Home

Et fornyet sinn
Første møte mandag 30. desember 2002 kl. 12.15.
Fra dette møtet er gjengitt 8 innlegg.

Et fornyet sinn
Rom 12:1: «Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.» All tjeneste bør være et offer. Ikke som en tung plikt, men likevel et offer. Det er vår åndelige gudstjeneste.

V. 2: «Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.» Dette med meg selv har kommet sterkt for meg. Omsorg og omtanke, tjenestevillighet, strekker seg veldig ofte ikke stort lengre enn til jeg, meg, mitt og mine og til mine interesser. Vi må få sinnet vårt forvandlet og fornyet, leste vi. Ved et fornyet sinn får man nye oppgaver, nye muligheter. Da utvides vår horisont til mer, og etter hvert langt mer, enn meg og mitt og mine.

Jeg har festet meg ved noe som det står mer om vi kanskje tenker. Jesus gav avkall på den herligheten han hadde hos Faderen og kom hit ned for vår skyld [Fil 2:5ff, 2Kor 8:9], for din og min skyld, fordi han elsket oss. Det er jo det vi har feiret nå noen dager. Det burde vi feire hver dag. Han gav avkall på all sin herlighet for vår skyld. Det må virke at vi får et nytt sinn og begynner å leve for hans skyld [2Kor 5:15], ikke for vår egen. Paulus skriver en rekke ganger om hva han gjorde «for deres skyld» [f. eks. 1Kor 4:6, 2Kor 2:10, 4:15, Ef 3:1, 1Tess 1:5].

Jeg skal ikke stå her foran mikrofonen for min egen skyld. Det blir for svakt og for dårlig. Jeg håper det er slik med oss alle at vi står her for de andres skyld. Er vårt sinn fornyet, blir det etter hvert slik, og mindre og mindre for vår egen skyld. Det skal ikke bli noe igjen av vår egen interesse og egen gjerning.

Å ikke skikke seg lik denne verden, betyr dypest sett å leve et ofret liv, å være Jesu Kristi etterfølger, og ikke ha noe med «jeg og meg og mitt». Det skal etter hvert bli slik at pengene våre ikke strekker til fordi vi har lyst til å dele mer med oss. Men har vi et fornyet sinn, rekker de langt. Tiden strekker ikke til. Men når sinnet er blitt fornyet, er det mye man rekker, når vi kommer bort fra å være lik verden. Folk tjener mye penger, men med et sinn som ikke er fornyet, rekker det til jeg, meg, mitt og mine interesser. Når vi har et slikt sinn som Jesus hadde [Fil 2:5], får vi mye ut av tiden.

Fil 1:12: «Jeg vil at dere skal vite, brødre, at det som har hendt meg, heller har ført til framgang for evangeliet.» Paulus levde for å fremme evangeliet, for at sjeler måtte bli frelst. V. 13: «Det er nemlig blitt kjent for hele livvakten og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker.» Det var ikke for urettferdighet i pengesaker eller mord.

V. 14-20: «Og på grunn av mine lenker er de fleste av brødrene blitt så tillitsfulle i Herren, at de med enda større mot taler Ordet uten frykt. 15 Noen er det nok som forkynner Kristus på grunn av misunnelse og stridslyst, men andre gjør det av god vilje. 16 Disse gjør det av kjærlighet, for de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet. 17 De andre forkynner Kristus av ærgjerrighet, ikke med rent sinn, men med den tanke å føye trengsel til mine lenker. 18 Hva så? Kristus blir i alle fall forkynt enten det nå skjer med baktanker eller i sannhet. Over dette gleder jeg meg. Ja, jeg vil også fortsatt glede meg. 19 Jeg vet jo at dette skal bli til frelse for meg, ved at dere ber for meg og ved at Jesu Kristi Ånd hjelper meg. 20 Slik er det min lengsel og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid må bli æret ved mitt legeme i all frimodighet, enten det skjer ved liv eller ved død.»
Det må ligge i vårt fornyede sinn: Ved all vår gjerning må vi forherlige Kristus.
V. 21: «For for meg er livet Kristus og døden en vinning.» Livet var bare Kristus, ikke andre ting også. Hans tid strakk til for veldig mange. Hans eiendeler strakk til for veldig mange.

V. 22-24: «Men dersom det at jeg lever i kjødet gir frukt av mitt arbeid, da vet jeg ikke hva jeg skulle velge. 23 Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. 24 Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kjødet.» Man må få et fornyet sinn for å kunne ha det slik. V. 25: «Og da jeg er viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos dere, til framgang og glede for dere i troen».

Hva velger vi, brødre og søstre, når vi står på valg? Har vi Kristi sinn, fører det oss dit som Paulus sa: Han valgte «for deres skyld». Paulus sier: For om jeg enn er fri for alle, har jeg dog gjort meg til tjener for alle [1Kor 9:19] .
På et stevne talte en broder om å være fri. Er vi fri, strekker vår tid og våre penger til for de andres skyld. Noen har så god tid til å gjøre tjenester både her og der, og de gir både her og der. Selv føler de at det ikke strekker til. De som ikke har fattet et nytt sinn, får ikke noe til når det gjelder tjeneste og offer. De går i graven med en rik bankkonto, men en ånd så fattig som en kirkerotte.

Vi leste: «Skikk dere ikke lik denne verden» [Rom 12:1f]. Det handler om et fornyet sinn til velbehagelige offer. Det har ikke verden. De strir og strever og sliter med meg selv, mine og mitt og mine interesser. De får aldri noe ut av livet. Det er i dypeste forstand å skikke seg lik med denne verden. Det er ego-sentrert. Slik skal vi ikke ha det, men få et sinn som tilnærmet blir slik Paulus hadde det og Jesus hadde det: For vår skyld gav han avkall på å være Gud lik, for vår skyld ble han korsfestet. Nå skal vi gjøre noe hans skyld og for de andres skyld.

Dette er veldig enkelt i teorien, men ikke alltid så lett i praksis. Sinnet må bli fornyet. Da kan vi bli forvandlet ved et fornyet sinn.
Paulus ønsket seg selv forbannet bort fra Kristus for sine frenders skyld, så de måtte bli frelst [Rom 9:3]. Med et fornyet sinn utvides horisonten, virkeområdet og hjertene. Ellers blir det trangt i vårt hjerte [2Kor 6:12f].
Det kan være et motto for det nye året: Utvid våre grenser. Må Gud mektig velsigne hver eneste en.

Søk først Guds rike!
Matt 6:30-34: «Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke meget mer kle dere – dere lite troende? 31 Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? 32 For alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. 33 Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg! 34 Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.» Dette skal jeg gjøre først og fremst søke, før jeg tenker på å kjøpe og finne hva som er så nødvendig.

Jeg tenkte særlig på vers 33: «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» Det hørte vi nå: Guds rike er mennesker som trenger hjelp, forbønner, omsorg og alt som hører til. De lengter etter Gud, etter det evige. Tenk på alt som tilhører Guds rike: All hjelp som trengs rundtomkring. Er det slikt som tynger meg, og som pengene går til?

Jeg har kjent brødre som ikke eide noe da de døde. De gav og gav, og hadde ikke penger da de dro herfra. For en rikdom! La oss ikke være opptatt med hva vi skal ete, drikke og kle oss med. Det henger så mye dresser, kjoler m.m. rundtomkring. La oss få interesse for vennene, for menneskene, for sjelene og deres forhold til det himmelske.

Søk først Guds rike og hans rettferdighet. Vi lærer rettferdighet av Gud når vi bruker pengene våre, kreftene våre og bønnene våre.

Les Efeserbrevet!
Vi hørte om å fatte et nytt sinn, det sinnet som var i Kristus Jesus [Fil 2:5].
Søk først Guds rike, hørte vi.
Jeg vil bringe videre Paulus’ hilsen til menigheten i Efesus:

Ef 1:1-3: «Paulus, ved Guds vilje Jesu Kristi apostel – til de hellige i Efesus, som tror på Kristus Jesus. 2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.»
Vi er velsignet med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus! – Et naturlig menneske, født etter kjødet, forstår ikke det språket som Paulus taler her. Det er gresk for ham. Men vi hørte om å fatte et nytt sinn.

Nikodemus kom til Jesus. Jesus sier til ham det vi leser i Joh 3:3-7: «Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. 4 Nikodemus sier til ham: Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og bli født? 5 Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. 7 Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny!»

Det er stort å forstå å fatte et nytt sinn, det sinnet Jesus hadde, som ikke er opptatt med jeg, meg og mitt.

1Kor 15:47-49: «Det første mennesket var av jorden, jordisk. Det andre mennesket er av himmelen. 48 Som den jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være. 49 Og likesom vi har båret bildet av den jordiske, så skal vi også bære bildet av den himmelske.» Som et naturlig menneske, født etter kjødet, er jeg jordisk. Denne slekten tilhører jorden, og lever etter lovene som hører denne jorden til. Det kan godt ha gode tanker om seg selv og sin egen verdighet og betydning i sitt gudsforhold. Men det er og forblir jordisk og kjødelig.
Det står om å være et åndelig menneske [1Kor 2:15]. Det er et himmelsk menneske, som vi nettopp leste. Da må vi få en ny fødsel, en ny begynnelse. Det er å fatte et annet sinn, få en ny dimensjon i livet. Det taler Ånden i vårt hjerte.

