Home

Elsker du meg mer enn disse?
Møte lørdag 20. juli 2002 kl. 19.00.
Fra dette første møtet refererer vi en tale av Zac Poonen (som 3. taler) og 3 andre innlegg.

Kjærligheten er lovens oppfyllelse
Jeg har et viktig spørsmål. Når vi kommer inn i en restaurant, står det ofte: Hunder ikke velkomne, eller det er nevnt andre dyr.

Hva burde det stå på døren her til møtelokalet? «Gammel surdeig ikke velkommen.» Har du vært innfor Guds åsyn og renset deg før du kom til stevnet? Renset hjertet ditt, så du ikke tar med noen gammel surdeig eller noen slike ting.

Det er godt med klar tale. Klar tale blir ofte ikke så lang. Jo mer uklar, jo mer innviklet og jo lenger tid tar det. Jeg skal peke noe av det Jesus sa som er blant det klareste som er sagt.

Joh 21:14-17: «Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var oppstått fra de døde. 15 Da de hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg mer enn disse? Peter sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine lam! 16 Igjen sier han til ham, annen gang: Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg? Han sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Han sier til ham: Vokt mine får! 17 Han sier tredje gang til ham: Simon, Johannes’ sønn, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at han den tredje gangen sa til ham: Har du meg kjær? Og han sier til ham: Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine får!»

Kan vi tenke oss noen klarere tale? Dette var kort tid etter at Peter hadde fornektet Jesus. Hva ville vi ha spurt om? Tenk, han hadde ett eneste spørsmål til Peter. Han kunne ha sagt: «Du Peter, du har vel gjort deg fri fra menneskefrykten nå? Du turde jo ikke bekjenne meg.» Eller: «Du Peter, er du villig til å fornekte deg selv, og ta opp ditt kors hver dag?» Han kunne ha spurt: «Vil du være et forbilde for hjorden?» Slik taler ofte vi til hverandre. «Du Peter, vil du lide med meg? Vil du dø med meg?» Kunne ikke det ha vært passende spørsmål når han fikk ansvaret for Jesu lam og får? «Peter, er du sterk i læresetningene, er du i stand til å forkynne dem?»

Hvorfor behøvde han ikke å spørre om alt dette? Kjærligheten er lovens oppfyllelse. Er det i orden med vår kjærlighet til Kristus, da kommer alt i orden over tid. «Elsker du meg?» Jesus ville ha en hyrde, ikke en leiesvenn. Det er mange leiesvenner som lever av fårene, klipper dem titt og ofte. De er ikke hyrder, men leiesvenner. For å bli skikkelig overbevist om at Peter var den rette å satse på, spurte han tre ganger: «Elsker du meg?» «Ja,» sa Peter. Det var nok.

Har du sett det så enkelt noen gang? Jeg la først merke til det nylig. Kjærligheten er lovens oppfyllelse. La oss tenke over det, brødre, når vi vektlegger forkynnelse av læresetningene. La oss tenke over det, så vi får en åpenbaring av Gud av hva kjærligheten formår, hva den alene er i stand til.
Jeg hørte om en misjonær nylig. Han startet med to tomme hender, og hadde omsorg for dem som ikke hadde Bibelen. Han startet et trykkeri i Japan, ett i Sri Lanka. Han har spredt millioner av bibler og skrifter på mange språk. Hva kan kjærligheten formå? Når kjærligheten er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd, hva kan den utrette?

Peter hadde ikke en gang fått Den Hellige Ånd ved denne tiden. Men Jesus forstod: Her er en som elsker meg. Det var en å satse på.

Unge bror og søster: Vær ivrig, enda mer ivrig. Men spør deg selv midt i iveren: Elsker jeg Jesus Kristus av hele mitt hjerte? Med kjærligheten til Jesus følger et hyrdesinn og en hyrderøst. Vi må kunne si med varme: «Kom til ham, den levende sten.» Fårene hører den røsten. De hører kanskje ikke så mye på kunnskapen vår. Men hyrderøsten kan de høre.

Du kan stille opp alle de regler og bud du vil. Elsker du ikke Jesus av hjertet, er det til ingen nytte. Da blir det en dressering. Kjærligheten må være drivkraften. Du leser skrifter og Bibelen sent og tidlig. Fortsett med det. Men elsker du Jesus så du i ditt virke får en hyrderøst? Så fårene hører: Kom til ham.

Tenk, Jesus gav Peter dette oppdraget før han hadde fått Den Hellige Ånd. Han skjønte at det var en hyrde, at fårene lå ham på hjertet, en som dro omsorg for lammene. Elsker du menneskene, bror og søster?

En bror jeg kjente, sa flere ganger: «Jeg elsker menneskene.» Får man noe å gjøre da? Er det noen lediggang da? Tenk om du har en hyrderøst som sier: «Kom til ham.»

Johannes skrev i sitt første brev: «Vi forkynner dere livet.» [1Joh 1:2] Er vi i stand til det, er vi på den positive siden. Og så har vi selv fått del av livet, det sprudler i oss. Gjør det ikke det?

Det ble for en tid tilbake underlig for meg å lese Lukas 18 om fariséeren og tolleren i templet. [Luk 18:9-14] Vi kjenner den lignelsen. Fariséeren visste at han var så mye bedre enn den stakkars tolleren. Legg merke til at begge var i templet og de bad til Gud. Tolleren sa: «Gud, vær meg synder nådig.» Det er en bønn vi med god samvittighet kan be hver dag så lenge vi lever. Det er bare to retninger: Hovmot er den ene, ydmykhet er den andre. Det er klokt å be Gud ydmykt om nåde. Vi skal ikke gå rundt og gjøre åpenbar synd. Men ubevisst synd kommer fra det samme syndens vesen.

Den ubevisste synd gjør ofte større sorg i våre omgivelser enn vi aner. Vi kneiser kanskje på nakken og vet ingenting med oss selv. Vi burde vite med oss selv at vi drar på syndens vesen. Det trenges nåde fra Gud også over den ubevisste synden. Men det er ingen fordømmelse over den. Er man klar over syndens fordervelse, går man stille i dørene. Da har man frykt over seg. Da er man varsom med sine uttalelser.

Ja, må Gud velsigne det hele. Gud gi nåde til hver enkelt, så vi reiser herfra oppløftet til vår ånd, styrket i vår tro og glade i håpet.

La oss være ydmyke!
Jeg kom på noe når vi hørte nå. To brødre hadde vært på besøk en kveld hos min svigerfar. De hadde sikkert hatt en velsignet kveld. Da de gikk ut, sa den ene broderen: «Nå har vi vært her også og gjort noe galt.» Det regnet han med. Tenk på det, dere! Han hadde formant og oppbygget, men regnet at «nå har vi vært her og gjort noe galt også». Det er noe å ta med seg, det vi har hørt nå. La oss være ydmyke!

La oss ha frykt i oss så vi tar det slik vi har hørt nå. La oss være i den ydmyke posisjonen at selv om jeg ikke vet at jeg har gjort noe galt, er det nok litt av hvert som ikke var som det skulle være. Men vi blir ikke dømt for det vi ikke selv kan se.

Jeg skal lese noen vers for oss alle sammen, for stevnet. Fil 4:4-9: «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær! 6 Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus. 8 For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det! 9 Det som dere også har lært og tatt imot og hørt og sett hos meg, gjør det! Og fredens Gud skal være med dere.»

La oss ha det slik, å ha frykt i våre hjerter for å gjøre noe galt. Men vi må jo gjøre noe også. Og la oss være raske til å erkjenne når noe ikke virker så godt.

Å elske Gud, er å vandre i lyset
Zac Poonen: De kristne i Korint hadde gått seg vill på mange områder. I det første brevet skrev Paulus en mengde ord til refselse. Og når vi ser på kristenheten i dag, ser vi så mange kirkesamfunn. Vi har gjennom årene vært vant til å snakke om «Babylon» og «religiøsitet» osv. Og det er sant: Mange samfunn har gått seg vill, slik som korinterne også hadde gjort. Det er mange lærdommer og handlinger som er feil. Gjennom årene har jeg forsøkt å lære, når jeg har sett i mitt eget land: Hvor gikk de vill? Har vi visdom, kan vi lære å unngå andres feil.

Jeg fikk hjelp av 2Kor 11:3: «Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus.»

Her taler Paulus om den første kvinnen som for vill. (Det finner vi i 1. Mos 3.) Han gir korinterne en advarsel ut fra det. Vi ser at hun for vill, og hvordan vi kan fare vill på samme måten. Dette var grunnproblemet i menigheten i Korint.
I min oversettelse står i det 2Kor 11:3 å vende seg bort fra «den oppriktige og rene hengivelse (devotion) til Jesus Kristus». Hadde Eva virkelig elsket Gud der i hagen, ville hun ikke ha blitt dåret. Da Gud holdt den ene fristelsen foran henne, var det en prøve.

Peter fikk rekordfangst. Jesus så på all denne fisken, og spurte: «Elsker du meg mer enn disse?»

Da Eva stod foran treet, dukket det opp et spørsmål: «Elsker du meg mer enn alt annet?» Hun svarte: «Nei, jeg elsker treet mer.» Slik er det med alle fristelser som kommer til oss, når jeg blir fristet av noe Gud har skapt. Det kan være et vakkert ansikt, det kan være penger. Det spørsmålet Gud stiller i fristelsens stund, er: «Elsker du meg mer enn dette?» Vi synder når vi svarer: «Jeg elsker dette mer enn deg.»

Dette kan skje når Gud velsigner mitt arbeid for ham. Vi blir så begeistret for gode resultater, slik Peter ble for alle fiskene. Det er Guds velsignelse. Gud har stilt meg dette spørsmålet mange ganger: Elsker du meg mer enn din tjeneste, mer enn noe jeg gjør gjennom deg? Det kan også være en fristelse. Det trenger ikke å være en fristelse slik som kjødets lyst. Dette spørsmålet stiller Gud oss mange ganger hver dag. Bibelen forteller at Gud satte Abraham på prøve på slutten av hans liv. «Elsker du Isak mer enn meg?» Det er det samme spørsmålet han stilte Peter, Eva og alle andre.

Når du kan bli dåret her, kan du bli dåret på hundre andre felter.
Mange kristne grupper har gått 180 grader feil. Noen har gått feil i mindre grad. Men den første graden av avvik er når vi mister vår kjærlighet til Jesus. Det ser ikke så galt ut som mange andre synder. Det ser ikke så ille ut når jeg elsker min tjeneste mer enn Gud.

Tenk på Marta som var så opptatt av å tjene Gud. Hun trodde at hun gjorde noe godt. Men Jesus påpekte at hun var opptatt av feil ting. Jesus var ikke interessert i hva hun gjorde, men i henne. Maria hadde valgt den gode del, men det så ut som om hun ikke gjorde noe.

Da jeg ble døpt 21 år gammel, var jeg på en båt. Jeg var en ung kristen, jeg kjente ikke Bibelen så godt. Vi var så mye ute på sjøen, og det var sjelden jeg traff andre kristne. Det var ingen andre kristne på båten. Jeg var alene kristen kanskje i uker om gangen. Jeg kunne lett ha drevet bort, for jeg var nettopp født på ny. Gud ledet meg til å sitte og lese i Høysangen. Der så jeg det forholdet Jesus ønsket at jeg skulle ha med ham. Det var den første boken som jeg studerte grundig. Hadde jeg gått til en teolog, ville ha sikkert ha anbefalt Romerbrevet eller en annen bok. Men Gud førte meg til Høysangen.

Jeg så hvordan bruden lengtet etter brudgommen, hvordan hun kunne våkne midt på natta og gå ut og lete etter ham. Hun gjorde ikke noe arbeid for ham, men hun beundret ham. Hun gav frukten til ham [Høys 7:13]. Alt skulle være for ham alene. Min første bibel hadde mange notater. Det var mitt første år med bibelstudium. Nå kan jeg se tilbake og forstå at Gud ledet meg til å gjøre det. I alle disse over 40 år har Gud latt meg beholde min konsentrasjon om dette. «Elsker du meg?»

Da apostelen Johannes skrev sitt brev, var han rundt 95 år gammel. Han hadde sett menighetens utvikling i ca. 35 år. Han hadde sett mange menigheter drive bort. Vi leser i Åp 2 og 3 at mange menighetstjenere og menigheter hadde faret vill. Han var 95 år gammel som har vandret med Gud i 65 år, en mann full av Den Hellige Ånd. Han visste hva som var viktigst for menigheten. Han kunne komme til å dø når som helst. Og så skrev han det viktigste han mente at menigheten burde vite. Vi blir nok overrasket.

Han skrev ikke ett ord om Kristi død, om å være korsfestet med Kristus. Bare les det, ta bibelordboka og studer. Ikke om å lide i kjødet, tale i tunger, helbredelse, evangelisering, alt det som kristne i dag er opptatt med. Men i hvert kapittel skriver han om kjærlighet. Han vet at kommer dette i orden, kommer alt det andre også i orden.

Vi har utviklet gjennom årene måter å finne ut på om folk taler den rette læren. Hver kristen gruppe har sine måter. Det er som i Dommernes bok 12, i Jeftas tid. De vil få folk til å si sjibbolet [Dom 12:4-6], for å teste om de er av Gilead eller Efraim. De fra Efraim sa sibbolet. De ble drept. 42.000 ble drept fordi de sa sibbolet.

Har du også noe schibbolet uten å være klar over det? Vi hører at en taler, og du hører etter schibbolet? Taler han om Kristi død? Det er vår schibbolet. Hvis ikke: Drep ham. Hvis du vil ha en slik schibbolet, kan jeg gi deg det: Elsker du Jesus mer enn noe annet?

Jeg har vært i mange kristne grupperinger. Alle har en schibbolet. Noen steder er det misjon og evangelisering. Det er det eneste de snakker om. Noen snakker om velstand. Noen steder helbredelse. Vi forstår gjerne ikke at vi også har noe slikt. Men Johannes sier: Alt strømmer ut fra å elske Gud. Gud er lys. Det er vanskelig å forstå helt hva dette innebærer. Vi kan gi vår forklaring på det. Det kan være den rette læren, renhet, ærlighet, osv. Det kan være helt sant.

Men vår tydning av det er ikke alltid så nyttig. Når jeg ikke forstår ett vers, ser jeg på andre vers som forklarer det. I mine yngre dager brukte jeg min kløktige hjerne. Da kommer mange kløktige tanker.

Du kan holde en herlig tale om hva det betyr at Gud er lys, og det kan være sant alt sammen. Men det trenger ikke å ha noe å gjøre med det Johannes mente. Hva betyr det at «Jeg fikk lys»? Mange mener: Jeg fikk en fin ide. De taler om denne fine ideen, og tror at det er åpenbaring. Dette har jeg gjort selv.

Jeg har oppdaget at mine kløktige ideer ikke er lys. Jeg må se skriftene i sammenheng. Jeg leser i 1Joh 1:5 at Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham. I 1Joh 4:8, 16 ser jeg at Gud er kjærlighet. Da forstår jeg hva lys er. Lys er kjærlighet. Å elske Gud, er å vandre i lyset. Jeg har ikke nødvendigvis samfunn med Gud selv om jeg har den rette læren. Og Gud kan ha samfunn med folk som ikke har den rette læren. Hvordan er det med oss?

Slik noen forstår lyset, er det at det er den rette læren. Men det står at dersom man ikke kan elske sin bror, er man i mørket [1Joh 2:9, 11].
1Joh 4:20: «Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! – og likevel hater sin bror, så er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvorledes kan han elske Gud, som han ikke har sett?» Apostelen Johannes kaller ham for en løgner. Dette må jeg kontrollere. Hvis det er noe Guds barn i noen forsamling i verden som jeg ikke liker, er jeg i mørke. Han kan ha gjort skade på meg. Det er fordi han vandrer i mørket. Men er jeg i lyset, vil jeg fortsette å elske ham. Hvis jeg skulle tale ondt om ham, ville også jeg komme inn i mørket.

Når noen er onde mot oss, føler vi oss såret, og er fristet til å være bitter mot vedkommende. Spørsmålet Jesus stiller, er det han stilte Peter: Elsker du meg mer enn du elsker disse? Det er samme spørsmål når noen snakker ondt om meg. Elsker jeg Jesus mer enn mitt gode navn og rykte?

Vi kan elske brødrene i Japan eller Sør-Amerika. Det er verre med ham du treffer hver uke i lokalmenigheten. Prøven på min kjærlighet for Gud ligger med dem jeg ser. I mitt hjem, min kone og mine barn, dem jeg treffer i hjembyen. Kanskje noen er i en annen forsamling, men elsker Gud. Gud sier kanskje ikke at jeg gå inn i deres gruppe. Men jeg skal elske dem!

Vi kan ha en lojalitet overfor en gruppe. Gud måtte rense meg for det. Det er det samme spørsmålet: Elsker du meg mer enn den menigheten du tilhører? Mange har gått vill fordi de elsker sin gruppe mer enn de elsker Gud.

I min første bibel skrev jeg på s. 1: Salme 73:25. Der står det: «Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden.» Jeg sa til Gud: Slik vil jeg leve. Ikke penger, ikke komfort, ikke noen gruppe, ikke godt rykte – jeg vil ha deg. Heller ikke noen kone vil jeg ha hvis du ikke vil. Gud har gitt meg kone, barn, hus osv. Men fremdeles er spørsmålet: Elsker du meg mer enn dette?

Du gikk kanskje ut av en gruppe fordi den var dårlig. Men det blir det samme spørsmålet i den neste gruppen.

Jak 4:5: «Eller mener dere at det er tomme ord når Skriften sier: Med nidkjærhet trakter han etter den ånd han lot bo i oss?» Ånden som Gud skapte i oss som mennesker, trakter han etter det med nidkjærhet. Noen oversettelser bruker ordet sjalusi. En mann ønsker at hans kones kjærlighet skal være bare for ham. Gud er en nidkjær, en sjalu Gud. Hans sjalusi er sterk som døden, leser vi i Høysangen 8:6. Det er en sjalusi som tilsier at min ånd skal tilhøre bare ham, ikke vakre kvinner, penger, heller ikke noen tjeneste i menigheten. Han trakter med sjalusi etter å ha min ånd bare for seg. Fruktene der inne skal være bare for ham [Høys 7:13].

2Kor 11:2: «For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo trolovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus.» Paulus ble også nidkjær (sjalu) for dem. Dette er brudeevangeliet. Vet du hva det betyr? Hva ser en mann etter hos sin brud? Ikke så mye selvfornektelse, men kjærlighet. Hvis selvfornektelsen ikke kommer ut av kjærlighet, er den verdiløs. Dette betyr det å være Kristi brud.

Vi leser om dem som forkynner et annet evangelium [Gal 1:8-9].

Jeg liker å lese om forklarelsens berg, hvor disiplene så Jesus, Moses og Elias. Peter sa: Det er godt å være her, la oss gjøre tre hytter [Matt 17:1-6]. Det ville være å sette Jesus på samme plan som Moses og Elias. Kanskje gjør vi det på samme måte: En mann som har hjulpet oss, en bok, osv. Vi vil lage en hytte for mannen, boken og Jesus. Så kom en sky, og Gud fjernet Moses og Elias. Og så kom en røst: Dette er min sønn, hør ham.

Jeg ønsker å alltid ha det slik i mitt liv.

Guds rettferdighet metter
Jeg er takknemlig for at jeg er en av dem som har fått lov til å sitte her og høre. Tenk for en utfrielse fra alt mulig. At vi skal elske ham som er årsak til det hele. Kanskje er kjærligheten til Jesus årsaken til at vi ble født i en stor barneflokk. Og så er det for hans skyld at vi har fått komme til ham.

Det er veldig sant: Når vi får dette kjærlighetsforholdet i orden, blir alt annet i orden.

Matt 5:6: «Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.» Det er veldig stort å bli rettferdig. Men det står rettferdigheten(bestemt form). Det er ikke vår rettferdighet eller vår nestes rettferdighet, menhans rettferdighet som har kalt oss. Vi har lett for å tro at våre barn kan bli mettet ved vår rettferdighet. Men det passer ikke. Det er Guds rettferdighet som metter. Den rommer også kjærligheten, barmhjertigheten og mye annet.
Våre barn blir ikke mettet ved å holde seg til vår rettferdighet. Vi må gi dem frihet. Når ett av barn er kommet til tro på Gud som f. eks. 17-åring, så er detGud som skal veilede.

Joh 6:35: «Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste.» Dette kommer våre barn ikke til ved vår rettferdighet, bare ved Guds rettferdighet. Barna må få leve og gjøre sine valg og gjøre sine erfaringer. Jeg takker Gud av hele mitt hjerte at jeg får være med på dette stevnet. Jeg ønsker å samles med vennene, og elsker dere alle, også de som gjør noe jeg ikke synes om.

Det er alltid mitt ønske å samles i fred og oppbygges i fred, og at de som hører meg, blir oppbygget.

Barmhjertighet er det jeg vil ha!
Møte søndag 21. juli 2002 kl. 10.30.
Fra dette møtet refererer vi en tale av Zac Poonen og 8 andre innlegg

Barmhjertighet er det jeg vil ha!
Zac Poonen: Fariseerne stilte alltid spørsmål ved hvorfor Jesus og disiplene gjorde ting og hvorfor de ikke gjorde andre ting. De hadde veldig skarpe øyne til å finne feil. De så alltid etter om Jesus og disiplene fulgte deres regler og forskrifter. Og hvis jeg har et slikt skarpt blikk for å se om de andre følger mine regler, blir også jeg en fariseer. Jesu så også på menneskene, men med et nådefullt blikk. Han så at mange av dem ikke levde opp til Guds standard. Men han så alltid på dem med håp og barmhjertighet, ikke med kritiske øyne for å finne feil.

Det er her vi begynner å bli lik Jesus, i måten vi ser på menneskene når de gjør noe galt. Når de gjør noe annerledes enn slik vi gjør det, har vi to veier foran oss: Vi kan se slik som fariseerne så på dem, eller slik Jesus så på dem. Fariseerne så alltid slik: Hvorfor gjør de det ikke slik?

Matt 9:11: «Da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter deres mester sammen med tollere og syndere?» Vår versjon kan være: Hvorfor blander du deg med dem som ikke tilhører vår menighet? Du må alltid holde deg til vår gruppe. Da er du hellig. – Det var deres spørsmål. Men Jesus hørte dette, og sa: «De friske trenger ikke lege, bare de syke.» [Vers 12] Jesus var sarkastisk. Det han sa til fariseerne, betyr jo at fariseerne måtte ha god helse. De var mer syke enn noen andre, men det visste de ikke selv. De trodde at de andre var syke. Jesus sa: De er syke, la meg gå til dem, de trenger lege. Så sa han (v. 13): «Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.»

Er det mulig at Jesus har behov for å si disse ord til noen av oss? Gå og lær hva dette betyr: Jeg vil ha barmhjertighet, ikke offer. Vi har i mange år hørt om å ofre og lide, fornekte oss, døde kjødet hver dag. Det er offer. Og de som alltid ofrer og ofrer blir noen ganger stolte av denne ofringen. Og så ser de ned på andre mennesker som ikke ofrer seg på den måten som de selv gjør. Og da må Jesus si til disse menneskene: Jeg vil ikke ha offer, jeg vil ha barmhjertighet. Det er lett å gjøre den feil at man ser det å ofre seg som det viktigste. Men her sier Jesus: Barmhjertighet er større enn offer. Det er noe de som ofrer vanligvis ikke forstår.

For 22 år siden, da vi bygde vårt lokale i Bangalore i India, tenkte vi på hvilket skriftsted vi skulle henge bak talerstolen. Da tenkte vi: Vi må sette opp det vi mest trenger å høre. Vi var mennesker som virkelig søkte å bli hellige. Vi var folk som visste hva det ville si å ta opp sitt kors. Vi talte mer om seier over synd enn noen annen gruppe i India. Så vi tenkte: Hvilket vers trenger de som taler om seier over synd å høre mest? Til slutt kom vi til det verset som henger på veggen: «Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig.» (Luk 6:36) Det har hengt der i 22 år.

Jeg er overbevist om at det verset er det de trenger mest som søker etter rettferdighet. For når vi søker rettferdighet, står vi stor fare for å bli hardemennesker. Det vet jeg fordi jeg har funnet det i meg selv. I mitt eget hjerte har jeg funnet de problemene rettferdige mennesker har. I min nidkjærhet for rettferdighet så jeg at jeg selv ble hard. Vi blir harde mot våre barn, mot brødre og søstre i menigheten. Vi tror at vi blir som Jesus. Vi ser ham for oss med pisk som driver folk ut av templet. Men jeg oppdaget at jeg ikke ble som Jesus, men som fariseerne. Gud sier ofte til meg: «Jeg har lyst til barmhjertighet, ikke til offer.» [Matt 12:7]

Rom 11:22: «Se derfor Guds godhet og strenghet – strenghet mot dem som falt, men over deg er Guds godhet, så sant du holder fast ved hans godhet. Ellers skal også du bli hogd av.» På engelsk er ordet behold brukt, det betyr å se omhyggelig. Gud er streng, men også god. Jeg har funnet at de som lever i synd, tenker mest på Guds godhet. De som søker hellighet, tenker mest på Guds strenghet. Jeg vil ikke leve i synd, jeg vil leve i hellighet. Så min tendens er å se mer på Guds strenghet enn hans godhet. Det er en sannhet atvi blir som den Gud vi tilber. Hvis du tilber en streng politimann, vil du bli det selv også. Og hvis jeg ser på den ene siden av Gud, blir jeg slik. Slike bør også jeg se på Guds godhet.

Jeg ble en gang meget oppmuntret av Jes 61, som taler om Guds strenghet og godhet. Det er det samme verset som Jesus brukte i synagogen i Nasaret. Jes 61:1-3: «Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de elendige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, 2 til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende, 3 til å gi de sørgende i Sion hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære.» Gud har nåde og hevn. Han er god og streng.

Jeg oppdaget noe her. Det står om «nådens år» og om «hevnens dag». Nåden varer altså i 365 dager, mens hevnen bare varer en dag. Så det skal være 365 ganger mer godhet i mitt liv enn strenghet. Da er jeg lik Gud. Forholdstallet er 365 mot 1. Da oppdaget jeg at jeg har langt igjen.

Vi blir som den Gud vi tilber. I går hørte vi om å elske Gud mer enn noe annet. Gjennom årene har jeg funnet ut at vi kan øke vår kjærlighet til Jesus bare på en måte.

1Joh 4:19: «Vi elsker fordi han elsket oss først.» Det er en årsak til at vi elsker andre mennesker så lite. Vi har ikke helt forstått hvor mye Gud elsker oss. Det er en årsak til at vi er så lite barmhjertige mot andre: Vi har ikke forstått hvor stor barmhjertighet Gud har vist mot oss.

Jesus fortalte en gang en lignelse om en mann som var ettergitt ca. 100 millioner kroner. Han gikk ut og møtte en mann som skyldte ham ca. 100 kroner. Han kunne ikke ettergi den lille gjelden [Matt 18:23-35]. Det er forholdet som Jesus sier i lignelsen. Det andre gjør mot oss, er så lite i forhold til den synd vi har gjort mot Gud. Det denne mannen ikke kunne forstå, var hvor mye mer han selv var tilgitt. Det er det også vi ofte glemmer.

Når vi lever i synd, ser vi lett våre behov. Men når vi har hatt seier i noen år, og det går godt med oss og våre barn, glemmer vi lett hvor mye vi er blitt tilgitt i fortiden. Når vi glemmer det, kan vi bli harde mot andre mennesker. Vi kan ikke elske uten at vi forstår hvor mye Gud har elsket oss. Johannes sier: «Vi elsker fordi han elsket oss først» [1Joh 4:19] Jo mer jeg forstår hvor mye han har elsket meg, jo mer vil jeg kunne elske andre. Vi er barmhjertige mot andre fordi han er barmhjertig mot oss.

Den første egenskap jeg møtte hos Gud, var hans barmhjertighet. Jeg trengte ikke da å se hans hellighet. Det første folk må møte, er barmhjertighet, ikke hellighet. Vi skal ikke vise oss fram som en gruppe som er hellig, men en gruppe som er barmhjertig. Hvorfor ville synderne heller gå til Jesus enn til fariseerne? Jesus var uendelig mye mer hellig enn fariseerne. Vi skulle tro at de var reddere for Jesus. Grunnen var at Jesus gav dem inntrykk av barmhjertighet først, ikke av hellighet.

Jeg kan være en så hellig og streng far at mine barn ikke ønsker å komme til meg. Jeg kan holde en standard hjemme som driver barna rett ut i verden. Det er barmhjertighet som drar barna til Gud. Vi må være barmhjertige. Jesus sa: «Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.» (Matt 9:13) Jeg lærer å være barmhjertig ved å tenke grundig etter hvor mye Gud har tilgitt meg.

2Pet 1:9: «Men den som ikke har disse ting, han er nærsynt og blind, og har glemt renselsen fra sine gamle synder.» Hvordan blir jeg åndelig blind? Ingen av oss ønsker å være åndelig blinde. Vi snakker alltid om det lyset vi har fått. Vi vil tro at våre øyne er åpne og synet klart.

Men når vi glemmer hvor mye vi er blitt tilgitt, er vi blitt blinde. Slik var det med den eldste sønnen i lignelsen om den fortapte sønnen [Luk 15:11-32]. Den eldste sønnen trodde at han var så god, derfor var han blind. Det er veldig lett for rettferdige mennesker å bli blinde. De som lever i synd, kan ofte lettere se sin situasjon klart.

Joh 9:41: «Jesus sa til dem: Var dere blinde, da hadde dere ikke synd. Men nå sier dere: Vi ser! Derfor er dere fremdeles skyldige.» Vi tror at vi ser. Og så blir vi harde mot andre. Da er vi blinde, og ser ikke. Vi har glemt hvor mye vi er blitt tilgitt. Vi sier at vi ser. Da består vår synd.

I Luk 7 ser vi den selvrettferdige fariséeren Simon. Jesus sa til ham en lignelse i vers 41-42: «En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte ham fem hundre denarer, den andre femti. 42 Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest?»

Spørsmålet er: Hvem vil elske Jesus mest? Det talte vi om i går kveld. Blant alle som sitter her i formiddag: Hvem er det som elsker Jesus mest? Den som ber høyest, taler best eller har vært troende lengst? Her er svaret: Den som vet at han tilgitt mest. Hvis du føler at du er tilgitt lite fordi du aldri har vært noen stor synder, kan du ikke elske Jesus særlig mye. Dette er ikke mine ord, det er Jesu ord. Vers 43-44: «Simon svarte og sa: Jeg antar, den som han ettergav mest. Han sa til ham: Du dømte rett! 44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du gav meg ikke vann til føttene. Men hun vætte mine føtter med tårer og tørket dem med sitt hår.»

Vi har hørt en måte å si ting på i mange år. Vi kan ikke så lett tåle å høre det på noen annen måte. Slik var fariseerne. Det var som en bil som har fått hjulene ned i grøfta, og ikke klarer å komme ut. Jo mer gass du gir, jo mer kjører hjulet seg fast. Vi kan bare tenke og høre på en måte. Da Jesus talte på en annen måte, kunne de ikke tåle det. De sa: Hvem er denne unge mannen, slik talte ikke våre fedre. Det er en advarsel for oss. Vi kan tro at slik våre fedre talte, er den eneste måten. Vi kan være helt døve for hva Gud forsøker å si til oss. Derfor kunne de ikke høre Jesus. Derfor kunne folk ikke høre profetene gjennom århundrene. Profetene sa noe annet enn de hadde hørt før. Her sier Jesus at dette er måten å elske ham mer. Det betyr ikke at vi skal synde mer. Men det er å være oppmerksom på hvor mye vi er blitt tilgitt.
Jeg har sett gjennom mange år i våre menigheter i India at noen eldstebrødre er harde mot andre. De tror at de selv ikke er tilgitt så mye. Men de eldstebrødrene som er oppmerksom på hvor mye de er blitt tilgitt, kan ha barmhjertighet.

Mange av oss har sikkert levd i hellighet i mange år, og lovet være Gud for det. Men jeg vil si: Ikke glem deres tidligere år. Se tilbake på tiden før du ble frelst, på din ungdom. Pris Gud for at han har tilgitt alt det. Men hvis du glemmer det, blir du blind. Mange fedre er harde mot sine barn fordi de har glemt hva de selv gjorde som barn. De driver sine barn bort.

Vi må se på Jesus, så vi kan bli lik ham: Barmhjertig mot andre fordi Gud har vært så barmhjertig mot oss.

La oss vokte oss for hårdhet
Apg 15:19: «Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem av hedningene som omvender seg til Gud.»

Gjorde den forrige talen det tungt? Har du og jeg gjort det tungt med våre taler? Med våre rettferdige, strenge taler? Vi har stengt dører mange ganger. Det vi nå har hørt, er å åpne dører for den elendige.

Jeg har bitre minner om at jeg har vært hard med ungdom som ikke så ut slik jeg mente at de burde. Jeg tenker spesielt på to som kom på besøk en gang. Jeg har siden bedt dem om tilgivelse.

La oss vokte oss for å være harde i vår selvsikkerhet, prektighet og læretroskap. Er vi blitt det, så la oss omvende oss grundig. Vi har hørt om å åpne dørene for alle som søker Gud av et oppriktig hjerte.

Jesus i sentrum
Jeg er veldig takknemlig for å få være her med noen av mine barn. Både møtet i går og i dag var veldig oppbyggelig for meg. Vi har hørt om kjærlighet, og i dag har vi hørt om barmhjertighet. Det har talt kraftig til meg. Vi tror at det er å leve et bedre liv.

Da vi hørte om fariseerne, ble jeg minnet om Rom 10:1-4: «Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst. 2 For det vitnesbyrd gir jeg dem at de har nidkjærhet for Gud, men uten den rette forstand. 3 Da de ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, gav de seg ikke inn under Guds rettferdighet. 4 For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror.»

Jeg tror at denne kunnskapen er slik Jesus selv levde. Menneskene ser gjerne på sitt eget liv, men er ikke interessert i Jesu liv. Paulus forstod at han måtte kjenne Jesus. Da kunne han forstå seg selv. Da kunne han begynne å miste sitt liv. Jeg har sett her at brødrene kommer sammen for å lære å kjenne Jesus. Det er ikke en kamp om posisjoner og karriere.

I et brev jeg fikk stod det at viktigste er at Jesus er i sentrum og er hovedsaken for oss. Dette var det Paulus skriver i Fil 3:7-10: «Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. 8 Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, 10 så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død».

Her ser vi Jesu liv som det viktigste. Det er ikke noe menneske, f. eks. Paulus, som er hovedsaken, men det er Jesus. Paulus satte Jesus selv på første plass, ikke ham selv eller andre mennesker.

Takk for at vi kunne komme her. Det har skapt nytt håp i meg og i mine barn. Hvis vennene hjemme ser at dere alle er i gudsfrykt og ikke forsøker å herske over mennesker, vil de bli veldig, veldig glad. Vi er glade for å kunne fortsette på denne måten. Amen.

Se Jesus Kristus som korsfestet!
Først av alt ønsker jeg å hilse dere med Kristi egen kjærlighet. Jeg vil hilse dere fra den lille menigheten der jeg selv går og fra brødrene i det området.
Jeg ser her så mange gode brødre som jeg kan lære veldig mye av. Det er veldig godt når vi er sammen å bli minnet om Guds rene ord. Apg 1:10: «Mens de stod der og stirret opp mot himmelen idet han fór bort, se, da stod to menn i hvite klær hos dem». De stirret opp mot himmelen. Da så de to menn hos dem i hvite klær. – I flere situasjoner kan vi se på noe på jorden. Men da de så mot himmelen, fikk de svar fra himmelen. Ofte ser vi på et menneske. Og så tar vi etter denne andre personen, og faller kanskje sammen med ham.

I salmene står det: Jeg løfter mine øyne opp til fjellene, hvor skal min hjelp komme fra. Den kommer fra Gud som har skapt himmel og jord [Salme 121:1-2].

Jeg vil lese fra Apg 10:33: «Derfor sendte jeg straks bud til deg, og du gjorde vel at du kom! Nå er vi da alle til stede for Guds åsyn for å høre alt som er pålagt deg av Herren.» Også Kornelius sa at vi står for Gud for å høre hva Gud har å si oss. I synet så Kornelius at det skulle komme en til hans hjem. Kornelius visste at hvis ikke Gud gav Peter de rette ordene, kunne han ikke bli frelst.

I dag har vi et godt møte. Men vi er alle framfor Guds åsyn. Og hvis Gud ikke gir ord til den som taler, er det ikke noe å lytte til. Derfor er det så viktig at vi alltid stoler på Gud og hører på ham i vårt liv.

Paulus sa: Dere uforstandige galatere [Gal 3:1]. De hadde sluttet å lyde sannheten. Tenk om noen sa noe slikt til oss! Lyder vi Guds ord alltid? Hvis noen hadde sagt noe slikt til oss, ville vi kanskje blitt såret.

