Home

Fra brev av broder Laurentius.

Jeg er meget glad over den fortrøstning De har til Gud. Det er mitt ønske at den må vokse mer og mer i Dem. Vi kan ikke vente for mye av en så god og trofast Venn, som aldri vil svikte oss verken i denne eller den kommende verden.

Hvis bare herr N.N. ville gjøre en vinning av det tap han har lidt, og setter all sin lit til Gud, kommer Han snart til å gi ham en annen venn – mektigere og mer villig til å tjene Ham. Herren råder over hjertene etter sitt behag. Kanskje herr N.N. var altfor sterkt knyttet til ham han har mistet. Vi bør elske våre venner, men ikke la denne kjærligheten gjøre inngrep i vår kjærlighet til Gud. Den må alltid være den første.

Jeg ber Dem huske det jeg har anbefalt Dem, nemlig å tenke ofte på Gud – om dagen, om natten, i Deres arbeid og til og med i deres adspredelser og fornøyelser. Han er Dem alltid nær og Han er med Dem, forlat Ham ikke!

De ville mene det var en uforskammethet å la en venn sitte alene når han kom for å besøke Dem, hvorfor skulle da Gud – som alltid er hos Dem – bli forsømt?

Glem Ham altså ikke, men tenk ofte på Ham – tilbe Ham uavlatelig og lev og dø med Ham, dette er en kristens herlige oppgave.

Det er med ett ord vårt kall, om vi ikke har lært det ennå, må vi lære det snarest mulig.

Jeg skal forsøke å hjelpe Dem med mine bønner, og er

Deres i Herren

(Broder Laurentius var karmelittmunk i Paris. Han døde i 1691.)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s