Home

Av Odd Myrland.

Noen synder bringer oss ut av vårt gudsliv. Artikkelen avslører den falske læren som sier «en gang frelst, alltid frelst».

Vi er rettferdiggjort av tro uten gjerninger. Vi kan ikke gjøre noe for å bli frelst, og heller ikke for å forbli frelst når vi en gang er blitt det. Det er Guds ufortjente nåde ved Jesus Kristus.

Det betyr ikke at de gjerningene en sann kristen gjør, ikke har noe å si. Prinsipielt har gjerningene betydning på to felter:

a) Når vi er i Jesus Kristus og er renset i hans blod, kan vi gjøre gjerninger som er til behag for Gud, altså som gleder Gud. Slike gjerninger får evig lønn. Det er også mulig å gjøre gjerningene slik at vi taper lønnen, selv om vi blir frelst. Dette er behandlet i artiklene Fullkommen gjerning og Gjerninger som gleder Gud.

b) Noen synder er verre enn andre. Gjør vi dem, kan vi tape vårt gudsliv. Denne artikkelen handler om slike synder.

Synd til døden
Et viktig vers står i 1Joh 5:17: «Enhver urettferdighet er synd, og det er synd som ikke er til døden.»

Da må det også finnes synd som er til døden. Hva vil det si? Det er mange oppfatninger om det, bl. a. at det er synd som der ikke finnes tilgivelse for eller at det er synd som fører til legemlig død. Men når vi leser resten av det Johannes skriver om «døden», synes jeg at det er nokså opplagt hva det betyr:
1Joh 3:14: «Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden.» Vi forstår hva det betyr: Dersom vi ikke har kjærlighet, vil vi miste vårt gudsliv. Synd til døden er altså synd som gjør at vi mister vårt gudsliv.

I Johannes’ åpenbaring 3:1-2 leser vi: «Og skriv til engelen for menigheten i Sardes: Dette sier han som har de syv Guds ånder og de sju stjerner: Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, men du er død. 2 Våkn opp, og styrk det andre som var i ferd med å dø. For jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud.» Dette handler om en åndelig død. Det ser ut for at han var i den nådetiden vi får fra det er et frafall i hjertet og til vi blir avhogget. (Sammenlign lignelsen om treet om skulle få stå et år til, Luk 13:8-9.)

Men det var håp for ham, det kan vi lese i vers 3: «Kom derfor i hu hvordan du har mottatt og hørt. Hold fast på det og omvend deg! Dersom du ikke våker, skal jeg komme som en tyv, og du skal slett ikke vite hvilken time jeg kommer over deg.» Selv om vi er kommet inn i en åndelig død, kan vi omvende oss.

Når Johannes skriver at den som «gjør synd», er av djevelen, er det synd til døden han tenker på. For det kan jo ikke være synd som ikke er til døden, som vi leste i 1Joh 5:17. Dette gir en rimelig tolkning av 1Joh 3:6-9, en tolkning som stemmer med resten av Bibelen: «Hver den som blir i ham, synder ikke. Hver den som synder, har ikke sett ham eller kjent ham. 7 Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig. 8 Den som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbaret, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger. 9 Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud.» Vi skal nå se på noe om hvilke synder dette dreier seg om.

Uforsonlighet
Jesus sier i Matt 6:15: «Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt.» Det er et absolutt krav for selv å beholde syndenes forlatelse. Og vi leser i 1Joh 2:9-11: «Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennå i mørket. 10 Den som elsker sin bror, blir i lyset, og det er ikke anstøt i ham. 11 Men den som hater sin bror, han er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet hans øyne.»
Noen ganger kan vi kanskje trenge tid for virkelig å kunne tilgi av hjertet. Og fristelse er ikke synd (Jak 1:12). Når vi kjemper mot fristelsen (i dette tilfellet uforsonlige tanker) og ber om et tilgivende sinn, får vi en nådetid. Det finnes også situasjoner hvor vi ikke bør ha noe med bestemte mennesker å gjøre, for eksempel for ikke å selv bli ledet inn i fristelse eller fordi de vil ta det som støtte i noe galt (se f. eks. 1Kor 5:11, Tit 3:10 og 2Joh 10). Men vi må kunne be for alle og ønske dem av hjertet alt godt.

Grove synder
Vi leser i 1Kor 6:9-10: «Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, 10 eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.»

Jeg skriver dette noen få dager etter at kristenlederen Carl Fredrik Wisløff døde i høy alder. Han skrev en kort artikkel i avisen Dagen for noen år siden, så vidt jeg husker under overskriften La det være klart. Han fastslo, ut fra Guds ord, at det finnes ikke kristne samboere: Er man samboer, er man ikke kristen. Det er en synd som er til døden. Å snyte bevisst på skatten kommer i samme kategori: Man er en tyv, og skal ikke arve Guds rike uten at man omvender seg. Og baktalelse, som kanskje er den synd til døden som er blitt tatt minst alvorlig blant kristne: Å spre onde rykter om medmennesker. (Noe annet er det at det finnes regler for å håndtere grov synd og vranglære i menigheten.)

