelse. Frykten er for våre synder, for å gjøre Gud sorg. Vi ser at fienden er den sterke som vi ikke rår med. Derfor har vi bønnen, til ham som er sterkere enn den sterke, og som kan binde ham [Luk 11:21-22]. Da gjelder det å ha det som filipperne, at vi alltid er lydige [Fil 2:12]. Ikke bare på stevnene, men mye mer hjemme i de daglige kampene. Jeg kjenner at jeg virkelig ble vekket av det vi hørte om bønn. Jeg vil ta det mer alvorlig. Det gjelder også faste. Det kan være en hjelp til å bli løst fra seg selv. Må Gud la det skje i mitt liv.

Barnemøte: Takknemlighet
Onsdag 28.07.2004, barnemøte, kl. 10.30: Vi har referert fra 5 innlegg, og Zac Poonens avslutningsinnlegg på møtet.

Barna eier himlenes rike
Jesus er hovedpersonen her på stevnet.
På det første møtet var vekten på ett ord: «Kom». «Kom til meg.»
Matt 11:28: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Mange har båret tunge ting.
Hvis du har gjort noe galt, kan det også være tungt. Da kan vi be om tilgivelse.
Matt 19:13-15: «Så bar de små barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be, men disiplene truet dem. 14 Da sa Jesus: La de små barn være, og hindre dem ikke fra å komme til meg, for himlenes rike hører slike til. 15 Og han la sine hender på dem, og drog så bort derfra.»
Barna eier himlenes rike.
Når vi har gjort opp våre ting, blir det lett å se far og mor i øynene.

Takke for alt
Luk 2:41-49: «Hvert år drog hans foreldre til Jerusalem til påskefesten. 42 Og da han var tolv år gammel, drog de dit opp, som skikken var ved høytiden. 43 Og da de hadde vært der disse dagene til ende og de drog hjem igjen, ble barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste det ikke. 44 Men da de trodde at han var i reisefølget, gikk de en dagsreise fram og lette etter ham blant slektninger og kjente. 45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham. 46 Og det skjedde etter tre dager at de fant ham i templet. Der satt han midt blant lærerne og hørte på dem og spurte dem. 47 Og alle som hørte ham, var forundret over hans forstand og over de svar han gav. 48 Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg. 49 Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Slik hadde Jesus det da han var 12 år. Kanskje er du også 12 år?
Vers 51-52: «Så gikk han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte. 52 Og Jesus gikk fram i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker.»
Mange har søsken. Mange har yngre søsken. Tenk om du kan være et forbilde for dine søsken hjemme der du bor.
Hva vil det si å være lydig? Gjøre det far og mor ber deg om: Gå og hente noe, passe lillebror eller lillesøster, sitte stille på møtet, osv.
Ifølge noe som er skrevet andre steder, utenom Bibelen, fortalte Jesu mor Maria om Jesus som barn. Når det oppstod et problem i familien, kunne Jesus løse alle floker og skape fred uten at noen følte seg som syndebukk. Dette var mens han var barn og ung. Og når familien satt til bords, pleide Jesus å si at maten var altfor god for ham. Hvordan er det med oss, klager vi på maten? – Han vokste i visdom og yndest i menneskenes øyne. For han var til velbehag for Gud og mennesker.
Det er viktig å lære hva som står i Bibelen. Men det er enda viktigere å gjøre det som står der.

Gjøre opp for seg
Har du vond samvittighet for noe, så gjør opp sakene og få en ordentlig forbindelse med Gud.

Seier over misunnelse
Når yngre søsken er flinkere til å spille, får bedre karakterer, får flere venner osv., kan vi bli fristet til å bli misunnelige.
Jesus sier: Kom til meg alle som er misunnelige, så skal dere få hvile for det.

Ingen kan rive oss ut av Jesu hånd
Er det noe som er farlig i verden? Har noen hørt om hoggorm? Sett den?
25.000 mennesker dør av giftige slanger hvert år i verden. Trafikken er farlig. Men vi går likevel ut i den, og forsøker å kjøre forsiktig.
Ingen kan rive oss ut av Jesu hånd når vi kommer til ham [Joh 10:28-29]. Men det er en som vil rive oss ut av hans hånd. Barna hører himlenes rike til. Men det finnes et annet rike også. Det vi hører på skolen, er det å elske Jesus? Er det dette de viser på barne-TV? Vi går i trafikken, og tar oss i vare. Vi går i naturen, og forsøker å ta oss i vare. Vi må være våkne, og kjenne etter om noe vil rive oss ut av Jesu hånd. Så holder vi oss til dem som hjelper oss til det gode.

Være takknemlig
Zac Poonen: Jeg var i Tyskland og møtte en som bare kunne snakke tyrkisk og tysk. Jeg kan bare engelsk og noen indiske språk. Jeg sa «Halleluja» og han sa «Amen». Mer kunne vi ikke utveksle, men vi fikk kontakt og samfunn på denne måten.
I India er folk veldig fattige. Vi har 18 språk hvor de ikke kan forstå hverandre.
Vi hørte hva en bror sa om å klage på maten. Hva gav Gud israelittene da de gikk omkring i ørkenen? Maten kom fra himmelen. De fikk manna. Hver dag året rundt i 40 år. De klaget [4Mos 11:6]. Gud prøvde dem. Så selv når Gud gir oss mat, så kan vi klage. I ditt hjem, før du spiser, ber du for maten. Hva sier du da? Jesus, velsign maten. Da skal du ikke klage på den. I India, i sør hvor vi bor, er byene nokså like byene her, hvor folk spiser ulik typer mat. Men de fattige i landsbyene spiser ris hver gang, hvert måltid, riktignok tilberedt på ulike måter. Og mange barn har ikke en gang nok ris. De er takknemlige når de har ris. Gud har gitt dere mye mer.
En av de første tingene vi må lære, er å være takknemlige. For Jesus er god.

Sang- og musikkmøte
Onsdag 28.07.2004, sang- og musikkmøte, kl. 16.00: Vi referer fra to innlegg på dette møtet. Mesteparten av tiden gikk med til sang. Litt allsang, og ellers at stevnedeltakere kom fram uten noen styring og sang solo, duett og i grupper – variert sang til oppbyggelse. Vi har ikke skrevet noe om sangene som ble valgt.

Kongebudet
Vi har grunn til å synge salmer og juble. Vi har hørt evangeliet om Jesus Kristus, og er blitt satt i frihet. Har vi ikke grunn til å juble? Jeg håper at hver og en har tenkt å bidra med en sang, et ord, en opplevelse eller noe annet. Kjenner du noe til bakgrunnen for en sang, kom fram med det.
I året 598 f. Kr. kom Nebukadnesar i Babel og beleiret Jerusalem. Få år etterpå kom han igjen og tok resten av Israel. Da var de i Babel etter Guds ord i 70 år.
Salme 137:1-4: «Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu. 2 På vidjene der hengte vi våre harper, 3 for der krevde våre fangevoktere sanger av oss. De som plaget oss, krevde at vi skulle være glade: Syng for oss av Sions sanger! 4 Hvordan skulle vi kunne synge Herrens sang på fremmed jord?»
Vi synger: «Men da kongebudet kom, at de kunne vende om, å, hvor hjertene ble satt i brann. Glad de tok sin harpe ned, og dro syngende av sted til det herlige løftets land.»
Jesus Kristus kom med kongebudet til oss. Må hjertene bli satt i brann!

To løver
En zulu-høvding bodde på sletta i Afrika. Noen av hans barnebarn laget leker: Ulike dyr av leire. Men det var slåssing mellom barna. Bestefaren sa da: Dere har alle to løver inne i dere. Løven av Juda [Åp 5:5] og den brølende løven, Satan [1Pet 5:8].
Den løven du mater, vil vinne i ditt liv. Hvis vi nærer det dårlige livet, vil det vinne i oss.

