Home

Referat fra sommerstevnet på Hamar, 21.7-27.7 2001

 

Kjærlighetens og gledens kraft
Møte lørdag kveld, 21. juli 2001.
Fra dette møtet er referert 5 deltakere først, så en tale av Zac Poonen som avsluttet møtet.
Kjærlighetens kraft
Ef 1:15-23: «Derfor, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus, og om deres kjærlighet til alle de hellige, 16 holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg minnes dere i mine bønner. 17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, 18 og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, 19 og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft. 20 Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og gav ham som hode over alle ting til menigheten. 23 som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.»

Dette bad Paulus om, at de bl. a. måtte få hjertets opplyste øyne, så de kunne forstå håpet han har kalt oss til. Vi er kalt til noe ufattelig stort. Det er en overvettes makt som står til vår rådighet. En veldig kraft står til vår rådighet. Det går over vett og forstand, derfor må vi få hjertets opplyste øyne.

På tirsdag talte br. Poonen på et møte i Oslo om at «de rene av hjertet skal se Gud». Ser man ikke Gud, er man altså ikke ren av hjertet. Er man ren, får man en forståelse av den kraften som står til rådighet for hans barn, den kraften Jesus hadde da han vandret her. Jesus ikke bare gjorde Faderens vilje i alle ting. Han måtte dø på Golgata. Han måtte bli oppreist igjen. Han måtte plasseres ved Faderens høyre hånd over ethvert navn som nevnes i himmelen og på jorden.

Ingenting kunne hindre at han ble plassert ved Guds veldige kraft hos Faderen. Paulus ønsker at også vi kan få se dette og forstå det og gjøre oss bruk av det, ta til oss av den veldige kraft og makt i våre personlige liv ved tro og ved å være ren av hjertet. Det er noe helt uhørt stort, overvettes stort.
Er den kraften stor nok for oss til å være overvinnere her i verden, over Satans velde og de onde åndsmakter? Ja, den er stor nok, mer enn nok. Det er et budskap til den oppriktige. Må vi ta imot det og åpne oss for den veldige makten og kraften.

Så har vi Jesus ved Faderens høyre hånd. Han går i forbønn for de oppriktige og hellige, for enhver som er i kamp. Det er en stor kraft i en rettferdig manns bønn [Jak 5:16]. Er det kraft i Jesus forbønn? [Rom 8:34] For en kraft vi må regne med er i Jesu forbønn. Ånden går i forbønn for oss med usigelige sukke. Er det kraft i det? Er det hjelp å få? Er vi alene? Nei, vi er ikke alene.
I dette ligger kjærlighetens og livets kraft. Kjærligheten fikk Faderen til å sende sin enbårne sønn for vår skyld, og kjærligheten drev Sønnen. Kjærlighetens kraft i oss kan overvinne det onde. Menneskekraften er kaputt.
Hvilket krav er det for å høre ham til? Si ja til ham av hele vårt hjerte. Ta imot tilbudet. Han beiler til oss. Han elsker oss så høyt at han tilbyr oss å høre ham til.

Vi makter ikke av oss selv å få seier over våre lyster og begjæringer. Vi må få del i livets ånds lov. Livets ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov [Rom 8:2]. Det vekkes et liv. Vi fødes inn i et liv.
Høys 2:16: «Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blant liljene.»
Høys 6:3: «Jeg tilhører min elskede, og min elskede er min, han som vokter sin hjord mellom liljene.»
Høys 7:10: «Jeg hører min elskede til, og til meg står hans hu.»

Bildet på brud og brudgom er det beste bildet på forholdet til Jesus. Når kjærligheten til Jesus er i orden, kommer etter hvert alt i orden. Det er et kjærlighetens evangelium som får bruden til å lyde sin brudgom.

Ef 3:14-19: «Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, 15 han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden. 16 Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske, 17 at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, 18 for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, 19 og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde.» Tenk om vi kunne lære hans kjærlighet å kjenne, å få hjertets opplyste øyne så vi mer kan se det og forstå det, og svare et fornyet, helhjertet ja til ham som gav sitt liv for oss. Da skal det lykkes i våre liv.

V. 20: «Men han som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraft som er virksom i oss». Det er kjærlighetens kraft, livets Ånds kraft. Livet lar seg ikke hindre. Det bryter seg fram. Det ser vi om våren, hvordan en sped liten blomst kan sprenge seg vei. Det er livets kraft.
Da korsfester vi gjerne kjødet med dets lyster og begjæringer, det avlegger vi gjerne. Også det som er til anstøt for andre. Det avlegger vi gjerne i kjærlighetens nye kraft og nye liv, det som hindrer oss i forbindelsen med ham. Da kommer det i rett orden. Gud velsigne enhver av oss.

Kast alt som tynger på ham!
Jeg vil takke og prise Gud av hele mitt hjerte for det vi hørte nå, og fordi jeg har fått tro på det.

Vi kan ha en teoretisk tro. Men vi kan også ha en praktisk og virksom tro. Det er vel ikke uvanlig at noen hver av oss har noe som tynger oss. Da er det jo veldig viktig at vi får del i denne overveldende makt som er i den som tror, som vi leste i Ef 1:19-20.

Denne troen er så kraftig at den kunne oppvekke Jesus fra de døde. Det er et veldig godt spørsmål å stille seg i de ulike forhold om den får virke i oss.
Heb 12:1-2: «Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, 2 med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.»

Jeg har selv vært i forhold hvor jeg har hatt noe som tynget over lang tid. Til slutt orket jeg ikke mer. Jeg gjorde som det står i 1Pet 5:7: «Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.»

Jeg kjente at denne tyngselen hindret med i løpet. Vi så i Heb 12:1 at vi kan komme til det med utholdenhet.

Vi må få klart at vi har en byrde som tynger. Så skal vi kaste all vår bekymring på Ham. Jeg bad Jesus om å ta denne tyngselen. Jeg ventet en stund, men merket ingen forandring. Jeg bad igjen: «Jeg forventer at du tar byrden.» Da ble jeg fri.

Dette er å ha en virksom tro. Vi skal få del i det Jesus kom med, alt det han kom med.

Tyngsel kan være en hindring, f. eks. at en bror eller søster på hjemstedet tynger meg. Jeg trenger hjelp til å bære det. Vi må henvende oss til ham som har en overveldende kraft. Det har vi nok nyttet oss altfor lite av. Vi har kjempet og stridt i egen kraft.

Det kan også være synd vi ligger under for, vi kjemper og strir, men får ikke seier. Vi må henvende oss til ham som kan sette oss fri.
Blir vi ikke fri, begynner vi gjerne med baktalelse og annen synd.
I oss selv er vi ynkverdige. Vi trenger all den hjelp Gud har å gi oss. Må Gud la oss få øynene opp for ham som kan virke i sin kraft, troens begynner og fullender.

Dette var bare en side ved den overveldende kraften vi kan få del i. Vi kan prestere en hel del i egen kraft, men ikke få guddommelig natur og bli hellige.
Det må ikke være tungt å bære hverandre.

Tro at du tilhører Kristus!
Ef 6:10: «For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft!»
Hvis kristenlivet skal baseres seg på viljestyrke og hva vi kan greie som menneske, er det en fullstendig misforståelse av hele kristendommen. Det dreier seg om den veldige nåden som er i Kristus. Det er snakk om nåde fra ende til annen. Ingen av oss fortjener denne styrken. Men Gud er god. Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus [Rom 6:23]. Alt dreier seg om nåde. De ydmyke får nåde. Det dreier seg ikke om hva jeg kan tenke ut og få til som menneske.

Jesus kom for å frelse oss. Gud vil gjerne gi oss frelse. Jesus kom for å frelse, ikke ødelegge.

Rom 7:1-4: «Eller vet dere ikke, brødre – jeg taler jo til slike som kjenner loven – at loven hersker over mennesket bare så lenge det lever? 2 For den gifte kvinne er ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. 3 Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns hustru. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann. 4 Mine brødre! Slik døde også dere fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, ham som ble oppreist fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud.»

Vi må tro at vi tilhører Kristus, ikke kjødet. Kjødet er den første mannen, det bandt oss. Vi må få tro på at det går an å komme ut fra kjødet.
V. 6: «Men nå er vi løst fra loven, ettersom vi er døde fra det vi var fanget under, slik at vi tjener i Åndens nye vesen, ikke i bokstavens gamle vesen.» Det er så stort at Kristus kom.

Rom 6:1-6: «Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden for at nåden kan bli dess større? 2 Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? 3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? 4 Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. 5 For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse. 6 Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.»

Da han døde på Golgata, tok han oss med i døden. Dermed blir vi fridd ut fra kjødet.

V. 7-8: «For den som er død, er rettferdiggjort fra synden. 8 Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham.» Et nytt liv med Kristus hvor vi tilhører ham for tid og evighet, det er Kristi verk. Det gjelder virkelig å tro på det.

Hva er tro? Det er å holde for sant det som står her. Jeg må ikke komme med innvendinger mot Guds Ord, noe fra fornuften.

Det er egentlig to slags død med Kristus: Ved tro er vi allerede døde fra synden [Rom 6:2, Kol 3:3]. Men siden skal synden dødes hver dag [Kol 3:5], syndelegemet skal bli tilintetgjort [Rom 6:6].

Jesus var Guds Sønn, han hadde Den Hellige Ånd ved fødselen. Men han gikk veien gjennom kjødet tilbake til Faderen. På den veien tilhører vi Kristus.
Det står at vi skal strebe alvorlig. Det er ikke noen vei utenom. Jesus led for å gå veien tilbake til Faderen. Jesus hadde lidelser. De lidelsene skal også vi igjennom. Vi skal være nøye på det vi sier og gjør.

Jesu legeme må komme fram
Ef 1:22: «Alt la han under hans føtter, og gav ham som hode over alle ting til menigheten.»
Ef 3:19: «og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde.» Gud har fylt meg med glede og fred i den senere tid, så det renner over. Jeg ser rikdommen, arven blant de hellige, Kristi legeme. Men da må jeg kunne bedømme plassen min.

Vi må kjenne rikdommen ved troen, ikke i og for seg med all slags kunnskap.
Det vi savner når vi treffer nye mennesker, er en forståelse av Kristi legeme. Mange sier at de lengter etter noe, men de vet ikke hva det er. Jeg tror at vi kan se noe av Jesus her. Vi kan se hverandre som et lem på hans legeme, som holder på å fylles til all Guds fylde.

Vi må være åpne og snakke sammen, da får vi en annen forståelse av hverandre. Jeg er interessert i at Jesu legeme må komme fram.

Kjærligheten driver meg til å elske Ordet
I dag er det nådens dag, i dag er det frelsens dag. Må Gud mektig styrke deg som er her i dag. Må du og jeg sitte fattige i vår ånd, så vi kan bli fylt med Guds ånd og kraft, så vi kan reise hjem med et riktig utbytte.
Åp 22:17: «Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt!»

I dag har vi hørt om kjærligheten, om å elske Jesus Kristus.
Joh 1:14: «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.»
Hva driver kjærligheten meg til? Å elske Ordet! Ordet er Jesus Kristus. Dette er en hemmelighet.

Joh 15:9-10: «Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet. 10 Hvis dere holder mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet.»
Det er Jesus som sier disse ordene: Når vi holder hans bud, blir vi i hans kjærlighet.

Dette er en kolossal kraft å få del i.
Vi kan ikke elske Gud som vi ikke ser hvis vi ikke elsker våre brødre og søstre, som vi ser [1Joh 4:20]. Dem kan vi bære over med. Da må vi jo også få kjennskap til Kristus. Paulus gir en veldig formaning til Timoteus (2Tim 3:16-17): «Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, 17 for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.»
Jesus går i forbønn for oss dag og natt [Heb 7:25].

2Kor 4:6: «For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram.»

Er det ikke et fantastisk tilbud Gud har gitt oss i sitt ord? Jesu Kristi herlighet skal stråle fram fra oss, kjære bror og søster. Det dreier seg ikke om alle som er langt borte, men om deg og meg som hører Ordet i dag.
Ordet kan forvandle, uansett hvor dypt vi er falt. Jesus har seiret, og i hans navn kan vi seire.

Gud vil ingen menneskers død, men at alle skal bli frelst [Esek 18:23, 32, 2Pet 3:9]. Du har kanskje hørt evangeliet i mange år, det som er mektig til å oppreise deg fra døden og fri deg fra den kommende vrede. Ta ordet på alvor fra i dag.

Har du sett Gud som din far?
Zac Poonen: Gud har gjort et veldig verk i India de siste årene. Vi har sett Herrens Ord spre seg ut over landet. Mange hundre brødre og søstre er hungrige etter Guds ord. Nye menigheter oppstår. Gud gjør et stort arbeid før Jesus kommer tilbake.

Men han gjør sitt arbeid på en slik måte at ikke noe menneske får ære.
Ef 1:17: «Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg».

I begynnelsen da jeg hørte om korsets vei, var det tungt for meg. Jeg visste at det var den rette veien. Men det var noe som manglet. Derfor var det tungt. Det var ingen glede i mitt liv. Det var ikke noe godt vitnesbyrd for å få andre til Kristus. Noe av det største Den Hellige Ånd gjorde i mitt liv, var å vise meg at Gud er min far. Det forstår vi alle teoretisk. Men lever vi i hans nærvær?

Salme 16:11: «Du vil kunngjøre meg livets vei. Fylde av glede er det for ditt åsyn [flere engelske oversettelser: i ditt nærvær], livsalighet ved din høyre hånd i evighet.»

Jesus bar korset for den glede som ventet ham. Korset er ikke tungt hvis vi ser gleden foran oss.

Vi har hørt så mye om at forhenget skal revne [Mark 15:38]. Det var hans kjød. – Men på den andre siden av forhenget var Faderen. I den gamle pakt visste man ikke hvordan Gud var. Noen trodde at Gud er en politimann som skal ta og straffe mennesker. Noen unge forlater Gud av denne grunnen i vår tid også.

Vet dere hva Jesus gjorde? Han fikk forhenget til å revne og viste oss Faderen. Selv om efeserne visste det teoretisk, måtte Paulus be om at de måtte få det åpenbart [Ef 1:17].

Nå vet jeg hvorfor Jesus hadde en så stor glede da han tok opp korset hver dag. Han hadde gleden som ventet ham for sine øyne [Heb 12:2]. Han tenkte ikke på å lide i kjødet hele tiden. Hold tankene i gleden som venter deg!

Vi kan gjøre det samme på to måter. Vi kan ta opp korset og være opptatt med det. Men jeg kan også se forbi forhenget, og der ser jeg Faderen.
I India ble mange opptatt av selve veien. Jesus var ikke opptatt av veien, men av Faderen. Han gikk veien, men oppmerksomheten var rettet mot Faderen.
Når vi kjører til stevnet, er veien ikke målet. Det er stevnet som er målet. Vi blir ikke sittende på veien. Vi når målet.

Mange kommer aldri fram til samfunnet med Faderen. Det vet vi fordi det ikke er en fylde av glede i deres liv. – Jeg kaster ikke stein på andre nå. Jeg har vært slik selv. Men da jeg fikk det åpenbart, ble det en glede å dø hver dag, fra kjødets lyster, fra å hevde meg selv osv.