De hadde sluttet å lyde sannheten fordi de ikke lenger så Kristus som korsfestet [Gal 3:1]. Har vi noen brødre eller en tjeneste foran oss? Eller er det Jesus Kristus som korsfestet? Må Gud hjelpe oss at vi ser Jesus Kristus som korsfestet for våre øyne. Så kan vi se hans eksempel og følge i hans fotspor, og gi all ære til Gud for det.

Mindre meg, og mer deg!
Det var en sjakkspiller en gang, Bobby Fischer. Han ble spurt av en journalist under Vietnam-krigen om hva han mente om krigen. Han svarte: «Hva har det med sjakk å gjøre?» Tenker vi alltid: Hva har det med Kristus å gjøre? Den største skal bli alles tjener. Ikke en stor mann.

Da Job bad for sine venner, vek sykdommen fra ham [Job 42:10]. La det bli mindre meg, og mer deg.

Kjærligheten søker ikke sitt eget
Vi kan søke så mye: Kamerater, broderskap osv. Man søker egentlig sitt eget. Men kjærligheten søker ikke sitt eget, bare det gode som man kan gi andre.

Jeg har lagt merke til det i den siste tiden: Kjærligheten er så enkel. Det går nesten ikke å tenke hvor enkel den er. Den er så varm, så kjærlighetsfull, så interessant. Det finnes så mye i kjærligheten. Jeg priser Gud for den.
Tenk å ikke søke sitt eget. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. [Gal 2:20] Det er Kristus som lever. Jesus var syndernes venn. Han søkte bare å gjøre godt.

Vi kan holde på vår rett. Det er mannens styrke. Den er farlig. Vi behøver en sønderknust ånd. [Jes 57:15]

Kjærligheten er en kolossal hemmelighet. Den tåler alt, bærer alt, utholder alt. Den har bare gode fordeler, og gir bare inntekter.

Ingen kan elske uten å miste seg selv. Har jeg stort rom for vennene? [2Kor 6:12-13]

Er du blitt fri fra ungdommens lyster, kan du hjelpe ungdom. Men du kan ikke hjelpe bare med kunnskap. Du må kjenne deg selv som du har vært.
Jeg vil elske Jesus som har banet veien for at jeg skal gå på den. Han har gått veien for min skyld.

Takk for møtet!
Jeg vil prise Gud for det vi har hørt i går og i dag.
Jeg kom på historien om nordenvinden og sola som skulle få en frakk av en mann. Jo mer nordavinden blåste, jo mer trakk han frakken rundt seg. Men da sola strålte, kom frakken av.

Barmhjertige samaritan
Noen har gjort det til sin spesialitet å kritisere. La oss heller være takknemlige, f. eks. mot kona.
Vi husker den barmhjertige samaritan. [Luk 10:25-37] De andre gikk forbi, men han tok seg av ham som var falt blant røvere.

Det bør forandre mitt kristenliv
Det har vært veldig godt for meg å høre også. Hvis en tenker etter, er det et stort antall bibelvers som passer med det vi har hørt.

Fil 2:1-3: «Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet, 2 da gjør min glede fullkommen, så dere har det samme sinn og den samme kjærlighet, ja, med én sjel har det ene sinn. 3 Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv.»

Hvordan kan jeg akte de andre høyere enn meg selv når jeg stadig finner feil? Det står om Jesus: Fordi han har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.

Skulle ikke jeg ha barmhjertighet med mine barn og min hustru, jeg som selv har vært fristet og falt mange ganger? Det bør forandre kristenlivet mitt fra i dag ganske totalt.

Rom 2:1-4: «Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du så er som dømmer. For idet du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo selv det samme. 2 Vi vet at Guds dom, i samsvar med sannheten, er over dem som gjør slikt. 3 Men du, menneske, som dømmer disse som gjør slikt, og selv gjør det samme – mener du at du skal unnfly Guds dom? 4 Eller forakter du hans rikdom på godhet og overbærenhet og tålmodighet? Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?»

Hvordan kan jeg da kunne dra barna til Jesus med strenghet. Vi hørte om forholdstallet 1:365. Det er fare for at tallet ikke en gang er 1:1.

Den nye pakts liv
Bibeltime søndag 21. juli 2002 kl. 15.00.

Zac Poonen: Vi vet at alt i GT forberedte veien for den nye pakt. Gud hadde ikke tenkt at den gamle pakten skulle være enden, men peke mot den nye. Den gamle pakt gikk ut på at de skulle forsøke å lyde Guds lover og bud. Men i den nye lovte Gud selv å skrive sine lover i hjertet [Heb 10:16]. I den gamle pakt forsøkte mennesket å holde Guds lover, men mislyktes hele tiden. Israel forsøkte i 1500 år. Det var Guds måte å lære mennesket at vi ikke kan holde hans lover, selv om vi forsøker i 1500 år.

Men mennesket er sene til å lære denne leksen. Også i dag, når vi hører Guds bud i menigheten, forsøker man å holde dem på en gammeltestamentlig måte. Men når jeg hører det, må jeg erkjenne at jeg ikke kan holde det. Jeg må be Gud skrive sine lover i mitt hjerte.

Hvorfor kunne Gud ikke gjøre det i GT? De hadde ikke Den Hellige Ånd som bodde i dem. Den Hellige Ånd kunne kommer over dem til en tjeneste, men ikke inn i dem og skrive Guds lover i deres hjerte. Jesus måtte komme i vårt kjød, og ved at han døde på korset og stod opp ble det mulig. Jesus var det første mennesket som lede ved Ånden. I dag kan vi velge mellom å følge Jesus og leve etter Ånden, eller å forsøke å leve etter oppskriften fra Moses.

I mer enn 16 år etter at jeg ble født på ny, forsøkte jeg å holde Guds bud, men mislyktes. Jeg kjente ikke veien selv om jeg var født på ny, døpt, døpt i Den Hellige Ånd og talte i tunger. Likevel kjente jeg ikke veien. Du kan være døpt i Den Hellige Ånd uten å vandre i den. Det er bare når vi vandrer i Ånden at vi blir fri fra loven.

Ta for eksempel budet: Avlegg all vrede [Kol 3:8, Ef 4:31]. Du kan forsøke i 1500 år uten å klare det. Men når Guds ånd skriver det i hjertet, kan du holde det. Da vil du ikke noen gang heve stemmen mot kona, ikke en eneste gang i året. Det er slutt på å bli sint. Men så lenge vi ikke forstår at Gud må gjøre det, prøver og prøver vi om igjen og om igjen.

En av de store tingene Jesus kom å lære oss, var å ikke være selvsentrert, men gudssentrert.

Mange bønner i salmene er: Gud, hevn deg på mine fiender. Gud, hjelp meg.
– Til tross for dette var David en mann etter Guds hjerte. Men han var etter den gamle pakt, så det var slik han kunne be.

Jesus sa ikke at Gud skulle sende 72.000 soldater for å forsvare ham [Matt 26:53]. Han sa: Skal jeg be, frels meg fra denne timen? Nei, han bad Faderen om å herliggjøre sitt navn. Han sa: Hvis du ikke faller ned i jorden og dør, vil du forbli ensom. Så han bad ikke å bli frelst fra den timen. Men han bad: Gud, herliggjør ditt navn.

Vår naturlige tilbøyelighet er å be: Far, frels meg fra denne timen. Men vi skal se på Jesus, ikke på David. Og Jesus bad ikke Gud om å frelse seg fra denne timen, men om å herliggjøre Guds navn.

Hvis vi er i vansker og prøvelser og ber: Herre, frels meg, er det selvsentrert og etter den gamle pakt. I den nye pakt ber vi: Far, herliggjør ditt navn. [Joh 12:24-28]

Og da sier han i vers 31-32: «Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut. 32 Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg.»

Vi løfter opp Jesus. Menneskene blir dradd opp til ham for å be den samme bønnen: «Hvis jeg går gjennom disse problemene og dør, så dør jeg. Men herliggjør ditt navn!» Da vil verdens fyrste ikke ha noen makt over oss.

Når vi ber privat, uttrykker vi det som ligger dypt i oss. Når vi ber offentlig, sier vi så mye «riktig». Noen ganger er dette ikke den virkelige bønnen. Den kommer når du ber alene, når du ikke ber for å få ære, men av hjertet. Så undersøk hva du ber om når du er alene. Jesus sa: Lukk døren, få alle ut og be slik (og så følger «Fadervår» [Matt 6:6]).

Matt 6:9-10: «Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn. 10 Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» Alt er i sammenheng med Gud, ikke med meg. Jeg kan ha fysiske problemer, økonomiske problemer, folk som gjør det vanskelig. Men når jeg er for Gud, må jeg glemme alt det. La din vilje skje i mitt liv, som den skjer i himmelen. Det betyr i mitt liv. Englene lyder straks og fullstendig.

Når vi er konsentrert om Guds hensikter, kan vi be for våre behov.

V. 11: «Gi oss i dag vårt daglige brød.» Helse, bolig osv. inkludert i dette. Men ber vi for å nyte eller for å gjøre Guds vilje?

Hvis Gud vil at du skal velsigne noen, kan du ikke ligge syk i sengen. Jeg kan be om penger for å ta omsorg for min familie, betale min gjeld osv.

Jeg ber for i dag, uten bekymring. Det er nok hvis Gud gir meg hver dag. Denne bønnen trenger jeg å be hver dag (Ånden i bønnen).

V. 12: «Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere.» Det blir også hver dag. Det lærer meg noe. Hver dag må jeg be Gud om å forlate mine synder. For også etter at jeg har fått seier over synd, er det mye ubevisst synd som kommer fram hver dag. Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv [1Joh 1:8]. Det holder oss ydmyke. Kanskje er vi ikke oppmerksom på noe synd i livet. Men det er mye som vi ikke ser. Vi kan tro at vi ikke har syndet i dag. Vi bør alle komme til seier over bevisst synd. Men det er så mange områder i livet hvor vi ikke har lys. Og på de områdene oppfører vi oss ikke som Jesus, men som Adam. Vårt adamittiske liv er som en løk. Du får lys over noe, og plukker det vekk. Men det er mange flere lag igjen i den løken.

For eksempel pengekjærhet. Tror at du er helt frelst fra pengekjærhet? Da jeg ikke hadde lys, trodde jeg at jeg var fri for det. Men etter jeg har fått lys, ser jeg at det er flere lag i løken.

Jeg fikk en gave, en gav meg penger. Da stilte Herren meg et spørsmål: Er du glad fordi du fikk penger? Jeg skammer meg over å måtte si ja. Jeg skulle jo egentlig bare være glad i Herren. Da fikk jeg lys over at jeg ikke skal være glad når jeg får penger, og ikke trist når jeg mister dem. For min glede skal bare være i Herren.

En gang jeg reiste i en buss, stjal en lommeboka mi ut av lommen, uten at jeg merket det. Jeg syntes han fortjente det, for han var så dyktig. Jeg bad for ham: Kanskje ingen har bedt for ham noen gang, så nå vil jeg gjøre det. Og så takket jeg for at gleden ikke var i lommeboka mi, og den har jeg fremdeles. Gleden var i hjertet, den kunne han ikke ta. [Sml. Heb 10:34]

Når gleden forsvinner, er det synd. Før du har forstått det, kan du ikke rense deg. Da kan du tro at du har seier. Det kan være sant, til en viss grad. Men det er flere lag i løken. Dette er bare ett eksempel av mange andre.

Vi kan ha en god samvittighet og seier over synden. Men er vi trofaste, gir Gud oss mer lys. Vårt mål er å ha den samme holdningen til penger som Jesus hadde. Jeg er ikke kommet til det, men jeg går i den retningen.

Å se på det motsatte kjønn: Jeg skal se slik Jesus gjorde.

Vi skal se på våre fiender som Jesus gjorde det.

Vi skal se på fariseere som Jesus gjorde.

Det er fullkommenhet. At vi på alle områder har den samme holdningen som Jesus hadde. Det er noe vi må arbeide mot. Det er det som holder oss ydmyke. Da forstår vi at det er mye fordervelse i oss. Hver dag må vi be: Tilgi oss våre synder. Og hver dag trenger vi å tilgi andre. De kan gjøre gale ting mot oss, men de forstår ikke bedre. Vi skal ikke bli sinte på dem. Bibelen sier at vi skal avlegge all vrede.

Og er de onde, har de i hvert fall ikke lys. Vi må se på dem som om de var blitt spedalske. I India ser jeg spedalske hver uke. Hver uke kommer de til porten for å be om penger. Fingrer, nese m.m. er borte. Man kan ikke bli sint på dem. Selv den hardeste kan ikke bli sint på dem. Vi synes synd på dem. Du ønsker å gi dem noe. Når vi blir som Jesus, ser vi på onde mennesker på den måten.

Hvis du ser på onde mennesker som har gjort noe ondt mot deg og du blir sint på dem, er du ennå ikke blitt som Jesus. Så vi må be: Forlat oss vår synd, slik vi forlater dem som synder mot oss.

V. 13: «Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen.»

Det er så mye ondskap og fristelser rundt oss. Jeg tror ikke at jeg kan forløse meg selv, jeg ber om at Gud skal forløse. Jeg kan ikke seire over fristelsene. I den gamle pakt kjempet de og forsøkte å seire. I den nye pakt kommer vi som svake mennesker. Vi sier: Så mange fristelser er for mye for meg. La meg ikke bli fristet over evne. Og når jeg blir fristet: Fri meg fra det onde. Og hvis du befrir meg, vil jeg gi Gud all ære i evighet. Det er en bønn som er sentrert i Gud. Jeg ber ikke bare for meg selv. Jeg ber oss. Jeg sier tilgi oss. Jeg sier ikke fri meg, men oss. Ordet meg står ikke her.

Når vi ber alene, dreier det seg ofte om «meg» og «mitt». Min familie, min sønn, min datter, meg, meg, meg. Jeg sier ikke at det er galt. Men Jesus hadde ikke noe «meg» i den åndelige bønnen han lærer oss. Det er ikke galt å be for oss selv. Men vi må ikke glemme å be for våre brødre og søstre. Det lærer han oss i denne bønnen. I den nye pakt var det dette Jesus lærte. I den gamle pakt dreide det seg om meg, i den nye om Gud og om våre brødre og søstre.

5Mos 28:1-11: «Dersom du nå hører på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle hans bud, som jeg gir deg i dag, da skal Herren din Gud heve deg høyt over alle folkene på jorden. 2 Og alle disse velsignelser skal komme over deg og nå deg, så sant du hører på Herrens, din Guds røst: 3 Velsignet være du i byen, og velsignet være du på marken! 4 Velsignet være ditt livs frukt og frukten av din jord og frukten av ditt fe, det som faller av ditt storfe, og det som faller av ditt småfe! 5 Velsignet være din kurv og ditt deigtrau! 6 Velsignet være du i din inngang, og velsignet være du i din utgang! 7 Herren skal la dine fiender som reiser seg mot deg, ligge under for deg. På én vei skal de dra ut mot deg, og på sju veier skal de flykte for deg. 8 Herren skal byde velsignelsen å være hos deg i dine låver og følge deg i alt det du tar deg fore. Han skal velsigne deg i det land Herren din Gud gir deg. 9 Herren skal gjøre deg til et hellig folk for seg, som han har lovt deg med ed, såfremt du tar vare på Herrens, din Guds bud og vandrer på hans veier. 10 Og alle folk på jorden skal se at du er kalt med Herrens navn, og de skal frykte deg. 11 Herren skal gi deg overflod av alt som godt er, både av ditt livs frukt og av frukten av ditt kveg og av frukten av din jord i det land som Herren med ed lovte dine fedre å gi deg.»

Dette er i den gamle pakt. Alt dreier seg om velsignelse for meg. Lever vi slik, er det ikke synd, men det er den gamle pakt. Jesus kom for å bringe oss på et høyere nivå. De kunne ikke holde loven når de levde slik.

Heb 8:8-10: «For det er nedsettende ord Gud taler til dem når han sier: Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus. 9 Det skal ikke være en pakt som den jeg gjorde med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren. 10 For dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter disse dager, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.» Det var en stor dag i mitt liv da jeg oppdaget forskjellen mellom den gamle og den nye pakt. Jeg kan forklare det i to setninger:

I GT ser vi «du skal, du skal ikke», det dreier seg om «du». Det er mye slik forkynnelse i menigheten. Da bringer vi venner inn i trelldom.

I NT sier Gud: «Jeg vil, jeg vil.» Det er en enorm forskjell. Jeg vil skrive mine lover i ditt hjerte. Jeg vil få deg til å ønske å gjøre min vilje. Gud har ansvaret. Han vil få meg til å holde hans lover.

Gud sier: Kontroller tunga di. Ikke lyv, ikke bli sint. Noen har forsøkt i 1500 år uten å lykkes. Det er et liv under loven. Vi må slite oss selv ut, så kommer vi til Gud.

Så ber vi om Den Hellige Ånd, og Gud sørger for at jeg klarer å kontrollere min tunge. Det skjedde i pinsen.

Når du taler i tunger, taler du ikke ondt om menneskene. Du anklager ingen. Det er de reneste ord vi taler i livet. Det er bare kjærlighet og tilbedelse, alt som er rent. Det er en smak på hvordan Den Hellige Ånd vil styre vårt daglige språk. Han bevarer meg for fall. Jeg kan ikke bevare meg selv.

Mange av oss har gått til Rom 8:3 før de går til Rom 8:2. Da lever du i trelldom. Vers 2 handler om Åndens lov. Det er ikke Moseloven, men Åndens lov. Den er beskrevet her. Det er livet i Kristus Jesus. Kristi død kommer senere, i vers 13: «For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve.» Vi må komme til livet i Kristus før vi kan døde noe.

Resultatet av å ikke ta dette den riktige veien, har vi sett i folk rundt oss. De kan tro at de er de helligste menneskene på jorda, med den reneste læren i verden. De taler om Kristus åpenbart i kjød. Og så gjør de ondt mot andre. De bringer mennesker for domstolen. Det er ikke Jesu liv. Men hvis du bare har en lære, ikke et liv, og går til Rom 8:3 i stedet for Rom 8:2, vil det skje. Og har du hørt Rom 8:3 lenge, bør du ta tid på å tenke på Rom 8:2. Der står det noe som kan sette deg fri. Det er livet som setter oss fri.

I ham var liv, og livet var menneskenes lys [Joh 1:4]. Jesus sa: Pass på at ditt lys ikke blir mørke [Luk 11:35]. Hvordan kan lyset bli mørke? Det skjer når jeg ikke er opptatt med livet, men med formen, med læren. Du kan bli opptatt med lysestaken i stedet for med lyset. Livet er lyset. Og det er livet som bringer meg i frihet.

Men nå skal Jesus leve sitt liv om igjen i meg i kraft av Den Hellige Ånd. Da kan jeg ikke si eller gjøre noe mot dere som ikke Jesus kunne ha gjort. Har jeg noen hemmelige planer, er det ikke for å gjøre ondt, men godt. Mange kristne planlegger i det skjulte å gjøre ondt. Det er Satan åpenbart i kjød.
Satan kan åpenbare seg i kjød med en lære om Kristus åpenbart i kjød.

Rom 13:10: «Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse.» Da blir loven oppfylt. Jesus gikk rundt og gjorde godt. Det er Jesu liv som Den Hellige Ånd vil bringe fram i meg. Og det setter meg fri fra syndens og dødens lov. Hvordan skal vi ta det? Vi må gå tilbake til Bergprekenen, å være fattig i ånden. Å se mine egne behov, ikke andres behov [hva andre gjør galt]. Og klage og sørge over meg selv, og hungre og tørste etter rettferdighet. [Matt 5:6]

Når den trengende ber om vann, skal jeg åpne kilder i ørkenen. Det er Herrens løfte i Jesaja [Jes 41:17-18]. De fattige og ringe trenger å rope ut i denne tørsten.

Rop: Jeg er trøtt og lei av bare læresetninger, bare ord. Jeg ønsker Kristi liv i meg. Skriv dine lover i mitt hjerte! Fyll meg med Den Hellige Ånd, slik at jeg aldri gjør noe ondt mot noen, at jeg bare gjør det gode. Det er Jesu liv. Når vi hungrer og tørster etter Gud, belønner han dem som søker det alvorlig.
Jeg har sett dette hos analfabeter i landsbyer i India. De kan ikke forklare innviklede læresetninger. Men de er fylt av Den Hellige Ånd og godhet i sitt hjerte.

Ved ydmykhet blir det fred!
Møte søndag 21. juli 2002 kl. 19.00.
Fra dette møtet er det referert 12 innlegg.

Ved ydmykhet blir det fred!
Jeg er takknemlig for den nåden jeg fikk å være her. Hvis vi har forstått hva det ble talt, må det være veldig lett å stige ned fra den høye hest. Når jeg sitter her og har hørt det, og har hørt i mange år mye godt, kan det være et problem å ydmyke seg. Vi kan ha fått mye kunnskap, og Paulus sier at kunnskapen oppblåser [1Kor 8:1]. Egentlig er den ingenting. Vi hørte om ordene Jesus sa til Peter: Elsker du meg over alt? [Joh 21:15ff] Setter vi den riktige målestokken på det, er det lett å finne ut at vi er altfor høyt oppe. Vi vet hvor stor vår kjærlighet er når vi blir utsatt for noe.

Hvis vi forstår og merker at kjærligheten blir borte, burde vi forstå at vi er altfor høyt oppe i vår tanker, meninger og alt. Vi kan late som om vi har noe vi ikke har.

Ef 3:14-19: «Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, 15 han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden. 16 Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske, 17 at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, 18 for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, 19 og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde.»

Vi har hørt et veldig enkelt evangelium. Men det koster mitt liv. Tenk at jeg skal elske alle! Hvor mange problemer får man da? Hvis jeg har problemer, elsker jeg for lite. Gud er kjærlighet. Vi skal elske våre medmennesker, som hans barn. Vi vet ikke hvor stor makt som ligger i kjærligheten.

Jeg har vært altfor høyt oppe, så jeg kunne ikke elske. Jeg har stort behov for å være barmhjertig. Tenk på våre barn. De er kanskje begeistret for noe som ikke er så bra. Skal vi bedømme og dømme og slå ned og ringeakte? Vi skal være barmhjertig. Og kan vi ikke hjelpe dem, er det også et tegn på at vi er for høyt oppe.

Da blir det fred, ro, samfunn og herlighet. Hvis vi ikke kan holde fred, er vi for høyt oppe. Tenk når det er problemer i broderskapet. Hvem skal lede, hvem skal gjøre det og det? Vi er altfor høyt oppe. Vi skal vinne mennesker ved å elske dem. Vi må tilgi 70 ganger 7 ganger [Matt 18:22]. Hvem har forstått å gjøre det? Går vi den veien, blir det fred.

Guds fylde er at vi kan elske over alle ting [Ef 3:19]. Jeg er veldig takknemlig for det. Tenk om vi kunne forstå det livet, å bøye oss dypt ned. Da har vi det godt, da har vi fred. Det er godt å ha kunnskap, hvis det kommer sammen med kjærlighet.

Vi forstår kanskje ikke så mye. Men forstår vi kjærlighet av et rent hjerte, har vi forstått hovedsaken.

Tenk at vi har anledning til å finne ro i fredsfyrsten i all den uro vi har gjennomgått og gjennomgår.

Rettferdigheten kan være hard, hørte vi. Men Guds rettferdighet fører til fred.
Vi skal elske våre fiender, dem som har snakket dårlig om oss. Det er mulig når vi stiger ned og ydmyker oss. Da vinner vi til slutt.

Vi skal bo på sorgfrie hvilesteder [Jes 32:18]. Kast sorgen på ham, han skal sørge for deg [1Pet 5:7]. Da trenger vi kanskje ikke så mange sovetabletter, selv om det nok kan være nødvendig for noen.

Tillit kan vi ikke kreve og ikke kjøpe. Den må vi vinne. Får vi tillit fra våre barn, har vi en veldig makt.

Å elske Gud av hele vårt hjerte, er det første budet. Og så din neste som deg selv. Det er hovedsaken.

Overlat barna til Gud!
Det har vært veldig gode møter til nå. Det kjenner jeg for min del. Spesielt det vi hørte om barmhjertighet, ikke være hard og om mannens styrke.

Det kom en hendelse for meg i Matt 19:16-21: «Og se, det kom en til ham og sa: Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv? 17 Men han sa: Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god! Men vil du gå inn til livet, så hold budene! 18 Han sa til ham: Hvilke bud? Disse, sa Jesus: Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke drive hor! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! 19 Du skal hedre din far og din mor! Og du skal elske din neste som deg selv! 20 Den unge mannen sa da til ham: Alt dette har jeg holdt. Hva er det så jeg mangler? 21 Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

Det kan være lett å ha en skatt her på jorden. En kan ha holdt budene, vært lydig. Det kan bli en skatt som hindrer en i å komme videre. Så bruker en det til å bedømme andre. En blir sterk i stedet for å gjøre som Jesus, selge skatten og gi det til de fattige.

Jeg har noe av det sterke som jeg kan selge. Det kan være til føde for de fattige, så jeg får en skatt i himmelen.

I forholdet til barna er det lett å ha regler og faste holdepunkter, og det kan være riktig. Men når barna blir voksne og store, må vi overlate dem til Gud. Kjenner vi at det skjer noe inni oss? Skjer det en knusning i mor og far, slik at barna får se det? Eller kommer det harde fram? Man kan legge større byrder på barna enn det man selv tar opp. Jeg kjenner at sverdet skal være tveegget. Det skal også ramme meg selv, så virker det på barna.

Du føler kanskje at det er noe nytt som kommer fram. Ja, kan det bli noe nytt som fører til at en herlighet kommer fram, er det stort.

Du må være fri fra mennesker!
Joh 14:15: «Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud.» Jesus har gitt mange retningslinjer og bud. I Bergprekenen kan vi se det tydelig. Men det går ikke an å gjøre dette i seg selv.

V. 16-18: «Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig, 17 sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. 18 Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere.» Det er en veldig opphøyd stilling å komme i: Å få del i talsmannen som kan gjøre budet levende.

For noen år siden var jeg USA sammen med min sjef. Vi gikk inn i en kirke i Harlem. Det var 2-3000 mennesker, og de hadde møte 3 ganger om dagen. Taleren sa blant annet: «Hvis noen kommer til deg aggressivt og anklager de troende, så husk han taler ut fra ditt eget kjød. Men du har fått en sans så du selv kan vite hva du skal gjøre.»

Lider man av menneskefrykt, kan man aldri bli ledet av Den Hellige Ånd. Man må ofte gjøre ting som går helt på tvers av menneskets forståelse. Man viker tilbake når det koster noe. Man må forstå det avgjørende i å ha den forbindelsen med Gud.

Da Jesus trådte fram, fantes det et prestedømme. De hadde holdt loven og utviklet loven, med mange kommentarer og regler (hvor mange skritt man kunne gå på sabbaten, osv.). Så kommer Jesus og skaper en fullstendig revolusjon.

Matt 23:2-9: «og sa: På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. 3 Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde. Men gjør ikke etter deres gjerninger. For de sier det, men de gjør det ikke. 4 De binder sammen tunge byrder og lesser dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med en finger. 5 Alle sine gjerninger gjør de for å bli sett av menneskene. De gjør sine bønneremmer brede og sine minnedusker store. 6 De vil gjerne ha hedersplassene i gjestebudene og de fremste seter i synagogene, 7 få hilsninger på torgene og bli kalt rabbi av menneskene. 8 Men dere skal ikke la dere kalle rabbi, for én er deres mester, men dere er alle brødre. 9 Og dere skal ikke kalle noen på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen.» Det var en revolusjon. Hele presteskapet ble revet ned.

Egentlig stiller alle på lik linje. Nå hadde hvert enkelt menneske mulighet for å komme i direkte forbindelse med hodet. Mange av oss er vokst opp med at når vi kommer sammen, har hver av oss noe. Alle har ansvar for møtene. Og Den Hellige Ånd kan tale til oss alle.

Det skal ikke være et presteskap, et hierarki. Men alle skal ha mulighet til å komme i forbindelse med hodet.

Syndserkjennelse
Jeg vil prise Gud for alt jeg har hørt. Det har vært veldig godt og nyttig. Jeg har lyst å lese om tolleren og fariséeren. Luk 18:10-14: «To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller. 11 Fariseeren stod for seg selv og bad slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer – eller som denne tolleren. 12 Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener. 13 Men tolleren stod langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! 14 Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.»

Det er forunderlig å se. Tolleren visste vel ikke så mye om Gud. Men han visste var nok til å se seg som en synder. Men fariséeren, som hadde fått en detaljert opplæring i Guds vilje, ble arrogant og sterk.

Jeg har lyst å lese noe om syndserkjennelse.
1Mos 3:11-12: «Da sa han: Hvem har sagt deg at du er naken? Har du ett av treet jeg forbød deg å ete av? 12 Adam sa: Kvinnen som du gav meg til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg åt.» Adam manglet syndserkjennelse. Han skyldte på Gud og på kvinnen.

V. 13: «Da sa Gud Herren til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen svarte: Slangen dåret meg, og jeg åt.» Eva skyldte ikke på Gud, men på slangen.

Adam har dessverre blitt trendsetter for mange til i dag. Når mannen har gjort en seksuell forbrytelse, så skylder han lett på kvinnen. Kan han ikke skylde på noen, lyver han. Det gjelder vinningsforbrytelser og alt mulig, man lyver. Det med erkjennelse er et tøft område, især for en mann. Hans stolthet står i veien.

Det står om å bære sitt kors. Paulus sier: Korsets ord er en dårskap for dem som går fortapt. Men for dem som tror, er det en Guds kraft til frelse. [1Kor 1:18]

Vi er opptatt av å ha et godt selvbilde. Men vi må gjennom selverkjennelsens smerte. Da kan herlighet oppstå.

Rom 5:17: «For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor meget mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus.»

Tenk for et svimlende kall, å få lov til å herske. Det ligger bak korset, når vi har ydmyket oss selv. Vi må holde oss nær til Gud så vi ikke kommer på avveier, men får del i oppstandelseslivet. Da får vi et nytt, godt selvbilde.
Jesus var et lam. Men han var en løve når han kjempet for de små og fattige.
Jeg priser Gud. Da vi hørte om å tilbe Gud, vakte det gjenklang hos meg. Jeg har fått erfare Gud som en omsorgsfull far. Men det er også tukt for meg.

Rettferd, barmhjertighet og troskap
Jeg vil takke for stevnet og for oppmuntringen vi har fått. Det er fint med dem som tar oppgjør med tidligere holdninger og sier det åpent.

Da Samuel ble gammel, vitnet han slik: 1Sam 12:3-4: «Her står jeg! Vitne nå mot meg for Herren og for hans salvede: Har jeg fratatt noen hans okse eller hans esel? Er det noen jeg har gjort urett mot eller undertrykt? Er det noen jeg har tatt imot gaver av, så jeg skulle lukke øynene til for noe? Om så er, vil jeg gi dere vederlag for det. 4 Men de svarte: Du har ikke gjort urett mot oss og ikke undertrykt oss og ikke tatt imot gave fra noen.» Han visste nok ikke om noe galt han hadde gjort, men han ville være på den sikre siden. Jeg var meget imponert da disse versene gikk opp for meg. Vi er mange som har levd lenge med Gud. Kanskje burde flere legge disse ordene på hjertet og ta en liten ettertanke. Kanskje ville det være klokt for oss også å gjøre slik Samuel gjorde.

1Kor 3:10: «Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre.» Grunnvollen ligger der, det er Jesus Kristus. Det er interessant og skal bli interessant å se på hin dag hvordan vi bygde videre på den grunnvollen. Det skal bli moro å se hverandre igjen, ikke sant?

Kanskje blir det noen overraskelser, ikke så små heller. Når vi leser i historien, ser vi at det nok var lett å bygge feil. Se på galaterne, de begynte i ånd, og ville fullende i kjød [Gal 3:3]. I Åpenbaringen ser vi at mange allerede var kommet skjevt ut med sin bygging. I Laodikea var det så ille at Jesus stod utenfor og banket på hjertedøren [Åp 3:20]. Enhver se til hvorledes han bygger videre. To menigheter holdt mål. Menigheten i Smyrna var visstnok en menighet av slaver, ringe i egne i øyne. Og Filadelfia hadde tatt vare på hans ord. Det har hørt mye om på stevnet hva Jesus egentlig lærte.

Jeg husker en tale som brant seg fast i meg og har vært en rettesnor siden. Matt 23:23: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gir tiende av mynte og anis og karve, men lar ugjort det som veier tyngre i loven: Rettferd, barmhjertighet og troskap. Dette skulle gjøres, og det andre ikke forsømmes.» Det var det som veide tungt i loven, sier Jesus. Når vi skal se hverandre igjen, er det nok disse byggesteinene som har betydd mest for livet vårt.

Bli fylt av Ånden!
Bli fylt av Ånden [Ef 5:18f]. Skal vi kunne elske Jesus, må vi være fylt av Ånden. Søk det, både å bli døpt av Ånden første gang og å bli fornyet. Å bli fylt av Ånden fører til en jublende glede [Apg 13:52]. Bønnemøtene på stevnet er en ekstra god anledning til å søke en ny fylde.

Trenger jeg å be noen om tilgivelse?
Det har vært veldig godt å sitte og høre. Jeg vil lese en tekst jeg nesten aldri har hørt opplest.

Luk 17:3-4: «Ta dere i vare! Om din bror synder, så tal ham til rette. Og dersom han angrer, så tilgi ham! 4 Om han så synder imot deg sju ganger om dagen, og sju ganger kommer tilbake til deg og sier: Jeg angrer! – så skal du tilgi ham.»

Det er et passe tankekorn: Vi skal ikke bare gi tilgivelse. Vi skal be mennesker om tilgivelse også når vi har gjort noe galt mot dem. Kanskje jeg trenger å be noen om tilgivelse?

Ekte fellesskap med Gud
Vi hørte at barmhjertighet er større enn offer. Jeg har lyst til å være barmhjertig. Jeg kan forsøke å forstå ting fra den andres side, og ikke forsøke å rettferdiggjøre seg selv. Det er viktig.

Det må være kjærligheten til Gud som driver. Luk 10:27: «Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv!»
Jeg vil ha et ekte fellesskap med Gud.

Vi hørte om Peter som fikk spørsmål etter å ha fått en gigantisk fangst av fisk. Elsker du meg mer enn dette (samme hva)?

Jeg opplevde for en tid siden at jeg traff en rusmisbruker like utenfor stedet hvor jeg arbeider, han hadde tidligere vært kristen. Jeg kjente at jeg burde be for ham akkurat der og da. Men det var ikke så lett der hvor kolleger kunne se det. Men spørsmålet er: Elsker jeg Jesus mer enn alt annet?

Takk Gud for gleden!
Vi skal alltid være klar over den gleden Gud har gitt oss. Han har gitt oss evigheten, kjærlighet, vi slipper å frykte, være lei seg, vi har en full glede inne i oss. Jeg vil takke Gud for at han har gitt glede. Amen.

Elsker du meg?
Jeg vil takke Gud for det som er kommet fram. Mange ting har brent seg fast i mine tanker.
Det var så godt å høre om at Jesus spør oss: «Elsker du meg» framfor alle andre ting. Jeg kan kjenne lyst til å gjøre andre ting i stedet for å elske Jesus, materielle ting.

Ydmykhet er en hemmelighet
Ydmykhet er en hemmelighet og en nøkkel til mye godt. Hvis man går ned, følger ikke Satan med. Han kan si: Du som forstår så mye og har så mye innsikt, må ikke finne på å ydmyke deg nå.
Du blir ikke bønnhørt hvis du er slem mot kona, skriver Peter [1Pet 3:7].

Jeg trenger samfunn!
Det er en veldig hjelp til å bli liten i egne øyne.
Det er et skriftsted om hvordan vi bør ha det nå etter alt det veldige vi har hørt:
5Mos 33:3: «Ja, han elsker sitt folk! Alle dine hellige er i din hånd, de ligger for din fot, de tar imot dine ord.»
Slik må vi kjenne det nå.
Jeg kjente meg veldig fattig før stevnet. Jeg trenger dere andre. Jeg trenger trøst, oppbyggelse og samfunn.

Fredens mann kan bygge Guds hus
Møte mandag 22. juli 2002 kl. 10.30.
Vi refererer en tale av Zac Poonen og 7 andre taler.

De så opp til Ham, og strålte av glede
Jeg opplevde noe i går kveld som gjorde inntrykk på meg. Jeg snakket med en ungdom som hadde tårer i øynene. Vedkommende vendte seg litt bort og tilbake igjen. Jeg så et ansikt som strålte av fryd. Det ansiktet glemmer ikke jeg så fort. «Det skjer en frigjørelse,» sa hun. «Jesus blir løftet opp på en måte som frigjør meg.» Ja, jeg glemmer ikke den stunden.

Salme 34:6: «De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam.»

Skuer våre blikk for lavt? Er vi bundet av det som er horisontalt omkring oss? Er vi tradisjonsbundne? Er vi partiske? Svar deg selv. – Ikke alle ansikter stråler like godt.

