Home

Referat fra ungdomsstevne i Sandefjord, 29.9-1.10 2000

Likedannes med Jesus
Møte fredag kveld, 29. september 2001:
Fra dette møtet er referert punkter fra innlegg av 13 ulike personer.

Innledning
Å leve byr på mange muligheter, gode og onde. Her er vi er opptatt av de gode mulighetene. Det er alvorlig at vi bruker de mulighetene vi har.
1Tess 3:1-5: «Da vi ikke lenger kunne holde det ut, bestemte vi oss derfor til å bli alene tilbake i Aten. Vi sendte da til dere Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium. Han skulle styrke dere og formane dere om deres tro, så ingen skulle vakle i disse trengsler. Dere vet jo selv at vi er satt til dette.

For da vi var hos dere, sa vi til dere på forhånd at vi skulle få trengsler. Slik gikk det også, som dere vet. Da jeg så ikke kunne holde det ut lenger, sendte jeg bud for å få vite hvordan det stod til med deres tro, om fristeren skulle ha fristet dere, slik at vårt arbeid ble forgjeves.» Fristeren frister fortsatt, og går omkring som en brølende løve. Vi kan nå styrke hverandre til å stå ham imot, faste i troen [1Pet 5:9]. Det må vi få som en indre kraft og ånd.

Vi er kalt til å være blant de fem kloke jomfruene i Jesu lignelse [Matt 25:1-13]. Guds ord er veldig rikt. Dersom vi ikke leser og hører mye, får vi ikke se mye av rikdommen. Men aldri kan vi se fullt ut hvilken herlighet det er i evangeliet. Men samles vi som nå, kan vi se mer.

Likedannes med Jesus
Den som ikke er blitt født på ny, kan ikke se Guds rike (Joh 3:3). Men når vi er født på ny og har fått Den Hellige Ånd, skal vi bli likedannet med Jesus. Vi skal bli hans åndelige brud.

1Mos 2:18.21-23: «Så sa Gud Herren: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like. 21 Da lot Gud Herren en dyp søvn komme over mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. 22 Og Gud Herren bygde av det ribben han hadde tatt av mannen, en kvinne, og førte henne til mannen. 23 Da sa mannen: Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.» Dette er et bilde på Jesus som brudgommen, og hans lengsel til oss som hans brud og hans like.

Rom 8:29: «For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.» Tenk å være en som han forut kjente! Vi kan samles her og høre hans ord. – Likedannelse er et parallelt bilde til dette med brud og brudgom. Dette skal bli realiteter.

Jesus sier: Den som leter, han finner. Bank på, så skal det lukkes opp, be, så skal dere få.

Som kristne har vi så lett for å stoppe opp når vi har fått litt. Vår synd er tilgitt, vi er renset i Jesu blod. Men det står mye mer i Guds ord om hva vi er kalt til. Vi skal bli gjort like med hans bilde, leste vi. Vi er kalt til å vandre i gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdig [Ef 2:10].

1Mos 2:23: «Da sa mannen: Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.» Jesus ser etter det i oss som ligner ham. Jesus vil skape oss på ny etter sitt bilde.

Vi kan tenke: «Det er ikke så nøye, det er ikke så lett, det er så og så vanskelig for meg, de er sånn i min slekt». Men Jesus ser etter om vi ligner ham. Og når han ser det, tenker han: «Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt.»

Han ser etter kjærlighet, barmhjertighet, etter å stå for sannheten selv om det koster liv og ære, han ser om vi trekker oss tilbake for å be [Luk 6:12] og mye annet. Når han ser at vi gjør det for hans skyld, for at han skal ha behag i det, ser han ben av sine ben, kjøtt av sitt kjøtt, det som er hans like og make.
Dette står det om mange steder. Åp 14:1-5: «Og jeg så, og se: Lammet stod på Sions berg. Sammen med det var de hundre og førtifire tusen, som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet på sine panner. 2 Fra himmelen hørte jeg en røst som lyden av mange vann og som lyden av sterk torden. Røsten jeg hørte, var som av harpespillere som spilte på sine harper. 3 Og de sang en ny sang foran tronen og foran de fire livsvesener og de eldste. Og ingen kunne lære sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som er kjøpt fra jorden. 4 Det er de som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor det går. De er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet. 5 I deres munn er ikke funnet løgn. De er uten lyte.»

Dette er litt av det som står i Guds ord, om at vi skal bli likedannet med Jesus. Jeg kjenner meg fattig. Men det er herlige ord, et herlig budskap å tro på!
Dette er virkelig noe å bli likedannet med!

Åp 19:5-8: «Og fra tronen gikk det ut en røst som sa: Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store! 6 Og jeg hørte likesom en lyd av en stor skare, og som en lyd av mange vann, og som en lyd av sterke tordendrønn, som sa: Halleluja! For Gud Herren, Den Allmektige regjerer som konge! 7 La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede. 8 Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.»

Å finne fram i livet, å forstå å skille mellom lys og mørke, sannhet og løgn, ekte og uekte, det er det vi er kalt til. Vi skal, som Jesus, velge det gode og forkaste det onde [Jes 7:15f], og så vandre etter i Jesu fotspor.
Det er stort å se noe av omfanget i det. Vi leser klart i Guds ord hvordan menneskenaturen er. «Bare løgn er mannens sønner.» [Salme 62:10] Men så leste vi i Åp 14:5 at «i deres munn er ikke funnet løgn». Vi skal være ekte, ærlige, sanne, åpne.

Du kan si: «Jeg er ikke slik.» Nei, men det står hva vi skal bli, det vi er kalt og bestemt til. Vi er forut bestemt til å bli likedannet med hans sønns billede.
Vi skal hver dag ta vårt kors opp og fornekte oss selv [Luk 9:23]. 1Joh 2:15-17: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham. 16 For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden. 17 Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» Dette er noe av vårt kall. Vi er kalt til å bli slik at Jesus finner at vi ligner ham.

Vi skal søke mot det fullkomne. Lær av meg, sa Jesus, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. [Matt 11:28-30] Han er en grundig og dyktig lærer. Han følger med oss fra innerst til ytterst. Når vi kommer til ham, vil han lære oss å bli ydmyke og saktmodige av hjertet.

Vi skal bli stille og lytte og høre hans tale, så vi kan ha omsorg, medynk, bli milde, se andres nød og behov. Er dette lett? Nei, men dette er vi forut bestemt til fra evighet av. Jesus kom til jorden for å danne noen mennesker til å ligne seg.

2Pet 1:3-4: «Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, 4 og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten». Det er nå vi skal flykte fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten. Så kan vi få lyst til det gode i stedet. Hva vil vi lære, hva vil vi prioritere? Det er å lære renhet av Jesus. Når vi er født på ny og kommer inn i dette livet, blir vi noe mer enn vanlige mennesker. Da får vi del i guddommelig natur, ser vi.

Å leve etter Guds vilje som ugift er et fullverdig menneskeliv og kristenliv. Blir man gift, kan man få et trygt liv, trygghet for sine barn. Slik er det ikke for alle i denne verden. Det er utrolig mye nød på dette området: Løfter brytes. Det fører til en mengde økonomiske problemer, sosiale problemer, en masse nerveproblemer, ….

Gud har kalt oss til en stor herlighet.

Dette kan vi ikke få ved verdslig påvirkning, med show, action og tull m.m. Tenk at vi kan få være med på det Johannes så i himmelen. Og tenk hvor trist om fristeren får friste oss, så vi ikke blir med på det.

Hellige brødre, utskilt og atskilt
Heb 3:1: «Derfor, hellige brødre, dere som har fått del i et himmelsk kall: Gi akt på Jesus, den apostel og yppersteprest som vi bekjenner.» Vi hørte at det er veldig stort å være av dem som er kalt. Her står det om dem som har del i et himmelsk kall. Det er noe helt annet enn å følge lyster og begjæringer. De drar hit og dit, og så gir man etter. Vi skal være hellige brødre, utskilt og atskilt fra denne verden.

