Home

Livets krefter
Møte søndag 06.07.03 kl. 11.30. Vi har referert 7 innlegg fra dette møtet.

Lovet være Gud at det finnes et levende brød og levende vann. La oss elske livet, «det gode liv». Spørsmålet er hva man mener med det.

Se på livet i naturen, og hos barna. Liv. Da tenker jeg ikke bare på livets utslag, men selve ordet liv. Men menneskene ødelegger det. Har du noen gang i ditt liv sett en frisk, liten gutt streve med å leve? Det er mer at vi må holde livet igjen. Et friskt barn lever og gir sine utslag.

Gud har lagt ned sine lover i naturen og i det åndelige. Det er forunderlig å se hvor like de er.

1Pet 1:22-25: «Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av hjertet! 23 For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir. 24 For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomsten på gresset. Gresset visnet, og blomsten på det falt av. 25 Men Herrens ord blir til evig tid. Og dette er det ord som er blitt forkynt dere ved evangeliet.»
Johannes skriver: Vi forkynner dere livet [1Joh 1:2].

Evangeliets håp er blant annet det Guds ord, det lille som er plantet inne i oss ved gjenfødelsen, det lever om det får leve, det utvikler seg etter de åndelige lovene som ligner mye de naturlige lovene. Det fødes et liv, og ved troen utvikles dette livet. Det gjelder å tro det. Vi behøver neppe tro så mye på de naturlige lovene, dem erfarer vi. Men dette må vi tro på. Tro på livet, på den sæd som er lagt ned i våre hjerter. Ved den vokser det, utvikles og vokser, og så blir det frukt, og til slutt moden frukt ved Guds store nåde, dersom det ikke blir en åndelig abort.

Det er mange ting som kan ødelegge det livet som er skapt i hjertet.
Elsk ikke verden, sier Johannes [1Joh 2:15]. Det og mye annet kan skape åndelig abort i vårt indre liv. Vi må beholde det nye, skapte fosteret som ligger inne i hjertet og vokser ved de åndelige lover, «i det du nærer deg ved troens og den gode lærdoms ord» [1Tim 4:6].

Jeg er blitt glad i livet. Jeg gleder meg over å se livets mangfoldighet.
Livet må kontrolleres. Derfor har vi fått Ånden i vårt hjerte.

Livet har en veldig kraft. Vi har hørt om hestehoven som kommer opp gjennom asfalten. Livet søker til lys. En liten bjørk i hagen vår vokste rundt noe som stod i veien. Det minner om undrene i livets utfoldelse.

Rom 8:1-2: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. 2 For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.» Det finnes ingen annen lov som kan frigjøre oss fra syndens lov enn livets Ånds lov. Du blir ikke fri syndens og dødens lov på noen annen måte. Men livet, Ånden i livet, kan frigjøre oss. Den hadde frigjort Paulus.

Joh 4:13-14: «Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vann, blir tørst igjen. 14 Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.» Det blir en kilde. Veller denne kilden fram i våre liv?

Tidlig i vår klipte jeg noen greiner av en bjørk. Det dryppet saft ut av greina. Slik er det med det levende vannet når vi tror på det. Ordet blir der til evig tid. Ikke som gresset. Det visnet. Tenk for en herlighet. Tro på livet. Tro på Guds skapermakt i livet som er gjenfødt, er en ny skapning.
Den første skapningen var vel gjort [1Mos 1:31]. Den nye skapningen er også fullkommen hvis den får næres og vokse [2Kor 5:17, Gal 6:15].
Veller det levende vann fra et kilde i ditt indre? «Jeg gjør så godt jeg kan,» sier du. Javel. Men sprudler det? Gir det inspirasjon og livsmot? Det er Ånden som er det levende vann. Med dette tenkte han på den Ånd han skulle gi, står det [Joh 7:39].

Jakob formaner til å se på bonden. Når han sår, må han vente tålmodig på at det skal vokse opp [Jak 5:7]. Grøden får regn, sol og tid. I vårt indre ligger en sæd som følger de samme lover: Det får regn, vind, sol og tid. Det trengs tålmodighet.

Jeg skulle ønske at vi mer enn noen gang kunne tro på de veldige kreftene som ligger i livet.

Høys 4:12-16: «En lukket hage er min søster, min brud – et avstengt oppkomme, en forseglet kilde. 13 Du skyter opp som en lysthage av granatepletrær med sin kostbare frukt, som hennabusker sammen med narder 14 og safran, kalmus og kanel sammen med alle slags viraktrær, myrra og aloëtrær sammen med alle de beste velluktende urter. 15 En kilde i hagene er du, en brønn med levende vann og strømmer fra Libanon. 16 Våkn opp, nordavind! Kom, sønnavind! Blås gjennom min hage, så dens duft kan strømme ut! Å, om min elskede ville komme til sin hage og spise dens kostbare frukt!»

Inviter nordavinden og sønnavinden. Nordavinden er kanskje en motgangsvind, sønnavinden kan være en medgangsvind. Der disse vindene møtes, har du den hagen hvor det er vokst fram og utviklet en hage med en sammensatt, herlig duft av liv. Alle slags urter og krydder. Der møtes nordavinden og sønnavinden, og der er det en stor herlighet som har fått vokse etter Guds naturlover. Dette er et bilde på bruden og brudgommen, og den sammensatte, herlige duften fra bruden.

Parfyme er ikke en blomst eller to, men er en sammensatt duft. Men i denne hagen har livet fått vokse og satt sammen til en Gud velbehagelig duft.
Det er lett å være hard og rive opp den planten jeg ikke liker så godt. Vær varsom med Guds skaperverk. Vær varsom med de små liv. De skal utvikles og fostres ved Guds nåde. Guds nåde opptukter oss [Tit 2:12], på svensk «fostrer oss», til sømmelighet og varsomhet, til et liv som sammen med de andre skal danne hagens velluktende duft.

Forsøk om du kan vinne hjertet hos dem det er vanskelig for. Da kan du være til mer hjelp enn ved å bare greie opp. Elsk livet.

Det var et mektig budskap vi hørte, til alle oss som sørger etter gudslivet, som ønsker seier, fred og glede i livet. Alle dere unge som er her, for eksempel. Dere har virkelig fått noe. Vi skal få være her og tjene så godt som Gud gir nåde til.

Takk til alle som har bedt for stevnet, for alt som skal gjøres og tjenes, så flest mulig reiser lykkelige hjem igjen.
Gal 5:22: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet».
Vi kan lese om kjærligheten i 1Kor 13. Det er en Åndens frukt som vi alle sammen kan få del i. Så kommer glede og fred. Å, hvor godt å ha det i ungdom, manndom og alderdom. Det står om langmodighet. Hvor vi trenger det!
Her har vi alt vi trenger til å leve et gudfryktig og fruktbringende liv. Må det synke dypt i hvert hjerte, i de unges hjerte og alle sammen.

Livet er åpenbart [1Joh 1:2]. Å, om vi kunne kjenne det.
Det er godt å oppleve livet i vår tid. Etter denne harde vinteren som var i år, ser vi livets krefter enda sterkere enn vanlig.
Hva skal jeg gjøre for å elske livet?

For en tid siden slo jeg opp Bibelen på Ord 17:22: «Et glad hjerte gir god legedom, men en motløs ånd tar margen fra benene.»
Jeg kan selv bestemme om jeg vil ha et glad hjerte eller et nedslått hjerte. Det er fritt valg. Vil jeg gå gjennom livet i motløshets ånd, har jeg gjort et valg. Med et glad hjerte har jeg også tatt et valg.

Ord 18:21: «Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.» Her trengs det bevisstgjøring, hvordan vi bruker vår tunge. Den kan skape liv og glede, men også gjøre stor skade. Hvordan er det når vi blir presset? Kommer det beskt vann? Tenk om det heller kunne komme liv ut av vår munn [Jak 3:11].

Jak 3:6: «Også tungen er en ild. Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete.»

Ødelegger vi vårt eget liv på den måten vi snakker til våre nærmeste og om andre?

Kommer varme, anerkjennende ord, rosende ord? Det betyr så mye hvordan vi sier tingene. Noe sitter som en brodd, vi glemmer det aldri [Fork 12:11].
Settes vår tunge i brann av himmelen eller av helvete? Vi kan høre begge deler.

Vers 7-9: «For all natur, både hos villdyr og fugler, krypdyr og sjødyr, kan bli temmet og er blitt temmet av den menneskelige natur. 8 Men tungen kan ikke noe menneske temme. Den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift. 9 Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde.» Vi må få med oss at hvert menneske er skapt etter Guds bilde, uansett hvilket forfatning det er i. Gud akter ikke noe menneske ringe [Job 36:5]. Ringeakt er av djevelen.

Ondsinnet kritikk kan gjøre at mennesker ikke orker å bruke sine ressurser. En forfatter orker aldri å skrive mer, for eksempel.
Kristi liv skal åpenbares i vårt legeme. Den største utfordringen er å forbli i livet. Kristi liv skal styre oss, ikke de vanskelighetene vi møter. Ikke noe problem kunne holde Jesus i graven. Livet var langt sterkere enn døden.
La oss åpne oss for livets ord.
Gled deg med de glade [Rom 12:15], for eksempel når en annen får overtid på jobben som du ville ha hatt. Takk for alt [1Tess 5:18]. Si takk, så skjer det en omforming i livet ditt, etter kortere eller lengre tid.

Når vi blir eldre, kommer det rynker i ansiktet. Tenk når det lyser liv, glede og lys fra hver eneste rynke i panna. La det ikke lyse misunnelse, avind, klage, syting. Men det er oppbyggelig å se disse livets rynker i panna.

Det var veldig velsignet å høre budskapet om livet. Det er jo hva livet går ut på. Et dødt legeme kan ikke utrette noe.

1Pet 1:22: «Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av hjertet!» Dette er livet. Hvem er det skrevet til? Til enhver som vil ta imot det i tro. Det er skrevet til deg og meg. Til oss som er gjenfødt. V. 23: «For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir.»
Guds ord er sæden i oss, så sant vi har tatt imot ordet om Jesus Kristus.
Joh 1:12-13: «Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. 13 De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.»

Vi leste at Guds ord er sæden. Da vokser et lite foster opp inne i oss. Vi har hørt Guds ord gjennom lang tid, de fleste av oss. Må vi finnes tro i disse dager, så vi er lydige mot lyset vi har tatt imot.

1Joh 1:1-2: «Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord 2 – og livet ble åpenbaret, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbaret for oss».
Det disiplene opplevde, var kolossalt. Vi har ikke sett Jesus i kjød og blod. Men en dag skal vi se ham, så sant Guds ord har fått gjort sin gjerning i vårt liv.

V. 3: «det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus.» Det sanne livet er bare i Jesus Kristus. Tenk å få høre om det sanne livet, Jesus Kristus. Det er høyt opphøyet over synden og Satans makt. Jesus fullbrakte verket på korset. I ham kan vi fullkomment gjøre hans verk så langt vi får nåde og miskunn over vårt liv.
For meg er det viktig hver dag å leve til Guds velbehag. Uten hans miskunn kan vi ingenting.

Det står: Først det naturlige, så det åndelige [1Kor 15:46]. Vi hørte om sæden som faller i hjertet vårt. Det står om de fire sædejordene: Torner, tistler, steiner, god jord [Matt 13:18-23].

Det kan virke urettferdige: Noen har god jord, noen har dårlig jord. Men rydder du jorda, blir jordsmonnet mer og mer brukbart. Vi må selv rydde hjertegrunnen for steiner og tistler. Det kan være lyst til verden. Er vi en sprellemann for «motedjevelen»? Vi må selv sørge for å ta imot og verne om Guds ord.

En forkynner sa en gang: «Det ordet du kjenner virker på deg, ta vare på det, vern om det. Du kommer til å falle. Men ta vare på det, så skjer forvandlingen.»

Men lar vi tistlene gro, lysten til verden og til vår egen lyst, kan vi være sikre på at ordet kveles.

En mann ble spurt om hvorfor han ble kristen. «Jeg fikk se evangeliet,» sa han. «Jeg fikk se livet til en kristen.»
Det er godt med forkynnelse. Men å få se evangeliet på to bein, i sin utfoldelse – noe så velsignet. Jeg vil takke og prise Gud at jeg kan sitte under en slik påvirkning. Det står «nåde over nåde» [Joh 1:16].
Det forkynnes mye Guds ord, og godt er det. Men det ordet vi hører her, er selve livet.
Matt 13:16-17: «Men dere – salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører. 17 Sannelig sier jeg dere: Mange profeter og rettferdige har lengtet etter å se det som dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.» Og så kommer lignelsen om såmannen. Og så kan jeg kjenne at jeg er god sædejord. Jeg sier amen til det jeg hører. Og så skal det få utvikle seg, mer og mer, om vi får tid.
Jeg priser Gud for de dyrebare vennene som er kommet hit fordi de får mer og mer del i livet. Må Gud gi nåde så vi kan utvikles videre, at andre kan se evangeliet på to ben ved oss.

Livet er i Jesus Kristus
Møte søndag 06.07.03 kl. 19.30. Fra dette møtet er det først gjengitt en tale av Zac Poonen, og deretter 6 innlegg.

Zac Poonen: Joh 5:39-40: «Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg. 40 Men dere vil ikke komme til meg for å få liv.» Dette sa Jesus til fariseerne.

Jeg ble omvendt som en ungdom. En av de tingene som forundret meg var at jeg så rundt meg så mange forsamlinger i kristenheten. Alle talte fra den samme Bibel. Hver gruppe hadde læreanstalter for å undervise i sin lære. Alle trodde de hadde rett. Ingen gruppe tror at de har feil. Hver eneste gruppe, inklusive sektene, tror at de har rett. Og de fleste tror at de har mer sannhet enn noen annen gruppe. Også katolikkene tror at en dag vil protestantene få lys og komme tilbake til dem. Det kommer an på hvordan de tolker skriftene. Tolkningene til dyktige menn har forårsaket skillene.

Noe som hjalp meg til å forstå sannheten i disse to versene, var å se at de trodde at det evige livet var i skriftene. Det var det Jesus sa. Det var sikkert mange dyktige predikanter som kunne si mye fint ut fra Det gamle testamentet (GT). Også i dag er jødene meget intelligente. På deres stevner kan den ene taleren etter den andre gi gode eksempler og illustrasjoner ut fra GT. Men de så ikke at hele GT ledet mot Jesus.

I dag kan vi se ham i Mosebøkene om kvinnens sæd som skulle knuse slangens hode [1Mos 3:15], påskelammet [2Mos 12], kobberslangen [4Mos 21:9] osv. I hver bok helt til Malaki ser vi ham. Men disse intelligente mennene studerte og leste, men så aldri Jesus. De ble opptatt av lære og fine tolkninger for å bevise at deres lære var sann. Fariseerne beviste sin lære, saddukeerne beviste sin. Men den dagen Jesus, som alle skriftene talte om, kom iblant dem, sa de at han virket ved de onde ånders fyrste [Matt 12:24].
Her kan vi lære en lekse for vår egen del. Fariseerne sa om sine forfedre at de ikke ville ha drept profetene hvis de hadde levd da. Men det er godt å ydmyke seg selv og tenke over at vi selv kunne ha gjort de samme feilene. Vi kan utvikle så mye fint ut fra skriftene at vi kan gå glipp av selve Jesus.
Jesus sa: «Dere tror at evig liv er i skriftene. Men dere kommer ikke til meg.» En ting er å gå til Skriften. Noe annet er å gå til Jesus. Kommer vi til Jesus, har vi evig liv. Men kunnskap gir mer ære enn liv.

Jeg kan presentere sannheten på en fin og dyktig måte, det gir meg mye ære. Derfor fortsatte Jesus med å snakke om ære av mennesker (v. 41, 44). En sann åndelig mann er grepet av Jesu liv, ikke av små tolkninger av skriftene.
Jeg er blitt kraftig utfordret ved å se på hva Johannes skriver i sitt evangelium og sine brev. De var de siste bøkene som ble skrevet i det nye testamentet, etter at alle de andre apostlene var døde. Johannes hadde sett utviklingen og hva som gikk galt i 65 år. Ånden drev ham ikke til å skrive tidligere. Han var da 95 år gammel.

Johannes så noe som begynte med en kraft på pinsefestens dag. I 65 år så han hvordan bevegelsen gikk mer og mer nedover. Også de ledende brødrene gled tilbake. Lederen i Efesus hadde mistet sin første kjærlighet [Åp 2:4]. Lederen i Sardes var åndelig død, hadde bare navn [Åp 3:1]. Kanskje han var 75 år gammel broder. På grunn av sin alder, sitt navn og sin posisjon kunne han holde de andre under kontroll. Johannes sendte et budskap: «Du er død, du har ikke liv. Omvend deg.» Bare noen få i Sardes, kanskje unge, hadde ikke smittet sine kjortler [Åp 3:4]. De fikk kanskje ikke sjansen til å tale, fordi lederen brukte opp tiden på talerstolen.

Lederen i Laodikea var rik og mett. Han kunne sikkert fortelle at han kjente Peter og få beundring fra de unge.

5 av de 7 lederne i Åpenbaringen var frafalne [Åp 2-3]. I en annen menighet kjørte Diotrefes sitt eget løp [3Joh 9]. Johannes tenkte nok at han måtte skrive noe som i hvert fall ungdommen kunne bli grepet av.
Dette er bakgrunnen for Johannes’ evangelium og hans brever. På et foto er bakgrunnen viktig.

Jeg ser en lignende situasjon i kristenheten. Hva har Johannes å si oss? Han forteller ting det ikke står om i de andre evangeliene. Andre må ha visst om disse Jesu ord. Lukas skriver at han undersøkte nøye før han skrev sitt evangelium. Tenk hva vi hadde gått glipp av hvis ikke Johannes hadde skrevet sitt evangelium.

Hans store tema er det evige livet.
1Joh 1:1-3: «Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord 2 – og livet ble åpenbaret, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbaret for oss – 3 det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus.»
Johannes går ikke tilbake til pinsefestens dag eller Edens hage. Slik begynner han også Joh 1:1. Det er om tiden før 1Mos 1:1. Da fantes ikke noe annet enn Gud. Gud tenkte på oss før jordens grunnvoll ble lagt (Ef 1:4). Det var før englene ble skapt, før noe var skapt, før himmelen og jorden: Der var Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Hva hadde de? De hadde ikke lære. De hadde liv. Livet og samfunnet var i begynnelsen. Det var det eneste. Alt annet kom siden. Tungetale, helbredelse, forkynnelse osv. kommer etterpå.
Den gangen utvalgte Gud oss. Han skrev våre navn i livets bok den gangen. Tenk: Livets bok. Ikke en lærens bok. Da det bare var Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Slik ser jeg det for min egen del. Da var jeg med i Guds tanke. Og du. Det gir meg en slik følelse av verdi. Ingen kan føle seg ynkelig, liten og ubrukelig når man ser det slik.

Gud satte livets tre i hagen, men Adam ville heller ha kunnskapen. Slik er det i menigheten også. To trær i midten: Kunnskap eller liv. Kunnskap fra Bibelen kan drepe oss som den drepte Adam, selv oss som har mye bedre lære enn katolikkene. Mange av oss kom ut av forskjellige menigheter for å få bedre lære.

Jeg synes det er lett å tale om et hvilket som helst lærepunkt. Jeg kan holde en bibeltime om rettferdiggjørelse, dåp i vann, dåp i Den Hellige Ånd, menigheten som Kristi legeme, Jesu Kristi brud, helliggjørelse, Åndens nådegaver. Det er mye vi kan tale helt riktig om. Men Johannes sa: Vi så hans herlighet [Joh 1:14].

Det er lett å tale lære. Men å vise menneskene Jesu herlighet, det er umulig for meg. Da trenger vi Den Hellige Ånds kraft, og stor ydmykhet til å innrømme at vi nesten ikke vet noe. Vi har så mye kunnskap, og så lite syn for Jesu herlighet. Jeg taler på egne vegne. Det er vanskelig å si noe som gir folk et bilde av Jesu herlighet. Forsøk selv. At jeg er så grepet av synet på Jesus at de glemmer meg og det jeg sier, men faller ned og tilber Jesus. Det vil gjøre deg fattig i ånden når du forsøker på det. Slik virker det på meg.
Derfor har vi lett for å gjøre det på den menneskelige måten og taler om et tema. Selv om temaet er «Jesu død», og vi kan si mye herlig om det, kan det drepe mennesker åndelig talt fordi bokstaven slår i hjel. Den hellige Ånd gir liv. Vår legning er å bringe fram Ordet etter bokstaven, for det gir ære av mennesker.

Skal vi kunne presentere Jesu herlighet, må vi selv være grepet av den.
Har vi mistet Jesus midt i all den læren vi har? Kan vi føle at Jesus er til stede i våre møter?

Tenk om Norges konge satt på første benk her. Alle sammen ville vært opptatt av ham, så vi kanskje ikke hørte hva som kom fram. Hva når kongenes konge kommer? Er det bare ord for oss? Er han virkelig til stede på vår møter? Vi siterer kanskje Matt 18:20: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» Men blir det virkelig? Eller fortsetter vi bare med våre temaer?

Hva beviser det? Det beviser at vi er dyktige folk. Det beviser ikke at Jesus er der. Det betyr ikke at menneskene ser Jesu herlighet.

Gud har talt til meg om hvilke feil jeg har gjort i mitt liv. Men nå er jeg grepet av Jesus. Å bygge menigheten er kommet i andre rekke for meg. Jeg er blitt lik bruden i Høysangen. Jeg vil ikke miste kontakten med min elskede.
Og hvor vi enn går, skal vi se ham. Det er som samfunnet mellom Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Virkelig samfunn kommer når menneskene er grepet av Jesus. La oss løpe mens vi ser på Jesus, står det [Heb 12:1-2].
I ham var liv, og livet var menneskenes lys [Joh 1:4].
I den gamle pakt var boken lyset. Sal 119:105: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.»

Guds ord hevet jødenes standard høyt i forhold til de andre folkene. For verden ellers var i mørke.
I den nye pakt er Jesus lyset. Vi sier kanskje at «jeg fikk lys over et vers». Det kan bety at min dyktige hjerne fikk en ide ut fra et vers. Men har jeg sett Jesus? Han er lyset.

