Home

Av Rolf Myrland.

”Dersom vi lever i Ånden, da la oss og vandre i Ånden!” (Gal.5,25). Vi vandrer alle vår vei gjennom livet. Det store spørsmålet er hvilken måte vi vandrer på. Som naturlige mennesker vandrer vi i vårt kjøds lyster og etter kjødets og tankenes vilje (Ef.2,3). Som Guds barn har vi fått et helt nytt og annerledes og herlig kall! Ved sitt blod har Jesus tilgitt all vår synd og kjøpt oss løs fra vår dårlige ferd som var arvet fra fedrene. Det fullbrakte frelsesverket rommer disse to sider: For det første vedvarende tilgivelse for all synd når vi vandrer i lyset. Samtidig også frelse til et nytt liv, en ny vandring som et nytt menneske i den kommende tid. En levende tro på denne store frelse bør fylle oss med takknemlighet, glede og håp.

 Begge deler skjer ved tro. Mange har kjent forløsning og fred ved troen på at ens synd er tilgitt. Men vantro og tvil kan lett oppstå, fordi vi kjenner at vi fortsatt har et kjød, og det ser håpløst ut å komme vekk fra vår dårlige ferd. Kanskje vi mer eller mindre kan holde oss klar de verste utslag fra kjødet – men disippelkallet går mye lenger enn dette. Det dreier seg om likedannelse med Mesteren, Guds Sønn, og bli utlært i hans skole (Luk.6,40; Rom.8,29).
 Svært mye forkynnelse blant troende går ut på at vi ikke kan bli annerledes enn vi er, vi er bare mennesker, og mange advarer mest mot kamp i egen kraft. Det er lite forkynnelse med levende tro på at vi i Guds kraft, i tro på Jesu fullbrakte verk, kan forvandles og komme til et seirende liv og vandring i Ånden.

 Det er en side av saken at vi er hjelpeløse i oss selv, og intet kan uten ham. Men med ham formår vi alt! (Fil.4,13). Det er en herlig forløsning i å komme til tro på dette, når vi er forlikt med Gud. Vi kan komme til en levende og virksom tro på at vi ikke står i gjeld til kjødet så vi skulle leve etter det (Rom.8,12). Vi kan gripe troen på at Jesus Kristus avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue i det han viste seg som seierherre over dem på korset. Hvilken makt skulle vi da ligge under for? Hva skulle da være umulig? Dette er umulig uten tro på Guds ord og Jesu fullbrakte verk. Men det glade budskap er at det umulige er mulig ved tro.

 Vi er kalt til å vandre i troens lydighet og stride troens gode strid. Det vil si lydighet i tro på at vi ved Jesu verk ikke lenger står i gjeld til vårt eget kjød, og en strid mot alt ondt i tro på ham som har fylt oss med sin kjærlighet og godhet. Vi kan ved troen på Jesus vandre i Ånden og korsfeste kjødet med dets lidenskaper og lyster (Gal.5,24).

 Vi ser i versene foran hva som da vil prege vår vandring: Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. Da blir vi lette å være i hus med! Da blir det lett å omgåes oss i menigheten. Da vil vi være lys og salt i verden! Da blir vårt sinn vendt mot det der oppe, og ikke til det synlige og forgjengelige. Vår rikdom er i himmelen, alt her nede mister sin verdi. Derfor er det intet å bekymre seg for av det jordiske, ingenting å klage på, ingenting å misunne, ingenting å bli fornærmet for, ingenting å hevne eller være bitter for. Vi tror på at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud og takker for alle ting. Guds fred som overgår all forstand vil bevare våre tanker i Jesus Kristus. Vi kan vandre i kjærlighet og takknemlighet for alle og enhver, og jage etter fred med alle, så sant det er mulig.

 Alt Guds ord sier om det nye livet blir mulig – ved tro! Det som hindrer er vantro, så vi slavisk vandrer etter kjødets og tankenes vilje. Det som hindrer er at man glemmer Jesu fullbrakte verk: at slangens hode er knust og vi står ikke lenger i gjeld til kjødet. Derfor kjenner man seg liksom fanget og MÅ reagere på menneskelig vis og vandre på kjødelig vis. I troen på det fullbrakte verk ligger kraften til å bli helt frikjøpt og ikle oss det nye menneske.

 Vi har, som troende, behov for en klar forkynnelse av frelsen i Jesus Kristus! Vi trenger en forkynnelse som vekker troen på Guds makt. Den frigjør oss fra å vandre i kjødet og gjør det mulig å vandre i Ånden. Det skjer ved tro og trofasthet mot ham som elsker oss og gav seg selv for oss, for at vår synd skulle bli sonet og synden helt skulle miste sin makt over oss. Han vil nå rense seg selv et eiendomsfolk som med iver gjør gode gjerninger slik han ved sin Ånd virker i oss (Tit.2,14). ”For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag, … så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvent slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden” (Fil.2,13-15). Til dette er det du og jeg er kalt!

Først publisert i nr. 4/2003.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s