Vinne Jesu herlighet
Onsdag 28.07.2004, ungdomsmøte, kl. 19.30: Fra dette møtet er gjengitt 13 innlegg, pluss en tale av Zac Poonen.

Kom Lots hustru i hu!
Vi har virkelig grunn til å være takknemlige, blant annet fordi vi bor i et land hvor det er fritt å høre evangeliet om Jesu liv.
Jesus gav sitt liv for menneskene, for at vi skal bli frelst.
Vi kan ikke elske ham nok. Hvordan skal vi elske ham? Ganske enkelt ved å gjøre som han sier [Joh 14:15]. Gå i hans fotspor. Jesus vet hva det vil si å være menneske.
Luk 17:31: «På den dag må den som er oppe på taket og har sine ting inne i huset, ikke stige ned for å hente dem. Heller ikke må den som er ute på marken, vende hjem igjen.» Jesus taler om sin gjenkomst her. Men han taler noe veldig viktig til oss i dag også i dette verset. Vi skal bli løst fra alt i denne verden. Vi skal ikke henge fast ved noe.
V. 33: «Den som søker å vinne sitt liv, skal miste det. Og den som mister sitt liv, skal bevare det.» Jesus sier ganske enkelt at han vil lære oss å bli løst fra egenkjærligheten, å elske oss selv høyere enn ham. Han vet at den menneskelige naturen er slik, derfor sier han det.
Vers 32: «Kom Lots hustru i hu!» Hva kan Jesus mene? Skal vi bare tenke at hun var kona til Lot? Det var nødvendig den gang, og også nødvendig nå, å formane om dette. Hun står som en advarsel til alle troende menneske.
Abraham bodde i Sodoma og Gomorra. Men det var onde byer, og Gud hadde bestemt seg for å ødelegge dem. Fire personer var på vei bort fra ødeleggelsen til en annen by, Soar [5Mos 19]. Men det var ikke fire hjerter på veien. Hjertet til Lots hustru hang ved tingene i Sodoma, alt det hun elsket der. Derfor var det så tungt for henne å dra til Soar. Det var tungt fordi hun måtte dra fra det hjertet elsket. Hun måtte snu seg om, og så ble hun til en saltstøtte [1Mos 19:26].
Den som har lagt hånden på plogen, skal ikke se seg tilbake [Luk 9:62]. Vi har begynt på et nytt liv.
Lots hustru syntes nok at det var for radikalt. Skulle hun oppgi alt hun hadde levet med i alle disse årene? Vi har alle hørt evangeliet om Jesus. Vi har fått nåde til å ta imot ham. Vi burde være salige. Jesus sa: Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres [Matt 5:3]. Er det noe som er langt borte? Nei, vi skal få det i vårt hjerte allerede nå, og bli salige og lykkelige. Salig er det sterkeste uttrykket for å være lykkelig.
Jeg trenger et sinn som står til det himmelske: Elske brødre og søstre, være lydig – og først og fremst elske Jesus over alt. Alt jeg gjør, gjør jeg for ham. Da får jeg fred og glede i hjertet. Denne freden kan ingen ta fra oss. Den er himmelsk. Jesus ber i sin yppersteprestelige bønn om ikke å ta dem ut av verden, men bevare dem [Joh 17:15]. Det er deg og meg han taler om, blant annet. Vi skal leve her i verden, men bli bevart fra tidsånden, Fra alt som drar bort fra Jesus Kristus.
Det er nok dessverre altfor mange kristne som har stoppet opp akkurat der hvor Lots hustru stanset. Men du behøver ikke gjøre det. Du har allerede hørt evangeliet i flere år. Du har grepet det evige livet. Og han har lovet at det han har begynt i deg, vil han fullføre. Vi skal vokse i Kristus, som gren på vintreet [Joh 15:1-9], ikke i oss selv. Vi har forbindelse med treet.
Må vi bli fri fra alt som drar oss bort fra ham. Vi blir så lett opptatt av så mange ting. Har jeg ikke mitt sinn i det himmelske, og leser Guds ord daglig, er det stor fare for at jeg skal drive bort.
Hvilken mat får du? Hva gir du til din ånd? Gir du det jordiske eller det himmelske? [1Tim 4:6]
Alle her inne er kalt. Vi har hørt evangeliet. Det er opp til meg selv å ta del i det. Jeg må høre og gjøre. Når jeg gjør det, skal han stå ved sitt ord. Da blir det ikke vanskelig alt dette som kan se vanskelig ut på menneskelig vis.
Du kjenner selv hva som bor i ditt hjerte. Du kjenner det som drar og lokker. Be Jesus om visdom, om kraft fra det høye, til å tjene ham av hele ditt hjerte. Da skal du ta alle dine fiender som en bit brød.
Da Jesus hadde talt, sa de forferdet: Øk vår tro [Luk 17:5]! Det er Gud mektig til, å øke troen på hans ord, så ordet blir levende i deg. At vi blir et lys der vi er satt, Guds ord på to bein. Må Gud styrke og hjelpe oss til det.
Vi har en kolossal kamp mot synden, imot åndsmakter som vil sette inn på oss.

Oppgi alt
Jeg har opplevd hvordan Gud begynte å virke i mitt hjerte og tale der. Jeg begynte å lese i Bibelen, å høre Guds røst. Det vil jeg si til ungdommen: Det er viktig å gjøre det du kjenner i ditt hjerte. Jeg måtte gjøre opp mine saker, levere tilbake det jeg hadde stjålet, jeg hadde jobbet svart. Men jeg ville gjøre alt det som skal til. Jeg hadde en frykt i meg for ikke å gjøre alt Gud ville. Jeg bad Gud om å vise meg mer jeg skulle gjøre opp hvis det var noe mer. Han viste meg mange ting.
Jeg måtte oppgi alt, hele mitt liv. Jeg var helt tom. Da fikk jeg en trang etter å få noe mer, etter å få Den Hellige Ånd. Da var jeg tom for alt annet. Plutselig en dag kom Ånden over meg på vei til jobben, en sprudlende, underlig, herlig følelse. Jeg ble så glad og lykkelig, det gikk som en dans. Jeg var så glad i alle. Det var så herlig.
Du må oppgi alt. Jesus vil ha deg helt. Ikke noe må være igjen her i verden som holder deg. Jeg er så lykkelig at jeg kan ikke få sagt det. Amen.