Når man har del i et himmelsk kall, blir man mer våken og bevisst. Paulus skrev til dem som allerede hadde fått del i et himmelsk kall. Vi blir ikke gjort lik med Jesus uten videre. Det går ikke av seg selv fordi vi tror på Jesus. Det må være en levende og bevisst tro, og føre til bevisste valg, ellers svømmer man med strømmen. Bare døde fisker følger strømmen. De levende svømmer mot. Det gjelder også oss som kristne. Har vi fått en levende tro på at det skal skje noe i våre liv, lar vi oss ikke dra med strømmen. Da svømmer vi mot synden, mot strømningene i tiden, mot Satan og hans tanker og påfunn og fristelser. Da blir vi en som svømmer imot der hvor andre har gitt tapt.

Heb 2:7-9: «For en kort tid stilte du ham lavere enn englene. Men med ære og herlighet kronte du ham, og satte ham over dine henders gjerninger. 8 Alt la du under hans føtter. For da han la alt under ham, holdt han ikke noe tilbake som han ikke underla ham. Ennå ser vi ikke at alt er ham underlagt. 9 Men han som for en kort tid var satt lavere enn englene, Jesus, ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi han led døden, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.» Slik var han som levde for 2.000 år siden: Han led døden for alle, kronet med herlighet og ære.

V. 10-11: «Da han førte mange barn til herlighet, sømmet det seg for ham, som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser. 11 For både han som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av én. Derfor skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre.» Han skammer seg ikke for å kalle deg sin bror, uansett kjønn, bosted m.m. Dette gjelder de som blir helliggjorte, dør bort fra synden, fra å ville gjennomføre sin egen vilje.

Menneskene vil gjerne bli lykkelige, planlegge framtiden, ungdomstiden og det voksne livet, pensjonisttiden osv. Vil ikke alle det? Men valgene underveis kan gjøre at det kommer på tverke. Man vil ikke innordne seg Guds lover og bud. Man går sin egen vei og skal finne ut selv. Men la oss ta de rette valg, så vi er med av dem som sier nei til lyster og begjæringer i vårt eget liv. Da skal han ikke skamme seg for å kalle deg sin bror. Da kan han si om f. eks. en søster: «Hun har fulgt meg der hvor andre gav opp. Hvor de skammet seg, der holdt hun ut.» Vi har et levende evangelium som kan skape levende brødre og søstre. Vi skal omskapes til et sant og innholdsrikt bilde, det samme liv.

Forutbestemt til å bli ham lik
Rom 8:29: «For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.» Jeg er forutbestemt til å bli ham lik. Det er en kjensgjerning. Vi må sikte mot det fullkomne.

1Joh 3:2-3: «Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er. 3 Og hver den som har dette håp til ham, renser seg selv, likesom Han er ren.» Jeg må henge fast ved ham.

Jak 4:5: «Eller mener dere at det er tomme ord når Skriften sier: Med nidkjærhet trakter han etter den ånd han lot bo i oss?» Han lenges etter den ånd han har latt bo i oss. Det er en herlig troens kamp.

Hold budet rent og ulastelig
1Tim 3:15: «Men i fall jeg dryger, vil jeg at du skal vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.» Dette var Paulus interessert i å lære Timoteus. For sikkerhets skyld skrev han det. Han skulle vite hvordan vi skal oppføre oss i hverdagens mange situasjoner. For å lære det, kan jeg altså f. eks. bruke 1Tim, brevet som Paulus skrev nettopp for å undervise i hvordan jeg skal oppføre meg. Så har jeg fått Det Hellige Ånd til hjelp, så jeg kan gjennomføre det i livet.

Er det noen som vil bli rike på penger? 1Tim 6:9-10: «Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og mange slags dumme og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. 10 For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen faret vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner.» Jeg har våknet opp for at det ikke er lurt å ønske seg å bli rik. Det skal vi ha klart for oss i det vi lar tankene kretse om. Slike ting kan vi rense oss fra.

V. 11-12: «Men du, Guds menneske, fly bort fra alt dette! Og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet. 12 Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til – du som og har avlagt den gode bekjennelse for mange vitner!» Vi er kalt til denne striden, å stå på Sions fjell. Det er mitt og ditt kall. Her må jeg være ivrig: Jage, stride, flykte. Dette tror jeg på, og det er mitt håp

V. 13: «Jeg pålegger deg for Guds åsyn, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som avla den gode bekjennelse for Pontius Pilatus». – Den gode bekjennelsen var «Mitt rike er ikke av denne verden!» [Joh 18:36] Vi skal bli løst fra det menneskene ser som stort.

V. 14: «Hold budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse».

Ta imot Guds lov
Det er godt å høre Guds ord, klart og tydelig. Det er et godt bilde fra 1Mos: Vi er tatt fra hans side, hans ribbein. Guds verk er å føre oss fram til Jesus Kristus. Jeg har en lengsel i mitt hjerte til å få vandre i Herrens fotspor.

Kampen i hverdagen står i hjemmet mitt og på arbeidsplassen, som far og mann. Disiplene skulle begynne i Jerusalem, i sitt nærområde, der vi lever og er. Der skal vi være lys og salt. Jeg har lengsel etter å gjøre Guds vilje, få vandre i Den Hellige Ånd. – Det Gud vil, er mulig, det kan vi klare. Grunnlaget er der. Vi har fått del i guddommelig natur, i Den Hellige Ånd, i barnekårets ånd som roper Abba, Far. Han har forløst oss. Livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. [Rom 8:2] Vi må ydmyke våre hjerter og få et sinn som er villig til å ta imot Guds lov.

Gudsfrykt med nøysomhet
1Tim 6:6-8: «Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning! 7 For vi hadde ikke noe med oss inn i verden, og det er klart at vi heller ikke kan ta noe med oss herfra. 8 Har vi mat og klær, skal vi la oss nøye med det.» Så går vi der og tror at vi behøver en hel masse. Vi skal ikke være så fokusert på penger.
Heb 2:9: «Men han som for en kort tid var satt lavere enn englene, Jesus, ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi han led døden, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.»

Rom 8:29-30: «For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre. 30 Og dem som han forut bestemte til dette, dem har han også kalt. Og dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort.» Dette har vi når vi hører ham til.

Triumferende seier over selvlivet
Det har talt til meg å ha en triumferende seier over selvlivet og kjødets lyster. Han har vakt en trang i mitt hjerte etter å leve rent for ham.

Jak 4:6-7: «Men desto større er nåden han gir. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. 7 Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere.» Jeg vil bli mer nidkjær og brennende, og ikke la djevelen få råde på noe tidspunkt.

V. 8: «Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. …»

Ordet er sannheten
Det er fantastisk å tro på Jesus. Han er ikke noen teori, men han lever i oss. Det er en stor konge vi har.

Kol 2:13-15: «Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss alle våre overtredelser. 14 Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.

15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.» For en triumf Jesus viste der. Gud gjorde oss levende sammen med Kristus. Vi kan ha samfunn med ham, han leder oss videre. Han tilgav oss alle overtredelser. Han utslettet skyldbrevet, han naglet det til korset.

Joh 3:17: «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» – Joh 12:47-48: «Om noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. 48 Den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, han har den som dømmer ham: Det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.» Jesus har gitt oss sitt ord.

Men Ordet er sannheten, og den kommer vi ikke forbi. Det skal dømme oss på den siste dag. Det er godt å vite at vi ikke er fordømt, men at alt er lagt til rette for at vi kan få vekk det som plager oss, synden, det urene.
Rom 8:33-34: «Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. 34 Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er oppstått, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.» – Jeg priser Gud at han er så nådig og god.
Når vi ber, må vi forvente å få. Vi trenger å få slag i hodet for å våkne opp, og vi trenger trøst.