Til vi kommer til Jesus, trenger vi en lov til å holde oss på plass. Men det er bare midlertidig. Når vi er brakt til Jesus, trenger vi ikke noen tuktemester lenger. Da blir vi opptatt av ham.
Har du ikke møtt Jesus, trenger du fortsatt loven, slik Rebekka trengte tjeneren til hun traff Isak [1Mos 24:66]. Når en forlater Jesus, går han tilbake til loven. Det er trist, men mange mennesker trenger det. Lovløse og opprørske mennesker trenger det:

1Tim 1:9-11: «En må vite dette at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige, ugudelige og syndere, vanhellige og urene, fadermordere og modermordere, drapsmenn, 10 horkarer, menn som ligger med menn, menneskerøvere, løgnere, menedere, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære – 11 etter evangeliet om den salige Guds herlighet, det som er blitt meg betrodd.»

Så hvis en person er grepet av Jesus Kristus, trenger han ikke noen lov. En jente som er dypt forelsket i en mann, trenger ikke en lov om hvor ofte hun skal ringe, skrive brev osv.

Jeg priser Gud for at Johannes understreker livet. Jeg vet at når jeg søker det, vil jeg finne samfunn med Gud og andre som søker etter liv i Kristus.
Jeg vil si en ting til. Jeg ser at der hvor det er liv, er det vekst. Det som ikke vokser, er dødt: Steinen er den samme eller mindre etter hundre år. Hvor det er liv, vil det vokse. Hvis jeg virkelig har fått del i Kristi liv, må det bli en vekst å bli Kristus mer lik år for år: Større glede, større seier, mer ydmykhet, mer samfunn med dem som er forskjellige fra meg, bedre samfunn mellom mann og kone, flere hungrige mennesker som blir lagt til menigheten slik at også menigheten vokser. Når det ikke er vekst, må vi sette et stort spørsmålstegn ved om det er liv der, eller bare regler og rett lære.

Dette har Gud lagt mer kraftig på hjertet mitt de siste årene. Dette savnet jeg i mange år.
Hvor det er lys, er gleden gjort fullkommen. Til og med vår fysiske helse bedrer seg. Dette er det evangeliet vi forkynner.

 

Jeg vil uttrykke hvor takknemlig jeg er for å ha begynt på veien som ung. Hvor glad jeg er, selv om det ikke alltid går så bra.

Jeg var i en situasjon hvor jeg måtte ofre meg selv. Jeg fikk et ord i Matt 19:16-22: «Og se, det kom en til ham og sa: Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv? 17 Men han sa: Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god! Men vil du gå inn til livet, så hold budene! 18 Han sa til ham: Hvilke bud? Disse, sa Jesus: Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke drive hor! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! 19 Du skal hedre din far og din mor! Og du skal elske din neste som deg selv! 20 Den unge mannen sa da til ham: Alt dette har jeg holdt. Hva er det så jeg mangler? 21 Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! 22 Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.»
Jeg kjente at «det er nå du må ofre deg selv», ellers ville jeg «gå bedrøvet bort». Jeg er veldig takknemlig for hva Gud viser meg, for å kunne gå på veien selv om det svir. Det vil jeg prise Gud for.

 

Vi hørte om livet i Kristus, som vokser og utvikler seg. Er det liv, er det utvikling. Det er noe som vokser, hørte vi her. Utvikler jeg meg fra herlighet til herlighet?

Er det blitt noen utvikling siden i fjor sommer? Har vi smeltet mer sammen i Jesu Kristi offerånd?

Når vi kommer til Jesus for å få liv, må noe avdø i oss. Ingen kan være uberørt av Jesu budskap. Vi blir ikke de samme vi var før. Jesus var en revolusjonær. Han var sendt fra Gud for syndens skyld for å gjøre ende på djevelens gjerninger. Jeg priser Gud for den muligheten. Den har jeg brukt altfor lite i forhold til potensialet i Jesus Kristus.

Vi har en god lære, men den må føre oss inn i livet.
Rom 5:17: «For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor meget mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus.»
Det er resultatet. Da skal vi leve og herske ved Jesus Kristus. Ikke noe mindre, ikke noe dårligere. Etter at vi er forlikt med ham, skal vi ikke vedbli å være den samme år etter år. Vi vil gjerne holde på det gamle, gode. Men vekkelsens flamme er kanskje ikke i våre hjerter.

Rom 6:11: «Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.»
Det er mye man kan prise Gud for. Man er glad for det Jesus har gjort. Det kan lett bli så mange ord. Men den som elsker ham, akter seg død for synden og levende for Gud. Man vedblir ikke å være kranglefant, for eksempel. De ser på ham. De får mot og kraft. Tenk at det kan bli en utvikling, at det gamle er forganget og alt er blitt nytt [2Kor 5:17].

Jeg tror ikke helt at vi har skjønt det Jesus kom med. Vi skal være opptatt med å være levende for Gud, ikke være opptatt med de andre. Det er så mye kjød i meg også. Det er vanskelig å fatte elendigheten og fallet. Men når man akter seg død for synden, får man den hjelp som er nødvendig for å komme ut av syndesporene.

2Tim 1:1: «Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å forkynne løftet om livet i Kristus Jesus».

Jesus kom ikke først og fremst med en lære, men med et liv og løfte om liv. Vel må vi ha en lære, som Paulus skriver om. Men vi kan ikke bare holde på med kunnskapen, slik som det burde være og som det var før. Våre barn blir ikke grepet av det. Men opplever de at far og mor er grepet og begeistret av livet i Kristus, kan barna bli grepet. Hvis ikke foreldrene er begeistret, må de gamle sannhetene bli nye for oss.

Vers 8-10: «Skam deg derfor ikke ved vår Herres vitnesbyrd eller ved meg, hans fange, men lid ondt sammen med meg for evangeliet, i Guds kraft! 9 Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av. 10 Nå er denne nåde blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet».

Kan det være et halleluja-rop i våre hjerter? Kan vi bli en del av hans arbeidsfelt, er det kommet en veldig nåde og miskunn over våre liv. Tenk å få tak i selve kjernen i evangeliet. Men da må vi avdø fra synden. La oss nære oss ved fredsfyrsten og drikke av frelsens kilder.

 

Det står i en sang: «Det kostet Jesu dyre blod å frelse meg en dag.» Det måtte Jesus betale for at vi skal kunne høre evangeliet.

Vi kan ha kunnskap til å legge ut om Kristi herlighet. Vi kan lese litt om hva Jesus måtte gjennomgå for å knuse Satan. Jesus ble tatt i hagen og ført til ypperstepresten og de skriftlærde, og de anklaget Jesus. De spottet ham, slo ham osv. Ingen av oss har vel opplevd en slik mishandling. Men hvordan hadde vi tatt det? Og dette til tross for at Jesus ikke hadde gjort synd.

På hvilken måte seiret Jesus? Mark 15:1-5: «Og straks om morgenen rådslo yppersteprestene med de eldste og de skriftlærde og hele Rådet. Og de bandt Jesus, førte ham bort og overgav ham til Pilatus. 2 Pilatus spurte ham da: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det. 3 Og yppersteprestene kom med mange anklager mot ham. 4 Igjen spurte Pilatus ham og sa: Svarer du ingenting? Se hvor alvorlige anklager de fører mot deg. 5 Men Jesus svarte ikke noe mer, så Pilatus undret seg.»

Dette er Jesu liv å etterfølge. Guds ånd har makt til å gi oss den styrken, så vi kan beseire ondskapens åndehær.

Jeg opplevde at jeg hadde gjort noe som ikke var så godt. Men det var ikke noe mer jeg kunne gjøre med det. Jeg fikk fred ved å lese Matt 26:28: «For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.» Det er bevis på at jeg hadde fått syndenes forlatelse.

 

Jeg priser Gud for det jeg har hørt i dag. Jeg blir alltid begeistret når jeg hører om livet, i min ånd og ikke bare i følelsene. Jeg har også fått se at livet i Kristus er hovedsaken. Læren er ikke hovedsaken, heller ikke Åndens nådegaver. Det handler om Jesu liv. Vi vet det står i Bibelen at alt som skjer, tjener til det gode for oss [Rom 8:28]. Når vi kan tro det, blir vi fylt av lovsang. Når vi er grepet av Jesus, av å leve for ham, er det et herlig liv. Det blir ikke et tungt liv.

Joh 10:10: «Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.»

Jesus talte ikke om mer lære, som vi hørte, eller ha mer bibeltimer. Det er godt. Vi skal ha vår lære så riktig som mulig. Men vi kan ha alt dette uten å se Jesu herlighet. Da blir det kristne livet kjedelig, gleden mangler. Da kan jeg ha en form uten liv. Men når vi ser hva Jesus kom for å gi oss, blir vi grepet av ham, og av å være sammen til stevner og møter for å være sammen med brødre og søstre. Det er herlig med samfunnet i Kristus!

Vi hørte at Johannes skrev sitt evangelium fordi han ville vise Kristi herlighet. Joh 20:30-31: «Også mange andre tegn gjorde Jesus for disiplenes øyne, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. 31 Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.»

Det er slikt et herlig vers. I vers 31 leste vi: «ved troen skal ha liv i hans navn». Ikke lære, men liv.

Mange kristne grupper er opptatt av tegn og undre, andre grupper av lære. Noen har sterke meninger om Jesu gjenkomst. De tror at Jesus vil komme før den store trengselen, og er sterke på det. Personlig tror jeg helst at han kommer i slutten av trengselen, men jeg vil ikke la noe slikt hindre samfunn. Lignende skjer mange steder.

Kristne kan være mer vennlige mot uomvendte naboer enn mot brødre og søstre i Herren. Må Gud hjelpe oss så vi kan se den veien Jesus gikk, at det er en livets vei. «Jeg er kommet for at dere skal ha liv i overflod,» sa Jesus [Joh 10:10].

Er det mulig at noen som virkelig har sett dette, ikke kan være sammen? Nei, vi skal kunne være sammen, selv om det er ulikheter. Det står i 1Joh 1:7: «Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.»

Jeg priser Gud for at når vi vandrer i lyset, elsker vi å ha samfunn. For et herlig evangelium. Å gå den samme veien som Jesus gikk, fornekte seg og ta opp korset, er ikke tungt. Jesus sa: «Mitt åk er gagnlig og min byrde er lett.» [Matt 11:30] Jeg priser Gud for et slikt herlig liv som Jesus ønsker å gi oss.

 

Det var herlig å høre både i formiddag, i ettermiddag og i kveld om livet. Dette er mitt første stevne her, det er et privilegium.

Det er godt når livet kommer til uttrykk i familien, i menigheten, på arbeidsplassen. Slik står det i Gal 5:22: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet.»
Det er så herlig at vi kan få del i det livet Jesus lovte oss.

 

Jak 1:12: «Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.»
Guds nåde er ny hver morgen [Kla 3:22-23]. Han gir oss en ny sjanse når det har gått galt.

Hvile og glede
Møte mandag 07.07.03 kl. 10.30. Fra dette møtet har vi gjengitt en tale av Zac Poonen og 6 andre innlegg.

Zac Poonen: Siden mange av dere har bedt for oss i India, vil jeg ta noen minutter og fortelle. Menigheten i Bangalore startet for ca. 28 år siden i mitt hjem. Tre-fire familier var den gangen i baptistkirken. Vi kom utenfor der da vi forkynte Åndens dåp. Det var i august 1975. Vi forlot forsamlingen stille og rolig. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre. Bare jeg ble bedt om å slutte, men tre andre fulgte meg. Vi bestemte oss for å holde møter i vårt hjem. Vi ville ikke bruke tid på å kritisere andre menigheter. Vi skal ha et godt forhold til dem selv om vi ikke er enige med dem. Vi skal bruke vår tid på å dømme oss selv. Det ble vår frelse. – Vi har sett så mange grupper som kommer fra andre grupper, og så bruker tiden på å kritisere. De ødelegger seg selv.

Gjennom årene vokste arbeidet. Nå kommer mer enn 200 mennesker sammen. Ut fra det er det kommet omkring 40 menigheter andre steder, først og fremst i landsbyer blant fattige mennesker. De fleste menighetene kom fram ved at vi dro der. Vi dro ikke for å dele en menighet. Vår bønn var å bli ledet til dem som søker et gudfryktig liv, eller at de blir ledet av oss. Og hvis Gud ikke leder slik, må du vise oss hva som er galt med oss.

Når vi har søkt Gud på denne måten, har Gud vist oss mange ting ved oss selv: Vi var ikke varme og kjærlige mot folk utenfra. Vi hadde en mistenksomhet. Vi ville at de straks skulle forandre seg og bli som oss. Vi måtte endre vår egen holdning. Vi fikk se at vi på mange måter var som fariseerne, loviske. Det var også andre ting.

Da vi rettet opp disse ting, begynte Gud å legge fra ulike steder i India og verden ellers. På en forunderlig måte leder Gud oss i kontakt med mennesker som søker et gudfryktig liv. Det er mange som ikke vet hvor de skal vende seg for å få veiledning til seier og gudsfrykt. Enkle, ydmyke mennesker som ser etter et samfunn hvor de elsker hverandre, som er et uttrykk for Kristi legeme. Mange ganger har jeg lagt meg ned for Guds åsyn og bedt ham gjøre vår menighet slik at han kan lede menneskene til oss. Det trengs ikke så mye lære og undervisning.

Vi har også den regelen at vi aldri ber noen om penger. Vi har to bokser bak i salen hvor folk kan legge penger på i det skjulte. På boksen i vår menighet står et skriftsted: Først må du være forlikt med din bror, så kan du gi [Matt 5:24].

Vi har heller ikke medlemsliste. Hvis du elsker Jesus, og navnet er skrevet i livets bok, er du velkommen til å være en del av oss. Og vi har ingen betalte arbeidere. Alle forsørger seg selv, i alle menigheter. Det har beskyttet oss mot mennesker som ville ha kommet til oss for å bli betalte pastorer.
Det blir startet minst en menighet i året. Vi har 8 stevner på 5-6 ulike språk hvert år. I Bangalore har vi ca. 500 deltakere, stevnet er på engelsk. I landsbyene kan det være 1500-2000 deltakere.

Vi taler om full seier over synd, om at Jesus er kommet i kjød og at vi kan følge i hans fotspor.

Alle falske religioner har ett kjennetegn: De forkynner en Gud man må være redd for, en streng dommer som vil ta deg for den minste feil du gjør. Det blir som en politimann som kommer med blålys og tvinger folk til lydighet. I kristenheten er det også mange som presenterer Gud på den måten. Sektene er en fryktens religion. Men Guds ord sier at det ikke er frykt i kjærligheten [1Joh 4:8]. Frykt er ikke fra Gud. Jesus var like mye imot frykt som mot synden. Han sa til kvinnen som ble grepet i hor: Synd ikke mer [Joh 8:11]. Det samme sa han til mannen som ble helbredet etter 38 år [Joh 5:14]. Men mange flere ganger sa han: Frykt ikke [Matt 10:26, 28, 31, 14:27. 17:7, 28:10, og lignende i de andre evangeliene].

Mange kristne menigheter som har talt mot synd, har ikke talt mot frykt. Og vi blir lik den Gud vi tilber. Hvis vi tilber en «politi-Gud», vil vi ubevisst bli politimenn overfor andre. Hvorfor er så mange så raske til å dømme andre? Hvorfor er det slik at dersom vi ser ti gode ting ved et menneske og en dårlig, fokuserer vi på den dårlige? Slike mennesker tilber en Gud som er en politimann.

I flere år etter at jeg ble født på ny, hadde jeg ikke et klart bilde av min far. Jeg levde i forbindelse med en innbilt Gud. Jeg kjempet og ville ha seier over synd, og lyktes til en viss grad, særlig etter at jeg så at Jesus kom i vårt kjød, og så veien gjennom kjødet, at Jesus kom i mitt kjød og seiret. Men selv etter det var jeg en hard person fordi jeg ikke hadde sett en kjærlig far. Men da jeg så klart hvordan min far var, ble det forandring.

Vi kan konsentrere oss om veien, om å gå gjennom forhenget. Men det er som veien til dette stevnet. Veien er ikke målet. Veien leder til Faderen. Det skjønte de ikke i det gamle testamentet, for forhenget var ikke revnet, de kjente ikke Gud på den andre siden.

Fariseerne trodde at Gud er politimann. Men Jesus viste en Far som er full av kjærlighet og barmhjertighet. Den som har sett Jesus, har sett Faderen. Han forsøkte alltid å hjelpe dem som var falt, som f. eks. kvinnen som ble grepet i hor [Joh 8:3-11]. Vi skal ikke være raskt ute etter å finne feil, finne ting å anklage brødrene for. Det er en måte å se det på som vi må få endret. Vi kan bare endre det når vi ser hvordan Gud egentlig er.

Jesus sa: Dette er det evige liv at de kjenner deg [Joh 17:3]. Paulus sa til Timoteus: Grip det evige livet [1Tim 6:12]. Denne kunnskapen om Gud som en kjærlig far.

Vi kunne tro at syndere ville rømme fra en hellig Jesus. Men det gjorde de ikke. Han ble kalt synderes venn [Matt 11:19]. Og vi som har sett Kristus åpenbart i kjød, og er fylt av Den Hellige Ånd, skulle ikke Ånden ha gjort oss lik Jesus, gjort at vi lignet synderes venn? Narkomane eller prostituerte skulle komme til oss fordi vi er synderes venn, for å bli frelst fra sine synder. Vi kan spørre oss selv hvor mange slike som føler det OK å komme til vår menighet. Eller føler de seg uvel fordi de kjenner en politimann-ånd på møtene?
Vi trenger ikke å senke standarden. Det gjorde ikke Jesus. Men en lege som er redd for å bli smittet av syke, bør finne en annen jobb.

I India har vi både gode og dårlige sykehus. Og sykehusene blir kjent etter hva de er. De gode sykehusene tar de verste tilfellene og får dem helbredet. Slik var Jesus.

Og hvordan er de beste menighetene? Der blir de verste syndere frelst.
Hva ville du tenkt om et sykehus som bare har nesten friske folk? Bare litt vondt i halsen eller litt feber. Er vår menighet slik?

Jesu holdning var ikke som menneskene var under loven. Miriam kritiserte Moses for å gifte seg med en hedningekvinne [4Mos 12:1]. Gud dømte henne [vers 9-10]. Men de som kritiserte Jesus, fikk tilgivelse, ikke spedalskhet. Når menneskene angriper oss, skal de få tilgivelse. Det er Jesu herlighet. Joh 3:17: «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.»

Hvis jeg holder en tale som bringer fordømmelse, taler jeg ikke som Jesus. Min tale skal ikke bringe fordømmelse, men tro på at Satan kan bli overvunnet. Samme hva Satan har gjort i ditt liv, i ditt hjem og din menighet, kan han overvinnes. Jesus brakte liv til Lasarus selv om han hadde begynt å stinke [Joh 11:39].

Jesus sa at han ikke har etterlatt oss farløse [Joh 14:18]. Vårt liv er grunnlagt på Guds kjærlighet. Mange troende er usikre. De forsøker derfor alltid å gjøre noe for å imponere de andre i menigheten. Det er en fare med å ha mange gode troende rundt seg, at man ikke trenger Gud. Og skjer noe, så du må slutte der du gikk, blir du farløs. Men vi skal ha samfunn med vår himmelske far!

Sal 16:10.8: «For du vil ikke overgi min sjel til dødsriket. Du skal ikke la din hellige se tilintetgjørelse. 8 Jeg setter alltid Herren for meg. Han er ved min høyre hånd, jeg skal ikke rokkes.»

Dette var hemmeligheten ved Jesu liv. Jesus satte alltid Faderen foran seg, så ingenting kunne ryste ham. Ingenting kan ryste en person som alltid setter Jesus foran seg. Hvis det skjer noe som ryster meg, er Jesus ikke for mine øyne. Kanskje en bror er for mine øyne, eller en lære. Jeg må kaste alt dette på Herren.

Vi har hatt mange problemer i våre menigheter, slik det alltid er ved det som vokser. Men jeg har sagt til Gud: «Dette er ditt arbeid, ikke mitt, du har ansvaret.» Jeg har satt Jesus og hans herlige liv foran meg alltid.
Den første prøven er hvilen i mitt hjerte. Er det litt uro der, litt irritasjon mot en bror for eksempel, da vet jeg at Herren ikke er for mine øyne, men broderen. Men vi leste at Jesus alltid satte Herren foran seg. Jeg skal leve et liv i Guds hvile alltid.

Den andre prøven ser vi vers 11: Gledens fylde er den andre prøven på om jeg lever i Guds nærhet. Jeg kan aldri være i dårlig humør noen tid på dagen eller natta. Det er aldri depresjon eller dårlig humør for den som lever i Guds nærhet. Går gleden ut av mitt liv, er det som et rødt lys på dash-bordet på et fly. Da må det lande så fort som mulig og få det reparert. Noen kristne bare fortsetter. Men er gleden borte, er du ikke for Faderens åsyn mer. Da vil du krasje, før eller siden.

Det er ikke noe sted på jorden hvor vi kan miste den gleden. De første kristne sang lovsanger da de ble spist opp av løvene.
Jeg tror at mye sykdom blant troende kommer av feil holdninger i deres hjerte. Ikke all sykdom, men mye.

Noen sykdommer skyldes synd. Vi ser i Joh 5:14 om mannen som Jesus hadde helbredet at noe verre en sykdommen han hadde hatt ville ramme ham om han fortsatte å synde. Når noen brøt brødet på feil måte, ville de bli syke [1Kor 11:30]. Men i Joh 9:1-3 ser vi at en mann var født blind uten at det skyldtes noen spesiell synd.

Skal vi fortsette i sykdom som hindrer oss i å gjøre Guds vilje? Det er to muligheter for sykdommer: Paulus fikk en torn i kjødet, for å lære ham noe [2Kor 12:7-10]. Det er en mulighet, at Gud vil lære oss noe gjennom sykdom. Men da får vi kraft til å glede oss. Ellers er sykdommen fra djevelen [Luk 13:16]. Vi må stå imot den, rense våre holdninger, og være trygg i Faderens kjærlighet.

Matt 7:11: «Når da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!» Er sykdom en god gave?

Jeg sier ikke at dette er svaret på all sykdom. Men er den fra Gud, skal mitt liv være full av glede på tross av sykdom. Løsningen på alt dette er å se vår Fars kjærlighet. Når vi blir trygge i dette, lengter vi etter å dele det med andre.

For 27 år siden begynte jeg å oppleve seier over synd i mitt liv. Jeg trenger ikke å bli irritert, fornærmet, i dårlig humør, mismodig, elske penger, osv. Jeg kan tilgi og velsigne alle. Det var slikt et herlig budskap til meg. Jeg fikk trang til å spre dette over hele India. Er dette åpenbart for oss, vil vi bruke tid, energi og penger for å bringe det videre.