Er det fare for falsk frihet? Jeg tror ikke det. Vi kommer ikke inn i falsk frihet ved å se opp til ham. Det er der det sanneste av det sanne kommer fra. Det er der hjelpen finnes.

Man taler seg om å holde seg til det vi har hørt fra begynnelsen. Når var begynnelsen? Det er Johannes som skriver det. Tidfester man begynnelsen til en senere dato enn Johannes gjorde, og forbinder man det med et annen navn enn Johannes gjorde, da opprettholder man et parti.

Fredens mann kan bygge Guds hus
Zac Poonen: Da Jesus gav sine retningslinjer til disiplene i Luk 10, sa han til dem at hvor de gikk, skulle de se etter en bestemt type hus. Luk 10:5-7: «Når dere kommer inn i et hus, så si først: Fred være med dette hus! 6 Og er det et fredens barn der, så skal deres fred hvile over ham, men hvis ikke skal den vende tilbake til dere. 7 Bli i det huset, og et og drikk det de byr dere, for arbeideren er sin lønn verd. Flytt ikke fra hus til hus.»

Det er interessant at Herren bad dem å ikke gå fra det ene huset til det andre. Man kunne tenke at det måtte være bedre hvis de delte på det, og ikke var for lenge i ett hus. Men Jesus kjente ikke så mange hus hvor det var fred.

Kanskje finnes det en landsby hvor det bare er ett hus med fred. Det er nesten krangel i hvert hus. Så hvis du finner et slikt hus, så bli værende der.
Slik er det også i menigheter. I mange menigheter er det krangel. Menneskene ser seg om. Gud sier til dem: Gå til en menighet der det er fred. Kanskje er det ikke et stort hus. Men bli der. Hvis det er et fredens barn, da vær der. De skulle ikke se etter et behagelig og komfortabelt hus, eller et hus som tilhørte rike mennesker.

Gud er den samme i går, i dag og for evig. Han sier: Gå til en menighet hvor det er fred. Og det er et spørsmål om han finner det blant oss denne formiddagen.

Hva som er i hjertet, kommer fram gjennom munnen. Når et kar fylles med vann, flyter det over. Hvis noe bare er litt i vårt hjerte, kommer det ikke ut. Men når hjertet er fullt, kommer det ut gjennom munnen.

Det er først og fremst gjennom en manns ord du kan finne ut om han er en fredens mann. Jeg har satt en regel for meg selv at jeg ikke vil åpne min munn når mitt hjerte er urolig. Jeg vil ikke si noe verken hjemme eller i menigheten når ikke mitt hjerte er i hvile. Vi kan føle når en mann taler at han ikke er hvile. Mange taler selv om de ikke er i hvile i sitt indre.

Noen ganger har jeg kommet til møte onsdag kveld i menigheten hjemme. Hvis jeg ser at noe ikke er gjort skikkelig, forstyrrer det meg. Jeg er ikke fullkommen. Det tar litt tid å komme til hvile. Jeg må arbeide på min frelse. Jeg vet at de venter at jeg skal tale. Men det er alltid bønnemøte før vi taler. Og siden jeg bestemmer når bønnemøte skal slutte, kan jeg la det vare lenge.
Noen lurer på hvorfor de ber så lenge i dag. Svar: Jeg var ikke kommet til hvile ennå. Jeg vil ikke åpne min munn før jeg er kommet til hvile og ro.

Jeg vil anbefale dette forslaget til dere alle sammen. Du vil aldri angre på det i ditt liv. Det du taler i ditt hjem og din menighet med et urolig hjerte, vil du angre på. Er du veldig sint på en bror eller søster og opphisset, så ikke si ett eneste ord. Snakk med andre brødre som du er lykkelig sammen med.

Jesus ser etter menn og kvinner som har fred. Kol 3:15: «La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemlige!» I en oversettelse står det: La freden være som en dommer. Det blir som i en fotballkamp. Når du ikke har fred, blåser dommeren i fløyta. Da bør du stanse med en gang. Hvis du da lager mål, teller det ikke. Slik er det også med freden. Mye kan skje som forstyrrer min ånd i hjemmet, på arbeidet og i menigheten. Det skaper følelser. Noen har gjerne gjort noe vi synes er galt.

I militæret må alle stå på en linje. Sersjanten kommer rundt og sjekker. Slike offiserer kan vi ha i menigheten også. De kan bli fryktelig oppbrakte hvis noen har føtter som står litt lenger fram og tilbake. To-tre slike kan forstyrre mye. Hvis det skjer, må du holde munnen.

Vi kan være som Ussa. Da arken falt, ville han redde den. Men Gud ble vred [2Sam 6:5-8]. Det er mange Ussa-er i menigheten. Men Gud godtar dem ikke. Han kan selv ta ansvar for menigheten. Han bygger sin menighet med mennesker som har forstått å komme til hvile.

David ønsket å bygge et hus for Herren. Husker du hva Gud sa til ham? Han kunne ikke bygge Guds hus fordi han var en krigens mann. Men din sønn er en fredens mann, han skal bygge huset mitt. Har du lest i Krøknikene hva Gud sier. [1Krøn 22:7-10] Det er mange som har ikke har hørt dette. Bare en fredens mann kan bygge Guds hus.

Gjennom årene har jeg sett at dette er den største betingelsen. Vi må lytte til denne fløyten i vårt hjerte.

Kanskje er vi ikke enig med dommeren. Men dommeren har rett. Det er troende som argumenterer mot Gud. Men er det uro i hjertet, er du uskikket.
I Jes 65:25 står det om Guds rike: «Ulven og lammet skal beite sammen, løven skal ete halm som oksen, og ormen får støv til mat. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen skal ødelegge noe på hele mitt hellige berg, sier Herren.» Slik skal det være når Jesus kommer igjen og oppretter sitt rike på jorden. Men i menigheten må vi allerede nå vise dette. I Noahs ark levde ulven og lammet sammen. Der var det fred. Det kan ha luktet vondt, men det var trygt. Det er fred som er viktig i menigheten. Da kan ulven og lammet ligge sammen. En med en sterk personlighet og en med svak personlighet kan leve sammen. Et slikt hus skal vi bygge.

Jes 66:1-2: «Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden er en skammel for mine føtter. Hva slags hus kunne dere bygge meg, og hvor skulle det finnes et hvilested for meg? 2 Alt dette har jo min hånd gjort, og slik ble alt dette til, sier Herren. Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord.» Den personen kan bygge Guds hus. Gud vil bruke denne mannen til å bygge mitt hus, en som er brutt i sin ånd.

Vi kan vite så mye om lære og om rettferdighet. Men er vi ikke brutt i vår ånd, kan vi ikke bygge Guds hus. Den mest verdifulle søster og bror i menigheten er den som er brutt, den fattige i ånden, som ser sine egne behov. En brutt mann har ikke tid til å se etter feil hos andre. Når du hører noen tale, kan du høre om han er sterk eller brutt. Sterke personer passer i militæret og til å kjempe for landet, men ikke til å bygge menigheten. Det er de brutte som bygger menigheten.

Mange har vært mange år i menigheten. De er oppriktige og forstår læren godt. Men de er ikke brutt, og de er de vanskeligste å være sammen med. De skaper forvirring hvor de går. Ikke fordi de er ugudelige og verdslige, men fordi de er så sterke. En rettferdig mann kan ødelegge menigheten fordi han er så sterk.

Hvorfor måtte Peter falle før pinsefestens dag? Herren sa: Satan ønsker å få tak i deg. Jesus bad ikke at Peter ikke skulle falle. Det ville vi trodd at han skulle. Han sa: Du vil falle. Min bønn er at når du faller og kommer helt på bunnen, skal din tro ikke svikte [Luk 22:31-34]. Peter fornektet Jesus tre ganger. All hans stolthet ble borte. Peter var den sterkeste av disiplene. Han var oppriktig, rettferdig, hadde oppgitt alt (slik mange brødre også har). Men i den gode mannen var det noe som manglet: Han var ikke brutt. Han passet ikke til å bygge menigheten. Gud så at han bare kunne bli brutt ved å falle. Og så falt han. Derfor ble han i stand til å bygge menigheten på pinsefestens dag. Ellers var han blitt en stor mann i egne øyne på pinsefestens dag.

Tenk om 3.000 omvendte seg og fikk Den Hellige Ånd etter at du hadde talt i 5 minutter, og du var den første i historien som gjorde det. Det ville være vanskelig å ha hodet i samme størrelsen etterpå. [Apg 2:41] Hvordan kunne Peter være den samme? Han var en brutt mann. Han husket sitt fall fra seks uker før. Selv om han fikk ros og ære, visste han hvem han var. Den mannen kunne Gud bruke til en underbar tjeneste.

Job var også et veldig godt menneske. Men han var stolt av sin rettferdighet. Han måtte bli brutt.

Jes 57:15: «For så sier Den Høye, Den Opphøyede, han som troner for evig, han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende.»

Vi vil alle tro at Gud er med oss og nær oss. Det er en stor feil å tro at Gud alltid er med oss når vi har seier over synd og er rettferdig. Salme 34:19: «Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.» Når Gud skal åpenbare seg i menigheten, ser han etter dem som har et brutt hjerte, som er forferdet over hans ord.

1Pet 4:11: «Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus – ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.»

La oss tenke på det. Når vi taler i menigheten, skal vi tale som Guds munn. Er det lett? Jeg er fremdeles forferdet over dette ordet etter å ha forkynt i 40 år. Etter hvert møte når jeg har talt dømmer jeg meg selv: Talte jeg for å ta noen, talte jeg det Gud ønsket eller var det min uro som kom ut? Hvor forskrekkelig å gjøre slikt: Slå folk i hodet med et vers. Det er slik fariseerne gjør det. De har ord til å slå folk i hodet med.

Manns vrede kan ikke fullføre Guds rettferdighet [Jak 1:20].

Mange ganger tenker jeg at Jesus sitter der og hører på meg. Hører han en urolig ånd? Gud er ikke uordens Gud. Han er fredens Gud i alle menigheter. Hører han at jeg bringer fred eller forvirring? Dette er ikke noe Storting hvor alle kommer med sine meninger. Her skal vi tale ord fra Gud. Jeg vil oppfordre alle som taler å sitte ned etterpå og dømme deg selv. Talte du som Guds ord eller uttrykte du ditt sinne eller var du som Ussa? Ussas ønske var godt, og det kan ditt ønske også være. Men han var ikke levitt, han kunne ikke røre arket. Vi må finne hvor våre grenser går. [2Sam 6:6-7]
Herren ser også nå etter fredens menn.

Et siste vers: Fork 8:1: «Hvem er som den vise, og hvem forstår å tyde tingene? Visdommen gjør menneskets ansikt lyst, og det hårde uttrykket hans forvandles.»

Visdom lyser opp vårt ansikt. Når du ser en mann med alvorlig og strengt ansikt, tror jeg ikke han har mye visdom. Jeg forsøker å unngå slike mennesker. Visdom gjør at menneskets ansikt blir lyst og fullt av glede. Jeg ser mange som har vært troende i mange år. De har lange, triste ansikter. De gir inntrykk av at rettferdighet er skrekkelig tungt. Mitt råd: Hold deg unna slike. Ikke hat dem, be for dem, ikke døm dem. Hvis Jesus var slik, ville de små barna ikke ha kommet til ham. Det som er i hjertet kommer ut gjennom munnen og viser på ansiktet.

 

Æren tilhører Gud
Det skal frimodighet til å stå fram etter en slik tale.
Jes 57:15: «For så sier Den Høye, Den Opphøyede, han som troner for evig, han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende.» Vi kan i sannhet rope halleluja. Er vi sønderbrutt, skal vi bli gjort levende, slik Peter ble.

Jesus sier: Dersom noen elsker meg, da holder han mine bud [Joh 14:15].
Joh 1: Og ordet ble kjød og tok bolig iblant oss [Joh 1:14]. Gud har i sin store visdom åpenbart sin hemmelighet, Jesus Kristus åpenbart i kjød. Når jeg får kjærlighet til ordet, blir det kraft i mitt liv, så jeg blir en avspeiling av Jesus Kristus.

For å få kjærlighet til ordet, må jeg ransake meg selv i første omgang.

Paulus sier til menigheten i Korint: Se til hvorledes dere bygger på grunnvollen som er Jesus Kristus. 1Kor 3:10-15: «Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. 11 For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. 12 Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostbare stener, eller med tre, høy, strå, 13 da skal det verk enhver har utført, bli åpenbaret. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. 14 Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. 15 Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.»

Dette har stått for meg lenge. Må vi se oss selv i dette. Se til hvordan dere bygger videre. Hvilket materiale bruker jeg? Det var to forskjellige slag. Det ene består for Gud, det andre består ikke. Dette har satt mitt hjerte i brann. Jeg ønsker å bli stående for hans åsyn.

Tre, høy og strå kan være uriktige motiver. Menigheten i Laodikea var lunken. Det er det verste Gud kan finne hos et menneske. Hvordan er det å være lunken? Det er en delvis kjærlighet til Jesus Kristus, ellers bygger jeg i min egen kraft.

Selviske motiver: Man søker ære i det man gjør, både i menigheten og utenfor. I alt vil man gjerne ha menneskenes gunst, være anerkjent. Det ligger til mitt naturlige menneske. Men når jeg tar æren, er jeg en tyv. For æren hører Gud til. Det jeg har, har jeg fått.

Stridigheter i menighetene: Hva kommer det av? Av kjærlighet til Jesus Kristus? Det er vårt eget jeg, det kjødelige mennesket kommer til syne. En bygger med tre, høy og strå.

2Tim 2:23: «Vis fra deg de tåpelige og uforstandige stridsspørsmål! For du vet at de føder strid.» La oss holde oss langt borte fra slikt.

V. 24-26: «Men en Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, i stand til å lære andre, villig til å tåle ondt. 25 Med saktmodighet skal han tilrettevise dem som sier imot, om Gud da kunne gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten, 26 og våkne opp av sin rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje.»

1Kor 3:3: «For dere er ennå kjødelige. Når det er misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da kjødelige og vandrer på menneskelig vis?» Jeg for min del har tatt det alvorlig og ransaket meg selv, og renset ut ved Guds nåde det som han viser meg. Det vil han vise enhver som elsker ham.

Det jeg nå har pekt på, kommer fra et kjødelig sinn. Det som blir bygd i et slikt sinn, skal bli oppbrent. Det har rystet meg og skapt en kjærlighet til Jesus Kristus. Den må jeg for min del utøve mot mine brødre og søstre ved å være en avglans av ordet. Det er sann kjærlighet.

Gull, sølv og kostelige stener er også nevnt. Det har vi hørt i dag og på stevnet. Hva er det i praksis? Det er å arbeide i tro og troskap og lydighet mot Gud, mot Jesus Kristus og hans ord.

Nå skal du få en herlig trøst:
1Tess 5:23-24: «Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! 24 Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det.»

Gjør deg umak for å komme inn til hvilen!
Jeg vil prise Gud for hans nåde og godhet gjennom mange år. Heb 3:7-11: «Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, 8 da forherd ikke deres hjerter – som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen, 9 der deres fedre fristet meg ved å sette meg på prøve, enda de så mine gjerninger i førti år. 10 Derfor ble jeg harm på denne slekt, og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte, de kjenner ikke mine veier. 11 Så sverget jeg i min vrede: Nei, aldri skal de komme inn til min hvile!»

Jeg har mye å prise Herren for. Det kommer aldri til å gå ut fra mitt hjerte. Hvor det har reddet meg og frelst meg. Her står det: De farer alltid vill. Jeg har sett mange villfarelser gjennom årene. Jeg har hatt kontakt med mange. Men så har de trådt feil.

Når vi skal gjøre Herrens vilje, er det mye motstand. Det er en kamp å komme inn til den hvilen som Gud vil gi oss. Vi er forskjellige typer. Noen er løver, noen er lam. Selv er jeg begge deler: I noen tilfeller er jeg en løve.
Vi må be om at vi kan bygge med gull og sølv den tiden vi har igjen. Amen.

Gud står de stolte imot
Jeg vil takke for alle gudfryktige mennesker som har levd foran oss, som har vært eksempler i tro og ferd, og har endt i salighet og lys. Det er noe for oss å følge etter.

Det kom så klart for meg da vi hørte i går og i dag: Den ydmyke får nåde.
1Pet 5:8: «Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke.» Man kan bruke dette på ungdom. Man kan si at menigheten må være ren. Det er riktig. Men hvis jeg tar det til meg selv, kan jeg selv få lys og hjelp til å bli frigjort. V. 5: «… For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.»

Vi hørte om partiskhet, om tradisjoner. Vi skal ta vare på det gode vi har hørt, lært og sett. Men det kan ligge mye stolthet i slike tradisjoner også. Da sperrer det for at Gud kommer oss til hjelp. V. 6: «Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye dere i sin tid.»

Da kan vi komme andre til hjelp. V. 7: «Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.»

Når Jesus Kristus får lyst inn i krokene i vårt kjød, på det som er mørkt og stolt og hardt, da blir det sorg. Da skal vi kaste det på ham. Når lyset kommer, kan vi se at vi ikke er noe tess. Da kan vi gå til ham, og han kan hjelpe oss og utfri oss. Det er oss det gjelder, det er vår frelse det gjelder, ikke alle andre. Vi skal komme sammen for å oppbygges og bli frelst. Vi skal ta vare på alt det gode som har hjulpet andre gudfryktige fram. Men vi får sørge for at vi selv blir frelst. Da kommer det en utstråling og en håndsrekning til alle andre.

 

Den stille ånd
På et bønnemøte talte en broder om stillhet. Det trenger vi i vårt liv.
Det står om kvinnene, men det gjelder mennene også: 1Pet 3:4: «men hjertets skjulte menneske, med den uforgjengelige prydelse – en mild og stille ånd, som er dyrebar for Gud.»

Det er veldig mye bråk inne i oss. Men det blir stille når vi får en stille ånd. Det er bare i stillheten Gud kan virke. Det var så overveldende det vi hørte.
Matt 11:29: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.» Har vi lyst å få et slikt hjerte? Det er mange som kjenner det slik. Det ligger i hjertet. Lærer en det, finner en hvile for sin sjel.

Det er all hjelp i evangeliet!
Rom 8:1: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» Det er en herlighet å være i ham, bli i ham.

V. 2-3: «For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. 3 For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet». Tenk at det ikke står «fordømte synderen og de kjødelige».

V. 4: «for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.» Det er et kolossalt budskap, at vi kan bli frelst fra et liv og en vandring etter kjødet til et liv og en vandring etter Ånden.

Gal 5:19-21: «Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, 21 misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.» Alt dette ligger i menneskenaturen. Barna trenger ikke kurs i å trette. Det ligger i naturen, og den slår ut uten at vi hjelper til. Men vi er kalt til noe helt annet.

V. 22: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet.» Det kommer ikke av seg selv. Men ved formaning, ved Guds ord, kan det komme og fylle vårt hjerte og sinn. Tenk for et under, for en nåde. Fred hva som enn skjer og rammer en selv, med dem en ser og har med å gjøre.

La Jesu ånd få gripe oss. Vi har alle muligheter for mye ondt, men også for en mengde godt. Ta imot frelsen. Men det går inn i detaljene. Vi skal alltid bære Jesu død med oss i legemet, døden over kjødet [2Kor 4:10].

Det går ikke med likegyldighet. Det er ikke stress. Det er hvile og fred. Så velger en fred, kjærlighet, trofasthet. Det er all hjelp i evangeliet.

Freden og gleden fant jeg i Jesus
Jeg vil takke Gud for den herlige anledningen han har gitt meg til å være her.
Vi hørte om å bygge huset og menigheten i fred. Jeg tenkte på mine barndomsdager. Min far og hans bror hadde en krangel i mange år om en eiendom. Djevelen frarøvet meg et fredelig hjem.

Da jeg var 14 år, tok jeg imot Jesus som min frelser, og da fikk jeg etter hvert fred. Og all den fred og glede som jeg mistet i mitt hjem, fant jeg tilbake i Jesus Kristus. Tryggheten fant jeg der.

Jeg bestemte at denne ånd skulle ikke inn i mitt hjem. Jeg vil ikke gi mine barn en arv hvor man slåss om jordiske ting. Jeg vil gjøre mitt hjem fredelig og trygt. Jeg vil gi dem minner om et lykkelig hjem. Det som skjer utenom hjemmet, skal ikke komme inn der. Gud har beskyttet de unge hjerter for forurensningene utenfor.

Djevelen vil ødelegge våre barn og våre hjem. Gud har gitt oss fedre og mødre i menigheten et ansvar. Vi er eldre og har større krefter og mer visdom. Vi hører mye godt i menigheten. Vi kan gi våre barn denne herlige arven.

Mange unge i dag søker sin trøst i narkotika. Våre barn ble aldri fristet til noe slikt. Vi kan gi dem så mye kjærlighet og trygghet, så de får et minne fra barndommen av når de forlater vårt hjem.

Ha din munn i støvet ungdom!
Bibeltime for ungdom mandag 22. juli 2002 kl. 15.00.

Zac Poonen: Jeg vil lese et vers i Jer 1:6-9: «Men jeg sa: Å, Herre Herre! Se, jeg forstår meg ikke på å tale, for jeg er ung. 7 Da sa Herren til meg: Si ikke: Jeg er ung! Du skal gå til alle dem jeg sender deg til, og alt det jeg befaler deg, skal du tale. 8 Frykt ikke for dem, for jeg er med deg og vil redde deg, sier Herren. 9 Og Herren rakte ut sin hånd og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: Se, jeg legger mine ord i din munn.»

Heller ikke i det gamle testamentet var Gud begrenset til å bruke eldre mennesker. Jeg vet ikke hvor gammel Jeremia var da han sa dette. Kanskje var han 19-20 år. For en ung mann å gå og tale som profet i den alderen, er veldig vanskelig. Hva tror du alle de 50-60 år gamle prestene tenkte da Jeremia stod fram og talte? De må ha tenkt at han var en stolt mann som står fram og talte slik. Jeremia var redd. Derfor måtte Gud si dette til ham.

Gjennom historien, i GT og NT, har Gud mange ganger brukt meget unge til å tale sitt ord. Det eneste vi trenger å forsikre oss om, er at Gud er med oss. Han sier i vers 8: Frykt ikke, for jeg er med deg.

Jeg vil si til de unge: Vær sikker på en ting: At Gud er med deg hele tiden, at Jesus er med deg. Vi vet at noen av de store menn i GT startet som meget unge. Alder var ikke viktig. Vi leser om Moses som var 80 år gammel. Men det var bare en mann. Josef var 17 da han fikk syner fra Gud. I 1Mos 37 ser vi at Josef var 17 år gammel da han fikk drømmer og syn fra Gud om sin tjeneste [1Mos 37:2]. Han hadde eldre brødre. Gud talte ikke til dem. Det må ha vært noe Gud så i hjertet til 17-åringen. Jeg ønsker at noen av dere 17-årige gutter og jenter har syn fra Gud. Det er så mange andre 17-åringer som har skitne drømmer.

Vi drømmer om det vi tenker på om dagen. De som tenker på skitne ting og leser skitne bøker og ser skitne bilder, vil drømme om det. Og de som bruker tiden til å lese Guds ord, vil drømme om Gud. Den gangen trengte Gud en mann i Egypt. Han så over alt. Og han fant en mann, Josef. Han forberedte Josef i 13 år før han brukte ham der.

Når Gud har en tjeneste til oss i framtiden, begynner han å forberede oss lenge før det. Jeg kan tenke meg at Jeremia kanskje også var omkring 17 år gammel. Gud kan ikke ta en ung mann og gi ham en tjeneste over natten. Han vil få høye tanker om seg selv, og så vil djevelen slå ham ned.

1Tim 3:6: «Han må ikke være en nyomvendt, for at han ikke skal bli oppblåst og falle under djevelens dom.» Vi ser at ett av de store problemene og fristelsene som eldstebrødre møter, er å bli oppblåst eller stolt. Jeg har sett dette flere steder i mitt hjemland. Noen av våre eldstebrødre har falt. Ingen har falt i hor, men de har fallt i stolthet. Og så må Gud fjerne dem. Jeg ser at det er den største fare som alle eldstebrødre står overfor: Å tenke høyere om seg selv enn de bør. Så det skal ikke være en nyomvendt, han kan så lett falle i dette. En ungdom kan også lett falle i det. Det er godt for alle dere unge å vite hva som er den store faren når dere blir åndelige.

Det er å falle i djevelens dom, leste vi [1Tim 3:6]. På den samme måten som Lucifer ble kastet ned, står vi overfor den samme faren. For å spare oss for det, tar Gud ungdom gjennom store prøvelser, bryter dem ned og knuser dem, f. eks. ved vanskelige foreldre hjemme, eller en vanskelig eldstebror i menigheten som gjør livet vanskelig for dem.

Jeg stod overfor det som ung kristen. Eldstebrødre i menigheten jeg gikk i var misunnelige på min tjeneste. Jeg fikk ikke tale. Så jeg gikk ut i byen og talte, for det var tillatt. Ingen andre ville tale der. I to år gikk jeg på hvert hjørne i den byen og forkynte evangeliet. Jeg lærte å forkynne på gaten, ikke i et lokale. Jeg ble fri for menneskefrykt på gaten, der de ler av deg og håner deg.

Men i menigheten sa Gud: Vær stille, ydmyk deg selv, og sitt bakerst. Jeg satt der og bevarte en god holdning overfor mine eldstebrødre. Jeg snakket aldri stygt om den. Gud knuste meg gjennom flere år. Det var veldig godt for meg.

De eldste brødrene til Josef var misunnelige. Han hadde 10 eldre brødre, og alle var misunnelige [1Mos 37:4]. De ville drepe ham. Det var Guds utdanning av Josef. Siden leser vi at han var god mot dem, selv om de var onde mot ham. Så hvis du kan være slik, har Gud en veldig tjeneste for deg.

Ikke klag over dem som lager problemer for deg. Klag ikke på dine foreldre. Du ser kanskje svakheter hos din far eller din mor. Du kan gjøre en av to ting: Du kan være som Kam som snakket om sin far Noa til andre. Eller du kan være som Sem og Jafet, som gikk baklengs og puttet et teppe over sin far [1Mos 9:20-27]. Det er en veldig vakker historie.

Noa var en Guds mann. Men Guds menn er heller ikke fullkomne. Også de kan ha svakheter. Din far har kanskje svakheter, og din mor. Hva skal du gjøre? Vær som Sem og Jafet. Gi ære til din far og mor. Du trenger ikke være enig i alt det far og mor sier. Jeg var ikke alltid enig med min far, men jeg hadde alltid respekt for ham. Du trenger ikke være enig med dine foreldre hvis de ikke forstår Guds ord, men du skal respektere dem. Gud kan tillate mange ting i din ungdom som knuser deg.

Når vi er unge og nidkjære, har vi det gjerne travelt med at Gud kan bruke oss. Vi kan være kritiske mot andre som ikke er like nidkjære. Men vi må lære å vente. Jes 40:41: «Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.» Ventetiden er god for oss. Den bygger opp vår karakter.

Vet dere hvordan diamantene blir til under jorden? I kjemi lærer vi at de er av samme materiale som kull. Men det er stor forskjell på verdien. Dypt nede i jorden blir karbonene hardt presset i mange, mange år, og trykket gjør det til en diamant. Slik vil Gud forberede dere.

Klag 3:25-26: «Herren er god mot den som venter på ham, mot den sjel som søker ham. 26 Det er godt at en er stille og venter på Herrens frelse.» Vi venter på at Gud skal utfri oss fra en vanskelig situasjon.

V. 27: «Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom». Noen lever kanskje under et åk hjemme eller i menigheten. Mye er skjedd de siste årene her i Norge. Mange unge er skuffet og motløse. De er skuffet over de eldre. Noen vender seg bort fra Gud. Men vi skal ikke bli motløse.

Hvis en eldste mislykkes, vil Gud kanskje skape noe nytt ved deg i en ny generasjon. Når du har dette åket, skal du ta det som det står i vers 28: «at han sitter alene og tier, når han legger byrder på ham». Husk at det er Gud som har lagt det på deg.

V. 29: «at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennå er håp». Det er det beste stedet å være med munnen sin.

Når jeg ligger flatt på bakken og min munn er i støvet, kan jeg da falle? Hvis jeg står kan jeg falle, men ligger jeg flatt ut med munnen i støvet, kan jeg ikke falle. Her er hemmeligheten for ikke å falle. Dette er et godt råd også for meg. Jeg deler dette ordet med mine medeldste i India også.

Når Gud ydmyker deg, så la din munn være i støvet. Når mennesker snakker ondt om deg, legg din munn i støvet. Da vil Gud løfte deg opp i den rette tiden. La Gud være den som løfter deg opp. Da er det håp, så vi i vers 29. For slike mennesker er det alltid håp. V. 30: «at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar seg mette med vanære.» Gud vil opphøye deg i sin tid.
Si ikke: Jeg er ung, jeg kan ikke tjene Gud. Si aldri det. Det er Guds ord [Jer 1:7]. Jeg vil være med deg.

Gud var også med Josef, 1Mos 39:2: «Og Herren var med Josef, så alt lyktes for ham. Han ble i huset hos sin egyptiske herre.» For et herlig vers. Han var kanskje 20 år gammel. Men Herren var med ham, og det kunne denne store generalen se.

V. 3: «Hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt det han gjorde, lykkes i hans hånd.» Når Gud er med oss, vil han velsigne alt vi gjør. Alt! Også vårt jordiske arbeid.

Jeg kommer fra et land hvor de fleste er veldig, veldig fattige. Jeg har sett unge som elsker Herren, og som Gud har velsignet når de gjorde noe ærlig. Jeg har sett mange i vår menighet som ærer Gud og får ære av Gud. De er velsignet og er blitt velstående. Noen få er blitt oppblåst, men de fleste har gitt Gud æren, dem har det gått godt med.

Josef ble falskt anklaget og kom i fengslet. V. 21, 23: «Men Herren var med Josef og lot ham vinne velvilje, og den øverste fangevokteren i fengslet fikk godhet for ham. 22 Han overlot til Josef tilsynet med alle fangene i fengslet, så han var ansvarlig for alt som skulle gjøres. 23 Fangevokteren hadde ikke selv tilsyn med noe av det som var overlatt i Josefs hånd. For Herren var med ham, og alt det han gjorde, lot Herren lykkes for ham.» Det var det samme om Josef var i slottet eller i fengslet, Gud lot deg lykkes. De er et kjennetegn på en gudelig ung mann eller kvinne. Han vil være til velsignelse i et palass, i et fengsel, i et rikt eller et fattig land. Han må aldri samle noe til seg selv.
David var en slik ung mann.

Abel var en gudfryktig mann, og hans eldre bror var misunnelig. Josef var gudfryktig, og hans eldre brødre var misunnelige. David var gudfryktig, og kong Saul var misunnelig. Jesus var 30 år, og alle de 60 år gamle fariseerne var misunnelige. Det har gjentatt seg gjennom hele historien, at eldre er misunnelig på hva Gud gjør ved en ung mann. Vi skal ikke bli motløs for det. Den store faren for eldre er misunnelse, for unge stolthet. Vi må være forsiktig med stolthet. Når Gud ydmyker deg, må du ydmyke deg selv.

Saul kom inn i en hule uten å vite at David og hans menn satt der. 1Sam 24:5: «Da sa Davids menn til ham: Se, nå er den dagen kommet som Herren talte til deg om: Jeg gir din fiende i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner for godt! Så stod David opp og skar hemmelig fliken av Sauls kappe.» David ville ikke selv ta den posisjonen å bli konge. Dette var en prøve for David. Her var en mann som hadde mistet salvelsen, og en ung som hadde salvelse. David kunne ha drept ham og blitt konge, for han var den mest populære mannen i Israel.

Det er også en feil unge har gjort noen steder: De har forsøkt å skyve andre bort. Og de har vært populære, og brukt populariteten til å opphøye seg selv. Gjør du det, kan du være sikker på at Gud ikke er med deg. Men David sa: Jeg vil ikke gjøre det. Det må være Gud som gir meg en tjeneste eller lar meg bli leder. Ikke forsøk å skyve deg selv fram. Gud vil gjøre det. Vent på hans tid. Så David ventet. En dag sørget Gud selv for å fjerne Saul og få David på tronen. Og så styrte han i 40 år som en vidunderlig konge. Han hadde hatt minst 10 år med prøvelser og motgang og motstandere.

Israels tre første konger var Saul, David og Salomo. David var annerledes enn kongen før og etter. De var dårlige konger. Innimellom var denne herlige kong David. Hans navn er nevnt flere ganger i NT enn noen andre personer fra GT.

Hvordan ble han annerledes? Alle var unge menn da ble konger. Men en ble god, to ble dårlige konger. Her kan vi lære en lekse. Hva var forskjellen? Jeg har tenkt på det og funnet dette svaret: David hadde ti år med vanskeligheter, prøvelser og motgang og forfølgelse. De andre hadde ikke det. Saul var sønn av en rik mann. Han hadde ingen problemer, ingen prøvelser. Han ble konge. De første to-tre år gikk det bra. Så gikk det raskt ned. Han satt der som en eldstebror på sin trone. Gud var ikke med ham. Han hadde ikke lært å ydmyke seg. Slik var Salomo også. Han hadde ingen prøvelser. Han var født i et slott. Han vokste med all luksusen. Han begynte godt, men ble snart unyttig.

I mitt liv har jeg sett mange ungdommer. Jeg har sett den samme sannheten. De som ydmyket seg i ungdommen, har kunnet tjene Gud trofast i mange år. Men de som hadde et lettvint og behagelig liv, og hadde nådegaver og evner og nidkjærhet, var utsatt. Salomo var vis, men falt raskt likevel. Salomo var dyktigere enn deg. Vi må alle gå gjennom ydmykende opplevelser. Vi har alltid bruk for det. Jeg trenger det fremdeles. Det er altså ikke bare når vi er unge. Gud må alltid ydmyke oss.

For 3-4 år siden måtte jeg til retten fordi noen gikk til rettssak mot meg. Jeg hadde aldri vært i en rettssal før. Der var kriminelle med håndjern, og jeg satt sammen med dem. De ble ropt opp, og jeg også. Jeg var glad. Jesus ble regnet blant overtredere [Luk 22:37]. Jesus hadde også en røver på hver side [Matt 27:38]. Det var en herlig opplevelse for meg. Der, foran alle disse menneskene, ble jeg ydmyket. Det var det beste som kunne skje meg. Jeg syntes synd på dem som anklaget meg, men ikke på meg selv. Jeg kjente: Hvor god du er mot meg, Gud. Som ungdom bad jeg til Gud: I mitt liv vil jeg følge deg så mye som det er mulig for et menneske. Jeg vil ikke bli en stor predikant, men en disippel. Da jeg så at Gud gav meg den ære å følge ham inn i retten, var det et privilegium for meg. Jeg så Jesu fotspor foran meg i rettssalen. Han hadde gått der før meg.

Jeg sier dette for at du skal huske at du blir ydmyket hele ditt liv. Og når Gud ydmyker deg, må du aldri synes synd på deg selv. Dette vil bevare deg fra stolthet og fra å ødelegge deg selv. Gud har planlagt livet ditt. Du trenger bare be en bønn. Det bad jeg i rettssalen, det var det eneste. Gud er nær den som har et sønderknust hjerte. Palass, fengsel, talerstol – det er det samme når Gud er med meg. Herren var med Josef, med David. Han tok ikke noe til seg selv. Han ventet til Guds time kom til å sette ham på tronen.

I 1Sam 3 leser vi om Samuel. Han var kanskje 5-6 år gammel da Gud begynte å tale til ham. Det sitter jo mange her i salen som er yngre enn 17 år. Dette er noe for dere.

For 3-4 dager sine dro kona mi og jeg til Horten for å treffe et misjonærektepar. Kona er 89 år gammel. Hun har vært misjonær i Kina, Japan og India i mange. Jeg møtte henne i India for 10 år siden. Hun avla et vitnesbyrd i vår menighet. Hun ble frelst som 4-åring. Og 5 år gammel var hun på et møte. Der hørte hun en norsk misjonær i Kina som talte om den åndelige nøden i Kina. Hun satt der, 5 år gammel, og hørte at Gud talte i hennes hjerte: Vil du dra til Kina for meg? Hun sa ja. 30 år senere dro hun. 80 år senere avla hun vitnesbyrd i vår menighet. Taler Gud til 5-åringer? Her var en kvinne som kan vitne som 89-åring at Gud talte til henne for 84 år siden. Og Gud taler ikke bare til gutter, men til jenter også. Noen av de største misjonærene, også i India, har vært kvinner.

1Sam 3:19: «Samuel vokste opp. Og Herren var med ham og lot ikke noen av sine ord falle til jorden.» Herren var med ham også. Herren lot ingen av hans ord falle til jorden. Alt gikk inn i folkets hjerter. Jeg bad en bønn som 23-åring, som jeg har bedt siden: Jeg vil ikke at noe skal falle til jorden, alt må gå til folkets hjerter, som en pil til å utfordre eller trøste. Hvis Gud kunne gjøre det for Samuel, hvorfor ikke for meg?

