Home

Av Georg Steinberger.

Vi må lære å møte andres vanhellighet i hellighet. Som sanne prester må vi bære deres feil inn i helligdommen til Gud, og ikke ut i leiren til folket. For da blir det i alminnelighet lagt flere synder til den ene, og på denne måte blir mange smittet (Hebr.12,14-15).

 Den prest i Israel som bar sin brors synd ut i leiren, i stedet for inn i helligdommen, ble steinet. Om ham sa man: “Han har gjort en dødssynd, han må dø!”

 Dersom din bror synder mot deg, skal du ikke tie stille med det overfor ham selv, og så gå til andre med det. Men du skal irettesette din bror. Og hører han på deg, skal du tie stille om hans feil overfor andre (3.Mos.19.16-17). Og ser du feil hos din bror, og en annen også gjør det samme, så skal du og han bli enige om å be om at din bror må forbedre seg, og ikke bære det anstøtelige ved ham noe annet steds enn inn i helligdommen. Der skal dere anrope Gud om å opplyse og forløse ham. For nettopp slik må man etter sammenhengen tolke dette ord: “Alt det to av dere her på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen” (Matt.18,19).
 Er du noen gang blitt enig med din broder om å be for en sak som dette? Det er dette som er prestetjeneste.

 Liknelsen om den ubarmhjertige medtjener viser oss at man ikke bare kan gå glipp av syndsforlatelsen, men at den også kan bli tatt fra en, ja, til og med av Gud selv. Det kan skje, når man er ubarmhjertig med andres feil. Den ubarmhjertige tjener hadde fått tilgivelse av sin herre for sin store gjeld. Men han viste seg ubarmhjertig mot en medtjener, og så ble syndsforlatelsen tatt fra ham og hele gjelden lagt på ham igjen. Slik kommer mange i vanskeligheter, ja, i fengsel – også ofte legemlig. De havner i mørket, uten å forstå hvorfor. Men svaret finner vi i Matt. 18. kap.

 Vet du hva slags mennesker det er Gud bryter samfunnet med? Det er med dem som er uforsonlige. I Matt. 7, 22 leser vi om mennesker som blir støtt bort fra Guds ansikt. “Vik bort fra meg!” sier han til dem. Vi kan aldri leve i samfunn med Gud, hvis samfunnet med våre brødre er ødelagt ved synd.
 Vet du hvordan man blir tørr og gold? Ved å utøve voldsverk mot sin broder. I Joel 3, 24 leser vi: “Egypt skal bli en ødemark og Edom til en øde ørken, på grunn av deres voldsverk mot Judas barn.”

 Vet du hvem som glemmer Gud? Det ser vi i Salme 50. 19 – 22: “Din munn slipper du løs med ondt, og dine tunger spinner svik. Du sitter og taler mot din bror, du baktaler din mors sønn. Dette har du gjort og jeg har tidd. Du tenkte jeg var som du. Men jeg vil straffe deg og stille det fram for dine øyne. Legg merke til dette, dere som glemmer Gud. Ellers vil jeg sønderrive, og det er ingen som redder!” Å fortelle andre om en broders feil på en hjerteløs måte, er det samme som å dømme (Matt.7,1). Og den som gjør det, vil ikke selv unngå dommen.

 Vet du hvordan man kan få det godt med Gud? Det står i Jesaja 58, 6 – 9: “Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at dere løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk? Et det ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus – når du ser en naken, at du da kler ham, og at du ikke drar deg bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod? Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din legedom snart spire fram. Din rettferdighet skal gå fram for ditt åsyn, og Herrens herlighet skal danne din baktropp. Da skal du påkalle Herren, og han skal svare. Da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg! Når du får bort hvert åk iblant deg og lar være å peke fingrer og tale ondt.”

 Paulus formaner romerne til ikke å fremby sine lemmer for synden som “urettferdighets våpen” (Rom.6,13). Både øyet, øret og tungen skal være våpen for Gud. Ved hjelp av dem skal han utbrede sitt rettferdighets rike her på jorden. De skal ikke være våpen fienden kan bruke til å utbrede urettferdighetens og forvirringens rike.

Vi står jo ikke i gjeld til kjødet (Rom.8,12). Det vil si at det hos vår bror som hører kjødet til, må vi ikke nære. Det må vi derimot bære. Men viser vi oss ukjærlige mot vår broder, så blir vi jo ikke forbedret, og han synker bare ennå dypere ned i sitt eget kjødelige vesen. For da har vi hjulpet til å nære det.

 Georg Steinberger
 Fra “Sjernelys over veien”.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s