La meg ta et bilde: Gamle kirker har glassmalerier, f. eks. av Jesus som bærer korset. Hvis vi er i denne kirken om natten, ser vi ingen herlighet. Alt er mørkt. Men når solen skinner gjennom vinduet, ser vi en herlig Jesus som tar opp korset. – Dette er når vi ser Faderen som et mål.

Det er så vanskelig for noen av oss å tro at Gud er glad i oss. Djevelen sier at Gud er sint på oss. Jesus kom for å vise oss at Gud er ikke sint på oss, han er glad i oss.

Jeg er ikke fullkommen, jeg har en laaaang vei å gå. Men jeg tror Gud gleder seg over meg. Det er akkurat som en mor som har født sin første barn. Når moren tar opp babyen og ser på den. Har du sett øynene på en mor som tar opp sitt førstefødte barn? Det er en veldig glede. – Slik ser min himmelske far på meg.

Babyen roter til, slik også jeg gjør. Moren rydder opp alt, og er like glad i barnet. Det endret hele livet mitt da jeg fikk se hvem Faderen er.

Ef 1:18: «og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige». Her står det om Guds arv i oss. 1Pet 1:4: «til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene». Her står det om vår arv hos Jesus.

Å ta opp sitt kors betyr å gjøre Faderens vilje, der det krysser min vilje. Det er korset.

Jeg er snart 62 år gammel, jeg føler meg som 26. Ja, det har gjort stor forskjell. Det har forbedret min kropp og min helse.
Et glad hjerte er som en medisin, det gir legedom [Ordspr 17:22].
Et tungsindig hjerte er som kreft i kroppen.
Jeg hørte om en tungsindig kristen, som hver dag var opptatt av å «bære sitt kors». Han spurte en uomvendt om ikke den uomvendte ville bli en kristen. Han svarte: «Nei, det vil jeg ikke. Jeg har problemer nok fra før.» Det er ikke et slikt bilde vi skal gi våre medmennesker av livet med Kristus.

[Zac Poonen avsluttet møtet lørdag kveld.]

Den Hellige Ånds arbeide
Møte søndag formiddag, 22. juli 2001.
Fra dette møtet har vi gjengitt første tale, som var av Zac Poonen, og fra 5 innlegg til.

Sannheten har to vinger
Zac Poonen: For 38 år siden søkte jeg dåp i Den Hellige Ånd. Den menigheten jeg gikk i den gangen, trodde ikke på Den Hellige Ånds dåp. Jeg fikk det råd å dra til en pinsemenighet. Men jeg har var ikke så glad for det jeg fikk se der, jeg fikk en avsmak på en del av det. Det kunne ha resultert i at jeg også fikk avsmak på Den Hellige Ånds dåp. Det er skjedd med mange.

Jeg husker et ord Gud talte kraftig til mitt hjerte den gangen. Gud talte til meg at min forståelse av sannheten ikke må springe ut som en reaksjon på det gale jeg ser hos andre. Ta f. eks. å tale i tunger. Jeg har talt i tunger i 26 år, men det er bare som en lillefinger på kroppen. Men noen har gjort den lillefingeren 3 meter lang. Og hadde jeg hatt en lillefinger som var så lang, hadde jeg vært til stor sjenanse. Når noen ser noe slikt, tar de avstand fra det.

Det samme prinsippet gjelder mange andre sannheter. Sannheten har to vinger som en fugl. Mange mennesker flyr bare med den venstre vingen, så man går i sirkel. Og så er det noen som reagerer mot det, og flyr bare med den høyre vingen. Men det er jo ikke noe bedre. Sannheten er som en smal vei. Det er ett stup til høyre og ett til venstre. Vi kan se noen som faller den ene veien, og så gå andre så langt ut at de faller på den andre.

Jeg finner to slike stup: Man kan reagere så intenst mot åndelig skjøgedom at man går over i loviskhet. Djevelen synes at begge deler er fint. Enten du lever i hor eller lever som en fariseer, kommer du ikke inn i Guds rike. Jesus var verken en åndelig skjøge eller en lovisk person.

Jeg kjenner det slik at mye av det vi forkynner i menigheten, er felter som vi sjelden hører i forsamlingene. Men hvis det ikke er lagt en skikkelig grunnvoll, vil det være som en bygning uten grunnvoll.

Hvilken plass har gjerningene i vår frelse? Det er to ytterligheter i forståelsen: Ingen gjerninger, bare gjerninger.

Ef 2:9-10: «Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.»

Jeg betaler ikke noe for en gave. Det finnes noe Gud gir oss som en gave. Jeg kan ikke betale for det. Skulle jeg prøve på det, ville jeg forakte Gud. Guds gave er evig liv i Jesus Kristus.

Men så er det også noe i kristenlivet du skal kjøpe. Til menigheten i Laodikea står det: Kjøp gull og øyensalve [Åp 3:18]. Det er ikke gratis.

Det står kom og få uforskyldt [Åp 21:6, 22:17]. Men det står også om den kostelige perlen som vi må selge alt for å kjøpe [Matt 13:45-46].
Forstår vi ikke forskjellen, vil vi forsøke å kjøpe det vi får gratis (det kan føre til loviskhet), og/eller tro at vi får gratis det vi må betale for (det kan føre til skjøgedom). I begge tilfeller farer vi vill.

Fil 1:10: «slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag». I min Bibel står det en forklaring: Vi skal skille mellom det som er forskjellig.

Ef 2:9-10 igjen: «Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.»

Ikke av gjerninger, men til gode gjerninger, en masse gode gjerninger. Vi kan ikke gjøre noe for å få våre synder tilgitt eller bli et Guds barn. Rettferdiggjørelsen er uforskyldt.

Noen har grunnvollen i orden, uten noe oppå. Noen prøver å bygge noe oppå, uten grunnvoll. Den vise legger en grunnvoll, og reiser så en bygning.
I India inngår stål, betong og granitt i grunnvollen. Mursteiner f. eks. kan ikke brukes der, for de kan gå i oppløsning pga. den store fuktigheten. Men de kan brukes i veggene. Det er ikke dører og vinduskarmer i grunnvollen.
Det er ingen gjerninger i grunnvollen. Men bygningen som reises, er full av gjerninger.

I hele Skriften er det alltid to vinger. Da djevelen siterte Bibelen for Jesus i ørkenen, sa han: «Si til disse steinene at de skal bli til brød.» [Matt 4:3] Djevelen forsøkte å få ham til å handle etter sine egne behov, men Jesus ville ikke det. Jesus sa at det står skrevet: Mennesket lever av hvert ord alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn [v. 4].

Når djevelen finner en troende som ikke siterer Bibelen, frister han ham ut fra hans behov. Men da Jesu begynte å sitere Guds ord, begynte djevelen også å sitere Guds ord for ham. Det vil han gjøre med oss også.

Satan forsøkte med Bibelen: «Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein.» [v. 6] Det kan Satan gjøre for oss også. Men Jesus sa: Det står atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud [v. 7].

Satan vil forsøke å forføre oss også med Skriften. Vi må være våkne, så vi kan skjønne hva andre skriftsteder har å si for saken. Ellers flyr vi bare med en vinge.

Mange bevegelser (kulter) bygger bare på ett skriftsted. De ser hva det står skrevet, men de tar ikke hensyn til hva som også er skrevet. Det er trist at vi lever i en tid hvor folk ikke studerer for å se hva det egentlig står i Bibelen.

Fil 2:12: «Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven – ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere.» Men neste vers er også skrevet: «For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag.» Det er grunnlaget: Gud virker i meg til å ville og virke til hans velbehag. Vil du ikke bygge på den grunnvollen, men bygger et annet sted, er grunnvollen ikke til nytte.

Når Bibelen taler om Guds arbeid i oss, er det alltid tale om Den Hellige Ånd. Faderen arbeider utenfor meg. Han sørger for at alt skal tjene meg til det gode, Rom 8:28: «For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.» Men Den Hellige Ånd virker samtidig inne i meg. Han gir meg en intens trang til å gjøre det gode, og så kraft og evne til å gjøre det.

Et problem jeg har som et Adams barn, også etter at syndene er tilgitt, er at jeg mangler lyst til å gjøre Guds vilje. Jeg har lyst til å tjene penger, til å få ære av mennesker, leve et komfortabelt liv, ta hevn på folk som har gjort noe mot meg. Mange troende lever slik. Men Ånden gir meg trang til å tilgi, gjøre hans vilje, velsigne den som forbanner meg, bruke tungen til å velsigne, fremme Guds rike, leve enkelt for å ha noe å gi. Jeg kan ikke gjøre dette av meg selv, unntatt for å få ære. Etter Guds Ånd gjør jeg det i det skjulte.

Hvis Ånden ikke får arbeide slik i meg, vil Jesus aldri bli åpenbart i mitt kjød. Kristus åpenbart i kjød er ikke en lærdom. Bokstaven står i hjel. Kristus åpenbart i kjød betyr at hans liv skal åpenbares i mitt legeme også. Hans følelser, ønsker og hans kjærlighet m.m. skal bli levende i meg også.

Forsøker du på dette i egen kraft, vil du slite og mislykkes. Slik var det for meg lenge. Jeg ville bli en Jesu disippel. Jeg forsøkte og forsøkte og forsøkte. Jo mer jeg forsøkte, jo flere nederlag hadde jeg. Jeg kunne preke om Jesus kommet i kjød, og jeg oppførte meg skikkelig i det ytre, og hadde et godt vitnesbyrd, som loviske personer gjerne har. Men på innsiden er det så vanskelig å forandre. Den Hellige Ånd må gjøre noe der.

Jeg hørte en historie om en gutt på 2 år. Faren sa til ham: «Sett deg ned.» Gutten nektet flere ganger. Faren tok en kjepp og truet ham med den. Så satte gutten seg, men sa: «Pappa, nå sitter jeg, men inni meg står jeg ennå.»

Hvordan skal man få gutten til å sitte inni seg? Man kan bruke straff eller belønning. Men å få gutten til å forandre seg inni seg, det er det loven ikke kunne gjøre [Rom 8:3].

Lovens metoder ser vi i 5Mos 28. De første 14 versene handler om velsignelser for dem som holder loven. Resten av kapitlet, vers 15-68, handler om forbannelser for dem som bryter loven. Det er den første pakt.
I 2Mos 20 ser vi også den første pakt. Den kan summeres opp i to setninger: Du skal, og du skal ikke.

Heb 8:7-12: «For hadde den første pakt vært mangelfri, så hadde det ikke vært grunn til å søke plass for en annen. 8 For det er nedsettende ord Gud taler til dem når han sier: Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus. 9 Det skal ikke være en pakt som den jeg gjorde med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren. 10 For dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter disse dager, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. 11 Og ingen skal lære sin landsmann, og heller ikke noen sin bror, og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største blant dem. 12 For jeg vil være nådig overfor den urett de har gjort, og ikke mer komme deres synder i hu.»

Den nye pakt står i versene 10-12. Vi kan sammenlikne det med 2Mos 20 (du skal, du skal ikke). Her står det: Jeg vil, jeg vil, jeg vil, …

Gud arbeider i meg for at jeg skal ville til hans behag. Han skriver sin lov i mitt sinn og i mitt hjerte. Det betyr at jeg får en veldig trang til å gjøre Guds vilje. Hvem skal skrive den loven i mitt sinn? Jeg klarte ikke det i mange år. Men Gud gjorde det. Han skrev loven i hjertet, han gav meg styrke og evne til å gjøre det.

V. 12: «For jeg vil være nådig overfor den urett de har gjort, og ikke mer komme deres synder i hu.»

Er da konklusjonen at vi ikke skal gjøre noe? Nei, da ender det opp med bare den ene vingen, i synd som er verre enn før. Men når Gud virker i meg å ville og gjøre hans vilje ved Den Hellige Ånd, har jeg ingen interesse av å gå den veien.

Det er som å ta en gris gjennom en møkkete sti. Hvordan kan du gjøre det uten at grisen blir tilsølt? Jeg kan gjøre det ved å bruke 10 sterke lenker. Da kan man holde seg gjennom stien. De ti bud holder oss griser nokså ren. Noen menigheter har hundrevis av regler. Da kan grisene være nokså rene. De kan være stolte av sin renhet. Men tar du vekk lenkene, blir grisen fort tilsølt.

Det kan være noe å tenke over: Hvordan kan det ha seg at noen som har forkynt de høyeste sannheter, synker lavere enn mange vantro? Det må vi lære av.

Herren sa til Juda gjennom Jeremia: Se hva som skjedde din søster Israel [Jer 3:7ff]. De ble tatt til fange av kongen i Assyria. De hadde lovens bok, øverstepresten, hele læren, men de sank så lavt. Hvis Juda ikke tok lærdom av det som skjedde med Israel, vil det samme skje med dem.

I 2000 år har vi sett at nye grupper kristne ikke tar lærdom av det tidligere grupper har gjort og erfart. De nye gruppene sier: Det vil aldri skje med oss. Men etter 60-70 år gjentar det seg. De sa at det aldri ville skje dem. De ville ikke ydmyke seg og ta lærdom. Vi må være våkne.

Gud arbeider i oss. Den nye pakt er umulig uten Den Hellige Ånd.
Vi hørte om grisenaturen. Katten derimot slikker seg for å holde seg ren. Det er det samme over hele verden. Hvem lærte katten dette? Det er ikke en lære, det er natur. Gjennom et skittent område vil katten av seg selv holde seg ren.

Vi kan gå gjennom den skitne veien med lenker (lover og regler), eller ved å få en annen natur. Ånden må omskape vår natur. Da vil også vårt indre bli omskapt.

Kristne mennesker kan gjøre det onde som uomvendte holder seg for gode for. Det skyldes ikke læren. Men Den Hellige Ånd har ikke fått slippe til med å omskape dem.

2Pet 1:4: «og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten». Vi får del i Guds natur. Vi er som en gris som får en kattenatur.

Står det løfter eller bud i din Bibel? Han vil skrive lovene i mitt hjerte.
Løfte: Jeg vil kjøpe en sykkel. Bud: Gå og kjøp en sykkel.

Vi har et løfte: Gud vil skrive sine lover i mitt hjerte og sinn.
Vi skal ikke se på en kvinne for å begjære henne [Matt 5:28], og ikke elske penger. Virker det tiltrekkende på ungdom dersom jeg etter 40, 50, 60 år fremdeles ikke er kommet lenger enn at jeg bekjenner mitt håp om seier over øynenes lyst? Er det evangeliet at vi hele livet skal bekjenne et håp som aldri blir virkelighet? Det er et bedrag. Gud har gitt oss løfter som vi kan få del i guddommelig natur ved. Da arbeider jeg på min frelse med frykt og beven for en hellig Gud.

Den nytestamentlige læren kan misbrukes og føre til en billig nåde. Det skjedde selv i det første hundreåret. Peter måtte tale om den sanne nåden, bare ca. 30 år etter pinsedagen [1Pet 5:12]. Da fantes allerede en falsk nåde. Men ikke la din forståelse bli en reaksjon på at andre taler feil. Se hva som står i Bibelen.