Herren må være med oss. Hvordan kan vi vite sikkert at han vil være det? To saker er det mest viktige. Jeg har allerede talt om det ene: Ydmyk deg i alle situasjoner. Ikke klag. Gud har tillatt det som skjer. Ikke klag. Ydmyk deg hele livet. Gud gir de ydmyke nåde.

Det andre: Hold din samvittighet ren alltid. Vær en gudfryktig mann eller kvinne. Det er de to tingene. Hva betyr det? Vær veldig forsiktig med penger. Jeg bestemte meg for å ikke låne penger. Det har jeg holdt til nå. Rom 13:8: «Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre! For den som elsker sin neste, har oppfylt loven.» Vær trofast med penger. Ikke bedra noen. Vær trofast og omtenksom med dine ord.

Dette er de to viktigste ting. Ord og penger. Skulle du ha snakket hardt til noen i et øyeblikks svakhet, så gå og be om tilgivelse. Har du snakket stygt til dine foreldre, gå og be om tilgivelse. Og er jeg i tvil på om jeg har gjort noe galt, ber jeg om tilgivelse for å være sikker. Jeg vil ikke finne ut om det er min feil eller hans feil, det er ikke viktig. Da vil Herren være med deg, som han var med disse unge menn. Han vil salve deg mektig med sin hellige ånd. På denne måten er Gud med oss i NT.

Apg 10:38: «og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham.» Dette var Jesus, 30 år gammel. Gud var med ham. Gud var med Jeremia, Josef, David, Samuel og med Jesus. Og med oss. Den samme salvelsen kan vi ha i dag. Det er slik Gud vil være med oss.

Hvordan kan det ha seg at noen som hadde salvelsen har mistet den? De bevarte ikke en ren samvittighet, eller de ydmyket seg ikke.

Til slutt: Søk Gud til å bli fylt med Den Hellige Ånd! Ha et rop i hjertet etter det!

I India kjenner jeg en ung mann fra en ikke-kristen familie. En sa til ham at han burde bli døpt i Den Hellige Ånd. Han visste ikke hva det var. Han gikk hjem. Han bad: «Herre, jeg vet ikke hva det vil si å bli døpt i Den Hellige Ånd, men jeg vil bli døpt i Den Hellige Ånd.» Han bad i 5-6 timer, så ble han trett og la seg ned. Og så døpte Gud ham i Den Hellige Ånd. Han kan ikke engelsk. I dag er han en av eldstebrødrene i menigheten der, og taler på våre hovedstevner. Gud kan gjøre store ting. Vær trofast!

Jeg tror at Gud har en hensikt med dere her i Norge, i Danmark, samme hvor dere er. Gud vil gjøre noe nytt. Han trenger ydmyke, gudfryktige mennesker.
Ordspr 22:4: «Lønn for ydmykhet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv.»

Er du gift med Jesus Kristus?
Ungdomsmøte mandag 22. juli 2002 kl. 19.00.
Fra dette møtet refererer vi en tale av Zac Poonen og 12 andre innlegg. I tillegg var det flere korte, personlige vitnesbyrd som ikke er referert.

Ær foreldrene dine med å lyde dem!
Jeg har en formaning til ungdommen.

Samuels mor hadde vanskelig for å få et barn. Så møtte hun presten Eli. Han profeterte at hun skulle få en sønn. Hun fikk Samuel og gav ham til Eli.

Men så skjer det noe. 1Sam 3:1-5: «Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn. Herrens ord var dyrt i de dager, av syner var det få. 2 Så var det en dag mens Eli lå i sitt rom – hans øyne hadde begynt å bli sløve, så han ikke kunne se. 3 Guds lampe var ennå ikke sloknet, og Samuel lå i Herrens helligdom, hvor Guds ark var. 4 Da ropte Herren på Samuel. Og han sa: Ja, her er jeg. 5 Han løp til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Men Eli sa: Jeg ropte ikke. Gå og legg deg igjen! Og han gikk og la seg.» Og vers 8-9: «Da ropte Herren tredje gang: Samuel! Og han stod opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten. 9 Og Eli sa til Samuel: Gå og legg deg. Og blir det ropt på deg, så skal du si: Tal, Herre, din tjener hører! – Og Samuel gikk og la seg på sin plass.»
Dette er en nyttig og alvorlig formaning. Det står skrevet: Hedre din far og din mor, for at det må gå deg vel. Det er det første bud med løfte [Ef 6:2]. Det er et viktig bud som det er knyttet løfter til.

Den beste måten å vise foreldrene ære på, er å lyde dem. Men så kommer det en dag da man skal frigjøres fra foreldrene. Det kan være en veldig vanskelig prosess. Som foreldre ønsker man å ha barna innenfor kontroll. Det kan fortsette langt opp i tyveårene. Men da begår man som foreldre en åndelig forbrytelse. Det er Gud som skal ha ansvar for barna. Foreldrene skal lære barna opp i gudsfrykt. Men så kommer det en dag at barna skal stå på egne ben. Da må foreldrene tre til side. De kan gi råd. Men de må ikke ta kontroll over barna, da har de misforstått sin oppgave.

Et menneske blir ikke tilfreds hvis man ikke kommer på sin salvede plass, med fred med Gud og mennesker. Ofte vil det være en kamp å komme der hvor man skal være.

Hvis foreldre ikke forstår det, så må barna selv forstå at deres plass er å leve deres liv for Kristus. Foreldrene skal ikke være noen mellommann mellom Jesus og den enkelte.

For Samuel var nå denne tiden kommet til at Gud ville tale direkte til Samuel. Da gjorde Eli det riktig, han forsøkte ikke å hindre det.

Man må ikke la noen, heller ikke foreldrene, hindre den friheten man skal ha.
Vers 10-13: «Da kom Herren og stilte seg der og ropte nå som før: Samuel, Samuel! Og Samuel sa: Tal, din tjener hører! 11 Da sa Herren til Samuel: Nå vil jeg gjøre noe i Israel som skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det. 12 Den dagen vil jeg la det komme over Eli, alt det jeg har talt om hans hus, fra først til sist. 13 For jeg har kunngjort ham at jeg vil dømme hans hus for alltid for den misgjernings skyld som han kjente til. Hans sønner førte forbannelse over seg, men likevel holdt han dem ikke i age.» Dette var et forferdelig budskap. Og dette skal han forkynne presten som han hadde adlydt. Eli fikk ham til å si det.

V. 15-18: «Samuel ble liggende til om morgenen. Da åpnet han døren til Herrens hus. Men han våget ikke å fortelle synet til Eli. 16 Da ropte Eli til Samuel og sa: Samuel, min sønn! Og han svarte: Ja, her er jeg. 17 Han sa: Hva var det han sa til deg? Kjære, skjul det ikke for meg! Gud la det gå deg ille både nå og siden om du skjuler for meg noe av det han sa til deg! 18 Så fortalte Samuel ham alt sammen og skjulte ikke noe for ham. Da sa han: Han er Herren. Han må gjøre det som er godt i hans øyne!»

Som ung skal man ikke være raskt ute med sin mening. Ofte er det kjødets mening og sjelens uro. Men når jeg er gudfryktig og lever for Gud, må jeg stå for hans åsyn. Da kan Gud legge på mitt hjerte at dette og dette må jeg si. Da kan den unge mann Samuel måtte gå til Eli og si hvordan det er.

Jeg kan måtte ta stilling til hva som er sannhet og hva som er løgn. Jeg sier fra, og overlater resten til Gud.

Friheten i Kristus
Det er en veldig mulighet å leve, å være barn og ungdom. Vi hørte om overgangen fra å være barn til å være ungdom. Etter som en blir eldre, må en gjøre mer og mer på egenhånd. Så er spørsmålet: Hvordan bruker du din frihet? Til å tjene Gud eller synden? Til å følge mengdens vei, den brede, eller den smale veien der de få vil gå?

Så lenge en er barn, har foreldrene stort sett kontrollen. Holder det på å skje noe farlig, får en advarsler. Men som ung er ikke alltid foreldrene der.

Heb 4:12-13: «For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd. 13 Og ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for hans øyne som vi skal stå til regnskap for.»
Så kan vi spørre: Hva da? Hva trenger vi da? Når vi selv ser på vårt hjertes tanker og råd, finner vi da at vi alltid har hedret far og mor, alltid lagt vinn på å holde Guds bud og hans ord? Hvis svaret er nei, er vi syndere, og trenger syndenes forlatelse. Det trenger vi alle. Hver minste tanke av irritasjon, på foreldrene for eksempel, er synd. Alt er nakent og bart for hans øyne som vi skal stå til regnskap for.

Når vi ikke lenger har så mye med foreldrene å gjøre, har vi ennå med Gud å gjøre. Det er det samme om foreldre, lærere m.m. ser en eller ikke. Hva ville Jesus ha gjort, svart eller tenkt? Her er det herlige muligheter til å bruke friheten til det gode. Paulus skriver: Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner eller oppbygger [1Kor 10:23]. Jeg har lov til alt, men skal ikke la noe få makt over meg [1Kor 6:12].

Gal 5:1: «Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.» Den friheten begynner med syndens forlatelse, en kolossal frihet fra dom, fortapelse og død. Utenfor Kristus ligger vi dårlig an når vi skal stå til regnskap for ham som alt er nakent og bart for. Bruk tiden til å be om tilgivelse. Jeg hadde ikke hatt frimodighet på dommens dag hvis ikke min synd var blitt tilgitt. Så får vi frihet fra mennesker, og fra synd.

Da kommer vi inn i et liv der vi bruker vår frihet i Guds tjeneste. V. 13: «For dere ble kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet.» Hvis friheten misbrukes så en kommer inn under kjødets trelldom, var en blitt fri, men går tilbake til buret. Vi er jo kalt til frihet. Skal vi følge moten og det som er populært i verden? Hva sier Guds ord, hva er det gode og velbehagelige og fullkomne?

Å, om vi kunne bli grepet og se friheten i Kristus: Syndens trelldom, menneskers trelldom og lovens trelldom er vi satt fri fra. Vi kan møte livet og døden med frimodighet. Da kommer vi inn i en sann gudsfrykt som elsker Gud.

Det er en frykt i kjærlighet til ham som har frigjort oss og gitt oss det evige, sanne livet.

Har du lyst på Kristi liv?
Hvem har ikke lyst til det livet som vi har hørt om? Tenk å ha et liv i fred, for eksempel, i glede. Så kan man si at «dette ser veldig stort ut». Vi har sett eksempler iblant oss der dette livet er blitt virkelighet. Så kan vi ha en lengsel etter at det også skal bli vårt.

Jeg vil sammenligne det med en som har veldige, politiske ambisjoner. Han vil bli leder for et folk. Han går på Madame Tusseaud-kabinettet i London og ser dukkene. Men det hjelper ikke å se på Kristi dyder som på noen døde dukker. Må Gud gi oss nåde at det kan komme inn i vårt liv.

5Mos 30:19: «Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt!» Det å bryte alle problemer ned i to valg gjør det enkelt. Det er enten Gud eller denne verden. Elsker du meg mer enn disse? Slik kan vi se det. Vi kan velge det livet som fører oss inn i glede, fred og langmodighet. Det er Kristi liv, som kan bli vårt.

Rom 8:3: «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet». Yassir Arafat «fordømmer» terror. Må Gud hjelpe oss så den dommen vi feller over vårt kjød, ikke blir den samme som Arafats dom. Han «tar avstand» og «beklager», men han gjør lite for å hindre terroren, og han har vært innblandet i å finansiere og planlegge terroren.

Vi kan ha et slikt forhold til synden: «Det var leit at jeg ble sint i dag.» Men tenk å få en slik kampglød, at fordømmelsen blir slik som med Jesus: Synden ble fordømt, det skjedde virkelig. Da kjenner jeg at hans fotspor er å si: Her er jeg, o Gud, for å gjøre din vilje. Med lommebok, evner, krefter, tid – alt som du kan bruke vil jeg gi deg. Så kan Gud fylle med sin ånd. Så kan Gud felle dødsdommen over all synd i vårt liv.

Jeg må se på Kristus
Jeg er Gud inderlig takknemlig for det vi har hørt. Jeg kom til å tenke på, det var så enkelt: Jeg er selv ung ennå, men nærmer meg enden av ungdomstiden. Tidligere sa jeg til mine foreldre: Jeg forstår ikke å velge, dere må velge for meg. Men på et tidspunkt må vi stå på våre egne ben. Vi må velge livet.

Det var vanskelig for meg å forstå noe som var så enkelt. Jak 4:5: «Eller mener dere at det er tomme ord når Skriften sier: Med nidkjærhet trakter han etter den ånd han lot bo i oss?» Gud er ivrig etter å få tilbake den ånd han lot bo i oss.

Gal 5:16: «Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst.» Guds ånd vitner sammen med vår ånd [Rom 8:16]. Jeg tenkte at hvis jeg ikke fullbyrder kjødets begjæringer, vandrer jeg i Ånden. Men det er motsatt: Hvis jeg vandrer i Ånden, fullbyrder jeg ikke kjødets begjæringer. V. 17: «For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil.»

Jeg må se på Kristus, på Åndens liv. Jeg vil elske ham. V. 18: «Men hvis dere blir drevet av Ånden, da er dere ikke under loven.»

Jeg trenger ikke mer en lov å elske min bror. For jeg ønsker å gjøre Guds vilje. I troen har jeg tatt det skrittet for lenge siden. Jeg synes det blir enkelt for meg.

Vi må vandre i Ånden!
3Mos 9:24: «Det gikk ild ut fra Herrens åsyn og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Og hele folket så det, og de ropte høyt av glede og falt ned på sitt ansikt.» Før dette la Aron offeret på alteret.

Luk 14:33: «Slik kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier.»

Gal 3:14: «Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.»

Vi ser at bildene som står i GT, viser det som er i NT. Her ser vi at Ånden får vi ved troen. Tilbake til 3Mos 9, nå vers 23: «Deretter gikk Moses og Aron inn i sammenkomstens telt. Og da de kom ut igjen, velsignet de folket. Da åpenbarte Herrens herlighet seg for hele folket.» Der bad de nok til Gud. Han vet å gi sine barn gode gaver [Luk 11:13]. Det er en av de måtene som vi må bruke for å kunne få Den Hellige Ånd.

Apg 5:32: «Vi er hans vitner om alt dette, og det er også Den Hellige Ånd, som Gud gav dem som lyder ham.» Det må vi også gjøre i tro, gå inn i tjenesten for Gud, og begynne å velsigne de andre. Dette er måten å bli fylt med hans Ånd på.

3Mos 10:1-2: «Men Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sitt ildkar og la ild i dem og la røkelse på ilden og bar fremmed ild inn for Herrens åsyn, som han ikke hadde befalt dem. 2 Da gikk det ild ut fra Herrens åsyn og fortærte dem, og de døde for Herrens åsyn.» Vi trenger formaningen som vi hørte. Selv om vi har fått Ånden, må vi vandre i Ånden. Det er da vi ikke fullfører kjødets lyst. Gud har ikke behag i at vi gjør tingene i egen styrke.

Er du gift med Kristus?
Zac Poonen: Jeg vil fortsette fra det vi hørte fra begynnelsen, at et barn må vokse opp og komme til selv å høre Guds røst. Da skal han bestemme selv.

Det er som et barn som vokser opp og flytter fra hjemmet fordi han gifter seg. I India forlater ikke gutter og jenter hjemmet før de blir gift. Et kristenliv ligner på det. Vårt forhold med Jesus Kristus blir sammenliknet med et ekteskap. [I andre sammenhenger blir det sammenliknet med en forlovelse. Det er to forskjellige bilder.] Jeg tenkte på to ting i forbindelse med det.

I selve bryllupet blir de to gift. Mange troende er ikke sikre på om de er gift med Kristus eller ikke. Slik hadde jeg det i 5-6 år av mitt kristenliv. Jeg bad Jesus om å komme inn i mitt hjerte hundrevis av ganger. Men jeg var ikke sikker på om han kom inn. I alle disse årene kunne jeg ikke gjøre framgang i kristenlivet. Du må være sikker på at Jesus har mottatt deg. Dør du i kveld, vil du møte Herren. Ingen tvil i det hele tatt. Du er sikker på at du er gift med ham. I jordiske ekteskap vet man det. Spør man noen om de er gift, svarer man ikke: Jeg vet ikke riktig. Det skjer ikke i søvne. Både bruden og brudgommen sier ja til å gifte seg.

Hvorfor var jeg i tvil så lenge? Jeg visste at jeg ville ha Jesus, men jeg var ikke sikker på om han ville ha meg. Jeg visste om så mye synd i mitt liv. Jeg vil oppmuntre dere alle til å komme til full visshet. Jesus har ventet lenge på å kunne si: Jeg vil gifte meg med deg, uansett hvor skitten du er, hvor stor synder du er. Han er død for alle våre synder. Samme hvor store de er – du behøver ikke komme til Jesus og lage en liste over alle dine synder.

Da den fortapte sønnen kom tilbake til faren, laget han ikke en liste til faren. Han sa at han hadde syndet. Det var alt. Så enkelt er det.

Nå skal jeg fortelle hvilket vers som hjalp meg etter seks år. Siden har jeg, i 42 år, aldri vært i tvil om at Jesus og jeg er gift, og det blir ikke noe skilsmisse. Om noen skulle være i tvil:

Joh 6:37: «Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.» Holder Jesus det han lover eller ikke? Det er ingen betingelser. Du er godtatt. Jesu blod har renset vår fortid. Vi blir rettferdiggjort ved hans blod. Vår fortid er som om vi ikke hadde syndet i vårt liv. Vi er erklært rettferdige. Jeg behøver ikke lenger tenke på min fortid med en følelse av fordømmelse. Jeg har syndet på mange måter. Det gjør meg takknemlig overfor Gud. Men jeg behøver ikke å gå med fordømmelse over noe som helst. Jeg er blitt godtatt av ham.

Personlig vet jeg ikke når jeg ble gjenfødt. Men jeg vet når jeg ble sikker. I India er det mange som ikke vet når de er født. Men man er ikke død, selv om man ikke vet når man ble født. Jesus er kommet inn i ditt hjerte. Så må du bygge opp et kjærlighetsforhold til Jesus.

Høys 5:2: «Jeg sover, men mitt hjerte våker. Da høres min elskedes røst – han banker på: Lukk opp for meg, min søster, min kjæreste, min due, du rene! For mitt hode er fullt av dugg, mine lokker av nattens dråper.» Dette er en brud som lengter etter brudgommens røst. Vi hører så mye om ikke å elske verden. Hvordan blir vi kvitt kjærligheten til verden? Ved å bygge opp et kjærlighetsforhold til Jesus. Ellers kan vi si: Elsk ikke verden, uten at det skjer noe.

La oss si at en ung jente elsker en ung mann som ikke er noen god mann. Faren sier at hun ikke skal være interessert i ham. Men hun ringer ham likevel, fordi hun elsker ham. Et slikt forhold har mange til verden. Men en dag møter denne jenta en annen ung mann som er mye bedre. Så får hun kjærlighet til ham. Da mister hun helt interessen for den første mannen. Hun er ikke interessert om han ringer. Hun fant en som var bedre.

Når du finner Jesus slik, trenger vi ikke si så mye: Gi opp kjærlighet til verden. Du kjemper mot verdens moter, underholdning, osv. Men har du funnet en som du elsker mer? Jeg fant det da jeg fant Jesus som en brud lengter etter sin brudgom.

Da mister jeg interessen for verden. Men vi må bygge et kjærlighetsforhold. De unge forelskede ønsker å møte hverandre ofte, være alene med hverandre, snakke med hverandre. Et slikt forhold må du bygge til Jesus. Da får du ikke noe problem med verden.

Jeg vil være tro inntil enden!
Det har vært usigelig godt for meg å være på dette stevnet, og å lytte også til det vi har hørt i kveld. Det har talt til meg hvordan jeg bør ferdes overfor mine foreldre. Det er lett når de blir gamle å ikke forstå å ære og velsigne dem som jeg burde for den gjerning de har gjort.

2Tim 1:8, 12: «Vi vet jo at loven er god dersom en bruker den på lovlig vis. 12 Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, at han aktet meg tro, idet han satte meg til tjenesten». Jeg vet hvem jeg tror på [2Tim 1:12].

Man kan søke å unngå de kampene som man må gjennom. Men det er min trang å holde ut som Jesus gjorde og være tro inntil enden.

2Tim 2:3: «Lid ondt med meg som en god Kristi Jesu stridsmann!» Det er min bønn til Gud å få nåde til å holde ut i den fornedrelse Gud har beredt for meg.

Det er et stort arbeid å få sjelen stille
Jeg vil prise Gud for det velsignede jeg har hørt på dette stevnet.

Og så vil jeg prise Jesus at han har frelst meg. Når vi er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud. Virkelig fred, forlikt med ham. I alt vi har hørt synes jeg at Jesu sinn og vesen er blitt levende for meg. Det som Ånden har talt til meg personlig, er ydmykhet og stillhet. Jeg merker at det er et stort arbeid å bli helt stille med min sjel, med alle dens ønsker og alle dens krav og alle dens lengsler. Det er velsignet å bli stille.

Joh 5:19: «Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså.» De ordene har arbeidet lenge i meg. Jeg synes det har gjort det enkelt for meg å ha det slik at jeg ikke kan gjøre noe uten Jesus. Jeg er i ferd med å lære det. Jeg ser ingen bekymring, menneskefrykt, feighet osv. hos Jesus. Jeg er takknemlig at jeg kan vandre med det bildet av ham i hverdagen. Da har jeg en riktig innstilling til ham, til meg selv og til mine medmennesker.

Det eneste jeg ønsker er å lære ham å kjenne
Jeg vil også prise Gud for det jeg har fått del i på stevnet. Det har gitt tusen tanker og ingen ord. Gud har i den grad talt til meg med sitt ord og med sin Ånd. Jeg vil takke og prise ham for hans uutgrunnelige nåde, at han har valgt meg til brud. Jeg føler at jeg mer enn noen gang erkjenner meg overvettes syndig, langt borte fra Kristi sinnelag. Men desto større er takknemligheten for at han har begynt et verk i meg. Og han har satt seg fore å fullføre det. Jeg har fått det slik i det siste at å lære ham å kjenne, er det eneste jeg ønsker.

Ef 1:17-20: «Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, 18 og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, 19 og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft. 20 Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen».

Jeg er Gud inderlig takknemlig at han har åpnet mine øyne for denne kraften. Det har vist seg altfor ofte å mislykkes med annen kraft. Det er ikke en hvilken som helst makt, men den er overveldende stor i oss som tror. Jeg takker Gud at han har skapt troen i mitt hjerte, troen på at han skal fullføre det han har begynt.

Jeg vet ikke om jeg stråler av glede. Det skal ikke være et strev å få fram gleden. Alt hva han har sagt og lovt i sitt ord, skal han gjennomføre, når jeg gir meg fullt og helt.

Blir du forelsket i Kristus, mister verden sin makt fullstendig.
Søk å bli grepet av Kristus, så skal du se at problemene begynner å løse seg av seg selv.

Jeg vil takke for Guds ord, for all trøst og oppmuntring.

Jeg vil tjene Ham!
Jeg vil takke Jesus at han valgte meg til brud, og for det giftermålet jeg får gjøre med ham. Ham vil jeg tjene. Det er ikke meg som har valgt ham, han har valgt meg. Jeg lengter etter at kjærligheten må være grunnlaget for mitt liv og min ferd her på jorden.

Gal 5:6: «For i Kristus Jesus betyr det ikke noe om en er omskåret eller uomskåret, her gjelder bare tro, virksom ved kjærlighet.» Det skal være min drivkraft. Tro virksom i kjærligheten til min brudgom.

Jes 58:11: «Herren skal lede deg hele tiden. Han skal mette deg midt i ødemarken, og dine ben skal han styrke. Du skal bli som en vannrik hage, som et kildevell der vannet aldri svikter.» Det er mange golde steder i meg. Men Herren vil gi meg nye krefter, så jeg kan bli en vannrik hage for mine omgivelser.

Gud er Skaperen
Jeg vil være der hvor Jesus blir løftet opp. Gud har ikke bare med våre gjerninger å gjøre. Han er mye mer.

Jes 57:15: «For så sier Den Høye, Den Opphøyede, han som troner for evig, han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende.» Gud har skapt hele jorden. Han opprettholder alle ting. Hele jorden er fylt av Herrens herlighet. Vi kan oppleve Gud i naturen, trærne som vokser, osv. En fikk en åndsopplevelse ved å se et tre om vinteren i dvale. Men han visste at om våren kommer sevje og liv. Det tok han som et bilde på hva Gud skulle gjøre med ham.

Gud er i himmelen og på jorden, og jorden er full av hans herlighet. Han har gitt oss fri adgang gjennom Jesus. Hvis vi er nedbøyd, og ser på ham som den store skaperen, og har respekt for ham, trenger vi ikke lure på om noe er i veien. Da kan vi tilbe og opphøye ham.

Gud kan omvende oss
Jeg vil takke for at vi får høre Guds klare ord, ikke et komplisert budskap. Det har virket kraftig til en større kjærlighet mot Jesus og større troskap mot ham.

Kol 3:3-4: «Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. 4 Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet.» Kristus er mitt liv, den jeg er gift med. Det var et veldig godt budskap.

Jeg har nettopp vært i militæret, og fått prøve å være alene kristen i en periode, og fått oppleve hva jeg kan i meg selv uten kristne rundt meg. Jeg vil lese Jer 31:18: «… Omvend meg du, så blir jeg omvendt! Du er jo Herren min Gud.»

Man kan kjenne at det er ting man ikke klarer å omvende seg fra, man møter veggen. Men Gud kan omvende oss. Jeg takker Gud for at jeg mer og mer får leve i troskap mot ham. Jeg takker og priser Gud for alt det vi har fått høre her, og alt han gjør blant oss. Han vil fortsatt la Bibelens formaninger virke det de skal, men at stadig flere kan få åpne øyne for det sanne forholdet til Jesus som gjenfødte kristne.

Bare Jesus
Det har vært mye godt å høre, det må jeg si. Det var godt å høre om å bli forelsket. Da trenger man ikke å spørre om lov til å gjøre det gode, det kjærligheten virker. Da er det bare Jesus.

Joh 7:37: «Men på den siste, den store dag i høytiden, stod Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke!» Er det noen som tørster her? Tørster du? Er det noe ungdommer gjør, er det å tørste. De drikker av brønner som er sprukne. Man forsøker å finne lykke, man drikker og drikker.
Men er du tørst, står det i Joh 4:14: «Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.» Det er det Jesus vil gi deg. Han vil gi deg vann slik at du aldri tørster etter verden mer. Har du fått tak i den kjærligheten, mister alt sin glans og sin prakt. Og har det ennå sin makt i deg, har du ikke fått det levende vannet Jesus kom med. I kveld er det mulig å få tak i det. Begynn å drikke av det levende vann. Det er ingen andre betingelser enn å tørste. Lovet være Gud for budskapet, for hans invitasjon med åpne armer.

Glad for å tilhøre Jesus
Barnemøte tirsdag 23. juli 2002 kl. 10.30.
Vi gjengir en tale fra dette barnemøtet.

Jak 1:22-24: «Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv. 23 For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil – 24 han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.»
Taleren viste bilder av kong Harald. – Vi vet hvem han er, men kjenner ham ikke. Det hadde vært spennende å bli invitert til slottet.

Men vi kjenner en mye større person. Jesus er kongenes konge. Han kom for 2000 år siden ned her på jorden. Jesus, Guds egen sønn, ble født av Maria og vokste opp i Nasaret. Etter hvert ble han voksen, og flere og flere mennesker fikk kontakt med ham. Han fikk disipler som kom ham ganske nær. De kunne ta på ham, høre ham og se på ham med sine øyne. De var tett sammen med ham i over tre år.

De lærte ham å kjenne og ble veldig glad i ham. Før det hadde de kanskje hørt rykter om ham, og mange forsøkte å oppsøke ham. De fikk et personlig møte med Jesus.

Slik ble det for meg også. Jeg hørte ingenting om Jesus hjemme. Jeg hadde hørt litt på skolen, men glemt det meste. Men da jeg var 24 år gammel, traff jeg hun som ble kona mi og noen andre. De fortalte om Jesus på en måte jeg ikke hadde hørt før. Så fikk jeg ta imot Jesus. Og etter som jeg har levd sammen med ham, har jeg lært ham bedre og bedre å kjenne.

Jeg hadde avtalt å reise langt sammen med en kamerat. Så ble jeg kristen. Jeg fikk med meg en bibel. Vi skulle være borte et halvt år i Afrika. Men jeg kunne lese fra Bibelen, og så merket jeg at det ble levende for mitt hjerte.
Du kan tro at disiplene var lei seg da Jesus forlot dem. Men Jesus sa før han dro at han ville komme til den ved Den Hellige Ånd. Jeg ønsker å se mer av hans kjærlighet og godhet og lære ham bedre å kjenne. Da blir det lettere for oss ikke bare å tenke og si det, men også å gjøre det.

Når vi har mor, far eller søsken som er glad i oss, er det mye lettere å kunne gjøre hverandre tjenester. Vi som skulle ha en straff fra Gud for all synd vi har gjort, kan få samfunn med ham likevel. Han har tilgitt oss all synd. Jeg er glad for å få tilhøre Jesus Kristus. Han har tilgitt meg all min synd. Jeg trenger hans hjelp i dag til å lære å elske ham. Det kan bare Jesus gjøre i oss.

Det fullkomne er å være skrøpelig
Fellesmøte tirsdag 23. juli 2002 kl. 19.00.
Vi har referert en tale av Zac Poonen og 7 andre innlegg fra dette møtet. I tillegg var det en rekke korte vitnesbyrd som vi ikke har referert.

Det fullkomne er å være skrøpelig
Jeg vil være med og prise Gud av hele mitt hjerte for evangeliet, det ordet som kan være med å omskape meg.

Vi har hørt veldig mye velsignet om å være ydmyk, sønderbrutt i sin ånd, og vi har mye å arbeide med. Det behaget Gud å knuse Jesus, han ble slått med sykdom, ble plaget, opplevde livets store trengsler og lidelser [Jes 53:10]. Det er vanskelig for Gud å få brutt et menneske ned. Det har vi hørt at det er sagt. Men blir vi brutt, er det lett å bygge noe nytt opp igjen.

Derfor må vi være takknemlige for alle forhold som setter oss i en klemme, i en skrustikke. Da har vi mulighet for å bli bøyet, bli skrøpelige.

2Kor 13:9: «For vi gleder oss når vi er svake, men dere sterke. Dette ber vi også om, at dere må bli fullkomne.» Det var to ulike måter å ha det på. Korinterne følte glede når de var sterke i seg selv. Da de fikk det siste ordet, for eksempel, eller fikk sagt det treffende. Det er en styrke der fra kjødet som kan bringe en glede. De gledet seg når de fikk rett i sak. Men Paulus gledet seg når han var skrøpelig. Her ser vi at det er vidt forskjellige måter å ha det på og ta det på. Men det fullkomne er å være skrøpelig.

Det betyr at man ikke er så rask med sin mening, man er ikke så skråsikker i sin sak. Det kan dreie seg om jordiske ting. Man kan være sterk og påståelig. Det går også an å stå der og forsvare Guds ord i sin egen styrke. Men det skal være i saktmodighet og frykts ånd [1Pet 3:15]. Den skrøpeligheten etterlyste Paulus.

Vi har lett for å si om andre at den og den er så «sterk». Hvem er det som ikke er det? Det er vi egentlig alle. Rører noen ved oss, er vi veldig sterke av naturen. Vi er klare til å forsvare oss, familie, barn, slekt osv. Det er en veldig styrke fra mennesket. Men det er ikke slik det skal være. Det gamle mennesket er veldig sterkt. Det nye mennesket er avhengig av Gud, og henter sin kraft fra ham.

Joh 21:18: «Sannelig, sannelig sier jeg deg: Da du var yngre, bandt du selv opp om deg og gikk dit du ville. Men når du blir gammel, skal du rekke ut dine hender, og en annen skal binde opp om deg og føre deg dit du ikke vil.» Det er kanskje så enkelt at i en åndelig utvikling er man ikke kommet så langt når man lar det gå etter eget hode, egen styrke. Man farer hit og dit etter sin egen vilje, lyst og innfall. Men det er ikke fullkomment. Når man når en modning, skal en annen «føre deg dit du ikke vil». Det er en behandling vi nok har veldig godt av.

Vi kommer i nye forhold. Vi kommer kanskje i låste situasjoner også. Hva skal jeg gjøre når det ikke er noe å gjøre? Da må vi bare rope til Gud, og søke hjelp fra himmelen. Tenk å komme bort fra denne sterke viljen hvor jeg vil og jeg bestemmer. Vi bare rekker ut våre hender, og så fører Gud oss dit han vil. Det er ofte lite ønskelig for vårt eget menneske. Vi føler oss kanskje absolutt ikke vel. Men det er nok der Gud kan behandle oss. Der kan vi komme til stillhet, og Gud kan få talt til oss.

Salme 84:5-8: «Salige er de som bor i ditt hus, de skal stadig love deg. Sela. 6 Salig er det menneske som har sin styrke i deg, de som har sitt hjerte vendt til de jevne veier. 7 Når de vandrer gjennom tåredalen, gjør de den til en kildevang, og tidlig regn dekker den med velsignelse. 8 De går fram fra kraft til kraft, de trer fram for Gud på Sion.» Det er en annen kraft. Det er ikke mannens kraft, men Guds kraft, Åndens kraft, de evige kreftene i fra himmelen. «De vandrer gjennom tåredalen.» Mange mennesker har vært der. Men de har ikke gjort den til en kildevang. Fortsatt lever det sterke mennesket. Det er lett å forbli den samme sterke, selvsikre. Det er ikke meningen for et åndelig liv.

Noen lar Gud vende det som menneskelig sett er bittert så det blir søtt. Det er det som behager Gud for oss også, å få knust alt det sterke. Guds vei er forunderlig, han har mange måter å gjøre det på. Det kan skje stille og rolig uten at et menneske merker det. «De går fram fra kraft til kraft.» De har gitt opp seg selv, det krampaktige om hvordan man ønsker det.

Da blir man ikke likegyldig. Da blir man sterk i Gud, en mann Gud kan bruke og som får evne til å si de rette ord i den rette tid i den rette ånd. Det er en kolossal utfordring. Å, hvor lett det er å trå feil, å si de rette ordene, men er jeg selv i den rette ånd?

Vi har hørt om å tjene som av den kraft Gud gir. Paulus var vel en tjener som ingen andre, mennesker lå ham på hjertet i veldig stor grad.

Kol 1:28: «Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å framstille hvert menneske fullkomment i Kristus.» Det var en veldig kjærlighet, en omsorg for mennesker. V. 29: «For dette er det jeg arbeider, idet jeg strider i hans makt som virker i meg med kraft.»

Vi er avhengig av den kraften. Man skulle gjerne fått det ene og det andre på plass, fort og raskt. Men vi er absolutt avhengig av hans kraft. Å stride i egen kraft fører aldri fram til målet. Jeg må formane i hans kraft, arbeide i hans kraft. Det er han som virker i meg med styrke. Det er ikke slike plutselig innfall fra mitt eget menneske. Det må være fra ham, hans kraft. Vi må fylle oss med Guds kraft. Det gjør jeg etter hvert som jeg gir opp meg selv og min egen styrke. Så kan Gud virke i meg å ville og utrette til hans velbehag. Det som jeg før sa som var sant, det får sterkere virkning når jeg sier det etter hans virkninger. Da vandrer jeg i Ånden og fullbyrder ikke mannens styrke og kraft.

Se din oppgave i hjemmet!
Jeg takker Gud for ordet om barmhjertighet, kjærlighet, tilgivelse, ydmykhet. Det er ord som har trengt seg inn og har gitt rikelig anledning til å finne sitt selvliv.

Mye av det vi har hørt på stevnet, har gått på forholdet foreldre og barn, foreldrenes forhold til de unge. Men jeg er blitt minnet om å komme med en formaning til de unge. Mye av det Jesus sa, var lite populært blant folket. Han kom i konflikt med fariseerne og de skriftlærde.

Jesu disipler hadde gjort noe som fariseerne støtte seg på. Mark 7:5-13: «Da spurte fariseerne og de skriftlærde ham: Hvorfor følger ikke dine disipler de gamles forskrifter, men eter brødet med vanhellige hender? 6 Da sa han til dem: Rett profeterte Jesaja om dere, hyklere, slik det står skrevet: Dette folk ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. 7 Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneskebud. 8 Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter. 9 Og han sa til dem: Vakkert setter dere Guds bud til side for å holde deres egne forskrifter! 10 For Moses har sagt: Du skal hedre din far og din mor! og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø. 11 Men dere sier: Dersom en mann sier til far eller mor: Det du skulle hatt til hjelp av meg, skal være en korban – det vil si, en gave til templet, 12 da lar dere ham ikke lenger få gjøre noe for far eller mor. 13 Slik gjør dere Guds ord ugyldig med de forskrifter dere har gitt videre. Og mange lignende ting gjør dere.»