Ef 1:3: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.»

Les Efeserbrevet, kapittel for kapittel. Les det om igjen, og be Gud om å gi deg åpenbarings ånd, så forstår du hva som er hans vilje med ditt liv.
V. 4: «For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.» Hellig betyr blant annet tilsidesatt, utvalgt til renhet. Det blir vi satt i stand til når vi har fattet et nytt sinn.

V. 5: «I kjærlighet har han forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd». Hva innebærer barnekåret? Du er blitt arving til Guds rike. Ved Guds nåde kan vi bli født på ny, og stykke for stykke erfare å lære Jesus å kjenne og bli en avglans av ham. Da kommer jeg, meg og mitt langt bort. Hva vi skal kle oss med, for eksempel. Slik har en sann Jesu Kristi disippel det. Må det bli mange nye disipler i det nye året, og må vi som er det, vokse og bli hans herlighet til pris.

Gud skal få gjort noe med meg
Jeg kjenner at jeg trenger å komme sammen med andre og få åndelig mat.
Jes 64:7: «Men nå, Herre! Du er vår far. Vi er leire, og du er den som former oss, et verk av din hånd er vi alle sammen.» Tenk at Gud skal få gjort noe med meg, at han kan bruke meg slik jeg er. Det er sinnelaget det kommer an på. Det er avgjørende. Det står at «kjærligheten til Gud er at vi holder hans bud, og hans bud er ikke tunge» [1Joh 5:3]. Med Jesus sinn blir det ikke så tungt og svært.

Det er så lite som skal til for å komme ut av veien.

Gå ut!
Det er lett å gro opp i en form og være et produkt av den kulturen en er vokst opp i. Men Jesus befaler oss til å gå ut [Matt 28:19]. Det er en ordre. Det er frivillig å bli en Jesu disippel. Men har du valgt å bli det, er du bundet av Jesu bud. Har vi meldt oss frivillig, må vi ta opp korset, tro osv.

Vi må følge de formaningene Jesus gir. Vi kan ikke velge å gjøre bare det som passer oss selv.

Luk 10:25-26: «Og se, en lovkyndig stod fram og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? 26 Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?» Hvorledes hører du? Er du kommet til en slags underholdning? Eller skjer det en omvendelse i våre hjerter, så det skjer noe med våre liv?

V. 27-28: «Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv! 28 Da sa han til ham: Du svarte rett. Gjør dette, så skal du leve!» Gjør vi dette, kan vi leve et lykkelig, velsignet, godt og fornøyd liv. Klager vi, er vi fremdeles i døden. Men vi skal trives, og kjenne at Gud er god mot oss.
V. 29-32: «Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste? 30 Jesus tok opp dette og sa: En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko, og han falt blant røvere. De både kledde av ham og slo ham og gikk bort og lot ham ligge igjen halvdød. 31 Nå traff det seg slik at en prest drog ned samme veien, og han så mannen og gikk forbi. 32 Likeså kom en levitt til stedet og så ham og gikk forbi.» De var overbevist om at det var bra med dem. De skulle sikkert holde fine taler. Men de gikk like forbi.

V. 33: «Men en samaritan som var på reise, kom også dit mannen lå. Og da han så ham, fikk han inderlig medynk med ham.» Det ligger i dette nye sinnet i Kristus, en medlidenhet som fører til gjerning.

V. 34: «Han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem. Og han løftet ham opp på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleiet ham.» Det var risikofylt, røverne kunne fortsatt være der.

V. 35: «Neste dag tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: Plei ham! Og hva mer du måtte legge ut, det skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.» Det var et herlig sinnelag denne barmhjertige samaritanen hadde.
Vi kan ha innvendinger for vår egen del: Vi er nybegynnere, vi faller i synd, osv. Men du blir aldri fullkommen hvis du ikke går ut.

Jes 58:5: «Er dette den faste jeg finner behag i, en dag når et menneske plager sin sjel? At en bøyer sitt hode som et siv og rer sin seng i sekk og aske – kaller du det en faste og en dag som behager Herren?» Man synes synd på seg selv og har det vondt.

V. 6-8: «Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at dere løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk? 7 Er det ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus – når du ser en naken, at du da kler ham, og at du ikke drar deg bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod? 8 Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din legedom snart spire fram. Din rettferdighet skal gå fram for ditt åsyn, og Herrens herlighet skal danne din baktropp.» Før jeg satte i gang med denne tjenesten, var jeg syk. Men når jeg setter i gang, kommer legedommen. Da kommer livet og helbredelsen i din sjel. Du blir helbredet fra det egoistiske, fra «jeg, meg og mitt». Abraham ville ikke ha [1Mos 14:23] noe annet enn Guds velsignelse.

V. 9-11: «Da skal du påkalle Herren, og han skal svare. Da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg! Når du får bort hvert åk iblant deg og lar være å peke fingrer og tale ondt, 10 når du tar fram til den sultne det som du selv har lyst til, og metter den lidende sjel, da skal ditt lys opprinne i mørket, og din natt skal bli som midt på dagen. 11 Herren skal lede deg hele tiden. Han skal mette deg midt i ødemarken, og dine ben skal han styrke. Du skal bli som en vannrik hage, som et kildevell der vannet aldri svikter.» Der hvor det er tørt og andre omkommer, blir du mettet. Vi leser om Jesu liv her.

V. 12: «Sønner av deg skal bygge opp igjen ruinene fra gammel tid. Grunnvoller som har ligget der fra slekt til slekt, skal du gjenreise. Og de skal kalle deg den som murer igjen murbrudd og setter veier i stand, så folk kan bo i landet.» Må Gud velsigne oss til å fatte dette nye sinnet, så husvalelsens tid kan komme inn i vårt hjerte.

Forkynn Ordet!
Jeg kjenner kall til å dele evangeliet med alle menneskene jeg møter. Vi sitter på sannheter som kan hjelpe andre menneskers liv. 2Tim 4:2: «Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære.» Vi må bli flinkere til å forkynne Guds ord i utide, når det ikke passer.

Noen som var misjonærer i Frankrike, brukte dagen på T-banen. Vi trenger å sprenge noen grenser for å komme videre. Vi trenger ikke vente på at folk kommer inn på temaet Gud. Vi kan ta det opp selv.

Mennesker som ikke har fred med Gud, vil helst ikke snakke om ham. Må Gud hjelpe meg til å bli mye mer frimodig, og alltid få det til å passe for min del å forkynne Guds ord.

Kjærligheten søker ikke sitt eget
Jesu kjærlighet er noe stort. Den skal fylle oss og nå ut til andre.
2Tim 1:7: «For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.» Uttrykket «kjærlighets ånd» talte til meg og vekket meg opp.

Det står at hele skapningen ser fram til Guds barns forløsning [Rom 8:20-23]. Da hviler et ganske tungt ansvar på oss. 6 milliarder mennesker som er forkomne, som får uten hyrde [Matt 9:26, Mark 6:34]. Tenk å få mer omsorg, mildhet, initiativ, mer handling, mer bønn. Jeg blir liten og trenger å bli påminnet om dette.

Kjærligheten søker ikke sitt eget, men de andres beste [Fil 2:4]. Jo mer kjærlighetens ånd fyller oss, jo mindre er jeg opptatt av jeg og meg og mitt, jo mer av de andre. En blir med og ber og støtter og gleder seg også over andres virksomhet.

Paulus var et kolossalt forbilde, som heller ville forbannes bort fra Kristus enn at hans frender skal gå fortapt [Rom 9:3]. Men med det sinnelaget blir en ikke forbannet bort fra Kristus.

Sindighet kan bevare fra å handle uten skjønnsomhet. I kjærligheten ligger det broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle [2Pet 1:7].

Smil og vennlige ord
Jeg var i en forretning før jul og skulle handle. En ung pike satt i kassen. Hun var så lys, vennlig og tjenestevillig. Det var rett og slett oppbyggelig. La oss koste på oss et smil, både her og der. Vennlige ord – det koster så lite, men gjør så mye.

 

Oppgi vår rett
Andre møte mandag 30. desember 2002 kl. 16.00.
Fra dette møtet er gjengitt 11 innlegg.

Innledning
Det er krefter i åndeverdenen som vil gjøre oss uvirksomme. La oss be til Gud at han vil styrke oss med sitt ord og oppgløde oss til å bli ivrige, lese hans ord og be om at han vil åpne for oss.

Oppgi vår rett
Det var godt og velsignet å høre i formiddag. Jeg har hørt det budskapet mange ganger. Hvor mange er det ikke blitt sagt at vi skulle lese i Fil 2:5 («La dette sinn være i dere som og var i Kristus Jesus»). Men vi hørte også at det ikke er så lett å få det til. I den sammenhengen kan vi bli minnet om at vi er nå en gang er «bare mennesker». Men vi skal ikke fortsette å være bare det.
Jes 55:8-9: «For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. 9 For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.»

