Home

Av Odd Myrland.

Når vi er født på ny, er vi født ved Guds ord, som lever og blir (1Pet 1:23, Jak 1:18). Vi er gjenfødt til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv i himmelen (1Pet 1:3-4). Vi blir fremmede og utlendinger her på jorden (Heb 11:13, 1Pet 2:1), og lar oss ikke påvirke av tidsånden, «den ånd som nå er virksom i vantroens barn» (Ef 2:2). Vi får et nytt liv (Rom 6:4), alt blir nytt (2Kor 5:17). Vi får en ny måte å tenke på, et nytt sinn (Ef 4:23, Rom 12:1-2). Vi blir fylt av lyst til det gode (2Tess 1:11-12). Vi har fått den tro som seirer over verden (1Joh 5:4).

Men det er ikke for ingenting vi blir formant til å våke og be (Mark 14:38). Det er lett å gli bort. Kanskje vi ikke plutselig mister helt det håpet, den troen og den gleden vi har hatt. Men noe av gløden blir borte. Det blir mindre intenst. Det utvannes. Og så glir man sakte, men sikkert over i et nesten helt jordvendt liv, selv om man kanskje fremdeles går på kristne møter.
Kanskje noen går rundt og er litt i tvil om man egentlig er født på ny, eller om man bare har vært i et kristent miljø.

Bli fylt av Ånden
I disse situasjonene, og i alle andre situasjoner, gjelder formaningen i Ef 5:18-20: «Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, 19 så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, 20 og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.» Dette blir talt til en god menighet, og gjelder alle kristne. Vi trenger alle å bli fylt av Ånden.

Glede
Hvordan virker det når vi blir fylt av Ånden? Noe kan vi se av det verset vi nettopp leste: Vi blir fylt av lovsang og takk i vårt hjerte, og det er noe vi får lyst å gi videre til andre.

I Apg 13:52 leser vi: «Men disiplene ble fylt av glede og Den Hellige Ånd,» selv om det var midt i forfølgelsestider (v. 50). Det er det normale: Når vi blir fylt av Den Hellige Ånd, gir det en intens gledesopplevelse. Noen ganger kan den spesielle gleden vare i dagevis, og etterlater også en varig virkning. Så gjelder det å vandre i Ånden slik at ikke Guds Ånd trekker seg bort fra oss igjen.

Glede og Den Hellige Ånd er koplet sammen minst to steder til i Bibelen. Vi leser i Rom 14:17: «Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd.» Og i 1Tess 1:6: «Og dere ble våre og Herrens etterfølgere, idet dere tok imot Ordet under stor trengsel med glede i Den Hellige Ånd.»

Kraft
Når vi blir fylt av Ånden, får vi ikke bare glede. Vi får også kraft: «Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» (Apg 1:8) Ånden gir oss kraft til å vitne om Jesus.

I Apg 4:31 leser vi: «Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.» Kraften gir seg ikke minst utslag i at vi frimodig vitner om det vi har opplevd og taler Guds ord.

I Mark 13:11 ser vi hvordan Ånden kan komme oss til hjelp i spesielle situasjoner: «Men når de fører dere fram og utleverer dere, vær da ikke på forhånd bekymret for hva dere skal si. Nei, tal det som blir gitt dere i samme stund! For det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd.» Det gir en troens hvile og kraft som nok virker på våre omgivelser.

Visshet
Rom 8:16: «Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.»
Når vi blir fylt av Ånden, kjenner vi at våre tanker og følelser, vår lyst, blir slik at det ligner på Den Hellige Ånd. Våre interesser ligger innenfor det som har med Guds ord, de helliges samfunn og Guds rike å gjøre. Sammen med gleden og kraften gir Åndens vitnesbyrd i vårt hjerte en frelsesvisshet og frelsesfryd som kan bære oss gjennom de prøvelser livet måtte by på.

Nådegaver
En lang rekke skriftsteder forteller at tungetale og andre nådegaver ofte kommer sammen med en fylde av Den Hellige Ånd. Det står i Apg 2:4 om første gang det skjedde: «Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale.» Vi leser også i 1Kor 12:8-11: «For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd, 9 en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd. 10 En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger. 11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil.» Og i vers 28-31: «Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger. 29 Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger? 30 Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem? 31 Men streb etter de beste nådegaver! ….»

Jeg vil også ta med Mark 16:15-20: «Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! 16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. 17 Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger. 18 De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet. 19 Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt dette til dem, opptatt til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd. 20 Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegn som fulgte med.»

Ånden kommer fra Jesus
Det er Gud som suverent velger hvem han vil fylle med Den Hellige Ånd. Det nytter ikke å bestemme seg for at nå vil jeg ha Ånden. Jesus sender sin Ånd til oss (Joh 10:7) etter som han vil. Vi kan bare få Ånden gjennom Jesus og det han har gjort for oss. Det blir med dette som med å bli frelst og å komme inn i et dypere kristenliv, slik vi leser i Rom 9:16: «Så beror det altså ikke på den som vil eller på den som løper, men på Gud, som viser miskunn.»