Jesus sier: «Den som er av Gud, hører mine ord.» [Joh 8:47] Hvis vi ikke liker å høre Guds ord, må vi tenke på om vi er av Gud. Den som er av Gud, hører Jesu ord. De elsker vi i alle sammenhenger, selv om det går imot oss. Bibelen er full av tukt og trøst. Vi trenger begge deler.

Vi skal gjøre Guds gjerning
Rom 8:29-30: «For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre. 30 Og dem som han forut bestemte til dette, dem har han også kalt. Og dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort.»

Ef 2:10: «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» Hvorfor skulle vi vandre i Guds gjerninger. V. 8-10: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. 9 Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» Det er ikke våre gjerninger, men Guds gjerninger vi skal gjøre.

Hvorfor sitter jeg her? Fil 2:13: «For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag.» Det er Gud som virker at vi vil og kan virke.
V. 14-15: «Gjør alt uten knurr og tvil, 15 så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden».

Legg ditt liv helt i Jesu hender
Vi hørte fra Åp 14, om veien fra å være «bare løgn» til at det ikke er løgn i vår munn. Det kan vi gjøre i tro og lydighet mot Jesus.

Vi er kalt til et veldig liv. Vi har fått del i en himmelsk arv. Vi er født til et liv i Kristus, der vi kan bli av bruden, det skal ikke finnes løgn i vår munn. Det er en lidelsesvei, en vei gjennom kjødet, en kamp imot synden.

Legg ditt liv helt i Jesu hender. Avlegg synden og alt som tynger [Heb 12:1]. Overgi deg til Kristus Jesus, la ham bli din Herre, hyrde, veileder og trøst. Søk styrke i Guds Ord. Vi må lese det som et testamente, som noe vi skal arve.

1Pet 1:17-18: «Når dere påkaller som Far ham som dømmer uten å gjøre forskjell, enhver etter hans gjerninger, da ferdes i frykt i deres utlendighets tid. 18 For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene». Vi har alle den dårlige arven.

V. 19-20: «men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. 20 Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbaret ved tidenes ende.» Da kan vi legge vårt eget liv til side og overlate det til ham.

Jesus beseiret alt
Gud har så stor kjærlighet. Vi får se mer og mer etter hvert som vi leser mer i Bibelen. Så stor er den kjærligheten og så stort er det riket vi ser fram til at vi ikke får se alt. Jeg er så takknemlig for å bli satt i et slikt samfunn, et slikt miljø, så gode brødre og en så fin ungdomsflokk. Jeg håper at vi alle vil komme fram til det livet som vi strever og lider for, det målet vi alle vil.

Det må ikke bli noe avind blant oss. Og vi må ikke gi opp. Noen ganger kan det føles tomt inni oss. Vi kommer ikke fram til Gud når vi ber, det virker håpløst, vi må vente så lenge. Men vi må holde ut og kjempe videre. Jeg føler at jeg har så mye mer å få del i. Jesus beseiret alt. Hva skulle problemet være for oss? Er det virkelig så vanskelig å lide for hans skyld? Satan virker, han er ekstra virksom, særlig i meg. Da er det viktig å være våken, kunne be mye, være våken i bønn.

Vi hørte forrige søndag i menigheten hjemme om lydighet, om å høre hva Ånden sier til hjertet, slik at vi har fred i hjertet vårt.

Det er så mye som er interessant i Jesu liv, så mye å få del i. Å gå bort fra Jesus – det er ingenting. De verdslige har ikke noe å se fram til. Men vi som får høre et så rent evangelium, vi har noe å se fram til, som kan gi oss fred og trygghet og hvile.

Sal 143:10-12: «Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud! Må din gode Ånd lede meg på jevnt land! 11 For ditt navns skyld, Herre, vil du holde meg i live. I din rettferdighet vil du føre min sjel ut av trengselen. 12 I din miskunn vil du utrydde mine fiender og ødelegge alle dem som plager min sjel, for jeg er din tjener.» Dette gir meg fred, hvile og glede. Jeg er ikke blitt kalt for ingenting. Det er viktig å være vedholdende i bønn, og alltid ha den inderlige kontakten med Gud. Man kan være alene med Gud, søke Gud på møter og samlinger. Men når man er hjemme, og har det vanskelig, gå inn på rommet sitt alene og løfte sine hender – det opplever jeg som spesielt. Det gir en spesiell virkning. Da kjenner jeg at Den Hellige Ånd kommer og strømmer gjennom hele kroppen. Det er så godt å kjenne at jeg er på rett vei.

Jeg må være tro
Det kan være lidelse og smerte i livet. Men Jesus oppveier alt sammen.
De beste betingelser for et barn, er at det er trygt. Jeg kan ha tillit til Jesu fullbrakte verk. Synden er fullstendig beseiret.
Jeg må være tro, så det ikke glipper og svikter i noen prøver.

Det må være helt i vårt hjerte
Når mine og dine tanker blir som Guds tanker med oss, hvor vanskelig blir det da? Da blir lidelsen et minimum: Den føles «kortvarig og lett.» [2Kor 4:17]
Min lyst skal bli det som er Guds hensikt med meg.

1Joh 3:22: «og hva vi enn ber om, det får vi av ham, fordi vi holder hans bud og gjør det som er til behag for ham.» Har vi muligheter for hjelp? Hva vi enn ber om, det får vi.

2Krøn 6:14-15: «.. Herre, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden, du som holder din pakt og lar din miskunnhet vare ved mot dine tjenere, når de vandrer for ditt åsyn av hele sitt hjerte. 15 Du som har holdt det du lovte din tjener David, min far. Du lovte det med din munn, og med din hånd har du oppfylt det, som det viser seg i dag.» Det var i den gamle pakt. Det er en veldig fordel for et menneske å komme til Gud med sitt liv.

Men det må være helt i vårt hjerte. Vi har lett for å bli litt nedstemt. Men vi har grunn til å være ved godt mot. Vi må holde fast ved troen på at han er ved vår side.

Mitt liv åpenbarer hvor stort inntrykk Guds ord har gjort på meg
Møte lørdag formiddag, 30. september 2001:
Innlegg av 7 venner er referert.