Radikalt standpunkt for Jesus
Det er godt å gjøre skikkelig rent, så en blir ren innvendig, da kan det fylles inn noe annet.
Matt 11:12: «Men fra døperen Johannes’ dager til nå trenger de seg inn i himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg.» Det nytter ikke å stå åndelig talt med hendene i lommen. Det er når man er helt fri, noe kan skje. Man river med begge armer. Når man er ivrig opptatt med begge armer, river man noe til seg.
Når det er skikkelig utsalg, river folk til seg. Enkelte ganger blir det nesten farlig. Folk står i kø hele natten. De river det til seg.
I det åndelige må vi være opptatt med en eneste ting, himlenes rike. Det går godt an å kalle seg kristen uten å rive himlenes rike til seg. Vi må få en iver som varer.
Matt 12:47-50: «Og en sa til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og vil få deg i tale! 48 Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre? 49 Og han rakte hånden ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre! 50 For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.» Er ikke det herlig? Du bor kanskje i en avkrok. 2000 år etter at Jesus og hans familie levde, peker Jesus på deg og sier: DU er min mor og søster og bror. Er ikke det håpefullt og herlig? Da er det grunn til å rope halleluja.
Men alt skjer etter lover. «Kom Lots hustru,» hørte vi her [Luk 17:32]. Det er nødvendig å huske henne. Vi er så svake. Vi har lett for å ta farge av tiden vi lever i. Men de som følger Jesus, er ikke barn av sin tid. De har tatt et radikalt standpunkt for Jesus, og vil betale den prisen som kreves for holde seg ren fra synden og verdens påvirkning, media og hele registeret av påvirkning nedenfra. Det er det samme for alle sammen: Skal vi komme inn i det lovede land, kreves det at vi er radikale. Da kan vi ikke spare noe i våre liv. Det vet vi fra GT. De fikk ikke spare noe av de beste eller nest beste [1Sam 15:9-11]. Ellers samles det opp, så vi ikke har hendene fri til å rive himlenes rike til oss.
Matt 10:28: «Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!»
Man kan være engstelig for mye. Vanære for Jesu navn kan være en belastning. Det skal vi ikke frykte for. Tape noen kroner på grunn av rettferdighet, skal vi ikke frykte for. Men Gud skal vi frykte, midt i at vi elsker Jesus.
Vers 37-38: «Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. 38 Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd.»
Man skal ikke elske noe eller noen mer enn Jesus. Vi må oppfylle betingelsene, da er vi trygt i Jesu armer. Det er veldig viktig å lese Guds ord. Nære seg med det for å få lys og hjelp, så vi ikke blir bedradd. Men leser du selv, skal du få lys. V. 39: «Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det!»
Lovet være Gud, vi har Jesu egne ord. Det er klar tale, ingen trenger å fare vill. Jesus stod på forklarelsens berg med tre disipler. Da kom en røst ut av en lysende sky: «Dette er min Sønn, den elskede! Hør ham!» [Matt 17:5, Mark 9:7] Det er ikke HAN som taler i alle disse røstene i verden i dag.
Det kan skje et veldig verk i deg og meg også. Hør på røsten i ditt hjerte. Samuel sa: Tal herre, din tjener hører [1Sam 3:9-10]. Lukk hjertets øre for alt unødvendig og farlig nedenfra.

Jesus i sentrum
Å få sin sak og sitt forhold til Jesus i orden fra ungdommen av, er det viktigste og største i livet. Synden og det onde og Satan ligger på lur. Som mennesker vil vi klare oss selv, gå vår egen vei, leve i vår egen verden, gjøre det vi liker og synes. I samfunnet med Jesus og de hellige er han i sentrum.
I gamle dager trodde de at jorden var universets sentrum og at solen m.m. sviver rundt jorden. Men da de forstod at sola var sentrum, ble det annerledes. Vi kan være i feil univers. Når ikke Jesus er i sentrum, er vi i feil univers. En bygger alt på en feil forståelse.
Fil 2:9-11: «Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn, 10 for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, 11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.» Tenk å gjøre dette nå, frivillig! Men en gang skal hver tunge måtte bekjenne dette. Du har sikkert noen lærere som er i feil univers. De tror ikke på at Gud har skapt himmel og jord. De kan følge sin egen vilje. En dag skal din lærer bøye kne og bekjenne at Jesus er herre, til Gud Faders ære. Alle klassekameratene, alle i Norge, India, kongen, statsminister og alle andre. Du har kanskje kameraten eller venninnen din i sentrum. En dag skal de bøye kne og erkjenne at Jesus Kristus er herre. Vi kan gjøre det nå i nådens tid. Tenk å få komme inn i rett univers, få Jesus i sentrum, få liv av ham. Den muligheten har vi. Den må vi ikke la gå forbi.

Vemmes ved det som er i verden
Jeg vil fortelle hvordan Gud har virket i mitt liv. Mye i Guds rike har med løfter å gjøre.
Vi leser 2Pet 1:3-4: «Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, 4 og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten».
Gud har gitt oss løfter i NT, en motivasjon til å unnfly og jage [1Tim 6:11, 2Tim 2:22]. Det vil jeg oppmuntre til å tenke på, kjære brødre og søstre. Det er ikke dine bestemmelser som fører deg inn i Guds rike, rett forstått [Rom 9:16], men at du åpner deg for hans allmektige kraft. Si: Her er jeg, Herre, fyll meg, forny mitt sinn! Sinnet skaper din tro, dine holdninger. Du fravelger verden og velger Gud. Uten et fornyet sinn er det umulig å slippe verden. Be: «Forny meg. Åpne mine øyne, så jeg må få en avsky for verden og dens lyst.» «Fly fra ungdommens lyster! Og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte!» (2Tim 2:22)
Heb 8:9-10: «Det skal ikke være en pakt som den jeg gjorde med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren. 10 For dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter disse dager, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.» Hans lov i vårt sinn, det er et løfte, så vi lengter etter å tjene ham, og flyr fra det som er i verden.
Herren har skrevet med ildskrift i mitt hjerte, så jeg vemmes ved det som er i verden.
Gå inn for Herren, be om et fornyet sinn. Kjenner du at verden er vanskelig å slippe, så gå inn for Herren. Be om kraft fra Den Hellige Ånd. Da blir det som gress og blomster som visner [Jes 40:7], og så jager du etter rettferdighet, fred og glede, alt som er ære verd.
Gud være takk for en herlig frelse og en fornyelse. Gi oss lyst til å jage etter det fullkomne.

Ønsker å være ren i alt
Det har virkelig talt til mitt hjerte det vi har hørt på stevnet. Jeg har fått se meg selv. Det har dømt meg. Man kan bli stående stille fordi man er for stolt. Den ydmyke får nåde [Jak 4:6, 1Pet 5:5]. Det er hele min trang å bli i Kristus i alle situasjoner. Da vet jeg at i Herren er jeg sterk.
To ting styrer min utvikling: Måten jeg reagerer på når noe skjer (man taler ille om meg, jeg får ikke tillit, får høre at man er lat, osv.). Det andre er motivene for det jeg gjør. Her ønsker jeg å være ren i alt.
Jeg vil lese noen vers. Det var pga. vantro Israel ikke kom inn i landet. Jeg vet kanskje at det går an å få seier over synden. Men tror jeg på det når det kommer til stykket?
Heb 4:11-12: «La oss da gjøre oss umak for å komme inn til denne hvilen, for at ikke noen skal falle etter samme eksempel på vantro. 12 For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.» Gud dømmer hjertets tanker og motiver.
V. 15-16: «For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd. 16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.»
Jeg priser Gud for at vi har en slik yppersteprest. Amen.

Jesus har gått veien
Jeg tenker på Lot og familien hans. De fikk nåde til å forlate byen som skulle bli ødelagt. Men Lots hustru så seg tilbake. Men Jesus har gått veien før oss.

Omgås i visdom med dem som er utenfor
Jeg priser Gud for at jeg har fått merke at han gjør fri. Jeg er blitt fri for ting jeg lå under for. Det er herlig å kunne vitne om en slik Gud. Han har blottlagt mer av min stolthet. At den kan gå til grunne, er stort. Det er nødvendig for å få nåde til å vinne seier.
Vi har hørt om bønn. Det har stått for meg de siste ukene.
Kol 4:2: «Vær vedholdende i bønnen, så dere våker i den med takk til Gud.» Der har jeg grunn til å skamme meg. Jeg har ofte vært i feil univers. Man er ikke i bønnens verden i hverdagen. Men å våke i bønn med takk til Gud, kan holde oss oppe. Bønnen er termometeret på vår åndelige tilstand.
V. 3-4: «Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet, så vi kan forkynne Kristi hemmelighet. For det er for dens skyld jeg er i lenker. 4 Be om at jeg kan åpenbare den ved å tale som jeg bør.»
Jeg har levd et altfor dårlig liv med å tale som jeg bør overfor mennesker. Min munn skal uttrykke hans vilje.
V. 5-6: «Omgås i visdom med dem som er utenfor. Kjøp den laglige tid. 6 La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver.» Dette hadde Paulus kommet til i mye større grad enn meg. Men min store bønn er å vite hvordan jeg skal svare dem som spør om troen. Svare på en måte som skaper liv.
Vi hørte om Lots hustru. Det er lett for oss som er unge i dag å stå utenfor Sodoma og se inn. Vi er ikke inne i byen. Men vi vil heller ikke flykte vekk. Men i den senere tid har jeg fått det på lang avstand. Før var jeg for nær. Må Gud hjelpe meg å ta alle kampene som kommer, og ikke vurdere å snu meg og se meg tilbake enda en gang.
Alt har vært veldig styrkende for meg. Jeg er så full av takknemlighet at jeg vanskelig kan få sagt det.