Hvorfor reiste Paulus på misjonsreiser? Han var i gjeld til alle mennesker [Rom 1:14]. Hvis jeg ikke gir det jeg har til mine medmennesker, men beholder det for meg selv, er jeg en tyv. Da blir jeg som en dam med stillestående vann som stinker, med mygg. Du ser aldri slikt i en elv hvor det går inn og ut.

De som kommer i forbindelse med meg, må kjenne Guds kjærlighet, ikke en kritisk politimann som finner hver minste feil. Mange kristne har ikke glade ansikter. De ser ut som bistre dommere. Jeg ber Gud om ikke å ende opp slik på mine gamle dager. Jeg ber: Herre, gjør meg til en glad kristen selv om jeg blir hundre år.

Jeg trenger bare å dømme en person, meg selv. De andre skal se Guds kjærlighet.

 

Jeg vil peke på to skriftsteder som passer veldig godt. Luk 4:18-20: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, 19 for å forkynne et nådens år fra Herren. 20 Han lukket boken, gav den til tjeneren og satte seg. Alle som var i synagogen hadde sine øyne festet på ham.» Jesus leste ikke det som også står i Jes 61, om «en hevnens dag fra vår Gud» [Jes 61:2]. Det var ikke Jesu gjerning å komme med hevn.

Rom 11:20-22: «Nåvel! På grunn av vantro ble de avbrutt. Men du står ved din tro. Vær ikke overmodig, men frykt! 21 For sparte ikke Gud de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg. 22 Se derfor Guds godhet og strenghet – strenghet mot dem som falt, men over deg er Guds godhet, så sant du holder fast ved hans godhet. Ellers skal også du bli hogd av.»

Det er ikke slik at både godhet og strenghet er over oss. Holder vi oss til hans godhet, er det den som er over oss, ikke hans strenghet.

 

1Joh 1:1-2: «Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord 2 – og livet ble åpenbaret, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbaret for oss».
Johannes var meget oppmerksom på å se hva som skjedde da Jesus kom i livets vanskelige forhold. Han visste hvordan det naturlige mennesket reagerer. Men hos Jesus så og opplevde han noe annet.

Gal 2:20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg.»

Johannes så et liv som gjorde dypt inntrykk på ham. Jeg vil gjerne ha del i det livet. Har vi fått et himmelsk sinn inn i vårt hjerte, kan vi ikke tilfredsstilles ved et jordisk liv. De indre øynene ser et liv slik Johannes gjorde.

Paulus var korsfestet ved Kristus [Gal 2:20]. Det blir vi ikke ved studium og anstrengelse, men ved behov og nød. Paulus stod ikke i gjeld til kjødet [Rom 8:12]. Han var død med Kristus på korset. Det er en trosstilling. Men døden er ikke momentan. Det er korstreets død, livet ebber langsomt ut.

Joh 14:26: «Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.»

Ved lydighet lever Kristus i oss. Nå vi ikke lever etter vår egen tanke og vilje, så lever han i oss. Det jeg har arvet fra forfedrene, hater jeg. Så ledes jeg skritt for skritt inn i Kristi liv. Men jeg må komme til den personlige overgivelsen: Jeg er korsfestet med Kristus. Er det virkelig slik?

 

Det er veldig viktig å komme i forbindelse med kjærlighetens Gud, å vise vei til ham og til himmelen og all dens herlighet. Hvert menneske har sin egen historie, som vi kanskje ikke kjenner. Det er det viktig å være klar over. Da får vi en ydmyk holdning og frykt i vårt hjerte. Vi kjenner ikke bakgrunnen og hvilke muligheter et menneske har hatt.

Rom 2:4: «Eller forakter du hans rikdom på godhet og overbærenhet og tålmodighet? Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?»

Guds godhet vekker en trang og en lyst og driver til omvendelse. Det er de myke egenskapene som er nevnt her. Det går an å forakte Guds godhet, så vi. Men alle trenger hans rikdom på godhet. Kjærligheten kan avhjelpe nøden. Vi skal ikke slå av på sannheten. Men vi skal være påpasselig med å ikke slå av på kjærligheten.

2Kor 2:14-16: «Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer duften av kunnskapen om ham på hvert sted. 15 For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt. 16 For de siste en duft av død til død, for de første en duft av liv til liv. Og hvem er vel dugelig til dette?»

Det står blant dem som blir frelst, ikke blant dem som er frelst. Alle som har et øre, en streng som kan røres i hjertet, skal kjenne en duft av liv. Vi har lett for å være avvisende og avskrivende, for å iaktta nøden på avstand.
Paulus så seg selv som en stor synder, og visste at Guds langmodighet skulle virke som et forbilde for de andre som kom til frelse. Gud rettferdiggjør den ugudelige. Ser vi hva vi er i oss selv, hva vi ville ha vært uten Guds nåde, får vi tro for menneskene.

Jak 5:19-20: «Mine brødre! Dersom noen iblant dere har faret vill fra sannheten, og en omvender ham, 20 så skal han vite at den som omvender en synder fra hans villfarne vei, han frelser en sjel fra døden, og skjuler en mengde av synder.»

 

Å være korsfestet med Kristus fører oss inn i hvile. Thomas a Kempis skriver at hvilen i Gud må være vårt høyeste ønske. Da forsvinner frykten for det som skjer rundt oss. Slik må det være med oss.

Fil 4:4-6: «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær! 6 Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.» Alt som er rundt oss, som er urolig, kan vi putte inn i dette verset.

V. 7-8: «Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus. 8 For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det!» Dette skal vi gi akt på. Det andre kan vi putte inn i verset «Vær ikke bekymret for noe».
For et frigjørende ord og budskap for oss, å komme til det i vårt liv. Jeg har fått litt tak i det, å overlate forhold til Gud. Han tar seg av det. Jeg skal ikke være slapp og lunken.

Sal 127:1: «En sang ved festreisene. Av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.»

Mennesket vil vokte selv, sette i orden selv, og stoler ikke på Gud. Men tenk å komme til at Herren vokter huset og er vår hjelp og trøst, i stedet for at min mening står i veien.

Heb 4:2: «For det glade budskap er blitt forkynt for oss, likesom for dem. Men ordet som de hørte, ble til ingen nytte for dem, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det.» Har jeg sett Jesu spor og liv, hvordan det er? Da har jeg korsfestet kjødet og overlatt forholdene til Gud. Eller har jeg stolt på min egen forstand?

V. 3: «For det er vi som kommer inn til hvilen, vi som tror. Han sa jo: Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile! – Og dette til tross for at gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll ble lagt.» Det er løftet, at vi skal komme til hvilen. Det er om å gjøre å gripe troen. Han er min trøster og min forløser.

2Pet 3:9: «Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.» Slik får også vi det. Vi vil ikke at noen skal gå fortapt! Gud vil at også det mennesket jeg står overfor skal bli omvendt.
1Kor 14:1-3: «Jag etter kjærligheten! Søk med iver å få de åndelige gaver, særlig å tale profetisk! 2 For den som taler med tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, men han taler hemmeligheter i Ånden. 3 Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.» Oppbyggelse, formaning og trøst må være til stede. Paulus var skrøpelig for de skrøpelige for å komme dem til hjelp [1Kor 9:19-23].

 

Dette stevnet har vært velsignet for meg. Da brødrene talte, kom to vers til meg.

2Kor 4:10: «Alltid bærer vi med oss Jesu død i vårt legeme, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme.» Da kan Jesu liv åpenbares, det er veldig viktig. Med dette livet kan vi hjelpe menneskene. Det gir tillit hos de andre. Liv, glede og hvile.

Jak 3:11: «En kilde lar det vel ikke strømme fram både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme?» Vi må drikke håpets vann, et liv som er Jesu Kristi liv. Ikke irritasjon, ikke fordømmelse, ikke noe mørke er i dette livet. Jeg vil si som Johannes sier i sitt første brev: Det er et liv vi har kjent og smakt hos mennesker vi har truffet [1Joh 1:1].
Jeg vil leve dette rene livet så jeg kan være til hjelp i hjem og menighet.

 

1Tim 4:15-16: «Tenk på dette, lev i dette, for at din framgang kan bli åpenbar for alle! 16 Gi akt på deg selv og på læren! Bli ved med dette. For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.»

Når vi ser noe som ikke fungerer i familien, på arbeidsplassen og menigheten, har vi en rettesnor her.

Det er vanskelig å endre på andre. Men holder vi fast ved livet, blir det noe annet. Det tar tid.

Når noe står på, skal vi gi akt på oss selv og på læren, ikke være opptatt med de andre. Vi er nok mange her som har glemt det noen ganger. Men når vi følger Guds ord, blir det menighetsvekst og trivsel.

Alt Guds arbeid må gjøres i hvile
Møte tirsdag 08.07.03 kl. 10.30. Fra dette møtet er det referert en tale av Zac Poonen og 4 andre innlegg.

Zac Poonen: Det er veldig lett for oss å se hvor andre mennesker gjør feil: Hvor Israels folk feilet i Det gamle testamentet, vi kan bli eksperter på hvorfor Israels folk ikke slo kjempene i Kana’an [4Mos 13:33, 5Mos 9:2]. Den største vanskeligheten er å se våre egne behov, hvilke «kjemper» som ikke er drept i vårt eget liv ennå. Det er nokså enkelt å se dem i andre menneskers liv. Så lenge jeg er opptatt med det, vil mitt liv alltid være fullt av uro. Disse «kjempene» i andre menneskers liv irriterer meg.

Men Gud har laget en vei hvor vi kan leve i fullkommen hvile i denne verden. Ingenting som andre gjør og sier kan få en fjær til å bevege seg i mitt hjerte. Det er hvile.

På flyplassene har de en lang luftpølse for å se om det er vind. Når det ikke er vind, henger den bare ned. Slik må det være i mitt hjerte hele tiden. Det er hvile. Det var det Jesus kjøpte oss til på korset. Vi må ta det til oss ved tro som vår fødselsrett.

I 20 år etter at jeg ble omvendt, kjente jeg ikke denne hvilen. Jeg hadde uro på grunn av egne mangler og andres feil, for eksempel at noen i menigheten ikke tok ansvar.

Sammenlikner vi en religiøs og en åndelig mann, ser vi at begge kan kjenne Bibelen og begge kan holde taler. Men en åndelig mann har en dyp, indre hvile. Den religiøse er alltid irritert på andre. Hele hans liv er fullt av klage mot andre.

I Heb 3:1 skriver forfatteren til hellige brødre om Jesus, vår yppersteprest.
Heb 4:1: «La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å være blitt liggende etter. For løftet om å komme inn til hans hvile, gjelder ennå.» Taler han om himmelen? Nei, han taler om hvile her på denne jorden.
Bibelen sier at vi ikke skal frykte noe. Jesus sa det mange ganger. Men her står det at vi skal frykte for å gå glipp av denne hvilen. Det blir sammenliknet med israelittene som kom ut av Egypt [bilde på et uomvendt liv], men ikke inn i Kana’an [et bilde på Åndens liv].

Heb 4:2: «For det glade budskap er blitt forkynt for oss, likesom for dem. Men ordet som de hørte, ble til ingen nytte for dem, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det.» Det var også et evangelium som ble forkynt, gode nyheter. Det er ikke bare at vi kan komme ut av Egypt, men at vi kan komme inn i Kana’an. Det taler vi hele tiden. De som ikke taler om det, forkynner bare et halvt evangelium. Å komme inn i landet er her i Hebreerne 4 sammenliknet med å komme inn til hvilen.

Etter som Josva beseiret kjempene en etter en, ble det hvile. Vers 3: «For det er vi som kommer inn til hvilen, vi som tror. Han sa jo: Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile! – Og dette til tross for at gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll ble lagt.» Gud var vred på israelittene da de ikke ville gå inn i landet.

Vers 4: «For et sted har han sagt om den sjuende dagen: Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger.» Guds hvile på den syvende dag ble sett i sammenheng med Kana’ans land.

Vers 7-8: «Derfor fastsetter han på ny en bestemt dag, idet han så lang tid etter sier gjennom David, slik som før er sagt: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter! 8 For hadde Josva ført dem inn til hvilen, da hadde ikke Gud senere talt om en annen dag.» I vers 7 er det tale om en annen hvile, ikke den hvilen Josva førte dem inn i, se vers 8.

I den gamle pakt la Gud stor vekt på sabbaten og på omskjærelsen. Dette må derfor ha stor åndelig betydning for oss i det nye testamentet. Omskjærelsen er et bilde på å kutte av kjødet, å ikke sette sin lit til kjødet, som vi leser i Fil 3:3: «For det er vi som er de omskårne, vi som tjener Gud i hans Ånd og roser oss i Kristus Jesus, og som ikke setter vår lit til kjød.» Når jeg gjør noe i tillit til mitt kjød, handler jeg som en uomskåret filister. Setter jeg min lit til mine egne evner når jeg skal dele Guds ord med noen, er jeg som en uomskåret filister. Vi må omskjæres igjen og igjen. Vi må ta opp korset hver dag [Luk 9:23]. Vi må aldri la kjødet bli forherliget i menigheten.

Den andre viktige saken var altså sabbaten. Jeg frykter at mange kristne ikke er kommet inn til denne hvile. Vers 11: «La oss da gjøre oss umak for å komme inn til denne hvilen, for at ikke noen skal falle etter samme eksempel på vantro.» Vi må være ivrige etter (som det står i noen oversettelser i Heb 4:11) å komme inn i hvilen. Det er vanskelig å få hvile fra sine gjerninger (vers 10).

Ikke-kristne mennesker kan forsøke på mange måter å bli frelst. Det finnes mange religioner. I andre religioner må du først gjøre noe for å få Guds velbehag. I sann kristendom er det motsatt: Gud gjør noe først. Du kommer med tomme hender og sier: «Takk, Herre», og tar imot. Men det er veldig vanskelig for en stolt mann å komme og si: «Det er ikke noe jeg kan gjøre.» Vi har sett mennesker rulle kroppen rundt titalls av kilometer for å behage Gud. De faster i mange dager for å få syndene tilgitt. Jeg tror på faste, men ikke for å få syndenes forlatelse. Noen har løftet sin hånd i fem år, helt til den er lammet.

Vi forteller at Gud gjorde alt på Golgata kors. Vi skal ydmyke oss og komme med tomme hender, erkjenne at vi ikke kan gjøre noe, at alle våre beste gjerninger er som skitne kluter. Hvil fra dine egne gjerninger, og motta det Gud gir.

Det er veldig vanskelig. Folk kan ikke tro at det er så lett. Men er det ikke slik vi har fått tilgivelse? Det er veldig vanskelig å ydmyke seg og si at en ikke kan gjøre noe. Religiøse kristne er de stolteste menneskene på jorden. De skader andre kristne mye mer enn noen verdslige vil gjøre.

Jeg bor i et land hvor 98 % av menneskene ikke er kristne. 1 % er romersk-katolske, 1 % protestanter. Blant den ene prosenten protestanter er det bare et fåtall som sier at de er født på ny. De som har angrepet meg mest de siste 25 årene, er den lille gruppen som sier at de er troende. De kan hate andre kristne.

Det er fordi de ikke er kommet inn i hvilen. De arbeider og arbeider og arbeider for å behage Gud. Det samme gjelder å komme inn til hvilen etter at vi er født på ny. For å komme ut av Egypt [et bilde på livet som treller under synden, som uomvendt], må vi bare ta imot det Jesus gjorde på korset. Men nå kommer vi til Jordan-elva [og skal komme inn i Åndens liv i «landet»]. Hva skal vi gjøre der? Bygge en bro? Gud må gjøre noe tilsvarende. Det er vanskelig for troende å ta imot det, på samme måte som det er vanskelig for navnekristne å ta imot frelsen.

Når vi har kommet til hvile fra våre egne gjerninger, slutter vi å bygge bro over elven. Da kan vi komme inn til hvilen.

I vers 4 står det at Gud hvilte på den syvende dagen. Men for Adam var dette den første dagen. Det var ikke hans syvende dag. Han ble skapt på slutten av den sjette dagen. Hva arbeid satte Gud ham til den første dagen? Han skulle se etter mange kvadratkilometer med hage i Eden. Men Gud sa at først måtte han komme inn til hvilen, det var sabbaten. Gud sa at han måtte vente.
Vi kjenner situasjonen: Noe er galt med den broderen og den søsteren. Vi føler at må gjøre noe. Paktens ark holder på å falle av, vi må støtte den [2Sam 6:6-7]. Det er problemer i menigheten her, nå må vi ordne opp. Gud sier: «Bare vent, kom inn til min hvile.» Da kan vi virkelig hjelpe og støtte.
Lær denne leksen: Den første dag skal du ha hvile, så kan du arbeide i seks dager. Når vi synder, blir det omvendt: Seks dager arbeid, så hvile. Men vi skal komme til hvile først.

Er du under loven eller under nåden? Loven ble avskaffet for to tusen år siden. Først går vi inn til hvilen, uten arbeid. Det var ikke slik i den gamle pakt. Da den rike, unge mannen kom til Jesus, hva sa Jesus da? Han gav ham de ti bud [Luk 18:20].

I dag sier Gud: Motta gratis Guds gave (Rom 6:23). Når vi er i hvilen, blir vårt arbeid effektivt. Når jeg ser mennesker som klager på omstendighetene, på eldstebrødrene i lokalmenigheten osv., synes jeg synd på den broderen og søsteren. De trenger en sabbatshvile.

Vi gleder oss over at vi vet at Jesus kom i vårt kjød. Men hvordan levde han i 30 år? Han ble aldri urolig. Han sa: «Lær av meg, så skal du finne hvile» [Matt 11:28-30]. Jeg fant det etter mange år som kristen.

Jesus var i hvile. Han kunne sitte i synagogen uten å si noe, gang etter gang. Han hører på fariseerne, gang etter gang. For en seier, uke etter uke!
En dag kom Guds time for Jesus, og han begynte å tale. Den dagen vil komme til deg også. Jesus slo opp i Jes 61[Luk 4:17]. Etter noen minutter ville de drepe ham. Han fikk ikke fullføre talen. Det er salvelse når folk ønsker å drepe deg etter fem minutter når du har tidd stille i 30 år! De tok ham, og dro ham med seg, men han ble ikke urolig. Han visste at han ikke skulle dø slik. De kan forsøke å ta oss også. Men mens de diskuterte hvordan de skulle drepe ham, gikk han rolig bort [Luk 4:29-30]. Hele hans liv var i hvile. Samfunn med Faderen er det viktigste. Veien gjennom kjødet går til samfunn med Faderen. Det skal vi leve i hele tiden. Alt mitt arbeid for Gud må være gjort fra Det Aller Helligste. De som vil leve i forgården, kan leve der. Jeg har funnet mitt hjem.

Salmisten sier at spurven har funnet sitt rede ved Guds alter [Sal 84:4]. Der kan ikke noe ryste meg. Gode nyheter, dårlige nyheter. Jeg er noen ganger blitt overrasket av dårlige nyheter. Jeg sier til Gud: «Det er ikke noen overraskelse for deg.» Det kommer en dag da Gud vil gjøre hvert eneste sted på jorden utrygt. Det er bare ett sted det er trygt: I Det Aller Helligste sammen med Faderen. Der er det uavbrutt sabbat, hver dag. Der levde Jesus.
Fil 2:14: «Gjør alt uten knurr og tvil». Andre oversettelser har «uten klager og innvendinger».

Folk blir glade for å ha samfunn med deg når du har det slik. Ikke noen baktalelse eller klage over hva andre gjør. La dem gjøre hva de vil.
Jesus talte aldri om hvordan andre mennesker såret ham. Vil du følge Jesus? Se kjennetegnene på hans sabbatshvile. Han hadde 4 brødre og 2 søstre. De må ha plaget ham atskillig. Han var forskjellig fra dem. De må ha vært sinte på ham. Men han snakket aldri om dem. Det er et under. Jesus snakket aldri om Judas som stjal pengene i 3 ½ år. Kan du tenke deg at noen stjeler penger av deg hver dag i 3 ½ år og du aldri snakker om det? Har vi forstått Kristus åpenbart i kjød?

1Tim 3:16: «Og det må alle bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Gud åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet.»

En ytre lære om dette gir ikke noen seier. Jeg så til slutt at gudsfryktens hemmelighet ikke er en lære. Den er selve Jesus. Det var han som ble åpenbart i kjød. Jeg hadde mistet ham, og blitt opptatt av læren.

Da jeg var opptatt av læren, var jeg i uro. Men herligheten er i ham, ikke i boken. Du kan tro læren om Kristus åpenbart i kjød, men leve like religiøst og kjødelig som enhver annen kristen som ikke tror det. Bare se rundt deg på de kristne du kjenner. Læren i seg selv fører oss ikke til gudsfrykt. Men når vi ser ham, han som kom i vårt kjød, blir vi ført inn i et guddommelig liv. Alle vers i Guds ord kan vris og brukes til å bevise mye rart. Men ser vi ham, gjør vi ikke det.

Vi kan bruke Bibelen til å slå folk i hodet med. Men gå til Jesus. Gudsfryktens hemmelighet er ikke i en lære, men i en person som aldri klaget, som aldri var misfornøyd, uansett hva menneskene gjorde. Han truet aldri. Han overlot sin sak til sin far. Han visste at Gud ikke skapte mennesket til å være en dommer.
Abels blod ropte på hevn. Gud sa til Kain: «Din bror blod roper til meg fra jorden» [1Mos 4:10, Heb 12:24]. Men da Jesu blod rant, ropte det: «Tilgi dem, Far» [Luk 23:34].

Hva roper vårt «blod» ut når noen «utøser» det? Det viser om vi har forstått gudsfryktens hemmelighet. Faderen sa til Jesus hva han skulle gjøre [Joh 8:28]. Han ble ledet til å velsigne mennesker. Jeg har opplevd den herlige gleden det gir å tjene Gud slik. Det var akkurat som om Jesus gikk nedover gaten i samfunn med sin Far. Gud ledet ham ganske naturlig. Han møtte mennesker som kom inn i hans vei. Sakkeus satt i et tre. Vi kan treffe noen på en buss, i et fly, noen sender en e-post. Vær i hvile. Da kan strømmer av levende vann flyte ut fra et liv i hvile.

Vær i hvile før du gjør noe med den broderen og søsteren som irriterer deg. Jeg har laget den regelen for meg selv å ikke tale på møtene hvis ikke mitt hjerte i hvile. Heller ikke tale til en bror om det som er galt med ham.
Alt Guds arbeid må være gjort på en grunnvoll av hvile. Gud har hatt hele evigheten til å arbeide. Det trengs ikke å bli gjort så raskt. La oss gå inn til hans hvile.