Det som er kommet for meg, er at ofte hører en ute i verden at menneskene vil ha en lettvint løsning. Det står til og med i avisene som overskrift: Lettvinte løsninger. Når det gjelder de unge: Jeg har sett mødre i menigheten med mange barn som har vært så slitne at de knapt har orket å bevege seg. Men jeg har også sett ungdom som har sittet i sofaen, i det samme hjemmet, og rakt ut hendene: «Mere!, mamma». Og mora gikk på kjøkkenet og smurte og serverte dem.

Jeg tror at dere ungdom som ennå bor hjemme hos foreldrene bør se dere litt rundt omkring. Det er godt å se på Jesus. Men noen ganger kan du også se på støvet på golvet og ta støvsugeren et tak. Det vil du ha igjen for både her i tiden og i evigheten. Det er en tid som går fra deg hvis du ikke benytter slike anledninger.

Jeg vet at det er anledninger som har gått ifra meg. Men til de unge vil jeg si: Dine foreldre er så vant med å tie, lide og gjøre sin gjerning. Men du går glipp av en herlighet. Du kan ikke kjøpe deg fri fra budet om å hedre far og mor med en gave til templet. Dette er egentlig veldig alvorlig.

Også når du har flyttet hjemmefra, kan du ha anledning. En søster i menigheten hadde mistet mannen sin. En stor haug med ved, ferdig oppsaget og pent stablet, lå ved huset hennes. Det var en av sønnene som ordnet med det. En av de uomvendte barna. Han kom med ved, kappet og gjorde alt ferdig for sin mor.

Da jeg satt på dødsleiet til min far og min mor kunne jeg holde dem i handa og vite at det ikke var noe uoppgjort. Alt var fred. Anledninger hadde gått meg forbi. Men det var fred i hjertet.

Hvordan kan du klare dette? Stig ned, du er for høyt oppe. Du kan belære din mor og din far, og så sitter du i stolen og spør om å få en kopp kaffe av trøtte foreldre.

Mora di er hverdagshelten og misjonæren. Se til hvor du har røttene dine. Ha barmhjertighet med din far og din mor. Synes du far og mor har gjort mye uforstandig, så vit at de har villet lede deg til Kristus.

La Gud tale til deg og knuse deg!
Jeg priser Gud for at jeg kan være her og høre evangeliet, for den nåden som er kommet over meg, for ord fra Gud. Det er ofte et ord som kommer til meg: Den klokes visdom er at han forstår sin vei [Ordsp 14:8]. Det er en veldig ydmyk stilling å ta til seg. Det er en klok visdom som ikke kommer her nedenfra, men er ovenfra. Da finner man fram den vei man selv skal gå, Guds visdom.

Jesus drakk hele tiden av Guds visdom da han gikk her nede.
Joh 5:30: «Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Etter det jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.» Dette var en grunntanke. Han var unnfanget av Den Hellige Ånd. Man skulle tro at han i hvert fall skulle kunne gjøre noe av seg selv. Jeg kjenner at dette er noe å arbeide med i hverdagen. Det skal være en grunntanke i livet.

Jesus er troens opphavsmann og fullender. Vi skal komme til ham og lære av ham. Da kan vi virkelig lære, når vi tar dette til hjertet.

Det skal ofte ikke mye til før vi er klar til å dømme andre. Det vi sier høres så riktig ut. Vi er så raske på labben. Tunga sitter så løst. Man har så lett en løsning klar. Man har straks et råd og en dom og vet så raskt hvordan andre skal ta det. Jeg kjenner at dette ligger til meg selv også. Jesus måtte gå en kolossal vei nedover. Ingen kunne hjelpe ham. Dette verket skulle skride fram til frelse og forløsning for oss alle.

Skal det bli noe greie på oss, må vi inn i det samme livet. Vi har fått en veldig arv å forvalte. Men en arv kan være bundet i aksjer, obligasjoner og faste eiendeler. Kan man ikke løse det inn, får man ikke penger. Men når man løser inn, får han kontante verdier. Vi får ikke mye ut av den veldige arven vi har hvis vi ikke er villige til å ydmyke oss, hvis ikke Gud får tale til meg om meg selv, om min egen synd og skrøpelighet. Men da kan vi begynne å bli til velsignelse.

Det er mye man skulle ha rettet på hos andre. Man ser skadelige utviklinger, forståelse som er usunn presser på, verden presser på. Den som forstår sin egen vei, kan hjelpe best. De som ikke kan gjøre noe av seg selv, kan komme til hjelp. Slike har ofte ikke de raskeste løsningene, men de er solide. De er mest i pakt med Guds ord.

Vi skal holde fram Guds ord slik det i sannhet er. Vi skal holde det høyt i ære. Men man kommer aldri utenom denne knusningen, at Gud kan få en i tale, at han får gjort et personlig verk i deg og meg.

2Mos 32:16: «Tavlene var Guds arbeid, og skriften var Guds skrift, som var innrisset på tavlene.» Det var en hellighet og høytid over det. V. 17-19: «Da Josva hørte hvordan folket støyet og skrek, sa han til Moses: Det lyder krigsrop i leiren. 18 Men Moses svarte: Det lyder ikke som seiersrop og heller ikke som skrik over nederlag. Det er lyd av sang jeg hører. 19 Og da Moses kom ned til leiren, så han kalven og dansen. Da ble hans vrede opptent. Han kastet tavlene fra seg og slo dem i stykker ved foten av fjellet.»

Denne historien har ofte talt til meg. Mye kan høres riktig ut. Har man ikke et oppøvd øre, synes man at det ene og det andre høres bra ut. Men kanskje er det lyden av noe lettvint. Det er ikke lyden av nød over tingenes tilstand i ens eget liv. Man hører feil, men mener å ha rett. Men det ble bedre da Gud hadde holdt sin tuktende hånd over Josva. Da fikk han en ånd det ikke var svik i.

Gud arbeidet med Moses i 40 år i ørkenen. Han kunne høre det Josva ikke hørte. Moses hørte sang og overfladiskhet.

2Kor 4:5: «For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre, oss selv derimot som tjenere for dere for Jesu skyld.» Paulus hadde også gått i en knusningens skole. Man trenger en tid for å komme inn i det arbeidet.
V. 6-7: «For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram. 7 Men vi har denne skatt i leirkar, for at den rike kraft skal være av Gud og ikke fra oss selv.»

Paulus hadde det han kunne ha satt sin lit til som menneske. Men kraften han hadde var av Gud. Derfor kunne han være til en veldig tjeneste for menneske den gangen og fremdeles for oss.

Må Gud hjelpe oss at vi åpner arven, gir oss i Kristi død og ikke holder noe tilbake.

Kristendom er en hjertesak
Dette stevnet har gjort et veldig inntrykk på meg. Det er slik at en må regne med at en er skakkjørt og kommet ut av kurs. Budskapet har vært så enkelt og godt. Det er ikke vanskelig. Ikke en dåre skal fare vill. En har lett for å være fariseer. Men kristendom er en hjertesak. Det er ikke en religion i vanlig betydning, men en ny måte å leve på og være på.

Matt 7:18-21, 24: «Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt. 19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. 20 Derfor skal dere kjenne dem på deres frukter. 21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 24 Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn.»

Matt 5:43-45: «Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende! 44 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, 45 for at dere kan bli barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.»

En slik Gud har vi. Det er et enkelt bilde på hvordan vi skal takle våre forhold når vi kommer i de samme vanskelighetene. Hele min trang er å gå denne veien. Tungsinnet blir borte, vi har ingen fiender. Og skulle vi møte noen vanskeligheter, vet vi hva vi skal gjøre.

Så skal vi være misjonærer. 2Kor 5:11: «Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker. Men for Gud er vi åpenbare. Jeg håper også å være åpenbar for deres samvittigheter.» Vi kan ikke kreve at disse menneskene skal være perfekte. Guds ord skal bearbeide dem.
Vi skal nå inn til menneskene uten krav og uten noe som stenger. Jeg takker Gud inderlig. Det har vært så godt stevne for meg.

Jesus brøt ned gjerdets skillevegg
Jeg vil være med og takke Gud for hans nåde mot meg elendige. Han tar seg av de elendige. Vi hører stadig kraftige ord. Og Guds langmodighet er stor. Jeg er veldig takknemlig for Guds langmodighet, at jeg kan være frisk og komme her på stevnene. Dette var ekstra godt.

Vi har hørt om fred. Ef 2:17: «Og han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved.» Skillet mellom hedninger og jøder var veldig skarpt. Men Jesus brøt ned gjerdets skillevegg og fiendskapet [Ef 2:14]. I Gud og ved korset brytes fiendskapet ned.
Det er samme evangelium for oss. Det var evangeliet om fred de forkynte.

Ofre deg selv!
Jeg tenkte på uttrykkene: En kjødelig kristen, en sjelisk kristen og en åndelig kristen. Korintierne var kristne, men kjødelige, med avind og trette [1Kor 1:3]. Noen holdt seg til Paulus og noen til Peter, noen til Apollos. En sjelisk kristen: Hvor mye krefter det er i menneskesjelen. Der roser man folk i skyene og støter dem i avgrunnen. Må vi ikke nøye oss med å være en sjelisk kristen. Vi må bli åndelige kristne [1Kor 2:13-15]. Vi trenger Guds Ånd, samme hvor vi kommer fra.

Sak 4:6: «Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.» I Åndens kraft! Må Gud hjelpe oss å ha den i våre liv, og bli frelst fra kjødet, og sjelen med.

Dette verset har jeg forbundet med Gal 5:22: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet.» Kjærlighet er ikke bare søt. Paulus måtte en gang ta Peter fatt [Gal 2:11]. Det var litt av en sak å gjøre det. Men kjærligheten til Kristus krevde det av Paulus.

Jeg tenkte på hva det betyr å være et offer. Om Jesus står at han bar seg selv fram som et offer i kraft av en evig ånd. Vi kan ofre tid, penger og krefter uten selv å være et offer. Det går an å bli stor på det en ofrer. Men ofrer man seg selv, blir man ikke stor.

Må Gud hjelpe oss å ofres selv. Å bli ofret. Da blir man ikke sterk, det skal være sikkert. Må Gud hjelpe oss å gå offerets vei nedover. Den er god å gå.

En liten gutt skal lede dem
Zac Poonen: Jesus sa i Mark 9:1: «Og han sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft!» Det viser ikke til Jesu gjenkomst, men til pinsen, da Guds Ånd kom med kraft til jorden. Noen som stod der døde før pinsen, men noen levde.

En gang vil Guds rike dekke hele jorden, når Jesus styrer. Men på pinsedagen kom det bare på 120 mennesker. De var ett. De samlet seg med samme mening. Det er vanskelig for 120 å bli ett. De var ikke en gang kommet inn i den nye pakt.

Hvis vi hadde bedt de 120 om å vitne, ville det nok vært mye de så forskjellig. Men de kom ikke der med sine ulike meninger. De hadde lagt sine meninger bort. De var grepet av Jesus. Han hadde overvunnet Satan, overvunnet døden. Han hadde befalt dem om å bringe dette budskapet ut til verdens ende. De var grepet av dette at vi må ta dette vidunderlige budskapet til hele jorden.

En av dem kom til India, omtrent 20-25 år etter pinsen. Det var Tomas. Han kom til landområdet der hvor jeg kommer fra. Der har det vært kristendom i 2000 år, lenger enn dere har hatt den her i Norge. Det var fordi en mann hadde en lidenskap for å ta budskapet om Guds rike til et så fjernt sted som India.

Jeg er sikker på at Tomas ikke kunne forklare den nye og levende vei slik som oss. Kanskje ikke forskjellen mellom det gamle mennesket og kjødet. For romerbrevet var ikke skrevet da han kom til India. Legemets gjerninger og kjødets gjerninger, noen av oss kjenner uttrykkene godt. Men Tomas hadde en sterk kjærlighet til Jesus. Det er ingen tvil om at han bad. Og han hadde en byrde: Hvor skal jeg gå?

Han gikk om bord i en arabisk handelsbåt fra Arabia til India. Jeg vet ikke hvor mange uker reisen tok. Men i dag er jeg takknemlig for at han kom, og ikke ble sittende i Jerusalem resten av sitt liv for å tale om ulike vers. Jeg tror at hvis disse 120 menneskene var blitt værende, ville de delt seg i 15-20 grupper. For når vi er så mye sammen, må vi snakke om så mye, og så oppstår så mye splittelse. Så Gud sendte forfølgelse over de kristne og spredte dem utover. Slik ble evangeliet om Jesus spredt.

Vi taler om å følge i Jesu fotspor. Vi er disipler. Men det begynte ikke med Jesus som en liten gutt. Det begynte i himmelen. Han hadde så mye der. Men han så folk på jorden som hadde så lite. Og de ødela sine liv og gjorde så mye galt. Det var hans guddommelige natur at han ikke kunne nyte dette selv, han måtte dele det med oss. Når vi skal etterfølge Jesus, er det ikke minst i dette. [Fil 2:4ff]

Vi taler om å få del i guddommelig natur. Det er ikke å forklare en lære eller å kunne si noe om ulike vers. Det er å tenke på andre: Jeg har så mye som Gud har gitt meg, jeg må dele dette med dem som ikke har det, så også de kan bli med meg i evigheten. Jesus visste at hvis han skulle gjøre det, måtte han ofre alt. Slik var det han kom. Dette minner Gud meg ofte om. Ikke tal om guddommelig natur før du har det ønsket, det samme som Jesus hadde i himmelen: Jeg skal ikke sitte her og nyte alt dette selv. Jeg vil hjelpe disse menneskene, så de kan være med meg.

Slik var det også på forklarelsens berg. Det var godt å være der. Men det fantes et demonbesatt barn i dalen, så Jesus måtte gå ned [Matt 17:1-21, Mark 9:1-29, Luk 9:28-42].

Menigheten er som en lomme av Guds rike midt i djevelens rike. Her skal vi vise verden hva Guds rike vil bli når det en gang dekker hele jorden. Det er som en prøvemodell som Gud har sendt til jorden. Slik skal det bli over hele jorden en dag. Dette er et lite eksempel på Guds rike. De første kristne levde slik. Alle rundt dem så på dem, og sa: Se hvordan de kristne elsker hverandre. Slik skal det bli over hele jorden.

I en sang står det at i Guds rettferds rike vil hvert ord og handling være til velsignelse for andre. Slik skal det bli i himmelen. Hvert ord vil være for å velsigne de andre. Det er Guds rike.

Når noen sier noe til meg i himmelen, vil jeg ikke lure på om han har dårlige motiver. Jeg er sikker på at det er for å velsigne meg. Når han gjør noe mot meg, tviler jeg ikke på at det er til mitt beste. Det er Guds rike. Jeg har ofte tenkt på det.

I dag har jeg Guds rike her på jorden. Hvert ord og handling må være å velsigne andre. Det sier han: Guds rike vil komme med kraft. Men hva ser verden i dag? Jeg tenker på mitt eget land. Jeg har grått mange ganger for Gud over at Jesu navn er blitt så vanæret i mitt hjemland. Ikke av ikke-kristne, men av de kristne. På den måte vi lever.

Jeg leste i GT om tre menn som var Guds redskaper til å bringe Juda-folket tilbake til Jerusalem fra Babylon. Det er et bilde på hvordan menigheten nå må bringes tilbake. Jeg tenker på tre bøker i GT: Daniel, Esra og Nehemja. Noe er felles for disse tre: De var alle svært gudfryktige. Men da de bekjente folkets synder, bad de alle på samme måte. Dan 9:5: Han sier ikke de, menvi har syndet. Nehemja sier det samme (9:37): Herre, vi har syndet.

Esra 9:6: «og jeg sa: Min Gud! Jeg er så skamfull og ydmyket at jeg ikke kan løfte mitt ansikt opp mot deg, min Gud! For våre misgjerninger har vokst oss over hodet, og vår skyld er blitt så stor at den når til himmelen.» Var det han som var synderen? Nei, han var gudfryktig og ville lære folket Guds ord. Men han var skamfull over at Guds vitnesbyrd ble ødelagt. Hva vil den neste generasjonen tro om vår Gud?

Det er et kjennetegn på en Guds mann: Han sier «vi har syndet». Jeg ber om at vi alle har den samme ånden. Det er lett å få til et anklage-møte. Det er lett å finne vers som kan anklage hvem som helst. Gud ser etter menn som Daniel, Nehemja og Esra. Det viktige er ikke hvem som har gjort galt. Menneskene skal se Jesus Kristus i menigheten.

Hver søndag morgen har vi et bønnemøte i Bangalore. Dette ligger oss på hjertet: De ikke-kristne i vårt land må se at Jesus Kristus er herre. Det må ligge oss på hjertet. I Guds rike er det slik: Jes 11:6: «Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden legge seg hos kjeet. Kalven og den unge løven og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal gjete dem.» Slik skal det være i menigheten. Det er umulig i verden. Men i menigheten skal en mann som er som en ulv legge seg ned med en mann som er som et lam. For en liten gutt skal lede dem. Skal jeg kunne lede, må jeg bli som en liten gutt.

Jeg har delt dette med mine medeldste også: Dere må ikke være dyktige for å lede menigheten. Gud har skjult dette for de vise og forstandige. Men du skal være som et lite barn og lede, et barn som sier: «Jeg vet ikke, Gud, hva jeg skal gjøre,» og som er villig til å la seg lede i ydmykhet.

Vi har stått overfor mange problemer i India de siste 26 år. Men når noe oppstår, faller jeg ned for Guds åsyn og sier: «Dette er ikke mitt verk. Dette er ikke min menighet. Dette er din menighet, ditt verk. Ledelsen skal være på dine skuldre [Jes 9:6]. Du må ordne opp i problemet. Jeg vil ikke forsvare meg selv.»

Tror du et lite barn kan stå i en rettssak og forsvare seg? En dyktig mann kan rive ham i stykker. Men en liten gutt vil være leder i Guds rike. Vi synger om å bli som et lite barn. Gud vil forsvare sin menighet, og ikke la helvetes porter overvinne den.

Gud ønsker mange som vil be som Esra, Nehemja og Daniel: «Gud, vi har syndet. Ditt navn er blitt vanæret. Ungdommen er forvirret. Mange faller bort. Mange gudfryktige vet ikke hvor de skal gå. Herre, hva vil skje hvis det fortsetter slik i ti nye år?»

Vi kan gjøre mer ved å faste og be i det skjulte enn å preke. Daniel bad i det skjulte. Han åpnet sitt vindu hver dag mot Jerusalem. Gud førte dem tilbake, og kan gjøre det igjen. Herligheten ved det nye hus vil være større enn det første hus.

 

Gud gir oss kjærlighet
Det er godt å høre Guds ord. Dette er det første stevnet jeg har vært på som har vart i en uke, og det beste stevnet jeg har vært på. Hvis du møter på venner som ikke er kristne, er hver av dem en mulighet til å forkynne Guds ord.
Hvis du føler deg trett og sliten, så tenk på at vi har en kamp som gir stor glede når vi kommer i mål. Gud tilgir oss og gir oss kjærlighet hver dag, han gir oss styrke, er alltid vår venn.

Bygg menigheten, ikke kritiser!
Fellesmøte onsdag 24. juli 2002 kl. 10.30.
Fra dette møtet er det gjengitt utdrag fra 18 innlegg, og til slutt Annie og Zac Poonen. I tillegg var det en del korte vitnesbyrd som ikke er referert.

Vær opptatt med frelsen!
Jeg har fått hjelp av forkynnelsen vi har hørt. Vi hørte: «Derfor er jeg kommet til denne timen», «Frels meg fra denne timen», «Dog nei» [Joh 12:27].
Vi får anvende det vi hører i det daglige livet. Det er noe både du og jeg får bruk for i fristelser og prøvelse, motgang og litt av hvert. Det er vanskelig fordi vi har en så kjempestor egenvilje.

Vi treffer vanskelige mennesker både her og der, fordi vi selv er vanskelige.
Det kom for meg noe her mens jeg hørte på forkynnelsen i går kveld. Jeg tenkte på Jobs lidelser. Han hadde forferdelige lidelser. Han var til og med fristet til å ta sitt eget liv, og forbannet den dagen han ble født.

Men det er en forskjell mellom Jobs lidelser og våre lidelser: Job hadde ikke noe eksempel han kunne se på. Gud behandlet ham for å tvinge fram en erkjennelse: Jeg har talt uforstandige ord, og tar tilbake alt jeg har sagt, for nå har mine øyne sett deg [Job 42:5-6].

Jeg har selv talt mange uforstandige ord. Jeg har vært for snar på foten mange ganger. Det er veldig godt å innrømme det. Gud vil gjerne framtvinge en erkjennelse og bekjennelse. Men han hadde ingen Jesus han kunne se på. Han hadde vært en æret mann. Etter alle disse lidelsene ville de laveste blant de laveste ikke hilse på ham lenger, og han ble slått med sykdommer.

Heb 12:1-3: «Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, 2 med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. 3 Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse.» Job kunne ikke se på troens opphavsmann og fullender. Det er en veldig stor forskjell. Vi har troens opphavsmann og fullender, Jesus, som vi kan se på.

Her ser vi: Når vi gir akt på Jesus i de forskjellige forholdene, er det ikke nødvendig å gå trett og bli motløse i sjelene. Vi har en som har bestått prøvene og fornedret seg selv. For meg er dette blitt mye mer levende i den senere tid.

Ser vi på Jesus slik han skildres i Jes 53, slipper vi å bli motløse. V. 3: «Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet.» Det er en lidelse å ikke bli regnet for noe.

V. 4-7: «Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. 5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. 6 Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. 7 Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn.» Har vi dette bildet foran oss i det vi gjennomgår, er det oppløftende. Det åpner muligheter for oss, slik at vi ikke blir motløse.

Vi har hørt om mennesker som har vært alkoholikere i mange år, uten å innrømme det. Men når de innrømmer det, kan de få hjelp.

Rom 8:28-29: «For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt. 29 For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.» Vi skal bli likedannet med hans Sønns billede. Det er blitt mye mer levende for meg i den senere tid. Med alt det han møtte i livet sitt, ble han bevart i troen. Vi er kalt til troens gode strid. Vi møter motgang, motsigelser, vi får nålestikk. Da kan vi si: «Takk, kjære Gud.» Da blir vi likedannet med Jesus.

Da får lidelsene mening. Da spør vi ikke hvorfor dette skjer meg, akkurat nå når det var mest ubeleilig. Jo, Jesu bilde skal komme fram i meg: Et menneske som ikke hykler, som ikke har noe å skjule, osv.

Vi hørte i går om å gjøre tåredalen til en kildevang [Salme 84:7].
I prøvelsens stund er det lett å bli opptatt med forholdene i stedet for med frelsen. Det er veldig fort gjort å ta feil der. Vi ser på mennesker og forhold i stedet for å bli opptatt med frelsen.

Ungdom, overgi deg helt i Guds hånd!
Jeg har en formaning til alle, særlig de unge. Det står i Fil 4:6-7: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.»

Når man blir eldre, og blir alene med kona, har man veldig anledning til å be til Gud sammen. Det gjør vi ganske ofte, nesten hver dag. Vi leser litt i kristen litteratur og i Bibelen, og så ber vi til Gud. Det er veldig godt. Men så er det også noe som heter lønnkammerbønn. Det har lett for å bli forsømt. Jeg må be alene av og til, for virkelig å trenge inn på Gud og legge fra meg allslags bekymringer, følelser og hva det kan være. Å gå til Gud i lønnkammeret, er en veldig hjelp når en gjør det riktig.

En må legge seg helt i Guds hånd. Ikke noe man vil forsvare og ikke gi fra seg, men virkelig legge sitt liv 100 % i Guds hånd. Det er særlig viktig for deg, du unge gutt og jente, å øve deg opp til det.

Det blir ikke vanskelig når du legger alt i hans hender. Da kjenner du at du blir styrket og trøstet. Du får en veldig fred i ditt hjerte. Det er min formaning til dere unge, og alle sammen.

 

Fø mine lam!
Jeg vil takke for det levende vannet jeg har fått drikke disse dagene. Vi får drikke det uforskyldt [Åp 22:17]. Jeg har ikke fortjent det og kommer ikke til å fortjene det.

Vi hørte at Jesus sa til Peter: Fø mine lam, og vokt mine får [Joh 21:15]. Et lam drikker melk hos sin mor. Hun varmer, styrker og trøster. Et lam tåler ikke press. Vi skal alle være mor for lammene.

1Kor 3:2: «Melk gav jeg dere å drikke, ikke fast føde. For dere tålte det ennå ikke. Heller ikke nå tåler dere det.» Han hadde omsorg for lammene, og forstod hva de trengte.

Det er galt å fortsette med melken når de vokser til. Men lammene skal ha melk.

 

Vær frimodig!
Jeg vil snakke litt om frimodighet. Jeg lurte på om noe har lyst å bli (mer) frimodige.
Be uten å tvile om å bli frimodig. Har du tvil, tar det lenger tid. Uten tvil går det nokså fort.
Man kan tro at andre kan og vet mye. Men Gud gir oss visdom og taler til oss i hjertet, hvis du tenker at Gud gir oss det vi skal si.
Elsker du Jesus mer enn bekymringer om hva vennene vil tro om deg?

 

Liv i kjærlighet
Dette stevnet har betydd noe for meg.
Det skal ikke være læresetninger. Det dreier seg om Jesus.
Vi som tenker forskjellig, skal alle få arven til lønn av Herren.
Det blir et liv i kjærlighet til Kristus.

 

Utvikling hver dag
Det vi hørte, ble levende for meg. 2Tim 2:11-12: «Det er et troverdig ord. For er vi døde sammen med ham, skal vi også leve sammen med ham. 12 Holder vi ut, skal vi også herske sammen med ham. Fornekter vi, skal også han fornekte oss.» Vi ser at Jesus har vært et eksempel for oss. Når prøvelsene kom, unndro han seg ikke, men gikk inn i lidelsen. Vi ble formant til å oppgi alt for å få del i frelsen.

Vi ser i Jes 50:5-7: «Herren Herren har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg vek ikke tilbake. 6 Min rygg bød jeg fram til dem som slo, og mine kinner til dem som rykket meg i skjegget. Mitt ansikt skjulte jeg ikke for hån og spytt. 7 Men Herren Herren vil hjelpe meg. Derfor blir jeg ikke til skamme. Derfor har jeg gjort mitt ansikt hårdt som stein. Jeg vet at jeg ikke skal bli skuffet.»

Hvis vi vil følge i Jesu sanne fotspor, vil vi komme til en herlig frelse. Da vil vi utvikle oss hver dag. Som vi har hørt på stevnet, vil vi da bli knust. Og Jesu liv vil vokse i oss.

1Pet 2:21-23: «For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, 22 han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, 23 han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig». Dette ble veldig levende for meg. Når vi ikke unndrar oss i prøvelsene, vil det skje en utvikling i våre liv. Her må vi ha et villig sinn. Vi må kjenne vår nød. Vi må fortsette i bønn. Vi hørte om Esras, Nehemjas og Daniels bønn. De kom alle i stor nød. De fikk en byrde, det lå dem tungt på hjerte. De hadde sett det himmelske Jerusalem. Vi må også ha det målet for våre øyne, og komme inn i en nød. Så vil Gud gjøre et arbeid i oss, langt utover det vi kan tenke og forstå. Jesus er levende interessert i at dette skal skje i oss.

 

Han kaller oss ved navn
Jeg vil gjerne takk Gud hjertelig for det som er kommet fram. Det har vært veldig fint det jeg har fått høre. Det er ett ord som har stått for mitt hjerte: «Grepet av ham.» [Fil 3:12] Jeg har fått en fornyet lengsel etter å lære Jesus å kjenne.

Noen ganger synes jeg det kan være vanskelig å se Jesus ut fra Guds ord. En kan lese det og høre det, men noen ganger er det vanskelig at han trer fram og blir levende for vårt hjerte. Jeg har også fått oppleve at Jesus har vært meg nær og at jeg fikk se ham. Hans personlighet og egenskaper blir klarere for mitt hjerte, han som har fridd meg ut fra Satans makt til Gud og fra mørke til lys.

I Joh 10 forteller Jesus om hyrden og fårene. Det står i vers 3-4: «For ham lukker dørvokteren opp. Fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. 4 Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst.»

Det skal bli så nært at vi hører at han kaller oss med navn. Vi skal følge ham fordi han har grepet vårt hjerte og vi har fått et kjærlighetsforhold til ham.
Jeg så en gang en film fra Østen, to hyrder som kom med hver sin flokk til et land. Flokkene blandet seg. Men da de var ferdige med å drikke, gav den ene hyrden en lyd. Og så kom hans sauer til ham.

Han har gitt oss hvile i vårt hjerte, en vidunderlig visshet om at han elsker meg. «Han elsker meg, se, det er hem’ligheten,» synger vi.
Jeg har et ønske til Jesus: Må jeg få se på deg i dag.

Heb 12:18-24: «For dere er ikke kommet til et fjell som en kan føle på, til flammende ild og skyer, mørke og storm, 19 til basunlyd og en røst som talte slik at de som hørte den, bad om at det ikke måtte bli talt mer til dem. 20 For de kunne ikke utholde den befaling som ble gitt: Om det så er et dyr som berører fjellet, skal det steines! 21 Og så fryktelig var synet, at Moses sa: Jeg er slått av redsel og skjelver. 22 Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, 23 til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, 24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler bedre enn Abels blod.»

Abels blod ropte fra jorden om hevn. Jesu blod vitner for Gud om forsoning, kjærlighet, tilgivelse, kjærlighet.

 

Jesus er viktigst i mitt liv
Jeg vil takke hjertelig for dette gode sommerstevnet. Jeg blir så glad når noen sier «Jesus først». Han er den viktigste i livet mitt.

Jeg tenkte på når man i gamle dager la ut på reiser over havet til andre land, seilte man etter stjernene. De seilte for å komme til et land. Slik er det med brødrene, menigheten og Guds ord. De lyser som stjerner, veivisere. Men Jesus Kristus er målet. En gang skal vi være sammen med ham i all evighet og med alle som har elsket ham.

Jeg vil følge hans fotspor
Jeg ønsker å bli ydmyk, slik at Gud kan bruke meg.
Salme 34:6,9: «De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam. 9 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.»

Jeg har kjent i den senere tid at Gud er god. Han vil gi meg mest mulig herlighet. Han vil meg det beste. Jeg vil bruke forholdene, lære ham å kjenne, se hvordan han tok det, følge hans fotspor.

 

Må Gud gi oss kjærlighet til hverandre!
Salme 84:6-7, 1930-oversettelsen, med de forklaringene som står der: «Salig er det menneske som har sin styrke i dig, de hvis hu står til de jevne veier*. <*d. e. veiene til Guds hus.> 7 Når de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse*. <*d. e. endog de største trengsler blir dem til velsignelse.>»

Jeg vil takke for de siste årene vi har hatt. Det har vært trengsler. Men det er blitt en kildevang. Jeg har gjennomgått en knusning jeg har trengt. Jeg kjenner at jeg har fått en større kjærlighet i mitt hjerte til alle.

Det var veldig godt det vi hørte om å bli knust, å lære seg til å tie. Må Gud hjelpe oss alle så vi kan ha kjærlighet til hverandre, så ikke Guds navn må bli spottet for vår skyld.

 

Kjærligheten til Jesus
Vi har hørt om kjærligheten til Jesus. Når det er i orden, kommer det andre også i orden.

Matt 23:25-26: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av rov og urenhet. 26 Du blinde fariseer! Rens først begeret og fatet innvendig, så at også det utvendige blir rent!»

Man kan være opptatt av det utvendige, og så tror man at kjærligheten er i orden. Men når det innvendinge er i orden, kommer det utvendige på plass.

 

Jesus kan enda gjøre et stort verk i meg
Jeg kjenner at Jesus har vært her og rørt ved hjertene våre. Det er mye Jesus fremdeles kan gjøre for meg. Jeg takker for mulighetene jeg har. Jeg takker for det han har gjort.

Joh 11:4: «Men da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdommen er ikke til døden, men til Guds ære, for at Guds Sønn skal bli æret ved den». Det som ser umulig og håpløst ut for meg selv, med mine barn og ellers: Gud har en mening med det. Guds sønn skal bli æret ved det. Han kan til og med reise opp fra de døde.

 

Lytt til de andre!
Mitt liv har vært fylt av en spesiell ting, særlig de senere år. Paulus sier: Jeg står i gjeld til jøder, grekere, barbarer, til alle mennesker [Rom 1:14].
Hvis vi evner å gjøre og gi noe, synes vi kanskje at vi har gjort det ganske bra. Men egentlig har vi bare nedbetalt litt av gjelden vi står i.

Er man sønn eller datter i en familie og yter noe til fellesskapet, synes man kanskje at man gjør noe stort. Men egentlig har man bare nedbetalt litt.
Livet er så kort, det er så lite vi rekker. Men tenk å kunne se det slik som Paulus.

Jak 1:19: «Vit dette, mine kjære brødre: Hvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede!»
Vi skal minnes på det også.
Jeg tror det er viktig at vi er flinkere til å høre på hverandre.

 

Jesus hadde nådens ånd
Jeg vil prise Gud for all den trosstyrke vi får del i ved vitnesbyrd, sang og glade ansikter.
2Krøn 16:9: «For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte. … »

Gud arbeider også på dem som ikke er helhjertet. Ånden arbeider med barna og andre som er kommet litt bort.
Gud elsket oss slik at han gav sin Sønn til frelse for oss. Vi har en kolossal kjærlig Gud som har omsorg.

Det står mye om Israel, Guds folk. De har ikke alltid vært helhjertet, det finner vi i Bibelen. Men han har ikke gitt dem opp. Og vi gir ikke opp barna eller hverandre.

Jes 43:18-19, 25: «Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden! 19 Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken. 25 Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.»

Jesus hadde nådens ånd med seg [Sak 12:10]. Den skal også vi ha del i. Menneskene skal kjenne det.

 

Fest blikket på Jesus
Matt 14:25-31: «Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. 26 Da disiplene fikk se ham der han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel. 27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke! 28 Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet! 29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. 30 Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg! 31 Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du?» Dette fikk jeg hjelp av da jeg var blitt litt nedrullet en dag. Men fester vi blikket på Jesus, hjelper han oss.

 

Trosopplevelser
Jesus har sagt: Jeg er med dere alle dager [Matt 28:20]. Jeg har mange trosopplevelser som gjør det lett å tro.
Vi hørte at menneskene skal se vår barmhjertighet, ikke vår hellighet.

 

Ser du Jesus i Ordet?
Fil 4:7: «Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.» Det har vært en av hovedsakene på stevnet å løfte sitt blikk på Jesus. V. 8: «For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det!»

Det er en fare at vi ser på en Jesus som ikke er i samsvar med ordet. Men i v. 8 kan vi finne noe om hvordan Jesus er. Sann, sømmelig, rettferdig, rent, verd å elske, osv. Det er Jesu liv.

V. 9: «Det som dere også har lært og tatt imot og hørt og sett hos meg, gjør det! Og fredens Gud skal være med dere.»
Tenk for et syn Paulus hadde. På slutten av sitt liv kunne han si: Derfor var jeg ikke ulydig mot det himmelske syn [Apg 26:19].

 

La oss søke fred!
Jak 3:18: «Og rettferds frukt blir sådd i fred hos dem som stifter fred.»
Vi hørte om å gå i den menigheten hvor det er fred.
Hvis vi ikke kan skape fred, kan vi ikke bygge rettferdighetens hus. Gud er ikke med på det, han lar det ikke lykkes. La oss bøye oss, oppgi våre meninger, søke fred.

I arvesaker skal vi holde fred. Fredens Gud, står det [Rom 15:33, 16:20, 2Kor 13:11, Fil 4:9, 1Tess 5:23, Heb 13:20].

Vi drar hjem med et håpefullt budskap
Annie Poonen: Jeg er veldig takknemlig for det herlige stevnet vi har hatt sammen. Nå skal vi snart dra hjem, og vi har mange herlige ting å ta med oss. Vi kan takke Gud for at vi kan dra med et håpefullt budskap. For Gud har lagt sitt ord i vårt hjerte, og han vil gi oss kraft til å gjøre det han har talt.
Vi går ut i en ond verden, men vi kan takke Gud for at han har gitt oss de rette ordene til å møte den.

Fil 2:13-16: «For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag. 14 Gjør alt uten knurr og tvil, 15 så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden, 16 idet dere holder fram livets ord, til ros for meg på Kristi dag, at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves.»
Jeg priser Gud at vi ikke løper forgjeves, for Gud vil gi oss en god utgang.

Bygg menigheten, ikke kritiser!
Zac Poonen: Jesus sa at han skulle bygge sin menighet, og helvetes porter ville ikke kunne stå den imot [Matt 16:18]. I 2000 år har Jesus bygget sin menighet. I 2000 år har Satan forsøkt å ødelegge den. Jesus har sine arbeidere som bygger, og Satan har sine som ødelegger.