Et halvt kristenliv blir et trelleliv
Lots hustru visste at det hjertet hennes hang ved, skulle utslettes. Likevel valgte hun å se seg tilbake. Nå er det vår tur til å gå veien. Vi har sett saligheten ved deres liv som har gått den.
Vi har alle en tørst, noe vi lengter etter. Spørsmålet er hva man tørster etter.
Vi skal fylle livet 100 % med det kristne. Vi må avlegge det ytre, det vi vet henger ved oss. Så kommer en sirkel til, den indre renselsen. Så fortsetter vi og vokser. Da søker vi ikke lenger ære av mennesker, å ta oss godt ut, å få rett over motstandere. Da har vi fått del i det levende vannet, og det er det som har betydning for oss.
Rom 12:1: «Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.» Gudstjenesten krever et offer vi framstiller. Bare en ting er velbehagelig for ham: Et helt offer, ikke et halvt. Et halvt kristenliv blir et trelleliv, uten Guds velsignelse.
Så kan vi glede oss til å treffes igjen neste år, med økt iver og trang.

Hvile i alle situasjoner
Matt 11:28-30: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. 30 For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.»
Tenk så lett når jeg kan ha hvile i alle situasjoner.
Jak 4:1: «Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden blant dere? Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres?»
Det kommer fra meg selv, ikke fra mannen min eller søskna mine eller noen andre.

Tjene den sterkeste
Det var veldig godt å høre om å gripe Jesu hånd.
Vi hørte om fordervelsen i verden, om å fly den [2Pet 1:4]. Det er mye som ikke er oppmuntrende å tenke på.
Det er godt å tjene ham som er sterkest. Da kan vi vinne over alt som vil trekke oss ned og ødelegge oss.

Vinne Jesu herlighet
Zac Poonen: Det er mange ting i kristenlivet som er gratis. For eksempel syndenes forlatelse og Åndens nådegave. Men Bibelen sier at det er noe vi må kjøpe.
Åp 3:18: «så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan være ikledd dem og din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se.» Det er ikke gratis. Du må betale en pris.
Også da Jesus var på jorden, sa han at det var noe vi måtte kjøpe. Matt 13:44: «Himlenes rike er likt en skatt som var skjult i en åker. En mann fant den, og gjemte den igjen. I sin glede gikk han så bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren.»
Jesus talte om å kjøpe noe. Ikke alt i kristenlivet er gratis. Det er en feil mange mennesker gjør. Derfor er ikke deres kristenliv tilfredsstillende. De har fått syndenes forlatelse og er døpt i Den Hellige Ånd. Men de har ikke glede og seier og triumf i sitt liv. De kan ikke bli brukt av Gud i stor grad. De tok bare med seg det som er gratis. Vi ønsker det vi får gratis. Bare tenk hvordan det er i en butikk når noe ligger til gratis utdeling: Du tar det selv om du ikke egentlig har lyst på det.
Jeg vil at dere skal tenke på hva Jesus sa her.
Her er mye ødemark. Ingen vil kjøpe det. Alle de dyre tomtene i byene vil folk kjøpe. Men en dag kommer en mann der og graver litt og finner en skatt. Han skjuler den. Han går og finner hvem som eier tomta. Han sier: «Jeg vil gå og kjøpe den.» Menneskene sier: «Så dumt å kjøpe den tomta.» Menneskene vil si til deg: «Så dum du er som gir ditt liv til Jesus.»
Jeg gav ikke mitt liv til Jesus for å komme til himmelen og for å unngå fortapelsen. Hvis jeg hadde gitt mitt liv bare av slike grunner, ville jeg ha vært en dårlig kristen.
Jeg gav mitt liv til Jesus fordi jeg så skatten i åkeren, Jesu herlighet. Da blir alt annerledes. Det vi må gi opp, er ingenting mot det vi skal få. Hvorfor er det så vanskelig å få kristne til å oppgi verden? Gi opp ulike vaner? De har ikke sett skatten i Jesus Kristus.
Hva liker verdslige mennesker? Penger og vakre jenter. La oss tenke oss at det her i rommet er to hauger: En med søppel, og like ved siden av en million kroner. Og så sier jeg til en: «Nå kan du ta med deg den haugen du vil.» Må jeg formane folk alvorlig til hva de skal velge? – Men kommer det en ettåring, kan han finne et leketøy i søppelet. Han bryr seg ikke om pengene, men vil ha søppelet. – Slik ser jeg på mange kristne som søker ting i verden.
Hvis du kan se skatten i Jesus, blir det lett.
La oss tenke på ekteskap. Hva ser menneskene etter? De ser etter skjønnhet, intelligens og karakter. La oss tenke oss to jenter. Den ene har dårlig utseende, er dum og har dårlig oppførsel. Den andre er motsatt. Jeg trenger ikke fortelle en ung mann hvem han skal velge. Dette er et bilde på valget mellom verden og Jesus Kristus. Jeg var 19 år gammel da jeg valgte Jesus. Jeg hadde store ambisjoner i verden. Jesus kom inn i hjertet og viste meg sin skjønnhet. Alt ble forvandlet. Jeg så verden som søppel, som ei jente med dårlig med oppførsel og stygg. Jeg så Jesus som en skatt. Ingen behøvde å dra meg fra denne verden.
Ingen trengte å fortelle meg at jeg skulle lese Bibelen da jeg var 20 år gammel.
For 37 år siden valgte jeg Anny til å bli min kone. Hun pleide å skrive brev til meg. Jeg lengtet etter de brevene. Jeg ventet på postbudet. Ingen måtte fortelle meg at jeg skulle lese kjærlighetbrevet fra henne da det kom. Jeg ville ta brevet, lukke meg inne i et rom og lese det. Det var et tykt brev. Hvorfor må noen si: «Les Bibelen, les Bibelen.» Ingen trengte fortelle meg det. Jeg elsket Jesus av hele mitt hjerte.
Det blir annerledes når vi ikke elsker. Får jeg et brev fra skattemyndighetene, må jeg lese det, ellers kommer jeg i fengsel, men jeg ønsker det ikke. Noen leser Bibelen slik. Jeg har oppdaget årsaken: De har ikke sett Jesu skjønnhet. Jeg vet ikke hvorfor jeg oppdaget denne skjønnheten som en ung mann. Jeg var marineoffiser. Jeg ville bli admiral. Jeg ble best i min klasse. Og så møtte jeg Jesus. Alt forandret seg. Når du virkelig ser Jesu skjønnhet, vil alt endre seg.
Jeg vil ikke si: «Gi opp verden, les Bibelen.» Jeg sier: «Jeg ønsker at du alltid kan se skjønnheten i min frelser. Det vil forvandle ditt liv.»
Fil 3:8b: «Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus».
Jeg regnet alt som skrap. Hva gikk Paulus glipp av? Alt. Han mistet sin posisjon som en stor mann i det jødiske samfunnet, han var sønn av en rik forretningsmann og mistet arven, hans liv var i fare, de slo ham og torturerte ham. Men han sa at det ikke gjorde noe, for han hadde Jesus.
Som ung leste jeg historier om misjonærer som reiste til vanskelige steder. De sa: Herre, gjør noe med mitt liv. De hørte om fjerne land hvor evangeliet ikke var forkynt. De visste at de måtte oppgi familie, et komfortabelt liv osv. De dro til Afrika, India, Kina – hvorfor? De tjente ikke penger. De ønsket å bringe sjeler til Kristus. Dette var de bøkene jeg likte best å lese. Jeg hadde ikke tid til å lese alle slags bøker ellers. Men disse misjonærene ble mine helter. Unge mennesker har helter: Fotballspillere, TV-stjerner, sangere, osv. De anser det som en stor ære å møte en slik helt en gang. Jesus ble min helt. Og disse misjonærene – Jesus var deres helt. De ville gjøre det samme som Jesus. Jesus oppgav tryggheten i himmelen og kom til verden for å frelse oss. De levde komfortabelt i Amerika, England eller andre land. De bestemte seg for å gjøre det samme som Jesus.
For et nyttig liv de levde. Et mye bedre liv enn fotballstjerner og andre helter i denne verden. De får bare pengene. Misjonærene brakte sjeler inn i Guds rike. En dag vil vi alle dø. De vil stå foran Gud og se tilbake på sitt liv. og de vil tenke: Hva gjorde jeg med livet her på jorden? Jeg sier: Herre, jeg har bare ett liv. Nå mens jeg er ung må jeg velge hva jeg vil leve for. Penger, ære fra verden eller fra de kristne i menigheten? Bare være deg til behag, Gud. Slik hadde jeg det for 45 år siden, og slik er det fremdeles. Mange ganger gråter jeg i sengen og spør Gud: Har jeg vært til behag for deg?
Jeg vil si til dere unge: Gjør det valget jeg gjorde. Gud er en kjærlig far. Jeg respekterer ham, men er ikke redd ham. Hvis jeg gjør en feil, går jeg til ham og sier: Far, jeg gjorde en feil. Og han tilgir meg. Jeg lener meg til ham som Johannes lente seg til Jesu bryst [Joh 13:25]. Jeg sier: Herre, jeg er veldig lei meg fordi jeg gjorde slik og slik. Han trøster meg. Når jeg har en vanskelig oppgave, sier jeg: Herre, hjelp meg.
På møtene vet jeg ikke hva folk trenger. Jeg ber: Kan du hjelpe meg å vise dem Jesu skjønnhet når jeg taler? Hvilken herlig frelser vi har, hvilken kjærlig far Gud er, hvor full av medynk. Han vet at vi er støv [Salme 103:14]. I India har vi leirkrukker. Det er billig, folk er fattige. De har ikke som stålkar eller aluminiumskar. Slår vi leirkrukken hardt, knuser den. Gud behandler oss forsiktig, som et leirkar. Jeg er ikke et aluminiumskar, men kan lett ødelegges. Han behandler oss veldig forsiktig. Slik er ikke forkynnere i menigheter. De er harde. De ødelegger mennesker. Vår himmelske far er ikke slik. Han har medynk.
Noen har hatt den store fordelen å vokse opp i gudfryktige hjem. Andre i dårlige hjem. Mange ungdom fra begge typer hjem har rotet til sitt eget liv. Jesus er som han var mot røveren på korset [Luk 23:39-43], og den spedalske. Jesus rørte ved ham [Matt 8:2-3, Mark 1:40-42, Luk 5:12-13]. Ingen andre ville rørt ham. Det er herlig. Selv om han var Gud, var han her på jorden og vasket menneskenes føtter [Joh 13:4ff]. Det var hans siste dag på jorden. Når jeg får min siste dag på jorden, vil jeg ikke være hersker, eldstebror eller apostel, jeg vil vaske noens føtter. Det var det Jesus gjorde. Jesus er min helt. Jeg vil anbefale dere ham.
Da trenger ingen å fortelle deg hva du skal oppgi. Du vil oppgi det med glede, når det er søppel. Paulus gav opp søppel for å få skatten [Fil 3:8]. Moses avslo å bli farao i Egypt [Heb 11:26]. Han kunne ha blitt den neste farao. Han ble leder for Guds folk. Han gav opp alle pengene for å leve som en fattig mann i ørkenen. Tror du Moses er lei nå for at han ikke ble farao, for at han måte leve fattig i ørkenen? Han sier til oss: Kom her i himmelen og se hva jeg har fått.
Vårt liv vil en gang ta slutt. En gang vil du være gammel og se bakover. Da må du ikke ha noe å angre på. Det kommer an på hvilken avgjørelse du tar i dag. Mange sier at menigheten er kjedelig. Det kan være. I mange menigheter er ikke Den Hellige Ånd. Men Jesus er ikke kjedelig. Han er den mest interessante i verden. Nr. 2 er min kone. Det er sannheten. Gud velsigne dere.