Esek 36:25-26: «Og jeg vil stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene. Fra alle deres urenheter og fra alle deres motbydelige avguder vil jeg rense dere. 26 Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte.» Vi er rettferdiggjort ved Kristi blod. Det er som om jeg ikke hadde syndet.

På engelsk heter rettferdiggjøre «justify». Det samme brukes om å justere margen i en tekst, slik at det f. eks. blir rett høyremarg (alle linjer slutter rett under hverandre). På en gammeldags skrivemaskin kunne vi ikke få rett høyremarg, bare rett venstremarg. Men med datamaskin er det mulig og veldig enkelt. Man merker av, trykker på en knapp, og så er teksten «rettferdiggjort» på et øyeblikk. Det er det samme om jeg har skrevet 4 linjer eller 100 linjer.

Bekjenn dine synder, trykk på Kristi blod, så får du «rett høyremarg», du blir rettferdiggjort. Slik gjør Gud med mitt tidligere liv, uansett hvordan det har vært og hvor lenge det har vart.

Vi kan ikke forandre på det som har vært hittil. Men hva skal vi gjøre i framtida?

V. 26: «Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte.» Vet dere forskjellen mellom stein og et mykt kjød? En nål mot en stein fører ikke til noen reaksjon fra steinen. Men en nål mot et kinn, f. eks., fører til en reaksjon. Slik skal vårt hjerte være. Hvis jeg har sagt et usant ord, føler jeg det, akkurat som nålen mot kinnet. Eller et frekt ord, noe som skader noen, hvis jeg taler for å «ta» noen. Har vi et steinhjerte, merker vi ikke det vi gjør. Men har vi et kjødhjerte, sørger vi og bekjenner det.

Jeg har sett at noen finner det svært vanskelig å ydmyke seg og be om tilgivelse. Deres hjerte er som stein. Det er andre som har gjort samme feil. Med en gang går de og sier: «Bror, jeg er lei meg. Jeg tok feil. Jeg burde ikke ha snakket slik til deg. Tilgi meg.» Dette har Gud gjort i dem.

V. 27: «Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem.» Tar en slik person lett på synden? Han sørger hvis det er en uren tanke. Han blir lei seg hvis han mister kontrollen over temperamentet en gang på en dag. Gud har gjort hans hjerte mykt. Men han roser seg ikke over dette til andre.

Vrede er som en avgrunn. Du kan få seier over vrede, men komme inn i åndelig stolthet i stedet. Det er en mye dypere avgrunn. Da er det tross alt bedre å forbli bare i den grunne avgrunnen, vrede.

Et eksempel: Kona blir sint. Mannen takker Gud for at han ikke er som sin kone, men har seier og ikke blir sint. Han tenker: Stakkars kvinne, hun har ikke lys. Mens hun kanskje sørger over sin synd. Det blir som fariseeren og tolleren [Luk 18:10-14]. En utvendig seier kan være besnærende. Men Gud tok imot tolleren og ikke fariseeren.

Når Gud gjør arbeidet, blir vi ikke stolte. En fisker i Genesaretsjøen ble sikkert stolt når han fikk en stor fangst. Men i Joh 21:1ff. fikk Peter mye fisk fordi han gjorde som Jesus sa. Da kunne han ikke være stolt. Det var ikke hans egen gjerning.

Peter fikk 153 store fisker [v. 11]. Vi kan få seier over 153 synder uten å bli stolt, for det er ikke vi som har gjort arbeidet. Inni oss er det ikke lenger gutten som fremdeles står og er stolt av det.

Gud være lovet for et slikt evangelium. Vi må være åpne for Den Hellige Ånd, så han arbeider i meg så jeg elsker Guds vilje og gjør den.
[Slutt på tale av Zac Poonen]

100% med Kristus
Det var herlig å bli oppbygget til dette livet som Jesus kom med. Det er det livet vi har hørt om nå. Det var det livet Jesus levde, som han vil at vi skal komme mer og mer inn i.

Dette livet lengter vi etter, alle vi som har den dype trangen til å være Gud til velbehag, til å være nyttige i menigheten, i hjemmet, blant menneskene, på arbeidsplasser og naboer. Det er en veldig nød i de hjertene som har fått øye på Jesu liv.

Fil 4:4-6: «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær! 6 Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.»

Det er en veldig troens formaning. Vi skal altså legge det fram for Gud, så ofte som vi kjenner nøden i våre hjerter. Hvordan er det med det, ungdom? Tidsånden er så oppkavet, og det er så mye greier som hindrer oss og vil hindre oss i å søke Guds åsyn i lønnkammeret. Hvor ofte er du i lønnkammeret og roper ut om frelse og lys og tilgivelse? Det er virkelig noe å ta med seg på veien etter det vi har hørt.

V. 7: «Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.»

Å komme inn i dette livet med Gud, med Jesus Kristus, slik at dette skjer i våre hjerter og tanker, er virkelig noe å strekke oss ut etter, noe å komme sammen for å oppbygge hverandre på.

Man kan formane ungdommen, f. eks., til å omvende seg. Da gjelder det å forklare hva det vil si å omvende seg. Vi skal gå 100 % inn i tjenesten, i å gi vårt liv til Gud etter det lyset vi har. Vi må kjenne at samme hva som kommer, vil vi fremdeles være 100 % med Jesus Kristus. Vi må ikke slippe inn noen tanke om at det blir vanskelig.

Når vi gir oss 100 %, svarer Gud. Da får vi fred i vårt hjerte. Timene og dagene går. Så kjenner vi: Vi må til Gud igjen. Måtte dette stevnet virke slik på oss alle at vi fortsetter med 100 % overgivelse til Gud og hans vilje.
Må vi styrke hverandre i troen og kampen, være frimodige og søke Gud så ofte som mulig.

Innesluttet av Guds barmhjertighet
Hvor herlig dette var.
Vi hørte Fil 4:7: «Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.» Har vi Guds fred i våre hjerter? Den ligger over forstanden.

Vi får et hjerte med den nye naturen, hvor Guds lov er blitt ånd i stedet for bokstav. Alle budene er blitt ånd i stedet for på stein. For en herlighet vi har fått del i!

Vi er innesluttet av Guds barmhjertighet. Lovet og priset være Gud, vår Far. Vi har fått en far og en frelser. Her er frelsen, å få en ny natur, slik at vi renser oss selv [1Joh 3:3].

Sal 36:2: «Synden taler til den ugudelige i hans hjertes innerste. Det er ingen frykt for Gud hos ham.» Er det synden og det timelige (synlige) som taler til hjertet vårt? Eller har vi fått Guds gave fra himmelen, ordet om å elske Gud av hele sitt hjerte? Det må tale i oss. Hvert eneste bud. Det er tusenvis av Åndens virkninger i våre liv.

Vi kjenner det når vi behandler våre medmennesker og lever livet. Tenk å kunne utvikle sansene hver dag.

Åndens enhet i fredens sambånd
Tenk å få høre Guds Ord så klart, så enkelt, så gjennomgripende klart. Gud har gitt oss en stor nåde.
Guds Ånd bor i menneskehjertet. Vi har en formaning om å bli fylt av Ånden [Ef 5:18]. Tenk å fylle seg med kjærlighetens ånd, godhet.

Det står: Legg vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd [Ef 4:3].
Jeg vil grunne på det vi hørte her. Det går an å holde seg midt på veien.
Fil 3:1-2: «For øvrig, mine brødre, gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av å skrive det samme om igjen, og for dere er det desto tryggere. 2 Hold øye med hundene! Hold øye med de onde arbeidere! Hold øye med de skamskårne!» Vi skal ikke holde øye med dem slik at det blir noe ondt i det, men med kjærlighet, barmhjertighet og godhet.

V. 3-6: «For det er vi som er de omskårne, vi som tjener Gud i hans Ånd og roser oss i Kristus Jesus, og som ikke setter vår lit til kjød. 4 Skjønt jeg har saktens det jeg kunne sette min lit til også i kjød! Om noen annen mener å kunne sette sin lit til kjød, da kan jeg det enda mer: 5 Jeg er omskåret på den åttende dag, jeg er av Israels ætt, av Benjamins stamme, en hebreer født av hebreere, i forhold til loven en fariseer, 6 i nidkjærhet en forfølger av menigheten, i rettferdighet etter loven uten lyte.» Vi hørte så klart om å være en lovkristen.

Matt. 5:44-45: «Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, 45 for at dere kan bli barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.»

Det er snakk om en hjertevekkelse, ikke noe annet. Enhver skal prøve sin egen gjerning [Gal 6:4].

En kan leve etter loven og være så prektig. Paulus var litt av en mann etter loven [Fil 3:6].

Fil 3:8: «Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus». Hva har han fått se? Hva overgår alt i verden? Vi må få et kjødhjerte som er i stand til å elske.

V. 9-10: «og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, 10 så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død». Dette livet bringer lidelser.

På jobben får vi ikke mer enn vi klarer å arbeide med. Slik er Gud, han forventer at vi tar de ferdiglagte forholdene [Ef 2:10].

V. 11-14: «Kom derfor i hu at dere før var hedninger i kjødet, og ble kalt uomskårne av de såkalte omskårne, de som med hånd er omskåret på kjødet. 12 Kom i hu at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Dere var uten håp og uten Gud i verden. 13 Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. 14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet».

Ingen beskyttelse for selvlivet
Jeg vil prise Gud for det vi fikk høre, for at vi kan ha to vinger i vårt liv, så vi kan svinge oss mot de evige høyder.

Med en vinge er det ingen løftekraft. Vi har et fullt og helt evangelium.
Jes 44:16: «Halvdelen av det brenner han opp med ild. Med den ene halvdelen lager han til det kjøttet han skal ete, han steker en stek og metter seg. Han varmer seg også og sier: Å! Jeg er blitt varm, jeg kjenner ilden!» Vi kan glede oss over et lys i skriftene, på en slik måte at vi blir helt ensidige. Det må vi vokte oss for.

V. 17-18: «Resten av det gjør han til en gud, til sitt utskårne bilde. Han faller ned for det og tilber det. Han ber til det og sier: Frels meg, for du er min gud! 18 De skjønner ingenting og forstår ingenting. For han har klint deres øyne til, så de ikke ser. Han har forherdet deres hjerter, så de ikke forstår.»

V. 20: «Han nærer seg på aske. Et bedratt hjerte har ført ham vill, og han redder ikke sin sjel. Han sier ikke: Er det ikke løgn det jeg har i min høyre hånd?» Bærer vi på en løgn i hånden, kan vi ikke slå de riktige vingeslagene.
Løgnen kan være å søke egen ære. Vi kjenner at Gud velsigner, og så blir man stor og tenker høye tanker om seg selv, og så går det dårlig. Man kan stole på sin familie. Man har en trygghet i en god familie. Men det er ikke vårt kall. Vi skal bli Jesu disipler. Han hadde ikke noe å helle hodet til.
Må Gud gi oss å være åpne for alt Guds ord.

2Pet 1:20: «For dere vet først og fremst dette, at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning.» Det er hele min trang å ta imot alt Guds ord, og ikke ha noe som beskytter eget liv, egen ære, familiestolthet m.m.

Ordet levendegjort i meg
Jeg er takknemlig for å kunne høre et sant evangelium. Jeg kan være på stevnet, være med å tjene og gi.
De jeg omgås, må kunne se at Ordet er blitt levendegjort i meg, at Ordet har gitt vekst i meg.

I den nye pakt blir man ikke presset til noe. Man får viljen og lysten til det. Det er Guds kjærlighet som driver meg.

Kol 3:23: «Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.» Jeg kan gi Gud æren for alt det gode jeg gjør. Jeg vet at Gud driver meg. Gud skal ha æren for alt det gode jeg gjør. Bare i Gud kan jeg komme til et guddommelig liv og bli fri og løst fra syndens makt.
Må det aldri være noe bitterhet eller noe vondt iblant oss. Vi må framholde det gamle, herlige, gode evangeliet. Må vi være våkne for denne tiden. Hvor lett er det ikke å bli forført.

Er det ikke nok å forkynne Guds ord? Trenger vi noe mer? Vi kan komme sammen og ha det oppbyggelig sammen, og kjenne at Ånden driver oss. Jeg priser Gud for alt.

Livets tre – Kunnskapens tre
Bibeltime søndag ettermiddag, 22. juli 2001.

Zac Poonen: Hele Skriften er inspirert av Gud, gitt til lærdom, for at vi skal bli fullkommengjort [2Tim 3:16-17].

Gud plasserte livets tre og kunnskapens tre midt i hagen. Disse to trærne taler om to måter å leve på. Den ene legger trykk på å vite hva som er godt og vondt. Det andre på hva som er som liv. Vi vet at Gud sa til Adam at «hvis du spiser av kunnskapens tre, da skal du dø» [1Mos 2:17].

Hva er galt med å vite hva som er godt og ondt? Er ikke det godt? Hvis vi gjør ondt, dør vi, det forstår vi. Men treet fikk henne ikke til å gjøre ondt. Hun spiste bare for å få vite om godt og ondt. Da døde hun, forbindelsen med Gud ble avskåret. Siden det lever hele menneskeheten på kunnskapen om godt og ondt. Mens de levde under loven, var det også slik. Du skal ikke drive hor, du skal ikke tilbe avguder, du skal ikke bære falsk vitnesbyrd – alt dette er ondt. Du skal hedre far og mor, du skal holde sabbaten – det er godt.
Dette er en måte å leve på. Den ser ut til å være svært god. Resultatet var at Israels livsstandard var 1000 ganger bedre enn hedningenes. Men de var i døden.

Vi leser om fariseerne på Jesu tid. De startet som en gruppe som ville holde på standarden da folk gav den opp. Det var en gruppe av gudfryktige mennesker som fikk et hjerte for at standarden sank. De begynte å holde loven. Det var så mange kompromisser, så mye verdslighet. Dette ville de ikke være med på. Noe lignende har gjentatt seg i menigheten.
Loven i Mosebøkene var ikke nok for fariseerne. De laget mange flere regler: Vaske hendene m.m.

De tok treet til kunnskapen om godt og ondt, med en masse forklaringer. Holdt du det, ble du godkjent, hvis ikke ble du kastet ut av synagogen.
Det var også andre grupper, som saddukeerne. De var ikke så nøye på lærdomsformene. Fariseerne stod ved kunnskapens tre (kunnskap om godt og ondt) og representerte det. Jesus representerte livets tre. Nå etter to tusen år står de to trærne der fremdeles.

I Åpenbaringen ser vi at det ender med Babylon og Jerusalem, skjøgen og bruden. Men det begynte med de to trærne. Disse to strømmene går gjennom hele Bibelen. I dag lever vi i valget mellom disse to strømmene. Det er forholdsvis lett å forkaste ondskap. Men det er mulig for en troende å leve etter kunnskapens tre og til slutt ende opp i Babylon.

Det er et slags system, noen sier den romersk-katolske kirke. Man kan tenke at kommer man inn i et annet system, kommer man ut av Babylon. Men det er ikke nok å skifte system. Babylon er en levemåte. Du kan sitte i hvilken menighet som helst og være i Babylon. Vi ser at tråden går rett gjennom skriftene.

