Home

Fredag 30. august til søndag 1. september 2002.

Siste helg i august deltok sju venner fra Norge på et sommerstevne i Tyrkia. Mellom 50 og 60 tyrkiske venner fra en fri og uavhengig menighet i Istanbul, arrangerte et stevne på et innleid stevnested i landsbyen Akköy. Fra Istanbul må man enten ta ferje sørøst-over på Marmara-havet, eller kjøre over til den asiatiske delen av Tyrkia, for å komme til byen Yalova. Akköy ligger 10-15 minutters kjøring fra Yalova.

Fem tyrkiske venner deltok på sommerstevnet på Hamar i juli, og det var nå svært gledelig for oss å få treffe dem og de andre vennene i Istanbul. Det ble en svært god sammensmeltning mellom de norske og tyrkiske vennene.

– Dette er bare begynnelsen, uttrykte en av de eldste tyrkiske brødrene da stevnet var slutt.

Her følger korte utdrag fra de fire møtene:

Kveldsmøte fredag 30. august:
Takknemlige mennesker er rike!
Ved takknemlighet kan vi tjene Gud. «Men det ord: Ennu en gang, gir til kjenne en omskiftelse av de ting som rystes, fordi de er skapt, så de ting som ikke rystes, skal bli ved. 28 Derfor, da vi får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans velbehag, med blygsel og frykt! 29 For vår Gud er en fortærende ild.» Hebr 12, 27 – 29.

Vi kan tro at man må kunne holde lange taler for å tjene Gud. Men her i Hebreerne står det annerledes. Vi kan tjene Gud ved å være takknemlige!
Å være takknemlig er ikke høyt oppe. Du trenger ikke å kunne så mange ord. Du trenger ikke ha så stor visdom.

Gud har gitt oss takknemlighet for hva han har gjort for oss. Fordi han har gitt oss syndenes forlatelse, mat og drikke, åndelig samfunn, klær, en god kone, en god mann.

Mennesker med krav er ikke glade. Jeg vil spørre dere: Er dere takknemlige? Søk etter de ting i ditt liv som du kan være takknemlig for! Da vil du få et lykkelig liv.

Det er godt for deg selv å være takknemlig, og det er veldig godt for menneskene i din omgangskrets. Det er godt om dine nærmeste aldri får høre et krav fra din munn.

Jeg vil prise Gud for alt han har gjort for meg i livet. Jo mer du tenker på alt du kan være takknemlig for, jo mer glad vil du bli. Jeg er en lykkelig mann. Jeg skulle ønske det alltid kunne vise at jeg er lykkelig, men dere kan kanskje se det?

Det skulle ikke være nødvendig å uttrykke takknemlighet kun med ord. La andre mennesker føle det også, med dine smil og kjærlige handlinger!

Alle kan praktisere takknemlighet!
Vi må være fornøyd med det vi er, og ikke ønske oss en annen livssituasjon. For akkurat i de forhold vi lever under kan vi være takknemlige. Når vi ikke går med et begjære etter å være noe annet enn det vi er, blir det slutt på all konkurranse.

Jeg har hørt mange brødre tale om takknemlighet, og jeg syntes det var herlig å høre. Men hvordan har det vært med å praktisere det?

Å være takknemlig for det vi ikke liker, er en stor utfordring i livet.
«så I taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren i eders hjerter, 20 og alltid sier Gud og Faderen takk for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn, 21 og underordner eder under hverandre i Kristi frykt.» Ef 5, 19 – 21.

Takke alltid, for alle ting! Det er den store utfordring til alle i denne forsamling. Når du er skuffet og nedtrykt, når du har en vanskelig mann, når du har vanskelige barn – da har Gud gitt oss hjelp. Takknemlighet er en medisin som Gud har gitt oss for å bli fri fra all form for sykdom. Ta imot denne Guds utstrakte, hjelpende hånd! Da vil du erfare at du blir en lykkelig mann!

Takk Gud spesielt for dine nærmeste når de er vanskelige.
«Salig er det menneske som har sin styrke i dig, de hvis hu står til de jevne veier*.

<* d. e. veiene til Guds hus.> 7 Når de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse*.
<* d. e. endog de største trengsler blir dem til velsignelse.> 8 De går frem fra kraft til kraft, de treder frem for Gud på Sion.» Sal 84, 6 – 8.

Dette var referat fra de to første taler. Heretter følger noen utdrag fra flere vitnesbyrd:

Gled deg i fristelsene! Vi har ingen årsak til å klage. Hvis din bror er en prøvelse for det, kan du se det som en velsignelse.
«Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som efter hans råd er kalt.» Rom 8, 28.

