Home

Av Rolf Myrland.

Jesus kom med en fullkommen frelse, en hel og full utfrielse fra all Satans makt, for at vi skal tilhøre og tjene Gud, med alt hva vi eier og har og formår. Hele Guds fylde tok bolig i Jesus, og i ham har vi fått adgang til all åndelig velsignelse i himmelen (Ef.1,3). Det er en ”pakke” som innebærer alt som tjener til liv og gudsfrykt ved kunnskapen om ham (2.Pet.1,3).

 Det er, ikke minst i det åndelige, en tendens til at menneskene ikke vil ha ”hele pakken”. Man kan ofte i naturlige sammenhenger få en pakkeløsning – en totalløsning der alle nødvendige elementer er inkludert. Hvis en del utelates, blir alt mangelfullt og unyttig. Jesus kom med en totalløsning for menneskers liv. Men det ligger nær til at man bare vil ha det som måtte passe etter egen mening.

 I utgangspunktet er vi skilt fra Gud på grunn av synden, ”uten Gud og uten håp i verden” (Ef.2,12-13). Men ved Jesu blod er vi kommet nær til. Faderen drar til Sønnen. Han virker i den ufrelste en sorg over synden – Guds lov kommer til og man blir bevisst sin synd og at man er i en fortapt stilling. Da kan man ta imot det glade budskap: Så har Gud elsket verden, at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv! (Joh.3,16).

 Hva gaven i Jesus Kristus rommer beskrives i Hebr. 10, 16-17: ”Dette er den pakt jeg vil opprette med dem etter disse dager – så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn, og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mer komme i hu.”

 Loven virker erkjennelse av synden. I det at sannheten om synden blir erkjent, ligger kraften til å bli frigjort (Joh.8,31-36). Da gjelder for det første Jesu soning på Golgata, så vår skyld utslettes og Gud ikke mer husker på våre overtredelser. Dessuten skriver han sine lover i våre sinn for at vi skal komme inn i lydighet mot dem, og vandre i et nytt liv etter hans behag. Sorgen over synden vekker behovet for tilgivelse fra vår skaper, den rettferdige dommer. Uten den er vi under dommen og døden, ”fremmede og fiender”. Ved Jesu blod er vi forlikt med ham, og dessuten løskjøpt fra vår dårlige ferd. Evangeliet rommer troen på begge disse sannheter. Begge er viktige sider av den ”frelsespakken” Jesus kom med.

 Frelsen er fullkommen – en hel tilgivelse når vi erkjenner vår synd, og kraft og ånd til å leve et nytt liv i lydighet mot Guds vilje, etter at vi er blitt forlikt med ham. Vi kan ikke klart nok forkynne og gripe troen på dette forløsende budskap! Bibelen taler klart om forlikelsen med Gud ved Jesu sonoffer for vår skyld, som et lyteløst lam. Men langt mer av Bibelen handler om det liv han har kalt oss til som Guds elskede barn. ”Pakken” innebærer også nådegaver og utrustning til tjeneste som lemmer på hans legeme, til andres frelse og hjelp, både med åndelige og timelige behov. Ja, veien er rett og slett å følge i hans fotspor og leve som han levde i denne verden (1.Pet.2,21-25; 1.Joh.2,6). Frelsen inkluderer alle sider ved livet, alt vi tenker, sier, gjør, føler, mener, tror, håper, ønsker, osv. I alt kan vi mer og mer bli som Jesus – som bare søkte Faderens vilje og hans velbehag. Med i frelsesplanen hører også samfunnet blant de hellige, helbredelser og under etter som Gud vil – ja, alt annet som tjener til liv og gudsfrykt.

 Den som kommer til tro på at synden er tilgitt, og dermed mener at han har fått hele pakken, han er blitt offer for et stort bedrag. Det samme er den som i Bibelen finner en god oppskrift for hvordan man skal leve, uten å komme til erkjennelse over synden og ta imot tilgivelse ved Jesu blod. For oss alle gjelder det om å få øynene opp for hvilken høyde og dybde og bredde og lengde der er i den fullkomne frelsen i Jesus. Tro på alt Guds ord gjør at alt kan bli som Guds ord sier. Vantro og tvil utestenger oss fra mer eller mindre av den herligheten vi ved tro og troskap kunne oppnå.

 For alle løfter i Skriften er det en betingelse. Ved å vente på at løftene skal gå i oppfyllelse, uten interesse for å oppfylle betingelsene, blir man offer for et bedrag. Et enkelt eksempel står i 1. Joh.2, 17: ”Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.” La oss derfor, som Guds elskede og benådede barn, gjøre Guds vilje! La oss be om en levende tro på at det er mulig! La oss oppgløde hverandre til enfoldig troskap mot hans Ånds tale, når han skriver sine lover i vårt sinn!

 I Jesus Kristus er vi blitt gjort rike på alt! (1.Kor.1,5) Vi kan væpne oss med en troens frimodighet på at alt Guds ord er skrevet for at det skal skje i oss. Vi kan tro på at vi formår alt i ham som gjør oss sterke. Han gjør oss sterke! I ham er det mulig, det som var umulig for loven. I ham har vi fått ”hele pakken”, alt som tjener til liv og gudsfrykt, alt som tjener til frelse og forvandling, syndenes forlatelse og likedannelse med hans bilde. Vi har all grunn til å takke og prise Gud – og leve for ham med frimodighet. Vi kan nære oss med troens ord og vokse ved det til frelse – frelse fra alt som tynger og synden som henger så fast ved oss. Ja, selv på de punkt der den henger ekstra fast ved oss, kan den avlegges og vi kan bli forløst! Ved tro og lydighet har Satan ingen makt! Jesus har beseiret ham! Det er denne seieren vi tror på. Det er i troen på ham kraften ligger. Det vi ikke makter av oss selv, det ligger åpent for oss ved troen på ham som ofret sitt dyre blod for å løskjøpe oss fra vår dårlige ferd. Det gamle er forganget – se, alt er blitt nytt!

Først publisert i nr. 1/2004.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s