F. eks. 1Mos 4, om Kain og Abel. Vi leser om en god mann og en dårlig mann. Kain ble ond til slutt. Gud så hans hjerte. Utenpå så han gudfryktig ut. Han tilbad den sanne Gud, han var ingen avgudsdyrker. Han var en mann som ønsket å bringe Gud et offer. Og fordi han dyrket jorden, kom han med det beste han hadde. Abel holdt på med sauer, og kom med det.

Men likevel var det en stor forskjell. Den samme forskjellen som mellom å være religiøs og åndelig. Hva kaller vi en mann som tilber den sanne Gud og kommer med et skikkelig offer? Han er religiøs, slik som fariseerne. De kom med tienden og bad tre ganger om dagen og fastet.

Matt 23:3: «Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde. Men gjør ikke etter deres gjerninger. For de sier det, men de gjør det ikke.»
Tenk at Jesus sier det! Det beviser en ting: Fariseernes lære var riktig. Vi som er veldig nøye med lærdommene, kan lære av det at vi kan ha en 100 % rett lære, men være døde i vårt liv.

Saddukeerne hadde ikke riktig lære. Vi tenker lett at forskjellen mellom dem Gud velger ut og ikke, ligger i læren. Vi kan se ned på dem som ikke har læren om seier over synd eller om Kristi legeme. Men vi kan risikere at Gud sier at vår lære er riktig, og at vi forstår mye andre ikke forstår (seier over synd, Kristus åpenbart i kjød, å døde kjødet, Åndens dåp, Kristi legeme), og sier bare de rette tingene. Men likevel kan vi få den samme dommen som fariseerne fikk.

Hvordan kan vi forstå at Gud godtok Abels offer, men ikke Kains?
1Mos 4:4-5: «Abel bar også fram et offer, som han tok av de førstefødte lam i flokken og deres fett. Og Herren så til Abel og hans offer, 5 men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain forbitret, og stirret ned for seg.» Det står ikke at Gud godtok Abels offer først. Men han så til Abel først, leser vi. Ikke til hans offer, men til selve mannen. Hva gir verdi til offeret jeg kommer med? Det er mitt hjertes tilstand. Ser han til meg, vil han se til mitt offer. Hvis mitt hjerte ikke er rett, blir ikke offeret tatt imot, samme hvor godt offeret er.
Mennesket ser på offeret, læren m.m., men Gud ser på hjertet. Kains hjerte var ikke rett. Selv om også han hadde kommet med et lam, ville Gud ikke ha tatt imot det.

Salme 51:19: «Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.» Dette gir verdi til offeret.
Hvordan kunne Kain vite at Gud tok imot Abels offer? Jeg tror at det var fordi Guds ild kom på Abels offer. Vi leser flere steder i Bibelen om hvordan Gud sendte ild til offer han hadde behag i [1Mos 15:17, 1Kong 18:38, 1Krøn 21:26, 2Krøn 7:1]. Jeg tror at dette må være noe lignende.

Det var to ting som lå på Abels offer som ikke lå på Kains: Blod og ild. Alle vet vi hva det betyr. Blodet viser til Jesu død, som jeg er delaktig i. Jesus ble korsfestet og jeg skal bli korsfestet. Og ilden taler om Den Hellige Ånd. Det er tegnet på en åndelig mann. Det er ikke bare lære og ord. Å kjenne forskjell mellom godt og ondt, kan gjøre deg religiøs. Men hva gjør oss åndelig? Blod og ild.

Jesu blod renser meg og mitt samfunn ved at jeg selv velger dødens vei, hver dag. Alltid bærer jeg Jesu død med meg [2Kor 4:10]. Men uten ilden kan jeg likevel bli religiøs. Det gjør forskjellen. Disse to utviklingene ender til slutt opp i Babylon og Jerusalem. De kan ha samme lære, men blodet og ilden mangler, selv om de kanskje har en lære om det.
Det var den samme forskjellen mellom fariseerne og Jesus.

Vi ser i Luk 16:14: «Fariseerne hørte alt dette, og pengekjære som de var, spottet de ham.» Husk dette: Religiøse mennesker er pengekjære. Når du elsker penger, kan du tale om Jesu død hver dag, men du er religiøs.
Alle store kristne bevegelser har startet med mennesker som ikke var pengekjære. Etter hvert har bevegelsene endret seg, og pengekjærhet har vært noe av det viktigste i den forbindelsen.

Jesus sa: Gi bort pengene og kom til meg. En mann kom til ham. Han var rik, han var ung, han var en høvding, han levde oppriktig, og så var han interessert i det evige livet [Matt 19:16-22]. Hvis en slik mann kommer til en forsamling, ville han være meget velkommen. Tenk hvor «dum» Jesus var som sendte bort en slik mann. Men mannen elsket penger. Alt det andre var godt med ham.

Alt kan være godt med den pengekjære. Men Jesus sender ham vekk, selv om menigheten ikke gjør det, og selv om Jesus sa at han var en god mann. Han skulle gi det til de fattige og komme til Jesus uten pengene. En slik menighet ønsker jeg å tilhøre. Jesus var interessert i mannen, ikke i pengene hans.

1Tim 6:5: «og stadig krangel mellom mennesker som er fordervet i sitt sinn og har tapt sannheten, og ser på gudsfrykten som en vei til vinning.» Dette gjelder dem som tjener penger på evangeliet, til seg selv eller sin menighet.

Åp 17:4: «Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen, og smykket med gull og edelstener og perler. I sin hånd hadde hun et gullbeger, fullt av styggedommer og av hennes horelivs urenheter.» Dette finner vi i Babylon. Kap. 18 er full av materielle ting i forbindelse med Babylon.

Jesus sier at det er to herrer. Vi ville da vente at han skulle si Gud og Satan. Men han sier Gud og mammon [Matt 6:24, Luk 16:13].

Vi kan ikke elske Gud og Satan samtidig. Men kan du elsker Gud og penger samtidig? Mange må tenke seg litt om før de kan svare på det. Men Jesus sa at det er umulig.

Når djevelen vil ødelegge en bevegelse, kan han gjøre det med falsk lære. Det er forholdsvis lett å få øye på. Han kan bruke utukt, det er lett å se. En mer finurlig måte er å legge vekt på penger.

De store bevegelsene begynte med brødre som var fattige, de kjente Gud, bevegelsen var ren. Men da barna og barnebarna kom, var de rike. Djevelen fikk ødelagt dem. Dette har gjentatt seg overalt i disse to tusen årene.

John Wesley pleide å si: «Tjen alt du kan, spar alt du kan, gi alt du kan. Men hvis du ikke gir, slår du følge med Judas i helvete.»

[Br. Poonen fortalte privat at i hans menighet i India taler de aldri om å gi penger til menigheten, og de har aldri kollekt. Det står en bøsse ved døren. De som vil, kan legge penger på. Men det er overhodet ikke noe press.]

Dom 2:7: «tjente folket Herren så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste levde som overlevde Josva og hadde sett alle de store gjerninger Herren hadde gjort for Israel.» Det var en kolossal vekkelsestid. Israel tok kontroll over Kana’ans land, og kana’anittene ble drept. Men så kom en ny generasjon som hadde levd i Josvas tid og som levde videre. Nå begynte litt kompromisser, men de tjente Herren videre.

Men så kom en tredje generasjon. V. 10: «Så ble hele dette slektledd samlet til sine fedre, og etter dem vokste det opp en annen slekt, som ikke kjente Herren, og heller ikke de gjerninger han hadde gjort for Israel.»

De kjente lærdommen, men de kjente ikke Herren. De kunne stå opp og tale varmt om lærdommene. Men de kjente ikke Gud selv, slik Josva gjorde.
Til slutt ble det slik at hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne [Dom 21:15]. Det var splittelse og ødeleggelse.

I 2Sam leser vi om Davids kongedømme. Det var en stor vekkelse. David kjempet og stred. Israel hadde stor makt. Det var første generasjon. Salomo begynte godt, men mot slutten av hans liv var det ikke godt lenger. Så kom tredje generasjon, Rehabeams tid. Vi leser Israels folk sa til ham i 1Kong 12:4: «Din far gjorde vårt åk tungt. Men hvis nå du vil gjøre den hårde tjenesten og det tunge åket som din far la på oss, lettere, så vil vi tjene deg.»

I v. 6-7 ser vi hva de gamle foreslo: «Kong Rehabeam rådførte seg med de gamle, som hadde gjort tjeneste hos hans far Salomo mens han ennå levde, og han sa: Hva råder dere meg til å svare dette folket? 7 De sa til ham: Hvis du i dag hører på folket og retter deg etter dem og gir dem gode ord til svar, så vil de være dine tjenere for alle tider.» Men de unge sa noe annet (v. 10-11): «Og de unge, som var vokst opp sammen med ham, svarte ham: Dette folket har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss! Slik skal du svare dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje! 11 Har min far lagt et tungt åk på dere, så vil jeg gjøre åket enda tyngre. Har min far tuktet dere med sveper, så vil jeg tukte dere med skorpioner.»

Hva skjedde? Kongedømmet ble delt. Slik gikk det med verket til den herlige Guds mann, David. I annen generasjon sank det. I tredje generasjon ble det ødelagt av noen som ville holde seg inne med de unge, blant annet.

I Josvas tid, i Davids tid, gjennom to tusen års kirkehistorie – det samme har skjedd gang på gang, ingen har lært av disse eksemplene. Det samme skjer fremdeles om og om igjen. Det ser ut for at vi aldri lærer. Og hver gruppe sier: Det skjedde andre, men det vil ikke skje oss. Men det skjer.

Saul var en dårlig konge, David var god, kongene etter David var dårlige. David kom på tronen etter 10-12 års stor lidelse, da han ble forfulgt av Saul. Saul kom til makten uten lidelse. Salomo kom uten lidelse. Det var ikke noe blod og ild. David hadde begge deler. Han gjorde store feil og store synder. Men han var en mann etter Guds hjerte.

Saul var annerledes. 1Sam 10:23: » … Han var et hode høyere enn alt folket.» Han var dyktig, skilte seg ut ved hodet. Men David var en mann etter Guds hjerte.

Da Moses bygde Tabernaklet, gav Gud ham mønsteret. Men da Salomo bygde templet, gav ikke Gud mønsteret til ham, men til David. David skrev det ned og gav det til Salomo [1Krøn 28:11]. Hvorfor gav ikke Gud byggeplanene til verdens viseste mann, han var visere enn David? Guds planer er ikke åpenbart til kløktige mennesker. Moses var kløktig, men fikk ikke noe av Gud før han ble 40 år. Først da han var 80 år, fikk han disse planene. Gud kan åpenbare sine planer til en person med et godt hjerte.

Jeg har funnet av kirkehistorien at når folk er opptatt av læren, blir de fariseere. Den eneste måten å hindre det på, er å få folk til å bli opptatt av Jesus selv. I GT hadde de ord. Loven, ord, ord. Men da Jesus kom, ble Ordet kjød.

Hvis vi bare har ord i menigheten, er vi tilbake til GT. Vi trenger ikke dyktige predikanter. Vi trenger folk som kan si: Etterfølg meg, likesom jeg etterfølger Jesus [1Kor 11:1]. Det er lett å ta feil hvis man følger en bok.

Du kan forklare alt det du gjør ved å sitere Bibelen. Tenk på advokatene, alt det de kan forklare ut fra loven. Men Jesus sa: Lær av meg. Hvordan skal vi lære i dag? Fra livets tre. Tenk etter: Hva ville Jesus ha gjort i dette forholdet? Jeg vil gjerne gjøre det samme.

Jeg husker da det gikk opp for meg at Jesus kom i mitt kjød. Når jeg blir fristet på en eller annen måte, sier jeg: Jesus, du ble fristet akkurat som meg. En eller annen gang i Nasaret ble du fristet slik. Men i Åndens kraft stod du opp og fikk seier. Jeg vil reagere som du gjorde!

Min reaksjon på det onde folk gjør mot meg, må være Jesu reaksjon. Det er 2000 kirkesamfunn som tolker skriftene på ulik måte. Men når vi ser på Jesus, da løper vi i dette løpet.

Jeg har sagt til folk: Hvordan skal en kristen se på TV, eller røyke, drikke? Han skal gjøre det i samfunn med Jesus. Si til Jesus: Dette er et herlig program, du må se det.

En liste over gode og dårlige TV-programmer hører til treet til kunnskap om godt og ondt. Jesus sa: Lær av meg, ta mitt åk på deg. Si til Jesus: «Det jeg ikke kan gjøre i samfunn med deg, vil jeg ikke gjøre.» Du trenger ikke noen liste. Ha samfunn med Jesus, og Den Hellige Ånd vil fortelle deg det.

Dette er veien. Gå på den. Det vil være offerets vei, blodets vei, ildens vei, og salvelsen vil hvile på oss helt til slutt. Jeg har sett så mange ungdommer som har mistet salvelsen. Jeg bad: Ta ikke din Hellige Ånd fra meg. La din salvelse vokse i mitt liv. Ellers sitter jeg igjen med en liste med lover og bud.

Jeg vil be deg som hører svare på Åndens tale.

Vår faste adresse: Kjærligheten
Møte søndag kveld, 22. juli 2001.
Vi gjengir først Zac Poonens tale, deretter fra 8 andre innlegg.

Hva ville Jesus ha gjort?
Zac Poonen: Jeg vil lese et ord i Jes 30. Vi hørte i går kveld bl. a. om å lytte til Åndens røst. Hvis det er en vane du bør utvikle, så må det være å lytte til Åndens røst. Det er det første ordet Jesus talte som står i Bibelen. «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn» [Matt 4:4]. Det var det første han sa i fristelsen. Det betyr å høre Åndens røst.

I vårt forrige samvær hørte vi hvordan kunnskap kan bringe død. Det er ikke noe galt å forkynne kunnskapen om godt og ondt. Men Gud vil ikke at vi skal ha denne kunnskapen i oss selv. Vi må bli som et lite barn for å komme inn i Guds rike. Vi vet mye om ondt og godt. Men hvis et lite barn skal få kjennskap til ondt og godt, må det spørre faren. Jesus sier at vi alle er som voksne. Da trenger vi ikke å rådføre oss med vår far, vi vet det selv. Vi skal bli som barn igjen.

I praksis betyr det for meg at jeg kan se på noe, og se at det er godt og det er ondt. Men hvis jeg er som et lite barn, vet jeg ikke, jeg spør min himmelske far. Det er livets tre.

Den mikrofonen jeg snakker i, må tilkoples elektrisk strøm, ellers virker den ikke. Gud ville at Adam alltid skulle være tilkoplet ham. Det er hva det betyr å leve fra livets tre. Å leve på kunnskap om godt og ondt, er å leve etter sin fornuft. Det er mulig å bli fylt med Den Hellige Ånd, uten å leve og vandre i Guds Ånd. De fleste troende lever etter sin fornuft. Det er veldig farlig. Og jo smartere du er, jo farligere er det. Du kan ta Bibelen og bøye den til å få den til å bety det du vil.

Joh 16:2: «De skal utstøte dere av synagogene. Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse.» Vi kunne forstå hvis dette gjaldt noen hedenske templer. Men synagogen er stedet hvor de har Bibelen. Folk som kjenner Bibelen, vil kaste deg ut, i Guds navn. Og så vil de drepe deg i Guds navn. Hvordan kan de holde opp Bibelen og drepe noen i Jesu navn? Det er vanskelig for meg å forstå.