 

Jos 24:31: «Og Israel tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste var i live, de som overlevde Josva, de som kjente til alle de gjerninger som Herren hadde gjort for Israel.» Og Dom 2:10: «Så ble hele dette slektledd samlet til sine fedre, og etter dem vokste det opp en annen slekt, som ikke kjente Herren, og heller ikke de gjerninger han hadde gjort for Israel.»

Jeg stoppet opp for setningen: En annen slekt som ikke kjente Herren. Går det virkelig an? Det kunne ikke være så lenge etterpå. Hvor lå svikten? Det måtte jo være at de som kom etter Josva, ikke hadde fortalt om Herrens gjerninger. De hadde ikke fortalt om Rødehavet som delte seg i to, om Jordan, om Jeriko. Det talte til meg. Den ene etter den andre fra Bibelen kom for meg. Moses var ikke noen ordets mann.
Har du fortalt dine medmennesker hvordan Gud førte deg inn i landet?

 

Jesus ble opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham [Heb 5:9].
Vi skal velsigne myndighetene, ikke klage og kritisere over forholdene i landet.

 

Jeg er takknemlig for å ha hørt om hvilen i Gud. Det er himmelsk. Jesus kalles den himmelske. 1Kor 15:47-49: «Det første mennesket var av jorden, jordisk. Det andre mennesket er av himmelen. 48 Som den jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være. 49 Og likesom vi har båret bildet av den jordiske, så skal vi også bære bildet av den himmelske.»

Jesu blod sa: De vet ikke hva de gjør [Luk 23:34].
Jesus var ett med Faderen.
Det er så lett å gå til den ene og den andre personen og påpeke det som ikke er bra. Men vi skal legge det fram for Gud: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.» (Fil 4:6)

Vi har så lett for å spre bekymringene. Vi skal gå til Gud med dem. Han kan bære dem. Slik levde Jesus. Han og Faderen var ett.
Gud har hele kontrollen over politikken, i Norge og i resten av verden, og alt mulig annet. Jesus brakte himmelen ned til oss arme mennesker. Han åpnet adgang til himmelen nå mens vi lever, med tro og tillit og fred i Gud.

 

Vi har hørt om livet, det sanne livet, livet i ham. Mennesket har mange underlige ting for seg [Fork 7:29].

Rom 12:16-17: «Ha ett sinn innbyrdes! Trakt ikke etter det høye, men hold dere gjerne til det lave! Vær ikke selvkloke! 17 Gjengjeld ikke noen ondt med ondt! Legg vinn på det som godt er for alle menneskers øyne!»
Den naturen vi er født med, vil helst være uenig med omgivelsene, søker etter høye ting, vil gjerne være kloke i egne tanker. Vi sier det kanskje ikke, men våre ord og gjerninger viser det.

Det er stort å se at Gud ikke er en streng politimann, som vi hørte om i går. Jeg har sett ham som en barmhjertig, kjærlig og overbærende Gud, som en som har omsorg. Slik har jeg lært ham å kjenne.

2Pet 1:3-4: «Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, 4 og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten».

Vi har oppskriften på å komme bort fra alt dette. Alt sammen. Ingenting igjen. Alt som tjener til liv og gudsfrykt har han gitt oss. Har vi tatt imot det som han har gitt oss? Da kan vi komme inn i det livet han har tenkt til hver av oss.
Jeg ønsker å bevare det i mitt hjerte, å tale om det så ofte Gud gir anledning, så vi kan komme bort fra alt som henger ved oss. Det henger mye ved oss [Heb 12:1].

Vi hørte at det er lett å se feil hos vår neste. Vi ser kanskje også noe hos oss selv, men det er ikke alltid like alvorlig for oss. Som det litt spøkefullt sies: «Jeg ville gjerne fortelle om mine feil hvis jeg hadde noen.»
Vi hørte at det beste vi kan prestere, er som et skittent klesplagg.

Romerbrevet
Bibeltime av Zac Poonen tirsdag 08.07.03 kl. 15.00.

Zac Poonen: Det står at israelittene fikk se Guds handlinger, men Moses kunne forstå Guds veier [Salme 103:7]. Det er forholdsvis lett å se Guds handlinger, men å forstå hans veier, gjør oss modne.

Innledning: Gud leder der vi er ivrige
Det er mange prinsipper i Guds rike: Gud gir den ydmyke nåde [Jak 4:6], vi får i forhold til vår tro [Matt 8:13], vi høster det vi sår [Gal 6:7-8]. Det er lover som ikke kan endres. Et annet prinsipp er at Gud aldri presser oss lenger enn vi har iver etter å gå. Han behandler oss ikke som etter loven. Han elsker en glad giver [2Kor 9:7]. Alt må gjøres med glede i den nye pakt. Når vi gjør noe, men ikke med glede, er vi under den gamle pakt. Den gamle pakt ble satt til side for to tusen år siden. – Gud har kontrollen over alle ting.
Peter sier at også i trengsler har vi en overvettes stor glede [1Pet 1:6]. Gud kan ikke lede oss lenger i vår forståelse hvis vi ikke er ivrige etter å ha framgang. Vi ser flere eksempler på det i skriftene.

Elisa fulgte Elias på hans siste dag her på jorden, 2Kong 2:1-11. Elias gikk fra Gilgal til Betel, så til Jeriko, så til Jordan. På hver av disse stedene sa Elias til Elisa at han skulle stanse igjen. Men Elisa ville ikke forlate Elias. Til slutt spurte Elias: «Hva er det du vil?» Han svarte at han ville få en dobbel del av hans ånd. – Fire steder kunne Elisa ha stoppet. Hvis han hadde stoppet på ett av dem, ville han ikke ha fått den kraften han fikk.
Elias er et bilde på Jesus, som ble tatt til himmelen. Elisa er et bilde på oss. Det lærer oss at vi kan følge Herren så langt vi ønsker å gå.

I Luk 24:13-32 leser vi om at da Jesus gikk med Emmaus-vandrerne, forklarte han GT for dem i kanskje to timer. Han åpnet skriftene for dem. Det var en herlig bibeltime. Hjertet brant i dem. De kom til huset hvor de skulle overnatte. Jesus lot som om han ville gå videre. Han ville nok egentlig gå inn, men han ville ikke gå hvis ikke de var ivrige. Så han testet dem. Og de presset ham til å bli med dem videre. Og fordi de presset ham, fikk de en ny åpenbaring: De fikk se hvem han egentlig var! Tenk om de hadde sagt: «Dette var flott, takk skal du ha.»
Kan du ha mistet noe fordi du stoppet på et bestemt punkt, i din forståelse eller erfaring av evangeliet?

Esekiel fikk se et bilde av den nytestamentlige menigheten under bildet av et tempel [Esek fra kap. 40]. Jesus hentydet til det da han sa at strømmer av levende vann skal strømme ut fra vårt indre [Joh 7:38]. Esekiel forteller om «dobbeltbekken» som går ut fra helligdommen [Esek 47].

Esek 43:10-11: «Du menneskesønn! Tal til Israels folk om dette huset, så de må skamme seg over sine misgjerninger og se hvordan templet er ordnet. 11 Og når de skammer seg over alt det de har gjort, da skal du kunngjøre dem husets ytre og dets innredning, dets utganger og innganger, hele dets form og alle forskriftene om det – hele dets utseende og alle lovene om det. Skriv det opp for deres øyne, så de må gi akt på hele bygningen og alle forskriftene om huset og gjøre etter dem.»

Når vi skammer oss, får vi mer lys. Gud gir meg lys, og så erkjenner jeg at jeg ikke har nådd opp. Så får jeg mer lys. Så skammer jeg meg igjen. Jeg skammer meg over meg selv, og er ikke opptatt av de andre. Da vil han gjøre hele evangeliet og husets form kjent for meg.

Vers 12: «Dette er loven om huset: På toppen av fjellet skal hele området rundt det være høyhellig. Se, dette er loven om huset.» Dette er et nytt hus, ikke som det gamle. Hele området skal være høyhellig. I det gamle templet var det bare 5 ganger 5 meter som var Det Aller Helligste. Men her er det ingen forgård og ikke noe Det Hellige. Dette får bare de se som skammer seg.

Det blir ikke vist til dem som finner feil hos andre, bare til dem som ser sin egen nød. De fattige i ånden er ikke intelligente nok til å finne andres feil. De ser sine egne behov. Jesus sa at Guds rike tilhører dem [Matt 5:3].
Guds rike er som en stor bygning med tusenvis av rom. Dette er nøkkelen som åpner alle rom: Være fattig i ånden, være bevisst mine egne behov, skamme seg over seg selv.

Da kan jeg åpne første rom: Mine synder er tilgitt. Jeg er rettferdiggjort.
Jeg kan stanse der, og miste resten av himlenes rike. Eller jeg kan åpne nye dører hele livet hvis jeg blir bevart fattig i ånden. Da får jeg åpenbaring på nye områder og skammer meg mer over meg selv. Det er uendelig. Det er Guds vei. På hvert punkt står Jesus for døren og banker. Ser jeg mitt behov, åpner han døren for meg.

Romerbrevet
Rom 1:1: «Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utvalgt til å forkynne Guds evangelium».

Romerbrevet handler om Guds evangelium. Hvor langt jeg kommer på troens vei, avhenger av meg selv. På hvert punkt er det min egen nød som avgjør om vi går videre.

Kristne kan deles i to kategorier: Minimums-kristne og maksimums-kristne.
Minimumskristne tenker slik: Hva må jeg gjøre for å bli frelst? Så lite som mulig, første dør er nok for meg. Mine synder er meg tilgitt. Hva er det minste jeg må gi til Gud av penger? Tenk om et ekteskap fungerer slik: Mannen og kona tenker på hvor lite de kan gjøre for den andre uten at ekteskapet ryker. Det blir ikke noe lykkelig ekteskap!

Maksimums-kristne tenker: Hva er det beste jeg kan gjøre for Gud i mitt jordiske liv? Hva er den maksimale fritid jeg har til å studere Guds ord? Hvor mye kan jeg gi? De som har det slik, er de lykkeligste kristne på jorden, samme hvilken forsamling de sitter i. Det er ikke læren som gjør deg lykkelig. Jeg har truffet slike kristne som ikke har den rette lære i alle ting.
Rom 1:16: «For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker.» Evangeliet er ikke en lære eller et budskap. Det er Guds kraft til frelse. Guds rike er ikke i ord, men i kraft [1Kor 4:20]. Hvis jeg har opplevd evangeliet bare i ord eller lære, har jeg ikke opplevd kraften som driver Satan ut av mitt hjem og min menighet. Det er en mektig kraft.

Vers 15: «Derfor er jeg for min del rede til å forkynne evangeliet også for dere i Rom.» (Poonens oversettelse har «ivrig til å forkynne…») Hvorfor er så mange av oss ikke så ivrige etter å dele dette? Vi har ikke opplevd kraften!
V. 14: «Jeg står i gjeld både til grekere og barbarer, både til vise og uvise.»
Jeg tror ikke mange har sett evangeliet slik. Det er en hemmelig betroelse Gud har gitt meg. Hva ville dere synes om meg hvis noen gav meg 100 sjokolader til å dele med barna her, og så spiste jeg alle selv? Slik gjør mange kristne. Det er ikke Guds vilje.

Jesus døde for hele verden. Mitt hjemland har mer enn en milliard mennesker. På et år øker folketallet med 20 millioner. Jeg bor der. 20 millioner flere skal høre evangeliet hvert år. Og neste år 20 millioner igjen som Jesus er død for. Og det er så få som kan nå ut. Jeg er i gjeld. Jeg har fått hele Romerbrevet, ikke bare til fjerde kapittel. Jeg har alltid en byrde for mitt eget land. Jeg har bedt Gud om å gi meg 30 år til hvor jeg kan forkynne ordet. For det er så mange som ikke har hørt.

En mann hørte evangeliet for første gang. Han spurte taleren: «Hvor lenge har du visst at Jesus er død for våre synder?» «Jeg har visst det i 35 år,» svarte taleren. «Hvorfor kom du ikke for ti år siden før min far og mor døde?» spurte mannen. – Hva kan man svare en slik mann?

Hvor mange tror at vi står i gjeld til verden? Paulus dro, han led skipbrudd og mange trengsler, men han hadde lengselen etter å gå. Han visste at evangeliet er den eneste veien til frelse.

Vi taler om å døde kjødet. Hvilket kjød? Det selviske kjødet som bare vil ha det godt selv. Jeg kan ikke forstå at noen synes at dette er et herlig evangelium, og så holder de det for seg selv og sin gruppe på 10-15 personer. Her er det noe vi må våkne opp for.

Gud gav jødene Guds ord så de kunne dele med andre. Men de holdt det for seg selv. Derfor døde de åndelig. Det vi holder for oss selv, dreper oss. Hver eneste gruppe i to tusen år som holdt ting for seg selv, døde ut åndelig. Det er som Dødehavet som får vann inn, men sender ingenting ut. I Gennesaretsjøen er vannet ferskt, det går inn og ut.

En bror spurte meg hvordan jeg husker Bibelen så godt. Jeg svarte: «Hvis du blir velsignet av et ord i Skriften, så del det med noen. Del velsignelsen. Ikke nødvendigvis på et møte. Vi møter så mange hver dag. Del det med en av dem. Skriv et brev og del det, med så mange som mulig.» Han forsøkte denne oppskriften, og det ble mye lettere å huske bibelvers.
Den som lesker andre, blir selv lesket. [Ord 11:25] Det er en lov. Hvis jeg gir til andre, vil Gud gi til meg.

Vi taler om å døde kjødet. Hvilket kjød? Dette selviske kjødet som bare tenker på meg selv. Er det bare ord, eller er det virkelighet? Eller tenker vi bare på andre?

For 150 startet William Booth Frelsesarmeen. 25 år gammel fikk han en veldig omsorg for andre mennesker. Han leide et hus og lot fattige husløse flytte inn. Slik begynte Frelsesarmeen. Det var en kraftig bevegelse til å begynne med, men som alle andre bevegelser har det gått nedover. På slutten av sitt liv var Booth for svak til å komme på Frelsesarmeens stevne. Han sendte ett ord som hilsen: «Andre». Det levde han for, det talte han. Det var Kristi Ånd. Hvorfor kom Jesus ned fra himmelen? Han kom for andre. Hvorfor har han plassert oss her på jorden? Andre! Alt Gud gir oss, er for andre.

Rom 1-2
Rom 1-2 beskriver to typer syndere: Verdslige syndere som er onde. (1:28-32). Kap. 2 en annen type syndere: Religiøse syndere. Man går på møter, man ber osv. Men han er like stor synder i Guds øyne. Det ser vi av de to sønnene i lignelsen om den fortapte sønn [Luk 15:11-32]. Rom 2 er om mennesker som er som den eldste broren. Men på slutten av historien ser vi at han er utenfor hjemmet [Luk 15:28].

De religiøse synderne er verre enn den verdslige synderen. Det er vanskeligere for ham å se sin nød. De finner alltid at talene passer på andre.
Begge grupper er syndere. Hva er definisjonen på synd? Noen stammer som bodde avsides i jungelen visste ikke en gang at mord var synd. De hadde det slik at jo flere hodeskaller en mann hadde, jo større var han i landsbyen.
Men synd er å ikke nå opp til Guds herlighet, slik vi kan se den i Jesus. Alt som er mindre enn det, er synd. Hold det som din standard for synd. Det har hjulpet meg. Lovbrudd er synd [1Joh 3:4]. Dersom du vet å gjøre det gode og ikke gjør det, er det synd [Jak 4:17]. Men den beste definisjonen er å ha Jesus som standard, og synd er det som ikke når opp til Guds herlighet.
Når vi tar denne standarden, er vi ikke så raske med å kritisere andre.
Mye åndelige stolthet kommer av at man sammenlikner seg med andre.

Alle har problemer med åndelig stolthet, alle sammen. Dere og jeg. For vi føler oss bedre enn andre kristne. Og det kan være sant. Hvis vi tenker på en prøve på skolen, går det an å få 100 % riktig. Vi har kanskje 10 % riktig, mens noen har 3 % eller 4 %. Men sammenlikner vi oss med Jesus, blir vi ydmyke. La oss løpe med blikket festet på Jesus [Heb 12:2].

Jeg finner at mitt liv er et liv i daglig omvendelse, det er sannheten. Siden jeg oppdaget veien, har mitt liv vært en daglig omvendelse. Ånden vil vise meg nye områder hvor jeg ikke når opp. Det trykker meg ikke ned, for når jeg bekjenner min synd, renser han meg. La Rom 3:23 være gi det forståelse av synd: «Alle har syndet og står uten ære for Gud.»

Rom 3-4
Rom 3:24: «Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.» Vi blir erklært rettferdige for Gud, akkurat som om vi ikke hadde syndet.

Å bli tilgitt er godt. Å bli rettferdiggjort er enda bedre. Gud ikke bare tilgir meg. Han rettferdiggjør meg. Hvis jeg blir anklaget i en rettssak for mange ting, kan dommeren tilgi meg. Jeg kommer ut av rettssalen glad fordi mine synder er tilgitt. Men jeg henger med hodet, for jeg har gjort mye galt. Det vet de andre også.

Men hvis dommeren ser på tiltalen, går gjennom alt og sier: «Alt er feil. Han har ikke gjort noe av dette. Han er ikke skyldig. Han er en rettferdig person.» – Da er jeg frikjent. Det er rettferdiggjørelse. Jesus er min herlighet og løfter mitt hode. Vandrer du som en som Gud har erklært rettferdig? Det er rettferdiggjørelse. Du har fred med Gud.

Rom 5-6
Rom 5:21: «Og likesom synden hersket ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.»

Noen vil ikke gå videre fra rettferdiggjørelsen. De lider under at de blir sinte, under øynenes lyst, misunnelse osv. Det er synd. Hvis du ikke kan tåle at Gud velsigner en annen, er du i stinkende, uren synd.

Mange kristne sitter i gode menigheter med slike holdninger. De står imot Den Hellige Ånds overbevisning. De har noe de ikke kan tilgi. De får alle slags fysiske sykdommer (kløe, astma m.m.) på grunn av disse holdningene.
Vi må ydmyke oss og si: «Jeg trenger seier.» Vi er selviske, gjerrige, vi elsker penger. Vi trenger Rom 6: Å bli fri fra synd. Men Gud presser ingen. Det er for dem som vil. De som vil, kan bli værende i Gilgal [2Kong 2:1-2]. 90 % av de gjenfødte kommer aldri forbi Rom 5. Selv i menigheter hvor vi taler om seier over synd, får mange ikke seier. Riktignok kan de tro om seg selv at de har det. De har brakt standarden for synd så lavt at de kan bedra seg selv og si at de lever i seier. De taler om seier over synd når de får 15 % riktig i stedet for 10 %.

Og Bibelen sier i 2Tess 2 at de som ikke tar imot kjærlighet til sannheten, vil bli forført [vers 10]. Hadde de seier, ville de hatt mer glede i sitt liv. Guds rike er rettferdighet, fred og glede i Ånden [Rom 14:17].

Noen eksempler på seier: Aldri å heve stemmen mot min kone, ikke et sekund på et år. Aldri være i dårlig humør, ikke ett minutt på et år. Hvis vi går lavt nok i kravene, kan alle ha seier. Det er veldig lett å senke standarden og få «seier». Der Gud ser at vi ikke elsker sannheten, tillater han at vi blir forført [2Tess 2:10]. Det er skremmende ord. Hersker synden over meg eller er synden under mine føtter? Kan jeg stå i sannhet overfor Gud og si at Rom 6:14 er sant i mitt liv: «For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden.» Det er ikke et bud. Det er et løfte. Det er løfte som jeg må tro. Det står ikke: «Du skal ikke la synden ikke herske over dere.»

Loven betyr at jeg forsøker og forsøker å få seier. Israel forsøkte det i femten hundre år. Men nåden betyr at Gud holder meg oppe. Jeg trenger en ny kraft til å hindre meg fra å falle. Jeg kan ikke hindre at jeg faller. Men han kan bevare meg fra å falle hele mitt liv. Jeg sier: «Jeg er svak, jeg trenger din nåde hvert sekund, selv om jeg har vært kristen i 20 år.» Det er en lov: Gud gir de ydmyke nåde.

Hvis jeg plutselig blir irritert, må jeg si: «Gud gav meg ikke nåde der. Hvis Gud hadde gitt meg nåde, ville jeg ikke blitt irritert uansett hvor stor provokasjonen var.» Det er en lov.

Jeg trengte 16 år etter at jeg var født på ny før jeg trodde på dette verset. Men siden har det gjort mitt liv fylt av glede, og helbredet mitt legeme.
Hvis jeg rettferdiggjør meg selv når jeg blir irritert, får jeg ikke nåde. Jeg må innrømme at jeg ikke var ydmyk. For var jeg det, ville nåden ha kommet automatisk. Hver eneste person som faller i synd, faller på grunn av stolthet. Erkjenner du ikke det, vil synden herske over deg.

Å ydmyke meg selv er det beste. Det nest beste er at Gud ydmyker meg, ved sykdom, økonomiske problemer og andre ting. Kommer jeg under nåden, kan ingen synd herske over meg. Ingen ond tanke, for eksempel.
Ydmyk deg selv når du faller, unge bror og søster. Vær ikke som de andre ungdommene.

Rom 7
Rom 7 kommer etter Rom 6. Noen tror at det kristne livet skal leves etter mange regler. Rom 7 handler om å bli fri fra loven. Vi er som en kvinne som er gift med det gamle mennesket. Han er som en dårlig ektemann, slår og ber henne om å gjøre mye galt. En dag dør ektemannen.

Så gifter hun seg med den gode mannen, loven. Han krever at alt må være fullkomment i huset. Men hun klarer ikke å oppfylle standarden, og føler seg fordømt. Loven gjør ingenting for å hjelpe sin kone.

Da gjør Gud at kona dør. Så er ekteskapet slutt. Og så skjer det noe herlig. Gud vekker henne opp fra de døde, og nå kan hun gifte seg med Jesus Kristus.

I Rom 6 leser vi at det gamle menneske døde.
Rom 7:4: «Mine brødre! Slik døde også dere fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, ham som ble oppreist fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud.»

Det er første del av Rom 7. Siste del av Rom 7 handler om ubevisst synd, som vil være i oss helt til vi dør. Se vers 15: «Jeg skjønner ikke det jeg gjør. …..» Det handler ikke om sinne eller hor. Det blir vi ferdig med i Rom 6. Men det handler om at vi vil gjøre det gode, og så blir det ikke så godt.