Likevel gir Bibelen oss rettledning for hva vi kan gjøre for å bli forberedt til å få en åndsfylde, enten det er første gang eller som en fornyelse. Vi skal nå se på noen av disse skriftstedene.

Høre Guds ord
I Apg 10:34-43 leser vi et referat av en tale av Peter. I vers 44 står det: «Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet.» Noen ganger virker Guds ord ekstra sterkt på forsamlingen, slik at mange kan kjenne Åndens nærvær. Andre ganger kan det være bare en eller noen få i forsamlingen som har en slik opplevelse i forbindelse med et møte.
Lykkelig er den menighet som ofte opplever Guds nærvær i sine samlinger.

Bønn
Luk 11:9-13: «Og jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. 10 For hver den som ber, han får. Og den som leter, han finner. Og den som banker på, for ham skal det lukkes opp. 11 Hvem av dere som er far, vil gi sin sønn en stein når han ber om et brød? Eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken? 12 Eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion? 13 Hvis da dere som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham.» Her oppfordrer Jesus til å be i alminnelighet. Og i vers 13 så vi at det ikke minst er tale om å be om å få Den Hellige Ånd.

Noe lignende leser vi i Luk 18:2-9: «Det var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. 3 Og det var en enke der i byen. Hun kom gang på gang til ham og sa: Hjelp meg til å få rett over min motstander! 4 Lenge ville han ikke, men til sist sa han til seg selv: Om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, 5 så vil jeg likevel hjelpe denne enken til å få rett, fordi hun bryr meg slik. Ellers kommer hun vel til slutt og slår til meg. 6 Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommer sier! 7 Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til sin rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? 8 Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem til sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?»

Her leser vi om dem som er utholdende og roper til Gud natt og dag. Og når det gjelder rop, har vi Jesu forbilde: «Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.» Sterkt skrik og tårer! Det er situasjoner hvor det trengs en virkelig bønnekamp for å bryte gjennom våre egne hindringer og fram til en åpen forbindelse med himmelen. Min erfaring er at det kan være fint å be sammen med andre med kraftig stemme, kanskje be alle på en gang slik at vi både ber alene og sammen.

Troens ånd
2Kor 4:13: «Men siden vi har den samme troens Ånd, slik det står skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg! – så tror også vi, og derfor taler vi.»

Guds Ånd er troens ånd. Enhver form for vantro stenger for Åndens fylde. Når noen begynner å spekulere på hva i Bibelen som er Guds ord, «det var bare Paulus, det», og så videre, må man ikke undre seg over om ungdommen ikke blir virkelig født på ny og fylt av Den Hellige Ånd.

Joh 7:37-39: «Men på den siste, den store dag i høytiden, stod Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke! 38 Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. 39 Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. …. » En barnlig tro på Jesus, på de enkle kristne sannhetene, på Guds allmakt og på Bibelens ord.

«Som en dag jeg stille satt», er en herlig, gammel, åndelig vise. Jeg vet ikke hvem som har skrevet den. Men ett av versene er slik: «Dernest så jeg Jonas sendt, som et varsel var det ment, til Ninive som i synd var sunket ned. Men han syntes det var hardt, så han tok en annen fart, og i fiskens buk han havnet, som du vet. Ikke mange fatte kan at der plass var for en mann, ja, det ytres megen tvil om dette her. Men når vi når himmelen, da skal Jonas bli vår venn. Han skal nok forklare saken over der.» Slik er det med mange saker i Bibelen: Vi tror på det som står, men vi trenger ikke å ha noen forklaring på alt. Vi bare lar saken stå åpen, og så får vi forklaringen «over der» (i evigheten).

Sannhetens ånd
I Joh 16:13 kaller Jesus Guds Ånd for «sannhetens Ånd». Jeg tror ikke at det er tale om sannheten om hvordan det var med Jonas og fisken, når verden blir skapt og hvor lenge hver «dag» i skapelsesfortellingen er, hvem som var kona til Kain, og mange slike saker. Slike ting kan vi, som nevnt, med fordel utsette til det endelige svaret kommer «over der». Det er nok mye farligere å drive med ting som ikke tåler dagens lys, for eksempel skattesnyteri eller annen økonomisk urett, seksuell umoral og annen form for «mørkets gjerninger». Slikt må vi omvende oss fra, og gjøre opp med Gud og om nødvendig med mennesker.

Vi leser i 2Tess 2 fra vers 7 om lovløshetens hemmelighet, om den lovløse, om Satans virksomhet med tegn og under. Så leser vi fra vers 10: » Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. 11 Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, 12 for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten.» Her står sannheten som en motsetning til urettferdighetens forførelse og til å ha sitt behag i urettferdigheten. Altså man liker å gjøre det som er imot Guds bud, og så tror man alle slags forklaringer i tiden på at det ikke er noe særlig galt i det. Resultatet av denne prosessen er at man kan ta imot «den lovløse», «syndens menneske» (vers 3), som antakelig er den samme som Antikristen (1Joh 2:22).