Mitt liv åpenbarer hvor sterkt inntrykk Guds ord har gjort på meg
Det er mørkt i verden, åndelig talt. Og mørket sniker seg inn blant Guds folk. Slik skal det ikke være blant oss. Vi er kalt til å vandre i lyset, ut ifra mørket og inn i lyset. Men vi må tro at Guds Ord er skrevet nettopp til meg.
Evangeliet er nå ofte blitt så forenklet. Synden er blitt så ubetydelig. Og troen er blitt en så enkel sak: Det er nok å være medlem i et kirkesamfunn eller en menighet. Jesus sier: «Mon jeg finner troen når jeg kommer igjen.» [Luk 18:8]
Når vi ser oss omkring, er det mye tro. Men den troen Jesus etterlyser, er den han selv er opphavsmann og fullender av. Den fører til at vi blir en avglans av ham. Det er vi kalt til, ungdom. Det er et kolossalt kall du har.
La ikke tiden gå til alt mulig annet. Tiden er ditt liv. Det du bruker til verdslige interesser, er forspilt.
Heb 10:37: «For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge.» Ennå bare en ganske liten stund. Det har snart stått i 2.000 år. Har vi god tid? Nei, det har vi ikke. Hele Guds ord vitner om at denne tidshusholdning snart er utløpt. Hvor bør vi benytte den korte tiden vel!
V. 38-39: «Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham. 39 Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse.» Den rettferdige skal leve ved tro. Hvem er den rettferdige? Det er den som er blitt frelst fra synden og rettferdiggjort i Jesu blod.
Rom 5:9-10: «Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden. 10 For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt.» Vi ser at det er mye å få tak i etter at vi er blitt forlikt med Gud ved Jesu blod.
Tilbake til Hebreerbrevet 10:38: Hva betyr det at vi skal leve ved tro? Gud har nåde nok og hjelp nok, bare jeg har en levende tro på at det som står skrevet, skal fullbyrdes på meg.
Det motsatte av tro er vantro. Men i v. 39 ser vi at det også er å unndra seg, å trekke seg bort fra det skarpe i Guds ord. Det koster noe. Alle som står i denne kampen, finner at det koster noe. Som mennesker vil vi ikke dette. Men ved Guds kraft og Jesu blod kan vi mer enn seire.
Når vi tenker på vår hverdag, kan vi tenke: «Det er vanskelig for meg.» Slike tanker er vantro. Guds ord sier at vi skal få kraft og bli bevart til han kommer. Jeg må tro det, da skjer det, i økende grad. Hver enkelt må være tro i det Gud åpenbarer for oss selv.
Sammen med lyset kommer alltid dommen. Han dømmer det som er skjult for menneskene, men åpenbart for Gud, nemlig våre tanker og de handlingene som ikke noe annet menneske kjenner. Da må vi ha en villig ånd. Vi skal bli ferdig til Jesus kommer. Da har vi ikke tid til så mye annet, så vi glemmer vår helliggjørelse.
Heb 11:1-3: «Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser. 2 For på grunn av den fikk de gamle godt vitnesbyrd. 3 Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige.» Hva håper vi? Vi håper at vi skal bli forvandlet og lik Jesus Kristus, og bli frelst fra vreden som snart går over jorden. Vi har ikke oppnådd alt vi ser. Grip det i dag, i tro på Jesus Kristus, så får du se at det blir åpenbar framgang i ditt liv. Gud står ved sitt ord, han kan ikke lyve.
Vi skal være forvandlet. Når lyset skinner, kommer Satan med motløshets ånd. Gir du etter da, er slaget nesten tapt.
2Kor 13:5: «Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven.» Det er viktig å ransake og prøve seg selv. Skal vi prøve oss mot det som den og den sier? Bare så langt det stemmer med Guds ord. Guds ord er målestokken for ditt og mitt liv.
Vi kjenner det om Jesus er i oss. Hvis vi lever i synd, er Kristus ikke i oss. Vi må gripe evangeliet, slik at Kristus kan bli åpenbart stadig mer i deg og meg. Vi har alle mye å innta ennå. Joh 1:1: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» Ordet skal også ta bolig i oss.
2Kor 5: 17: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.» Dette må jeg gripe i tro, og gå på Guds ord. Da renser jeg meg i lydighet mot det [1Pet 1:22]. Da vil jeg vokse en stille, rolig og sunn vekst i Kristus. Vi tåler ikke å vokse for fort.
Mitt liv vil åpenbare hvor sterkt inntrykk Guds ord har gjort på meg. Jeg er virkelig grepet av dette. Det vet jeg at mange her er. Vi skal gå vår brudgom i møte med løftet hode. Men det kan vi ikke hvis vi har skjult synd i vårt liv. – Gud har gitt oss en fri vilje. Vi kan gjøre det vi vil. Av naturen gjør vi syndens og dødens tanker og vilje. Denne naturen står mellom meg og Gud. Denne naturen skal vi bli kvitt ved Jesu liv. Det skjer ved tro og lydighet. Tro og lydighet går hånd i hånd.
I dette livet blir du lykkelig, også når det er prøvelser. [2Kor 4:17-18]
1Pet 1:5-7: «dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid. 6 Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, når så skal være, har sorg i mange slags prøvelser. 7 Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jo lutres ved ild – skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse.» Dette er vårt håp, at vi en dag skal finnes der.
Guds ord er mektig til å omskape oss. Det eneste som kan hindre det, er din egen vilje, når den blir påvirket av din motstander og Guds motstander, Satan. Men han er knust på korset. Og i Jesu navn skal alt legges også under våre føtter.

Kristi vanære var en inngang til en større herlighet
Det var et herlig budskap vi hørte her. Det står og faller med om vi blir i troen eller om vi går over i fornuften.

Jeg vil lese om igjen Heb 10:38: «Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham.» Troen må virke inn på tanker, ord og gjerninger. Det vanlige er at fornuften styrer. Jeg kan gjøre Guds vilje så langt som jeg synes det passer, og så setter jeg grenser for hva jeg vil gjøre. Da gjør jeg en alvorlig feil. Det går an å bortforklare hele sin frelse, man forklarer og forklarer, og det blir noe helt annet enn det kallet og den frelsen Gud har for oss.

I Heb 11 står det om mange troshelter. Om hver enkelt står det «ved tro». F. eks.: Ved tro bygde Noa en ark i hellig frykt en ark til frelse for sin husstand [v. 7].

V. 24-26: «Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av Faraos datter. 25 Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. 26 Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen.» Vi må se fram til lønnen, se meningen med det vi gjør. Ellers velger man bort det herlige og får noe som er mindre herlig. Man velger noe som er kortvarig i forhold til at troen griper det som skal vare til evig tid.

Moses kunne blitt i slottet og hatt det veldig godt på menneskelig vis. Men han tok det valget heller å lide ondt sammen med Guds folk. Det var noe i denne verden han nektet og fraskrev seg til fordel for det som troen gav håp om, lønnen i himmelen. Kristi vanære var en inngang til en større herlighet.
Hvis troen virkelig får feste i hjertet, er det ikke grense for hva vi er villige til å oppgi og forsake. Moses er et veldig forbilde. Men det var ved tro, ikke ved sterk argumentasjon.

V. 17-19: «Ved tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble satt på prøve. Ja, han som hadde fått løftene, bar fram sin enbårne sønn, 18 enda det var blitt sagt til ham: I Isak skal det nevnes deg en ætt. 19 Han tenkte at Gud også er mektig til å oppvekke fra de døde. Han fikk ham også tilbake derfra, som et forbilde.» Abraham måtte ofre det beste han hadde. Herligheten ble så mye større etter at det offeret var brakt enn hva det hadde blitt om han hadde valgt det bort. Det har sterke, positive følger om jeg står i troen, lever i troen, gjør min gjerning ut ifra troen.

Det går an å fylle seg med troens tanker. Vi skal nære oss ved troens og den gode lærdoms ord [1Tim 4:6]. Hvilket beger drikker jeg av? Vi skal hente våre tanker fra Guds ord, ikke fra alle andre kanter. Abraham tenkte troens tanker.

Jesus sa: «Den som mister sitt liv, skal finne det, og den som finner sitt liv, skal miste det» [Matt 10:39]. Det er to måter å leve på. Og hele veien dreier det seg om å gi slipp på det lavere liv for å oppnå det høyere liv.

Det er så mye vi kan holde fast på: Jordiske ting, levemåte, mye forskjellig. Men å oppgi dette er en troens kamp. Her kommer troskapen fram. Jesus ser hvem som virkelig elsker ham: De som mister noe og bevarer noe annet. Motsatt taper jeg for evigheten. Ved vantro, tvil, verdslig tankegang, spare seg selv for lidelse, kan vi gå gjennom hele livet og tviholde på det vi burde gi slipp på. Oppgir vi, kommer velsignelsen.

Å gi seg selv i døden, er en troens hemmelighet, ved tro på Ordet. Skal vi være fornuftsmennesker, eller bli troens menn og kvinner? Vi må regne med de evige krefter, hjelpen fra nådens trone og alt det Jesus har tilveiebrakt.

Ikke kjedelig å bli rik i det gode
Her kommer vi fra mange forskjellige steder. Men vi kan alle være med på «laget». Det er åpent for alle. Det er ingen komite som skal slippe oss inn.
Hva skal vi oppnå? Det står om ærens uvisnelige krans [1Pet 5:4]. Vi vet at dersom vi er villige til å gå veien, når vi målet.