Jeg ser at så mange gjør så mye rart i Jesu navn. Jeg kan ikke forstå at det er mulig. Gale ting som skader andre. De finner et skriftsted for det. De kan splitte familier og si de må hate far og mor [Luk 14:26]. De kan drepe, og de kan tro at de tjener Gud. Er det mulig at menneskene kan komme så langt? Ja, hvis de lever av kunnskapens tre.

V. 3: «Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke meg.» – De kjenner kanskje Bibelen, men de kjenner ikke Gud og Jesus.
Joh 5:39-40: «Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg. 40 Men dere vil ikke komme til meg for å få liv.»

Du leser i Bibelen og forstår godt og vondt med din kloke tanke. Hvis du går bare til Bibelen, får du kunnskap om godt og vondt. Det er utrolig hvor gale ting det finnes et vers for.

Så spør jeg dem: Tror du at Jesus ville ha gjort dette her? Nei, sier de, men dette verset her sier det. De går ikke til Jesus, men til skriftene.
På Jesu tid studerte de skriften, og kalte Jesus de onde ånders fyrste [Matt 10:25, Mark 3:22]. Men Jesus sier: «Skriftene taler om meg» [Joh 5:39]. Hvis jeg ikke ser Jesus i skriftene, har jeg ikke sett Bibelen klart.

Jes 30:20-21: «Herren skal gi dere nødens brød og trengselens vann, men da skal dine lærere ikke mer skjule seg, men dine øyne skal se dine lærere. 21 Når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den!» Det er å lytte til Åndens røst. Øynene vil se læreren, det er Jesus. Ånden vil vise deg hvordan Jesus ville ha reagert i den situasjonen du er i nå. Og ørene dine vil høre hvordan Jesus ville ha gjort det. Den Hellige Ånd tar oss ikke i nakken og tvinger oss. Elias opplevde at Herren verken var i stormen, jordskjelvet eller ilden, men i den stille susen [1Kong 19:11-12].

Du går gjennom prøvelser og lidelser, og undrer deg kanskje på hvorfor du får denne prøven. Du ber. Men prøvelsen blir ikke borte. Tre måneder, seks måneder. Du ber. Vi kan være villig til å gå gjennom trengsler for å bli mer hellig. Vi tror at det er det høyeste livet: Å gjennomgå lidelser for å bli hellig. Led Jesus for å bli hellig? Nei, han led for å gjøre oss hellig.

Hvorfor gav han opp herligheten i himmelen og kom til denne onde jord? Ikke for seg selv, bare for andre.

Noen ganger når vi går gjennom lidelser, sier Herren: Du lider ikke for deg selv, men for andre. Paulus sa det slik: Døden virker i oss, livet i dere [2Kor 4:12]. Den lidelsen han gjennomgikk, var for å kunne velsigne andre i sin tjeneste.

Også ønsket om å være med blant Jesu brud kan være et selvisk ønske. Jesus led for andres skyld. Hvis du i lidelsen lar Ånden vise deg læreren, kan du se at det er for å kunne velsigne andre. Da vil lidelsene bli herlige. Da sier Ånden: Gå denne veien. Du kan være et eksempel og foregangsmann for andre, i hver situasjon.

Jesus hadde talt om forfølgelse. Det er forunderlig å tenke på at akkurat da fant en mann tiden inne til å be Jesus: «… Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg!» (Luk 12:13) Dersom denne mannen hadde gått til Moses, ville han ha fått en lov. Men Jesus svarte helt annerledes. Han advarte mot havesyke og fortalte lignelsen om den rike mannen som døde fra sitt gods [v. 14-21].

Hvis mannen hadde lyttet til Åndens røst, ville han allerede ut fra Det gamle testamentet kunnet ha funnet hva han skulle gjøre. Vi husker at Abraham sa at Lot kunne velge hvilke beitemarker han ville ha [1Mos 13:9]. Isak gravde brønner. Da noen ville strides om dem, gav han dem bare til dem [1Mos 26:19-22]. Men mannen som talte til Jesus, forsøkte å finne et vers i stedet for å se på eksemplet til gudelige mennesker. – Ser vi på Jesus, vet vi straks svaret. Det Faderen ønsker at vi skal få, det gir han oss.

Hvorfor finner vi fram et skriftsted som støtter vår mening? Fordi vårt hjerte er så bedragerisk. Derfor sa Jesus: Lær av meg [Matt 11:29].

2Kor 11:3: «Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus.» Hvordan vet jeg om jeg har gått meg vill? Alle her tenker at de ikke har gått seg vill. Vi tror at vi er på den nye og levende vei. Hvordan kan vi vite det?

Hvordan kan to som krangler med hverandre begge vandre på den levende vei? En eller begge må ha feil. Jeg har funnet en veldig enkel måte. Ikke ved å finne et vers. Vi leser i v. 3: «Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus.» I flere engelske oversettelser står det om hengivelse til Kristus. På det vet jeg om jeg har gått vill. Hvis jeg ikke elsker Jesus av hele mitt hjerte slik jeg gjorde for 20 år siden, har jeg gått meg vill. Å se på dårlige TV-programmer kommer senere. Det første skrittet er at den brennende kjærligheten blir borte.

Engelen i Efesus fikk høre: Du har mistet din første kjærlighet [Åp 2:4].
Et ungt par er nettopp gift. De er så glad i hverandre. Når mannen går på arbeid, venter kona på at han skal komme hjem. Hun lager mat og gjør alt i stand. Hun tar fine klær på seg. Kl. 17 når dørklokka ringer, er hun glad for å møte ham. Hvis du går til samme hjem etter 20 år, hva ser du da? Er det noen i døra når mannen kommer inn? Kona sier kanskje: «Jeg har spist allerede, det står noe mat på bordet.» Hun koker maten og steller barna og de er ikke skilt. Men kjærligheten er borte. Dette har hendt mange mennesker.

Mange av dere ble frelst for mange år siden. Tenk tilbake de mange årene hvordan det var da dere lærte Jesus å kjenne. For meg er dette 42 år siden. For noen av dere 50-60 år siden. Tenk på den tiden. Du tenkte ikke på å ha en posisjon, på å være eldste. Du elsket Jesus og var lykkelig, og kunne elske alle brødre og søstre.

Hvordan kan jeg finne ut om jeg elsker Jesus? Dere elsker alle brødrene og søstrene i India. Hvorfor? For de kommer ikke her og plager dere. Johannes sier: Kan du ikke elske din bror som du ser, kan du ikke elske Gud [1Joh 4:20]. Hvilken bror er det? Først og fremst ektefellen, og brødrene i lokalmenigheten, og han i nabomenigheten som ikke er enig med deg. Kan du ikke elske dem, kan du ikke elske Gud, sier apostelen Johannes.
Jeg husker at en forkynner sa: «Du elsker alle brødre, ikke sant? Men du liker ikke alle brødre og søstre. Hvis du ikke liker dem, er du ikke glad i dem heller.»

Ånden vil vise deg hvordan Jesus var i sitt jordiske liv.
Jesus sa at det ville ha vært godt for Judas om han ikke var blitt født [Matt 26:24]. Ingen kan gjøre mot deg det Judas gjorde mot Jesus. Hva var det siste Jesus sa til Judas? Det var «Venn.» [Matt 26:50] Hvem er dine venner? Bare de som er i din menighet? Er det en Judas Iskariot i din menighet? Det er det neppe. Du kan nok kalle de som er i menigheten for venner. Jesus sa: «Jeg har kalt dere venner.» [Joh 15:15]

Den som bor i kjærligheten, bor i Gud [1Joh 4:16].
Jeg er glad i en sang: «Følg i fotsporene til ham som, da han ble hatet, svarte med kjærlighet.»

Hvordan kan jeg vite at jeg vandrer på den nye og levende vei? Den som forblir i kjærligheten, forblir i Gud, leste vi [1Joh 4:16].

Ef 3:17-18: «at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, 18 for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er». Tenk, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet! Det må være min permanente adresse. Der skal du alltid kunne finne meg. Jeg flytter aldri bort fra denne adressen. Vil du finne meg? Kom til denne adressen! Kjærlighet til alle mennesker, til og med til en Judas Iskariot som dolker meg i ryggen.

Forandrer du adresse etter om det er venner eller fiender? Nei, samme adresse: I kjærlighet. Din oppførsel skal ikke forandre meg. Jesus sier: Vi må bli som solen, som skinner på onde og gode [Matt 5:45]. Jesus var den første solen, alltid i kjærlighet. Han bad på korset: Fader, tilgi dem, de vet ikke hva de gjør [Luk 23:34]. Den Hellige Ånd vil vise deg hans liv.

Når jeg ser på et menneske som gjør meg noe ondt, ber jeg at Ånden vil vise meg min lærer (Jesus). Og fordi jeg tjener Gud, har jeg møtt ondskap fra mange, mange steder. Det spiller ingen rolle hva de gjør. Jeg ser på dem som en mann som har fått spedalskhet. I GT var spedalskhet et tegn på synd. Er han veldig ond, er han som en som er full av spedalskhet. Ser man på et slikt menneske med sinne eller medynk? Nei, vi synes synd på vedkommende. Vi blir ikke sinte fordi en har kreft. Har du sett synden som spedalskhet og kreft? En som er full av bitterhet og hat mot deg, er full av spedalskhet og kreft. Og jeg er en frisk mann. Derfor har jeg ikke noe hat, ikke noen bitterhet, bare kjærlighet. Jeg ber: «Far, tilgi dem. De vet ikke hva de gjør.» De gjør slik at de får enda mer spedalskhet og kreft. Og hvis jeg hater dem, får også jeg spedalskhet.

Nei, vi må aldri bytte adressen vår. Grunnfestet og rotfestet i kjærlighet.
Et vers til: Matt 24:12: «Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.» I en engelsk oversettelse står det: Fordi synden øker i denne verden, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Når har min kjærlighet lett for å bli kald? Når synden mot meg øker. Da kan kjærligheten min bli kald. De fleste menneskers kjærlighet blir kald. V. 13: «Men den som holder ut [i kjærlighet] til enden, han skal bli frelst!» «Men» betyr at versene henger sammen, det må gjelde det samme.

Tål alt i kjærlighet inntil enden, da skal du bli frelst. Hvordan skal vi klare det? Det er umulig – hvis vi ikke er fylt med Den Hellige Ånd.
Kjærligheten er utgytt ved Den Hellige Ånd i mitt hjerte [Rom 5:5].
Svaret på alle problemer er å bli fylt med Den Hellige Ånd. Da kan vi se vår lærers eksempel tydelig.

I de siste tider trenger vi å høre denne stemmen meget tydelig, ellers skal selv gode mennesker fare vill [Matt 24:24]. De som har levd etter bokstaven, vil gå bort fra veien. Vi ser mange som leser Bibelen og likevel gjør det onde. De har stevner og preker og har møter, men gjør det onde. Men ser du læreren din, og hører en røst som sier hvordan Jesus gjorde det, blir du aldri ond. Det er umulig. [Slutt på denne talen av Zac Poonen]

Tolkning av tungetale: La denne kjærlighet vokse i ditt hjerte fra dag til dag. Gå denne veien som du hører om her, og bli salig og lykkelig i ditt liv. La ditt lys forenes med kjærlighetens lov i alle deler.

Mildhet
Ja, det var et godt budskap vi fikk nå. Det innholdet skal det være i våre liv. For en tid siden kom jeg på en salme: «Milde Jesus, du som sagde, at til deg skal barna gå.» Her hørte vi om «milde Jesus». Det er et savn å merke at det er lite av det milde i våre liv. Vi har mer lyst til å ta hverandre enn å være milde mot hverandre.

Gal 5:22: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet.» Det står mildhet, det er en av Åndens frukter. Det er det beste som kan hende oss, å omgås med milde mennesker. Tenk hvor trivelig det er i ekteskapet når mannen snakker mildt og kjærlig med sin hustru i stedet for å være morsk og litt grum. Og tenk om kona kunne snakke mildt og godt til sin mann, i Ånden, og til barna. Tenk å høre den milde ånd og den milde tone fra oss.

Det står flere skriftsteder om det. En Herrens tjener skal være mild mot alle [2Tim 2:24]. Elske alle. Da får du salvelsen av Den Hellige Ånd. Da kommer gleden og takknemligheten og livet som en foss inn i ditt bryst.

Tit 3:2: «ikke spotte noen, ikke være stridslystne, men milde, og vise all saktmodighet mot alle mennesker.» Vi skal ikke vise tenner. Vi skal være milde og velsigne og glede og trøste. Da skaper vi broderskap.

Paulus formaner med Kristi saktmodighet og mildhet [2Kor 10:1]. Ja, lovet være Gud.

Akte hverandre som lemmer
Jeg vil love og prise Gud for det budskapet vi har hørt i dag. Jeg kan ikke uttrykke hvordan det har grepet mitt hjerte. Det er noe her som banker og som vekkes ved Ordets forkynnelse, som får belyst min fattigdom.

Heb 12:25: «Se til at dere ikke avviser ham som taler! For unnslapp ikke de som avviste ham som talte på jorden, hvor meget mindre skal da vi unnslippe om vi vender oss fra ham som taler fra himmelen.»

Har vi ikke kjent talen fra himmelen i dag? Er det vanskelig å se en voldsom mangel på kjærlighet, å kunne komme hverandre i møte med åpne armer? Må Gud hjelpe oss at vi forstår, ikke å distansere oss fra Ordet, men å ta imot det. I dag er nådens dag.

Det er viktig å forstå samfunnet med hverandre. Vi er en flokk ufullkomne skapninger som trenger barmhjertighet og medfølelse alle sammen.

Paulus taler om det i Ef 4:31: «La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap.» Vi kan si: Slik er ikke jeg. Men all ondskap? Alt er innbefattet: Et kjølig hjerte, et kaldt blikk. V. 32: «Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!»

Det er en voldsom nød i mitt hjerte etter å akte hverandre som lemmer på legemet. Vi skal være ett, så verden kan tro. Vi skal akte dem, selv om de ser nokså mye på en feil måte.

Jeg er bestemt på å komme alle i møte med åpent hjerte. Er man ydmyk, er man lett å komme i kontakt med. Gud har fylt meg med håp og tro. Det er ingen sak å bryte ned, med harde ord, uten håp og uten tro.

Demonsterer makten i kjærligheten!
Jeg er også veldig takknemlig for å kunne være her, og høre det budskapet vi har hørt i mange år. Spørsmålet er: Hva har jeg fått ut av det hele? Har jeg bare kunnskapen, eller er det blitt liv i mitt liv?

Hvis alt går tungt og vanskelig, er det fordi vi ikke har søkt Gud av hele vårt hjerte. Vi skal være villig til å tjene Herren med alt som er i oss.
Jeg var på besøk på et krigsmuseum, og fikk høre at tyskerne ville demonstrere sin makt i Norge under krigen. Vi skal demonstrere den makten som ligger i mildhet, godhet, barmhjertighet, omsorg og kjærlighet. Når du elsker av hele ditt hjerte, har du ingen fiender.