Guds Ånd virker at vi lever i lyset med vårt liv, bekjenner våre synder og omvender oss fra dem.

Herliggjøre Jesus
Jesus sier at Ånden skal «herliggjøre meg» (Joh 16:14). Det er en viktig side: Dersom det er noen pastorer, apostler, eldste, brødre eller hva man måtte kalle det som får stor ære og blir «herliggjort» i menigheten, er det et hinder for Guds Ånd. Det er Jesus og hans verk som skal herliggjøres. Det åpner for en Åndens fylde.

Ydmykhet
1Pet 5:5: «…Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» (Det samme står i Ord 3:34 og i Jak 4:6.)

Ydmykhet er et viktig ord i Bibelen. Ydmykhet gjelder både forholdet til Gud og til våre medmennesker. I forholdet til Gud kan det motsatte av ydmykhet blant annet være å være bitter på grunn av de livsvilkårene Gud har satt oss i. Det kan også være å synes at jeg klarer mine saker ganske bra i det åndelige. I forhold til medmennesker kan det være å kritisere og skylde på andre når noe er galt, å stille krav til deres oppførsel og måte å behandle meg på. Å være ydmyk blir da blant annet å være tilfreds med slik Gud og mine medmennesker behandler meg, å sette andres interesser høyere enn mine egne m.m. Det går nok an å være dumsnill og lignende også. Men å lære av Jesus å være saktmodig og ydmyk, er en god vei (Matt 11:29).

Lydighet
Apg 5:32: «Vi er hans vitner om alt dette, og det er også Den Hellige Ånd, som Gud gav dem som lyder ham.» Guds Ånd elsker lydighet. Og i motsatt fall går det an å gjøre Guds Hellige Ånd sorg (Ef 4:30) ved slike synder som det er nevnt eksempler på før og etter dette verset (fra vers 25): Løgn, sinne, tyveri, råttent snakk, bitterhet, hissighet, spott og andre synder. Når vi har falt i kjødets gjerninger (Gal 5:19-21), må vi omvende oss av hjertet.

Matt 11:28-30: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. 30 For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.»

Vi kan streve med mange ting (for eksempel å få rett i en krangel om arv). Det hjelper uansett å komme til Jesus og lære å bli saktmodig og ydmyk. Men jeg tror at det Jesus først og fremst taler om her, er de som strever med å gjøre Guds vilje. De forsøker å være lydige mot Guds vilje, men mislykkes gang på gang. Når vi kan lære den rette ydmykheten av Jesus, blir byrden ved å gjøre Guds vilje ofte lett.

Den som virkelig strever i egen kraft med å gjøre Guds vilje, trenger Den Hellige Ånd for å leve Guds liv. Den som ikke forsøker å gjøre Guds vilje, trenger ikke Ånden.

Hellige seg
Luk 14:33: «Slik kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier.» Hva betyr det i praksis? Skal vi selge alt vi eier og leve i slum?
Hver enkelt av oss må selv søke Gud og finne hva vi må oppgi. Det kan være helt forskjellig hva Gud vil med vårt liv, selv om det viktigste jo er felles for alle kristne. Gud kan for eksempel ha utsett deg til en bestemt tjeneste som gjør at du må oppgi et normalt liv som andre troende lever.

1Joh 2:15-17: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham. 16 For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden. 17 Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» Vi må være ærlige for Gud og finne hva det er i denne verden som hindrer hans Ånd i å komme over oss og virke i oss.

I det gamle testamentet ser vi at når Gud sender ild, er det gjerne oppå et offer. Vi ser i 2Krøn 7:1-4: «Da Salomo hadde endt sin bønn, falt det ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofrene, og Herrens herlighet fylte huset. 2 Og prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, for Herrens herlighet fylte Herrens hus. 3 Alle Israels barn så hvordan ilden falt, og Herrens herlighet kom over huset. Da kastet de seg ned på gulvet med ansiktet mot jorden, og tilbad og lovet Herren, fordi han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid. 4 Og kongen og alt folket ofret slaktoffer for Herrens åsyn.» Vi kan også lese i 3Mos 9:23-24: «Deretter gikk Moses og Aron inn i sammenkomstens telt. Og da de kom ut igjen, velsignet de folket. Da åpenbarte Herrens herlighet seg for hele folket. 24 Det gikk ild ut fra Herrens åsyn og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Og hele folket så det, og de ropte høyt av glede og falt ned på sitt ansikt.»

Gud gi at vi kan være åndsfylte kristne som roper gledens budskap ut til våre medmennesker!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s