Rom 8
Men jeg er ikke under fordømmelsen, for jeg er i Kristus. Livets lov i mitt legeme holder meg oppe. Livets lov i Jesus Kristus setter meg fri (Rom 8:2). Det gamle testamentets lov er bud. Det nye er liv i Jesus Kristus. Ikke en masse regler, men liv. Livet forteller hva jeg skal gjøre og ikke gjøre. Hva jeg skal lese, se, bruke pengene på, hvordan jeg skal kle meg osv. Jeg trenger ikke regler.

Rom 8:3: «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet». Loven kunne ikke frigjøre meg fra den indre synd. Men Gud kom i syndig kjøds lignelse, slik at nå kan dette bli oppfylt i mitt indre liv. Det er slikt et herlig evangelium.
Rom 8:13: «For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve.»

Vers 31-34: «Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham? 33 Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. 34 Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er oppstått, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.» Jeg kan stå meg mot hele verden i Guds kraft.

Rom 9-11
Kap. 9-11 vil jeg ikke gå så mye inn på. Det handler om Guds suverenitet, rettferdighet og trofasthet, bevist ved hans behandling av Israels folk.

Rom 12
Hva ønsker Gud først og fremst å få fra meg? Mitt legeme. Det ser vi i vers 1: «Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.» Vi gir Gud våre øyne, deretter vil vi aldri se på noe Gud ikke vil. Vi gir Gud vår tunge, og uttaler oss ikke om så mange lenger.

Vær forsiktig med tungen og med penger (ellers får du ikke de sanne skatter, Luk 16:11), da skal du tale som min munn, sa Gud til meg [Jer 15:19]. Jeg vil tale som Guds munn hjemme og på talerstolen og overalt. Og dette livet er ikke bare for meg, men for deg også. Ildtungene kom på alle 120 på pinsefestens dag [Apg 2:3]. Fra nå av ville Gud kontrollere deres tunge, også når de talte på sitt morsmål.

Hvis du er døpt i Ånden, men har mistet kraften, er det nesten sikkert at du har mistet den gjennom tungen. Det er et stort lekkasjepunkt. Penger er et annet. Vokt spesielt dine øyne og din tunge. Da vil du bli en salvet Guds tjener i dette landet. I lys av alt det Jesus gjorde for meg, vil jeg ikke være en minimumskristen, men en maksimumskristen.

V. 4 handler om de troende som Kristi legeme. Du må gjennom de trinnene som de tidligere kapitlene handler om, ellers kan du ikke bygge legemet. Legemet kommer i Rom 12. Der står det også om Åndens nådegaver.

Rom 13-16
Rom 13 handler om forholdet til myndighetene og verden ellers. Rom 13:10: «Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse.»

Rom 14 handler om å godta en bror som har en annen mening enn deg. Skal vi stoppe ved Romerbrevet kapittel 12, 8 eller et annet sted? Dette er videreutdanning. To brødre elsker Jesus, men er ikke enig i alt. Vi trenger å holde verden ute og ha høy standard mot synd.

Rom 14 handler også om ulikt syn på lærespørsmål og skriftsteder som Rom 8:3 og andre saker.

Rom 15:7: «Ta dere derfor av hverandre, likesom også Kristus tok seg av oss, til Guds ære.»

Slik skal vi behandle brødre i Kristus, selv om de ser ting annerledes. Spørsmålet er om de elsker Jesus. Vi vil bygge menigheten sammen selv om vi ser ting forskjellig.

Rom 16:20: «Men fredens Gud skal i hast knuse Satan under deres føtter. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere!» Det er Guds endelige hensikt. Gjennom menigheten, det herlige Kristi legeme, kommer Satan under våre føtter, og Gud blir æret.

Rom 15:6: «for at dere samstemmig og med én munn kan prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far.»

Hvis det er din og min lengsel, må Gud bli æret med den samme munn, og Satan bli knust. Jeg tror at Gud vil gi oss en mektig kraft av Den Hellige Ånd til at mennesker som har den sanne lengsel, blir ført sammen med oss.

Gi deg helt til Gud
Møte tirsdag 08.07.03 kl. 19.30. Fra dette møtet har vi gjengitt noe fra 18 innlegg og vitnesbyrd.

Jeg vil love Gud for hans veldige nåde over oss. Dette er jo som det var i gamle dager. Jeg priser Gud for enhetens ånd og lyset som skinner blant oss og for den herlige ungdommen og barna og de andre.

Det er kommet fram både ris og ros. Og vi trenger begge deler. Det har vært rikelig med opplæring i gudsfrykt. Vi har fått med oss noe i våre hjerter som er oss til nytte og frelse og glede i hjemmene bortover.

Klag 3:21-33: «Dette vil jeg ta meg til hjertet, derfor vil jeg håpe: 22 Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt. 23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor. 24 Herren er min del, sier min sjel. Derfor håper jeg på ham. 25 Herren er god mot den som venter på ham, mot den sjel som søker ham. 26 Det er godt at en er stille og venter på Herrens frelse. 27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom, 28 at han sitter alene og tier, når han legger byrder på ham, 29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennå er håp – 30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar seg mette med vanære. 31 For Herren forkaster ikke til evig tid».

Dette er herlige ord til oss som har gitt oss helt til Gud, og til dem som har tatt bestemmelsen på dette stevnet. Gud sender oss prøvelser og vil prøve vårt sinn, vår vilje, om vi virkelig har det slik av hjertet som vi sier. Måtte det vi har hørt virke slik at det blir helhjertethet, hundre prosent. Da kommer Guds nåde over oss i fullt mål. Du må ikke bli forundret om Gud sender deg i ildprøver. Han vil prøve ditt sinn, ditt hjerte, og da skal vi prise Gud midt i all den trengselen som kommer.

I Hebreerbrevet står det at Gud tukter den sønn han tar seg av [Heb 12:6]. La oss ikke vente søte dager, men ta Guds behandling som den kommer.
Gi deg til Gud som aldri før, det vil jeg formane hver enkelt til.
Jeg priser Gud for hans velgjerninger i alle disse år, fra jeg var ungdom og til jeg nå er gammel mann.

Det er veldig godt å tjene Herren i ungdommens år.

 

Det er godt å kunne avslutte livet i takk. Da har det skjedd noe i livet vårt. Ikke alle gamle avslutter livet sitt med takk for alt. Men det virker sang når vi har det slik.

Er det en fylde av nåde over livene våre? Da er det også rikelig med ydmykhet i livene våre. Da er det rikelig med ringe tanker om oss selv.
Vi har fått inderlige, velrettede og gode formaninger her om å være ydmyke. En ydmyk mann har ringe tanker om seg selv. Disse tankene avgir en duft. Og er det ikke ringe tanker, kommer det også en duft. Har nåden fått opptukte oss, blir tankene om oss selv ringere og ringere jo lenger vi lever. Da blir duften herligere og herligere jo lenger vi lever. Vi kan ikke springe fra duften. Du kan ikke forandre duften ved talemåter. Det går ikke an.
Titus 2 har formaninger til gamle menn, gamle kvinner, unge menn, unge kvinner, tjenere. Kort sagt: Til oss alle.

Vers 11-13: «For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker. 12 Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, 13 mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet».

Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker, også gamle menn og kvinner, ungdommer og alle andre. På svensk står det «fostre». Nåden fostrer oss, danner oss, hvis vi er ydmyke. Da danner nåden oss så vi blir «dannede mennesker» i åndelig betydning. Da blir vi varsomme med vår tunge. Vi setter lokk for vår tunge så det ikke kommer ut noe baktalelse. Det spres ikke gift med vår tunge om vi fostres av nåden. Uten ydmykhet blir det ingen fostring. Da kan man bli gammel og høyst udannet. Nåden har ikke fått komme til og fostre.

Men lar vi oss fostre, blir vi «fine» menn og kvinner med varsom tunge. Nåden danner oss.

 

Kristus er blitt malt for våre øyne mer enn noen gang. Det er jeg takknemlig for, at jeg har fått se mer av livets høvding. Mer av Jesu person og liv. Og jeg takker for den ånd som har vært til stede.

Noen vers har talt til meg i Ef 5. Først vers 14: «Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.» Kristus skal lyse for oss. Har jeg det for meg i alle livets forhold at Kristus skal lyse for meg, blir problemene løst. V. 15: «Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise». Vi hørte her om å tale forsiktig, høre etter, vandre varlig.

V. 16: «så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde.»
Lar vi Kristus lyse for oss og være herre i livet, løser det meste seg.
V. 17-21: «Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje! 18 Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, 19 så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, 20 og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn. 21 Underordne dere under hverandre i Kristi frykt.»

Det er en herlighet når vi lar Kristus lyse for oss. Da blir det ikke vanskelig å underordne seg under hverandre. Da står Jesu liv for oss. Da blir Guds miskunn ny hver morgen. Da blir det en glede å stå opp, å møte venner og hvem som helst.

Det står: «For den som vil elske livet og se gode dager, han skal holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra svikefull tale.» [1Pet 3:10]
Vi hørte om å elske livet. Da er det om å gjøre å få Jesu Kristi ånd ned i hjertet, den samme herligheten som han hadde, så vi kan være en avglans av hans herlighet. Jeg takker og priser Gud for de hellige menn og kvinner som har gått foran. Jeg er takknemlig for at jeg kan være her med barna.

 

Sal 23:1: «En salme av David. Herren er min hyrde, det mangler meg ingen ting.» Jeg har de pengene, vennene osv. som Gud vil at jeg skal ha. Han er min hyrde som passer på meg. Det er ikke jeg som passer på ham.
V. 2-3: «Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann. 3 Han styrker min sjel, han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.»
Jeg har fått se mer og mer hvilken herlig far jeg har, hvilken god hyrde jeg har. Jeg kan tro i prøvens stund at det han sier om seg selv, er sant.

Salme 4:7-8: «Mange sier: Hvem vil la oss se det gode? Herre, løft du opp ditt åsyns lys over oss! 8 Du har gitt meg glede i mitt hjerte, større enn den de andre har når de har overflod av korn og most.» Min bønn er at min glede må være i Herren.

V. 9: «I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre, du lar meg bo for meg selv i trygghet.» Ingen frykt for hvordan det skal gå med min familie eller menighet. Alt det kan jeg overlate til min hyrde.
Rom 15:7: «Ta dere derfor av hverandre, likesom også Kristus tok seg av oss, til Guds ære.»

 

Jeg vil lese fra 1Kor 15:10: «Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle – det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.»

I morges hørte vi om hvile fra våre gjerninger. Den hvilen er nært knyttet til Guds nåde. Uten den er det ingen hvile. Uten den hadde vi ennå vært i våre synder. Men hvile er ikke slapphet og likegyldighet. Hvilen er for ånden, ikke for kjødet. Når Paulus levde i Guds nåde og hadde denne hvilen, hadde han arbeidet mer enn alle. Med hvile i Ånden kunne han høre Guds røst, og fikk utrettet mer enn de andre.

Jeg takker Gud for den nåden han har gitt meg, og tror at han vil fullføre det verket han har begynt i meg.

 

Jeg vil uttrykke min takknemlighet for å få være på stevnet, for at jeg fikk anledning. Jeg har hørt så utrolig mye godt.

Salme 23:1-3: «En salme av David. Herren er min hyrde, det mangler meg ingen ting. 2 Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann. 3 Han styrker min sjel, han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.»
Fil 2:12-13: «Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven – ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere. 13 For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag.»

Tenk om jeg kan få øynene opp for at jeg skal arbeide på min frelse med frykt og beven [Fil 2:12], fordi jeg har en far som elsker meg. Tenk om jeg kan få gjengjelde ham det og stille meg til rådighet som et verktøy for ham.

 

Jeg vil også takke og prise Gud for det jeg har hørt nå. Paulus sier et sted at det er Kristus vi forkynner, og ikke oss selv. Jeg er glad for at jeg slipper å stå her og legge ut om min elendighet.

Det har talt til meg, alt det vi har hørt om å leve i kraft av Jesus – og finne sin styrke i ham. Forkynnelsen har vakt en lengsel i mitt indre, til å kunne gi meg selv i Guds vold. At Gud skal kunne få bruke meg som sitt redskap, som vi hørte nå. Joh. 6, (38) og 57.

Det er et arbeide for Gud å få meg til å komme dit at jeg lever i kraft av Ham. Det var det som gikk jødene i mot. Jødene visste jo ikke hvem det var som stod foran dem. Det går menneskets stolthet i mot å være avhengig av andre. Jeg blir mer og mer avhengig av Kristus, og Gud være lovet for det.
Paulus skriver en formaning i 2Tim 2:1: «Bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus!» Det er godt at Han minner Timoteus om å hente kraft hos Jesus hver dag. Det er det mitt hjerte må begynne med hver dag. Jeg trenger kraft til å være hans vitne, og til å ligne Ham. Gud være takk for det håpet.
Det er sant at vi har sittet her til doms. Men det har vært med håp, og Gud være takk for det.

 

Vi har hørt mye godt her på stevnet. Jeg tenkte på det vi hørte i formiddag, om å være i hvile – at vi er satt i himmelen. Det er et utrolig liv. Frelsesvisshet og glede i troen er ikke noe vi skal vokse til. Det er ikke slik at når vi har strevd som kristne i 25 år, skal vi få glede. Det skal vi få med en gang, og vokse i det dag for dag.

For mange år siden var det forhold i menigheten som jeg gikk i, som ble en stor belastning. Jeg hørte de kjente versene fra Matt. 11:28-30: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. 30 For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.»
Så sa taleren slik: «Ja, det er kanskje noe som du ser. Noen forhold rundt deg som er veldig tungt. Og du føler at du har ansvar for å gjøre noe med dette. Men hvis byrden blir tung, har du tatt på deg et ansvar du ikke har, for Jesu byrde er lett.» Det ble en veldig utfrielse for meg den gang. Og det gav meg mulighet til å arbeide på en annen måte overfor andre.

Jesu byrde er lett. Jeg priser Gud for dette livet. Vi er satt i himmelen, og der skal vi leve dag for dag.

 

Joh 4:14: «Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.»

Vil jeg drikke av Jesu kilde eller av andre kilder? Mye ulikt kan bli servert her også. Vi må sile ut slik at alt blir av Jesu kilde.

Paulus sier i 1Kor 2:1-4: «Og da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller visdom da jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd. 2 For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet. 3 Jeg var hos dere i svakhet, under stor frykt og beven, 4 og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis».

V. 5: «for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft.» Er man drevet av Ånden, har man tid til å vente.
For min del trenger jeg ånd og kraft og ild.

 

Jeg har grunn til å takke Gud. Han har gitt meg mange år til å komme på stevner. Og dette er det beste stevnet. Hans langmodighet er langt større enn jeg kunne vente.
Og så kan jeg takke for hver enkelt av dere. Kol 3:15: «La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemlige!»

 

Vi har fått Jesus malt for våre øyne. Kol 1:16: «La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud.» Det har kommet til meg en lengsel etter å oppfylle det ordet jeg hører.

 

Jeg vil takke for alt det gode vi har hørt. Jesus er gjort større og herligere for meg.
Poonen sa i formiddag: Ikke si noe og ikke gjør noe når det er opprørt innvendig. Jeg hadde nok spart både meg selv og andre for mye hvis jeg hadde lagt vinn på det.

 

Noe av dette livet har vi allerede fått smakt.
Du kan ikke forandre på de andre. Det er deg selv du må forandre.

 

Jeg vil vandre med glede på veien framover. Min bønn er at det blir en synlig forandring i mitt liv.

 

Det vi har hørt på dette stevnet, har grepet mitt hjerte. Vi har fått grunnvollen, som er Jesus, klart og tydelig foran oss. Og når det da kommer streng tale, kan vi se gleden i det likevel. Gud er tålmodig og det han ønsker er først og fremst lysten til å følge ham, så vil han fortsette verket med oss.

Det som har virket mest på meg, er det vi hørte om hvile og om å styre sin tunge. Jeg er en som sier det jeg føler for, så jeg trenger hjelp til å roe det ned litt.

 

Det har vært en salvelse å sitte her. Jeg har merket meg dette med å tie og la være i si noe hvis jeg ikke er i hvile. Da kan jeg være et redskap for Gud.
Vi hørte om maksimumskristne og minimumskristne. Det er så lett å gjøre det slik at det er komfortabelt. Det er et bedrag.

2Kor 3:4-6: «En slik tillit har vi til Gud ved Kristus. 5 Ikke så at vi av oss selv duger til å tenke ut noe som av oss selv, men vår dugelighet er av Gud, 6 han som også gjorde oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens pakt. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.»
Det er min trang at all min dugelighet skal være av Gud, at jeg ikke tar noen ære hvis jeg møter noen på min vei som får noe godt av noe fra meg.

 

Vi hørte fra begynnelsen av stevnet om det gode liv. Det gode liv for meg er virksomhet. Det er vi kalt til: Virksomhet i det gode. Da må vi søke hen til kilden. «Hos deg er livets kilde.» [Sal 36:10] Da blir det gjerning når vi kommer hjem. Det kan lett bli mange ord. Men vi skal være virksomme i det gode.

 

Vi hørte: Hva er evangeliet? Det er en Guds kraft til frelse, ikke bare en lære, men Guds kraft til å forandre og forvandle oss. Det er en av de tingene jeg har erfart i mitt liv: Jo mer man opplever av Guds nåde, jo større blir ditt hjerte overfor andre mennesker.

2Kor 6:11-13: «Vi har talt åpent ut til dere, korintere! Vårt hjerte har utvidet seg! 12 Dere har ikke trangt rom hos oss, men i deres eget hjerte, der er det trangt. 13 Men gi oss like for like! Jeg taler som til barn: Også dere må utvide hjertene!»

Et trangt hjerte hos dem gjorde ikke Paulus’ hjerte trangt. Han hadde opplevd Guds nåde i sitt liv. Han var grepet av Jesus. Det er herlig. Når vi har det slik, er vi ikke så kritiske overfor de forskjellene det er mellom oss og andre. Vi bygger samfunn. Vi senker ikke standarden. Men vi elsker hverandre.
Jesus sa: «Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.» (Joh 13:35)

I Joh 17 sier Jesus: Far, gjør dem ett likesom du og jeg er ett [Joh 17:22]. Jesus kom for å gjøre oss ett i ham. I ham bor hele guddommens fylde [Kol 2:9]. Priset være Gud for et slikt evangelium. Guds kraft til frelse.

Troen gir seier alle våre dager
Møte fredag 11.07.03 kl. 10.30. Fra dette møtet har vi referert en tale av Zac Poonen og fra 16 andre innlegg. Det var mange korte vitnesbyrd som ikke er referert også.

Zac Poonen: Jeg tror det er viktig at alle er under autoritet i menigheten. Jesus levde i 30 år under Josefs og Marias autoritet. Det var sikkert ikke alltid lett, men det var godt. Bibelen sier at det behaget Gud å knuse ham [Jes 53:10]. Vi blir knust når vi er under autoritet. Det er veldig viktig.
2Kor 5:7: «For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse.»

Vi vandrer ved tro, ikke ved følelser. Følelsene kommer og går, som været. Enten det er sol eller skyer, følger vi Jesus. Vi følger jo ikke Jesus bare når det er fint vær. Det ville være å vandre ved det synlige.

En ting vi må lære tidlig i livet, er å vandre i tro, ikke i følelser. Vi kan glede oss i følelser, men de kan bedra oss. Jeg kjenner mange som lever med gode følelser selv om de har dårlig samvittighet. Det er et bedrag. En mann kan ha vært sint på kona. Så går han på et karismatisk møte og får meget gode følelser. Det er et bedrag. Han må be kona om tilgivelse.

Jeg leste en gang en historie om tre personer som gikk på en høy mur. De het Sannhet, Tro og Følelser. Det gikk bra, selv om veien oppå muren var smal. Det gikk fint, for Sannhet gikk først. Men da troen snudde seg og så på Følelser, falt han ned. Da falt Følelser også ned. Men Sannhet holdt seg på plass.

Du må holde dine øyne på Sannheten.
Glede er ikke en følelse. Den må vi ha 24 timer i døgnet, hver dag. Det er ikke en følelse. Begeistring (synlig) (happiness) er en følelse.
Noen kristne bruker et klistremerke: «Smil, Gud elsker deg.» Det er ikke bibelsk. Vi kan si: «Omvend deg, for Gud elsker deg.» Eller: «Gled deg.» Men vi kan ikke smile hele tiden. Men vi kan glede oss hele tiden.

Hvorfor gleder jeg meg? Jo, det samme hva som skjer, er Gud på tronen.
Noe forandrer seg ikke. Min tro ser på sannheten. Menneskene rundt meg endrer seg. En veldig nidkjær bror kan være en frafallen om en tid.
Noen ting endrer seg aldri: Hvis troen ser på sannheten, vil han aldri falle. Jeg har lært å feste mitt blikk på de sannhetene som ikke forandrer seg. Og jeg kan si for Gud at jeg gleder meg 24 timer i døgnet hver eneste dag. Det er ingen motløshet eller depresjon i mitt liv noen gang lenger. Det er det normale, kristne livet. Gled deg i Herren alltid. [Fil 4:4]

Hvorfor kan vi glede oss i Herren alltid? Det er et resultat av tro. Ikke på at mennesker skal være gode mot meg, men på at Gud, min Far, er på tronen. Han styrer hele universet. Alle mennesker er null i min Fars øyne:

Dan 4:35: «Alle som bor på jorden er for ingen ting å regne. Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan hindre ham og si til ham: Hva gjør du?» Vår tro bør være minst like god som Nebukadnesars tro! Det er 6,5 milliard mennesker på jorden i dag. Tenk om jeg satte opp 6,5 milliarder nuller. Hva er verdien? Null. Derfor vi bryr oss ikke om hva alle disse nullene mener. Dere unge er så opptatt av hva andre mener om dere. Les dette verset.

Rom 8:28: «For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.» Min Far lar alt samvirke til mitt beste. Han gjør meg ikke rikere på penger. Det gode er å bli lik Jesus, som det står i vers 29. Gud kontrollerer alle omstendighetene i mitt liv for å gjøre deg mer lik Jesus. Gud lar alt samvirke til mitt beste. Vi må slutte med vanen med å klage på andre. Det er en gammel vane fra Adam.

I det første Adam sa etter at han syndet, la han skylden på sin kone [1Mos 3:12]. Og det er slik folk er: Alt som er galt, skylder de på andre. Jeg har arvet mye etter mine foreldre og besteforeldre. Men alt ble kuttet av da jeg ble kuttet ut av Adams tre. Jeg er podet inn på et nytt tre, Kristus [Joh 15:5]. Jeg er nå i Kristus, ikke lenger i Adam og mine forfedre.
Det er den stillingen jeg har i Kristus. Det betyr ikke noe hva jeg er. Fra det treet henter jeg saft [Joh 15:4].