Når jeg hviler i Gud, er jeg trygg når jeg kjører i trafikken.
Salme 100:2: «Tjen Herren med glede, kom fram for hans åsyn med jubel!» Vi skal finne fram til en levende tro på at det skal lykkes med meg og med deg.
Paulus skriver at alle søker sitt eget: Sin egen mening, forståelse. Ikke det som er hører Jesus Kristus til.

Kan jeg tjene Gud av hele sitt hjerte, får jeg Guds natur. Da kan jeg ikke gjøre noe ondt. Men før jeg kommer dit, er det mye som må dø i meg.
Etter mange års ekteskap skal vi være brennende i kjærligheten på tross av alle de feil vi har sett av hverandre.

Når Ånden virker, blir alt så lett i livet.
Fil 4:8: «For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det!»

Naboene var kanskje ikke så lette å ha med å gjøre. Men så kommer tiden da de har behov for min hjelp. Da gjelder det å vise kristen kjærlighet.
Vi skal tjene hverandre [Gal 5:13], ikke herske over hverandre.

Kristi legeme som virkelighet
Jeg er veldig takknemlig for dette stevnet og for det jeg har hørt hittil. Gjør vi dette, gir det resultater i våre liv. Men går vi herfra og ikke tenker på det, vil det ikke ha noen virkning på oss.

For mange år siden var jeg på et kristent stevne. Det ble talt om at Kristi død skal virke i oss. Og det er godt når det virker på den rette måten: Etter døden må det komme liv [2Kor 4:10]. Men etter det stevnet jeg nevnte, var det visst ikke så viktig at livet ble åpenbart. Man var meget uvennlig mot hverandre. Da blir det galt. Jesu liv skal bli åpenbart.

Rom 5:8-10: «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. 9 Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden. 10 For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt.»

Fil 4:5: «La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær!» Jesus talte med sine disipler, og sa hvordan det ville gå med dem. Og han sa: Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre [Joh 13:34]. Når vi taler om det, tror menneskene at vi er svake. Men har du ikke denne kjærligheten, er det fordi du ikke dør fra deg selv.
Du har kanskje ikke nød over ikke å kunne behandle menneskene på rett måte.

Noen roper om hjelp i all stillhet. Overser jeg dette? Kan jeg høre Guds røst?
Jes 40:4: «Hver dal skal heves, og hvert fjell og hver haug skal senkes, det bakkete skal bli til slette, og hamrene til flatt land.» De sterke skal bli svake, og de svake skal bli sterke. I Kristi legeme skal vi være det samme. – Det er en stor skandale at Kristi legeme ikke er ett.

V. 5: «Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal se det, for Herrens munn har talt.» Vi er kalt til å slutte med alle disse meningene og alt som har med oss selv å gjøre. Det er mulig å gjøre Kristi legeme til en virkelighet.

Fornekte meg selv
Det er to forhold inne i bildet: Min person, og de andre jeg skal elske. Jeg må fornekte meg selv, det er en avgjørende betingelse.
Matt 16:24-25: «Da sa Jesus til sine disipler: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. 25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» Et annet sted står det: «Den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verd.» [Matt 10:38]

Jeg ønsker å ære Herren
Jeg er blitt velsignet av det jeg har hørt her. Jeg har hørt br. Zac [Poonen] i 9 år [dette er en indisk bror som bor i Europa], men hver gang er det nytt når jeg hører ham. Jeg er takknemlig for det jeg har hørt. Det har talt til meg at jeg må fornye min pakt med Herren.

Jeg forstår ikke alle lærdommene. Men jeg vil elske Jesus. Jeg vil ikke synde, for det skaper en splittelse mellom Jesus og meg.
Herren spør ikke: Hvorfor holder du ikke mine bud? Han sier: Elsker du meg, da hold mine bud. Jeg vil først og fremst elske Herren av hele mitt hjerte.
Jeg vil bli elsket og tilgitt, og elske andre på samme måten.

I den senere tid er jeg blitt oppmuntret ved å be Herrens bønn hver dag: Forlat oss vår synd, slik som vi forlater andre. Det ønsker jeg å be hver dag. Som jeg trenger tilgivelse, må jeg tilgi andre. Jeg er blitt velsignet ved Herrens bønn.

Jeg har så lenge ønsket å bringe mitt eget kjød i døden fordi jeg ville være hellig og respektert i menigheten. Men nå ønsker jeg ikke lenger en slik respekt. Nå ønsker jeg å ære Herren.

Begynn å glede deg, ungdom!
Det er godt å merke at Gud og hans ånd er iblant oss. Hvor lenge skal en ung, helhjertet bror og søster leve trofast før de har grunn til å glede seg? Hvor lenge skal en være kommet på veien før en våger å regne seg som et Guds barn? – Det kan vi straks vi har omvendt oss og blitt renset glede seg og fryde seg og regne seg som Guds barn med arverett sammen med Jesus. Med en gang.

En må ikke tenke at en nok må vandre trofast i flere år og gå lenge på den nye og levende vei før en har rett til å glede seg. Djevelen kan si noe slikt. Begynn å glede deg, ungdom, når du er helhjertet.
Vi eldre kan også glede oss. Det kan være for lite glede etter mange år med Jesus.

Skal vi gjøre vår adresse i kjærligheten fast?

Fremstille sitt legeme som offer
Møte mandag formiddag, 23. juli 2001.
Fra dette møtet er det først gjengitt 2 innlegg, deretter en tale av Zac Poonen, så 4 innlegg til.

Fremstille sitt legeme som offer
Jeg vil prise Gud for en ny nådens dag. Jeg takker Gud for det lyset som er utsådd. Det er mye å tenke over, det er vel verd å la Guds ord arbeide i hjertedypet under Ånden. En kjenner at en trenger lys for å kunne finne fram. En trenger lys og veiledning for å gjøre tingene rett. Det må være hjertetrangen: å få livet og tjenesten i rett skikk. Det får vi en veldig nåde til.
Rom 12:1: «Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.» Skal man stå i den rette gudstjenesten, må det skje en ofring, må vi framstille legemet, være et offer, gi de rette offer som Gud har velbehag i.

V. 2: «Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.» Det må vi også prøve mot Guds ord, om det jeg skal velge er velbehagelig, godt og fullkomment.

Verset nevner tre sikter: Er det godt? Er det velbehagelig? Er det fullkomment? Hvor lett det er å slippe ord igjennom. Det er jo sant. Men det er ikke velbehagelig, eller i hvert fall ikke fullkomment.

2Kor 3:3: «For det er åpenbart at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste, ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men på hjertets kjødtavler.» Tenk å være et Kristi brev. Da skal jeg formidle et budskap fra Mesteren selv. Da er det ikke nok å kunne en lære, å ha mange fine ord og formuleringer. Er jeg i stand til å være et Kristi brev i hjemmet og på arbeidsplassen? Hva slags brev er jeg? Er jeg et lovbrev, eller er jeg Kristi brev? Å, måtte vi gi våre omgivelser et innholdsrikt, godt brev, ved at vi er til velsignelse. Vi skal komme med en fylde av Kristi velsignelse [Rom 15:29].

V. 4-5: «En slik tillit har vi til Gud ved Kristus. 5 Ikke så at vi av oss selv duger til å tenke ut noe som av oss selv, men vår dugelighet er av Gud». Det vi er av oss selv, det vi mener er sterke sider, det er ikke sikkert at det duger. I det hele tatt duger vi ikke av oss selv. Den som ikke duger, kan jo heller ikke brukes. Alt det jeg er som menneske, det jeg mener ut fra min smak og menneskelige forståelse, kan ikke brukes. Jeg er ikke dugelig etter noe jeg er av meg selv. «Men vår dugelighet er av Gud.» Vi må knytte oss opp mot ham og ha forbindelsen med ham i orden. Vi må være en tjener og stå i gudstjenesten. Det er å formidle himmelen, formidle Gud, formidle livets Ånds lover, at denne levende kilden fra Gud kan velle fram.

V. 6: «han som også gjorde oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens pakt. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.» Det er lett å være tjener for bokstav. Det formidler i svart-hvitt, en kan peke på en vei og så er jobben gjort. Men skal jeg være en tjener for Ånd, trenger jeg å kjenne de fine detaljene som er i livets Ånds lover. Da trenger jeg å få fram nyansene. Det kan bare Guds Ånd tale i mitt hjerte. Og bare den tjenesten duger. Bare den gjør levende. Når vi «slår i hjel», kan det bli stille og en tilsynelatende fred, men oppgaven var å gjøre noen levende.

Hvis ikke Ånden har gjort en tjeneste i mitt indre, er jeg heller ikke dugelig. Jesus elsket rettferd og hatet urett. Det er i hatet til synden og i kjærligheten til Gud at gleden kommer fram i sitt fulle mål. Det må være et hat mot alt mitt eget, alle mine tilbøyeligheter, alle mine menneskelige svakheter, mot finnpåmakeri og påfunn. Kun det beste er godt nok, Åndens frukter, at det kan vokse fram. Ånden, har vi hørt, arbeider i det stille, i det hjertet som har åpnet seg.

Salme 32:8-9: «Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye. 9 Vær ikke lik hest og muldyr, som ikke har forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med. De vil ikke komme nær til deg.» Det er lett å ville tvinge sine medmennesker. Men å bringe menneskene i forbindelse med Gud, at de selv står for Guds åsyn, at Guds øye kan gi dem selv et vink om retning og vei, det er det store.
Jeg ønsker å la Guds ånd virke i mitt liv. Jeg vil være skrøpelig i meg selv og sterk i Gud, slik at Guds ord kan være retningsgivende, at jeg tjener ut fra Guds ord.

En har sagt: «Gud har bruk for deg, men ikke for deg.» Ikke for det store jeget mitt, men for hvetekornet som er villig til å være i jorden og dø for de andre. Gud alene må ha æren, hans makt må bli synlig iblant oss.

Søk Den Hellige Ånd!
Jeg vil prise Gud av hele mitt hjerte for at jeg atter et år har fått lov til å komme på stevnet. Det er jeg veldig glad for, og for alt det gode som vi har hørt. Tenk på den salvelsen som har vært over oss til i dag. Det har vært en ekstra salvelse over alt sammen. Det har vært veldig herlig. Jeg har frydet meg. Ja, må Gud velsigne oss til å være takknemlige for det vi har hørt. Det har vært ånd, kraft og liv over alt sammen. Jeg priser Gud for at jeg får lov til å være med.

Jeg er ingen ordets mann, og har aldri vært det. Men jeg priser Gud for at jeg har fått Den Hellige Ånd, og at Ånden har vært virksom her på stevnet. De budskapene som vi har hørt av br. Poonen, er noe vi trenger alle sammen. Jeg vi formane hver eneste en til å ta vare på det vi har hørt. Det har vært regn fra himmelen.

Gal 6:9-10: «Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett. 10 La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk.» Det er jo det vi er kalt til, å være gode mot alle, mot hvert eneste menneske. Jeg vil prise Gud for at vi blir formant og oppmuntret til å gjøre det gode, til å være tro inntil enden.

Jeg har tenkt på ungdommen som er på bønnemøtene. Jeg vil si: Søk å bli døpt i Den Hellige Ånd, å bli fylt av Den Hellige Ånd! Det er nå 63 år siden jeg ble døpt i Den Hellige Ånd. Litt senere fikk jeg tungemålsgaven, og den har jeg brukt i alle disse årene. Men jeg har brukt den etter ledelse ovenfra. Jeg har ikke buldret og talt i tunger, men jeg tror at jeg har vært ledet av Ånden.

Jeg vil formane dere: Søk Den Hellige Ånd, bli fylt av Ånd og ild og kraft.
Du har fått en veldig hjelp til å være god mot dine medmennesker. Du kan være god og elske å gjøre det gode. Det er ikke noe du behøver å tvinge deg til.

Det vi har hørt, har vært et pust fra Guds verden. La oss ta vare på det, så det ikke blir bare teori, men blir Ånd og kraft og ild og glød. Skal vi ikke søke det? Da blir det trivelig å høre på.

Ungdom, gi deg ikke før du blir døpt i Den Hellige Ånd. Tungemålsgaven er vel den minste gaven som er å få. Men Paulus sa: Jeg har talt mer i tunger enn dere alle [1Kor 14:18]. Bruk det under bønn, når du ikke har ord lenger. Gud skal velsigne deg, ungdom, til å få bønnens ånd og blir fylt av Den Hellige Ånd. Bli fylt av ånd, kraft, ild og glød, så skal du se at det går velsignet og godt.

Menigheten blir bygd ved forbilder
Zac Poonen: Jeg ble oppmuntret av det jeg hørte av broderen nå. Jeg håper at jeg har den samme glede i Den Hellige Ånd i høy alder. Det er et voldsomt forbilde.

Jeg har oppdaget de siste 25 år i India at menigheten ikke bare blir oppbygget av gode predikanter. Vi har bare noen få gode predikanter. Men vi har noen ydmyke brødre og søstre. Det er ved forbilder at menigheten blir bygd. Ikke alle er kalt til å stå og preke for andre. Mange lemmer på legemet er usynlige.
Jeg står mye foran mennesker. Min nådegave kan sammenliknes med tungen i legemet. Men hjertet er viktigere enn tungen. Hvis ikke det pumper hele tiden, kan ikke tungen fortsette å gå. Det er mange brødre og søstre i menigheten som er å sammenlikne med hjertet. De står kanskje aldri på talerstolen, men de pumper og pumper og pumper. Vi tenker ikke så mye over hjertet før vi får hjerteinfarkt. Så lenge Kristi legeme har disse usynlige bønnekrigerne, vil det gå godt med menigheten. Gud avgjør hvilken del av legemet vi skal være. Jeg ønsket aldri å bli en predikant. Jeg var en meget sjenert person som menneske. Men da Gud fylte meg med Den Hellige Ånd, ble mitt liv forandret.

I 16 år etter at jeg ble født på ny levde og arbeidet jeg hardt. Det var som å skyve en bil, det blir ikke mye fart. Men etter 16 år startet jeg motoren. Da gikk det raskere. Det var da jeg ble fylt med Den Hellige Ånd, for 26 år siden.

Også før det hadde jeg besøk av Den Hellige Ånd. Vi hørte fra Rom 12:1: «Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.» Jeg husker at en sa det for mange år siden: Faderen ønsker ikke et legeme og Sønnen har allerede fått en kropp. Men Den Hellige Ånd er her på jorden og ønsker kroppen din. Jeg må framstille legemet mitt for Den Hellige Ånd, så han kan bo i dette templet, at han kan gjøre legemet mitt til Guds tempel.

Til og med filistrene kunne fått tak i byggeplanene og laget et slikt tempel som Salomo bygde. Men de kunne ikke ha kopiert Guds ild. Den er det viktigste.
I India har jeg sagt til folk som kom på besøk til oss at dere kan komme og se hvor godt vi har det, og dere kan kopiere mønsteret (sanger, bønn, vitnesbyrd m.m.). Men man kan ikke kopiere ilden. Den kommer fra himmelen. For å få tak i den, må vi framstille våre legemer.

En mann søkte å bli døpt i Ånden. Han la seg på golvet og sa til Gud: «Fra toppen av hodet til det ytterste av tærne gir jeg legemet mitt til deg. Du kan sende meg som misjonær til Grønland eller i seng med kreft, gjøre øynene blinde eller hva som helst du ønsker.» Denne mannen var en lege. Fra da av ble hans liv til stor velsignelse for alle han kom i kontakt med.