1Kor 15:58: «Derfor, mine elskede brødre, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.» De som vinner gull i idrett, har vært faste i idretten sin, og ofret mye annet. Vi skal være mye mer faste enn dem. Når det er møte, bønnemøte, osv., er det klart at jeg er tilstede.

Dårlig påvirkning fra verden lokker oss. Vær faste, urokkelige, leste vi. Så kan vi tenke: Men den og den gjør jo slik, og han/hun er en god kristen. Og ingen mennesker ser det jeg gjør. Men vi skal være faste og urokkelige i Jesu vilje. Jesus er vår trener. Vær fast og følg opplegget! «Alltid rike i Herrens gjerning.» Vi må ikke tenke: Det holder vel med litt, med det jeg gjorde i går? Skal vi få ærens uvisnelige krans, holder ikke dette.

Vi skal stilles fram for Jesus i evig salighet. De som vinner gull i OL, vil snart møte en grå hverdag, og så er det like tomt og fattig. Vi satser på en usynlig skatt og en evig herlighet. Vi kjenner at vi får en indre glede, fred og trygghet mens verden rundt oss kaver og aldri blir fornøyd.

Verden ser kanskje litt ned på oss: «Du har det bare kjedelig, du.» Men det er ikke kjedelig å samle skatter i himmelen, å bli rik i det gode og bli bevart fra det onde.

Vi må se de rette verdier
Hab 3:17-19: «Selv om fikentreet ikke blomstrer og det ikke blir frukt på vintreet, selv om frukten svikter på oliventreet og markene ikke gir noe føde, selv om småfeet er utryddet fra kveen og det ikke er noe storfe på båsene, 18 så vil jeg likevel fryde meg i Herren, jeg vil glede meg i min frelses Gud. 19 Herren Gud er min styrke. Han gir meg føtter som dådyrene, og Han lar meg fare fram på mine høyder. .. » Troen kan virke fryd selv om det er mye som ser lite håpefullt ut: Kanskje er det få å ha samfunn med på hjemstedet, få gode eksempler, det kan være problemer mellom de troende. Likevel kan jeg fryde meg i Herren og glede meg i min frelses Gud fordi jeg har fått troen i mitt hjerte.

Vi må se de rette verdier, det vi skal få i himmelen, i evigheten.
Vi kan lære å regne ut verdien av framtidige innbetalinger. Et liv som kristen gir en evig herlighet. Det ruller millioner inn på kontoen i all evighet.

Jesus bor i hjertet mitt
Da Abraham gikk for å ofre Isak, trodde han på Gud. Men han må ha vært i kamp. Han må ha vært glad da han gikk hjem. Slik er det også i mitt eget liv, når jeg er trofast om dagen. F. eks. be for maten når andre ser på, det blir en bekjennelse.

Jeg kan bli fristet til å bli litt utålmodig. Da skal jeg seire.
Jesus bor i hjertet mitt. Da kan jeg ha den seieren og gi meg over til Jesus og oppbygge meg i bønn.

Jak 2:26: «For likesom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.» Det må komme fram gjerninger.

Glede meg i min frelses Gud
Jeg takker for at jeg kan glede meg i min frelses Gud over hva han har gjort for meg.

Gud trenger arbeidere alle steder
Når du som kristen står på ditt hjemsted, og kameratene sier: «Så kjedelig du har det.» Da kan du kanskje føle det slik selv også.

Men når du er lydig mot troens påminnelser, får troen en forstand som den menneskelige forstand ikke forstår. Der ligger forskjellen. De verdslige menneskene forstår ikke det vi forstår. Men de kan se det ved vårt liv. Da kan også de få opplatt sine øyne. Da må du være tro, ungdom.

Gud trenger arbeidere alle steder. Men ikke slike som arbeider i egen kraft.

Mer lovsang
Sangfest lørdag ettermiddag, 30. september 2001:
Det er gjengitt punkter fra 7 personer, men i tillegg var det mange personlige vitnesbyrd og mye enkel, kristelig sang.

Slik bør vi lese Bibelen
Ole Hallesby var professor ved Menighetsfakultetet fra tiden før 2. verdenskrig og til noen år etter krigen. Han kjempet for gudsfrykt. Hans kone, Mia Hallesby, har bl. a. utgitt ei barnebok 250 fortellinger. En av historiene handler om en kaptein på et skip i seilskutetida. Han hadde vært ugudelig. Så ble han syk ute på havet og forstod at han skulle dø. Han sendte da ut en forespørsel om det var noen i mannskapet som var kristne. Jo, en ung førstereisgutt var kristen. Han ble budsendt. Gutten sa: Nå vil jeg lese Bibelen for deg slik min mor har lært meg å lese den: Sett ditt eget navn der. Han slo opp på Jes 53, og leste bl. a. vers 5: «Men han ble såret for kapteinens overtredelser, knust for kapteinens misgjerninger. Straffen lå på ham for at kapteinen skulle ha fred, og ved hans sår har kapteinen fått legedom.» Slik bør vi lese Bibelen: Sette vårt navn der.

Mer lovsang
Det burde være mye mer lovsang blant oss. Enhver må finne den formen som er riktig for seg.
En rekke salmer i Bibelen ender med Halleluja [bl. a. 113, 115 og 116]. I salmenes bok kan vi bli opplyst om å lovsynge Gud. Tenk at vår synd er skjult og ikke blir tilregnet, for eksempel [Salme 32:1]. Det er stort.

Syng og be
Salme 147 er en lovsangssalme til Gud. Når det noen ganger føles tørt å be, kan det være godt å kombinere det med å synge.

Stopp lekkasjene
Jer 29:11-13: «For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp. 12 Og dere skal påkalle meg og gå av sted og be til meg, og jeg vil høre på dere. 13 Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte.» Vi må se til at det ikke er åndelige lekkasjer i våre liv, at vi ikke driver med noe (kanskje i det skjulte) som tapper oss for Åndens kraft.
I Luk 2 leser vi om Anna, Fanuels datter (v. 36ff.). Hun tjente Gud i faste og bønn dag og natt.

Jeg har det fantastisk
Det er godt å være alene, det er en øvelse i få nærmere kontakt med Gud.
Jeg har det fantastisk. Noen ganger er det som om det dirrer og hopper inne i meg.

Guds enkle vandringsmenn
Jeg er takknemlig til Jesus for at vi kan være sammen her. Vi er et folk som er på vei framover. Vi er «Guds enkle vandringsmenn».
Jeg ser det helt barnlig: Jeg skal en gang få sitte på min fars fang. Han som er prøvd i alt i likhet med oss, er vår yppersteprest. Vi er trolovet med Jesus, og vår oppgave er å vinne mennesker for Jesus.

Dra ikke i fremmed åk med vantro!
2Kor 6:14-7:1: «Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med urett? Eller hva samfunn har lys med mørke? 15 Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hva samfunn har en troende med en vantro? 16 Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og ferdes iblant dem, jeg vil være deres Gud og de skal være mitt folk. 17 Gå derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere. 18 Jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige. 1 Når vi så har disse løfter, mine kjære, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, og fullende vår helliggjørelse i gudsfrykt!

Avlegge alle byrder
Møte lørdag kveld, 30. september 2001:
Her er gjengitt punkter fra 14 innlegg.

Avlegge alle byrder
Er det noen her som er gode til å bære? Vi kan bære 20 kg, 30 kg, 50 kg osv. Men det er en som har båret all verdens synd [Joh 1:29]. Han kan bære alt det vi ikke kan bære.

Matt 11:28: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Det er sikkert noen som strever med seg selv og har tungt å bære. – Det er mange tilbud i dag, det vet vi. Men dette er enestående. Det er ikke noe kjøpesenter som kan love oss fred og hvile. Det kan loves mye annet, men det appellerer til våre lyster og begjæringer. Man vil tilfredsstille lyster som aldri kan bli tilfredsstilt.