Takknemlighet frir oss fra synden. Det frir oss ut fra klage og baktalelse.

«Da vi altså, brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen, 20 som han har innvidd oss en ny og levende vei til gjennem forhenget, det er hans kjød,» Hebr 10, 19 – 20.
Det kan være vanskelig for oss å forstå hva en «levende vei» betyr. En bilvei forstår vi er død. Alle mennesker innvier en vei med sitt liv. Tyrkias landsfader, Atatürk, innviet for eksempel en vei. Men er den levende? Nei, ingen kan følge ham etter.
Jesu vei er levende, for det står åpent for alle disipler å følge ham etter. Vi kan etterfølge hans takknemlighet, hans ydmykhet osv.

Formiddagsmøte lørdag 31. august:
Erkjennelse, bekjennesle, omvendelse
I går hørte vi om takknemlighet. Vi kan ikke bli takknemlige uten at noe dør i oss. Derfor kan man si på en annen måte at møtet i går kveld handlet om Kristi død.

Å være takknemlig er en av de mest positive måter å fornekte seg selv på. Når du er nedtrykt og du langt fra er takknemlig i dine følelser – da kan du lyde Guds ord og takke mitt i prøven!

Jeg vil dele noen åndelige lover som er veldig viktige. Når vi ikke tar hensyn til disse lovene, vil vi komme inn i mørket. Hvis vi tar hensyn til dem, kan det bringe oss seier i livet. For å kunne forstå de åndelige lover må vi ha stor interesse i Guds ord.

«Og dette er det budskap som vi har hørt av ham og forkynner eder, at Gud er lys, og det er intet mørke i ham. 6 Dersom vi sier at vi har samfund med ham, og vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten; 7 men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. 8 Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss; 9 dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 10 Dersom vi sier at vi ikke har syndet, da gjør vi ham til løgner, og hans ord er ikke i oss.» 1 Joh 1, 5 – 10.

At man ikke bekjenner sine synder, er en hovedårsak til at mange farer vill. Her leste vi at Jesus ikke tilgir oss, dersom vi ikke bekjenner. Hvis vi har en synd som ikke blir erkjent og bekjent, kan all åndelig utvikling stanse opp i livet vårt.

Fordi jeg har ambisjoner om å leve opp til en standard av «seier» i livet, kan jeg etter hvert bli ute av stand til å bekjenne min synd. Det er tragisk når man blir så «åndelig» at man ikke kan be om tilgivelse.

Har du opplevd at Jesus elsker deg? Da kan du ha glede, selv om du ikke har oppnådd et seirende liv ennå. Å være elsket er noe alle mennesker lengter etter. Kristi kjærlighet er fantastisk herlig, og den kan sette deg fri fra et negativt selvbilde. I dag vil Gud at du skal oppleve hans kjærlighet.
«Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!» Apg 2, 38.

Her er en ny viktig åndelig lov: Du må omvende deg fra synden.
«Så fatt da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn,» Apg 3, 19.
Mange erkjenner og angrer sin synd, men å omvende seg er vanskelig for oss.
«og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.» Luk 24, 47.

Vi ser her i Lukas at det først må bl i omvendelse, så tilgivelse for synd. Synd skal ikke herske over oss.

«Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin næste, fordi vi er hverandres lemmer! 26 Om I vredes, da synd ikke; la ikke solen gå ned over eders vrede, 27 og gi ikke djevelen rum!» Ef 4, 25 – 27.
Ta det nøye med å rense deg fra synd! Rens deg fra å være misfornøyd!

Ydmykhet – stolthet
«To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder. 11 Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder. 12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt. 13 Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig! 14 Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.» Luk 18, 10 – 14.

Her står det om en ydmyk mann og en stolt mann. Det er bare disse to måter å be til Gud på. Vi har god grunn til å be med ydmykhet..

Både ubevisst og bevisst synd er synd i Guds øyne. Men på grunn av Kristi død tilregnes ikke den ubevisste synd. Hver dag må vi renses i Jesu blod, også når vi har seier over bevisst synd.
Denne sannhet bringer oss i ydmyket inn for Gud.

Vi referer kort fra noen vitnesbyrd, brødre og søstre, unge og eldre:

Mitt hjerte har blitt trøstet ved det jeg har hørt. Det har gitt meg et levende håp.
«Se, du har lyst til sannhet i hjertets innerste; så lær mig da visdom i hjertets dyp! 9 Rens mig fra synd med isop så jeg blir ren, tvett mig så jeg blir hvitere enn sne!» Sal 51, 8 – 9.