Da Moses så busken i ørkenen, hadde han sett mange busker før. Men en gang så han en som brant [2Mos 3:2]. Den var annerledes enn andre busker. Jeg leste dette for mange år siden. Jeg tenkte: Jeg vil være tent, brennende, så folk kan se noe annerledes i meg, den gleden og ydmykhet som verden ikke har, frihet fra pengekjærhet, at de som ser grundig på meg skal se noe annerledes. – Når jeg deler Guds ord, må jeg formidle en ild.

I India kjøper vi kjøtt på et åpent marked. Det henger der. Det er ikke alltid så appetittlig. Men tar du dette kjøttstykke og plasserer på ilden, begynner tennene å løpe i vann.

Jeg har hørt så mange taler hvor alt er riktig og sant. Men tennene løper ikke i vann. Men med den samme sannheten, når det kommer ild, da blir det annerledes. Moses stanset opp. Gud talte fra den busken [v. 4].

Vi kan alle gi vårt legeme til Gud som busken gav seg til ham. Da vil Gud sette oss i flammer. Det var ikke noen insekter eller fluer som overlevde i den ilden. Vi kan plukke en synd om gangen, det tar lang tid. Det er som å dytte på en bil. La Gud komme og brenne busken og fortære alt de greiene. Slik har jeg hatt det i livet de siste 26 år.

Jeg har sett mange som har hatt salvelsen, men så er den blitt borte. Jeg tenkte på Heb 13:7: «Kom i hu deres veiledere, de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til den utgang deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro.» Se på hvordan de endte sitt liv. Mange starter godt. Men hvordan ender det?

Jeg har opplevd at noen har kunnet tale helt på slutten av sitt liv på en slik måte at vi kjenner at hvert ord er levende. Men jeg har også sett hvordan andre, som begynte godt, endte sitt liv. Det skaper frykt. Derfor er en gammel bror, full av Den Hellige Ånd og tro, en stor oppmuntring. Tenk å ende i ydmykhet, en større ydmykhet enn han startet med. Slik var det med Jesus på slutten av hans liv, han vasket disiplenes føtter. Vi skal etterligne slike menneskers tro.

I OL er det ingen premie for dem som begynner godt. Gullet er for den som slutter bra, selv om det ikke begynte bra. Kanskje har noen ungdommer rotet livet til. Det betyr ikke noe. Løp! Du kan slutte godt, det er poenget. Jeg vil understreke: Bli fylt med Den Hellige Ånd. Det er ikke en lære eller lov. Gi ditt legeme som et offer til Den Hellige Ånd. La ham tenne en ild i deg. Hør på hans røst.

Jes 11:2: «Og Herrens Ånd skal hvile over ham – visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham.» Det er gitt navn på syv ånder der. En av dem er den Ånd som gir frykt for Herren. Da Ånden falt på Jesus, gav det ham frykt.

Det er to typer gudsfrykt. A) Frykt for at Gud vil gjøre meg noe ondt. B) Frykt for at jeg skal gjøre Gud noe ondt.

Det første er en feil frykt, den siste er rett. Ingen av oss må frykte at Gud skal skade oss. Men vi må alltid frykte at vi skal gjøre mot Gud.

V. 3: «Han skal ha sitt velbehag i frykten for Herren. Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører». Her leser vi om to legemsdeler. Den Hellige Ånd er mest interessert i tre deler av kroppen, tror jeg: Øynene, ørene og tungen. Det er det viktigste.

Alle Adams barn dømmer etter det de ser, og bestemmer seg etter det de hører. Vi kan få så mye opplysninger ved det vi ser og hører. Derfor sier jeg til ungdommen: Det er farlig å se på TV. Ser du på TV hele tiden, kan du ikke se klart. Og du kan ikke høre Guds tale klart hvis du låner øret til baktalelse. Du ser og hører så mye. Vi må være ytterst forsiktige. Vi lever i denne verden, det er ting vi ikke kan unngå å se og høre. Men vi må ikke bestemme ut fra det vi ser og hører. Det skal vi fornekte når vi kommer inn i Åndens liv.
Jeg må tenke: Jeg så det, men jeg kjenner ikke hele sannheten. Ja, jeg hørte noe, men jeg kjenner ikke hele sannheten. Her vil jeg søke Gud, høre hva han har å si meg om det jeg så og hørte.

Har vi forstått Jes 42:1, 19: «Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene. 19 Hvem er blind uten min tjener og døv som den budbæreren jeg sender? Hvem er blind som min fortrolige venn, blind som Herrens tjener?» Hva betyr dette? Det er forklart i v. 20: «Du har sett mye, men du tar ikke vare på det. Han har åpne ører, men han hører ikke.» Slik levde Jesus. Det var på denne måten han ville at vi skulle «rive ut øyet» når vi ble fristet. Ørene er åpne, men du går rundt som en døv mann. Du kan sitte midt blant folk som skravler og baktaler uten at det virker på deg.
Mange ganger hører vi ikke Guds røst fordi vi hører på baktalelse. Vårt hjerte blir forurenset av det vi hører og ser. Så går det ut av oss.

Hvis vi er forsiktig med øyne og ører, blir det lettere å kontrollere tungen.
Jes 50:4: «Herren Herren har gitt meg en disippeltunge, så jeg skal kunne styrke den trette med mine ord. Han vekker mitt øre hver morgen, han vekker det for at jeg skal høre som disipler hører.» Jesus kontrollerte øyne, ører og tunge. Han talte ikke det han selv ville. Han talte bare det Den Hellige Ånd drev ham til.

Jeg bad Gud for mange år siden om gaven til å formidle hans Ord til andre, både på talerstolen og privat, der vi møter mennesker. Hvordan kan jeg ha Guds ord på min tunge, en Åndens ild? Liv og død er i tungen. Vi bor i en verden hvor alle Adams barn spyr ut død ved sine tunger.

Det er noen som taler om Kristus åpenbart i kjød, men det kommer død fra dem. Når jeg ser det, kommer det frykt i mitt hjerte. Jeg tenker: Hva kommer fra meg? Jeg vil ikke dømme dem, men jeg vil ha frykt. Bedre menn enn meg har falt, folk som har kjent Herren lengre enn meg, har falt. Jeg vil ikke være overmodig. Men ingen som frykter, vil bli avhogd.

Luk 16:11: «Dersom dere ikke er tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne skatter?» Er vi ikke trofast med penger, hvem vil betro oss de sanne skatter? De sanne skatter er Guds Ord. Vil du ha det slik at du alltid har noe å gi, også på tomannshånd, så vær tro i penger. Ikke bare rettferdig, det er et lavere nivå. Å være trofast, er et høyere nivå.

Å være rettferdig, er bl. a. å ikke ha gjeld. Da vi giftet oss, bodde vi på ett rom på 3×3 m. Men vi bestemte oss for at vi ikke ville pådra oss gjeld. Gud har hjulpet oss i det. Vi skal gi tilbake det vi har tatt fra andre, og aldri ta en øre som ikke tilhører oss.

Men trofasthet er bl. a. å ikke sløse når vi har mye. Bruker jeg mye da, er jeg rettferdig, men ikke trofast. Når jeg har mye, bruker jeg fortsatt lite på meg selv. Slik levde Jesus. Er du tro i penger, vil Jesus gi oss hans ord på vår tunge.

Jer 15:19: «Derfor sier Herren: Hvis du vender om, så vil jeg la deg komme tilbake og stå for mitt åsyn. Hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn. De skal igjen vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.» Vi skal skille det edle fra det uedle. Du taler så mange ord. Vær forsiktig. Ikke tal disse unyttige, uedle ord. Skill ut det edle og tal bare det, alltid. I mange ord vil det alltid være synd. Når man snakker og snakker, spøker og spøker, tøyser og tøyer, vil det alltid være synd. Men vi må skille det edle fra det uedle.

Dette var to ting (troskap i penger og å skille mellom edelt og uedelt). Alle kan gjøre dette. Tenk hvilken velsignelse vi kan bli. Vi kan ikke gjøre noe med det som har vært til denne dag. Men vi har fremtiden.

Har du gitt ditt legeme til ham slik at du ikke lenger har noe valg? Vil Gud at jeg skal faste, faster jeg. Buken min er ikke min Gud lenger. Har du merket at når du holder på å si noe, sier Ånden: Ikke si det. Hør på det neste gang. Da kan du bli Guds munn. Tenk om vi alle blir Guds munn hver dag. En tunge som er satt i brann. Det er betydningen av tungemålsgaven. Gud skal kontrollere tungen også på vårt morsmål. [Poonens tale slutter her.]

Har Ordet blitt liv?
Den som har øre, han høre hva Ånden taler til menigheten [Åp 2:29]. Det gjelder å ha et slikt øre. Jeg ønsker mer av det. Da blir det også til velsignelse for andre.

En ungdom sa til meg: Når de forskjellige kommer fram, vet man hva som blir tema. Det er noe å tenke på. Det står om en tid da Guds ord var dyrt, og av syner var det lite [1Sam 3:1]. Lite ble levende, det var lite liv. Men det var noe annet med Emmaus-vandrerne. De kjente at hjertet brant [Luk 24:32]. Ellers får vi det gamle om igjen og om igjen, det som vi har lært og kan og er trygge på, og det vi ligger an til. Det er trist hvis alle vet hva som vil komme når jeg kommer fram. Da er jeg ikke blitt tappet om fra kar til kar [Jer 48:11]. Da har man ikke hatt et disippeløre. Man har ikke hørt selv, ikke vært lydig.
For oss som har hørt i så mange år, er det mye sant vi kan bringe fram. Men er det blitt til hjelp for meg selv? Da kan jeg bringe levende vann. Det spørs om det ikke mangler noe her. Vi har ikke tatt det så alvorlig som vi skulle ha gjort. Jeg kjenner mangel i mitt liv.

Jeg vil lese om noen som står som et forbilde i menighetens historie. Kol 1:3-7: «Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere. 4 For vi har hørt om deres tro på Kristus Jesus og om den kjærlighet dere har til alle de hellige, 5 på grunn av det håp som ligger ferdig for dere i himmelen. Dette håp har dere alt hørt om gjennom sannhetens ord, evangeliet. 6 For også til dere er evangeliet kommet, som det er i hele verden, og det bærer frukt og vokser. Slik er det også hos dere, helt fra den dag dere fikk høre det og lærte å kjenne Guds nåde i sannhet. 7 Slik har dere også fått lære det av vår kjære medtjener Epafras, som er en trofast Kristi tjener for dere.»

Dette var en menighet som stod i framgangens tegn. De hadde tatt imot evangeliet og de første grunner, og utviklingen fortsatte. Det er en veldig nåde, en veldig herlighet. Man kan begynne i Ånd, men fullende i kjød. Men da Paulus skrev, så han åpenbart ikke noen fare for det hos kolosserne.

Vi har hørt om mange områder her på stevnet. Det er en hendelse jeg vil fortelle. En søster kom til en eldre broder og sa at hun hadde nådegave til å prøve ånder. Men når jeg bærer det fram, bringer det uro, sa hun. Broderen tenkte seg om, og svarte: Jeg tror heller at du er fylt av en kritikk-ånd snarere enn evnen til å bedømme ånder. Siden kom hun tilbake og sa at hun hadde tatt det til hjertet.

Vi har hørt om å elske hverandre, om Jesu Kristi kjærlighet. Han gav seg selv for vår skyld. Da er spørsmålet: Hvilken tjeneste ser vi oss selv i? Søsteren trodde at hun kunne bedømme både det ene og det andre. Ligger ikke det nær for oss også? Vi synes at vi ser det så riktig, og vil gjerne bringe det fram. Men er det kjærligheten som driver? Da setter man først sitt liv til for sine venner. Man blir så lett en kritiker i stedet for en tjener. Og er man først kommet inn i kritikergata, er det vanskelig å komme ut. Det er en blindgate. Det er et spørsmål om vi ikke har noe å dømme oss for. Det er noe som heter å være skravlekjerring, det kan også menn være.

Ser vi ikke mye galt hos våre barn også? En bror sa: Tror du at en mor som er glad i sitt barn, og ser det ene og det andre som er galt hos barnet, går rundt og forteller om det? Hun arbeider med håp. Hvorfor bærer man ikke videre det ene og det andre? Jeg taler ikke om å skjule sine barns svakheter av æresyke. Men vi formaner heller og hjelper til i bønn, fordi det er min sønn eller datter. De ligger oss på hjertet. Vi er glad i dem. Vi tåler dem selv om de er obsternasige. Ja, selv om de ikke «vil sitte ned», som vi hørte i eksemplet av br. Poonen. Vi tåler og bærer dem likevel, fordi de er våre barn. Jesus bar all verdens synd, din og min.

Vi går på møter i ulike grupper. Og i min gruppe har vi god forståelse av hvordan andre skal ta det. Men hvordan jeg selv skal ta det, kan være vanskeligere å forstå.

Heb 12:14-15: «Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren. 15 Se til at ikke noen forspiller Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den.»

Det er noe å stoppe opp for. Jag etter fred med alle, men ikke etter fred med alt mulig. Å jage er noe ganske annet enn å sitte med ønskedrømmer. Når dyrene jager, er det en veldig aktivitet. Man er våken og ser hvordan man kan angripe.

Det går an å begynne bra og avslutte dårlig, hørte vi. Det kan bli en bitter rot. Den kan vokse og vokse og volde skade. Når vi får noe ondt i hjertet, kommer mange forklaringer, og kanskje skriftsteder, selv om det er en person man ikke kan tåle.

Jeg har hørt om en broder som pleide å gå på møter. Men da han så frakken til en bestemt annen bror der, snudde han og gikk hjem. Han hadde hørt om å elske og tilgi, men i dette tilfellet handlet han altså slik. Det er et veldig alvor. Gud har talt til mitt hjerte både før og under stevnet .

Man kan bli så sterk i seg selv, og tillate seg så mye med tungen. Man er så lite redd for å snakke nedsettende om andre. Det fosser i vei.

Vi er veldig svake som mennesker. En gruppementalitet ligger til oss. Hvor mange tør stå alene? Hvor mange tør si: Dette vil jeg ikke høre på? Hvor mange vil si det til en venn, en i sin egen krets? Da er man gjerne veldig svak. Man vil jo ikke komme på kant med noen. Så legger man seg under sterke menneskeånder. Slik skal det ikke være. Det kan være sterke kvinner som har meninger om både den ene og den andre. De går for å være så åndelige, men kan ikke holde sin tunge i tømme. Man vil ikke være uhøflig. Men vi må si nei. Vi er dyrt kjøpt, bli ikke menneskers trell [1Kor 7:23]. La oss høre åndens røst i våre hjerter og gjøre oss fri. Også ektefeller kan ha dårlig innflytelse.

Vi tror på og forkynner en hel og full frelse. Går vi halte og blinde fra dette stevnet, er det ikke forkynnelsens skyld.

Overflodskjærligheten
Jeg er svært takknemlig for å være på dette på stevnet. Vi har hørt klart og enkelt, så hvem som helst kan forstå det.