Det tar lang tid å bygge opp, men det er lett å ødelegge. Tenk for eksempel på World Trade Center, det tok lang tid å bygge, men kort tid å ødelegge.
Det er folk som dem som stod bak angrepet på WTC som planlegger, kalkulerer og samler mennesker for å ødelegge. Hva får de igjen? Bare en djevelsk tilfredsstillelse av å ødelegge noe. Jesus sa at tyven kommer for å ødelegge. Det er godt å ikke legge planer for å ødelegge. Kan vi ikke bygge, la oss da sitte rolig og ikke gjøre noe. La oss aldri ødelegge det noen andre forsøker å bygge.

Det er lett å finne feil. Djevelen er en anklager. Han har mange som arbeider med seg. Jeg husker for mange år siden at jeg leste at noen gamle, ugifte kvinner hadde mange tanker som de gav foreldre om hvordan de skal oppdra barn. De som ikke har barn selv, har mange meninger. Men en mor med mange barn vet ikke hva hun skal gjøre. Den ugifte vet hva som er galt.

Det er slik med mange som aldri har bygd en menighet. De har så mange feil de finner ved dem som forsøker å bygge den. Vi kan sammenlikne det med en fotballkamp. Det er 22 spillere på banen, og 10.000 tilskuere som ser på. De snakker om at han ikke skulle ha sendt ballen dit, heller der. Det er lett å sitte der og gi gode råd til dem som kjemper på banen. Men når du kommer ut på banen, ser du hvor vanskelig det er.

For mange år siden leste jeg et ordtak som har hjulpet meg, selv om det ikke står i Bibelen. Det heter: Det er bedre å tenne et lite stearinlys, enn å fordømme mørket.

Slik er det også i menigheten og kristenheten. Man kan si at pinsevennene ikke taler i tunger på den rette måten. Kanskje er det riktig. Men da må jeg bygge en menighet hvor vi taler i tunger på en skikkelig måte. Og i noen andre grupper taler de så kjedelig. Kanskje stemmer det. Men da kan du tale mer interessant! Noen helbreder kanskje ikke de syke skikkelig. På alle områder er det slik. Man kan si spottende: – Se på den menigheten. De har alltid intern krangel!
Ja, bygg du en menighet hvor de elsker hverandre!

Årene har lært meg å kritisere andre mennesker mindre og mindre. La meg bygge en menighet, et hjem, og vise dette lyset. Et hjem hvor alle følger Jesus, en menighet hvor alle elsker hverandre. Vi har ingen å kritisere, vi går heller på våre knær i rop til Gud om hjelp for vår egen del. Jeg tror at Gud vil hjelpe oss mektig. For verden er Satans territorium [2Kor 4:4]. Jeg skal vise menneskene Kristi seier hvor jeg går. Jesus er seierherre. Satans ende blir i ildsjøen, det er det ingen tvil om. Vi forkynner at Satan er slått på korset. Satan er nedkjempet, Jesus skal herske i menigheten. Vi må kjempe mot Satan.

Jeg husker en kvinne som var demonbesatt og var hjemme hos oss. Jeg sa at hun skulle si til Satan: «Du er overvunnet på korset.» Hun svarte: «Jeg er ikke beseiret på korset.» Det var demonen i henne som svarte slik. Jeg sa: «Du er en løgner.» Demonen for ut. Deretter kunne hun si det.

Satan liker ikke å høre at han ble overvunnet på korset. Jeg bestemte meg for å fortelle djevelen så ofte som mulig at han er beseiret på korset av Jesus, min Frelser: «Du skal ikke komme inn i min kropp med sykdom. Du skal ikke komme inn i mine tanker med mismot og forvirring. Du skal ikke røre mine barn og min familie. Og du skal ikke ha noen makt i menigheten.» Jesu seier skal være etablert i min familie og min menighet. Vi må være modige overfor Satan. Stå djevelen imot, og han vil fly fra dere [Jak 4:7].

Jeg leste en jødisk historie en gang, kanskje en legende. Det var to brødre. En var gift, en ugift. De arbeidet sammen på sin gård. De hadde to hus ved siden av hverandre. De samlet kornet fra gården, og pleide å samle kornhaugene like foran husene, så hver fikk halve avlingen. Den ugifte broren lå våken om natten og tenkte: Min bror har en stor familie, men jeg er alene. Jeg trenger ikke en så stor del av avlingen. Han stod opp om natten og la noe av avlingen over til broren. En time senere våknet hans bror. Han tenkte: Jeg har en familie som kan passe på meg. Men min bror er alene og har ingen å passe på seg. Jeg må gi ham noe av min avling. Så tok han også og la noe over. Neste morgen var de overrasket, de hadde like mye.

Dagen etter gikk de ut igjen og samlet avling. Også denne natten kom de på den samme tanken. Men denne natten våknet de samtidig. De møttes i midten. Så forstod de hva som skjedde. Og de gråt og omfavnet hverandre. Tårene falt til jorden, og legenden sier: Da Gud så det, bestemte han seg for å bygge sitt tempel der.

– Og på steder hvor det finnes slike brødre, bygger han sin menighet også i dag.

Tre viktige sannheter
Avslutningsfest onsdag 24. juli 2002 kl. 17.00.
Det ble en del sang på ulike språk som var representert, og noen korte, personlige vitnesbyrd.

I forbindelse med en sang på hindi fortalte Zac Poonen en del fra India.
Det bor mer enn 1000 millioner mennesker i India. Hver måned øker befolkningen med 1,5 millioner mennesker. På 3 måneder øker det med hele den norske befolkningen. Det er bare ca. 20 millioner kristne, i en vid betydning av ordet: Ca. 10 millioner katolikker, 10 millioner protestanter. Av alle disse er ikke mer enn 1 millioner troende. Bare en av tusen er troende.

Kristendommen kom første gang til India med apostelen Tomas, 25 år etter pinsedagen. Så vi har hatt kristendommen 1000 år lenger enn Norge.
Rundt 30 % av befolkningen er analfabeter, særlig kvinner. I menigheten har vi noen søstre som ikke kan lese i Bibelen fordi de ikke kan lese. Men de er født på ny og elsker Jesus. – Vi har oppdaget at man ikke trenger å forstå så mye av læren for å elske Jesus. Gud har brakt mange mennesker til tro fra mange religioner.

Vi har 14 store språkgrupper, som i Europa. Skrifttegnene er også ulike. Språkene i Nord- til Sør-India er helt forskjellige. Vi har folk som er lyse i huden, og mørke som meg. Vi har også omtrent 100 mindre språk. Og på mange av språkene er det ikke noen bibel. Og på flere er det bare nytestamenter. Det er et lite bilde av India.

Derfor blir engelsk fellesspråket. I vår menighet i Bangalore snakker vi engelsk på møtene. Men det gjelder bare i to av våre menigheter. De andre 30-40 bruker andre språk, minst 4 ulike språk.
Vi skal synge en sang på ett av disse språkene.

I India ser vi mennesker besatt av demoner. Vi har hatt noen slike tilfeller. Og når vi kommer til et nytt sted, har vi stått overfor det i menigheten. Der har vi sett hvilken autoritet det er i Jesu navn, og hvor virkelig demonen er i en person. En søster i menigheten tok med seg sin yngre søster. De ville ha forbønn for henne. Hun hadde vært i et tempel, og var blitt besatt av en demon. Jeg snakket med henne. Hun var 15-16 år gammel. Plutselig endret hennes stemme seg. Den sa: «Jeg har vært her så lenge, vil du prøve å ta meg ut herfra?» Jeg sa: «Ja, du må gå.» Så kastet vi ut demonen i Jesu navn. Denne søsteren er nå fri og en herlig søster i menigheten.

En gang hadde vi stevne i Bangalore. Vi hadde startet møtet. Fra bakerst i salen kom en mann krypende som en slange oppover midtgangen. Vi fordømte demonen i Jesu navn og bad mannen om å bli liggende. Vi gjorde oss ferdig med bibelstudien. Så reiste han seg. Da kunne vi snakke med ham.

En annen gang kom en mann på slutten av møtet. Jeg sa: «Si at Jesus Kristus er herre.» Han ropte: «Jesus Kristus er ikke herre!» Jeg sa: «Du er en løgner. Far ut av ham i Jesu navn.» Han tok en karate-posisjon. Det var den dagen jeg oppdaget av karate er en demonisk ting. Da gled han ned på golvet akkurat som en slange. Jeg løftet ham opp og sa: «Si nå: Jesus Kristus er herre.» Og han sa: «Nå er jeg så glad.»

I hvert slikt tilfelle har jeg sett at så snart man fordømmer demonen i Jesu navn, flyr han bort. Men jeg har oppdaget at det er tre ting demoner ikke vil bekjenne: At Jesus ble åpenbart i kjød, at han er Herre og at han overvant Satan på korset. Dette er tre viktige sannheter, som vi kan rette som spørsmål mot demonene.

Vi skal synge en sang på hindi. Det handler om å feire Jesu seier. Det er å forkynne glede og lykke. Tal ut: Seier til Jesus Kristus! Han kom for meg, levde for meg, led for meg, døde for meg, ble begravet for meg, ble oppreist igjen for meg. Jeg hører Jesus til, vi hører Jesus til. Så la oss glede oss over hans seier.

I mange indiske sanger blir tekstene gjentatt to ganger. Da mange var analfabeter, var det en forsanger, og så gjentok de andre.

Avslutningsord
Gud virker, han kaller på hjertene, han føyer legemet sammen. Det er langt større og mer virkningsfullt enn vi forstår.

Det er blitt sunget gjenkomst-sanger her. Han kommer snart igjen! Da vil jeg oppmuntre hver eneste en som har det slik: Hold deg i ham. Vær i ham, lev i ham, tenk på ham, tilhør ham, der er det ingen fordømmelse for de som er i ham. Rom 8:2: «For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.»

Tilhører du ham, står det også: Han kommer for å hente dem som hører ham til. Hva altså når du tilhører ham? Hva da? Jeg tror ikke at han lar noen bli igjen som tilhører ham.

Hjertelig takk, kjære venner, for disse dagene, for enhver som har gjort seg møye. Takk for at vi har hatt det så fredelig og godt. Vi har ikke fått noen klage på en eneste en fra de vi leier hos, så vidt jeg vet.

Spørsmål og svar
UNGDOMSSTEVNET. Spørsmålsmøte torsdag 25. juli 2002 kl. 11.00.
Til dette møtet kunne de som ønsket det levere inn en lapp med et skriftlig spørsmål. Spørsmålene ble besvart av Zac Poonen.

Zac Poonen: Før jeg svarer på disse spørsmålene, vil jeg si noe innledningsvis.
Det var mange trær i Edens hage, men bare to er nevnt med navn. Det ene var treet til kunnskap om godt og ondt, det andre livets tre. Kunnskapens tre var ikke skapt av Satan, men av Gud. Det var ikke et dårlig tre, for det var med blant det som var «såre godt» [1Mos 1:31]. Det var godt slik at det gav mennesket mulighet til å bli prøvet. Men hvis man spiste av det, ville man dø. Det er det vi må forstå: Hvorfor mennesket vil dø hvis han kjenner forskjell på godt og ondt.

Jeg har erfart under slike spørsmål- og svar-runder gjennom 25 år at mange, særlig unge, vil vite forskjellen mellom godt og ondt: Hvilke filmer er gode og onde, osv. Det blir bare en ny lov som bringer død. Vi må ikke glemme at å vite forskjell på godt og ondt, bringer død.

Ønsket ikke Gud at mennesket skal vite forskjell på godt og ondt? Jo, og det ønsker vi også for våre barn. Men spørsmålet er måten å få vite det på. Får du regler, trenger du ikke lenger Gud. Loven var, kan man si, treet til kunnskap om godt og ondt. I det gamle testamentet (GT) var det nøyaktige regler, f. eks. for hvor mange fugleunger man kunne ta fra et reir [5Mos 22:6].
Det er faren med å kjenne Guds ord på en slik måte at du ikke trenger Gud. Bibelen sier at bokstaven slår i hjel [2Kor 3:6]. En profet vil spørre Gud og gi svar etter noen dager. Vi må lese Bibelen. Men vi må også gå til Gud. Hvis du går gjennom Ordet til Gud, kommer du til livets tre. Men stopper du med bokstaven, vil du bli en lovtrell som ødelegger ditt eget og andres liv. Jeg vet det, for jeg har gjort dette selv i min ungdom.

Når jeg stopper ved bokstaven, leder jeg mennesker til boken, ikke til Gud. Vi får en menighet full av mennesker som studerer Guds ord, men ikke søker Gud.

En fare med det er at du kan gjøre alle mulige feil, og finne støtte for det i Bibelen. En politisk leder i India pleide å drikke et glass av sin egen urin hver dag. En britisk journalist spurte ham hvorfor han gjorde det. Han svarte: Det står i Ordspr 5:15: «Drikk vann av din egen brønn, drikk rennende vann av din egen kilde!». Det er et eksempel på hvordan du kan finne hva som helst i Bibelen.

Joh 16:2: «De skal utstøte dere av synagogene. Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse.» Hvordan kan noen drepe deg og tro at han lyder Guds ord? Dette står om synagogene. Synagogene var det stedet hvor de hadde Bibelen. Også i dag kan kristne drepe og tro at de lyder Guds ord. Det skjedde for 3-400 år siden i Europa. Gjennom hele historien har det skjedd med sekter som vil ødelegge og skade andre, føre rettssak mot dem og finne støtte for det i Guds ord. Det er resultatet av å gå til Bibelen, ikke til Gud. Derfor har vi 1200 retninger innenfor kristenheten. Men nå i den nye pakt er Jesus vårt eksempel, ikke bare Ordet.

Salme 119:105: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.» Det var ikke noe annet lys i verden i GT. Men så kom Jesus. Joh 1:4: «I ham var liv, og livet var menneskenes lys.» Det er ikke bare det skrevne ordet, men som vi leser i v. 14: Ordet ble kjød. Jesus er som en ordbok. Hva skal vi gjøre når vi vil finne svaret på noe i dag? Jeg leser i Bibelen og går til «ordboken», han er ordet som ble åpenbart i kjød.

Hva betyr ydmykhet? Vi kan lese i en ordbok om ydmyket. Men Jesus sa: Lær av meg, for jeg er ydmyk [Matt 11:29]. Så vi kan og skal bruke ham som «ordbok».

Kan en ydmyk mann være en sterk leder? Jesus stod alltid foran disiplene, han satte seg ikke bak. Hver gang. Noen ledere tror at de skal sette seg bak og ikke si noe. Jesus søkte ikke ære for sin ydmykhet. Det var Gud som skulle vite at han var ydmyk. På hvert møte talte Jesus hele tiden. Og han var den mest ydmyke mannen som har levd på jorden. Kan en ydmyk mann ta en pisk og jage folk ut av templet? [Joh 2:15] – Det er bare litt om hva «ordboka» sier om ett enkelt ord.

Kjærlighet. Guds ord sier: La oss løpe i dette løpet mens vi ser på Jesus [Heb 12:1-2]. Dette er et veldig viktig prinsipp som dere unge må forstå. Bibelen er et speil hvor vi må se Jesus. Hvis vi ikke ser Jesus, bare regler og forskrifter, vil vi alltid bruke det til å slå andre i hodet med. Jeg har vært på mange møter både i India og Norge hvor det var slik. Tenk om alle brukte Guds ord til å vaske de andres føtter. Kan dere forestille dere hvor velsignet et slikt møte ville bli?

Jeg var en stor lovlærer i mange år. Men nå er livet annerledes for meg. Jeg har sett Jesus. Jesus har åpenbart seg for meg. Når det er spørsmål om å gjøre noe, kan jeg spørre: Kan jeg gjøre dette sammen med Jesus? Hvis ikke, kan jeg ikke gjøre det.

5Mos 29:29: «Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, for at vi skal holde alle ordene i denne lov.» Mennesket har en enorm nysgjerrighet etter å vite det som er hemmelig. Men når det dreier seg om Gud, er det ting vi må la være hemmelige og bare si: Jeg vet ikke. Jeg ser så mange fattige som lider i India, hundretusener av spedalske, så mye urettferdig. Hvorfor tillater en kjærlig Gud alt det?
Millioner av mennesker dør av sult i Sudan. Vi må huske at vi ikke har svar på alt.

Spørsmål: Hva vil det si å være født på ny?
Jesus brukte mange forskjellige bilder: Blomster, fugler og fødsel – det er også et bilde. Et nytt liv kommer inn i verden, en ny verden barnet ikke har sett før. Det har vært i mørke i morens liv i ni måneder, så blir det født og kommer ut i en ny verden. Jesus sa at åndelig må vi oppleve dette. Slik som en far er med i skapelsen av et barn, skaper Gud i vår ånd et nytt menneske. Det er som en fødsel. Du kommer ut av mørket til lyset. Vi er hjelpeløse som en baby i begynnelse. Vi trenger melk, Guds ord. Etter hvert lærer man å gå osv.

Joh 1:12: «Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Vi blir Guds barn ved å ta imot ham. Derfor oppmuntrer vi menneskene til å ta imot Jesus. Jeg kommer til Jesus som en synder uten noe av verdi. Vi synger på engelsk: Jeg har ingenting i mine hender, bare et liv fullt av synd. Jeg er lei for synden. Jeg sier ikke at jeg aldri vil synde mer. Det kan ingen si. Jeg spør heller: Ønsker du å synde mer?

At du faller i synd, viser ikke at du ikke er født på ny. Når en gris faller i søla, trives den der. En katt kan også falle i søla, men den hopper ut og slikker seg rein etterpå.

Djevelen er en mester i å fordømme Guds barn. Mitt spørsmål er ikke: Faller du i synd? Men: Når du faller, hva er din holdning? Hvordan føler du deg? Trives du, er du en gris. Er du ulykkelig, er du født på ny. Jeg håper at Satan ikke vil fordømme deg mer i dette livet.

En dag lærer du å gå, som et lite barn gjør. Det kan ta lenger tid med oss enn med et lite barn. Men mist aldri troen. Det er det Satan vil. Den nye fødsel er en ny natur som hater synd. Men det betyr ikke at vi ikke faller. Noen ganger er vi ikke helhjertet og nidkjære. Men det er et nytt liv som Gud gir oss. Det er den samme nye fødselen for den som har levd et menneskelig sett godt liv og en som levd et dårlig liv, begge er syndere. En er en stor gris, en er en liten gris. De trenger begge en ny natur.

Spørsmål: Hva er kjennetegnet på at man er døpt med Den Hellige Ånd?
Apg 1:5, 8: «For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter. 8 Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» De ville få kraft. De var redde og låste dørene.

Jeg anklager deg ikke. Du har ikke fått Ånden. Når Den Hellige Ånd kommer, vil dere automatisk bli frimodige.

Jesus sa ikke noe om tungetale eller profetisk tale her. Men de fikk kraft til å gå ut og tjene Herren. Det tror jeg er kjennetegnet på dåp i Den Hellige Ånd. Det var derfor jeg søkte å bli døpt i Den Hellige Ånd, selv om jeg var født på ny og døpt i vann. Jeg hadde ikke kraft til å tale Guds ord. Det kom ikke strømmer av levende vann. Jeg sa: Jeg vil ha dette livet hvor det alltid vil strømme levende vann fra meg.

Søk Gud for å få kraft, ikke for å få tungetale. Jeg oppmuntrer aldri noen til å tale i tunger fordi Guds ord ikke oppmuntrer til det. Noen får kraft med og noen uten tungetale. Rare lyder uten kraft kan føre til selvbedrag. Men jeg fikk også tungemålsgaven senere. Og det er godt, for det er en måte å kommunisere med Gud på. Men jeg bruker det bare privat, ikke offentlig. Det er mest ment for privat bruk. Det sier også Paulus: Heller fem ord med sin forstand enn 10.000 ord i tungetale [1Kor 14:19].

Andre åndelige nådegaver: Generelt finner vi i Apostlenes gjerninger at de fikk tungetale først. Men 1Kor 14:1 sier: «Jag etter kjærligheten! Søk med iver å få de åndelige gaver, særlig å tale profetisk!» Jakob sa: Dere har ikke fordi dere ikke ber [Jak 4:2]. Det er en Guds lov at hvis vi ikke ber, får vi ikke. Vi får bare det vi ber om. Kanskje det er for at vi skal kunne verdsette det når vi får det.

Vi må be Gud om åndelige nådegaver så vi kan tjene ham og hjelpe andre mennesker. Har du ikke omsorg for andre, trenger du ikke åndelige gaver. Alle andre nådegaver enn tungetale er for å velsigne andre. Hvis du ikke begynner med medlidenhet med andre mennesker, vil du søke nådegavene for å få ære.

Det er mange unge som er forvirret, motløse, narkomane, har ødelagte hjem og så videre. Vi må ha medlidenhet for å kunne hjelpe dem.

Jeg søkte etter profetisk gave og begynte for 40 år siden. Jeg søker fremdeles etter mer og mer av denne gaven. Det er en bedre gave enn helbredelse, enn mirakler, hva som helst. En helbredelse gir bare en midlertidig velsignelse. 1Kor 14:3: «Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.»

Mange ganger når jeg står foran mange mennesker, sier jeg: Herre, det er så mange som er slaver som skulle vært konger. De kan ha problemer som de skammer seg over å innrømme for noen. Gi meg ord så jeg kan sette dem i frihet. Hvis du har en lengsel, tror jeg at Gud vil gi deg. Men vi kan ikke bare lene oss tilbake og si at Gud vil gi oss. Vi må studere Guds ord og få nådegaver, og vi trenger Jesu liv. V. 1: «Jag etter kjærligheten! Søk med iver å få de åndelige gaver, særlig å tale profetisk!»

Hvis jeg er tørst, trenger jeg vann og et glass. Glasset er nådegaven. Kanskje jeg har et stort glass, men bare en dråpe vann. Vi må ha begge deler. Jeg må ha Åndens nådegave og Åndens frukt.

Spørsmål: Det ble nevnt i en tale at vi er gift med Jesus. Er vi ikke forlovet her på jorden, og så kommer bryllupet i himmelen?
Bibelen bruker mange forskjellige bilder. Vi må ikke blande dem.
Ett bilde er at vi blir født som en baby. Men et barn kan ikke være brud.
Vi er Jesu brud, det er et annet bilde.
Vi er en konges tjener.
Vi er lemmer på hans legeme hvor han er hodet.
Han er grunnvollen, vi er et hus [1Kor 3:11]
Han er bare hjørnesteinen, apostlene er grunnvollen, vi er huset [Ef 2:20].
Et annet bilde: Vi er allerede gift. Det er separate bilder. Skriftsteder: Rom 7:4 (der har en rekke oversettelser at vi skal være «gift med»). Etter det bildet er vi allerede gift. Etter et annet bilde er vi bruden.

Ef 5:23: «For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode – han som er sitt legemes frelser.» Vi kan lære noe av hvert av disse bildene.

Spørsmål: Kan du si noe om balansen mellom å gjøre noe for Gud og å bruke tid alene med Gud.
Joh 10:9: «Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde.» Han går inn og ut. Inne finner han beite, ute finner han beite. Inne er han alene med Gud, leser, ber, faster – så går han ut og tjener Herren. Slik er det hele tiden: Inn og ut. Noen går bare inn, slik som noen munker. Noen går bare ut. Det skal være balanse mellom Maria og Marta.

Når en mann lever for Gud, kan han veldig raskt komme i kontakt med de rette menneskene et sted. Han er kanskje bare i korte perioder på et sted. Men det blir opprettet en menighet. Hvis du ikke lever for Gud, kan du forsøke lenge uten å oppnå slike kontakter.

Vent på Gud, bli ledet av ham, gå til det rette stedet og gjør noe der.
Hvordan tjente Jesus sin far? Joh 5:30: «Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Etter det jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.» En amerikansk oversettelse har «jeg kan ikke gjøre noe på eget initiativ».

Jesus ventet 4000 år i himmelen. Så sa Gud: Gå, og så gikk han. Så ventet han i 30 år i Nasaret. Gud sa Gå. På 3 ½ år gjorde han mer enn andre har gjort på 2000 år.

Englene løper ikke omkring. De venter. Så sier Gud: Gabriel, kom her. Så ble han sendt til Nasaret.

Vi ber: Din vilje skje i mitt liv som det skjer i himmelen.

Det meste av kristenheten i dag tjener ikke Gud på den måten. Mye er preget av bortkastede penger, bortkastet tid, hele liv blir kastet bort. Vi skal gå inn og ut. Og når Gud velsigner vårt arbeid ute, er det viktig at vi også går inn. Der vil Gud ydmyke oss og korrigere oss.

Spørsmål: Hvordan kan Paulus be om at kolosserne skulle få del i all visdom, utholdenhet osv., mens korinterne allerede var rike på alt?
Kol 1:9-11: «Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dag vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, 10 så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud, 11 og blir styrket med all kraft etter hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet.»

1Kor 1:5: «For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap».

Problemet var at de hadde tale og kunnskap, men ikke nok liv. V. 7: «slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.» De hadde gaver, men ikke liv. – Hos kolosserne er det tale om åndelig visdom og frukt. Det er ingen motsetning.

Spørsmål: Jesus sier at vi skal bruke få ord når vi ber, for Gud vet alt vi trenger. Men så står det om utholdenhet i bønn. I en skikkelig bønnekamp er mange gjentakelser ikke til å unngå. Hvordan henger dette sammen?
Matt 6:7-8: «Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. Vær ikke som dem! For deres himmelske Far vet hva dere trenger til før dere ber ham.»

I noen oversettelser står det tomme eller meningsløse gjentakelser. Det blir som å lære en papegøye Fadervår.

Gud hører fordi jeg ber i Jesu Kristi navn og fortjeneste, ikke mitt eget. Gud ser meg i Kristus, han svarer på grunn av Kristus. Jeg er i ham. Da er jeg kledd i hans rettferdighet. Derfor kan jeg be Gud, ikke fordi vi ber så mye.

Men det betyr ikke at vi ikke skal be mye. Luk 18:1-8: «Han sa en lignelse til dem om at de alltid skulle be og ikke bli trette: 2 Det var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. 3 Og det var en enke der i byen. Hun kom gang på gang til ham og sa: Hjelp meg til å få rett over min motstander! 4 Lenge ville han ikke, men til sist sa han til seg selv: Om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, 5 så vil jeg likevel hjelpe denne enken til å få rett, fordi hun bryr meg slik. Ellers kommer hun vel til slutt og slår til meg. 6 Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommer sier! 7 Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til sin rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? 8 Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem til sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» Å be om igjen og om igjen er et kjennetegn på tro.

Matt 26:44: «Og han lot dem være, og gikk igjen bort og bad for tredje gang med de samme ord.» Jesus bad i minst en time, det leser vi i vers 40. Han bad til han var klar over hva Faderens vilje var. På noen områder er Faderens vilje og vår den samme.

Noen ganger tar det kort tid, andre ganger tar det lenger tid. Vi må be til det blir klart for oss hva Gud vil.

Noen ganger må vi vente i måneder og år før vi får bønnesvar.

Spørsmål: Brødsbrytelse: Hva innebærer det? Hvilke kriterier er det for ikke å delta? Er uenighet blant brødre god nok grunn til å forhindre brødsbrytelse? Er det bare en lydighetshandling eller er det en dypere mening med det?
1Kor 11:26: «For så ofte som dere eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.» Her må vi være forsiktige. Jeg forkynner ikke min egen død, men Herrens død. Det er sant at også jeg døde med Jesus da han døde på korset, Rom 6 og Gal 2 [Rom 6:5, Gal 2:20].

Vi forkynner Herrens død til han kommer. Den nye pakt i mitt blod, sa Jesus [1Kor 11:25].

Det er ikke blodet fra mitt selvliv, det er Jesu blod som renser oss fra synd.
Matt 26:28: «For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.»

Dette må vi ikke glemme. Jeg forkynner at Jesus gav sitt liv og sitt legeme for meg. Og alle som er født på ny og har fått sine synder forlatt, kan delta. Vers 27: «Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: Drikk av den alle.»

Unntak: Hvis man ikke vandrer i lyset og har noe mot en annen [1Joh 2:11].
Være uverdig og delta på en uverdig måte er to ting.

Hele livet er jeg uverdig til å drikke Jesu blod og ete hans kjød, selv om jeg var den mest fullkomne mann. I himmelen skal vi synge at bare Lammet er verdig, jeg er ikke verdig der heller [Åp 5:3-5, 9].

1Kor 11:28-29: «La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av kalken. 29 For den som eter og drikker, han eter og drikker seg selv til dom dersom han ikke akter på Herrens legeme.» Vi skal akte Herrens legeme rett. Vandrer jeg i mørke, verdsetter jeg ikke hans legeme og blod på den rette måten.

1Kor 10:16: «Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme?»
Det er et samfunn i Kristi legeme. Det er det andre bildet. Når jeg spiser dette brødet, og en annen tar fra det samme brødet, skal vi være ett legeme. Har jeg noe i mitt hjerte som er hardt mot ham, og jeg da eter brødet med ham, da akter jeg ikke Herrens legeme rett. Da tenker jeg ikke at dette er Kristi legeme. Dette betyr ikke at vi nødvendigvis ser alt likt. Man kan være uenige om jødenes situasjon i dag, om Jesus kommer før eller etter trengselstiden, osv. osv. Hvis vi skal være enige om alt slikt først, blir det aldri brødsbrytelse.
Jeg kan bryte brød med troende metodister som bare er barnedøpt. De vil kanskje ikke være med i min menighet. Men jeg har ingen problemer med å bryte brødet med dem. Men er jeg bitter på noen i min menighet som jeg ikke vil snakke med, besøke osv., er det annerledes.

Jeg kan være uenig med kona mi i mange ting, men ha fullt samfunn i hjertet.
Jeg vil klargjøre en ting, slik at ingen er i trelldom. Det er sant at vi ikke skal leve i bevisst synd. Men det kan være ungdom som fortsatt er slavebundet av dårlige vaner. De hater synden og kjemper mot, men faller. Vi kan ikke si at de ikke skal delta. For da skulle jo en som blir sint, ikke delta. En mann som ikke har fått seier over øynenes lyst, skal ikke delta. En som er pengekjær, osv. Stolthet er bevisst synd hvis vi er ærlige. Du må ikke føle at fordi du ikke har fått seier, kan du ikke delta. Spørsmålet er: Hater du synden, kjemper du imot den? Ellers ville ingen av oss ha anledning til å delta. Vi gjør mye av selviskhet.

Hvis du kjemper mot noe, er du på den trygge siden. Det viser at du har fått den rette natur.

Hvor ofte bør vi ha brødsbrytelse? 1Kor 11:25: «Likeså tok han også kalken etter aftensmåltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker den, til minne om meg!» Det betyr ikke en gang i året. Men han sier ofte. Vi må finne en balanse. I Apg 2 brøt de brødet hver dag [Apg 2:46]. I Apg 20 hver uke [Apg 20:7]. I India har vi forsøkt å finne hvor ofte vi skal ha brødsbrytelse. Hvis vi gjør det for ofte, kan det lett bli et rituale. Vi bestemte én gang i måneden, første søndag i måneden. Det er ikke en lov. Men det bør ikke være så sjelden at vi nesten aldri gjør det. Da bryr vi oss ikke om det Jesus har befalt oss. Vi må ta dette budet like alvorlig som alle andre bud Jesus gav.

Spørsmål: Hva hvis jeg vet at en bror eller søster er bitter mot meg, kan jeg da delta?
– Jeg er ikke ansvarlig for den andres hjerte eller samvittighet. Jeg har ansvar for mitt hjerte og min samvittighet. La enhver prøve seg selv, står det i denne forbindelsen [1Kor 11:28]. I mitt hjerte har jeg ingenting imot ham. Hvis jeg vet at han har noe mot meg, bør jeg gå til ham og forsøke å ordne opp. Vil han ikke tilgi meg, er det mellom ham og Gud. Jeg bryter brødet for Gud, og dømmer ikke ham.

Hva gjør man med restene av vinen og brødet etter brødsbrytelsen? Akkurat det samme som vi gjør med vannet i dåpsbassenget. Det er ikke noe hellig i det vannet. Vi er ikke katolikker som tror at det er Jesu legeme eller blod. Når møtet er over, er symbolet slutt.

Spørsmål: Hvilken alder for å delta?
I India venter vi vanligvis til de er døpt. Det kan være forskjellig fra barn til barn. Hvis de virkelig er født på ny og har fått forståelse av dåp, velger de å la seg døpe.

Spørsmål: Er det nødvendig og viktig å bli døpt?
– Ja, det er viktig, for det er et Jesu bud. Det er ikke så viktig som ikke å drepe eller drive hor, men det er et bud fra Jesus. Det gjør jeg selv om jeg ikke forstår det.

Spørsmål: Går det an å bli døpt i Den Hellige Ånd før man blir døpt i vann?
Ja, f. eks. Kornelius’ hus [Apg 10:44-48].

Spørsmål: Er det mer alvorlig å falle fra etter at man er døpt i vann?
– Nei, jeg tror at det viktige er å bli født på ny, ikke dåp i vann. Dåpen er bare som en fødselsattest.

Spørsmål: Vil du anbefale å gå på bibelskole?
– Jeg har aldri vært på en bibelskole. Jeg tror at det er Guds nest beste alternativ. Det beste er slik Jesus gjorde det, hvor han arbeidet med sine disipler, og lærte dem. Slik har vi forsøkt å gjøre det i våre menigheter.
Mange menigheter har ikke noen god bibellærer. Men de kan bruke bøker, kassetter, CD-er.

Generelt anbefaler jeg ikke bibelskoler. Men studer Bibelen!

Spørsmål: Hva skjer når vi dør? Sover vi til Jesus kommer, eller går vi rett til himmelen?
Fortellingen om den rike mann og Lasarus er ikke en lignelse. For i lignelser brukte Jesus ikke person-navn. Det er virkelige personer. I det øyeblikket Lasarus døde, var han i Abrahams skjød. Og da den rike mann døde, mens hans søsken levde, var han i helvete. Han hadde ikke et legeme. Men han kunne snakke. Og han kjente helvetes smerte.

I oppstandelsen vil ånden komme tilbake i legemet, og det vil bli reist opp.

Spørsmål: Skal vi vaske hverandres føtter bokstavelig?
– Jesus befalte dåp og brødsbrytelse. Vi ser at apostlene praktiserer det. Disse handlinger blir forklart i brevene (Rom 6, 1Kor 11). Men det står ikke at noen praktiserer bokstavelig fotvask, og det er ingen forklaring om det i Apostlenes gjerninger eller i brevene.

Folk brukte, slik det ennå er vanlig i India ennå, sandaler. Det er mye støv. Når de kom inn, hadde de en stamp og et håndkle. I rike hjem vasket en slave føttene. Ved Jesu siste måltid stod dette klart til å vaske deltakerne, men det var ingen slave. Da tok Jesus bøtten og vasket føttene.

Vi følger Jesu forbilde om dette ved å ta «de skitne» og vanskelige jobbene for de andre.

Joh 13:14-15: «Når da jeg, som er Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter. 15 For jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere.»
Hva er eksemplet? Det kan være andre nedverdigende jobber. F. eks. vaske toalettet i lokalet.

1Tim 5:9-10: «En enke kan bli ført på listen om hun ikke er yngre enn seksti år og om hun har vært én manns hustru. 10 Hun må ha ord for gode gjerninger, ha oppdratt barn, vist gjestfrihet, vasket de helliges føtter, tatt seg av nødlidende og alltid ha lagt vinn på å gjøre godt.» Vasket de helliges føtter: Det var ikke noe alle gjorde, det var ikke noe rituale. Hun hadde tjent andre mennesker og gjort ringe arbeid for andre.

Spørsmål: Kan samboerskap betraktes som ekteskap hvis det har vart noen år?
– Dette er et veldig vanskelig spørsmål å besvare. I 1Kor 7 sier Paulus at han ikke har noe klart bud fra Herren [1Kor 7:12, 25]. Jeg har ikke noe vers for det.

Jeg betrakter ekteskap som noe som består av to ting: En offentlig bekjennelse av at de vil leve sammen, med ett eller to vitner. Det andre er: At de blir ett kjød, de har seksuelt samliv. Hvis begge disse elementene er der, er det et ekteskap. Hvis bare en av dem er der, er det ikke et ekteskap.

Slik forstår jeg det. De som lever sammen slik, må gifte seg.

Gud innstiftet ekteskapet for alle mennesker, ikke for kristne spesielt. Et ekteskap mellom folk som ikke er kristne, er også et gyldig ekteskap. Det skal skje i det offentlige, i samfunnet.

Spørsmål: Hvorfor skal kvinner ha skaut eller noe annet på hodet når en vitner eller ber?
1Kor 11 har to deler: Den første delen handler om å ha noe på hodet, den andre om brødsbrytelse. Begge deler er Guds ord. Noen kaster bort det ene, men godtar det andre.

Men vi skal se hva det står om dette.

Når skal en kvinne bruke hodebedekning: Når du ber og står opp og vitner [vers 4]. En mann kan ikke ha hodeplagg på seg.