I mange år var mitt liv kamp og strid. Nå har jeg lært å hvile i Gud. Jeg vil at dere unge skal lære tidlig i livet å være i Kristus.

Jeg må passe på at det ikke er noe som stenger for at saften fra treet kan renne inn i meg. Så kommer saften inn og frambringer frukten. Det er livet, hvilen i Kristus. Det er tro. Forbli i Kristus. Han gir oss all saften. Det er kraften av Den Hellige Ånd. Den flyter og flyter og flyter.

Kjærlighet er en frukt. Du trenger ikke å kjempe for å elske. Men du må holde åpningen klar. Det er det viktigste. Bevar en god samvittighet. 1Tim 1:19: «i tro og med god samvittighet. Denne har noen kastet fra seg og har lidt skibbrudd på troen.» Tro og en god samvittighet hører sammen.

Noen har forkastet en god samvittighet og dermed har lidd skipbrudd på troen også. Dette er grunnen til at så mange kristne ikke bærer frukt. De ordner ikke opp når de har gjort noe galt. Det begynte med at man ikke ordnet opp i noe i livet. En løgn de ikke bekjenner. Utroskap i penger. Noen sårende ord.

Hold alltid samvittigheten ren med en gang, også når du skader din yngre bror eller søster. Gå til ham og si at du er lei deg, «kan du tilgi meg?» Da vil saften flyte inn i ditt liv, og du vil bli en velsignelse for mange mennesker.
En ren samvittighet gir en sterk tro. Med en dårlig samvittighet vil troen bli ødelagt.

Jesus nedkjempet Satan på korset. Vi trenger ikke være redd for Satan. Satan kan ikke røre oss. Jesus overvant Satan på korset.
Åp 12:10: «Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og kraften og riket vår Gud, og makten hans Salvede. For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.»
Satan vil anklage deg, og si at du ikke er god nok. V. 11: «De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden.»

Vi overvinner ved Jesus Kristi blod. Si det til Satan.
«De ord de vitnet» gjelder ikke vitnesbyrd på møtene. Her står det om Satan. Gi vitnesbyrd til Satan! Si til Satan: «Jeg tilhører ikke deg mer. Jesus kom i mitt kjød og overvant synden. Du kan ikke røre meg mer hele livet.» Slik overvinner vi Satan. Vi må si ordene med vår munn. Satan kan ikke høre våre tanker, slik Gud kan. Vi må si det med vår munn til ham.
La oss si at du hadde et nederlag. Bekjenn at du er renset i Jesu blod. Jeg fester mitt blikk på sannhet og følger etter ham. Gå i tro.

Salme 106:12: «Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.»
Husk dette ordet. Når du tror Guds ord, vil du synge hans pris. Dette er en vane som må utvikles. Før hadde vi denne demonen som var full av klagelyd. Nå er demonen kastet ut av våre hjerter. Jesus fortalte en historie om en mann som fikk demoner kastet ut [Luk 11:24-26]. Han beholdt det tomt. Da vil syv andre demoner komme inn. Så fyll opp huset ditt. Fyll det med takk og pris til Gud. Fyll ditt hjerte med det, så kommer ingen demon i nærheten av deg. Vi tror hans ord, vi synger hans pris.

Når jeg blir fristet til å bli motløs, priser jeg Gud: Alt virker til vårt beste, Jesus har beseiret Satan.
Når vi priser Gud slik, løser mange problemer seg. Noen problemer blir ikke løst fordi vi ikke priser Gud.

Jonas 2:1: «Men Herren lot en stor fisk komme og sluke Jonas. Og Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk.» Han forsøkte nok å klatre ut. Men til slutt bad han. Slik gjør vi ofte også. Vi forsøker selv. Vers 2: Da bad Jonas til Gud fra fiskens bud, altså etter at han hadde forsøkt selv.
Fra vers 10 ser vi at Jonas sluttet å be og begynte å takke Gud. Og da kom vers 11: «Da talte Herren til fisken, og den spydde Jonas opp på det tørre land.»

Gud ventet på tro, en tro som frambringer takk. Hvis du har tro, vil du takke Herren. Det har jeg erfart gjennom årene: Når jeg ble fristet til motløshet, takket jeg Gud for alt det herlige han har gjort mot meg.
Og når vi har brukt opp alle ord i vårt morsmål i takk, kan vi takke med ord som Den Hellige Ånd gir oss. Vi priser Herren med ord vi ikke kan forstå. Når de kommer når vi er alene med Gud, så la ordene kommer. Priser du Gud, forsvinner motløsheten. Da skal vi vandre i seier alle våre dager.

Dette er mitt første stevne. Jeg angrer ikke ett sekund. Jak 1:12: «Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.»
Fil 2:7-11: «men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset. 9 Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn, 10 for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, 11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.»

Det var et vidunderlig stevne. Jeg vil takke for Den Hellige Ånd. Jeg vil takke for at alle mennesker er null, så vi ikke har noen å frykte.

 

Jeg er også veldig takknemlig for alt mangfoldet og deltakelse.
Noe som har virket i meg står i Apg 28:26: «Gå til dette folk og si: Dere skal høre og høre og ikke forstå, dere skal se og se og ikke skjønne!»
De så og så, men kunne ikke skjelne likevel. V. 27: «For dette folks hjerte er blitt sløvt, deres ører er blitt tunghørte og sine øyne har de lukket igjen så de ikke skal se med øynene, ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet, og ikke omvende seg, så jeg kan få lege dem.»
Gud har arbeidet mye med meg i det siste. Jeg kjenner at jeg har hatt behov for en ekstra streng behandling av Gud. Jeg har vært aktiv. Men jeg trenger å bli mer i ro i Kristus for å høre hans røst.

 

Jeg vil takke for alt jeg har fått på stevnet.
Jeg har søkt tungemålsgaven uten å få den. Men jeg fikk et vers: «Du elsket rettferd og hatet urett. Derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje framfor dine medbrødre.» (Heb 1:9)
Jeg priser Gud for alt han har gjort og alt han gjør. Tenk å bli fylt med glede.
Gud har gitt meg seiersgleden. Den har Gud fylt meg med. Han har fylt meg med tro. Jeg tror hans ord. Må Gud enda mer gi meg tro når jeg står i fristelsen.

 

Jeg er utrolig takknemlig for det jeg har opplevd på stevnet. Det har vært fantastisk å høre hans ord. Det har virket tro i mitt hjerte.
I går kveld synes jeg det var vidunderlig. Gud er virkelig god.
Kjærligheten er fullkommenhetens sambånd [Kol 3:14]. Det var den samme ånd som disiplene opplevde på pinsefestens dag. Kilder springer fram fra ørkenen [Jes 35:6]. Det gir meg håp. Guds ord er trøstefullt. Han er de hjelpeløses hjelper. Den som ingen kraft har, gir han stor styrke.
Tenk at vi har fått hans natur. Han er på innsiden av oss.

 

Fil 3:20-21: «Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser. 21 Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg.» Han kan legge våre liv under seg ved at han får kommandoen. Derfor er det viktig å ha det med seg i hverdagen, at vi husker hvor vårt hjemland er.
Jeg ber om å få nåde til å leve for det evige og for min Frelser som har utvalgt meg.

 

Jeg vil takke for det jeg har fått oppleve her på stevnet. Jeg takker for det jeg fikk oppleve i går.

 

Jeg vil takke for alle velsignede ord vi har fått høre. Jeg er glad for at min onde natur kan gå til grunne.

 

Jeg vil takke at Jesus har tatt imot meg. Og for det som er skjedd om kveldene.

 

Det Gud har gjort, har vært veldig samlende.

 

Jeg leste et hefte av Poonen, oversatt til norsk. Han tar et bilde fra sin nedbrytingsfase, fra omvendelsen til Ånden fylte hans liv. Han tok bilde av en ansatt som stadig gjorde små underslag. En dag ble han tatt på fersk gjerning. Sjefen sa at han hadde visst om det lenge. Den ansatte erkjente. Sjefen sa: «Det du har gjort, er tilgitt. Du skal få din lønn ganget med tre.»
Slik har også jeg opplevd det med Gud. Man føler seg mislykket i kristenlivet. Men når man blir brutt helt til null, og Jesus kommer med sin Ånd, og Jesus gir mye mer lønn, kjenner man seg elsket. Kampen mot synden har fått en annen vinkling i mitt liv. Nå er det Jesus som brenner i mitt indre.

 

Joh 1:18: «Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklaret ham.»
Jesus er nå i Faderens favn. Når vi kommer inn Kristus, kommer vi inn i Faderens favn, for der er Kristus. Vi er som et lite barn. Som moren mater og beskytter barnet, mater og beskytter Gud oss. Jeg har fått hvile for framtiden.

 

At vi skal være glade alltid talte nytt og levende til meg. Jeg vil oppmuntre oss alle til å ha denne gleden alltid.

 

Jeg vil takke for et fantastisk stevne. Og det jeg har fått ut av stevnet, er den ilden dere har for Jesus. Jeg har ikke opplevd det i samme grad tidligere. Det har virkelig vært en vekkelse for meg.

 

Jeg vil virkelig prise Gud for alt jeg har opplevd. Det herlige ord, at Jesus er blitt herliggjort i vår midte. Det har virkelig grepet mitt hjerte på ny.

 

Jeg takker og priser Gud for dette herlige stevnet. Jeg takker for de gode ordene, sangene og at dere er dem dere er. Det betyr så mye for meg å være sammen med dere.

Vi hørte om å huske å levere tilbake nøklene til rommene vi har bodd på før vi forlater stedet her. Den nøkkelen vi skal ta med oss, er fattigdom og ydmykhet i ånden. Vi kan åpne mange rom i Guds rike med den. Hvis jeg blir stolt, mister jeg den nøkkelen. Jeg priser Gud at han er trofast og bevarer oss.

Fortrolig samfunn med kongenes konge
Ungdomsmøte mandag 07.07.03 kl. 19.30. Fra dette møtet er gjengitt fra 5 innlegg og deretter en tale av Zac Poonen.

Det aller viktigste for oss nå mens vi lever er å få et rett forhold til Gud, til Faderen. 1Kor 1:9: «Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.»

Den trofaste Gud har kalt oss til samfunn med Jesus. Vi hørte at det hadde vært litt ekstra hvis kongen kom på besøk her. Men vi er kalt til samfunn med kongenes konge.

En gang møtte jeg kong Olav på jernbanestasjonen i Kristiansand, midt på natten. Noen stod og spøkte og lo med ham. Men jeg skjønte at jeg ikke hadde noe der å gjøre. Jeg hadde ikke samfunn med ham. Men med Jesus skal vi ha fortrolig samfunn! Han har omsorg for oss.

Vi mennesker er flinke med langtidsplanlegging. Ingen barn som skriver stil om hvilken framtid de venter seg, drømmer om narkotika, ran og fengsel. Men mange havner der likevel. Ingen drømmer om at de skal bli skilt og miste kontakten med barna sine og få problemer. Ingen skriver at de vil få så mye nerveproblemer at de må spise for store beløp i tabletter.

1Pet 3:8-11: «Til slutt: Ha alle ett sinn, vær medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige og ydmyke, 9 så dere ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men heller velsigner. For dere er selv kalt til å arve velsignelse. 10 For den som vil elske livet og se gode dager, han skal holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra svikefull tale. 11 Han skal gå av veien for ondt og gjøre godt. Han skal søke fred og jage etter den.»

Vi mennesker vil helst ha litt av alt: Litt lekser, litt interessert i en hobby, hjelpe litt hjemme. Men Gud vil ha oss helt. Han vil gi all sin kjærlighet til oss. La oss håpe at alle her er hans barn. Han er den rette far for alt som kalles barn. Men vi må inn i den troen som fører til lydighet [Rom 1:5]. Der er vårt liv og vår framtid trygget for evigheten. Han vil lede oss til hvilens vann, til grønne enger. Men da må vi være lydige og gå på hans vei, og la ham være hyrden. Da må jeg følge hans røst, ikke bare på det som passer meg.

Jesus taler om å søke Guds rike og hans rettferdighet først [Matt 6:33]. Vi vil gjerne søke en jobb og utdannelse og hobby først. Men da kommer vi aldri inn i samfunn med Jesus. Gud vil at vi skal søke hans rike først, så han får være herre i livet vårt.
Formaningene er Guds råd for at vi skal få det godt. Vi skal bli frelst og fridd og bevart fra det onde.

Det står: Den som vil være verdens venn, han blir Guds fiende [Jak 4:4]. Du kan gjøre som du vil. Men er du verdens venn, da blir du Guds fiende.
Ef 4:29: «La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse og som blir til velsignelse for dem som hører på.» Det står at vi ikke hører oss selv til [1Kor 6:19]. Gud vil råde over vår tale og vår tanke. Vi skal ta tankene til fange i lydighet mot Kristus. Når vi gir oss til Gud, gir vi ham makten. Tenk å være Guds venn og verdens fiende, heller enn motsatt!

Vi må se at Gud er god når han vil lære oss å passe munnen vår, for eksempel. V. 29 igjen: «La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse og som blir til velsignelse for dem som hører på.»

V. 30-31: «Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag. 31 La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap.» Tenk å komme inn i denne planen, å skrive stil om at slik vil jeg ta det om det skal gå meg vel.
Ef 5:1-2: «Bli derfor Guds etterfølgere som hans elskede barn, 2 og vandre i kjærlighet, likesom også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en gave og et offer, en vellukt for Gud.» Tenk å få tro på dette, å slippe inn troen, samme hvor dårlig du har tatt det og har det. De som tar imot ham, gav han rett til å bli Guds barn [Joh 1:12]. Så kan jeg gi meg helt til ham, gi meg til ham som min Herre. Og er vi på vei, kan vi bli mer bevisst, og gjøre vårt kall og vår utvelgelse fast [2Pet 1:10].

V. 3: «Men hor og all slags urenhet eller pengegriskhet må ikke engang nevnes blant dere – som det sømmer seg for hellige». Blant kristne må den slags ikke forekomme.
V. 4: «og heller ikke skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, som er usømmelig. Tvert imot, la det heller bringes takkebønn!»

La hans ord og vilje være det vi søker først, la oss fly fordervelsen i verden som kommer av lysten, alt som lokker og drar i vår egen lyst.
Vi kan gjøre et valg slik at alt det onde kommer langt bort fra oss. Da sitter det gode igjen. Og det skal vi arve: Velsignelse, fred og glede.

 

Jeg vil prise Jesus for at han har gitt meg livet og brakt meg i forbindelse med min Far i himmelen. Rom 8:16-17: «Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. 17 Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham.» Jeg priser Gud for alt vi har hørt på stevnet.
Jak 1:17: «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge.»

Gud er så uforanderlig at selv ikke skyggen beveger seg. Guds omsorg er ikke slik som døgnets forandringer. Er vi i ham, blir det slutt på grettenhet om morgenen eller når man er for trøtt om kvelden, for eksempel. Gud er den samme 24 timer i døgnet. Han gir oss all god gave, det herlige livet vi har hørt om på stevnet.

Det står om å løfte hellige hender uten vrede og trette [1Tim 2:8]. Når vi tilber Gud som far, tar vi imot det som kommer ovenfra. Vi har ingen vrede, men har tilgitt alt: Foreldre, lærere, søsken osv. Et liv med en god og ren samvittighet, uten vrede og trette.

Jeg har ingen sak jeg vil føre fram i min manns styrke. Vers 20: «For manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.»

Når en sak blir avgjort ved at en for eksempel hever stemmen eller slår, er det ikke noen løsning fra Gud. Vi må komme i forbindelse med vår Far, som er den samme i går og i dag. Jeg priser Gud at den kjærligheten er utøst i mitt hjerte at jeg ikke frykter for noe i framtiden.

Vers 19-21: «Vit dette, mine kjære brødre: Hvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede! 20 For manns vrede virker ikke det som er rett for Gud. 21 Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler.»

Dette er Guds ord for oss unge.
2Kor 5:5-7: «Men han som har satt oss i stand til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant. 6 Derfor er vi alltid frimodige, selv om vi vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren. 7 For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse.»

 

Vi hørte at det gjelder å komme i kontakt med Jesus, at han får komme inn i planleggingen av livet vårt. Dere unge legger linjen for hvordan dere vil ha det seinere i livet. Det er veldig viktig for å få det godt seinere i livet.
Når det går galt, begynner det i det lille, og så kan det ende skikkelig galt. Det er snakk om å ta det nøye i tankelivet, i ungdomslivet, i det du foretar deg.
Frelsen er en gave til oss. Vi må banke på døra, så kommer han oss til hjelp, samme hvordan vi er, samme hva vi har gjort. Han tar imot oss uansett. Det er vår far. Han kan komme oss til hjelp i vår nød, døgnet rundt.

2Pet 1:2-4: «Nåde og fred bli dere til del i rikt mål gjennom kunnskapen om Gud og Jesus, vår Herre. 3 Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, 4 og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten».
Dette vil han gi oss når vi har gjort opp våre saker, overgitt alt til ham og vil være hans disipler.

Det er så lett å ville ha bare litt. Tenk på hvordan du kler deg. Er det Gud velbehagelig? Det du leser, det du ser på Internett. Det ligger en masse fordervelse i det vi kan bruke vår tid til. Det er så vanlig blant ungdommene dere er sammen med. Det er lett å komme borti fordervelsen. Gud vil ha hele oss, hele vår ånd.

Vi kan lese noe om Jesu natur. Jes 53:7: «Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn.»

Hvordan skal vi være når vi blir klemt på det ene eller andre området? Vi skal være som Jesus var: Ingenting ondt kom ut. Hos oss kommer det gjerne fram klør og pigger. Men Jesus var helt motsatt. Slik skal vi få det.
Åp 5:5: «Men en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret. Han kan åpne boken og de sju segl på den.»

Mot synden skal vi ha løveinstinktet. Vi må komme inn i den kampen i vårt liv. Jesus hadde de samme prøvelsene, men seiret over synden. Han var lam når han ble utsatt for noe.

 

Jeg vil takke for at jeg fikk komme på stevnet og for at det virker i mitt hjerte.
Heb 10:19: «Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen.» Jesus har betalt for oss. Vi kan ha frimodighet. Vi har Jesus med oss. Gud ser ikke synden mer.

Dette blir forløsningen for meg. Det kan det bli gang på gang i hverdagens forhold.

Åp 2:25-26: «Hold bare fast på det dere har, inntil jeg kommer. 26 Den som seirer, og som tar vare på mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi makt over folkeslagene.» Den som seirer, må være den som holder ut inntil enden, som forblir i Gud på tross av min avmakt kan jeg ta imot Jesus Kristus som min personlige frelser, og holder fast i det i hverdagen, selv om følelsene og gjerningene viser noe annet. Da har jeg seiret over den onde. ¤
Når jeg kommer til ham, kan han ta herredømmet i mitt liv, og bli min daglige leder og følgesvenn på ferden. Det vil jeg takke og prise Gud for, fordi han gjør sin gjerning i vår maktesløshet, nå vi er kommet til kort og har sett vår totale fallitt, kan Gud vise sin herlighet.

 

Jeg har ikke angret en dag at jeg har gitt mitt liv til Jesus. Det er ikke slik at når man gir sitt liv til Jesus, blir livet uten trengsler. Men Herren selv er med i de prøvelser og trengsler vi får.

Det er lett å miste motet og troen på at det skal bli noe ut av meg, at jeg skal få del i Guds natur. Men vi har all den hjelp vi trenger til. Vi hørte at vi bare skal banke på [Luk 11:9], så vil Jesus åpne og gi oss det vi trenger.

1Kor 2:7-12: «Nei, som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet. 8 Denne visdom kjente ingen av denne verdens herrer. For hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre. 9 Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham. 10 Men for oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. 11 For hvem blant mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd. 12 Men vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss.»

 

Zac Poonen: Det står i Bibelen om livets bok [for eksempel i Åp 21:27]. Gud bruker billedspråk fordi vi er mennesker. Det er en slags liste han har hvor navnene på alle frelste står.

Salme 139:16: «Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.» Her er det tale om en annen bok enn livets bok, en bok for hver troende. Før David ble født, hadde Gud en bok med Davids navn på utsiden. David ble konge da han var ca. 30 år. Han ble jaget av Absalom da han ble 65 år. Han fikk en herlig slutt på livet da han var 70 år.

Men hva stod i boken? At han skulle bli salvet som konge da han var omtrent 20 år. Og i omkring 10 år måtte han flykte for livet. David kunne ikke lese den boken. Han visste ikke at det var skrevet noe godt etterpå. Da han løp for livet, og Saul prøvde å drepe ham, forstod han ikke hva som skjedde. Han lurte nok på om han noen gang skulle bli konge. Flere ganger forsøkte menneskene å drepe ham . Han må ha undret seg hvorfor Gud ledet ham inn i disse forholdene. Men da han skrev salmen, visste han at alt var skrevet i boken.

Nå griper Gud dere som unge, slik han gjorde med David. Og jeg vil si dere: Det er en bok for hver av dere med Guds plan for ditt liv. Gud må ta deg gjennom mange vanskeligheter, misforståelser og prøvelser. Du må ydmyke deg. Kanskje noen eldstebrødre misforstår deg, noen behandler deg dårlig. Ydmyk deg. La Gud bryte deg ned og knuse deg ved folk og ved omstendigheter. Dagen vil komme når det er over. Da vil du se Guds vidunderlige plan for ditt liv. Han vil bruke deg til å bygge sin menigheten. Han vil salve deg så du kan tale hans ord. Bruk tiden til å studere Guds ord, så du kan lære å kjenne Herren.

Ha bare ett ønske: At det som står i boken, skal bli oppfylt i ditt liv.
Jeg forstod denne sannheten da jeg var 19: Gud hadde en plan for mitt liv. Jeg hadde allerede laget en plan selv. Den ble det ingenting av. Når jeg ser tilbake nå, kan jeg si at jeg ikke kunne ha laget noen bedre plan enn den Gud laget for meg.

Gud vil at du skal ha autoritet en dag. Men før det må han bryte deg ned. Du må temmes, som en villhest som ikke har lært hvordan den skal vinne et løp.
Til slutt blir hesten følsom og vil handle helt ut etter den som rir den.

Ungdomstiden er vanskelig. Kanskje forstår foreldrene din ikke deg. Kanskje ønsker du å ha de foreldrene andre har, noen som forstår ungdom bedre. Men Gud har en spesiell plan for deg. Hvis du ikke sammenlikner deg med andre, men ydmyker deg, vil Gud bygge menigheten ved dere unge.