Her kommer det fram en kolossal forskjell mellom Guds tanker og våre tanker, hans veier og våre veier. Det er slik som himmelen er høyere enn jorden. Da er det stor avstand. Slik var det i århundrer. Menneskene på jorden hadde sine mennesketanker og menneskeveier. Når det kom motgang på, tenkte de med sin menneskelige fornuft, ut fra følelser av hva som var rettferdig og urettferdig. Og Gud tronet i himmelen og hadde sine veier.
Men så kom Jesus Kristus for syndens skyld. Da ble situasjonen snudd opp-ned. Paulus skulle minnes om hans veier i Jesus Kristus [1Kor 4:17]. Hele guddommens fylde tok legemlig bolig i Jesus Kristus [Kol 2:9]. Det må ha med Guds veier og tanker å gjøre. Himmelen ble brakt ned til menneskene, til dem som var villig til å ydmyke seg og ta imot Jesus Kristus som Frelser, forløser og forløper. Våre hjerter og tanker skal bevares i Jesus Kristus [Fil 4:7]. Frelsen er brakt ned til hver enkelt, det er ikke lenger noen himmelvid forskjell.

Alle som får det sinnet som er i Jesus Kristus, kan forlike seg under Guds veldige hånd, samme hva som kommer på av små og store ting. [1Pet 5:6]
Vi kan riktignok aldri forstå Guds overordnede plan. Han har medynk med oss og har lange frelseslinjer. Men vi må ydmyke oss under hans vilje, også i det som møter oss i livet, slik at vi ikke ønsker oss noe annet og kommer i opposisjon til Guds vilje.

1Kor 4:10-17: «Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere er æret, men vi er foraktet. 11 Helt til denne stund er vi både sultne og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse. 12 Vi sliter og arbeider med våre egne hender. Vi blir utskjelt, og vi velsigner. Vi blir forfulgt, og vi tåler det. 13 Vi blir hånet, og vi formaner. Vi er blitt som utskudd i verden, som avskum for alle, helt til denne stund. 14 Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å formane dere som mine kjære barn. 15 For selv om dere skulle ha ti tusen læremestre i Kristus, så har dere ikke mange fedre. For jeg har avlet dere i Kristus Jesus ved evangeliet. 16 Jeg formaner dere altså: Bli mine etterfølgere! 17 Av denne grunn sendte jeg Timoteus til dere, han som er mitt kjære og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om mine veier i Kristus Jesus, slik jeg lærer overalt i hver eneste menighet.» – Forsøk å finne en som gjør dette.

Paulus kom inn i Jesu sinnelag i veldig stor grad. Han nevner flere eksempler andre steder. Men det står mye her også: Han ble utskjelt, men velsignet. Han ble forfulgt, men tålte det, osv. Tålegrensen er vidt forskjellig hos ulike mennesker. Når vi kommer inn i Jesus Kristus, skal det ikke lenger være en tålegrense. Den troen må være levende i våre hjerter. Vi tåler det Gud legger på oss fordi vi har det samme sinn som var i Jesus Kristus.

V. 15: «For selv om dere skulle ha ti tusen læremestre i Kristus, så har dere ikke mange fedre. For jeg har avlet dere i Kristus Jesus ved evangeliet.» Vi kan gå ut fra at disse læremestrene forkynte riktig. Men av dem var det få fedre. Man kan tåle de andre til en tid, så sprekker det. Man kan ha omsorg til en tid, så sprekker det. – Er vi av dem som kan lide det gode fram i menigheten?

Du vet hvordan det skal være. Javel. Men kan du tåle og lide etter Jesu sinn? Bære og lide og tåle og samtidig være i stand til å formane? Det er noe å legge seg på hjertet. Vi må være villig til å lide fram som et forbilde selv.
Tenk om Gud kunne tale til oss, så det blir en hel del iblant oss som kan tåle å bli utskjelt, å ikke bli bedt, å ikke bli regnet med, å bli motsagt og baktalt – og likevel ha Kristi kjærlighet. Kanskje vi vet mest om hvordan det burde være hos andre, men forstår lite av vår egen vei [Ordsp 14:8].

Moren til Sebbedeus-sønnene henvendte seg til Jesus. Det har så mange har gjort – av mange ulike motiver. Hennes motiv kan vi lese om i Matt 20:20-28: «Så kom mor til Sebedeus-sønnene til ham med sine sønner, og falt på kne for ham for å be ham om noe. 21 Han sa til henne: Hva vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte hos deg i ditt rike, en ved din høyre side og en ved din venstre. 22 Men Jesus svarte og sa: Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke den kalk jeg må drikke? De sier til ham: Det kan vi. 23 Han sier til dem: Min kalk skal dere nok drikke. Men å sitte ved min høyre og min venstre side, det står det ikke til meg å gi, men det er for dem som det er beredt for av min Far. 24 Da de ti hørte dette, ble de harme på de to brødrene. 25 Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn har makt over dem. 26 Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener, 27 og den som vil være den første blant dere, skal være de andres trell, 28 likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted.»

Det er en tekst og en lærdom som vi har hørt ofte: Ikke å herske og være førstemann, ikke akte noe som et rov, men gå under de andre og være en tjener. Det lærte Jesus ofte, og her også. Da kan man være til hjelp for sine medmennesker. Da kan man gi et eksempel i hvordan man skaper fred. Det er aldri krangel og strid når det er snakk om å finne den laveste plassen. Det er aldri blitt noen krig om den minst ærefulle plassen.

Kan vi ta dette til hjertet, blir det en veldig fred, først og fremst hos en selv. Og så kan en gi et forbilde og bygge samfunn. Hva er det hele uten samfunnet i Kristus Jesus? La oss ikke være en flokk som har protester i våre hjerter, men ydmyke oss under dem vi er satt sammen med i hjemmet, på arbeidsplassen og i menigheten. La oss komme på bølgelengde med Gud om vår vei gjennom livet.

Når vi oppgir vår rett, har Gud fått gi oss en veldig tale og lærdom. Må det vi hørte bli oss til en evig forløsning. Fra i dag kan vi få i orden det som ikke er i orden.

Forkaste det onde og velge det gode
Vi leser hvordan Jesus begynte sin løpebane, i Jes 7:14-15: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. 15 Rømme og honning skal han ete ved den tid han skjønner å forkaste det onde og velge det gode.» Det er en herlig begynnelse. Vi må begynne her. Vi må skjønne å forkaste det onde (selviske) og velge det rene og gode.

Fra i dag skal vi forkaste egoet, det selviske, og velge Jesus Kristus og hans sinnelag og gjerninger.

Matt 5:17: «Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.»
Det er herlig når vi tenker på Åndens lover. Åndens bud skal oppfylles. Slik tenkte Jesus. Når vi sammenlikner oss med ham, blir vi små i egne øyne, og kjenner oss fattige på det gode.

Men så kommer det en inspirasjon fra himmelen om å være vennlig i en gitt situasjon. Jeg husker at da jeg begynte som læregutt, laget jeg sammen med to andre modeller av innholdet i en båt. En eldre mann var min læremester. Han viste meg hvordan man skal slå ned en spiker. Til slutt ble jeg vant med å gjøre det på den rette måten.

Slik er det f. eks. med kjærlighet. Det er et veldig område. Men så kan jeg lese i Paulus’ brev til korinterne, kap. 13 i første brev. Han deler kjærlighetens ånd opp i 16 deler: Tålmodighet, velvillighet, ikke ta imot løgn, osv.

Slik fylles Jesu liv inne i meg. Så begynner menneskene å kjenne at et bilde kommer fram av person som er god og ren, som har omsorg. Dette kan gutter og jenter som sitter her, og helt til de eldste, kan komme inn i.

Vi går den store herligheten i møte
Det står: «Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste. Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.» (Matt 24:12-13, 1930-oversettelsen).

Hvorfor blir kjærligheten kald? Guds bud og lover, Jesu liv, blir ikke fulgt. Samfunnet rundt oss er et kaldt samfunn. I Stavanger Aftenblad, når det nærmer seg jul, deler man ut julehilsener til dem som har gjort noe spesielt i samfunnet, f. eks. brukt fritida på de svake i samfunnet. Det er prisverdig.
I en løssalgsavis stod det her en dag: Lev etter dine lyster, så får du utrettet mer i livet. Da blir det kaldt.

Matt 16:18.21-24: «Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. 21 Fra den tid begynte Jesus å gjøre det klart for sine disipler at han måtte dra til Jerusalem, og at han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og at han skulle oppstå på den tredje dagen. 22 Da tok Peter ham til side og gav seg til å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg! 23 Men han snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til. 24 Da sa Jesus til sine disipler: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.» Det koster noe. Men det blir herlig her på jorda, og vi går den store herligheten i møte.

Jeg har notert en forkynner gav denne forklaringen på å formane: Å tilskynde, oppgløde, påminne, overbevise, irettesette, tukte, straffe, trøste, hjelpe og ta seg av hverandre.

Det er en nød å være med på å trekke mennesker rundt meg den rette veien.
Paulus formante hver eneste en natt og dag i tre år med tårer [Apg 20:31].