Gud som taler gjennom meg
Det er mye jeg ikke blir fristet til mer fordi jeg ser andre ting mer herlig. Slik er det når vi blir fylt av Den Hellige Ånd. Når vi får se at Jesus er død for oss, kan vi ikke annet enn å bli grepet. Så blir han mer enn en venn.
En annen ting som har ligget meg på hjertet, er at det er Gud som taler gjennom meg, at jeg er inspirert av Den Hellige Ånd. Ellers er det nytteløst at jeg står her. Da blir det bokstavens gamle vesen, ikke Åndens nye tjeneste [Rom 7:6, 2Kor 3:6]. Den Hellige Ånd må tale sterkest når vi står her, budskapet som blir forkynt må ikke være bokstavens gamle vesen. Må Gud få lede oss når vi står her og taler, at vi kjenner ansvar, at vi ikke reiser oss uten at Guds ord brenner i oss.
Når det brenner slik i meg at jeg ikke kan sitte, reiser jeg meg, ikke før. Det må være Gud som taler gjennom meg. Jeg kan finne noe jeg kan si. Jeg har ikke fått lese så mye i min Bibel i det senere på grunn av ekteskap, jobb og sykdom. Men gudslivet har aldri vært så rikt. Jeg sukker dagen lang til Gud uten ord. Jeg må prise Gud for at han har forbarmet seg over meg, og at jeg kan si at Jesus er død for min skyld. Og at hans nåde er ufattelig rik. Jeg forstår dårlig meg selv. Men Herren gjør underfulle ting. Jeg skal avta, han skal vokse [Joh 3:30]. Hans løfter er lys på min vei. Gud har lovt oss mangfoldige ting.
Det har vært dårlig med penger i en periode. Men jeg har kunnet tro at han aldri vil slippe eller forlate meg, jeg har ikke vært bekymret. Jeg vil prise Gud for hans undergjerninger i mitt liv.
Det er en sang som heter: Jeg kan ikke telle dem alle de tegn Guds godhet jeg ser. Det er ubegripelig for meg. Takk for alt jeg har fått høre på dette stevnet. Alle skal en dag kjenne Jesus som herre [Fil 2:9-11]. Gjør vi det ikke i dag, må vi gjøre det på hin dag. Men i dag kan vi erkjenne at Jesus er herre. Han har beseiret åndemaktene i himmelrommet [Ef 6:12]. Han styrer himmelens og jordens baner. Paulus var en forfølger av de kristne, spotter og voldsmann. Men Gud visste sin barmhjertighet imot ham.

Av nåde
Ef 4:1-7: «Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med, 2 med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet, 3 og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. 4 Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall. 5 Det er én Herre, én tro, én dåp, 6 én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. 7 Men til hver enkelt av oss ble nåden gitt etter det mål som Kristi gave tilmåles med.»
Rom 7:18: «For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke.»
Det bor ikke noe godt i mitt kjød. Hvis jeg sier til meg selv: Nå må du ydmyke deg, være langmodig osv. Hva gjør jeg da? Kan jeg gi meg selv en ordre om å være ydmyk når mitt kjød er ubrukelig for Gud? Det gir ikke mening i forhold til mitt kjød, men det gir mening i forhold til den nåden som er gitt. Det er av nåde at det går an å være ydmyk og saktmodig og langmodig, ikke fordi jeg beslutter det. Men det er et resultat av Kristi kjærlighet til meg og oss at det går an å være noe av det han vil vi skal være.
Ef 4:16: «Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet.» Det er noe han gir, av nåde. Det er av nåde at også jeg får være med, på grunn av hans nåde. Nåden kommer først. Da er det mulig å være ydmyk, saktmodig og langmodig. Da er det Gud som gjør det gjennom meg.