Hva betyr det? Vi ser tre ting: V. 7: Mannen er Guds ære. Derfor skal han ikke tildekke hodet, for Guds ære skal ikke tildekkes. Kvinnen er mannens ære. Den skal tildekkes. Guds ære skal ikke tildekkes i menigheten. Men mannens ære må tildekkes.

V. 10: At hun har noe på hodet, forteller at hun er underordnet mannen, er under autoritet. Er hun ugift: Mot din far. Gift: Mot din mann. Enke: Eldstebrødrene i menigheten. Når de tildekker sitt hode, sier de: Jeg er underordnet. «For englenes skyld»: Det er de englene som ikke underordnet seg myndigheter, men falt og ble demoner. De demonene går rundt og vil kontrollere de kvinnene som ikke er under annen autoritet.

V. 15: Hennes lange hår er en ære. I menigheten skal du dekke det fine håret. Når du tildekker håret, ser du ikke så vakker ut. Så blir ingen forstyrret av din skjønnhet i menigheten. Derfor er det godt å ha hodebedekning hele møtet.

Spørsmål: Du nevnte i en tale at karate har sitt utspring i demoniske krefter. Kan du si mer om dette?
– Mange av disse kampsportene kommer fra Kina, Hongkong, Japan, og springer ut av en hedensk gudstilbedelse. Ofte er demoner involvert i dette. Kanskje skal man rope et eller annet på et språk man ikke forstår. – I mange år trodde jeg at det bare var selvforsvar, til jeg så demonbesatte personer som brukte disse metodene.

Jeg har ikke så mye erfaringer med andre typer kampsport. Jeg vil si at det beste er: Hvis du tror at Jesus ville ha gått på kampsport-trening, da kan du gå. Bibelen sier ikke noe om det. Jeg ville ikke tillatt mine barn å gå på kampsport.

Spørsmål: Demonbesettelser forklares ofte som hjernesykdommer. Kan mentale sykdommer noen ganger være demonbesettelse?
Hver eneste demonbesatt jeg har truffet, oppførte seg unormalt, noen voldelig. Når demonen er ute, blir de normale. Men jeg har møtt mennesker med mentale sykdommer uten at de er demonbesatt. Noen er overaktive, de trenger tabletter. Noen hører stemmer. Noe av dette er en overaktiv hjerne eller noe kjemikalier som mangler i blodet. Du tar tabletter for det akkurat som for sukkersyke og blodtrykk. Det er en legemlig svakhet. Gud har laget stoffene i medisinen.

Vi må aldri si til en mentalt syk at han har en demon. Jesus sa aldri det. Men han kastet demonen ut. Jeg har aldri sagt til noen at de har en demon. Føler jeg at det er en demon, kaster jeg den ut. Jeg ber dem si:

«Jesus Kristus er min herre, han ble åpenbart i kjød, han overvant Satan på korset, jeg hører Jesus til.» Kan en person si det, tror jeg ikke at han har en demon.

Spørsmål: Hva mener du om gi blod eller gi organer?
Det er ingenting galt med å gi blod eller organer. Vi kan også få blod, bare vær sikker på at det er kontrollert så vi ikke blir smittet med farlige sykdommer.

Når man er død, kan vi gi våre organer hvis de kan hjelpe noe, det er heller ikke noe galt å få det.

Når det gjelder å ta organer fra en levende, ville det være vanskelig for meg å ta imot noe fra en som lever, en nyre for eksempel. Giveren kan få nyresvikt i sin gjenværende nyre, og hva skal han/ hun gjøre da? Men jeg ville ha gitt min nyre til en jeg er glad i, ett av mine barn for eksempel. Jeg er jo en gammel mann, mens barna mine ennå skal ha mange år igjen.

Følgende spørsmål rakk Zac Poonen ikke å besvare:
Hva vil det si å vandre i Ånden?
Hvordan kan jeg få frelsesvisshet?
Forskjellen mellom ånd og sjel.

Men disse spørsmålene ble nok i betydelig grad besvart på annen måte i løpet av stevnetiden.

Hør Lærerens røst!
UNGDOMSSTEVNET. Kveldsmøte torsdag 25. juli 2002 kl. 19.00.
Vi refererer fra åtte innlegg som var før Zac Poonen holdt en tale. Deretter var det et langt bønnemøte på kne. Etter det er det referert fra en ny tale av Zac Poonen og fire andre innlegg.

Vent i Jerusalem
4Mos 21:4-9: «Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien til Rødehavet for å dra omkring Edoms land. Men på veien ble folket utålmodig. 5 De talte mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt, så vi må dø her i ørkenen? For her er verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne usle maten! 6 Da sendte Herren serafslanger inn blant folket. De bet folket, og mye folk av Israel døde. 7 Så kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, fordi vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han vil ta slangene bort fra oss! Og Moses bad for folket. 8 Da sa Herren til Moses: Lag deg en serafslange og sett den på en stang. Så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve. 9 Så laget Moses en kobberslange og satte den på en stang. Og når en slange hadde bitt noen, og han så på kobberslangen, ble han i live.»

Det var en herlig syndenes forlatelse. Da de lå der og kunne dø når som helst, kunne de løfte hodet og se på kobberslangen. Så gjorde Gud et under. Den som var stolt og ikke ville, døde. Det var en enkelt måte å få forlatelse for sin synd på, og man reddet livet. Men man fikk ikke noe forvandlet liv av å se på kobberslangen. Man ble helbredet, men var ikke annerledes etterpå.

Jesus ofret seg selv som et lyteløst lam. Når vi tror på ham, får vi en hel og full forlatelse for all våre synder. Alt i GT viste fram mot Kristus, mot det Gud hadde planlagt i sin tid. Da Jesus utåndet på korset, var syndenes forlatelse beseglet for alle, bakover og forover. Ved Jesu død på korset og at han stod opp igjen, og sendte sin Ånd, åpnet det seg en helt ny verden, som aldri før hadde vært åpen. Det ble en revolusjon for dem som tok mot ham. Og kort etter ble 3.000 sjeler lagt til. Den kristne menigheten var født. Det var mennesker som hadde trellet i synd og ble satt fri, døpt og fylt med Den Hellige Ånd. Det hadde vært interessant å være der da. Men det er interessant å være her også, blant mennesker som vil det gode.

Vi skal ikke uttrykke vår kjærlighet til Jesus bare i ord. La oss ikke elske bare i ord eller tunge, men i gjerning og sannhet [1Joh 3:18]. Tenk om vi skulle si til et menneske: «Jeg er så takknemlig for deg», men ikke viser interesse for å gjøre noe for vedkommende. Det ville ikke passe.

Det er lett å bli påvirket av tidens ånder. Satan går omkring, noen ganger som en brølende løve, noen ganger besnærende. Han bruker gjerne Guds ord. Han vil gjerne at vi skal se opp til Jesus også, bare vi ikke kommer inn i noen lydighet, at vi ikke følger etter Jesus.

Kol 3:16-17: «La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud.» Det er ord som taler til meg, det må jeg si. Vi kan legge til tanker også, det begynner med tanker.

Kol 3:17: «Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!» Elsker vi Jesus, blir valgene lette, enten det gjelder hus eller bil eller klesdrakt eller musikk. Lesestoff og musikk, der har Satan kommet til i uhyggelig grad. Jeg skulle ønske at hver enkelt ungdom kunne ha forståelse og åndelig sans til å skille klinten fra hveten.

Blir vi reddet fra å seile utenfor en foss, vil vi alltid være takknemlig mot vår redningsmann. Slik er det enda mer med Jesus. Likevel går det an å skamme seg for Jesus. Jesus sa: «For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin Fars herlighet med de hellige engler.» (Mark 8:38)
Joh 15:13-16: «Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner. 14 Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere. 15 Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Men dere har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg kunngjort dere. 16 Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn.»

Jesus hadde lovet dem Åndens kraft. Bare vent i Jerusalem, sa han, så skal det komme en talsmann med en kraft som er utenfor oss selv [Apg 1:4]. Når vi får Ånden i våre hjerter, får vi kraft til å utvikle kjærligheten til Jesus i tanker, ord og gjerning. La oss søke den, i kveld og alltid.

Intet jordisk må eie oss
1Kor 6:12: «Jeg har lov til alt – men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt – men jeg skal ikke la noe få makt over meg!» Vi må finne om noe har makten over oss. Det må ikke eie oss.

Stå mot påvirkningen fra verden i Jesu navn
Det er veldig viktig å bli kjent med Jesus. Kjennskapet og samfunnet kan være overfladisk. Apostlene drev ut sykdom, onde ånder, gjorde tegn og under. Apg 19:13-16: «Men også noen av de jødiske åndemanere som fór omkring, prøvde å nevne Herren Jesu navn over dem som var besatt av onde ånder. De sa: Jeg maner dere ved den Jesus som Paulus forkynner! 14 Det var sju sønner av Skevas, en jødisk yppersteprest, som gjorde dette. 15 Men den onde ånd svarte dem: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om, men dere, hvem er dere? 16 Og mannen som den onde ånden var i, fór løs på dem og vant på dem alle og overmannet dem, så de måtte flykte nakne og såret ut av huset.»
Vi ser at det nytter ikke å ta seg fore å nevne den herre Jesu navn mer eller mindre tilfeldig hver søndag formiddag. Kraften fulgte Paulus og fulgte de andre som var med ham. De ble kjent i åndeverdenen som dem som hadde kraft i Jesu navn over all synd og sykdom. Et overfladisk forhold til Kristus vil ikke gi resultater. Vi må være villig til å lide med ham, kunne ofre for ham i forhold til det han har ofret for oss. Hvis ikke vil synden og verden trenge inn på oss og overmanne oss. La oss bli slike som har salt og kraft i oss. Det trengs menn og kvinner som kan stå mot påvirkningen fra verden i Jesu navn.

Hjertet banker i salig fryd.
Jeg har oppdaget her at jeg har elsket Jesus altfor lite. Det er en stor mangel i livet mitt. Stevnet har gjort noe nytt i livet mitt. Jeg er takknemlig for at Guds ord virker slik.

Jeg takker for en forkynnelse som forandrer livet på innsida, så vi får himlenes rike inne i oss.

Matt 19:16-22: «Og se, det kom en til ham og sa: Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv? 17 Men han sa: Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god! Men vil du gå inn til livet, så hold budene! 18 Han sa til ham: Hvilke bud? Disse, sa Jesus: Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke drive hor! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! 19 Du skal hedre din far og din mor! Og du skal elske din neste som deg selv! 20 Den unge mannen sa da til ham: Alt dette har jeg holdt. Hva er det så jeg mangler? 21 Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! 22 Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.»

Jeg må ikke ha noe i livet som ødelegger framgangen og mitt forhold til Jesus. Jeg må sørge for å be mennesker om tilgivelse og ha det i orden. Det har vært utrolig tregt i livet mitt.

Jeg husker da jeg skulle gjøre opp mine tidligere saker fra den tid da jeg var uomvendt. Det gikk seint. Men så fikk jeg gjort det. Hadde jeg elsket Jesus som jeg burde, hadde jeg gjort det med en gang.

Jeg må ha et rent hjerte, ikke noe som ødelegger min framgang. Det er utrolig viktig at man ikke går og tror at alt er i orden. Og så har man mye som ikke er i orden.

Når man har levd uomvendt, har man mange uvaner. Da trenger man tid til å bli naturlig god. Jeg er takknemlig for den forkynnelsen her. Den gjør det slik at jeg blir naturlig god etter hvert, får lyst til å elske mine medmennesker.

Min lyst er å gi Ham ære
Jeg vil takke for det som er kommet fram på dette stevnet. Det har brakt meg nærmere Jesus og skapt større tillit og et dypere samfunn. Det er kjærligheten som driver meg.

1Kor 13:4-7: «Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. 5 Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. 6 Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. 7 Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.»

Jeg kjenner en jubel og en lyst til å gi ham all ære.

Gjennomsyret av kjærlighetsgjerninger
Jeg har lagt merke til at Herren har skjenket meg håp og tro, og midt i at lyset er blitt kastet inn, er jeg blitt bevart i hvilen.

Tit 2:11-12: «For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker. 12 Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er». Det har Guds nåde virkelig gjort i mitt liv. Det er kommet en sterk lengsel etter at han må fylle mitt liv fra topp til tå. Hele min hverdag må være gjennomsyret av kjærlighetsgjerninger til ham.

V. 13: «mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet». Sammenhengen er viktig. Hvis ikke jeg med min tro på Jesus blir fylt med et salig håp om Jesu gjenkomst, er det helt umulig i lengden å si nei til verdslige lyster, for da er sinnet ikke blitt forvandlet. Men når Jesus Kristus får åpenbare seg, og jeg blir fylt med håp om hans gjenkomst, blir denne verden ganske ubetydelig.

Treng inn på Gud slik at han skal åpenbare seg. Hans lyst er å åpne himmelens sluser over oss, så verden blekner fullstendig.

Det ble talt her om å ha en Jesus som stemmer overens med Ordet. I denne tiden vi er i nå er det mye villfarelse. Det kan være en stor sjanse for at jeg tar falske lærdommer til meg. Men jeg vil si til: Du må i en forstand frykte for å bli bedradd. Men søker vi Kristus av hele vårt hjerte, blir vi opptatt av det som har hans interesse. Vi kjenner det så godt i vårt hjerte hva vi bør lese, høre og gjøre. Vær tro mot den lille stemmen i ditt hjerte som sier at denne musikken og denne lesningen er til fordervelse. Lytt til Åndens stemme som maner deg til å være i kontakt med himmelens Gud.

Det er mye vi kan være nøye med i vårt liv. Men i alt sammen vil jeg oppmuntre til å søke den fulle forløsning og frigjøring fra et halvt sinnelag, fra et hjerte som vil og vil ikke, vil og vil ikke. Må Gud virkelig forbarme oss slik at hans Ånd kan frigjøre oss fullstendig.

Ordet skaper hva det nevner
Jeg vil takke Jesus for den frelsen jeg har fått i mitt hjerte. Jeg vil takke for alt han har gitt mitt hjerte på dette stevnet.

Vi har hørt om ikke bare å se på Jesus, men å kjenne ham. Da må jeg igjen se på Jesus, hvordan han levde. Han levde ikke for seg selv, men for de andre, og for oss.

Når vi avholder oss fra det som er skadelig, gjør vi det også for andres skyld.
Rom 14:7-8: «For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. 8 For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til.»

Det er ikke for min egen del at jeg lever for Kristus. Det er for hans skyld og for de andres skyld.

Det jeg har hørt på dette stevnet, har styrket min kjærlighet til de andre og til ham.

Ordet skaper hva det nevner. Når vi hører hans røst i sannhet, må vi gjøre det han sier. Det er min lengsel å få den kjærligheten som oppfyller hele hans lov. Jeg ønsker å være et eksempel for de troende i kjærlighet og troskap.

Forkynnelsen har gitt lengsel
Jeg må fram og takke Gud for dette stevnet. Det som kom fram har gått rett til hjertet. Det var akkurat som om det var bare til meg. Og han har vist meg den store synderen jeg er. Han har gitt meg en lengsel etter hans kraft i mitt liv og Den Hellige Ånd.

Se Læreren, hør Læreren!
Zac Poonen: 1Joh 2:15: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham.» Vi har hørt mye på stevnet om å elske Jesus.

Det er en absolutt sannhet at hvis du elsker verden, kan du ikke elske Gud. Det er en ånd i denne verden. Det er det alle dere unge må være i stand til å forstå. Hvis vi har en god nese kan vi fange opp en dårlig lukt på lang avstand. Har vi god smakssans, kan vi straks oppdage dårlig mat. Gud har gitt oss en smak så vi ikke spiser dårlig mat.

På samme måten må vi være i stand til å lukte og smake i vår ånd. Noen mener at de trenger en liste over verdslige ting: Klær, musikk, osv. Det er for dem som ikke har noen smakssans eller luktesans. Men hvis du har slik en sans, kan du oppdage det skadelige med en gang selv.

Vi kunne lage en regel om at når rytmen er så og så raskt, blir den verdslig. Men du kan kjenne selv når det er verdens ånd. Du ser på CD-coverne, se på hvordan artistene er kledd. Du trenger ofte ikke en gang høre på CDen før du forstår at dette ikke er noe for deg.

Det viktigste er å kjenne i sin ånd hva som er fra Gud og hva som er fra verden. Det har Den Hellige Ånd kommet for å gi oss. Jeg kan kjenne om musikken vil styrke mine onde lyster og begjæringer.

Det samme gjelder klesdrakt. Du kan kjenne i din ånd hva som passer seg. Kle deg slik du ville hvis Jesus skulle komme på besøk. Kle deg slik alltid. Det er ikke nødvendig å måle lengde og bredde og størrelse. Kan du gå og treffe Jesus med de klærne? Da kan du ha dem på. Du er fri.

Jes 30:20b: «… da skal dine lærere ikke mer skjule seg, men dine øyne skal se dine lærere.» Det er Jesus, din lærer. Han vil ikke skjule seg. Men dine hjertes øyne vil se ham. Du ser hva han liker og ikke liker. Og når du er i ferd med å gjøre noe, gå et sted, lese noe, høre på noe musikk, gå med noen bestemte venner, kle deg på en bestemt måte – da vil dine øyne se læreren.

Og så vil Den Hellige Ånd tale til deg i ditt høre. Og hva vil han si? Ikke den veien, gå til venstre, dette er ikke veien å gå. Det er på denne måten vi er fri fra verdslighet. Du trenger ingen regler, du ser din lærer og hører hans røst. Du vil bli et fritt og glad menneske, en sann Guds mann og kvinne som har lært å lytte til Åndens røst.

Når vi lager regler, kan vi diskutere og spørre: «Hva er galt med det?» Men hvis du hører Åndens røst, vil du aldri fare vill.

Jeg kan fortelle dere: Verden vil bli verre i framtiden. Verden er blitt mye verre enn i min ungdom for 50 år siden. Utviklingen har vært så rask. Og det vil gå enda raskere. Nå er tiden til å utvikle evnen til å lytte til Åndens røst. Da kan menigheten bli bevart ren. Ikke med regler, men fordi vi ser vår lærer. Og vi dømmer ikke hverandre. Ikke døm dem som kler seg annerledes.

Det er en ting Satan gjør 24 timer i døgnet: Anklage, anklage, anklage.
Jesus lever for å gå i forbønn for sitt folk (Heb 7:25).

Når vi ser en bror og søster gjør noe galt, anklager Satan. Men Jesus ber for personen. Hva skal vi gjøre? Vi kan velge side. Det er ditt valg. Du ser også noe galt. Du kan anklage eller be. De fleste troende gjør felles sak med Satan og anklager. Få ber med Jesus for den ungdommen som er fart vill. Det er lett å anklage, det er vanskelig å be. Satan gjør det som er lett. Jesus gjør det som er vanskelig. Vi anklager fordi vi ikke elsker.

Som regel dekker vi når noen i egen familie gjør noe galt. Men når noen andre gjør noe galt, elsker vi ikke, vi anklager. Vi innser ikke at i samme stund gjør vi felles sak med Satan. Hvis vi elsker, ber vi. Når Gud ser at vi elsker så mye at vi ber, vil han åpne personens hjerte så han vil høre på deg. Da kan du hjelpe personen til å komme ut av den verdsligheten du ser.

Så hvis noen ikke har det samme lyset som deg om verdslighet, vær tålmodig i kjærlighet, be, og en dag vil Gud åpne hjertet til denne personen. En av de viktigste ting er å lære å lytte til Åndens røst. Å be til Gud kan sammenliknes med å snakke i telefonen. Når jeg snakker med en ung bror i telefonen, snakker jeg mest og han mindre. Når vi snakker med Gud, hvem skal snakke mest, du eller han? Vi lar ham ofte ikke tale. Vi tar telefonen og sier: Jeg vil ha det, jeg vi ha det, og så legger man på. Slik ber de fleste.

Jeg taler ikke mye om bønn, mer om å lytte. Det er den viktigste delen av bønnen for meg. Noen av de beste tiden jeg har på bønnemøtene er når ingen ber høyt. For da kan jeg lytte. Mange troende har ikke utviklet denne vanen til å lytte. Vi er blitt fortalt om 101 ulike ting vi må gjøre i kristenlivet. Men vi kan lytte til Jesus. Han sa: Kun ett er nødvendig. Luk 10:42: «Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.»

Bare en ting. Det er mange gode ting, men bare en ting er absolutt nødvendig. Gud har talt dette verset til meg i 40 år: En ting er nødvendig. Hvert eneste år har han talt det til meg: Hør på meg. Da vil du få en sans for hva som er verdslig, sjelisk og menneskelig. Du vil kunne se hvor du har en feil holdning til noen, og du vil ha ord til å velsigne menneskene. «Maria har valgt den gode del.» Hva var det hun gjorde? Vers 39: «Hun hadde en søster som hette Maria. Hun satte seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord.» Det kan aldri bli tatt bort fra meg.

Hvis de en dag setter meg i fengsel fordi jeg taler Guds ord, kan de ta fra meg Bibelen. Men de kan ikke hindre meg i å lytte til Guds røst. Jeg vil si til dere unge: Lær å lytte til Den Hellige Ånds tale mens du er ung. Først og fremst i Guds ord. Så vil han også tale i hjertet. Begynn med å lese Guds ord, og din smakssans og luktesansen vil bli skarp. Du vil forstå å kjenne igjen det som denne verdens fyrste har satt sammen for å lede deg bort fra Gud.

Det er mye som ikke er direkte dårlig. Men hvis du bruker tid på det, blir din øks ikke lenger skarp. Så når du forsøker å kutte et tre, faller det ikke. Vi leser om dette i Fork 10:10: «Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft. Men visdom er en fordel som gir resultat.»
Når Satan ser en ung bror eller søster som holder sin øks skarp, vil han lede ham til å bli opptatt med noe verdslig som ikke er ondt. Men når du gjør det en tid, blir eggen uskarp. Så hør på Åndens røst. Be ham hjelpe deg til å se Jesus i alt du gjør.

Når du blir eldre, vil du være takknemlig for at du lyttet til Åndens røst. Da vil han gripe våre liv, så vi kan leve for Gud de siste dager før Jesus kommer igjen.

Etter denne talen ble det bønnemøte på kne. Guds Ånd var mektig til stede, og flere hadde opplevelser med Gud. Det varte til ca. kl. 23.00, da møtelederen brøt av og laget en avslutning. Men ungdommen ble sittende, nesten ingen gikk. Etter at vi hadde sittet en stund, kom Poonen fram med noe mer han hadde på hjertet:

Zac Poonen: Det er mulig at det sitter noen her som ikke er sikre på at Gud elsker deg akkurat som du er. Vi kan gjerne ha følelsen av at Gud elsker oss når vi er gode, men ikke når vi er onde. Så snart Satan kan overbevise deg om det, vil han sørge for at du føler deg dårlig det meste av tiden. Men Bibelen sier at Gud elsket oss da vi var fiender.

Rom 5:8: «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.»

Det var da vi var dårlige at han elsket oss, ikke da vi var gode. Vers 10: «For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt.» Vi må alltid huske det. Selv i dag, enten vi er gode eller dårlige, rettferdige eller syndere, elsker Gud oss.

Da vi var fiender, leste vi. Tenk på hva han gjorde for oss. Hvis vi fremdeles var fiender, ville vi ikke vært på dette bønnemøtet. Du er ingen fiende. Da vi var fiender, sendte han sin sønn. Nå, når du er kommet til ham, hvor mye mer vil han ikke da gjøre.

Mange ser etter tro i seg selv. Elsker Gud deg som du er? Det er tro. Gud elsker meg, samme hva galt jeg har gjort. Jeg kommer til ham. Jeg trenger ikke å fortsette å gråte for min synd.

1Joh 1:9: «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» Hva betyr det å bekjenne våre synder? Det er greit å gråte, men du trenger ikke det. Du sier «Tilgi meg». Noen føler at de ikke har grått nok, og så fordømmer Satan dem. Har du bekjent for Gud? Det er nok. Si: Jeg har syndet, jeg gjorde galt, jeg gikk imot min samvittighet. Jesu blod renser oss fra all synd (v. 7).

Gud elsker meg akkurat slik som jeg er. Han venter ikke til jeg har omvendt meg og blitt bedre. Det er hans ansvar å forandre meg. Han er pottemakeren, jeg er leiren. Jer 18:6b: «…Se, som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus!» Hvem kan gjøre denne leiren til et vakkert kar? Ikke leiren, selv om den prøver i hundre år. Men pottemakeren kan gjøre det. Du skal ikke endre deg selv. Det bare mislykkes gang på gang. Du har ikke greid det på så mange år, men så sier Gud: Gi deg i min hånd, så vil jeg gjøre deg lik Jesus.

Ydmyk deg selv i hver situasjon. Bekjenn din synd. Mange har jeg sagt til Gud: «Herre, igjen gjorde jeg noe galt. Jeg forsøkte å gjøre noe godt, men så ble det helt galt. Gjør noe med meg. Jeg er en synder. Men Jesus elsker meg. Jeg tror det. Jeg tror at han har renset min synd, det er alt renset bort ved Jesu blod. Så, herre Jesus, skap i meg det du ønsker. Det ber jeg fremdeles. Herre, jeg lar deg endre meg.» Det er hans ansvar å skape deg til et herlig kar.

Vi må lære å takke Gud. Vi lever i en verden hvor alle, også kristne, klager på folk, på grupper, på den broderen – de bare klager. Jeg vil be dere om å be en gang: «Herre, fjern klage fra mitt – fullstendig i dag. Ikke mer klaging.» Det er det som står i Fil 2:14: «Gjør alt uten knurr og tvil». (Hans engelske oversettelse: «Gjør alt uten å klage og argumentere.») Bare takk, ingen klager.

Så mye er galt i mange menigheter. Og kanskje er det noe galt i vår menighet også. Men Gud, du er på tronen. Satan er overvunnet. Takk Gud for at dine synder er tilgitt. Takk for alt Gud har gjort mot deg.

Hvis din helse ikke er perfekt, så takk Gud for den helsen du har. Begynn med å takke Gud, så vil helsen din bli bedre. Du har det bedre enn mange som ligger syke i senga. Disiplene takket og takket Gud på salen. Plutselig begynte å de å tale i tunger, de hadde ikke flere ord. Norsk og engelsk er ikke godt nok. Takk Gud, samme hva slags lyder som kommer i munnen din.

Si: Herre: Jeg vil bruke hele mitt liv på å takke deg. Mitt liv skal være fylt med takk hver dag. Jeg har brukt nok tid på å klage på dumme ting. Nå og til Jesus kommer igjen, skal jeg leve et liv med takk. Vi hørte det her tidligere i dag: Ef 5:20: «og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.» Det er slik vi overvinner Satan. Når du klager, sier du: Satan hersker. Nei, det er Jesus som hersker. Derfor takker vi Gud.

Satan har skapt litt forvirring. Men vi takker Gud at Jesus hersker. Når vi fortsetter med å takke Gud, vil vi erfare at mange problemer ordner seg, vi blir fylt av Ånden, og vi blir en velsignelse i menigheten. Be Gud om å gi deg den gaven alltid å takke. Det er slik troen kommer: Gud elsker meg. Jesu blod har renset meg. Det er som ABC. Vi begynner med det. Og etter hvert som vi takker, vil vi finne mer og mer å takke for. La Gud begynne sitt arbeid i kveld. Helt til Jesus kommer skal dette strømme ut fra meg: Takk til Gud.

Kristus malt for øynene som korsfestet
Gal 3:1-2: «Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet! 2 Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt?»

2Kor 10:3-5: «For selv om vi lever i kjødet, så fører vi ikke vår strid på kjødelig vis. 4 For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, 5 idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.» Hva er de tankene som reiser seg? Først og fremst vantro, manglende tro på at han er mektig til å gi meg alt jeg trenger.

Dette har vært min lykkeligste stund
Jeg er blitt utrolig glad. Jeg er så glad.

2Krøn 15:10-15: «I den tredje måneden i det femtende året av Asas regjering samlet de seg i Jerusalem. 11 Samme dag ofret de til Herren sju hundre stykker storfe og sju tusen stykker småfe av det krigsbyttet de hadde tatt med seg. 12 Og de inngikk en pakt om at de ville søke Herren, sine fedres Gud, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, 13 og at hver den som ikke søkte Herren, Israels Gud, skulle dø, enten det var en liten eller en stor, mann eller kvinne. 14 De sverget Herren troskap med høy røst og jubelrop og til lyden av trompeter og basuner. 15 Og hele Juda gledet seg over eden, for de hadde sverget den av hele sitt hjerte, og de hadde søkt ham med hele sin vilje. Og han lot seg finne av dem, Herren gav dem ro rundt omkring.» Tenk for en herlighet. Og dette var skyggen [Heb 10:1]. Men her i kveld er vi midt i virkeligheten. Jeg priser Gud for at jeg har en Far i himmelen som elsker meg akkurat som jeg er.

2Kor 4:18: «Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig.»

Må Gud gi oss å komme inn i dette troens løp fra i kveld.
Jeg vil ikke klage mer. Minn meg hvis dere hører mislyd fra meg.

Gud til ære og pryd
Vi har hørt kolossalt mye godt. Gud elsker oss, og har begynt en stor gjerning i oss [Fil 1:6].
Det står: Først det naturlige, så det åndelige [1Kor 15:46].
Det meste skjer litt etter litt, selv om det forekommer vulkanutbrudd og andre katastrofer.
Vi og flere har en hage hjemme. Men solen får det til å vokse. Gud skaffer meitemark i plenen. Solen lyser. Gud gjør alt. Vi gjør litt. Slik er også kristenlivet. Noen ganger luker Gud bort noe klage, f. eks.
Ved lydighet i de små tingene blir det til Guds ære og til pryd.

Se opp, se inn og se ut!
UNGDOMSSTEVNET. Formiddagsmøte fredag 26. juli 2002 kl. 10.30.
Fra dette møtet refererer vi fra 7 innlegg og en tale av Zac Poonen. Det er var flere korte vitnesbyrd før og etter Poonens tale som ikke er referert.

Vi er lemmer på Hans legeme
Jeg har opplevd at Jesus er blitt løftet opp, og da drages vi til ham. Når Jesus Kristus blir løftet opp, trekkes våre hjerter til ham.

Han har forløst oss ved sitt eget blod, satt oss inn i sitt rike. Vi er blitt sønner av kongenes konge. Det går langt over vår forstand. Men det kan vi erfare.
Ved forløsningen i Jesu blod kan vi bli nye skapninger i Kristus Jesus.

På mitt hjemsted er vi ikke så mange som samles. Vi samles i hjemmene til hverandre. Noen ganger har noen en sang, noen ønsker å be. Men vi ønsker å oppbygge hverandre og å be for og med hverandre. Vi ønsker å legge vekt på Guds ord. Det er bare det som kan bygge oss opp på vår høyhellige tro.

1Kor 14:26: «Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse.» Jeg tenker på den friheten Gud har gitt sitt folk, og det ansvaret vi har fått. Det ligger på mitt hjerte at vi skal kunne oppmuntre hverandre til å dele det som ligger på hjertet. Vi skal heller ikke være redd for stillheten, og gjerne oppmuntre noen som ikke er så frimodige. Det er godt når vi kan få høre hverandre, at dette som Gud har lagt ned i oss, kan komme fram.

Gud er mangfoldets Gud. Fingeren og øyet er veldig forskjellig. Se på blomstene. Ikke et sandkorn er likt, ikke et snøfnugg. Legemet har mange ulike lemmer. Og da må vi vokse i sannhet og selverkjennelse. Og om vi ikke er øye eller hånd, er vi et lem på Kristi legeme, høyt elsket av Gud.

Har du hjerte for menneskene?
Hva slags arbeid har det vært her? Jo, et holdningsskapende arbeid. Det kunne vært godt å høre om gode gjerninger. Men det er holdningene våre som er avgjørende. Har vi gale holdninger, blir det gale ord og gale gjerninger.

Vi hørte om fariseeren og tolleren [Luk 18:10ff]. Den så seg selv som «jeg arme synder», den andre som en rettferdig. Og når vi tror at vi er rettferdige uten å være det, blir alle våre ord feil selv om de på en måte er riktige.

Man kan ha en slags seier over synd, men likevel en gal holdning overfor sine medmennesker. Vi kan f. eks. tenke på ringeakt mot kvinner. Det er utbredt over hele verden. Det sitter dypt i oss. Vi har en tendens til å ringeakte de svake. Da blir det lett mobbing. Vi mobber noen fordi de er svakere og det er noe spesielt med dem. Noen kan få store psykiske skader av mobbing.

Jak 2:1-9: «Mine brødre! Dere som tror på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, må ikke samtidig gjøre forskjell på folk! 2 Sett nå at det kommer inn i forsamlingen en mann med gullring på fingeren og i praktfulle klær, og at det også kommer inn en fattig mann i skitne klær, 3 og så ser dere på ham i de praktfulle klærne og sier til ham: Sett deg her på en god plass! Men til den fattige: Du kan stå der, eller sett deg her ved fotskammelen min! 4 Gjør dere ikke da forskjell blant dere selv? Er dere ikke da blitt dommere med onde tanker? 5 Hør, mine kjære brødre! Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige i denne verden, til å være rike i troen og arvinger til det rike han har lovt dem som elsker ham? 6 Men dere har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere, og er det ikke de som trekker dere for domstolene? 7 Er det ikke de som spotter det gode navn som er nevnt over dere? 8 Men dersom dere oppfyller den kongelige lov etter Skriften: Du skal elske din neste som deg selv! – da gjør dere vel. 9 Men dersom dere gjør forskjell på folk, da gjør dere synd, og loven anklager dere som lovbrytere.»

Her ser vi hvordan Gud og Skriften ser på å behandle folk ulikt. Det kan være mennesker som har et handicap, f. eks. i måten å snakke på. Det kan komme ringeakt. Gud akter ingen mennesker ringe.

Har du et hjerte for menneskene, eller hakker du på dem som har andre synspunkter? Må Gud gi oss nåde at vi blir fylt med Kristi ånd, at vi finner Jesus i Bibelen, og ikke lange lister. Må Gud gi oss nåde.

Kjenne seg elsket av Gud
Jeg vil lese fra begynnelsen av Romerbrevet. Rom 1:7-10: «- Til alle Guds elskede, kalte og hellige som er i Rom: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. 8 Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det talt om deres tro. 9 For Gud selv, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns evangelium, han er mitt vitne på hvordan jeg stadig minnes dere i mine bønner, 10 og ber om at det endelig en gang ved Guds vilje må lykkes for meg å komme til dere.»

Vi får en lengsel etter å møte hverandre. V. 11: «For jeg lengter etter å se dere, så jeg kunne la dere få del med meg i noen åndelig gave, slik at dere kan bli styrket.»

Gud vil alle mennesker skal omvende seg og komme til sannhets erkjennelse [1Tim 2:4]. Tenk om vi kunne gi den herligheten som er blant oss. Tenk om alle kunne få oppleve det! Å kjenne seg elsket av Gud og av oss.

1Tess 4:1: «For øvrig altså, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Likesom dere har lært av oss hvordan dere bør vandre og være til behag for Gud – slik dere også vandrer – så må dere gjøre enda større framgang i dette.»

Gå fremover med Jesus
Skal du ut og vitne, må du være sikker på at du er sendt av Gud og at ikke verden påvirker deg.

Hvis du føler at du ikke får det helt til, så gå framover med Jesus. Har du tatt imot ham, må du fortsette på veien.

Fil 3:14-16: «Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus. 15 La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn. Og om dere skulle være annerledes innstilt i noe, så skal Gud også åpenbare dere dette. 16 Det gjelder bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram i samme spor.» Jesus ser på oss som fullkomne samtidig som vi jager mot det.

2Tim 1:9: «Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av.»

Gud er langmodig
Nå har vi hørt mye godt. Vi er blitt oppmuntret og oppbygget i vår tro. Vi har fått tukt og rettledning. Jeg er sikker på at mange har tatt mange beslutninger om hva som ska bli annerledes. Det er veldig godt.

Det kom et ord for meg i 2Pet 3:14-15: «Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham, i fred, 15 og akt vår Herres tålmodighet som frelse! Slik har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, etter den visdom som er ham gitt.» Det er alltid noe vi kan strebe etter. Men det tar tid. Det er godt å vite at Gud er langmodig. La oss lytte til hans stemme.

Rom 2:4: «Eller forakter du hans rikdom på godhet og overbærenhet og tålmodighet? Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?» Gud holder ut med oss. Vi tenker kanskje ikke på Guds langmodighet. Men det er hans godhet som driver til omvendelse, som driver meg til å la være med det ene og det andre. Jeg vil være mer oppmerksom på hans stemme i hverdagens forhold.

La oss ikke gå trett i vår streben etter å gjøre alt på rett måte.
Vi må tenke over Guds langmodighet, så vi blir oppmuntret til å fortsette. Noe av det som er talt, har dømt oss. Men denne godheten skal drive oss nærmere ham.