Vi leser i Ef 5:3-6: «Men hor og all slags urenhet eller pengegriskhet må ikke engang nevnes blant dere – som det sømmer seg for hellige – 4 og heller ikke skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, som er usømmelig. Tvert imot, la det heller bringes takkebønn! 5 For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk – han er jo en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds rike. 6 La ingen bedra dere med tomme ord! For det er jo på grunn av disse ting at Guds vrede kommer over vantroens barn.» Når disse syndene «ikke engang må nevnes», betyr ikke det at de ikke skal belyses, det ser vi jo klart ved at Bibelen belyser dem. Det betyr at det ikke skal forekomme i menigheten.

«La ingen bedra dere med tomme ord,» ser vi vers 6. Å tale om «rettferdiggjørelse ved tro», «har alt i Kristus», «jeg er under blodet» og mye annet uten å ha med at slike synder fører til døden, er «tomme ord» i beste fall, i verste fall fører det i fortapelsen.

Kjødets gjerninger
I Gal 5:19-21 leser vi: «Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, 21 misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.»

Hvem kan si seg fri fra alle disse syndene, i tanker, ord og gjerninger? Ifølge Bibelen er det mulig å seire, men det er nok ikke så mange som kan avlegge et slikt vitnesbyrd.

Spørsmålet er jo da hva det betyr at man «gjør» slikt. I artikkelen Gled deg i Herren har jeg tatt for meg noen av de syndene som er nevnt her og sett på hva Bibelen ellers sier om dem. Generelt fører slike synder ikke til døden så lenge vi kjemper mot dem og ber om tilgivelse når vi faller.

«En gang frelst, alltid frelst»
Det finnes en farlig lære som går ut på at dersom man en gang er blitt et Guds barn, kan man siden aldri bli noe annet, uansett hvor mye man synder og hva slags synder man gjør. For dersom din sønn blir kriminell, sier man, slutter han jo ikke å være din sønn. Slik er det med Gud også.

Denne læren har ikke noe grunnlag i Guds ord, som for eksempel taler slik i Heb 3:12: «Se til, brødre, at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud.» Man kan altså være en bror, og så falle fra.

Når vi tar på alvor hva Bibelen lærer om synd til døden, forstår vi dette veldig godt: En sønn som dør, er ikke lenger en sønn. La oss våke og be!

Pontoppidans forklaring
Selv fikk jeg et klart lys på dette feltet i min ungdom, da jeg kom over biskop Erik Pontoppidans forklaring til Luthers lille katekisme. Pontoppidan var biskop i Bergen på 1700-tallet, og hans forklaring var lærebok i norsk skole i en periode. Der står nøyaktig det samme som jeg har tatt fram i denne artikkelen, han bruker bare andre uttrykk. Han skiller mellom ondskapssynd og skrøpelighetssynd (svakhetssynd). Ondskapssynd er det samme som synd til døden, som etter Guds Ord leder i fortapelsen. Skrøpelighetssynd er synd som ikke er til døden.

Pontoppidans forklaring er lagt opp med spørsmål og svar. Jeg vil gjengi to av spørsmålene, og anbefaler interesserte å lese de neste spørsmålene i boka selv. Jeg gjengir fra utgaven av 1964 av Seierstad og Prøis, på Lutherstiftelsen.

289. Hva er skrøpelighetssynd?
Når en sann kristen, som av hjertet er syndens fiende, feiler av uvitenhet, ubetenksomhet, overilelse eller lignende, men så ved Åndens tukt i samvittigheten straks merker sin synd, hjertelig angrer den, søker tilgivelse hos Gud og søker å bedre seg.
Gal 6, 1 Om òg et menneske blir overlistet av noen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med saktmodighets ånd.
Jak 3, 2: Vi snubler alle sammen i mange ting.
1. Joh 1, 3

290. Hva er ondskapssynd?
Når et menneske med vitende, vilje og velbehag gjør det onde eller lar være å gjøre det gode og framturer med det.
1. Joh 3, 8 – 10 Den som gjør synd, er av djevelen; for djevelen synder fra begynnelsen. Dertil er Guds Sønn åpenbaret at han skal gjøre ende på djevelens gjerninger. Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi hans sæd blir i ham, og han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. 10 På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes; hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror.
Joh 8, 34; 2. Pet 3, 3; 4. Mos 15, 30

Så langt fra Pontoppidans forklaring. – En faksimile av Pontoppidans forklaring er tilgjengelig online. I den utgaven er de to svarene jeg har referert på s. 44 og 45. Det er brukt gotiske bokstaver. Jeg anbefaler dem som kan lese dette å lese de neste spørsmålene også.

La oss stå i det samme lyset og den samme kampen og ikke bli ledet inn i lovløshetens hemmelighet (2Tess 2:7). Ellers risikerer vi å bli regnet sammen med de menneskene som får denne dommen (vers 11-12): «Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, 12 for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten.»

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s