Barnemøte: Jesus bar våre synder
Torsdag 29.07.2004, barnemøte, kl. 10.30: Vi har referert fra 5 innlegg.

Jesus bar våre synder opp på treet
2. Kongebok 6:1-7: «Profetenes disipler sa til Elisa: Huset som vi sitter i her hos deg, er for trangt for oss. 2 La oss få gå ned til Jordan og hente hver sin stokk der. Så vil vi bygge oss et hus der som vi kan holde til i! Han svarte: Ja, gjør det! 3 Da sa en av dem: Vær så snill å gå med dine tjenere! Han svarte: Ja, jeg vil gå med. 4 Så gikk han med dem. Og da de kom til Jordan, tok de til å felle trær. 5 Men da en av dem holdt på med å felle sitt tre, falt øksen i vannet. Da ropte han: Å, min herre! Den var tilmed lånt! 6 Da sa Guds mann: Hvor mistet du den? Han viste ham stedet. Da hogg Elisa av et stykke tre og kastet det dit ned og fikk øksen til å flyte opp. 7 Og han sa: Ta den opp! Så rakte mannen ut hånden og tok den.» Denne fortellingen er en fantastisk historie, men det skjedde virkelig. Elisa var en Guds profet. Profetene hadde elever som var sammen med dem. Gud har gjort under andre ganger også ved å bruke et trestykke.
Da Gud førte Israels folk ut i ørkenen fra Egypt. Et sted, Mara, var det dårlig vann. Moses kastet et trestykke uti, så ble det friskt og godt [2Mos 15:23-25]. Gud kan gjøre under. Han gjør et på merkelige måter.
Paulus ble ført som fange på et skip. Det ble fryktelig storm. En engel sa til Paulus at ingen skulle dø, alle skulle bli berget. De som ikke kunne svømme, klamret seg til trestykker fra båten [Apg 27:44].
Vi mennesker er som en øks [Jes 10:15]. Vi er også sammenliknet med leire som er formet av en pottemaker [Jes 64:7]. Gud skapte oss mennesker, Adam og Eva. De fikk bo i en herlig hage som Gud laget for dem. Og Gud hadde gitt dem en oppgave. Men de syndet. Så gjemte de seg for Gud. Jeg har også vært redd for min far når jeg hadde gjort noe galt.
For at vi skulle få komme tilbake til Gud, måte Jesus, Guds egen Sønn, bli hengt opp på et kors for min og din skyld. Han bare våre synder opp på treet [1Pet 2:24]. Johannes pekte på Jesus: Se, der Guds lam som bærer verdens synd [Joh 1:29]. Jesus tok våre synder på seg, så vi igjen skulle få kontakt med Gud. Det er umulig for øksen selv å komme seg opp fra bunnen av vannet. Men det er mulig slik Gud gjorde det. Det måtte et under til.
Derfor reiste Gud opp korset, og så sa Jesus at han var villig til å lide straffen for oss [Jes 53:5]. Jeg er glad for å kunne tro at Jesus døde for meg, og at mine synder er kastet i glemselens hav, at jeg kan møte Gud og slippe å være redd for ham.
Jesus selv sa: Ingen kan komme til Gud uten gjennom meg [Joh 14:6]. Jeg ønsker å tilhøre Jesus, å være der. Der er det trygt å være. Der kan vi få hvile. Der kan Gud bruke oss til å vitne for ham.
Evangeliet er en kraft til frelse.
Enok hadde inderlig kontakt med Gud og vandret sammen med Gud [1Mos 5:24]. Enok ble mer og mer himmelvendt. Det står at Gud tok ham til seg. Når vi har vandret sammen med Jesus, og har hatt himmelen og Jesus i vårt hjerte, kommer han en gang og skal hente oss inn i sitt himmelske rike.

Jesus frigjør
I går kveld talte Gud noe til meg om korset. Korset frigjør. Bibelen er så rik at det finnes mange forskjellige måter å fremstille Bibelens budskap på.
Jesus frigjør. Men hva gjør djevelen? Han vil binde oss. Samson var meget sterk. Han ble bundet, men klarte å rive seg løs hver gang unntatt den siste.
Menneskefrykt er en snare. Man er nysgjerrig og skal se på litt av hvert. Man forlater Guds vei. Besøker noen man ikke har lov til å besøke, tar seg en røyk, osv. Det blir dårlige vaner.
Jeg er stadig opptatt av ikke å bli hektet på noe, for Paulus sier at ingenting skal få makt over meg [1Kor 6:12]. Jesus gjør oss fri fra alt vi kan være bundet av.
Noen mennesker er bundet hele livet. Noen kan ha vært alkoholiker i 30 år, men klarer ikke å innrømme at de er det. Og innrømmer vi ikke at vi er bundet, kan vi aldri bli fri.

Mer alvorlig med egen synd
1Joh 5:16: «Dersom noen ser sin bror gjøre en synd som ikke er til døden, så skal han be, og han skal gi ham liv – det vil si dem som synder, men ikke til døden. Det finnes synd som er til døden, det er ikke om den jeg sier at han skal be.» Tenk så herlig at vi kan leve slik at vi skjuler en mengde synder. Hvis vi ser noen som gjør noe galt, men som ikke er så veldig alvorlig, kan vi be for den det gjelder. Det skal gi ham liv. Noen som erter, for eksempel. Men det som er en stor fare, er at i stedet for å dekke over de andres synd, kan vi gjøre en større synd ved å snakke om det som ble gjort. Da blir det baktalelse. Baktalere skal ikke arve Guds rike. Det er veldig alvorlig. Jeg vil be om tilgivelse for alle de gangene jeg har sagt baktalelse eller noe som ligner på det.
Men selvsagt finnes det ting som må sies. Spesielt hvis store gjør noe med noen små. Men da sier man det til noen som kan ordne opp, foreldrene for eksempel.
Må Gud hjelpe oss at vi kan vandre i kjærlighet til hverandre, og at vi tar det mer alvorlig med egen synd enn andres synd.

I pakten lå det kraft
Hvorfor var Samson så sterk? Han hadde kraft i håret. Han hadde inngått nasireer-pakten. I pakten lå det kraft. I dåpspakten er en enorm kraft. Job gjorde en pakt med sine øyne at han ikke skulle se på en jomfru [Job 31:1-2]. Mange av oss har inngått en ekteskapspakt. En pakt med Gud. Det er en veldig kraft. Men du må ikke la deg binde og lure. Hvis du blir bevart i frihet, vil kraften være over deg.

Følg du meg!
Disiplene var nysgjerrige på hvordan det skulle gå med de ulike disiplene. Jesus svarte: Hva kommer det deg ved [Joh 21:23]? Man er så opptatt av andre ting enn Jesus. «Følg du meg,» sa han.
Så reiste han opp til himmelen. Og snart kommer han igjen og skal hente alle som har fulgt ham. Det er ikke så farlig med alt som skjer rundtomkring.