Hold dine øyne rene for Herren. Ikke snakk tomt snakk. Vær veldig forsiktig med å ikke sløse med penger. Det er dette Gud ser på når du er ung. Og etter noen år kan Gud gi deg en herlig tjeneste. Brødre og søstre. Gud forbereder også noen av dere søstre. Du og den mannen Gud vil gi deg skal få et hjem som kan bli til velsignelse for tusener av mennesker. Gud forbereder deg nå på det hjemmet han skal bygge med deg. David ble prøvd i 10 år, Josef i 13 år. Jesus måtte gå gjennom 30 år før han fikk en offentlig tjeneste. Han var trofast, trofast, trofast. Og så kunne Faderen si: «I ham har jeg velbehag.» [Matt 17:5]

Løftet om guddommelig natur
Ungdomsmøte onsdag 09.07.03 kl. 19.30. Fra dette møtet gengir vi noe fra 12 innlegg (det var også flere vitnesbyrd) og til slutt en tale av Zac Poonen.

Vi lever i en veldig vanskelig tid. Jesus forkynnes mange steder. Men noen ganger er det en annen Jesus [2Kor 11:4], ikke den Jesus vi skal høre om i kveld. Det er mange røster. Men Gud har gitt oss et disippeløre [Jes 50:4], så vi kan høre hva Ånden taler.

Luk 18:7: «Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til sin rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem?» Hvilken rett har de utvalgte fått? Evangeliet, har vi hørt, er Guds kraft til frelse. Det er det sanne evangeliet, at vi kan stå uplettet for Herrens åsyn en dag [2Pet 3:14]. V. 8: «Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem til sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?»
Det var rart at dette står om vår tid, hvor Jesus forkynnes mangfoldige steder bare her i Norge. Han forkynnes f. eks. med dans, jubel, røykbomber og farget lyskaster.

Matt 25:1-13: «Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen. 2 Men fem av dem var uforstandige og fem kloke. 3 De uforstandige tok sine lamper, men de tok ikke olje med seg. 4 Men de kloke hadde også tatt med seg olje i kannene sammen med lampene sine. 5 Da det drog ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov. 6 Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte! 7 Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand. 8 Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av deres olje, for våre lamper slokner! 9 Men de kloke svarte: Nei, det ville ikke bli nok både til oss og til dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv. 10 Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt. 11 Til sist kom da også de andre jomfruene, og de sa: Herre, herre, lukk opp for oss! 12 Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke! 13 Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen.»

Jeg må si at det er virkelig alvorlig hver gang jeg leser den. Den har noe å fortelle meg. Det var ti jomfruer. De var like, slik sett, rene. De gikk alle brudgommen i møte. Hva var da forskjellen? Det var oljen som skilte dem fra hverandre. Alle hadde frimodighet og vitnet om Jesus. Det var stort. Men likevel var det forskjell, en vesensforskjell.

Hva vil det si å samle olje på sin kanne? Det er ikke noe innviklet eller høyttravende. Det er så enkelt som å fornekte seg selv.
Vi drives alle av en ånd. Her er det også en vesensforskjell. Verden drives av tidsånden som kommer fra Satan og mørkets fyrste. Du som har tatt imot Jesus, drives av Den Hellige Ånd, som du fikk da du tok imot ham. Jesus sa at de som kom til ham, skulle ikke bli farløse [Joh 14:18]. Ånden veileder oss i alle spørsmål i livet [Joh 14:26]. Jesus sa: «Han skal ikke tale av seg selv, men ta av mitt og forkynne dere» [Joh 16:14].

Av klær er det mye som er «in» i dag. Hva taler Ånden når du står i butikken og skal velge? Du skal behage Jesus. Da blir det ganske enkelt: Hva vil han at jeg skal gå i? Han vil at jeg skal være sømmelig. Vet du hva det betyr? Passende, for en kristen, altså. Tekkelig. Ærbart.

Slik er det med mange ting når vi står på valg. At vi tekkes vår Herre og Mester i alt vi gjør.

Er jeg selv et eksempel? Jeg klarer ikke i meg selv å være det. Men Jesus har gått veien gjennom kjødet, og han sier: «Følg meg!» Hvordan skal jeg følge ham? Ved å være et eksempel for de troende [1Tim 4:12]. Da blir du et lys som skinner for menneskene uten at du behøver å åpne munnen. Dette gjelder ikke bare overfor ungdommer, men også voksne og eldre og gamle.
Ungdom: Svikt ikke Jesus. Bedrøv ikke Den Hellige Ånd [Ef 4:30]. Ved lydighet mot Jesus får du seier. Ikke bare en knepen seier. Nei, du får mer enn seier [Rom 8:37], triumferende seier. Det er noe du vokser i ved troskap. Det blir bedre og bedre dag for dag, uke for uke, måned for måned, år for år. Men betingelsen er troskap.

Vi taler mye om å være korsfestet med Kristus. «Jeg lever ikke lenger selv,» sa Paulus [Gal 2:20].

Men velger jeg etter min egen vilje, hopper jeg ned av korset igjen. Men så har vi en Frelser som tilgir oss, vi kan gå til ham med alle ting. Og så får vi igjen akte oss som døde for synden [Rom 6:11]. – En dag fristes du ikke lenger på enkelte områder. Slik går du videre på veien i Jesu fotspor.
Det du vet er synd nå i dag, kan du avlegge straks. Men de dårlige jomfruene hadde ikke sans for dette. De syntes det var nok å komme på møtet. De sang gode sanger og hadde det trivelig. Det er godt. Men det frelser ikke.
I Guds rike er det mange rom. Det er tale om se vår egen synd, vår egen onde natur. Gud vil vise oss dette skritt for skritt.

2Pet 1:3-4: «Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, 4 og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten».
Det får du del i når du fornekter deg selv og din egen vilje blir brutt, så Guds vilje kommer fram i ditt liv.

Vi fornekter lysten til alt det dårlige øynene kan se, og til det jeg tror at jeg trenger og må ha. Må Gud åpne våre øyne enda mer. Jesus har gått hele veien, han kjenner alle situasjoner i alle menneskers liv. Derfor har han løsningen på alle spørsmål og alle prøvelser.

V. 5-7: «så legg nettopp derfor all vinn på at dere i troen viser dyd, og i dyden skjønnsomhet, 6 og i skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmodighet, og i tålmodigheten gudsfrykt, 7 og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle.»

Vi trenger også bønn. Mangler bønn i ditt liv, blir kjærligheten kald. På denne måten oppfyller vi Kristi lov. Jeg skal ha kjærlighet til mine brødre, men også til alle andre mennesker, også mine fiender.

V. 8: «For når disse ting finnes hos dere og får vokse, viser de at dere ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus.»
Uten knust egenvilje blir det ingen olje på kannen. Er det ikke enkelt? Jeg synes at det er enkelt. Jesus vil sørge for at det blir fullbyrdet. Vi står i en velsignet og lønnsom kamp.

1Tess 5:23-24: «Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! 24 Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det.»

 

Å bli frelst og bli et Guds barn, skjer på et øyeblikk. Joh 3:16: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»

Da blir jeg en disippel. Men i levetiden etterpå, er jeg en disippel. Vi hører mest om denne vandringen her på stevnet.

Paulus, for eksempel: Vi aner jo noe av den herligheten Gud fikk gjort i Paulus. Men før det hadde han vært med på forfølgelse av de kristne.
Vi hører om Jesu forbilde og liv. Så kan vi lett miste motet. Ikke er vi som Jesus, ikke som Paulus.

Jak 5:7-8, 10: «Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde. Han venter tålmodig på den, til den har fått tidligregn og senregn. 8 Vær også dere tålmodige, og styrk hjertene, for Herrens komme er nær! … 10 Mine brødre! Ta profetene, som talte i Herrens navn, til forbilde i det å lide ondt og være tålmodige.»
Jak 5:17: «Elias var et menneske under samme kår som vi. Han bad inntrengende om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder regnet det ikke på jorden.»

1Kor 15:58: «Derfor, mine elskede brødre, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.»
1Pet 5:8-9: «Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. 9 Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at deres brødre rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelser.»

Vi kan ikke hoppe til plutselig å bli noe veldig i Guds rike. Men vi kan ta små skritt. Vi har de samme mulighetene som Bibelens menn og kvinner.

 

Hva skal være en bevarende makt over livet vårt mens vi er unge? Det må vel være å ta nye beslutninger stadig, at vi tar oss sammen? Nei. Det står i Joh 14:15: «Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud.»
Kjærligheten til Gud skal gjøre at vi lever i fellesskap med ham. Vi kan ikke ta beslutninger for å komme inn i en form. Hva gjorde at Josef alltid holdt seg til Gud? Han har et utsagn: Hvorledes skulle jeg kunne gjøre den store ondskap og synde mot Gud? [1Mos 39:9] Det er kjærligheten til Gud som gjør at han vil ta det rett.
Den som elsker Gud, vil alltid bli bevart.

Vi hørte at det er Gud som vår hyrde. Vi skal ikke passe på at Gud ikke forlater oss. Hans miskunnhet skal etterjage oss [Sal 23:6].
Livet blir hult med beslutninger som vi tar uten å elske Gud. Vers 23: «Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.»

Når vi virkelig elsker Jesus, kan Gud gi oss enda større kjærlighetsbevis. Vi kan få opplevelser med Gud. Vi kan kjenne Gud på en helt annen måte enn dem som ikke har tatt imot Jesus. Vi kan ha åndelige opplevelser. Kjærligheten til Gud skal bevare oss.

 

Det har vært godt å sitte her og få et klart blikk på Jesus. Dette stevnet har vært en vekker til å rense hjertene. Men det er ikke noe nytt budskap. Vi vet jo at vi ikke skal senke lista, at vi skal ha fred i hjertet osv. Men det er så lett at kommer på avstand, at vi ikke lever i det og ikke har dette livet på innsida hver dag.

Joh 1:4-5: «I ham var liv, og livet var menneskenes lys. 5 Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.» Jeg vil høre lyset til og ta imot det som kommer fra Gud.

Kol 1:9b-11: «… Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, 10 så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud, 11 og blir styrket med all kraft etter hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet.»
Må Gud hjelpe meg til å leve i dette, og ha utholdenhet i det gode, i å ha Kristi liv på innsida. Det er godt at vi kan være her uten at alle må passe inn i den samme form, men at vi kan være oss selv og tjene Gud og søke vår nestes beste.

Vi skal ikke bli slik som den og den personen. Men vi skal bli likedannet med Kristi billede. Vi skal ikke søke å bli oppfattet på noen bestemt måte av mennesker.

 

Ef 1:3-4: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus. 4 For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.» Jeg vil prise for at jeg er utvalgt, og vil be om nåde til å være hellig og ulastelig for hans åsyn.

V. 5-6: «I kjærlighet har han forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd, 6 til pris for sin nådes herlighet, som han gav oss i Den Elskede.»
V. 7-8: «I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom. 8 Denne nåde har han gitt oss i rikt mål, med all visdom og forstand».

 

Sal 34:9a: «Smak og se at Herren er god! ….»
Gud er god, det er greit. Spørsmålet er om vi smaker det og ser det.
Rom 4:5: «Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet.» Gud rettferdiggjør den ugudelige. Vi fortjener det ikke. Det er bare fordi han elsker oss, og ønsker at vi skal komme tilbake til samfunn med hans sønn.
Sal 34:9b: «…Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.»
V. 6: «Slik priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger».

Gud arbeider i det skjulte, og vil at vi skal vandre i tro, ikke i det vi ser.
Vers 19: «Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.»
Jeg har tatt mange beslutninger, men det frelste meg ikke. Det som frelste meg, var å høre at Herren er god. Han forbarmer seg over de umyndige.

 

Jeg vil samle olje på kannen ved å være tro mot det lyset jeg har fått.

 

Jeg vil aldri være motløs.

 

En kollega lurte på om kristne skulle være sure og gjerrige, for han hadde sett noen som var slik. Vi skal være lys.

Sal 103:8-14: «Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet. 9 Han går ikke alltid i rette, og gjemmer ikke på vrede for evig. 10 Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger. 11 For så høy som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham. 12 Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss. 13 Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham. 14 For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.»

 

Det er viktig å være positiv. Vi kan ha fokus på synden i oss. Vi må ha fokus på det som er positivt. Kjærlighet til Gud er positivt.
Jeg synes det er vondt å se ungdom som sliter og er motløse. Vi har ikke fått motløshetens ånd. Vi må lese den lille Bibelen for oss selv flere ganger: Så høyt har Gud elsket oss at han gav sin sønn [Joh 3:16].
Matt 11:28: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!»
Vi kan få hvile ved å komme til Jesus med alle ting.

 

For min del er det første gang jeg er på et slikt stevne en hel uke. Det har vært herlig å oppleve alt det forskjellige: Besøk, møtene, barnelekene. Hele uken har vært en herlig opplevelse for meg.
2Kor 5:15: «Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og oppstod for dem.»

 

Det var så godt å høre om livet. Det har vært godt å høre og lese om Guds kjærlighet. Jeg har fått sett det større.
Peter så på Jesus, da kunne han gå på vannet. Men da han så på forholdene rundt seg, sank han.
Jesus gikk på vannet i uvær. I uvær må jeg se på Jesus enda mer.

 

Zac Poonen: Hva er det herligste løftet i Bibelen? Jeg vil si hva jeg mener er det beste løftet i hele Bibelen. Det er ikke at syndene blir tilgitt, selv om det er herlig. Det er ikke at jeg skal til himmelen, selv om det er fantastisk. 2Pet 1:4: «og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten».

Det er at du får del i Guds egen natur. Det er herligste løftet i hele Bibelen. Når vi ser på Jesu liv, ser vi det vakreste livet noe menneske har levd. Han levde med en slik integritet, akkurat slik en mann skal leve. Han hadde ikke mye penger, men likevel levde han det vakreste livet noe menneske kan leve. Dette skal også vi få del i. Det skjer ikke ved at vi kjemper og kaver, da ville det ikke være noe løfte. Men han vil gi meg sin natur, så jeg blir i stand til å leve det livet.

Da jeg ble født, fikk jeg Adams natur. Det er lett for oss å lyve, hate folk, lure andre, hykle, osv. Det er ikke vanskelig. Slik er naturen vår. Er det vanskelig for en slange å bite? Det er så lett å skade andre mennesker ved våre ord.
Så lett som det var å være som Adam, like lett vil det bli å leve som Jesus. Svar: Ja, Herre, jeg tror. I mange år kunne jeg ikke tro det. Jeg kunne ikke tro at Gud ville gi meg sin natur slik som min far gav meg Adams natur. Mine foreldre gjorde en kjempejobb med å gi meg Adams natur. Uten problemer kunne jeg lyve, bedra og bli sint. Tror du at Gud vil gjøre en dårligere jobb med å gi meg sin natur? Da blir det lett for meg å elske mine fiender.
Du kan ikke leve dette livet av deg selv. Du må motta det. Si: «Herre, fyll meg med din Hellige Ånd.» Du kan aldri leve dette livet uten Den Hellige Ånds kraft.

Vet du hvordan Gud gir oss sin natur? Ved å fylle oss med Den Hellige Ånd.
Disiplene fisket i tolv timer, og fikk ingenting. Men på et øyeblikk fylte Jesus båten [Joh 21:1-11].

Det er en lignelse. Du må tro det. Noen spurte Jesus hvordan de kunne gjøre Guds gjerning. Men Jesus sa: Tro! [Joh 6:29] Tro at Jesus vil gi deg sin natur.
Jeg fryder meg over at jeg kan leve dette vakre livet som Jesus levde.
Siden mitt kall er å tale Guds ord, ber jeg til Gud om å tale det slik Jesus talte det her på jorden. Jeg ber om få folks hjerter til å brenne slik de brant da Jesus talte [Luk 24:32].

Har du ikke tro, vil ingenting skje. Men har du tro, kan Gud gjøre store under i ditt liv. Stol på at han vil gi deg frimodighet til å vitne for dine verdslige venner. Tro er den største kraften.
Må Gud hjelpe dere.

Gå i åk med Jesus
Ungdomsmøte torsdag 10.07.03 kl. 15.00. Vi gjengir fra 3 innlegg, så fra en tale av Zac Poonen, så fra to innlegg til.

Mødre kom til Jesus med små barn. Så tok han dem på fanget og velsignet dem [Mark 10:13-16]. Tenk så heldige de var som hadde mødre som tok dem til Jesus!

Vi skal se litt på Stefanus – som var den første kristne som døde for Jesu skyld. Han var full den tro og Den Hellige Ånd, full av nåde og kraft, og gjorde tegn og under blant folket [Apg 6:5, 8].

Historien om Stefanus ble lest og referert ut fra Apg 6 og 7. Det var like etter pinsedagen. Tallet på kristne økte sterkt. Stefanus var «full av nåde og kraft». Noen bar falskt vitnesbyrd mot ham, og så ble han stilt for retten. Fra Apg 7:2 og utover kan vi lese hans tale. Vi ser at han begynner med uttrykket «herlighetens Gud». Slik var Gud for ham. Han fortalte Israels historie. Så leser vi avslutningen av talen og hvordan det gikk etterpå:

Vers 51-56: «Dere stivnakker og uomskårne på hjerter og ører! Dere står alltid Den Hellige Ånd imot – som deres fedre, så også dere! 52 Hvem av profetene ble ikke forfulgt av deres fedre? De drepte dem som forut forkynte at Den Rettferdige skulle komme, han som dere nå har forrådt og myrdet, 53 dere som har mottatt loven, gitt ved engler, og ikke har holdt den! 54 Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de skar tenner mot ham. 55 Men han var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. 56 Og han sa: Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!» Tenk om vi kunne ha det slik når noen plager oss eller noe annet er galt.

V. 57-60: «Da skrek de med høy røst og holdt seg for ørene, og stormet alle som én inn på ham. 58 De drev ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la klærne av seg ved føttene til en ung mann som hette Saulus. 59 Og de steinet Stefanus, mens han bad og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd! 60 Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.»
Gud er den samme for oss som for Abraham, Moses og Stefanus. Han er fremdeles herlighetens Gud.
Uansett hva vi skal møte i livet, blir han med oss inn i den evige herlighet.

 

Det er farlig å leke med synden. En dårlig video kan gi deg tanker du ikke har hatt før. Hvis dine venner ikke er kristne, er et veldig lett å bli dradd med.
1Kor 15:33: «Far ikke vill! Slett selskap forderver gode seder.»
2Tim 2:22: «Fly fra ungdommens lyster! Og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte!»

 

Jeg drev med birøkt for noen år siden. Hvis ei bie har funnet et rikt honningfelt, kommer den tilbake til kuba, og begynner å danse i kuba. Så begynner andre bier å se dette og samle seg rundt bia. Så deler den ut smaksprøve til dem som står rundt. De gjentar bevegelsene. Det viser hvor de har funnet dette fantastiske.

I 2Kong 7 leser vi historien om da byen Samaria ble omringet av syrerne, og det ble sult inne i byen. Noen spedalske gikk ut og fant at syrerne hadde flyktet og etterlatt seg store rikdommer, blant annet store mengder mat. Men de kunne ikke holde dette for seg selv. De måtte fortelle det til de andre (vers 9-10). Slik må også vi ha det. Det er ikke rett å ha dette store for oss selv.

 

Zac Poonen: Jeg vil snakke til barna, så alle kan forstå.

I India pløyer bøndene jordene med okser, ikke med traktor. Landsbyene i India er slik landsbyene var i Israel på Jesu tid. Jesus brukte eksempler fra det han så i landsbyen der han vokste opp. Et av eksemplene er om to okser som pløyer en åker. Vanligvis er det to okser sammen. Og for å sikre at de trekker sammen, tar man et trestykke over skuldrene deres. Derfor må de gå sammen. Det er et bilde på nært samfunn.

Noen ganger må en ny okse læres opp i å pløye, og lage en rett fure. Den nye oksen kan ikke noe. Hvordan kan man lære opp en ny okse? De setter en ny okse sammen med en erfaren, voksen okse. Åket vil være på begges skuldre. Den gamle oksen sier til den unge oksen: «Lær av meg, ellers vil det ikke bli beint. Hvis du underordner deg meg, vil furene gå helt rett.»
Matt 11:29: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.»

Jesus gikk absolutt beint hele livet. Han ble fristet, men gikk rett hver gang. Så han sier: «Ta mitt åk, du kan ikke lære dette alene. Ikke forsøk å herme etter meg.» Å herme er hvis den erfarne går foran, og den unge går bak og forsøker å følge etter. Men Jesus sa: «Gå sammen med meg.»

Vil du være slik med Jesus? Slik skal vi ha omgang med Jesus. Han sier: «Kom, la oss gå sammen overalt.» Oksene går slik i noen timer, så går de hver for seg. Men med Jesus er det hele tiden: Morgen, etermiddag, kveld, natt. Herlig.

Jeg lærte for 40 år siden å vandre slik med Jesus. Mitt liv har vært veldig lykkelig. Det har vært mange problemer. Men når vi går som dette, er det i orden fordi han kan ordne hvert eneste problem vi har. Hvis det var en storm, stanset Jesus stormen [Matt 8:23-27]. Jesus skaffet mat til 5.000 mennesker [Matt 14:21]. En mann kunne ikke gå på 38 år. Jesus hjalp ham [Joh 5:2-9]. Jesus kan løse hvert eneste problem. Vi leser at Jesus løste alle problemene.
Har du lest noe vers om noe problem Jesus ikke kunne løse? Han er den samme fremdeles, til evig tid.
Mange får ikke, fordi de ikke tror.

Matt 8:2: «Og se, en spedalsk kom og falt ned for ham og sa: Herre! om du vil, så kan du gjøre meg ren.» Det betyr: «Jeg vet at du kan helbrede meg. Men jeg vet ikke om du vil.» V. 3: «Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil, bli ren! Og straks ble mannen renset for sin spedalskhet.»
Tror du at du har et problem som er for vanskelig for Jesus?

Mange av oss har ulike typer problemer. Vi kan gå Jesus med dem. Her har vi forskjellen mellom kristendommen og andre religioner. Alle andre religioner har sin grunnlegger i graven. Tror du at Jesus lever? Er han død, kan han ikke hjelpe oss.

Han lever og har fortsatt medynk med meg. Han sier: Ta mitt åk på dere og lær av meg [Matt 11:28].

Som kristne kan man noen ganger være veldig ensomme. Men som ung lærte jeg å gå med Jesus. Det er et råd jeg vil gi til alle dere unge: Lær å vandre med Jesus, lene dere mot ham slik Johannes gjorde ved den siste nattverden [Joh 13:23-25]. Han var nær Jesus. Så selv da han var alene på øya Patmos, var han ikke ensom. Den hemmeligheten har også jeg lært. Jeg er aldri ensom, motløs, nedtrykt. Det var jeg før. Men etter at jeg lærte å lene meg mot Jesus, er det slutt.