Gud vil løse min tunge
2Kor 5:6-11: «Derfor er vi alltid frimodige, selv om vi vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren. 7 For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse. 8 Vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren. 9 Derfor setter vi også vår ære i – enten vi er hjemme eller borte – å være ham til behag. 10 For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt. 11 Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker. Men for Gud er vi åpenbare. Jeg håper også å være åpenbar for deres samvittigheter.» Det har talt til meg i den siste tid å være et redskap for Gud, og kunne bringe vårt liv til menneskene. Han har lagt denne trangen i vårt hjerte. Jeg takker Gud for at han vil løsne min tunge, så jeg kan tale evangeliet til menneskene.

Matt 9:9-13: «Da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg! Og han stod opp og fulgte ham. 10 Og det skjedde da han satt til bords i hans hus, se, da kom mange tollere og syndere og satt til bords med Jesus og hans disipler. 11 Da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter deres mester sammen med tollere og syndere? 12 Men da Jesus hørte det, sa han: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. 13 Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.» Det er min bønn til Gud å få dette sinnelaget helt og fullt.

Mine ord er liv og sannhet
I dag morges ble jeg oppmuntret av et ord i Esekiel 2. Alle profeter hadde en enkel tro. Og slik er det også blant de troende i menigheten. Vi må ha tro på det som står i Guds ord. Vi må tro at det vi leser skal bli liv i oss. Vi må stå trofast.

Esek 2:1-2: «Og han sa til meg: Menneskesønn! Stå opp på dine føtter, så jeg kan tale med deg! 2 Og da han talte til meg, kom Ånden inn i meg. Han fikk meg til å stå på mine føtter, og jeg hørte på ham som talte til meg.»

Da Gud talte til Esekiel, tok han imot Guds ord, og han reiste ham opp. Han begynte å tale Guds ord med kraft. Jesus sa: Mine ord er liv og sannhet [Joh 6:63, Joh 17:17]. Det står i Hebreerbrevet at Guds ord er et tveegget sverd [Heb 4:12]. Og det står i Salme 119 at det er en lykt for min fot [vers 105]. Jeg priser Gud for det levende ordet fra Gud som vi har hørt.

Se opp, se inn, se ut
Zac Poonen: I mange år har jeg tenkt på hva som kjennetegner en sant åndelig mann. Jeg fant at en gruppe hadde en del av det, en annen gruppe hadde en annen del, en tredje enda en annen del. Jeg følte ikke at det var galt. Noen ganger føler en gruppe at alle andre gjør feil, men det stemte ikke.
Mange hadde sannheten – men bare en del av den. Jeg ville ha hele sannheten.
En åndelig mann er en som ser i tre retninger: Først og fremst ser han opp. Det er en feil mange mennesker gjør: De ser altfor mye inn i seg selv uten å se opp først.

Jes 6:1: «I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av hans kåpe fylte templet.» Han så opp på Herren.
2Krøn 26:3-7: «Ussia var seksten år gammel da han ble konge. Han regjerte femtito år i Jerusalem. Hans mor hette Jekilja og var fra Jerusalem. 4 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far Amasja hadde gjort. 5 Han søkte Gud så lenge Sakarja levde, han som skjønte seg på Guds syner. Så lenge han søkte Herren, lot Gud det gå ham vel. 6 Han drog ut og kjempet mot filistrene og rev ned bymuren i Gat og Jabne og Asdod. Han bygde byer ved Asdod og på andre steder i filistrenes land. 7 Gud hjalp ham mot filistrene og mot de araberne som bodde i Gur-Ba’al, og mot me’unittene.»

Men så hendte det samme med ham som hendte med mange kristne ledere og grupper, også slike som har hjulpet mange gjennom mange år. Vi leser i v. 16: «Men da han var blitt mektig, ble han overmodig i sitt hjerte, til sin egen undergang. Han ble ulydig mot Herren sin Gud, og gikk inn i Herrens helligdom for å brenne røkelse på røkofferalteret.» Han gikk inn i en tjeneste Gud ikke hadde kalt ham til. Han gikk ut over sine grenser. Jeg har sett denne feilen hos mange kristne de siste 43 år: De vet ikke å holde seg innenfor den grensen Gud har gitt dem. Ussia var en god konge, men han var ikke kalt til å bli prest.

Når en kristen forsøker å gå ut over sitt mål, f. eks. ved å herske over menneskene i stedet for å føre dem til hodet, hender det at unge underordner seg en slik leder, fordi det er en gudfryktig mann. Dermed taper ungdommen forbindelsen med hodet. Vi må være frimodige så vi ikke blir menneskers treller. V. 18: «De trådte fram mot kong Ussia og sa til ham: Det tilkommer ikke deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men bare prestene, Arons sønner, de som er viet til det. Gå ut av helligdommen! For du har vært ulydig, og det blir deg ikke til ære for Gud Herren.»

Jeg har aldri latt noen få bryte min forbindelse med hodet. Det har medført problemer når andre forsøkte å herske over meg. Men da gikk de utover sitt mål. Jeg måtte stå imot det, som Asarja gjorde (v. 17).

V. 21: «Siden var kong Ussia spedalsk til sin dødsdag. Han bodde i et hus for seg selv som spedalsk, for han var utelukket fra Herrens hus. Hans sønn Jotam stod for kongens hus og dømte landets folk.» Det er alvorlig med en mann som startet så godt. Bibelen sier i Hebreerbrevet at vi skal gi akt på utgangen av deres liv før vi følger dem [Heb 13:7].

Watchman Nee satt sine siste 20 år i fengsel for sin tros skyld, og døde der. Noen har hersket i mange år og endt dårlig. Man er tryggere i fengsel enn på en trone.

David falt ikke hor da han var i hulen, men i slottet. Det er en fare når man blir rik og mektig.

Når vi ser gudfryktige menn som faller, kan ungdom bli motløse. Man kan tenke: Se, en slik stor Guds mann, hva vil da skje med oss? Da trenger vi å løfte vårt blikk og se på Herren. Og ser du på Herren, blir du aldri motløs.

I min ungdom ble jeg ofte motløs. Men nå ser jeg på Herren, blir jeg aldri motløs. Alle problemene på jorden blir så små når vi fester øynene på Herren. Serafene skjulte sine ansikter og føtter, selv om de var syndfrie [Jes 6:2]. Jeg har møtt mange troende som taler om seier over synd og tror de er så hellige. Det er fordi de ikke har sett Guds hellighet, hvor selv syndefrie engler skjuler sitt ansikt. Alle som tror de er bedre enn andre, har ikke sett Herren. Job trodde han var bedre enn andre, helt til han så Herren [Job 42:1ff]. Han omvendte seg og angret i støv og aske [v. 6].

Da Jesaja så Herren, så han hvilken synder han selv var: Jes 6:5-7: «Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud. 6 Da fløy en av serafene bort til meg. Han hadde en glødende stein i hånden. Med en tang hadde han tatt den fra alteret. 7 Og han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved dine lepper, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet.» Jeg tror han var den helligste mann i Israel på den tiden.

Dette er den andre retningen den åndelige ser i: Etter å ha sett opp, kan han se inn i seg selv. Hvis han ser inn uten å se opp, vil han føle seg fordømt.
Hvis jeg bare ser inn i meg selv, ser jeg bare min synd. Jesaja så to ting: Sin egen synd (v. 5). Men han så også seg selv renset, v. 7.

Mye av det som er blitt talt på møter og stevner, viser oss vår synd. Folk kan komme til møtet, og gå fra møtet og følte seg fortapt. De tror kanskje at det var et åndelig møte, for etterpå følte de seg skikkelig elendige. Men det er ikke det Gud ønsker. Vi skal nok føle oss elendig på møtet. Men etter møtet må vi være glade og renset. Et møte er som en operasjon. En mann har kreft. Kirurgen kutter personen opp, avslører kreftsvulsten. Da sier han ikke: «OK, send ham hjem slik han er.» Ingen lege gjør noe slik. Han skjærer opp, fjerner svulsten, gir pasienten noe smertestillende, og så går pasienten glad hjem. Slik skal det være når møtet er slutt. Jesaja gikk bort renset og tilgitt etter først å ha sett sin synd.

Hvis du går bort fra et møte nedtrykt, var det enten noe galt med talerne eller med deg. Salme 16:11: «Du vil kunngjøre meg livets vei. Fylde av glede er det for ditt åsyn, livsalighet ved din høyre hånd i evighet.» Det er ingen motløshet i Guds nærhet. Hvis du går ut fra et møte nedtrykt, kan jeg si deg at Jesus nok ikke var på det møtet. En predikant som hadde noen spesialvers og brukte psykologi, kunne få deg til å føle seg skyldig.

Vi må ikke se på oss selv uten å se på Gud. Det er han som gir oss lys. Jeg sier ofte hjemme: Ikke se på deg selv. Det høres så åndelig ut at man dømmer seg selv og ser på seg selv. Noen av disse er de mest ynkelige, kjedelige og triste mennesker jeg har møtt i mitt liv. Salme 36:10: «For hos deg er livets kilde. I ditt lys ser vi lys.» I ditt lys ser vi lys i oss selv. Jeg ser på ham, hans herlighet og renhet og fullkommenhet, da ser jeg hvilken synder jeg er. Men jeg blir ikke motløs. Jeg får håp, for han renser og tilgir meg og gir meg håp, så jeg kan få seier over denne vanen.

En annen ser kanskje den samme synden, men blir nedtrykt. Men se opp først.

Men han ser også en tredje retning: Opp, inn og ut. På andre mennesker, som ikke har dette herlige livet som jeg selv har fått del i. Jes 6:8: «Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg, send meg!» Han gikk ikke ut på egenhånd. Jeg har satt mange forkynnere som er kommet til India som turister. Jesaja var sendt av Gud. V. 9: «Og han sa: Gå av sted og si til dette folket: Hør og hør, men forstå ikke! Se og se, men skjønn ikke!»

Det er den tredje retningen Gud vil at jeg skal se i: Ut.

De sangene vi synger virker på vårt liv. Vi synger dem om igjen og om igjen, ikke bare på møtet. Vi må synge tre typer sanger:

Type 1: Sanger som viser opp: Tilbedelse, du Jesus er verdig. I vår menighet bruker vi tre kvarter i begynnelsen av møtet søndag formiddag til å synge lovsanger. De som ser opp på Jesus, deres ansikt lyser, og de blir ikke motløse.

En gang studerte jeg Åpenbaringen. Det finner vi at Johannes hadde 7 glimt inn i himmelen. Og hver gang ser han at de tilber Gud der. Det er mitt fremtidige hjem. Jeg må lære det språket før jeg kommer dit. Dersom jeg skulle flytte til Norge, ville jeg begynne å studere norsk. Siden jeg skal til himmelen, må jeg lære tilbedelsens språk.

Så type 2: Sanger som belyser mitt indre. Vi trenger det også. Og sanger som forsikrer meg om at mine synder er tilgitt.

Type 3: Om alle de fortapte som trenger å høre evangeliet, som utfordrer oss til å gå ut med evangeliet.

Jeg satte meg ned en dag og så på en sangbok vi brukte tidligere hos oss. Jeg gikk gjennom dem og fant hvor mange sanger som så opp, hvor mange som så inn i oss selv og hvor mange som så ut. Jeg fant at 90 % så inn. Det var ubalansert.

Er du ærlig, finner du at du har noen retter du liker ekstra godt. Jeg oppdaget en gang jeg så i min gamle Bibel. Noen sider var skitne, noen rene. Rom 6 og 7 hadde jeg lest så ofte at de var blitt skitne. Så jeg bestemte for at nå måtte jeg lese noen av de andre rene sidene.

Du kan kanskje finne at på grunn av din menighetsbakgrunn er det noen emner du liker ekstra godt. Det er som en mann som elsker pølser: Til frokost, middag, kveld og natt. Pølser er OK. Men du trenger salat og andre ting også. Jeg vil oppfordre dere til å se på deres åndelige kosthold. Les NT og se alt hva NT taler. Vi må ha alt det i vårt kosthold, ikke bare noen favorittemner. Dette har hjulpet meg: Tilbedelsessanger, sanger som kaster lys over mitt hjerte, som forsikrer meg om at mine synder er tilgitt, og som ser ut med medlidenhet og omsorg på andre mennesker.

Det er vanskelig å være balansert, det er så mange krefter som vil presse oss i ulike retninger. Jeg ville ikke lese bøker av bare bestemte typer kristne, men variert. Det bevarte meg fra et ubalansert kristenliv. Ikke alle gudfryktige mennesker er i vår menighet. I vår menighet er de også ubalansert på sin måte.

Når du er ung, må du være ydmyk. Men vi må ikke bli treller under noe menneske. Midt i ydmykheten kan vi være modige. Vi må ha vår munn i støvet. Men bare Kristus er vårt hode.

Se din posisjon i Jesus Kristus
UNGDOMSSTEVNET. Kveldsmøte fredag 26. juli 2002 kl. 17.00.
Det er referert fire innlegg før Annie og Zac Poonen. Etter deres innlegg er det referert fra sju innlegg, men det var flere korte vitnesbyrd også.

Hold deg til Guds godhet
Guds navn er «Jeg er» [2Mos 3:14]. Bibelen forteller mye om hva han er. Han er usynlig, blant annet. Derfor er det lett for mange å si at de ikke tror på Gud. Men det er som om en blind nekter for at det han ikke kan se eksisterer.

Av alle som dro ut fra Egypt, var det bare to som kom inn i landet, selv om de fikk manna fra himmelen og ble ledet gjennom Det Røde Hav.

Rom 11:19-21: «Du vil da si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn. 20 Nåvel! På grunn av vantro ble de avbrutt. Men du står ved din tro. Vær ikke overmodig, men frykt! 21 For sparte ikke Gud de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.» Det høres strengt ut, og det er strengt. Uten tro er det umulig å være til behag for Gud [Heb 11:6].Ved tro hører en med på vintreet [Joh 15:1ff]. Det kan gå på ett sekund fra vantro til tro, og andre vei. V. 22: «Se derfor Guds godhet og strenghet – strenghet mot dem som falt, men over deg er Guds godhet, så sant du holder fast ved hans godhet. Ellers skal også du bli hogd av.»

Det er en betingelse for at Guds godhet skal være over oss: Så sant du holder fast ved hans godhet.

Jesus leste i synagogen i Nasaret at han var kommet for å forkynne et nådens år og en hevnens dag [Jes 61:2]. Jeg vil også ta fram et annet bilde fra GT som gir omtrent det samme forholdet mellom Guds godhet og strenghet.

2Mos 34:5-7: «Og Herren steg ned i skyen og stilte seg der hos ham og ropte ut Herrens navn. 6 Herren gikk forbi hans ansikt og ropte: Herren Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet. 7 Han lar miskunn vare i tusen ledd. Han forlater misgjerning og overtredelser og synd. Men han lar ikke den skyldige være ustraffet. Han hjemsøker fedres misgjerning på barn og på barnebarn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd.» Dette var den gamle pakt. Forholdet blir 3-4:1000.

Så kom Jesus, full av nåde og sannhet. Og over deg er Guds godhet, så sant du holder deg til hans godhet [Rom 11:22].

Hvorfor skal vi tviholde på Guds strenghet når vi kan holde oss til hans godhet? Slik kan vi ha det alltid, resten av livet.

Det er andre fristelser, underholdning, miljøer, osv. Vi skal ha et forhold til Jesus som hans brud. Da bør det for vår del dreie seg om det. Det er et livslangt forhold. I verden løses ekteskap opp mer enn noen gang før. Men vårt forhold til Jesus er for livet. Vi vil holde oss til hans godhet for livet.

Jesus taler om å elske våre fiender og elske våre venner. Dette inkluderer alle. De skal få oppleve den godheten vi selv holder fast ved, uansett hva man føler. Samme hva mennesker sier eller hva slags blikk de kaster.
Men Guds godhet hviler over oss. Hans blikk, hans ord, hans kjærlighet er uten ende. Amen.

La ditt ansikt lyse!
Jeg vil prise Gud for det vi har hørt, det som er skjedd og det som vil skje.

1Kor 10:1-6: «For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet. 2 Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet. 3 De åt alle den samme åndelige mat, 4 og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus. 5 Likevel fant Gud ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen. 6 Men disse ting hendte som forbilder for oss, så vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde lyst til det.»
Når fristelsene kommer, må jeg be bønnen i Salme 80:4: «Gud, reis oss opp igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!»

1Kor 9:26-27: «Så løper jeg da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften. 27 Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig.»

Gud hadde ikke behag i alle som hadde opplevd det samme. – Det er bare ved tro det er mulig å være til behag for Gud. De som har Josvas og Kalebs ånd, finner Gud behag i.

Det er lett å be bønnen som vi leste i Salme 80:4. Det ber man gjerne under stevner. Men den skal vi ha i oss hver dag. La ditt ansikt lyse, så jeg kan bli frelst.

Troens øyne ser Guds godhet
Det er godt, som vi hørte her, å holde seg til Guds godhet. Vil jeg leve under Guds godhet eller komme under Guds strenghet? En helhjertet etterfølger av Kristus skal alltid leve i Guds godhet.

Vi trenger troens øyne til å oppdage Guds godhet. Det er ikke alltid like lett å se at det som møter oss, er Guds godhet. Men det er lettere å se etterpå enn i forkant.

Ef 2:7: «for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.» All Guds godhet finnes i Kristus. Han er den kilden vi skal øse av. Vi må komme inn i nådens overvettes rikdom i godhet. Her er det dybder, lengde og bredde.

Paulus skriver et personlig vitnesbyrd i 1Tim 1:15-16: «Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. 16 Men jeg fikk miskunn, for at Jesus Kristus på meg først kunne vise hele sin langmodighet, til et forbilde for dem som skal komme til tro på ham til et evig liv.»

Det er en veldig kjærlighet fra Guds side. Vi har kjent og trodd hans kjærlighet. Paulus fikk en dramatisk omvendelse og ble reddet ut og fikk se seg frelst. Han fikk se sin store oppgave og hvilke muligheter han personlig hadde i Kristus. Her er det spørsmål om troskap. Hvor mye vil jeg oppleve av hans godhet? Jo mer jeg opplever hans godhet, jo større forbilde kan jeg bli, slik at Gud kan vise sin godhet gjennom mine armer, bein, munn osv.

Klag 3:22-25: «Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt. 23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor. 24 Herren er min del, sier min sjel. Derfor håper jeg på ham. 25 Herren er god mot den som venter på ham, mot den sjel som søker ham.» Hvordan skal jeg komme i forbindelse med Guds godhet? Jo, ved å søke etter ham. Det kunne vært forbi med oss og med Guds godhet med oss. Men den varer ved, og det skaper kjærlighet i våre hjerter. Da blir vi veldig interessert i hans lover og bud, og hva hans ord sier. Det er egentlig hans godhet. Det er det som gagner oss.

V. 26-29: «Det er godt at en er stille og venter på Herrens frelse. 27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom, 28 at han sitter alene og tier, når han legger byrder på ham, 29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennå er håp». Det er ikke alltid at det føles så veldig herlig og menneskelig sett er så veldig god grunn til å juble. Men vi vet ved tro at alle ting tjener dem til gode som elsker ham.

1Kor 10:13: «Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den.»

Rom 12:1: «Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.» Jeg har lengsel etter å være et levende offer for Gud.

Annie Poonen: Jeg takker for stevnet, og for all kjærlighet og samfunn.
Jes 64:3-4: «Fra gammel tid har jo ingen spurt eller hørt, og intet øye sett noen annen gud enn deg gjøre slikt for dem som venter på ham. 4 Du kommer dem i møte som gjør rettferdighet med glede, de som kommer deg i hu på dine veier. Se, du ble vred, for vi syndet. Slik var det fra gammel tid, og kan vi da bli frelst?» Vi kan ikke fullt ut forstå hva Gud har i vente for hver av oss. Men hans løfte er at han har en god overraskelse i vente for hver og en av oss. Det går utover det vi kan forestille oss. Det er løftet.

Det står i 1Kor at det er for dem som elsker ham [1Kor 2:9].
Jeg bare si noe spesielt til ungdommen. 1Tim 4:12: «La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!»

Ungdommen er en veldig spesiell tid. Jeg skulle ønske at jeg var ung igjen. Du kan være en god ungdom for Herren. For Gud har vært så god mot oss. Så lev slik at ingen vil kunne ringeakte deg for din ungdoms skyld.

Efeserbrevets to deler
Zac Poonen: Vi har lest i 1Kor 10:6, 11: «Men disse ting hendte som forbilder for oss, så vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde lyst til det. 11 Men alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til.»

Hele Bibelen er Guds ord. Har du noen gang undret deg over at ¾ av Bibelen er GT, med mye detaljer om Israels historie? Dette ble skrevet som eksempler for oss som er kommet til de siste tider. Hvis vi ønsker, kan vi lære av Israels folks historie. Da gjør vi ikke de samme feilene. Og ikke bare Israels historie. Nå leser vi 1. Korinterbrev nesten 2000 år etter at det ble skrevet. Der finner vi feil vi kan unngå. Vi har 1500 år med Israels historie og 2000 år med menighetens historie. Mange ganger leser vi at Gud talte gjennom profetene. Se hva som skjedde med dem. Lær av dem, ellers vil du selv gjøre de samme feilene.

For dere som ikke kjenner Israels historie: Noen år etter Davids tid ble Israels folk delt i to riker. Israel var nordriket med 10 stammer, Juda 2 stammer i sør. Så gikk det galt med Israel, de ble tatt som fanger i Assyria. Men Juda var fortsatt et vitne for Gud. Så sendte Gud sine profeter til Juda. De sa: «Se hva som skjedde med Nordriket, lær av det.» Jeremia virket i Juda ca. 100 år etter at Israel ble tatt i fangenskap.

Jer 3:6-11: «Herren sa til meg i kong Josias dager: Har du sett hva Israel, den frafalne kvinne, har gjort? Hun gikk opp på hvert høyt fjell og inn under hvert grønt tre og drev hor der. 7 Og jeg sa: Når hun har gjort alt dette, vil hun vende tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Og det så hennes søster Juda, den troløse. 8 Jeg så at enda jeg hadde latt den frafalne, Israel, fare og gitt henne hennes skilsmissebrev, fordi hun hadde drevet hor, fryktet likevel ikke hennes søster Juda, den troløse, men gikk av sted og drev hor hun også. 9 Med sitt frekke horeliv vanhelliget hun landet. Hun drev hor med stein og med tre. 10 Enda vendte hennes troløse søster Juda ikke tilbake til meg av hele sitt hjerte, men bare på skrømt, sier Herren. 11 Og Herren sa til meg: Den frafalne, Israel, har vist seg mer rettferdig enn den troløse, Juda.» Jeremia holdt den samme talen i 40 år: Lær av det som skjedde med Israel. Men ingen ville høre.

I dag har vi 2000 år av menighetens historie. Det er mange grupper vi kan lære av. Gud sender sine profeter som sier: «Lær av dem, lær av dem.» Men nesten ingen lærer, de gjør de samme feilene.

Mange av oss er kommet ut av en gruppe de var i før, eller dine foreldre gjorde det. Det var en årsak til det at det skjedde. Nå er spørsmålet: Hva kan vi lære? Var deres lære feil? Var det fordi de ikke var strenge? Det var kanskje ganske strengt, og en veldig god lære. Likevel er det mye vi kan lære. Og hvis vi ikke lærer, som Juda og mange andre kristne grupper i 2000 år, vil vi gjøre det samme.

Jeg har sett noe annet når jeg har studert 2000 års historie: Alle gruppene sier: Det hendte med andre, men det vil ikke skje med oss. Men etter få år går det dårlig med en slik gruppe også. Jeg vil si noe som jeg personlig har lært.

Efeserbrevet er delt i to deler på midten. Det er en av de mest åndelige bøkene i Bibelen. I de første 3 kapitlene er det ikke en eneste formaning. Kan du holde en tale uten å gi noen formaning? Det er vanskelig. Mange av oss er kommet fra et miljø hvor alt var formaning. Det bevarte ikke fra splittelse og verdslighet. Men de siste tre kapitlene i Efeserbrevet er fulle av formaninger.

Hva handler de tre første kapitlene om? De handler om hva Gud har gjort for oss. De tre neste: Hva vi skal gjøre for Gud. Er det motsetninger? Nei, det er to sider av samme mynt. Skal vi tale som kapittel 4-6 eller som kapittel 1-3?

Noen liker å gå i en menighet som har 1-3 hver gang, andre 4-6. Begge farer vill. Men du må vite hva som kommer først. Det er også viktig.
De 4 første ord i Bibelen er: «I begynnelsen skapte Gud.»

Det er så mange som setter mennesket først, de driver hjelpearbeid m.m. Noen arbeider med å forøke menneskenes levestandard, noen med å foredle menneskers karakter. Men det er menneskelig. Det må begynne med Gud. Å forstå det, har gjort mitt liv solid som en klippe. Hva jeg skal gjøre for Gud, vil aldri bli solid som en klippe. Men hva Gud har gjort for meg, er solid som en klippe, som ikke rystes i all evighet.

Dersom vi ser en som legger en grunnvoll uten å bygge mer, vil alle le. Men dersom man bygger huset uten grunnvoll, vil det føre til fall. Altså må vi ikke bare vektlegge kapittel 1-3 i Efeserbrevet, heller ikke eller bare kapittel 4-6.
Ef 1:3: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.» Har du hørt dette nok til at det har sunket ned og blitt en solid grunnvoll i ditt liv? Ingenting mangler, alt er her. Israel ble lovt materiell velsignelse. [Eksempel: 5Mos 28:1-14] Men Gud har ikke lovt meg rikdom, bare å stille min nød. Matt 6:33: «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!»

Israel var lovet enorm rikdom. Jeg vil si: Lær her en lekse. Når en kristen gruppe gjør penger til noe viktig, da har den fart vill. Når det tales mye om penger, har den allerede fart vill. Det er en grunn til at så mange kristne farer vill. Jesus sa: Du kan ikke tjene Gud og mammon [Matt 6:24]. Du må velge. Søker du Guds velsignelse i form av hus, eiendom, mye penger osv, kan du bli jøde og gå tilbake til GT.

Mange kristne bevegelser i historien har gått i en god retning. Deres ledere var fattige og gudfryktige. Men neste generasjon var opptatt av penger, hus, bedre stevnesteder m.m. Fokus skiftet til penger. Så gikk det nedover.

Vårt kall er et himmelsk kall. Israel var lovet helbredelse [5Mos 7:15]. I NT vil Gud gi oss tilstrekkelig helse til å tjene ham. Men mange er mer interessert i helbredelse enn å bli fri fra synd. I NT er vi mer interessert i bli fri fra synd. Det handler hver side i NT om.

Ef 2:6: «Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus». Det har Gud gjort. Det er ikke noe jeg kjemper for å nå. Babels tårn er begynnelsen på Babylon. Det er en babylonsk kristendom: «Vi vil bygge, vi vil nå himmelen» [1Mos 11:4].

Hver eneste religion som forteller at du skal bygge for å nå himmelen, er babylonsk. For da får du selv æren. Du finner det blant fariseerne. De så ned på andre. De hadde fornektet seg selv, ofret seg selv. Slik er det også med fariseerne i dag. De er stolte av sin hellighet. Jeg har fornektet meg selv, ofret meg selv, jeg er hellig, ikke som de andre. Men hvis det er Gud som har løftet meg opp, hva har da jeg av ære?

Hvis Gud skriver sine lover i mitt hjerte, kan jeg da ta ære for det? Hvis Gud gjør mitt hjerte rent, kan jeg da ta ære for det? Har jeg selv gjort hjertet rent, kan jeg ta ære for det.

Det var Gud som korsfestet meg med Kristus, jeg inntar den posisjonen i Kristus. I den posisjonen kommer jeg til kap 4 i Efeserbrevet. Jeg vandrer i ydmykhet og oppriktighet og har seier over synd. Da har jeg ikke en slik fantasiseier som de som lever bare i kap 1-3 har. Nei, jeg får en seier som kone og barn og mine kolleger og de andre i menigheten kan se hver dag. Ef 4-6 er handler om et virkelig liv.

Det er ingen grunn til å være redd Satan. For meg er Satan som en liten maur, fordi Jesus har overvunnet ham på korset. Jeg kan stå ham imot i Jesu navn. Satan er for sterk og dyktig for min egen kraft. Men i den himmelske verden kan jeg se hva Jesus har gjort for meg.

Ef 1:20: «Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen». Han er mitt hode. Det er vidunderlig. Å se min posisjon i kap. 1-3 har gitt meg tro for å leve etter kap. 4: Bygge opp Kristi legeme, legge bort all bitterhet og vrede. V. 31: «La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap.» Hvor mye sinne er det da igjen i ditt liv? Har du tro for at det skal bli slutt på alt sinne? Hvis du begynner i kap. 4, vil du ikke få seier på hundre år. Det er godt å bekjenne sitt håp om at man en gang skal få seier. Men starter du i kap. 1, kan dette livet bli virkelig i deg: Du blir aldri sint, ikke i noen form.

Jeg lever ikke i følelser. Jeg følte ingenting da jeg ble født på ny og fylt av Den Hellige Ånd. Men jeg trodde. I Åndens kraft kan jeg avlegge all vrede, misunnelse, bitterhet – en virkelig seier.

Kap. 5 handler om familieliv. Er det mulig å ha det slik? Ja, start i kap. 1.
Ef 1:4: «For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.» Det er vidunderlig.

Jeg heter Zac Poonen. Når visste Gud mitt navn? I 1939 ble jeg født, da ble noen mennesker kjent med mitt navn, og flere er blitt kjent med det siden.

Men Gud visste mitt navn fra før verdens grunnvoll ble lagt, før det vi leser i 1Mos 1:1. Det fantes ingen engler. Det var Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Tror du ikke at jeg er en viktig person? Det er du også, hvis du tror det.
Hvorfor kom 600.000 israelitter ikke inn i det lovede land? Gud ville ha dem inn. Men de sa: Det er ikke mulig [Heb 3:19]. Men to hadde tro, Josva og Kaleb. De fikk del i det de andre ikke fikk del i. Tenk at Gud sier til 600.000 kristne: «Du er satt i himmelen med Kristus.» De tror det ikke. Men to kristne kan oppleve det. Vi skal være blant de få.

Det er en lov i Bibelen: Troens lov. Husk på dette. Som du tror, vil det gå deg [Matt 8:13]. Det går ikke etter Guds ønske eller ditt ønske. Gud vil at du skal leve i seier. Men det er ikke noen seier i ditt liv. Det er fordi du ikke har tro. Dette er sannheter som flere av oss ikke har hørt nok om.

Kol 3:1-2: «Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. 2 La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.» Følger du dette, kan det bevare deg fra så mange problemer og mye synd. Først hva Gud har gjort, så hva vi skal gjøre. Jeg kan ikke løfte meg selv opp til den himmelske verden. Gud plasserte meg der.

Jeg vil si til dere unge: Se at din stilling er der i Kristus. Vet du hvordan Satan frister deg? Han gjør jordiske ting store. Sett fra fly ser det som er på jorden mindre ut jo høyere du kommer. Er du 10.000 m oppe, kan du ikke en gang se den flotte jenta. En stor bankkonto ser så liten ut fra himmelen. Og sex, på jorden er det en stor ting. Du må bli gift. Du må ha penger. Du må ha ære. Vi ser på alle disse store tingene. Hvor sitter du da? Du sitter på jorden, det er derfor du har problemene. La Gud reise deg opp, så vil du se det som har evig verdi. Sex, penger og menneskers ære er ikke så viktig. Jeg lever i en annen verden. Bare derfra kan du bygge Kristi legeme, uten strid. Må Gud hjelpe oss.

Jeg vil ha balanse i livet mitt
Jeg vil prise Gud for det vi har hørt, også på dette ungdomsstevnet.
Jeg ønsker balanse i mine ord, balanse i min forståelse, og at det kommer i riktig rekkefølge. Det er gått opp for meg hva Kristus har gjort for meg.
Luk 21:33-35: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. 34 Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere som en snare. 35 For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden.»
Det er lett å bli dradd med i materialismen, at vårt sinn blir dradd bort til det vi ikke hører hjemme i.

V. 36: «Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen.»
Den eneste løsningen er å vende vårt blikk oppover.

Vi må stå fast ved kilden. Vår kilde er Jesus Kristus. Det er ikke noe annet sted vi kan forvente krefter fra.

Ordet «fasthet» lyder godt i mine ører. Hvor er det blitt av dem som ikke var faste? De er ikke nevnt i Bibelen. Men de som stod fast, er innskrevet i historien med ildskrift. Å, hvor det gjelder å søke inn i Guds ord. La ordene gå dypt i ditt hjerte. Sørg for å suge til deg det du kan.

Jeg vil være til Hans ære
Salme 86:11-13: «Lær meg, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte til å frykte ditt navn! 12 Jeg vil prise deg, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, jeg vil ære ditt navn for evig. 13 For din miskunnhet er stor mot meg, og du har utfridd min sjel av det dype dødsrike.» Min trang er å være til hans ære og ikke komme i veien for hans arbeid.

Synet på Jesus blir klarere
Jeg opplever ikke at det Poonen kommer med er noe nytt. Men en kan se det bedre. Nye briller, ny styrke, pusset litt mer rene. Synet på Jesus blir klarere.
1Kor 3:4-5: «Når en sier: Jeg holder meg til Paulus! – og en annen: Jeg holder meg til Apollos! – er dere da ikke kjødelige? 5 Hva er da Apollos? Eller hva er Paulus? Tjenere som førte dere til troen, og det etter som Herren gav enhver.»

Apg 10:24-26: «Dagen etter kom de til Cæsarea. Kornelius ventet på dem. Han hadde bedt sammen sine slektninger og nærmeste venner. 25 Da nå Peter var på vei inn, gikk Kornelius ham i møte, falt ned for føttene hans og tilbad ham. 26 Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp! Også jeg er et menneske.»

Apg 20:36-37: «Da han hadde sagt dette, bøyde han kne og bad sammen med dem alle. 37 Da brast de alle i gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham.»

La oss lytte mer enn vi taler
Luk 18:35-43: «Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget. 36 Da han hørte at mye folk gikk forbi, spurte han hva dette var. 37 De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi. 38 Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg! 39 De som gikk foran, truet ham at han skulle tie. Men han ropte enda mye mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg! 40 Da stanset Jesus og bød at de skulle føre den blinde til ham. Og da han var kommet nær, spurte han ham: 41 Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Herre, at jeg må få synet igjen! 42 Og Jesus sa til ham: Bli seende! Din tro har frelst deg. 43 Og straks fikk han synet igjen. Han fulgte ham og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, priste Gud.» Vi har to ører og en munn. La oss lytte mer enn vi taler.
Tenk om vi selv kunne komme fram til å se Jesus i hverdagens forhold.

Bønnen må være med takk
Fil 4:6: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.» På den måten kan vi slippe å være bekymret for noe. Vi kan kaste på ham det som tynger, og synden som henger så fast ved oss. Bønnen må være med takk. Vi tror at vi skal få det vi har bedt om. Vi takker Gud for at han er den som all ære tilhører i all evighet.

V. 7: «Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.» Det er lett å tenke at forstanden eller noe annet skal bevare oss. Men det dreier seg om Guds fred, som overgår all forstand. For når vi har fått kjenne den freden, er det alltid den vi lengter. Og er vi kommet ut av freden, lengter vi tilbake til den. Da kaster vi alt på ham.
Det står om freden i Joh 14:27: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!»

Gud må tale i vårt hjerte
Jeg vil takke for alt det gode jeg har fått høre på dette stevnet. Men dette må grunnes på og gjøres noe med. Gud må få tale inn i vårt hjerte så det virkelig når inn.

Ef 1:17-19: «Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, 18 og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, 19 og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft.» Det er også min bønn for alle dem som ikke har fått tak i det ennå.

Det er først da vi virkelig kan si til Satan: Ingenting betyr noe for oss lenger.

Å være i Guds hånd
Når jeg ser på meg selv, blir jeg motløs og fortvilet. Og ute i verden blir jeg forvirret. Men når jeg ser på Jesus, får jeg glede og fred i livet.

I 2 Kong 6 leser vi at disiplene til profeten Elisa ville bygge et hus. En øks falt i vannet. V. 5-7: «Men da en av dem holdt på med å felle sitt tre, falt øksen i vannet. Da ropte han: Å, min herre! Den var tilmed lånt! 6 Da sa Guds mann: Hvor mistet du den? Han viste ham stedet. Da hogg Elisa av et stykke tre og kastet det dit ned og fikk øksen til å flyte opp. 7 Og han sa: Ta den opp! Så rakte mannen ut hånden og tok den.»

Slik opplever jeg at Gud skapte oss for at vi skulle være i hans hånd som et redskap for ham, en kanal for hans herlighet. Men på grunn av synden er vi blitt skilt fra hans hånd. Synden virker død og trekker menneskene nedover. Det som skjedde med øksen, er et bilde på det som skjedde på Golgata, på korsets tre. Det var slik en kraft i det at tyngdekraften og alt det naturlige ble overvunnet. Mennesker blir oppreist og satt på en klippe for å kunne vandre i Herren.

Disse møtene har skapt i meg at jeg igjen kan være i hans hånd. At jeg alltid kan ha deg for mine øyne og vandre i Ånden. Takk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s