Jeg er takknemlig for å kjenne at vi hører sammen. Gud forvandler meg, og jeg priser Ham for at jeg får oppleve at evangeliet er sant.

Jeg ønsker å være takknemlig av hele hjertet.

Jeg vil praktisere takknemlighet.

Det var flere korte og herlige vitnesbyrd i slutten av møtet.

Ungdomsmøte lørdag kveld. 31. august:
Elsker du Jesus?
Moder Theresa talte en gang for en stor forsamling næringslivsledere, etter at hun hadde fått Nobels fredspris. Hun sa kun disse to setningene: Kjenner du dine medarbeidere? Elsker du dine medarbeidere?

Jeg har et annet spørsmål til dere: Elsker du Jesus? Vi som taler Guds ord: Elsker vi de menneskene vi taler til?

Kan vi ha et budskap til mennesker vi ikke elsker? Vi kan ha stor kunnskap og vi kan like å preke, men har vi et budskap hvis kjærligheten mangler?
Min formaning er: Søk etter å elske Jesus av hele ditt hjerte. Søk etter fellesskap med ham! Det er det viktigste i vårt liv, at vi er i forbindelse med ham.

Gjennom de prøvelser vi gjennomgår, lærer vi noe om han som elsker oss.

Her kommer korte utdrag fra unge brødre:

«Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den.» Sal 119, 97.

Det er umulig for oss å elske Jesus, hvis vi ikke først ser ham som en levende person. I begynnelsen av Lukas 24 leser vi om kvinnene som kom til graven. De var naturlig nok sørgmodige.

I slutten av Lukas 24 ser vi et helt annet bilde. Noe herlig hadde skjedd i mellomtiden. Jesus hadde stått opp! Nå løftet han sine hender opp og velsignet disiplene. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble opptatt til himmelen. Resultatet ser vi:

«Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede, 53 Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.» Luk 24, 52 – 53.

Det var denne oppstandelseskraft Paulus ba om at efeserne skulle få se.
«og hvor overvettes stor hans makt er for oss som tror, efter virksomheten av hans veldige kraft, 20 som han viste på Kristus da han opvakte ham fra de døde og satte ham ved sin høire hånd i himmelen, 21 over enhver makt og myndighet og velde og herredom og ethvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende, 22 og han la alt under hans føtter og gav ham som hoved over alle ting til menigheten, 23 som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.» Ef 1, 19 – 23.

Ser du i kveld at Jesus lever, og at han alltid lever for å gå i forbønn for deg?
«Bli derfor Guds efterfølgere som hans elskede barn,» Ef 5, 1. Ofte kan vi høre: «Bli Guds etterfølgere! Bli Guds etterfølgere! Bli Guds etterfølgere!» Men det frigjorde meg da jeg fikk se slutten av verset: «som hans elskede barn». Han har omsorg for meg, langt mer enn min jordiske far – og han vil føre meg frem til manns modenhet.

Alle kristne sier de elsker Jesus, men det er mye overfladiskhet. Jeg beviser at jeg elsker Jesus i fristelsens stund. Ingen kan skille meg fra Kristi kjærlighet.

«og han er en soning for våre synder, dog ikke bare for våre, men og for hele verdens. 3 Og derav vet vi at vi kjenner ham: om vi holder hans bud. 4 Den som sier: Jeg kjenner ham, og ikke holder hans bud, han er en løgner, og i ham er ikke sannheten;» 1 Joh 2, 2 – 4.
Jeg vil bevise min kjærlighet til Gud, når jeg står i fristelsen.

En hel del andre ungdommer, brødre og søstre, hadde korte og oppbyggelige vitnesbyrd.

En voksen tyrkisk broder:
«Hvem er han som kommer fra Edom, i røde klær fra Bosra, så prektig i sin klædning, kneisende i sin store kraft? – Det er jeg, jeg som taler rettferdighet, som er mektig til å frelse. 2 Hvorfor er din klædning så rød, og dine klær lik hans som treder vinpersen? 3 Persekaret har jeg trådt, jeg alene, og av folkene var ingen med mig: så trådte jeg på dem i min vrede og trampet dem sønder i min harme; da sprøitet deres blod på mine klær, og hele min klædning fikk jeg tilsølt.» Jes 63, 1 – 3.
Som selvstendige individer må vi åpne vårt hjerte for Gud! Ta imot den Hellige Ånd i kveld!
Jes. 60, 1-5 og 61, 1-3.

En norsk broder avsluttet møtet:
Kjenner du Jesus som din personlige frelser? I kveld kan vi si til Jesus: La meg få drikke av det levende vann. Noen av dere kan sikkert si: «Jeg har tidligere hørt om dette vannet, men la meg få drikke det!»