Dine venner kan skuffe deg. Kanskje noen i menigheten din vil svikte deg. Men Jesus vil aldri svikte.

Noen ganger svarer ikke Gud på mine bønner umiddelbart. Hvis et lite barn spør faren om å få låne bilen, sier faren nei. Hvis han svarte ja, vil barnet komme ut for ulykke hvis ikke politiet får stoppet det i tide.
Noe gir han oss med en gang. Andre ting sier han «vent» til. Andre ganger sier han nei.

Det forteller oss hva vi kan gjøre, og hva vi ikke kan gjøre. En gang dro jeg et sted i India til et møte. På det stedet røykte alle de kristne sigaretter. Ingen hadde sagt til dem at det ikke var godt. Jeg sa at de kunne røyke sammen med Jesus. Da forstod de at det ikke passet.

Vi kan ikke gi en masse regler. Vi må finne ut selv. Kan jeg se det TV-programmet sammen med Jesus? Hvordan ville jeg kle meg hvis jeg skulle møte Jesus?

Når jeg skal tale, ber jeg Jesus stå sammen med meg på talerstolen og gi meg det de trenger.
Rom 8:31: «Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?» Dette verset gjelder hele livet.

 

Det er så frigjørende å høre hva det betyr å vandre med Jesus.
Jeg så nylig en gammel kirke. Steinene var alle tett og fint sammenføyet. Og slik skal det være i vårt liv når vi vandrer med Jesus. Da blir vi knyttet sammen i samfunn.

Hvor trist det er at steinene i kirker kan ha tettere samfunn enn vi har. Det viktigste er jo samfunnet mellom menneskene i bygningen. Men for mange er ikke det så viktig.

Jes 40:31: «Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.»
Jesus kom for å fri fra motløshet, angst og frykt.

 

Jeg priser og takker Gud for muligheten til å være her. Mitt beste valg var da jeg var 14 år gammel og bad Jesus komme inn i mitt hjerte. Dere vil aldri angre på slutten av deres liv.

Slik lurer djevelen oss: Først får han oss til å gjøre det som er galt, og så bruker han det mot oss etterpå for å hindre oss å ha forbindelse med Gud. Vi må ikke høre på ham.

Dåp i Den Hellige Ånd
Ungdomsmøte torsdag 10.07.03 kl. 21.00. Her er gjengitt fra 10 innlegg, og så en tale av Zac Poonen. For å forstå dette møtet, er det greit å vite at natten før hadde en rekke ungdommer opplevd å bli fylt av Den Hellige Ånd.

1Pet 1:3: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde». Når vi har fått et levende håp, har vi møtt Jesus.

V. 4-5: «til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene – 5 dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid.»

Her er vi med, vi som er gjenfødt til et levende håp. Stevnet tar slutt i morgen. Men møtet med Jesus tar ikke slutt. Har du møtt Jesus, skal han være din følgesvenn resten av livet.

V. 8-9: «Ham elsker dere, enda dere ikke har kjent ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede, 9 når dere vinner fram til endemålet for deres tro: sjelenes frelse.» Det er noe veldig å komme med i denne saligprisningen. Her står vi i disse dager, så kan vi ta Peters ord i vår munn. Vi er født i nådens tid til frelse. Du som kjenner at nå er du gjenfødt til et levende håp, ta med det håpet, Jesu dyre tro.

Det er en som møter opp første skoledag og når det skal være. Men avvis ham. Han har ikke rett på deg. La oss ha disse ordene i vårt hjerte helt til vi farer herifra.
La bare Satan møte opp. Den ånd som er i deg, er sterkere enn den som er i verden. Du hører Gud til. Han har lovt å være med hver dag til verdens ende.

 

I det siste har det vært tungt og vanskelig for meg. Alle følelser var borte. Det var helt tørt. Men jeg holdt fast ved ham. Jeg ble fylt av Den Hellige Ånd i natt. Han har fjernet all frykt for fremtiden. Jeg er ikke redd for hvordan det skal gå. Lovet og priset være hans hellige navn.

 

Mitt hjerte holder på å eksplodere av glede. Det er min bønn at alle må bli fylt av Den Hellige Ånd. Det styrker deg og fyller deg med en utrolig glede. Det finnes ikke ord for det. Jeg lovpriser Jesus, amen.

 

Jeg må takke og prise Gud for hans miskunnhet. Han har møtt oss. Vi trenger ikke å innbille oss noe. Det er kraft i evangeliet, det er Herren som har grepet inn.
Apg 2:41: «De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler.»
Når Herren kan føre tre tusen til på en dag, kan han da ikke møte femti stykker? Jeg vil prise Herren for at han ser til de fattige, de som er tomme i seg selv.

 

Jeg har møtt Herren. Han møtte meg i går. Jeg er takknemlig for at han vil bruke meg som er så svak. Jeg er sikker på at i kveld kommer han til å bli enda sterkere til stede.
Nå kan jeg forstå at de skal si «Hellig, Hellig, hellig er Gud» i evigheten [Åp 4:8]. Før tenkte jeg at det må være kjedelig.

 

Jeg klarte ikke å gå til sengs i går. Jeg gikk bare på plassen og jublet. Jeg har slitt litt med motgang i det siste. Men nå er det noe nytt.

 

Han har hørt min bønn. Vi trenger ikke lenger å lytte til Satan. Han eier oss ikke lenger. Vi er Guds tjenere. Jeg vil oppmuntre dem som ikke har møtt Jesus ennå til å holde fast i tro.

 

Takk og lov. Jeg er så takknemlig. Jeg trodde ikke at hjertet kunne være slik. Men det er en trygghet som ikke bare er følelser. Jeg lengter etter å komme hjem og fylle meg med Guds ord. Før har jeg vært slapp. Jeg lengter etter å bli enda mer kjent med Jesus, se mer av hans herlighet. Jeg er så takknemlig for at han skal fullføre verket for hver enkelt her inne.

 

Jeg har hatt mange sterke møter med Gud, men aldri så sterkt som i går. Nå er det egentlig ikke så mye følelser, bare en dyp og inderlig fred. Gud lar ingen gå sulten bort. Han møter den sultne med virkelig mat. Jeg sov ikke mye i natt jeg heller. Rom 5:2, 5, 17: » 2 Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i. Og vi roser oss av håp om Guds herlighet. 5 Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt. 17 For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor meget mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus.» Jeg vil takke for at jeg får ta imot ordene i tro.

 

Halleluja. Jeg må prise og love Jesus med hele mitt hjerte for det han gjorde i går. At jeg fikk se ham. Så utrolig godt. Jeg priser at han vil være med hver dag framover.

Luk 19:37-38: «Men da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i glede å love Gud med høy røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett. 38 De sa: Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste.»
Jeg vil sette min lit til ham og stole på at han vil føre meg fram.

 

Zac Poonen: Mitt hjerte er også fylt av glede og fryd over å høre det jeg har hørt nå. Vi i India har følt at de norske vennene var sindige og alvorlige og ikke kunne bli begeistret for noe. Så bare se hva Åndens dåp kan gjøre med nordmenn!

Gud døpte meg i Den Hellige Ånd for 26 år siden, og det er aldri forsvunnet.
Luk 1:53: «Hungrende mettet han med gode gaver, men rikfolk sendte han tomhendte bort.»

Jeg priser Gud for det. Han sender alltid bort de rike tomhendte. Han fyller de sultne med gode gaver. Det har ingenting med hvor åndelige vi er eller hvor mye bibelkunnskap vi har. Det har med hvor hungrige vi er, eller om vi er opptatt av de andre.

Mange tror at de må ha en spesiell standard på livet før de kan bli døpt i Den Hellige Ånd. Det stemmer ikke. Det er ikke en belønning. Det er begynnelsen, det grunnleggende Gud gir oss for å leve kristenlivet.

Jesus døpte meg i Den Hellige Ånd da jeg var meget lavt nede, åndelig talt. Det var ikke slik at jeg hadde forbedret meg og kommet til et så og så herlig liv. Det er sikkert noen av dere andre som har et bedre liv enn noen av disse som ble døpt i Ånden. Noen har nylig omvendt seg fra et liv i synden, og nå er de døpt i Den Hellige Ånd. Han gir ikke til dem som fortjener det, men til dem som er sultne. Det er Guds vei. Hva fortjente Maria Magdalena? Hele byen visste at hun var en synder, med syv demoner i sitt hjerte. Det er slike Jesus plukker opp og fyller med Den Hellige Ånd. Han fyller de svake så det høye og mektige kan falle.

Jesus hadde levd et så fullkomment liv i 30 år. Luk 3:21-22: «Men det skjedde, da alt folket lot seg døpe, og Jesus var blitt døpt og bad, da åpnet himmelen seg. 22 Og Den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse, som en due, og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg velbehag.»

Har dere tenkt på hva Jesus bad om da han gikk ut i vannet? Jeg vet det, fordi vi kan se bønnen av svaret han fikk: Himmelen åpnet seg og Ånden kom ned over ham. Han bad altså om en fylde av Den Hellige Ånd. Jesus bad om det. Hva tror du og jeg at vi er? Til og med han torde ikke å gå ut i verden uten å være fylt av Den Hellige Ånd. Dette driver meg ned foran Guds åsyn hele tiden. Vi må ikke tro at vi kan gjøre noe for ham uten Åndens salvelse.
Har opplevelsen du hadde for mange år siden tørket ut? Er det ennå strømmer av levende vann fra vårt liv? Vi trenger en frisk salvelse av Ånden. Hvis Jesus trengte det, hvor mye trenger vi?

Luk 24:47-48: «og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. 48 Dere er vitner om dette.»
Jesus ville at de skulle gå til alle nasjoner og forkynne syndenes forlatelse. V. 49: «Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.»

De hadde hørt Jesus tale og sett den helligste mann, de hadde hørt de mest salvede budskap i 3 ½ år, de hadde gitt opp jobb og familie. Men de måtte vente til Ånden kom. De måtte ha kraft fra himmelen.
Det er ikke nok at hjertet brenner når du hører budskapet. Det ser vi av Emmaus-vandrerne [Luk 24:32].

Vi kan tenke på problemene blant oss de senere år. Mange av oss vet mye om Bibelen. Vi har mange år med erfaring, så mye kunnskap og et godt liv i mange år. Likevel er det så vanskelig å bli ett. Svaret er ikke å diskutere. Svaret er hva disse jentene og guttene fikk: Dåp i Den Hellige Ånd. Diskusjon vil ikke føre fram til enhet. Vi kan diskutere til Jesus kommer igjen.
Jes 11: Et lite barn skal være lederen [Jes 11:6]. Gud ser ikke etter dyktige ting som vi kan uttenke, men etter enkel tro, ydmykhet, Den Hellige Ånds kraft.

Jeg husker i januar 1975 da Gud møtte meg, da jeg var i nød. Det var vendepunktet i mitt liv. 16 år tidligere ble jeg omvendt. Men hele mitt liv endret seg fra den stund. Jeg hadde ingen til å rettlede meg da. Jeg visste ikke en gang om denne opplevelsen var virkelig. Jeg talte i tunger uten å ville det. Det kom av seg selv.

Dagen etter kom jeg i tvil om det var ekte. Men så kom jeg på at jeg ville lese hele NT for å se om det var nytt for meg. Jeg begynte med begynnelsen og leste ættetavlen i Matt 1. Det ble kanskje ikke så veldig nytt for meg. Men så kom jeg til vers 20: «Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.» Selv om det var til Maria, ble det også et svar på spørsmålet for meg. Det var Den Hellige Ånd. Ånden var kommet over meg for å frambringe Jesu liv i meg. Som Maria ble misforstått av alle, vil folk misforstå deg, sa Herren til meg. Men ikke bry deg om det. Hva andre sier teller ingenting. Du vet at Ånden berørte deg. Hva andre sier er helt uten betydning.
Det tar tid før Jesu liv kommer ut av ditt liv.

Gud er en god Gud. Dette er svaret på alle behov i vårt kristne liv.
Det store i GT var loven. For oss er det Ånden. Jeg vil oppmuntre alle: Hvis du tror at du fortjener noe hos Gud, blir sendt bort tomhendt. Men kommer du inn for Gud som den fattigste, laveste, du er ikke verd noe – da får du oppleve at Jesus elsker deg.

Vi synger: Gå meg ei forbi, o Jesus, hør min bønn til deg: Når de andre du velsigner, glem da ikke meg.

Det er mange av oss som trenger å komme tilbake igjen til Gud med all vår kunnskap og alle våre meninger. La oss møtes i støvet for Jesu føtter. Gud gjør ikke forskjell på folk. Amen.

Barnemøte: En god samvittighet
Barnemøte onsdag 09.07.03 kl. 10.30. Her er gjengitt poeng fra en rekke innlegg av ulike slag.

Alle sammen er vi født, og Gud har gitt oss alle sammen et hjerte. Ord 4:23: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det.»
Vi har alle fått et hjerte, ikke bare det som pumper blod, men det som har kontakt med samvittigheten. Det som vi kjenner at det gjør vondt i når vi gjør det vi ikke skulle ha gjort. Det er samvittigheten. Så blir hjertet vårt urent.
Vi ble alle født med en ren samvittighet. Men så gjør vi det som er galt, dermed blir samvittigheten vår uren.
Det nytter ikke å gjøre gode gjerninger for å få tilgivelse når en gjør synd.
1Tim 1:19: «i tro og med god samvittighet. Denne har noen kastet fra seg og har lidt skibbrudd på troen.»
Apg 24:16: «Derfor legger jeg selv vinn på alltid å ha en uskadd samvittighet for Gud og mennesker.»
Vær snar med å be om tilgivelse. Bevar et følsomt hjerte. Bevar et hjerte som er lett å bevege.
Ord 4:23 igjen: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det.»
Vær forsiktig med hva som kommer inn i hjertet når du sitter foran datamaskinen.

 

Når vi har gjort noe galt, hva gjør Jesus da? Jesus elsker oss når vi har gjort noe galt også.

 

Johannes skrev til de kristne for at deres glede skulle være fullkommen [1Joh 1:4]. Vi skal tjene Gud i frihet.

 

1Kor 15:33: «Far ikke vill! Slett selskap forderver gode seder.»
Dårlig omgang gjør at det som var godt i livet vårt, blir dårlig. Det kan føre til at vi havner langt vekke fra Gud. Dette er viktig å tenke på for barn og ungdom: Hvem søker vi samfunn med, hvem vil vi være sammen med?
Så lenge vi er i denne verden, er vi til en viss grad nødt til å være sammen med verdslige. Men da er det forskjell på hvilken innstilling vi har til verdslige og ugudelige mennesker.
Før jeg ble omvendt, forsøkte jeg å være en del av miljøet på skolen. Men da jeg ble omvendt, var det bare forholdet til Jesus som var viktig. Det skapte et veldig greit forhold til de andre også.

Barnemøte: Bygge på grunnvollen
Barnemøte torsdag 10.07.03 kl. 10.30. Fra dette møtet har vi gjengitt fra 2 innlegg og så en tale av Zac Poonen. (Det var noen vitnesbyrd etter ham også.)

Taleren hadde med en modell av et hus.
Vi skal være med i Guds bygning. Når vi følger Jesus, kommer vi med i den bygningen der.

1Kor 3:9-11: «For vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åkerland, Guds bygning. 10 Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. 11 For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.»

Grunnvollen ligger under bakken. V. 12-13: «Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostbare stener, eller med tre, høy, strå, 13 da skal det verk enhver har utført, bli åpenbaret. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve.»

Ef 2:19-20: «Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, 20 bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.»
Vi skal bygge i den retningen Jesus viste. Vi må passe på å ikke komme utenom det.

1Pet 2:6: «For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.»
Dersom vi skal passe som steiner i bygningen, må noen hjørner og knagger fjernes.

Apg 5:1-10: «Men en mann ved navn Ananias og hans hustru Saffira solgte en eiendom. 2 Han stakk til side noe av pengene, og hans hustru visste det. Han kom så med en del av summen og la det for apostlenes føtter. 3 Da sa Peter: Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulle lyve for Den Hellige Ånd og stikke unna noe av betalingen for åkeren? 4 Var den ikke din så lenge du hadde den? Og når du så hadde solgt den, bestemte du da ikke selv over pengene? Hvorfor har du satt deg denne gjerning fore i ditt hjerte? Det er ikke for mennesker du har løyet, men for Gud! 5 Men da Ananias hørte disse ord, falt han om og utåndet. Og det kom stor frykt over alle som hørte det. 6 Noen unge menn stod opp og svøpte inn den døde. Så bar de ham bort og begravde ham. 7 Omkring tre timer senere kom også hans hustru inn. Hun visste ikke noe om det som var skjedd. 8 Peter tok da til orde og sa til henne: Si meg, er dette summen dere solgte jordstykket for? Og hun sa: Ja, dette er summen. 9 Da sa Peter til henne: Hvordan kunne dere bli enige om å friste Herrens Ånd? Se, deres føtter som har begravet din mann, er for døren, og de skal bære deg ut! 10 Straks falt hun ned foran føttene hans og utåndet. Da de unge menn kom inn, fant de henne død. Og de bar henne ut og begravde henne ved siden av hennes mann.»

Slik gikk det i dette eksemplet. Her viser det noe av det som kan gjør at vi ikke kommer inn i bygningen. Hva du må gjøre for å komme inn i bygningen? Du må be til Gud, be om tilgivelse.

Vi kommer fort ut av bygningen hvis vi ikke snakker sant.
Det går an å bygge med tre, høy og strå, lese vi [1Kor 3:12]. Når vi har gjort noe galt, ber vi om tilgivelse.

 

Det er ingen aldergrense, verken oppover eller nedover, for å være med Guds bygning. Men det er for dem som vil ha et hjerte som er helt med ham. Vi trenger heller ikke å være snekker eller rørlegger eller noen annen fagmann. Hva trenger vi for å kunne være med og bygge? Vi trenger Jesus, å komme til ham. Vi trenger at Jesus bor i hjertet. Da har vi forbindelse med ham.
1Pet 2:4-6: «Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, 5 og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus. 6 For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.»

Det er ikke vanskelig å bli en levende sten. Det kan vi bli som 3-4-5-åringer. Guds rike skal bygges helt fra bunnen av. Vi begynner ikke å bygge i de høye etasjene. Vi begynner med grunnvollen.

Å ha en god samvittighet er en kolossal grunnvoll. Vi skal gjøre det gode og ikke søke ære, ikke fortelle om det. Det er viktig at vi fra barneåra av bygger med himmelske materialer. Vi ber for maten på skolen, bekjenner Jesu navn. Vi ber om tilgivelse når vi har stjålet eller løyet.

Hvor forkastet ble Jesus av mennesker? Han endte på et kors. Fullstendig forkastet. Vi må også regne med å bli forkastet.

 

Zac Poonen: Det er to deler av dette huset: En del er under bakken, den andre over bakken. Den ene delen er grunnvollen, den andre er overbygning. Hva bygger du først? Vi bygger grunnvollen først.

I ditt liv er det to deler: Grunnvollen og bygningen. Du kan ikke se grunnvollen, den er på innsiden. Overbygningen kan du se på utsiden. Ingen kan se det vi tenker. Vi må først legge en grunnvoll i det skjulte.
Hva sang vi nettopp? «Den kloke mann bygde huset sitt på fjell», og «bygg ditt liv på klippen Jesus Krist».

Hva er det førte dere barn (og vi voksne) må gjøre? Vi må komme til Jesus og si: «Herre, jeg er en synder.» Det er slik du legger grunnvollen. «Jeg er en slem gutt, slem jente.»

Jesus sa at han ikke kom for gode mennesker, men for slemme mennesker.
Du kan kanskje synes at du ikke er så slem som de andre barna i nabolaget. Da blir det vanskelig for Jesus å frelse deg.

For hvem døde Jesus? Jesus døde for våre synder. Hvis alle menneskene på jorden og alle barna var veldig snille, måtte Jesus ha kommet til jorden og dø da? Hvem er disse forferdelige menneskene som Jesus kom for å dø for.
Du er slem. Halleluja! Da er du en av dem Jesus døde for. Herlig!
Det var noen som syntes de var ganske bra. Jesus sa at han var ikke kommet for dem, bare for syndere [Mark 2:17]. I Guds øyne er vi alle slemme, selv om vi er snillere enn andre barn.

Først må vi finne at vi er dårlige. Vi kommer til Jesus som dårlige mennesker. Så ber vi Jesus om å komme inn i hjertet vårt. Hvis han ikke er der, må du gjøre det nå. Be: «Herre Jesus, kom inn i mitt hjerte, tilgi meg min synd.»
Så renser Jesus vårt hjerte med det blodet som rant fra ham på korset. Da er grunnvollen lagt. Da er grunnvollen ferdig. Og etter at grunnvollen er lagt, hva gjør vi da? Da bygger vi huset. Da kan vi gjøre tusenvis av gode gjerninger i hjemmet, for brødrene og søstrene i menigheten, på skolen og overalt ellers. Men ikke glem grunnvollen.

I India bor også folk i hus. Men det er noen veldig rike som har hus som store slott. Og så er det noen veldig, veldig fattige som bor i gjørme-hus. Når regnet kommer, forsvinner hele huset. Men i menigheten i India er det ingen som er verken så rike eller så fattige, alle er noe imellom.
Hva er det viktigste i et hus, på innsiden? Du vil kanskje si et bord, stoler. Men i India har mange hus verken bord eller stoler. Senger? Mange hus i India har ikke senger, de sover på golvet og sitter på golvet. Mange hus i India har ikke skap, de har esker.

Glede er viktig! Har dere glede i deres hus? Det blir det spesielt når Jesus er i det huset. Og gleden kommer ikke på grunn av tingene vi har. Dere reiser med bil. Veldig få i India har en bil.

I en menighet i India kan det være 400 familier, kanskje 20 av dem har bil. De andre har scooter, sykler eller bare to bein.

Mange hjem i India har ikke telefon. Kanskje 50 av 400 familier har telefon. Maten er også annerledes. I landsbyene i India, vet dere hva de spiser til frokost? Ris. Til lunsj. Ris. Om kvelden? Ris. Og dagen etter? Ris. Og når de har fest? Ris. Men den kan lages til på mange forskjellige måter. Det er ikke snø i India. Jeg har ikke sett snø falle før jeg var 60 år gammel.
Så det er så mye som er forskjellig. Men gleden kan vi alle ha.

I India har vi 14 store språk. På ett av de språkene er ordet for glede pusji. (Han lærte barna en liten sang om pusji.) De som har fått Jesus i hjertet, er de lykkeligste, enten de bor i India eller Norge.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s