Enten eller
Vi hørte om å få et forvandlet sinn. Det er noe å strekke seg ut etter. Men det er ikke så enkelt å bare si: Nå skal jeg ha et nytt sinn.

Jesus forbannet et fikentre som ikke bar frukt. Mark 11:21-23: «Da mintes Peter hva Jesus hadde sagt, og sa til ham: Rabbi! Se, fikentreet som du forbannet, er visnet! 22 Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! 23 Sannelig sier jeg dere at den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! – og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, for ham skal det skje.»

Vi kan føle mange fjell som reiser seg i livet vårt. V. 25-26: «Og når dere står og ber, så tilgi om dere har noe imot noen, for at også deres Far i himmelen skal tilgi dere deres overtredelser. 26 Men om dere ikke tilgir, da skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi dere overtredelsene deres.» Å ha imot, er et forferdelig fjell. Da får vi aldri noe fornyet sinn. Faderen ser i hjertet hvordan vi har det.

Jeg har levd mange år og har møtt mange fjell. Det er skjedd som jeg har trodd. Jeg har trodd på Gud og bedt til ham.

En søster sa en gang: Enten tror vi på Gud, eller så tror vi ikke på ham.
Frans fra Assisi sa: Mennesker vil ha penger og makt. Men menneskene trenger kjærlighet og fred og glede. -Det kan vi be Gud hjelpe oss å være med på.

Jesu sinnelag er kjærligheten
Jeg takker for ordet om Jesu sinnelag. Jeg tenkte på hvordan jeg stadig kan fornyes i mitt sinn. Jeg er i lære hos en malermester. Det er bare ham og meg i firmaet, så jeg er stadig sammen med ham. Det setter sitt preg. Slik skal det også være med Jesus. Når vi alltid er sammen med ham, bærer vi preg av ham.

Noen har bemerket hjemme at jeg og mesteren ligner mye på hverandre etter som tiden går. Det kan være både positivt og negativt. Jesu sinnelag er kjærligheten.

1Kor 13:1-6: «Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. 2 Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. 3 Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet. 4 Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. 5 Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. 6 Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet.» Å kunne glede seg over sannheten, er et godt kjennetegn på Jesu sinnelag.

V. 7-8: «Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 8 Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, skal de opphøre, eller det er kunnskap, skal den ta slutt.» Da blir det lett å gi avkall på sin rett. Takk for ordet og for broderkjærlighet jeg møter.

Søke ham av hele hjertet
Kanskje vi ligner vår Mester på noen punkter, men ikke på andre. Det er nok store muligheter for å gjøre «ytterligere fremgang», som det står [1Tess 4:1, 10].

Rom 12:1: «Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.» Levende, hellig, Gud velbehagelig. Det er tre sikter. Levende er nokså grovt. Hellig er finere. Gud velbehagelig enda finere. Vi skal gjennom alle tre ting, de skal stemme, for at det blir vår åndelige gudsdyrkelse.

Det er lett at de bare blir levende, så de ser godt ut for mennesker. Tenk om vi kunne få et nytt sinn, få forvandlet vårt sinn, så det i en større grad ble levende, hellig og Gud velbehagelig.

Det har jeg trang til å få inn i mine tanker, ord og forhold.
La oss søke ham av hele vårt hjerte, hele vår styrke [5Mos 6:5]. For at det skal bli slik, må vi stå i en rensning. Da står i det 1Joh 3:2: «Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er.»

Det er en veldig tanke for oss å være opptatt av. Vi skal bli lik ham. V. 3: «Og hver den som har dette håp til ham, renser seg selv, likesom Han er ren.» Tenk om vi kan få det tydeligere inn i våre forhold. Det er min trang. Jeg ser også min fattigdom. Det er min trang og mitt håp at mine tanker skal bli hans tanker, og mine veier bli hans veier. Det er min trang for meg selv, min familie og mine venner.

Troen, håpet og kjærligheten
Jeg priser Gud for at jeg har kommet til ham, den levende sten. Jeg er altså blitt levende i det samme sinnelaget. Hvordan virker det når vi får Jesus Kristus malt for våre øyne? Vi kan nesten bli motløse, forskjellen mellom ham og oss er så stor. Men det skal virke tro, håp og kjærlighet i vårt indre.
Tro, håp og kjærlighet blir stående til slutt [1Kor 13:13]. Dette evangeliet må vi få fram i vår bevissthet. At også jeg skal få del i det sinnelaget som var i ham. Det må lyde som et evangelium.

1Kor 3:4-6: «Når en sier: Jeg holder meg til Paulus! – og en annen: Jeg holder meg til Apollos! – er dere da ikke kjødelige? 5 Hva er da Apollos? Eller hva er Paulus? Tjenere som førte dere til troen, og det etter som Herren gav enhver. 6 Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst.» Troen, håpet og kjærligheten som ikke gjør til skamme, må være levende i oss og på våre samlinger. Den ånd må være levende i våre liv.

Jesu ubegrensede kjærlighet
Vi hørte fra begynnelsen om å bli forvandlet. Det var det stikk motsatte av denne verden og denne verdens løp. [Rom 12:2] Tenk for en forskjell fra verden, verdslighet og ugudelighet. Da kommer vi til de grensene vi hørte om.
Men ber vi til Gud om nåde og kraft, kan grensene bli slettet, og så kan vi få Jesu ubegrensede kjærlighet. Det er det stikk motsatte av denne verdens løp.
Fil 2:1-5: «Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet, 2 da gjør min glede fullkommen, så dere har det samme sinn og den samme kjærlighet, ja, med én sjel har det ene sinn. 3 Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv. 4 Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye. 5 La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus».
Det er noe å strekke seg ut etter, så «kjærlighetens husvalelse» [1930-oversettelsen, vers 1] kan komme inn i livet, så det ikke blir bare jeg, meg, mitt og mine.

Gud har velbehag i oss
Tenk å se det vi leste fra Rom 12:1 som Guds miskunn. Det er hans miskunn at vi får høre evangeliet. Det er hans barmhjertighet at vi kan framstille vårt legeme til velbehag for universets Herre.

Matt 3:16-17: «Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham. 17 Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.» Gud vedkjente seg denne fattige, enkle tømmermannens «sønn». Vi må få en slik røst fra Gud i vårt liv. Vi må kjenne Guds velbehag i vårt liv.

Jesus var syndfri, vi kan forstå at Gud hadde velbehag i ham. Han gjorde alltid Faderens vilje. Det gjør ikke vi. Likevel har Gud kjærlighet til oss.

Rom 8:32: «Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?» Tenk for en herlighet. Jesus fikk bekreftelse, leste vi. Den får vi når Guds kjærlighet kommer inn i vårt hjerte. – På slutten av sitt liv hadde Jesus ingenting jordisk (ære, penger, gods, gull). Men søker vi Kristi liv, blir vi fornøyd. For dem som gjør det, er disse versene en veldig trøst. Jesus fikk Guds ord i prøvens stund, så vi kan bli fornyet i vår ånd. Når jeg blir begeistret for ordet «gi den som ber deg», f. eks., da blir det en lyst og en indre drift som driver fram gavmildhet, for eksempel.

Uegennyttig lidelse
Det vi har hørt, er dype ting. Det gjelder å ta Bibelen fram, og virkelig lese hva som står.

2Tim 2:8-10: «Kom Jesus Kristus i hu, han som er oppreist fra de døde, av Davids ætt, etter mitt evangelium. 9 For dette evangelium er det jeg lider ondt, like til det å være lenket som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet. 10 Derfor utholder jeg alt for de utvalgtes skyld, for at også de skal få frelsen i Kristus Jesus med evig herlighet.» Det står ikke for å få et bedre samfunn. Det dreier seg om frelsen. Uegennyttig lidelse, tåle litt ondt, lide litt.

 

Gudsfrykt er nyttig til alt
Ungdomsmøte mandag 30. desember 2002 kl. 19.00.
Fra dette møtet er gjengitt 10 innlegg.

Gudsfrykt er nyttig til alt
Å bli frimodig og virksom til å oppgløde, tenne ild i andre, er viktig. Ved å gi, får vi. Når vi tenner andre, tenner det enda mer i oss selv. Frimodighet har stor lønn [Heb 10:35]. Kom med det du har, og tro på at Gud velsigner det.
Vi har hørt det kjente verset om å søke Guds rike først. Det er alltid aktuelt. Det skal vi komme inn i som barn og unge.

1Tim 4:6: «Når du legger dette fram for brødrene, da er du en god Kristi Jesu tjener, som nærer deg ved troens og den gode læres ord som du har fulgt.» Timoteus hadde da først fått retningslinjer og formaninger som han skulle bringe videre. Når han brakte det videre, var han en god tjener. Da fikk han dette vitnesbyrdet. Tenk så stort! Deler du dette du lærer, blir du en god Jesu Kristi tjener. Skriv noen ord til Basunen. Tenk på å ha noe å gi. Skriv et brev. Det kan selv de yngste her. Kom med det du har. Det vi har, øker når vi gir.
V. 7: «Men vis fra deg de vanhellige og kjerringaktige eventyr! Øv deg heller i gudsfrykt.» Det kommer jo inn på alle slags områder. Øv deg heller i å søke Guds rike først.