Nye vinsekker
Torsdag 29.07.2004, bibeltime, kl. 15.00:

Zac Poonen: Det er stort å kunne forsøke å bli stille for Gud og lytte til hans hjerte. Vi lever i en verden hvor alle har det så travelt. Bibelen sier: Vær stille og kjenn at jeg er Herren [Salme 46:11]. Bangalore, hvor jeg bor, er en veldig travel by. Jeg reiser mye. Det er lett å bli travel i kristent arbeid også. Nye menigheter kommer til, og de har problemer slik små barn har. Jeg kan få det travelt i Guds arbeid, selv om jeg ikke er opptatt av å tjene penger. Også travelheten kan hindre meg i å høre Guds hjerte.
Jeg forsøker å oppøve meg til å lytte til Guds hjerte. Når vi lytter til Gud, må vi være villige til å endre oss. Hva var det største problemet med fariseerne? Jeg vil si at de ikke var villige til endring. De skrøt av at Abraham var deres far. Og Jesus kom iblant dem, men de ville ikke endre seg, og gikk glipp av store muligheter.
Jesus sa: Ny vin må bli lagt i nye vinsekker. I den tiden tok de ikke vinen i flasker slik vi gjør i dag. De brukte dyreskinn. Jeg har også sett det brukt i India til å bære vann i. Skinnene kan utvide seg. Når vinen kommer oppi og gjærer, utvider sekken seg. Det er bra. Vinen holder seg. Men etter noen år utvider ikke skinnet seg lenger. Det har nådd sin grense. Hvis man da tar ny vin oppi, og den begynner å gjære, og skinnet ikke kan utvide seg lenger, kan kraften i vinen sprenge dette skinnet. Det står i Luk 5:37.
Ny vin må være i nye vinsekker, som ikke har utvidet seg. Jesus kom med ny vin, med budskapet om nåde og ikke lov. Det jødiske systemet kunne ikke ta imot det. Men vi har sett denne prosessen gjentatt gjennom 2000 år av menighetens historie. Et nytt stort arbeid starter ved for eksempel Martin Luther. Det var umulig å la det budskapet komme inn i den romersk-katolske skinnsekken. De var ikke villige til endring. Martin Luther måtte gå ut og skaffe seg en ny skinnsekk. Så ble den lutherske kirken en gammel skinnsekk, på samme måte som den anglikanske kirken i England. De kastet John Wesley ut fordi han forkynte noe de oppfattet som nytt, selv om det var det samme budskapet.
Jesus talte ikke noe annet enn Moses. Han kom for å oppfylle loven [Matt 5:17]. Men de som hørte på, kunne ikke forstå det. Fariseerne ville følge Moseloven. Det gjorde Jesus også. Ikke en tøddel fra loven skulle forgå [Luk 16:17]. Da burde de jo vært enige. Man skulle tro at de hadde hatt herlig samfunn. Men det var en stor forskjell: Ånden var helt forskjellig. Jesus forstod ånden i loven, fariseerne holdt bokstaven [2Kor 3:6]. Det har vært kjernen i konflikter i 2000 år av kristenhetens historie. Den var der allerede på apostlenes tid. Det var jødiske kristne og hedningekristne. De jødiske kristne var de eldste. De sa at de hedningekristne måtte gjøre slik som de selv gjorde.
I dag er ikke omskjæring et spørsmål. For folk som Paulus kjempet en kamp mot det for 1900 år siden. Han var til og med villig til å ta opp en kamp mot Peter i denne saken. Det kan vi lese i Gal 2:4: «for de falske brødres skyld som hadde sneket seg inn. De var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, for å kunne gjøre oss til treller.»
Dette var kristne, ikke jøder. Men de var jødiske kristne, født på ny. De ønsket å bringe hedningene under kontroll. De ønsket nåde pluss lov. Paulus sa nei. Vers 5: «Men ikke et øyeblikk vek vi eller gav etter for dem, for at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere.» Det er et herlig vers, som vi trenger i våre dager.
Forskjellige folk har forsøkt å kontrollere menneskene i vår menighet. Gud har satt meg der som en vokter. Vers 6: «Men de som gjaldt for å være noe – hvor store de var, er meg det samme, Gud gjør ikke forskjell på folk – de som gjaldt mest, påla meg ikke noe i tillegg.» Det spiller ingen rolle om de er høyt ansett eller hvem de er. Gud gjør ikke forskjell på folk. Peter var minst 10 år eldre enn Paulus. Peter kunne ha sagt: «Du skal være underordnet meg, jeg er eldst.» Men Peter var ydmyk. Det er vanskelig å finne slike ydmyke i våre dager. Vi er så bevisst vår egen myndighet. Da Peter så at Gud hadde gitt nåde over Paulus, var han ydmyk nok til å ta imot det. Det er en egenskap vi alle trenger å ha. De ble kjent med den nåden Paulus hadde fått. Jakob (Jesu yngre bror), Peter og Johannes var støttene i menigheten. Paulus var ingen slik støtte. Men Gud hadde brukt ham mektig til å plante menigheter. Det hadde disse tre støttene ikke gjort. De var ydmyke nok til å se Guds nåde.
Når vi søker å bygge Kristi legeme, er dette en viktig kvalitet: Vi må kjenne den nåden som Gud gir andre brødre og søstre. Jeg har alltid forsøkt å gjøre det. Når Gud gir en nåde, vil jeg gjerne lære av ham. Jeg trenger ikke å slå meg sammen med ham, men jeg vil lære noe av ham.
Jeg har truffet predikanten David Wilkerson. Han har ikke den samme forståelsen som meg av å bygge menigheten. Men han er en gudfryktig og ydmyk mann. Jeg gikk til hans menighet [i New York] en gang. De har arbeidet med narkomane og brakt tusener til Kristus. Han som talte da jeg var der, var en medarbeider. Han sa at han hadde vært narkoman. Han lå på gaten, og ingen brydde seg om ham. Ingen predikant brydde seg. Han gikk ikke i kirkene. Men Wilkerson kom til gata og plukket ham opp. Han forvandlet mitt liv, sa medarbeideren.
Jeg har ikke gjort noe for narkomane i rennesteinen. Jeg står i menigheten og forkynner om den nye og levende veien [Heb 10:20]. Så jeg takker Gud for Wilkersons tjeneste. Hvor mange narkomane har vi brakt inn i våre menigheter? De kommer ikke på våre møter, de ligger i rennesteinen. Vi må gå til rennesteinen, vi må plukke dem opp. Vi kan diskutere mange ting mens de går fortapt.
Det er viktig med enhet så vi kan vinne mennesker. Så mange småting med lære og ytre ting som vi diskuterer mens menneskene går fortapt! Slik var fariseerne. De diskuterte om de kunne la ikke-jøder arbeide for seg på sabbaten. Slikt diskuterte de. Kan vi spise et egg som en høne har lagt på sabbaten? Slikt diskuterte de. Vi skal ikke bære en byrde på sabbaten. Så det var grense for hvor mye sandalene måtte veie, ellers ble de en «byrde». Osv. osv.
Plasserte Gud jødene i verden for å diskutere slike ting? De skulle være vitner til jordens ender. Men det tenkte de ikke på. De drev på med å diskutere slike ting.
Vi kan le. Men jeg undrer meg på om ikke englene i himmelen gråter over noe av det vi diskuterer også. Kan vi lytte til Guds hjerte? Det slår for verden som han sendte sin Sønn til.
I mitt land er det 990 millioner som ikke har tatt imot Jesus. De går fortapt. Jeg har ikke tid til å diskutere sandaler og egg osv. Fariseere som ikke har noe annet å gjøre, kan gjøre det. Dere har vel hørt om båten Titanic som sank i Atlanterhavet i 1912. Vi har et uttrykk på engelsk: «Ikke ordne stolene på skipsdekket mens Titanic synker.» Det er godt å ordne stolrekkene. Men hva er hensikten når skipet holder på å synke? Slik skjer i mange menigheter. Vi må tenke etter om vi ikke gjør dette.