Er det en som er virkelig tørst, nytter det ikke med saltvann. Ferskvann er sann hjelp. Det er så mye humbug og bedrag som ikke kan hjelpe oss ut av elendighet. Men her er en som virkelig bar verdens synd: Ondskap, nederlag, uhumskheter.

Men så gjelder det å få hjertets opplyste øyne, så vi kan se og høre. Det er mye vi kan gå og bære på og ha det vondt.

Små barn vil gjerne hjelpe til med å bære ting som kanskje er tyngre enn dem selv. Slik kan vi ha det også. Men det er en som kan ta oss i handa og hjelpe oss ut av elendigheten, ut av å ligge under for synden. Menneskene blir ikke lykkelig av å bli sinte, fornærmet, smelle i døra, si uforstandige og stygge ord. Man kan si eller tenke: «Nå skal jeg virkelig hevne meg.» Det er en byrde. – Kom til meg alle sammen, sier Jesus, så skal jeg gjøre dere fri. «Får da Sønnen frigjort dere, blir dere virkelig fri » [Joh 8:36]. – Frelsen går gjennom Jesus Kristus, bare han kan gjøre dette.

Ellers kan man gå gjennom hele livet og kjenne på sine nederlag. Men Jesus har båret vår synd. Man kan være misfornøyd med sitt utseende. Man er ikke pen nok. Men vi er alle sammen skapt i Guds bilde, akkurat som vi skal være. Det kan også være en byrde at vi føler oss som dårligere kristne enn andre. Vi klarer ikke å be som andre ber, osv. Alt slik skal Jesus frigjøre oss fra. Det skal ikke være noen byrde for oss.

En søster sa: «Når jeg går til Jesus med mine problemer og vanskeligheter, lar jeg dem ligge der hos Jesus. Og når jeg går derfra, er jeg glad og lykkelig.» Vi skal ikke ta dem med oss tilbake igjen. Vi kan hvile fra å bli sint, fornærmet, ha menneskefrykt med komplekser for det ene og det andre, osv. Slik er vi som mennesker, mer eller mindre. Men når man kaster seg i Jesu armer, er det en hel og full frelse.

Ef 3:20: «Men han som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraft som er virksom i oss» – mye mer enn alt det vi kan tenke etter alle de nederlagene vi har hatt i livet. – Med Jesus Kristus kom en hel og full frelse. Da må vi ha ham som Herre og mester. Da bestemmer han, ikke lenger vi. Men så blir vi også løst fra byrden. Bærer vi selv, går vi våre egne veier. Da sliter vi, og det blir nederlag og motbakke. Men når vi kommer til ham og lar han bære, åpner det seg en ny horisont. Da blir de fjellene vi ser til sletter – det umulige blir lett.

I evangeliet ligger krefter som er helt utenfor oss selv, men som kan bringes inn i våre liv.

2Kor 1:3-4a: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, 4 han som trøster oss i all vår trengsel, …» Her står om all trøsts Gud. Det er klart det er noen trengsler og noe nød.

Men man kan være «utrøstelig». For å bli trøstet, må vi la oss trøste! Vi må ta imot! Vil vi ikke bli av med byrden, må vi jo gå og bære på den. Her er en veldig hjelp å få for dem som vil bli hjulpet. Men det skal en ydmykhet til for at Gud skal komme til. Har vi store tanker om oss selv, kommer ikke Gud til.
Han kan trøste oss i «all vår trengsel», leste vi: Alle vanskelige mennesker, i alle vanskelige forhold i alle aldre, i alle livssituasjoner. Slik er frelsen.

V. 4b: «for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.» Når vi har fått sann hjelp, kan vi bli til hjelp for våre medmennesker. – Det er store muligheter for oss. Få et nytt tankesett. Ta imot frelsen i Jesus Kristus.

Ingen er unntatt fra denne hele og fulle frelse. Det er ingen byrder du og jeg bærer som ikke han kan bære i stedet. Det er troens ord. Disse troens ord skal vi forkynne, slik at det kommer inn i hjertene, sprenger seg vei og gjør sin gjerning.

Det som var umulig, blir mulig i Jesu navn. Der du var bundet, blir du fri. Det er en god setning: «Kast deg i Frelserens armer, legg deg til ro ved hans bryst.»

All hjelp er hos ham
Vi hørte: «Kom til meg.» All hjelp er hos ham. – Det er lett å ikke ha det alvoret man bør ha. Og så tjener man plutselig to herrer.

Rom 8:3. «Det gjorde Gud»: Han er den eneste som kan løse oss fra vårt kjød. V. 7,9,11: «Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det. 9 Men dere er ikke i kjødet, dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til. 11Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere.» Hele hjelpen ligger hos Gud, i det å tro på Jesus, elske ham, elske hans lover og bud og komme til ham med alt som tynger. Det er synden som tynger. Det er godt å tenke på det.

Det er godt å tenke i hverdagen: «Hvem tjener jeg nå?» Er det kjødet? Eller er det hele min trang å ville gjøre Guds vilje? Det er veldig lett å komme til selvvalgt gudsdyrkelse. Men skal vi komme til å være til Guds behag, må vi gjøre hans vilje, ikke vår egen.

V. 15: «Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!» Må Gud gi stor nåde til oss alle. Jeg ønsker fortsatt at Guds nåde er over mitt liv, at jeg ikke skal komme på skam den dagen Jesus henter sine.

V. 17: «Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham.»

Slipper å være redd
1Kor 2:14: «Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.» – Jeg slipper å gå rundt og være redd. På arbeidsplassen, f. eks., når jeg står alene og ikke er sammen med andre kristne.

Ikke trøst for dem som ikke står i en kamp
Det er stort å få komme til Jesus med sine liv, med alt menneskene lider under. All kroppsfiksering, f. eks. Folk blir nervevrak. Folk lider under press fra verden.

Jesus har seiret over dette en gang for alle.
Da Jesus kjempet i Getsemane, bad han: «Far, om du vil, så la denne kalk gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din.» [Luk 22:42] Guds vilje skulle skje. Deretter står det (v. 43) at en engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham. Ville det ha skjedd om han falt og var svak? Det ville det nok ikke.

Når vi står imot synden, kan det være hardt. Vi må kanskje gå et steinkast bort og be til Gud. Så kjenner vi at det kommer en engel og styrker oss. Da kan vi kjenne at vi får del i oppstandelseskraften.

Fil 2:1: «Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet». Vi kjenner at det er trøst i Kristus. Jesus tok del i de samme forholdene som oss, og seiret. I den seieren kan også vi leve. Men det er ikke trøst i Kristus for den som ikke står i en kamp. Om dagen lefler man kanskje med synden og sine egne tanker, inntrykk fra det man leser. Slike mennesker er det ikke noen trøst for om man ikke vil falle på sine knær og omvende seg.
Det er veldig godt å se ungdommen som er så grepet. Må det virke inn i framtiden, etter stevnet. La oss være helhjertede for å vinne Kristus, i hver enkelt situasjon. Kampen står ikke først og fremst når vi er sammen på møter, men i hverdagen.

Jesus har seiret
Det største vi kan gjøre, er å tro på Jesus. Han skader ingen. Han leger og helbreder. Han vil ikke ta noe fra oss, han vil gi. Å leve for Jesus er ikke tørt og kjedelig. Det er kjedelig til man er født på ny. Da blir det levende og spennende.

Fil 2:5-11: «La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, 6 han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, 7 men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, 8 fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset. 9 Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn, 10 for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, 11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.»