V. 8: «For kroppslig øving er nyttig til lite, men gudsfrykt er nyttig til alt. Den har løfte både for dette liv og for det som kommer.» Det er bra å holde seg i rimelig bra form. Men det er nyttig til lite. Straks det begynner å bli viktig for oss, er noe blitt galt, når det kolliderer med møter og stevner, f. eks. – Hobbyer er nyttig til lite. Jeg var interessert i fugler som gutt. Men det er nyttig til lite. Søk først Guds rike.

Skolegang kan komme først, da blir det galt. Jobben, alt slikt: Alt det synlige og forgjengelige, som dreier seg om det jordiske. Men gudsfrykt er nyttig til alt.

V. 9-10: «Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta. 10 Derfor er det vi arbeider og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, han som er alle menneskers frelser, mest deres som tror.» Det er nok av dem som lager blader for fugleinteresserte og i astronomi, matlaging, osv. Paulus arbeidet ikke for noe av det. Han arbeidet for å styrke og formane dem, og gi skikkelig inspirasjon til å øve seg i gudsfrykt.

Man kan ikke hekle seg til himmelen. Det er fint at noen gjør det. Men ikke la det komme først.
Vær ikke dårer, men forstå hva Herrens vilje er [Ef 5:17].

Paulus kunne litt av hvert, ikke bare kristendom. Han var teltmaker, sikkert en dyktig fagmann. Han gav sjømennene råd om hvordan de skulle seile. Han var utlært rabbiner. Han kjente de romerske lovene og kunne utnytte dem. Han kunne la seg hudstryke, og etterpå spørre tørt om de hadde lov til å gjøre slikt mot en romersk borger [Apg 22:25]. Han hadde greie på mye. Men ingenting betydde noe særlig for ham i forhold til Kristi herlighet.

Se i Ordet!
Man kan tenke at man har så lite i. Men vi har en hel bok å ta av. Det tar bare noen minutter å finne et godt vers. Det er alltid noe å ta av og gi videre. Det er i Bibelen vi henter inspirasjon.

Søk Guds rike først. Det du gjør, må ikke gå på bekostning av bønn, bibellesning og kristen aktivitet.

Ta land i eie
Vi hørte om å være en god Kristi tjener. Når det er en som har noe å gi, er det stort. Vi hørte om å være et levende, hellig, Gud velbehagelig offer. Hvordan skal det starte hvis jeg føler at jeg ikke har begynt?

Jeg har tro for å ta land i eie som ikke er mitt land i dag. Da de kom til det lovede land, visste de at det var deres. Det var bare to av de tolv speiderne som trodde [4Mos 14:6ff].

Vi kan være som de to speiderne. Josva 3:13-15: «Og når så prestene som bærer Herrens, all jordens Herres ark, står stille med sine føtter i Jordans vann, da skal Jordans vann, det vann som kommer ovenfra, demmes opp, så det står som en vegg. 14 Folket brøt så opp fra sine telt for å gå over Jordan, og prestene som bar paktens ark, gikk foran folket. 15 Da de som bar arken, kom ned til Jordan, og så snart prestene som bar arken, satte sine føtter i vannet ved elvebredden – Jordan gikk over alle sine bredder gjennom hele skurdtiden». Det var ikke de som gikk gjennom Det røde hav, men deres barn.

V. 16: «da stanset det vannet som kom ovenfra. Det stod som en vegg langt borte, oppe ved byen Adam, som ligger tett ved Sartan. Og det vannet som rant ned til Ødemarkshavet, det er Salthavet, rant bort, og folket gikk over rett imot Jeriko.» De fikk et mirakel fordi de våget å handle. Kanskje rystet de litt på bein og armer.

Jeg har også opplevd og følt at jeg ikke hadde noe selv å gi. Men når jeg fikk beskjed om å gjøre noe, fikk jeg det jeg trengte.

Etterfølg det gode
Jeg tenker mest på de helt unge. Vi hørte om å stole på Gud og om gudsfrykt. Mange som er 10-15 år, har lett å få innflytelse fra jevnaldrende. Det har jeg sett mange ganger at gutter og jenter som hadde et hjerte helt for Jesus, ble ødelagt på kort tid fordi de valgte feil venninner og kamerater, og feil interesser. Det er så viktig for deg som er i den alderen at du stoler på Gud og sier nei.

Ofte er det en enda bedre måte. Det står i 3Joh 11: «Du kjære! Ta ikke etter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud.» Hvis vi ser noen som er helhjertet, og fullt av glede og fred i sitt kristenliv, så la oss holde oss til dem. De har en kraft som gjør at de som trekker ut i verdslighet, holder seg borte fra dem. Og har du venner som ikke har interesse for møter, for eksempel, så kutt dem ut. Hvis noen forstyrrer på møtet, så finn en annen plass å sitte. Det er enkelt, men avgjørende for de helt unge.

Ha øynene festet på Gud, ikke på hva venninner og kamerater gjør. De vil så lett gi oss interesser som ikke er av det gode. Etterfølg det gode.

Treet kjennes på frukten
Luk 6:43-45: «For det er ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt. Heller ikke bærer et dårlig tre god frukt. 44 For hvert tre kjennes på sin egen frukt. En sanker jo ikke fiken av tistler, heller ikke plukker en druer fra tornebusker. 45 Et godt menneske bærer fram det som godt er, av hjertets gode forråd.

Og et ondt menneske bærer fram det onde av sitt onde forråd. For det hjertet flyter over av, det taler hans munn.» Dette kan man merke både hos seg selv og andre. Er vi fylt av Gud, vil det komme gode frukter både av vårt liv og munn. Men er det fullt av jordiske ting og drømmer og meninger, er det dette som kommer ut av munnen. Vi må strekke oss ut etter å bli mer fylt av Kristi sinn, som vi har hørt her. Det skal strømme velsignelse ut av det.

V. 46-49: «Men hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier? 47 Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem – hvem han er lik, vil jeg vise dere: 48 Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd. 49 Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt imot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort.» Min bønn er at vi må kunne få en ny start, at vi kan innvie hele vårt liv til Guds vilje, og gjøre etter Guds ord som vi hører og leser og fyller oss med. Må Gud hjelpe oss at vi ikke søker vårt eget jeg, meg og mitt.

Vandre i lyset
Etter syndefallet var menneskes lyst ond dagen lang [1Mos 6:5].
Joh 12:46-47: «Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket. 47 Om noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.»

Når man lever etter sine lyster, vandrer man i mørket. Men ved troen på Jesus, på den veien han har banet, kan jeg vandre i lyset. Da vil han være mitt lys.

V. 48-50: «Den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, han har den som dømmer ham: Det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag. 49 For jeg har ikke talt av meg selv. Men Faderen, som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale. 50 Og jeg vet at hans bud er evig liv. Det som jeg da taler, det taler jeg slik som Faderen har sagt meg.» Jeg synes at det er en trøst for meg at det ordet Jesus har gitt oss, er evig liv. Tar vi imot det, skal vi få del i det evige livet. Det er min trang å ta imot hans ord i hverdagen, å bli i ham der, å holde fast ved det han har talt.

Til Guds ære
Ef 3:20-21: «Men han som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraft som er virksom i oss – 21 ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i alle evigheter! Amen.» Vi vet at all ære tilhører Gud. Men det viktige er at det er bevisst for oss når vi møter livets situasjoner, at vi spør: Er dette jeg vil gjøre nå til Guds ære? Han er mektig til å gjøre mer enn alt [Ef 3:20], og gi oss alt som tjener til liv og gudsfrykt [2Pet 1:3]. Han vil gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at vi kan tåle den [1Kor 10:13].

Ef 4:1-2: «Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med». Må Gud hjelpe meg til å leve slik.

Hos Jesus finner vi inspirasjon
Jeg har lyst å lese om igjen fra Rom 12:1-2: «Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. 2 Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.»
Jeg tror at alle vi har lyst til å være et hellig offer for Gud. Det er bare hos Jesus vi kan finne inspirasjonen til å leve slik helt for Gud.

Joh 15:4-5: «Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. 5 Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.» Når vi er hos Jesus, vil han bearbeide oss.

Det er viktig å finne hvilke tanker som kommer fra Gud og hva som kommer fra djevelen. 1Pet 5:8-10: «Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. 9 Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at deres brødre rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelser. 10 Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere.» Dette er Guds ord, og det kan vi stole på.

Jeg husker første gang jeg vitnet til noen om hva jeg tror på. Det var enkle ord, men det gjorde noe med meg selv. Det følger en velsignelse med.

Ett mangler du
Luk 18:18-23: «Og en rådsherre spurte ham og sa: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? 19 Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud. 20 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor! Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! Hedre din far og din mor! 21 Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. 22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett mangler du ennå: Selg alt det du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg. 23 Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet. For han var meget rik.»

Er det noe i mitt eget liv som kanskje er avgjørende for å komme inn i himlenes rike? Han manglet «ett», en ting. Det er et veldig alvorlig ord. Jeg vil ta det vil hjertet mitt.