Gud har satt ulike mennesker på legemet med ulike tjenester og ulike byrder og kulturer. Jødene og hedningene var så forskjellige. Paulus talte om evangeliets hemmelighet. De to hemmelighetene var: Jesus kom i vårt kjød [1Tim 3:16]. Den andre store hemmeligheten er Kristus og menigheten [Ef 5:32]. Det er også andre hemmeligheter: Lovløshetens hemmelighet, skjøgens hemmelighet. Men menigheten er en hemmelighet. Vi trenger lys over dette akkurat som vi trenger lys over Kristus åpenbart i kjød. Mange har ikke sett menigheten. Det er en stor hemmelighet.
Ef 3:3, 5: «3 Ved åpenbaring har han kunngjort for meg hemmeligheten, slik jeg ovenfor har skrevet med få ord. 5 Den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbaret for hans hellige apostler og profeter ved Ånden». Hvis du vil tjene Herren i dag, er det to ting du må vite: Gudsfryktens hemmelighet og menigheten, Kristi legeme. Kristi hemmelighet blir åpenbart her. Selv profetene skjønte det ikke.
Vers 6: «At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet.»
Hvorfor tales det om jøder og hedninger? De var de største motpolene i verden. Det er ingen større motpoler. Da Jesus hang på korset, gjorde han ett legeme av disse ytterpunktene. Det var det vanskeligste han kunne gjøre.
Man ser sjelden en menighet som fungerer som et legeme. Men er vi ydmyke, kan Gud gjøre det.
Hva kan vi skryte av i dag? Der du skryter, der kan du falle. Du kan si: Min familie er så god. Da kan dine barn gå fortapt fordi du skryter og hever deg. Du må ydmyke deg, da får du åpenbaring. Hva har jeg som jeg ikke har fått? [1Kor 4:7]
Ikke skryt av at alle barna dine er med. Be for de andre barna. Den faren og moren gråter jo. Det er farlig å skryte. Går det bra med menigheten? Pris Herren. Men vi er ikke bedre enn andre menigheter. Kanskje de er bedre på noen måter. De har brakt narkomane til Kristus, for eksempel. Vi må lære noe av dem.
Det er herlig å oppdage hemmeligheten i Kristi legeme. De kommer under Kristus, hodet. Jeg respekterer alle som søker alvorlig å tjene Herren, og kan lære noe fra dem. Men jeg går ikke inn i deres forsamlinger. Så jeg sa til vår menighet at vi måtte gjøre noe for narkomane i Bangalore. Vi må nå dem og elske dem, ellers kan vi ikke vinne dem. Den byrden fikk jeg fra David Wilkerson. Han er med på Kristi legeme.
Jeg har vært i kristne menigheter hvor de er så glade og priser Herren. Vi pleide å synge som en begravelse. Folk kom inn og lurte på hvem som var død. I himmelen sitter ikke englene med nedslått hode.
Jesus var i forbindelse med himmelen, fariseerne bare med boken. Fremdeles kjemper noen mot Jesus for å bevare tradisjonene fra sine forfedre. Jesus sa at han ikke kunne la den nye vinen komme inn i gamle skinnsekker. Jesus startet en ny skinnsekk, Kristi legeme. Jesus sa: Jeg vil bygge min menighet [Matt 16:18]. Men den ble også en gammelt skinnsekk, og man måtte starte på nytt. Problemet har hele tiden vært det samme: Vi kan ikke endre det.
For eksempel en bestemt møteform. Det fant vi India. Vi var mer etter boken enn etter himmelen. Vi bestemte oss for ikke ha et mønster, men at Gud skal være til stede på møtet. Ikke bare en form: Så og så mange sanger, så og så lenge bønn, en spesiell form for taler, og så avslutning. Noen ganger, hvis Den Hellige Ånd vil endre det, kunne han ikke endre det. Det brakte død på møtene. Vi sa at vi vil være i kontakt med himmelen og lytte til hva Kristi ånd sier.
La oss si at vi har 30-40 ufrelste på et møte – noen ufrelste er det hver søndag hos oss. Da må vi tale annerledes enn når det bare er frelste. Vi må bringe dem til Kristus, ikke følge en form. Vi må være fleksible. Det er en forskjell mellom fleksibilitet og kompromiss. Vi går ikke på kompromiss. Vi senker ikke standarden på renheten. Men vi må ikke stenge ute mennesker som er annerledes. Vi har mange ulike kulturer og språk i India. Men Jesus har gjort oss til ett. Og så går ting fredelig for seg i vår menighet. Men jeg må se at den broderen er forskjellig fra meg, og jeg må tilpasse meg og han må tilpasse seg, så vi kan bli ett.
1Kong 6:7: «Da huset ble reist, ble det bygd av hele steiner fra steinbruddet. En hørte verken hammer eller øks eller noe slags jernredskap i huset da det ble bygd.»
Det er et vakkert bilde på å bygge menigheten. Steinene var gjort ferdige i steinbruddet. For en herlig menighet. Hver bror dømmer seg selv hjemme [1Kor 11:31]. Da er det ingen ulyd på møtene.
Jeg har hørt mange hammere på menighetsmøter. Nå vil jeg tale til dem som taler Guds ord. Har du brukt hammer eller øks eller annet jernredskap i menigheten? Den skal du bruke i steinbruddet. Hvor er det? Det er hvor jeg alene med Gud. Ikke en gang kona mi er der. Gud bruker hammer, øks og meisel der, på meg. Han tar bort alle skarpe kanter, og former meg fullkomment. Når de andre brødrene og søstrene gjør det samme, passer steinene sammen. Så oppdager jeg en liten utvekst i meg selv. Da går jeg hjem til steinbruddet. Jeg venter ikke at den andre skal endre seg. Men jeg sier til Gud: Her må det gjøres noe mer med meg. Slik fortsetter det. Jeg jager mot det fullkomne. Jeg har sett Kristi legemes hemmelighet. Det er ingen hammer og meisel på møtene.
Men det var ikke alltid slik hos oss. Tidligere brukte jeg hammer og øks på hvert møte. Jeg har omvendt meg. Jeg stod opp på møtet og bad om tilgivelse. Jeg sa at jeg har vært lovisk og fariseer. Mitt liv ble lykkeligere. Det er mer frihet, men menigheten ble ikke mer verdslig.
Jeg vil si en ting til. La oss tenke oss at vi har 100 griser i et rom. Hvis jeg vil ha bare rene dyr, stenger jeg dørene og slipper ingen ut og ingen inn. Er de ute, tar jeg ti kjettinger på hver gris, så de ikke får gå der de kan skitne seg til. Så kan du komme og se at alle dyr er rene.
Kattene holder seg rene av seg selv. Og skulle de falle og skitne seg til, slikker de seg selv rene.
Dersom vi overvåker alt, er det umulig å se forskjell på griser og katter, alle ser rene ut. Åpner vi dørene og gir frihet, og grisene og kattene løper ut, kommer kattene rene tilbake, grisene skitner seg til. Folk vil si at det er blitt så mange griser i menigheten nå. Men de var alltid griser. Med frihet blir de bare avslørt som griser. De satt og så ut som katter, men de var griser i hjertet. Hvorfor skal vi kle ut grisene som katter, slik at de aldri får se sin stilling?
Vi kan holde menneskene «hellige» med regler. Du kan vitne at alle i menigheten sitter som tinnsoldater. Jeg ønsker ikke en slik menighet. Jeg har fire sønner. Da de var små, var de ingen tinnsoldater. De gjorde så mye forskjellig. Vi elsket dem. Og over en periode endret de seg til Jesu disipler. Hadde de hår, sko eller påkledning annerledes, gjorde jeg ikke noe med det. Jeg ville vinne deres hjerter for Kristus.
Jeg har også et hjem i menigheten. Gud sa at alle barn og unge i menigheten er mine sønner og døtre. Gjør de noe galt, må jeg behandle dem som mine egne og ikke som andres barn.
Jeg vil stille alle dere brødre som er ledere i menigheten dette spørsmålet: Ser du på barna i andre familier som dine egne når de gjør noe galt?
Alt var fredelig i Irak mens Saddam Hussein regjerte. Men det er ikke slik kristendom er. Gud elsker til og med den fortapte sønnen som har sølt bort livet sitt. Og når han kommer tilbake med alle sine elendige klær, tar han imot ham. Da kan jeg bygge menigheten.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s