Home

Av S. L. Brengle.

Et hellig liv – troens liv med Kristus i Gud … er kalt evangeliets kosteligste perle. Og hungrende og lengtende sjeler kan forundret spørre: Er et slikt liv mulig?

Enhver som oppmerksomt og med uhildet sinn leser sin Bibel, vil finne at den klart og bestemt lærer at vi må bli hellige for å kunne være lykkelige og nyttige her i verden og for å være Herren til fullt velbehag, som et renset kar, husbonden nyttig til all god gjerning.

Om betydningen av begrepene hellighet og helliggjørelse hersker det riktignok atskillig meningsforskjell og uklarhet, skjønt den hellige skrift for enhver alvorlig sannhetssøker skulle være tydelig nok. Uklarhet oppstår gjerne ved skrøpelige menneskers fortolkninger. Under lesning av dette lille skrift er det derfor nødvendig – for å unngå misforståelser – å være oppmerksom på at de mange forskjellige betegnelser som er brukt, om det nådes verk vi her skal behandle, f. eks. hellighet og helliggjørelse, et rent hjerte, Åndens fylde og Åndens dåp, er ord som alle i første rekke er uttrykk for et liv frigjort fra all kjent og bevisst synd, en korsfestelse av det gamle menneske «for at syndelegemet skulle bli til intet så vi ikke lenger skal tjene synden», ja, at vi skal «akte oss selv som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus» (Rom.6,11), for å nevne enkelte skriftsteder som gjerne brukes om denne erfaring.

Når det her tales om et rent hjerte, så menes en tilstand av indre renhet, en oppfyllelse av Davids bønn i Salme 51: – Gud, skap i meg et rent hjerte og forny en stadig ånd innen i meg! – Et hjerte som er renset fra hat og bitterhet, hissighet og vrede, misunnelse og stolthet, havesyke og æresyke, egoisme og uærlighet og alle andre synder og urene tilbøyeligheter. Denne hjertets renselse innbefatter det Skriften kaller en avleggelse av det gamle menneske og en iføring av det nye, et verk av Gud som setter oss i stand til å seire over enhver bevisst tilbøyelighet eller fristelse til synd.

Det innbefatter videre en tilstand hvori Gud kjærlighet utøses i hjertene våre, slik at den bringer oss til å elske ham av hele vårt hjerte og også til å elske hans vilje. Det betyr ikke at vi er så gode at vi ikke kan bli bedre. En syndefri og absolutt fullkommenhet er uoppnåelig her på jorden, fordi synden ved våre første foreldres fall har svekket menneskets moralske kraft og fysiske natur, og de derav følgende skøpeligheter og ufullkommenheter forverres ytteligere ved vår mangelfulle forstand og dømmekraft. Disse skrøpeligheter og svakheter er oss en kilde til sorg og ydmykelse, skjønt Guds nåde også her kan råde bot på mangt og meget. Det heter jo at Guds kraft fullkommes i skrøpelighet, men noen syndefri fullkommenhet kan vi ikke oppnå så lenge vi er i våre nåværende legemer! Våre beste gjerninger vil være preget av denne ufullkommenhet, og vi behøver derfor Kristi blods sonende kraft til å dekke over all vår tilkortkommenhet.

Hellighet vil altså ikke si en absolutt fullkommenhet, den tilhører Gud alene, heller ikke en fullkommenhet som englenes eller Adams før fallet; men det er likevel en kristelig fullkommenhet, en slik hjertets renhet og lydighet som en syndig skapning er i stand til å oppleve ved den Allmektiges kraft og bunnløse nåde.

Helliggjørelse er videre den fornyelse ved den Hellige Ånd som gjør oss gode i vårt innerste vesen – vårt hjerte – så vi stadig kan bære for Gud velbehagelige frukter som kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet og avholdenhet (Gal.5,22). Ikke en eneste kjødets frukt er innblandet i denne Åndens fruktsamling.

Skulle djevelen ha fått slik makt i mennesket at Gud ikke er i stand til å drive ham ut? Skulle Satan kanskje ha klart å plante synden så dypt i oss at Gud ikke makter å rykke den opp? Dette er en forferdelig tanke! Det er sant at synden har slått dype røtter i mennesket; men ikke dypere enn at Jesus Kristus har gått likeså dypt for å gjøre ende på djevelens gjerninger i oss. Ja, Gud skje lov, det er mulig for Gud allerede her nede å frelse og hellige oss helt igjennom, å omdanne oss til nye mennesker, skapt etter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet.

S. L. Brengle (kommandør, Frelsesarmeen)

Først publisert i nr. 2/2003.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s