Kan dere se for dere den dagen da alle må bøye kne for Jesus? Jesus har seiret. Vi som tror på ham, er derfor på et lag som allerede har seiret!
Åp 22:14: «Salige er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i staden.» V. 1-7: «Og han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som strømmet ut fra Guds og Lammets trone, 2 midt i byens gate. På begge sider av elven stod livets tre, som bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet tjener til helse for folkeslagene. 3 Det skal ikke lenger være noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i staden, og hans tjenere skal tjene ham. 4 De skal se hans åsyn, og hans navn skal være på deres panner. 5 Natt skal ikke være mer, og de trenger ikke lys av lampe og lys av sol, for Gud Herren skal lyse over dem. Og de skal være konger i all evighet. 6 Og han sa til meg: Disse ord er troverdige og sanne. Og Herren, den Gud som gir profetene sin Ånd, har sendt sin engel for å vise sine tjenere det som snart skal skje. 7 Se, jeg kommer snart! Salig er den som tar vare på de profetiske ord i denne bok.»
Ja, de blir salige, lykkelige og velsignet av Gud.

«Jeg vil bo midt iblant dere, jeg vil være deres Gud.» Det finner vi flere steder gjennom Bibelen. Gud ønsker kontakt med oss, å være midt iblant oss. Men han vil ha et rent folk.

Vi kan bekjenne frivillig at Jesus er Herre. En dag må alle gjøre det.
Jeg vil anbefale alle som ikke er født på ny og ikke har fått et levende liv om å ta imot Jesus.

Gud kan gjøre mer enn alt
Når jeg hører hvordan Jesus har levd, må jeg skamme meg når jeg tenker på mitt liv. Men Gud kan gjøre mer enn alt [Ef 3:20]. Mer enn det jeg forstår og vi forstår.

Jeg vil være helt overgitt til ham
Det er godt å kaste alle byrder på Jesus og overlate alt som er vanskelig til ham. Vi skal ikke bare kalle på ham når det er vanskelig, men være helt overgitt og la ham bære oss og hvile i hans armer. Slik vil jeg ha det, og være helt overgitt til ham.

Vi kan se fram til en veldig lønn
Da jeg ble frelst, forandret Gud meg med en gang. Søsken, kamerater m.m. har respektert meg.
Vi kan se fram til en veldig lønn.

Vi må bygge en mur rundt vårt hjerte
2Krøn 33:14-16: «Siden bygde han en ytre mur for Davids stad vest for Gihon i dalen og til inngangen gjennom Fiskeporten og lot den gå rundt omkring Ofel. Han gjorde den meget høy. Og i alle de befestede byene i Juda innsatte han krigshøvedsmenn. 15 Han tok bort de fremmede guder og avgudsbilledet fra Herrens hus og alle de altrene han hadde bygd på det berg hvor Herrens hus stod, og i Jerusalem, og kastet dem utenfor byen. 16 Så satte han Herrens alter i stand og ofret fredsoffer og takkoffer på det. Han befalte Juda å tjene Herren, Israels Gud» – Vi må bygge en ytre mur rundt oss slik at ingenting kan komme og ødelegge det vi har begynt å bygge opp inne i oss selv.

Jeg kan ikke bygge på noe i meg selv
En høvedsmann sa: «Si bare et ord, så blir gutten frisk» [Matt 8:8] Når vi er i vanskelige forhold, ber vi om å få et ord, og så tror vi på det, slik den offiseren gjorde.

En del av dem som ikke har tatt imot Jesus, er glad for å høre at Jesus elsker oss. Men det må være en realitet i livet vårt hver dag.

Det vi har å skamme oss over, det vil han ta bort. Vi kan nok få grunn til å skamme oss siden også, hvis vi ikke lever så helhjertet som vi bør. Men vi kan ha frimodighet for Guds trone.

Det er godt at vi har omvendt oss. Men det er viktig at det ikke stopper med det.

Du har kanskje ikke vært så langt ute i synden. Du har kanskje ikke sett deg selv som en slik synder som dem som har vært lenger ute i synden. Men jeg har sett at jeg ikke kan bygge på noe i meg selv. Da kan jeg komme til ham.
Åp 3:20: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.» Kjenner du at en banker på hjertedøra, må du åpne opp. Det er bare du som kan gjøre det.

Vær edrue, våk!
1Pet 5:8-9: «Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. 9 Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at deres brødre rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelser.»

Jeg har fått stor kraft til å vitne
Sal 17:8: «Vokt meg som din øyensten! Skjul meg under dine vingers skygge». Det har jeg fått oppleve. Det finnes prøver som kan bli for store og for sterke for et menneske. Men da kan jeg krype inn under Jesu vingers skygge. Der er det godt og trygt.

Vi synger i en barnesang: «Når det stormer rundt omkring – han er sterk, om jeg er svak, hjelper meg å ta nye tak.»

Jeg har opplevet at hjertet ble mykt og bøyet. Det er ikke overfladisk.
Jeg har opplevd som om det var engler rundt meg der jeg studerer, med 7.000 studenter. Jeg har fått stor kraft til å vitne om Jesus.

Jonas 3:1: «Og Herrens ord kom til Jonas for annen gang, og det lød så».

Vi kan få et rikt liv i seier
1Pet 2:9-10: «Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, 10 dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn.» Jeg vil forsøke å påvirke andre til å få kjenne den samme gleden og støtten det er å ha en sikker venn.

V. 11: «Mine kjære! Jeg formaner dere som fremmede og utlendinger, at dere avstår fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen.» Å lyde kjødets lyster, er det samme som å tappe seg selv for åndelig energi. Det må vi alle kjempe mot. I Guds kraft blir det lett. Jesus har selv vært gjennom det samme som oss. Hvis vi følger oppskriften fra bibeltimen, kan vi få et rikt liv i seier.

Ikke noe kan skille oss fra Kristi kjærlighet
Ikke noe kan skille oss fra Kristi kjærlighet. Ingenting kan rive oss ut av Guds hånd, hvis vi ikke selv hopper ut. [Rom 8:35]

Bønnemøte
I tillegg til de refererte var det en rekke personlige vitnesbyrd. I forlengelsen av møtet var det et langt ettermøte. Bønnen var på kne, der ungdommen priste Gud og ropte til ham om frelse, utfrielse fra det som binder. Det ble også bedt om Åndens kraft til tjeneste og til seier over synden. En rekke ungdommer hadde opplevelser med Gud, og ble fylt med glede og Den Hellige Ånd [Apg 13:52].

Vi må vokse
Møte søndag formiddag, 1. oktober 2001:
Her er gjengitt fra 17 innlegg

Vi må vokse i det gode
Lovet være Gud, priset være hans navn. Vi er kalt til en veldig herlighet, veldige verdier står på spill for hver enkelt av oss.

Kristus svikter ingen. Alt er trygt og sikkert fra den kanten. Spørsmålet er hvordan vi tar det.

Kampen står om å bevare de verdiene som er plantet inn i våre hjerter. Satan er nok ikke særlig glad for en helg som dette. Nå må han få lov til å fortsette å være en taper, og så må vi være en vinner.

2Joh 8: «Ta dere i vare, så dere ikke mister det som dere har vunnet med deres arbeid, men kan få full lønn!» Hvis man har vært i banken og tatt ut et større kontantbeløp, er man redd for beløpet. Man legger det i innerlomma, knepper godt igjen og skynder seg, fordi det er så mye som er utrygt i samfunnet. Det er også lett å miste det.

Det er ikke så farlig å miste noen tusen kroner. Men å miste troen, seiersgløden, himlen – det er livsfarlig. Vi må ta oss i vare så vi ikke mister det vi har vunnet, leste vi. Man kan ha vært ivrig, så blir man mindre ivrig. Man kan ha vært rik på gode gjerninger, og så blir det mindre. Vi må vokse i det gode. Iveren og gløden må vokse. Det er så lett å miste det ene og det andre av det gode.

Tyven er kommet bare for å myrde, stjele og ødelegge [Joh 10:10]. Han trenger ingen oppfordring til å nappe noe fra oss.

