Home

Av Rolf Myrland.

Ordet samfunn blir brukt i mange sammenhenger. I en negativ forbindelse advarer Paulus mot ”samfunn med onde ånder” (1.Kor.10,20). Han spør også: ”Hva samfunn har lys med mørke?” (2.Kor.6,14) I den motsatte ende ligger det Åndens samfunn som vi er kalt til som Guds barn, frelste ved Jesu blod i den nye pakts tid.

 Samfunn er et nøytralt ord. Man kan ha samfunn om så mangt – og også med mange slags åndsmakter. Man finner samfunn med likesinnede, med andre personer og åndsmakter som drar i samme retning som en selv er rettet inn.
 For oss som er frelst og har funnet nåde hos Gud, er det nettopp dette som er grunnlaget for et sant og ekte og evig samfunn. ”Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre” (1.Kor.1,9). Ja, hvilken nåde å ha fått og mottatt dette store kall! Ikke bare er det stort at vi kan ha samfunn med Jesus – han ønsker også samfunn med oss: ”Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort” (Salme 25,14). Vi har fått den nåde å bli forlikt med Gud ved Jesu blod – og vi har fått samfunn med ham, og han med oss – når vi lever i ærefrykt og kjærlighet til ham.

 Når vi er forlikt med Gud ved hans nåde, ligger alt til rette for et inderlig og godt samfunn med alle andre som har fått del i samme nåde fra Gud. ”Det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus. Dette skriver vi til dere for at deres glede kan være fullkommen” (1.Joh.1,3-4).

 I dette samfunn med Faderen og hans Sønn og alle de hellige ligger grunnlaget for den fullkomne gleden. Vi har møtt Guds kjærlighet, han som tilgav oss alle våre overtredelser og vil lede oss inn på vandring i Jesu fotspor, ut fra den ondes rekkevidde og makt. Og vi møter den samme omsorg og tilgivende kjærlighet fra alle sanne brødre og søstre i Ånden. Deres trang er å være med på å styrke og oppmuntre sine medvandrere til å leve et liv i seier over alt ondt. Samfunn med Jesus er samfunn med Ordet, en tro som smelter sammen med det vi leser og hører i Bibelen. Det er tro på Guds storhet og makt og nåde, tro på at vi er elsket av ham og tro på at vi kan vandre i hans Ånd og gjøre hans vilje – tross all egenvilje – den tid vi ennå skal være her på jorden. Og det er tro på en Gud som tilgir i det uendelige, om vi har anger og bekjenner vår svakhet, om vi faller og har nederlag. Slik kan vi ALLTID holde oss i Guds kjærlighet og oppbygges på vår høyhellige tro (Judas v. 21-21).

 Sant samfunn bygger på vårt samfunn med Faderen – ikke tilhørighet til en organisasjon eller bånd til visse mennesker. Vi har selv møtt Guds uendelige kjærlighet, og den samme uendelige kjærlighet er utøst i våre hjerter ved den hellige Ånd som er oss gitt. Derfor kan vi velsigne alle medmennesker, tilgi dem, bære over, tåle, takke for alt, utvise omsorg i det skjulte og i det åpenbare, selv dø fra alle krav og selvliv og bare søke de andres beste. Ja, alt Guds ord kan praktiseres fritt etter Åndens ledelse og indre drift.

 I Ordet er det mange formaninger, for at vårt samfunn med Faderen skal være sant og godt (for eksempel å søke Guds rike først, foran alt annet) og det er mange formaninger for vårt forhold til andre troende. Hvor inderlig godt når dette virker i praksis: ”Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri, – Kristus er alt og i alle. Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og tålmodighet, så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre. Men over alt dette, ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemlige! La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom…..” (Kol.3,11-4,2).

 Ved å vandre for Guds åsyn, så vi legger vinn på å ta det slik overfor våre medmennesker, vil Åndens samfunn virkelig komme til syne. Det gjelder at det kommer fra et inderlig hjerte – uten krav og betingelser for hvordan de andre skal være. Jesus elsket først. Det gjør også de som lever i samfunn med ham. Gud gi meg og oss alle nåde at det lykkes, til Guds ære og våre medmenneskers gagn for tid og evighet!

Først publisert i nr. 3/2003.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s