For Jesu skyld
Vi kan leve et kristenliv for vår egen skyld. Det skal vi egentlig ikke gjøre, men for Jesu skyld og de andres skyld.

Jeg leste om en mor som sa at til å begynne med at når hun oppdro barna, var det for hennes egen skyld, for å få prektige barn. Men så formante hun for barnas skyld. Men nå var hun kommet til at det var for Jesu skyld, at de måtte leve for ham.

Vi har en etappe med fakkelen. Vi kan se at eldre venner lyser med fakkelen, vi kan se lyset i øynene. Bare livet kan vitne. Men det er godt å bruke munnen. La din etappe vare hele livet.

Vi skal komme til tro, og holde ved inntil enden. Vi trenger bønn og oppbyggelse for stadig å holde Åndens brann ved like.

 

Synden gjør menneskene dumme
Første møte tirsdag 31. desember 2002 kl. 12.15.
Fra dette møtet er gjengitt 7 innlegg.

Synden gjør menneskene dumme
Alt tyder på at nå er vi i innspurten av denne tidshusholdning. Da setter vår motstander alle kluter til. Har han vært aktiv før, er han hyperaktiv nå. Han vil inn i våre liv, inn i familier, inn i menigheten. Og han vet å skifte taktikk. Når noe ikke lykkes, forsøker han noe annet.

Kommunistene ville utbre sin lære til nye land. De hadde det prinsippet at kunne de ikke slå fienden i åpen kamp, sluttet de seg til fienden for å ødelegge den innenfra.

Men der hvor lyset rår, det himmelske lyset, og renheten sitter i høysetet, har Satan tapt sin makt. Må lysestaken fortsatt være i blant oss, slik at lyset skinner i hver enkelts hjerte og i menighetssammenheng.

2Tim 2:19: «Men Guds faste grunnvoll står, og har dette segl: Herren kjenner sine! – og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urett!»

Også de utvalgte vil Satan forsøke å forføre [Matt 24:24]. Er vi i lyset, og vandrer i lyset, har vi makten. Bevarer vi renheten, må selv Satan gi tapt. Han er en mester i å blande lys og mørke. Han kommer ikke med det fullstendige mørket, men han vil putte noe mørke inn i lyset, blande rent og urent.
V. 20-21: «I et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire. Noen kar er til ærefullt bruk, andre til vanære. 21 Den som nå har renset seg så han holder seg borte fra disse vanærens kar, blir selv et kar til ære, – helliget, nyttig for husbonden, satt i stand til all god gjerning.» Vi skal være framstilt, rede til all god gjerning.

Det er godt å spørre seg selv: Er jeg nyttig for husbonden? Det er jeg bare når jeg holder meg ren. Joh 10:10: «Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.»
Er jeg nyttig for husbonden eller for tyven? Er jeg en innfallsport, et springbrett for ulven til å hoppe rett inn i fåreflokken?

Det er en annen taktikk også som jeg tilskriver Lenin: Han allierte seg med andre grupper, og brukte dem til en tid. Når han ikke hadde nytte av dem lenger, kvittet han seg med dem. Han kalte dem «nyttige idioter». Må vi være virkelig nyttige for husbonden i all vår ferd, at vi ikke blir noen som Satan kan bruke til å fremme sitt virke gjennom. Vi skal være nyttige for Jesus.
Når vi får nåde til å vandre i lyset [1Joh 1:7], får vi større og større beholdning av Guds natur. Det skal skje dag for dag. Det får du ikke dersom du ikke forstår å holde deg ren. Du må vandre i lyset.

1Tim 5:22: «Vær ikke snar til å legge hendene på noen! Gjør deg ikke medskyldig i andres synder! Hold deg selv ren!» Hvem kan man hjelpe når man ikke lenger er ren selv?

Ordet «snillisme» er kommet inn i politikken. «Legge hendene på» betyr vel å velsigne, utvelge til bestemte tjenester. Og i hvert fall: Hold deg selv ren.
Selv Timoteus, den Guds mann, får formaning om å fly ungdommens lyster [2Tim 2:22]. Hold deg ren!

Jeg har tenkt mye på Bileam i det siste. Han var jo en veldig profet. Han kunne se langt, langt fram. Men han så også noe nærliggende: Vinning og ære. Hedningekongene ville ha ham til å forbanne Israel. Han gjorde ikke det. Men ære og vinning var så verdifullt for ham at han ble en «nyttig idiot».

Vi har hørt si at synden gjør menneskene dumme. Vil man ha synden godtatt i menigheten, er man frekk. Må Gud hjelpe oss til ikke å vandre på Bileams vei.

4Mos 31:15-16: «Moses sa til dem: Har dere latt alle kvinner leve? 16 Det var jo de som på Bileams råd forførte Israels barn til troløshet mot Herren for Peors skyld, så sotten kom over Herrens menighet.» Bileam fikk Guds folk ødelagt innenfra.

Peter advarte mot Bileams vei [2Pet 2:15], Judas likeså [Jud 1:11]. Også i sendebrevene finner vi at noen holdt fast ved Bileams lære [Åp 2:14]. I 4Mos 25 fra begynnelsen av, som dette henviser til, står det om utukt og hor, som er meget fremtredende i vår tid.

4Mos 25:1-3: «Mens Israel oppholdt seg i Sittim, begynte folket å drive utukt med Moabs døtre, 2 som innbød folket til offermåltidene for sine guder. Og folket åt og tilbad deres guder. 3 Israel holdt seg til Ba’al-Peor. Da ble Herrens vrede opptent mot Israel.» 24.000 menn ble drept av sott [4Mos 25:9]. – Hvor farlig det er med synd uansett, og denne ikke minst! La oss ikke miste det vi har vunnet ved vårt arbeid. La oss ikke være et springbrett for det onde! La oss være nyttige for husbonden.

Det er en nød i mitt hjerte: Må jeg holde meg nær til ham, og aldri sette mine ben på Bileams veier og stier, men leve i lyset.

Fattigdom i ånden
Vi hørte: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urettferdighet [2Tim 2:19]. Det skal vi tenke mye på i livet.

I går hørte vi om å fatte et annet sinn. Man tenker ikke alltid på hvordan man ferdes overfor sine medmennesker, hva man sier og gjør.

De skriftlærde ville prøve Jesus da de kom med kvinnen som var grepet i hor. De skulle ta Jesus i en overtredelse. Men han kunne gi et visdomsfullt svar: «Den som er uten synd, kan kaste den første sten.» Guds Ånd virket slik at de gikk bort. [Joh 8:7-9]

Det står i 1Pet at hvis vi ikke er rettferdige overfor vår hustru, blir våre bønner hindret [1Pet 3:7]. I dag, med et annet forhold mellom kjønnene, tror jeg også at hustruens bønner kan hindres ved et galt forhold overfor sin mann.
Det er lett å felle dommer uten å ha kjennskap til sakene. Når vi får det, ser vi ofte at saken er annerledes.

Jes 57:15: «For så sier Den Høye, Den Opphøyede, han som troner for evig, han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende.» Det er kanskje der det mangler. Når vi erkjenner hvor sterk innflytelse kjødet og sjelen har, kan noe nytt begynne. På tomannshånd kan en slik fattigdom ofte gjøre det mulig for å oss å hjelpe hverandre. Vi skal være interessert i at Ånden taler, viser og opplyser oss.
Bekjenner jeg meg til å høre Gud til, men lever i urett, trekker Gud seg tilbake. Men har jeg funnet skatten, er jeg villige til å gi avkall på alt [Matt 13:44].

Jes 1:13-15: «Kom ikke mer fram med unyttig matoffer! Det er en motbydelig røkelse for meg. Nymåne og sabbat, festforsamling – jeg tåler ikke høytid og urett sammen. 14 Deres nymåner og fester – min sjel hater dem. De er blitt en byrde for meg, jeg er trett av å bære dem. 15 Og når dere brer ut hendene, skjuler jeg mine øyne for dere. Hvor mye dere så ber, hører jeg ikke. Deres hender er fulle av blod.» Vi kan tenke at det var en voldsom ugudelighet. Men de fortsatte å samles til møter og takket Gud.

V. 16-17: «Rens dere og tvett dere! Ta deres onde gjerninger bort fra mine øyne! Hold opp med å gjøre det som er ondt! 17 Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett. Vis voldsmannen på rett vei. Hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak!» Når vi tenker over livet og de forholdene vi lever i, fører vi da enkens sak? Eller vender jeg ryggen til, og kanskje til og med er med på å trykke enken?

La oss være forsiktige med hvordan vi behandler hverandre.

Stadige offer
I denne tiden er det verre enn før. Ondskapen tiltar i hele verden.
I et radioprogram kom det fram at Hitler kunne få makt fordi så mange så, men tidde.

Penn Lewis skriver om byrden av synet i dalen. Gud trenger menn og kvinner som ser synet, kjenner smerten og bærer byrden så de varsler. La det vokse fram i sunnhet, og la oss være med å styrke det gode og arbeide imot det onde.

