Home

Av Jens Schytt.

Guds ord er veldig allsidig og innholdsrikt. Tenk, at Gud har betrodd oss det. Oss – som er så veldig begrenset. Ja, det går ut over min forstand, men slik har Gud villet det og slik vil han det fremdeles. Må Gud gi oss nåde til å forvalte det rett. Både når vi forkynner det og når vi anvender det i vårt eget liv. Det er veldig lett å komme på avveier eller komme inn i ét bestemt spor, på grunn av vår naturlige tilbøyelighet. Vi kan synes at her (innen dette området) har jeg det godt. Her vil jeg bli. Gud sa til Abraham: Dra ut fra ditt land (i overført betydning: fra vår natur) til det land jeg vil vise deg, så vil jeg gjøre deg til et stort forlk, og jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og vær en velsignelse! (1.Mos.12,1-3. Hebr.11,8). I tro adlød Abraham kallet til å gå til det land som han skulle få i eie. Og han drog ut, uten å vite hvor han kom hen.

 I manges øyne på den tid var det nok ikke særlig klokt og fornuftig, og mange rynket sikkert på nesen og kom med forskjellige bemerkninger. Jeg synes du skal bli her, du vet hva du har – men ikke hva du går til. Men i tro adlød han! Jeg tror ikke bare han flyttet inn over grensen og bosatte seg der. Nei – jeg tror han flyttet fra sted til sted og inntok hele landet. Han arbeidet, han sådde, han høstet og fikk på den måte del i hele landets fedme, til stor glede for ham selv og alle som var med ham. Han lærte hele landet å kjenne.

 Men er vi levende interessert i å lære hele landet å kjenne? – Så vi stadig finner nye områder i vårt liv hvor det ennå ikke er noen gode frukter? Er vi ikke det, blir vi spesialister. Da er man sterk på noen få områder og helt ukjent på andre områder. Men er vi interessert i mere, så det på flere og flere områder kommer flere og flere gode frukter? Da vokser vi og blir mer allsidige. Og det er Guds vilje med oss.

 Det er meningen at vi skal få del i all kunnskap og all visdom. Forstår vi kunnskapen, har vi ikke dermed fått del i visdommen. Men får jeg del i det kunnskapen taler om – nemlig livet – da har jeg del i visdommen. Levd kunnskap på alle områder – gir visdom på alle områder!

 Man kan være veldig sterk i én dyd, f. eks. rettferdighet. Og man kan felle en rettferdig dom. Men så mangler det f. eks. barmhjertighet, og da blir dommen urettferdig, også i Guds øyne.

 Les f. eks. 2. Pet. 1, 5 – 11. Her ser vi de forskjellige områder (dyder) henger sammen. En dyd kan ikke stå alene. Man kan f. eks. sette all iver inn på i sin tro å vise én bestemt dyd. Men så mangler innsikt (skjønnsomhet) i dyden. Da blir jeg spesialist, hvis jeg ikke ønsker å vokse – men bare forblir i det område hvor jeg synes jeg har det bra og føler meg sterk.

 Ja, vi må alltid ha dette i tankene. Vi må rundt i hele ”landet”, vi må ha del i alle dyder. Ja, må Gud gi oss nåde til å arbeide og leve slik at vi ikke blir spesialister, men allsidige – slik som Guds ord er allsidig.

Første gang publisert i nr. 5/2002.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s