Har du opplevd dette vannet i livet ditt, eller har du fremdeles tørst etter de ting i verden?

«I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene;» Joh 4, 22.

Det er mulig å tilbe det man ikke kjenner. Ungdom kan repetere Guds ord som de har hørt, men vet jeg hvem jeg tilber?

Hvis vi ikke bruker Kristi kjærlighet til å gi videre til andre mennesker, vil vi tape Kristi kjærlighet. Du mister det du ikke bruker.

Vi har hørt om å følge i Jesu fotspor i menigheten. Jesus gikk til de fortapte i Israel. Hva gjør vi? Hvis vi glemmer denne siden ved evangeliet, kan vi bli sittende kun den samme flokken år etter år.

Når Kristi kjærlighet er i oss, har vi kjærlighet til de fortapte.
Formiddagsmøte søndag 1. september:
Er du ømhjertet?
Eller er du hard? Et stenhjerte kan ikke føle noe. Et ømt hjerte har medfølelse. Det er godt å være ømhjertet.

«Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær; 33 således skal også I, når I ser alt dette, vite at han er nær for døren.» Matt 24, 32 – 33.

Hvis det ikke er sevje i grenene, kan det ikke komme blader. Et hardt hjerte kan ikke ta imot sevjen. Lær av meg, sier Jesus. Det er vårt ansvar.

«Jeg er det sanne vintre, og min Fader er vingårdsmannen. 2 Hver gren på mig som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han, forat den skal bære mere frukt.» Joh 15, 1-2.

Gud har ansvaret for vingården. Vår ansvar er å være i forbindelse med stammen, Kristus. Å ha vårt hjerte åpent for ham. Vers 3-5.
Vårt ansvar er å fornekte vår egen vilje. Når jeg lever etter kjødets lyster kan ikke mitt hjerte være åpent.

«Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! 29 Ta mitt åk på eder og lær av mig! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. 30 For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» Matt 11, 28 – 30

Det er en tung byrde når du alltid vil ha din vilje igjennom.
Jesus lover at hvis vi blir i Ham, vil vi bære mye frukt. 30 fold er det minste løftet han gir!

Så dere en herlig fremtid i denne første talen? Det er viktig å ha et mål i livet. Jesus har et mål for oss, men vi kan så lett redusere målet for vår egen del. Ofte gjør vi en stor feil: Vi er ydmyke hvor vi ikke skal være ydmyke, og stolte hvor vi skal være ydmyke. Men nå hørte vi at vi skal bære 30, 60 og 100 fold. Som mennesker er vi gjerne beskjedne, men i Guds rike kan vi være frimodige!

La oss juble av glede over de løfter vi har. La oss sette oss et mål for fremtiden! For eksempel kan vi lese fra Fil. 2, 1-4:

«Er det da nogen trøst i Kristus, er det nogen kjærlighetens husvalelse, er det noget Åndens samfund, er det nogen medfølelse og barmhjertighet, 2 da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og med én sjel har det ene sinn, 3 ikke gjør noget av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høiere enn eder selv, 4 og ikke ser hver på sitt eget, men enhver også på andres beste.»
Det er veldig avgjørende hvordan vi tar imot formaninger.

Vi hørte en rekke korte og herlige vitnesbyrd resten av møtet. Noen få korte utdrag er tatt med:

Jeg leste nylig i en avis en sammenligning mellom tre kebabrestauranter. Det ble gitt karakterer fra én til seks. En restaurant fikk fem, en fikk fire – men den siste fikk bare én. Hva var årsaken? De serverte den samme maten, men journalisten opplevde butikken og tilberedelsen av maten veldig skitten og uhygienisk.

Slik er det også i Guds rike. Når Guds ord blir blandet med pengekjærhet og æresyke, kan vi ikke ta imot.

Jeg har sett at skillet mellom ulike forsamlinger ikke alltid går på læren. Den kan på mange felter være den samme, akkurat som maten i kebabrestaurantene var den samme. Skillet er heller hvilken lengsel, hvilket mål, som opptar forsamlingsmedlemmene.

Jeg priser Gud for at han har gitt meg en sterk lengsel etter Kristi liv.
«og han sa til mig: Min nåde er dig nok; for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose mig av min skrøpelighet, forat Kristi kraft kan bo i mig.» 2 Kor 12, 9.

Jeg vil være ydmyk og ha lave tanker om meg selv.

Det er mitt mål å ha et ydmykt hjerte. «Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.» Sal 34, 19.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s