Jeg må stille meg villig til å bli drevet av Ånden.
Antikrist skal avskaffe det stadige offer. Det er vi kalt til å bringe hver eneste dag. Uten det, er vi på ville veier. [Rom 12:1f]

Vandre i lyset
Satan er aktiv nå, hørte vi. Men likevel, selv om vi vet det så godt, er det lett å la seg lure. Det er gjort på et øyeblikk. I det en gjør det gode, er en på vei med det onde. Vi hørte i går, for eksempel, om «jeg, meg, mitt og mine».
Vi kan lese i 1Pet 4:17-18: «For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium? 18 Og er det med nød og neppe den rettferdige blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen?»
Det må begynne med meg. Vi kan forkynne evangeliet, men livet kan overdøve det. Vi har hørt at en sa: «Forkynn evangeliet, og bruk om nødvendig ord.» Livet skal tale. Må Gud hjelpe meg at det blir rent i hjertet.
1Joh 1:7: «Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» Det er så enkelt.

Det er om å gjøre å skape samfunn, bli enige, hører vi. Men her står den eneste løsningen som fører fram. Vandrer vi i lyset, har vi samfunn med hverandre. Det er forunderlig å se hvor grundig arbeid Satan allerede har gjort. Vi må leve i frykt for å komme ut av Jesu Kristi lære, den rene vei. Må Gud hjelpe meg å være et eksempel, så jeg kan tenne i brann for ham alle som lar seg tenne.

Vi kan være så opptatt av å samle alle. Men vandrer vi ikke i lyset, kan det ødelegge det som allerede er.

Velsigne i øst og vest
Vi hørte at det er en krig. Verden søker hovmotet. Menneskets natur er å forsvare seg og ta igjen. Men om Jesus står det at han ikke skjelte igjen da han ble utskjelt, ikke truet da han led [1Pet 2:23],. Jesus hang på korset og led. Når vi er korsfestet med ham [Gal 5:24, 2:20], ser vi at vi må lide oss til seier over synden. På grunn av den naturen vi har arvet, må vi inn i den prosessen.

Rom 12:1: «Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.» Tenk over de ordene. Alle livets forhold fra den første, ringe begynnelse, er det virkemidlet Gud bruker for at vi skal bli gode, for at ikke kjærligheten skal bli kald. Gud lar sin sol gå opp over onde og gode, urettferdige og ubarmhjertige. Hva visste Jesus? Han tålte all verdens ondskap og urettferdighet, og ble dannet til kjærlighetens ytterste vesen.

Vi er mange lemmer og ulike. Vi bruker nådegavene etter som vi har tro til. V. 6-8: «Alt etter den nåde som er oss gitt, har vi ulike nådegaver. Om noen har profetisk gave, skal han bruke den i samsvar med troen. 7 La den som har en tjeneste, ta vare på tjenesten. Den som er lærer, må ta vare på lærdommen, 8 den som formaner, på formaningen. Den som deler ut gaver, må gjøre det med redelig sinn. Den som er forstander, må være det med iver. Den som øver barmhjertighet, må gjøre det med glede.»

V. 9: «La kjærligheten være uten hykleri! Avsky det onde, hold fast ved det gode.» La den være ekte, ransake seg selv hele tiden.

Som mann skal jeg ofre meg for kona slik som Kristus ofret seg for menigheten [Ef 5:25]. Skal jeg være en god far, en god nabo, en god broder, en som kan velsigne og la min sol gå opp over onde og gode [Matt 5:45], må jeg arbeide med meg selv.

I min ungdom drev jeg og rettet på andre, satte på plass og diskuterte ovenfra og ned. Jeg skammer meg. Det skal være rent og godt. Jeg skal velsigne i øst og vest.

V. 10: «Vær varmhjertet mot hverandre i broderkjærlighet! Kappes om å hedre hverandre!» Dette er ikke slik menneskenaturen er. Vi kappes om å være nummer en, to og tre osv.

V. 11-12: «Vær ikke lunkne i iveren! Vær brennende i ånden, tjen Herren! 12 Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen!» Vi skal bli lik Gud som lar sin sol gå opp over onde og gode [Matt 5:45]. Det er ved å ydmyke oss at vi kommer bort fra ondskapen. Jesus lot seg tråkke på og led urett [1Pet 2:19-24]. Det er veien å overvinne synden på.

Jesus hadde mange disipler. Men de fleste ble borte. Så sa han til de få som var igjen: Vil også dere gå bort? [Joh 6:66-69] Men noen få ble igjen.
Det er smertefullt å miste kontakten med dem en er glad i. Det er mye likt slik det var med Jesus.

Nidkjærhet og kjærlighet
På en måte er livet veldig lett, på en annen vanskelig. Jesus var løve, men også Lammet som ble slaktet [Åp 5:5-6].

Jesus satt og så på dem som la i tempelkisten, han satte seg slik at han kunne se godt [Mark 12:41-44]

Etterpå sa om enken: «Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som la i tempelkisten. For de gav alle av sin overflod, men hun gav av sin fattigdom alt det hun eide, alt det hun hadde å leve av. »
Joh 8:22: «Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.»
En kan se andres synd og gjøre god greie for den. Men først og fremst må vi se vår egen synd. Men vi skal også holde fram Guds ord, både det som viser Guds godhet og hans strenghet.

Midt i strengheten trenger vi varsomhet i vår dom, våre tanker og prinsipper. Men vi må bli i Guds ord, og hjelpe hverandre til å se synden og vende om, og styrke hverandre i løpet. Så kan vi bli stående når Jesus kommer og oppgjørets time kommer.

Jesus gråt over Jerusalem. Midt i vår nidkjærhet og iver må vi være i kjærligheten, og ikke bli hard og kald. Men heller ikke slapp og likegyldig.

Bare ved Guds ord kan vi være til hjelp for andre
Det har vært alvorlig å sitte og høre her. Man må være våken for disse behovene, og for den nøden som er. Den kjenner vi ofte ikke så godt til. Men det er viktig å være en god hyrde og en god far, så man har mat i rett tid. Vi må erkjenne at vi ikke har hele sannheten. Men vi har stykker av den. Og vi har legninger som mennesker, dem må vi ikke la oss styre av.

Det behovet som er i en forsamling, er vidt og bredt og dypt. Og det finner man ikke ved menneskers lære, men i Guds ord. Bare ved Guds ord kan vi være til hjelp for andre. Med mennesketrøst blir ingen hjulpet ut av synden.
Jeg har aldri hørt at noen forsamling har erkjent om sin egen forsamling at «her hos oss har Satan fått rom». Men man kan se at det er tilfellet hos andre. Vi må ydmyke oss. Og det gjør vi blant annet ved å holde lyset fram. Vi har behov av andres hjelp og formaninger.

 

Gripe troen på Guds ord
Andre møte tirsdag 31. desember 2002 kl. 16.00.
Fra dette møtet er gjengitt 16 innlegg.

Gripe troen på Guds ord
Den troen kom Jesus med, den er han opphav til og fullender av [Heb 12:2].
Det kom et ord til meg. Tenk om det kunne vokse og tilta i våre hjerter i det nye året, at vi enda mere kan gripe troen på Guds ord.

2P et 1:3-4: «Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, 4 og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten».

Det skal vel ikke så mye til for at vi kjenner vår svakhet og dårlighet i forhold til dette lyset og dette ordet.

Vi vet ikke hva det nye året vil bringe. Men vi vet at Guds ord står fast til evig tid, enten vi lever eller dør. Hvis du i dag enda mer griper tak i dette løftet, vil du få enda mer del i guddommelig natur, den naturen Jesus hadde. Ikke noe ord kan uttrykke hvor stort dette er. Men det er noe kolossalt. Det betyr å bli lik vår Herre og Mester, Jesus Kristus.

Så kommer Satan og sier: «Det er ikke mulig.» Det er vantro. La oss jage vantroen langt bort, venner, og gripe troen på Guds ord om guddommelig natur. Det er for deg og meg, vi som er her. La oss gå inn i dette året med dette håpet og denne troen. Han sier i sitt ord at han selv skal gjøre det. Det står i tessalonikerbrevet [1Tess 5:24]. Vi klarer det ikke selv, men i Guds kraft.

La oss lese siste del av vers 4 om igjen: «for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten». Det er nøkkelen til å få del i guddommelig natur. Fordervelsen kommer av lysten, den som bor i meg og ikke vil underordne seg Guds vilje. Denne lysten forderver meg og alle mennesker hvis den får herske. La oss fly bort fra fordervelsen, så vi kan følge vår Mester Jesus Kristus og få del i hans natur.

Vi hørte i går om å få et nytt sinn, slik at alt annet kommer bort, alt det min forstand vil fortelle meg som ikke stemmer med Guds ord. Denne forstanden har ført menneskene på avveier. Paulus skriver til korinterne at han var redd at de skulle bli fordervet i sitt sinn. Den enfoldige troskap skal gi oss guddommelig natur [2Kor 11:3].