1Kor 16:13: «Våk! Stå faste i troen! Vær mandige! Vær sterke!»
Ånden taler tydelige ord. Men det er ikke alltid vi oppfatter dem så tydelig likevel. Vi skal være sterke. Som mennesker er vi veldig svake, f. eks. overfor de gamle hjulsporene, gamle vaner. Vi skal ta en ny vei. Det er mer enn lett å falle tilbake til det gamle. Og mange står som hjelpere for å få oss tilbake dit. Da skal vi være sterke. Av og til må vi slå i bordet, og si hva vi står for, hva vi vil med livet vårt.

Vi har veldig mange oppfordringer i Bibelen til å holde fast.
Heb 10:22-24: «Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann. 23 La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som gav løftet. 24 Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger». Det lå også Jesus på hjertet at ingen ble borte. Det må også hvile tungt på vårt hjerte. Vi må oppgløde hverandre.

V. 25: «og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så meget mer som dere ser at dagen nærmer seg.» Andre oversettelser har «ikke unnlater å komme sammen». Det er viktig å komme sammen. Skal vi klare å bli bevart i den første kjærlighet, må vi gjøre noe for det. Vi må vite hva vi skal ta i bruk.

Vi må bevisst oppgløde hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Ingenting går av seg selv. Vi må først og fremst holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp. Fremad, oppad og hjemad, det er et herlig motto.

Å fornekte seg selv er det faste
Den som har fått et levende håp (1Pet 1:5), har fått et nytt liv og et nytt sinn (Ef 4:23, Rom 12:2), er født på ny.

Når det gjelder åndsopplevelser, er vi forskjellige. Spesielt de som er vokst opp i kristne hjem, og har levd nær Jesus hele livet, kan bli født på ny uten å ha noe bestemt tidspunkt da man opplevde gjenfødelse, knyttet til en bestemt opplevelse. Opplevelsene kan også arte seg på ulike måter.

Men vi blir formant til å bli fylt av Den Hellige Ånd [Ef 5:18]. Og det vanlige er at en slik opplevelse blir ledsaget av gledesopplevelser som kan være ganske intense. Slike opplevelser bør vi søke.

Men Luk 9:23 er viktig: «Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.» Vi skal fornekte oss selv hver dag. Det er det faste. Åndsopplevelser kan skifte. Det går ikke an å bli så fylt av Ånden at vi slipper å fornekte oss, selv om det kan føles slik i enkelte perioder. Det går heller ikke an å elske Jesus på en slik måte at vi slipper å fornekte oss. Det skal vi altså gjøre hver dag.

Noe annet vi skal gjøre hver dag, er å formane hverandre [Heb 3:13]. Det trenger vi for å oppgløde hverandre.

Omsorg for andre
Det vi gjør av kjærlighet til Jesus, er gode gjerninger. Det er viktig å få det inn i hverdagen.

Gode gjerninger går ikke bare på å vaske golvet, sope gater osv. Det viktige er hvordan det er i hjertet mens vi gjør det. Gud vil gi oss nytt hjerte så vi får omsorg for andre i stedet for kjærlighet til seg selv. Gud har lagt gjerningene ferdig for oss [Ef 2:10]. Det ligger f. eks. noe rusk der vi går. Det ligger ferdig. Her kan vi få øynene åpne for oppgavene.

Tenk å få et nytt hjerte som ser livet i himmelsk perspektiv, slik at vi gjør gjerninger som Gud vil lønne. Da blir det et herlig liv med Gud, midt i hverdagslivet i forhold til søsken, lærere, foreldre osv.

Vaskekone av Guds nåde
I gamle dager var man «konge av Guds nåde». En søster var vaskekone av Guds nåde. Alt skal gå i fred, enten det går slik jeg vil eller ikke. Da kan vi være snekker av Guds nåde, sjåfør av Guds nåde, osv.

Hold fast på det du har!
Det var godt å høre om å være faste og urokkelige. Åp 3:11: «Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone.» (På dansk står det seierskrans.)

Vi lever ikke for oss selv
2Kor 4:15: «For alt dette skjer for deres skyld, for at nåden må bli rik og virke rikelig takksigelse fra så mange flere, til Guds ære.» Vi lever ikke for oss selv, men for andre. Jesus levde ikke seg selv til behag. Forvandlingen som skjer i vårt liv, er en herlighet for vår egen del. Men det blir også herlig for andre. Det er ingen nedre aldersgrense.
Når vi vandrer i Ånden og er lydig mot Ånden, har vi Ånden.

Gjør det av hjertet
Vanligvis har jeg ikke store opplevelser på bønnemøtet. Slik var det i begynnelsen i går også. Men da to av oss bad for hverandre, kom jeg i frihet. Den som velsigner, skal trives [Ordspr 11:25]. Hvis man føler det tørt og tungt, må vi tenke på om vi kan få være til velsignelse for andre.
Kol 3:23-24: «Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker. 24 For dere vet at dere skal få arven til vederlag av Herren. Tjen Herren Kristus!» Jeg skal ikke stå til ansvar for mennesker, men det er Gud vi har med å gjøre.

Jesus elsker meg
Jeg fikk oppleve noe vidunderlig på bønnemøtet. – Salme 145:18-19: «Herren er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet. 19 Herren vil oppfylle de gudfryktiges lengsel, han hører deres rop og frelser dem.» Det er godt å møtes og kunne snakke sammen. Jeg har fått kjenne at Jesus elsker meg selv om ikke alt går som det skal.

Rike i ham
Når vi føler det tørt, kan det være en prøve på troen.
Vi er rike ved ham. Folk vil gjerne samle skatter og føle seg rike her på jorda. Men det er jo bare tomhet. Men i stedet kan vi, en liten flokk, samle skatter i himmelen og virkelig føle oss rike i ham.

Åndens virkninger
Vi kan ikke kontrollere Åndens virkninger.

Faste i troen
Apg 14:21-22: «De forkynte evangeliet der i byen og vant mange disipler. Så vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia. 22 De styrket disiplenes sjeler, formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.» Dette får vi bruk for når vi kommer hjem: Påminne hverandre om å være faste i troen.

Hva kan få oss til å bli svake i troen? Det er livet slik det er, med trengsler. Å høre om troen, herligheten og Guds kjærlighet, er veldig herlig. Men i v. 22c leser vi: Vi må gjennom mange trengsler. Dem må vi ha. Det står helt klart for meg. Ellers ville vi nok bli oppblåst, vi ville tro at vi var langt mer enn vi er. Trengslene får oss til å komme i balanse, selv om det kan føles hardt. De er nødvendige.

Vi skal kjempe for å komme inn [Luk 13:24]. Det trenger ikke være noe mer enn at mor ber meg gå til postkassen med et brev – jeg har lyst til noe annet.
Medgang kan også være trengsler, selv om det føles godt. Vi kan komme bort fra Gud også ved at vi synes at det går godt.

Bekjenn ditt håp
Møtelederen: Bekjenn ditt håp, hva du har bestemt deg for. – Resten av dem som vitnet (og mange som er referert tidligere), var stort sett tenåringer. Det var flere enn dem som er referert her.

Han som kan gjøre mer enn alt
Stevnet har virket godt på meg. Jeg kjente en spesiell kraft.
Ef 3:20: «Men han som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraft som er virksom i oss».

Fylt med frimodighet
Jeg ble fylt med frimodighet på bønnemøtet i går.

Evigheten må avgjøre våre valg
La oss være frimodige der vi er, på skolen og ellers. Hva kan et menneske gjøre oss? Jesus er vår Herre. Vi må la evigheten avgjøre våre valg.

En oase
Det har vært fint å sitte og høre. Jeg opplever det som en oase hvor jeg får styrke og kraft på reisen.
Vi kristne skal være som en stjerne som henger fast på himmelen og lyser på jorden.

Lese mer i Guds ord
Vi må gå på de møtene det er anledning til. Men det er ikke nok. Vi må trenge oss inn på Gud i bønn og lese mer i Guds ord.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s