Det er min bønn at vi må rense oss fra alt som reiser seg i oss.
Vi lever i en tid da Satan får mer og mer innflytelse i den kristne verden. Din og min oppgave er å forbli i en enfoldig troskap mot Kristus, så vi kan ha del i disse dyre løftene om guddommelig natur. Det er et arbeid som Den Hellige Ånd gjør i den enkelte.

«Tiden er ditt liv,» sier ordtaket. La oss bruke tiden til å oppsøke disse anledningene som gjør at jeg blir lik min Mester, avstår fra meg selv og mer og mer blir ham lik. Det ligger meg på hjertet.

La oss gjøre alt vi kan for at hver den som vil gå inn i dette livet, gir det til kjenne. La oss høre mange som vi ikke har hørt, mange vitnesbyrd. La oss først og fremst be om at det ikke mangler noen når vi møter Jesus Kristus.

Holde ved i trofasthet
Det har vært veldig velsignet på dette stevnet. Det har vekket meg opp. Lovet være Gud for det. Vi har nok hatt prøvelser. Men hvor mye vi har lært, hvor Gud har gitt oss mye å tenke på. Han har styrket oss.

2Pet 1:10-12: «Vær derfor desto mer ivrige, brødre, etter å gjøre deres kall og utvelgelse fast! For når dere gjør dette, skal dere aldri noen gang snuble, 11 for på denne måten skal det rikelig bli gitt dere inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike. 12 Derfor vil jeg alltid minne dere om dette, enda dere alt vet det og er grunnfestet i sannheten, som er hos dere.»

Må det gå opp i våre hjerter hvor stort det er at Jesus ble født til jorden. Jeg vil takke alle for året som er gått, og for den varmen jeg har kjent. Inderlig takk til hver eneste en. Må Gud hjelpe oss til å holde trofast ut fortsatt.

Elske i gjerning og sannhet
Jeg er inderlig takknemlig for dem jeg samles med det ene stevnet etter det andre, de som holder ut i alle livets forhold. 1Joh 3:18: «Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet!»
Jeg har mange eksempler som har vist meg det ordet i praksis mens jeg har vært på stevner og møter.

Tjene Gud og ikke noe menneske
Vi kommer sammen fordi vi vil frykte og elske Gud av hele vårt hjerte.
Gud er den samme i år og i fjor og neste år, og gir oss alt som tjener til liv og gudsfrykt.
Jesus går i forbønn for oss natt og dag at det livet han har begynt, skal lykkes i oss.
Må Gud kraftig styrke oss i det nye året, at det er Ham vi skal tjene, ikke noe menneske.

Komme andre til hjelp
Jeg vil takke for Guds barmhjertighet. Satan arbeider. Men Jesus lever, og han har beseiret den onde. Det er Jesus, Guds sønn, vi lever for og det er ham vi vil tjene og være til behag for. Da skal vi få den kraft og hjelp vi behøver for egen del, og vi kan komme andre til hjelp.

Guds ord klart og mektig
Jeg er takknemlig for å høre Guds ord så klart og mektig. Vi får Guds ord i passelige doser.
Matt 24:12, 1930-oversettelsen: «Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste.»

Tenke på de andre
Jeg har bestandig vært så glad i det enkle. For eksempel ikke tenke på seg selv, bare på de andre. Ja, så er det å gjøre det, da.

Våre svake sider kan bli sterke
Jeg tror at Satan har veldig dårlig arbeidsvilkår i den ånd vi har her.
Gud har gitt oss alt vi trenger til liv og gudsfrykt.

Jeg fikk dårlige karakterer i sløyd og skriving på skolen. Men siden har folk kommet til meg og bedt meg skrive. Og flere kommer til meg og ber meg lage et møbel. Slik kan det bli åndelig også: Våre svake sider kan bli sterke. Alt er mulig for den som tror [Mark 9:23].

Vi er hans verk [Ef 2:10]. Det må vi tro. Alt er mulig. Må Gud gi oss mer og mer tro i det året som kommer.

Når vi kjører på en svingete vei, ser vi bare noen meter fram. Men Gud ser ovenfra. For ham er det ingen knauser og svinger. Han ser hele veien.

Bety noe for hverandre
Det er viktig at vi betyr noe for hverandre. Vi får samfunn ved at frelsen gjelder meg. I det lave finner vi samfunnet med hverandre. Å gå ned i det dype og lave, der kan vi bygge samfunnet enda mer neste år. Går vi den veien, kan vi en dag være beredt når Jesus skal hente sine.

Vi er hans verk
Jeg vil takke for det som er kommet fram, for all oppmuntring.
Vi er hans verk. Det er blitt større og større for meg, og har gitt meg større og større hvile i ham: Når jeg er hengitt til ham i kjærlighet og ligger i hans hender, også når kjødet melder seg, da er det ham som arbeider. Jesus sier: Jeg kan ikke gjøre noe uten at det er gitt meg av Faderen [Joh 5:30].
I dommen sier Jesus til noen: Jeg kjenner dere ikke [Matt 25:12]. Kjenner vi ham i hverdagens små forhold, hører vi forskjellen på hans stemme og djevelens?

Jeg kjenner at livet blir tungt når man selv skal forsøke å la det bli hans verk.
Gud leder oss i alt, men vi ser det ikke. Men etterpå, når vi ser tilbake, forstår vi at hans hånd har helt ført oss fram også der vi ikke forstod det.

Lev i enkel og ren troskap
Jeg vil takke for alle som elsker Jesus og vil følge ham.
Matt 8:13: «Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå hjem, det skal skje deg som du har trodd! Og tjeneren ble helbredet i samme stund.»

Det gjelder å få tak i ordet, f. eks. at vi ikke lenger står i gjeld til kjødet. For tror vi det, er det sant – ellers har det ingen verdi for oss.
La oss leve etter det i enkel og ren troskap.

Kristi representanter
Jeg må vandre slik at menneskene kan se at jeg har fått tak i noe som er bedre enn det de har.

Vi har ansvar for alle mennesker vi ferdes iblant. Vi skal være Kristi representanter. Han er ikke på jorden mer. Han skal bruke min tid, mine lemmer, mine krefter, hele meg.

Elske min neste
I en bestemt lek sier man «tampen brenner». Jeg satt med noen ord jeg gjerne vil lese.

Matt 5:48: «Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.» Hva er vår første reaksjon? Det er umulig. Har så Gud tatt feil?

V. 43-48: «Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende! 44 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, 45 for at dere kan bli barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. 46 Om dere nå elsker dem som elsker dere, hva lønn har dere da? Gjør ikke også tollerne det samme? 47 Og om dere hilser bare på deres brødre, hva stort gjør dere da? Gjør ikke også tollerne det samme? 48 Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.»

Er dette mulig? Tampen er å elske min neste. Hvis vi kommer ut av kjærligheten, er vi egentlig selv kaputt.

Rom 9:1-3: «Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke – min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd, 2 at jeg har en stor sorg og en stadig nød i mitt hjerte. 3 For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld, mine frender etter kjødet.»

Det er godt å ha et slikt mål å måle seg på. Vi har det kanskje slik at en bror eller søster ber på en merkelig måte, og så blir det lett litt avstand mellom oss. En har en litt annen forståelse, og så blir det litt avstand. Tenk om vi kunne begynne å elske hverandre inderlig. Jeg trenger den formaningen. Elske min neste, mine barn og min kone. Det er nok veldig nødvendig å ikke ønske seg fri for noen bestemte.

Det kan være forhold som gjør at vi må skilles. Men i alminnelighet må vi elske hverandre.

Ef 5:1-2: «Bli derfor Guds etterfølgere som hans elskede barn, 2 og vandre i kjærlighet, likesom også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en gave og et offer, en vellukt for Gud.»

Må Gud gi nåde til meg som er opplyst om dette til å få del i det selv.

Jeg vil søke Den Hellige Ånds kraft
Vi hørte at Gud vil gi oss sin natur, og Gud ikke gav oss motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd [2Tim 1:7]. Noen har lett for å gi sure kommentarer, noen ironiske sleivspark, noen er altfor beskjedne, osv. Men tenk at en del av den guddommelige naturen er å gi krafts, kjærlighets og sindighets ånd til de andre. Sette mot i andre, for eksempel.

Vi har hørt at Satan er interessert i å ødelegge for oss som personer og i menigheten. Men vi er på vinnerlaget, det må vi aldri glemme. Jesus har overvunnet døden, og han har nøkkelen til dødsriket. Han skal fortære Antikrist med sin munns ånde [2Tess 2:8].

Rom 15:13: «Må så håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan være rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft.» Han har håp for oss og gir oss håp. Jeg vil søke Den Hellige Ånds kraft i det nye året.

Satans makt er slutt
Jeg vil takke for alt det gode vi har hørt på møtene, og ikke minst for samfunnet med alle vennene.
Jeg er glad for å kunne gå inn i det nye året og vite at Satans makt er slutt.

Herre, øk vår tro
Ja, Gud har hørt vår bønn, og velsignet denne stund for oss.
Troen gir en forstand som den naturlige forstand ikke forstår. Vi har grunn til å be: Herre, øk vår tro [Luk 17:5].

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s