Vi hørte om kjærligheten, hvor viktig det er å kunne elske alle mennesker. Jeg har forstått at den som blir elsket, elsker andre [1Joh 4:19]. Da Jesus døde på korset, ble vi elsket av ham. Derfor elsker vi ham. Når vi elsker brødre og søstrene, blir de elsket, dermed elsker de oss. Vi knyttes sammen.
Vi skal søke overflodskjærligheten, uten grenser.

Gud er god enten han stryker oss med eller mot hårene. Det behaget Gud at Jesus ble knust [Jes 53:10]. Vi behager Jesus ved å la oss knuse. I denne knusningen vokser det fram et nytt liv.

Jeg er svært takknemlig for å være her. Jeg blir fylt med en mer brennende kjærlighet i mitt indre. Jeg vil takke for som har holdt ut med meg.

Lære kjærlighet
Jeg er av hjertet takknemlig for å få være med, at Gud har en slik omsorg for meg. Gud vet hva jeg trenger. Jeg trenger mat så jeg kan arbeide. Det må være god mat, så jeg kan orke å være i tungt arbeid.

Jeg ber om at jeg kan ha Guds velbehag over mitt liv. Jeg kan drikke så mye som jeg har tørst til. Jeg har en stor trang etter å lære Jesus å kjenne.
Gud har talt til mitt hjerte, han har elsket meg. Tenk om jeg kan se Guds ord, at jeg ikke ser feil.

Jeg gleder meg over å ikke være noe i meg selv. Å, om jeg alltid kunne minnes det. Jeg har sett mange predikanter som er store i seg selv. Må jeg aldri bli noe stor. Men være som broderen sa: En Guds munn. Hva er det? Det er å konsentrere seg om Jesus. Jeg lengter etter mer å bli oppvakt og få sverdet skjerpet i mitt eget liv, der hvor ingen mennesker ser meg. – Jeg har gjort mange feil og mye synd, men jeg takker for at Jesus elsker meg.
Jeg vil høre på dem som har livet bak seg, som har gitt næring. Jo sterkere, jo mer til hjelp for meg. At jeg kan komme løs fra all synd, det gamle, vaner. Vi trenger ikke å lære å kritisere hverandre. Vi må lære å leve et Guds liv i kjærlighet. Det livet må jeg lære.

Jeg behøver ikke å lære å se feil hos andre. Jeg vil lære å leve riktig. Å fylles med Den Hellige Ånd og ild, hver dag. Jeg priser ham.

Gud er min far
Hjertet utvides ved denne forkynnelsen. Spesielt det budskapet om Gud som min far, det griper mitt hjerte. Jeg trenger å høre det mange ganger. Det er godt å få kjenne seg elsket av Gud. Det er fantastisk å tilhøre Jesus Kristus. Det er godt å vite at det er en grunnvoll: Jesus Kristus og ham korsfestet. Det var han som fant oss, løftet oss opp, vasket våre sår [Luk 10:34]. Han bøyde seg ned og plukket meg opp der jeg lå halvdød på veien. Det ønsker jeg å bringe videre til andre også.

De så opp til ham og strålte av glede, deres åsyn rødmet aldri av skam [Sal 34:6]. Når vi ser opp til Jesus, har vi noe å gi andre mennesker. Jeg ønsker på ny å bli fylt av Guds Ånd, kjærlighetens og fredens ånd.

Jeg vil øve opp mitt øre til å høre når han taler. Takk og lov, det er herlig å være frelst. Vi skal se på hverandre som nye skapninger i Jesus Kristus.

Samvittigheten er den største gaven
Ungdomsmøte mandag kveld, 23. juli 2001.
Det er gjengitt 7 taler. Zac Poonens tale er nr. 2.
Kristus har blitt stor for våre øyne
Jeg er veldig glad for å kunne sitte her på dette stevnet og høre alt jeg har hørt. Det har virkelig vært en husvalelse, en regntid, regn fra himmelen. Det er veldig mye nød kommet fram i hvert enkelt hjerte. Mange har virkelig fått sett Jesus Kristus, og en nød at «sånn må det bli med meg».

Apg 3:19-20: «Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet, for at husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn, 20 og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus». Fatt et annet sinn og omvend dere. Vi har en veldig nåde til å fatte et annet sinn. Vi har kanskje aldri hatt mulighet for å se veien så klart som i dag. For meg har det aldri vært klarere enn på dette stevnet. Nå er det mulig å omvende seg i sitt hjerte, for seg selv eller bekjenne for alle andre, så min synd kan bli utslettet, at jeg får kjenne at Gud er god, at Messias er kommet for meg.

Jes 29:13-14: «Og Herren sier: Fordi dette folket holder seg nær til meg med munnen og ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg, og deres frykt for meg er et menneskebud som de har lært, 14 se, derfor vil jeg fremdeles gå underlig fram mot dette folket, underlig og forunderlig. Deres vismenns visdom skal forgå, og deres forstandige menns forstand skal skjule seg.» Men nå har vi opplevd nye tider. Nå har forstandige menns forstand blitt åpenbart. Nå er tiden kommet til at hjertet også skal komme nær til. Da er det håp, da er det nye tider. Det er en kolossal nåde over oss at vi har hatt en slik forkynnelse.

Når Kristus blir stor for våre øyne, er det en veldig nåde til oss å bli omvendt og frelst, å få en ny og god start. I sommertiden er det ofte en slutt på en periode og så starter en ny periode, kanskje en ny skole, militæret, man gjør noe helt nytt. Tenk å kunne begynne på nytt! Nå er det nye forhold. Nå vil jeg bestemme meg for å følge ham, leve for ham, åpne meg for ham, så han kan være min sol, mitt lys og min stjerne natt og dag.

Heb 8:10: «For dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter disse dager, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.» Det har gått i oppfyllelse på dette stevnet. Tenk å få et hjerte som er mykt.

Ta vare på samvittigheten!
Zac Poonen: Som dere vet, kommer jeg fra India. Jeg har oppdaget at i alle land er ungdommens behov det samme. Overalt, i hvert land, har ungdom konflikt med foreldrene. Foreldrene ser fortsatt på dem som småbarn, og ungdommen tror de er voksne. Begge tar feil. Jeg vet hvordan det er å vokse opp. Man ønsker å få utrette noe i verden, men har ikke fått utrette noe ennå. Det er nettopp den trangen til å utrette noe som djevelen utnytter. Da kan man noen ganger ta avgjørelser som har skjebnesvangre følger for resten av livet.

Pred 12:1: «Tenk på din skaper i din ungdoms dager, før de onde dagene kommer, og det lir mot de år da du må si: Jeg har ingen glede av dem». Jeg gav ikke mitt liv til Kristus som en gammel mann. Jeg var 19 år gammel da jeg gav hele mitt liv til Jesus. Jeg var i militæret i India. Da jeg gav mitt liv til Kristus, ble de ambisjonene jeg hadde, helt forandret. Jeg gikk inn i militæret for å gå helt til topps i den indiske marinen. Men da jeg var 19, gav jeg livet til Kristus. Da forstod jeg at denne ærgjerrigheten ville forgå med verden [1Joh 2:17].

Det var noe som jeg måtte ta standpunkt til da: Var jeg en skapning av tiden eller en evighetsskapning? Gud skapte mennesket på den 6. dag. Hvilken dag skapte han dyrene? Har du lest første Mosebok? Han skapte også dyrene på den sjette dagen. Gud skapte dyrene av støv og likeså mennesket. Han gav dyrene neser, ører, føtter, hjerte osv. Mennesket er skapt på samme måte. Han gav et sinn til dyrene, og til menneskene. Hunden har forstand. På mange måter er mennesket likt dyr. Når mennesket dør, blir det til støv igjen, som dyrene. Det var en forskjell: Gud åndet inn i menneskene. Det var ikke bare selve luften vi puster, for det er likt for hunder og katter. Han gav oss en samvittighet som hunder og katter ikke har. Det sier oss når vi gjør noe galt. Det har ikke dyrene.

Et menneske har samvittighet, selv innerst i jungelen. Han vet at han har gjort noe galt, derfor tilber han avguder. Vi ble alle født med samvittighet. Etter som vi vokser til, dreper noen samvittigheten sin. Den er en slags stemme som taler inne i oss. Det er den største gaven Gud har gitt oss. Det er det som gjør oss forskjellig fra katter og hunder. Hvis du dreper samvittigheten, kommer du på dyrenes nivå.

I kroppen er det mange ting som drar oss ned. Dyrene har alltid hodet mot bakken. Men noe i mennesket forteller oss at vi ikke tilhører jorden, vi tilhører noe annet, noe mer opphøyd. Gud tvinger deg ikke til å høre på den stemmen. Gud gav mennesket en fri vilje.

Jeg forandret ambisjonen min 19 år gammel. Jeg ville ikke leve for jorden som et dyr, men for evigheten. De andre offiserene på båten gjorde narr av meg. Ungdom finner det vanskelig når andre gjør narr av dem. Noen handler på bestemte måter for å slippe det.

I verden er mot viktig, og det er medaljer for slikt (på slagmarken). Jeg husker da kameratene drakk rundt meg. De gjorde narr av meg da jeg drakk appelsinsaft. Kanskje du opplever noe lignende hvis du ikke røyker? Noen begynner med narkotika fordi er redd å si nei. Jeg spurte meg selv: Er jeg modig eller feig?

Gradvis ble jeg sterkere inni meg. Gud kan hjelpe oss og styrke oss. Når du bestemmer deg for å ta et standpunkt blant de andre for Gud, for sannheten, vil Gud mektig styrke deg.

Like etter at jeg ble omvendt, skulle vi gå på kino (jeg hadde brukt å gjøre det). Jeg var redd for å si nei. Jeg ønsket ikke lenger å gå, men jeg hadde ikke mot til å si nei. Jeg hadde ikke mot til å si: «Jeg er blitt en kristen.» Jeg gikk med de andre. Jeg bad på veien: Gud, redd meg ut denne situasjonen. På marinebasen var det en kino. Vi gikk dit. Der stod en plakat: «I dag er kino avlyst, vi fikk ikke noen film.» Det styrket min tro veldig. Men så sa Gud: «Neste gang vil jeg ikke gjøre slikt, da må du selv stå for det.» Og så ble det aldri noen neste gang: Jeg gikk aldri mer på kino.

Djevelen kom til Eva og sa: Bare spis dette. Du blir så klok, som Gud. De sier om narkotika: Det vil utvide ditt sinn. Det er akkurat som djevelen kom til Eva. Men djevelen sa ikke at Evas eldste sønn ville drepe den nest eldste sønnen, at det ville bli sykdom og elendighet og torner og tistler og død, og at freden ville forsvinner fra hagen. Hadde djevelen sagt dette, ville Adam og Eva neppe ha gjort det.

Når du synder, tror du at djevelen forteller følgene de neste 20 år? Forteller han hvordan det går med røyking, alkohol, narkotika, pornografi? Han sier ikke det, verken i India eller Norge. Han er kommet for å ødelegge ditt liv [Joh 10:10]. Jesus kom for å fortelle hva som skal skje. Hør på samvittigheten.

Hvor mange tror at smerte er en stor velsignelse? Vi har mange spedalske i India. Vet du hva som skjer med spedalske? De mister følelsen i føttene. De føler ingenting hvis de får en spiker inn der. I India går mange uten sko. En spedalsk kan få en spiker i foten uten å vite det. Han blir infisert, og så må foten kanskje amputeres. En gang bet en rotte av tærne på en spedalsk uten at han merket det. Er smerte en velsignelse eller ikke?

Hvordan skal vi anvende dette? Når din samvittighet stikker deg, er det en velsigne. Men som den spedalske kan du miste denne smerten. To år gamle barn kan ikke lyve uten å røpe det. Men som tyveåring kan han lyve uten at du merker det. I 18 år har han drept sin samvittighet, så han er blitt som en spedalsk mann.

Jeg vil si deg: Samvittigheten er den største gaven Gud har gitt deg. Drep ikke den for å tilfredsstille dine venner. Dreper du den, blir du som et dyr. Når Jesus kommer igjen, blir du lykkelig over at du hørte på din samvittighet.
Mitt liv har vært så spennende siden jeg gav mitt liv til Jesus. Jeg ville ikke ha brukt det på en annen måte: 100 % for Jesus Kristus. Ikke vær feig. Selv om hele verden står imot meg, kan jeg stå for Jesus Kristus. Lever jeg slik, vil jeg behage Gud. På slutten av mitt liv vil jeg ikke angre noe. Husk på din skaper når du er ung. Gud velsigne dere alle. [Slutt på talen av Zac Poonen]

Ren og god samvittighet
Vi må leve her på denne jorden med de fristelsene og trengslene vi kommer i. Vi kan lede oss selv i fristelser, f. eks. ved å gå på kino. Det går an å fylle sine tanker med alle kjødets begjæringer. Jeg har hørt om kristne som i all sin troskyldighet følger med kamerater på kino fordi de skal forsøke å vinne dem. Kjenn etter: Var det dette Jesus ville ha gjort?
Jesus var skilt fra syndere [Heb 7:26].

2Kor 6:14-15, 17: «Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med urett? Eller hva samfunn har lys med mørke? 15 Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hva samfunn har en troende med en vantro? Gå derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere. » Når du i tro dør bort fra synden, oppgir alle ambisjoner, oppgir at du har store evner i en bestemt retning, kan du komme inn og bruke det for Jesus og menneskene i menigheten og ellers.

Apg 23:1: «Paulus så da fast på Rådet og sa: Brødre! Med fullgod samvittighet har jeg levd mitt liv for Gud like til denne dag.» (I oversettelsen Bibelen Guds ord står det: «Med utelukkende god samvittighet») Her er mitt kall. Jeg kan gå rundt med en god samvittighet, uten at lesestoffet eller tegneseriene eller de vennene jeg er sammen med skader meg, uten at det blir noen onde spor. Vi skal gå rundt i renhet og en god samvittighet.

Du kan ta det alvorlig selv om din familie ikke gjør det. Du kan kutte ut TVen, som kanskje er i huset ditt. Du kan kutte ut radioen! Så får du en kolossal frihet i dine tanker, så de kan kretse omkring å velsigne de andre, om Guds Ord. Vi skal en dag komme alene fram for Gud. Da er det vårt liv han spør etter, ikke etter vennenes liv.

Må Gud mektig velsigne de som har kjent at det som kom fram, har grepet deres hjerte. De har sett at det gamle livet må det bli en slutt på. Du som lever i en god familie, må takke Gud for at du kan bli holdt ren fra fristelser og verden. For alle gjelder det å ha dette ene sinnet og den fulle overgivelsen.

Benytt anledningen!
Det er utrolig hva vi får lytte til her. Jeg synes at Gud taler til meg om at hvis vi bare forstår dybden i budskapet om samvittigheten, ville vi ikke tvile ett sekund. Jeg fikk gi mitt hjerte til Jesus for 9 år siden. Jeg vil prise Gud for det valget, for all hans nåde og barmhjertighet.

Jeg satt og tenkte på at om vi fikk lov å se livet etter lystene, å få gjøre det som er den menneskelige drivkraften i oss, at det fører til død, da ville vi kaste oss på våre kne med en gang og rope om nåde.

Matt 5:29-30: «Om ditt høyre øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg at du mister ett av dine lemmer enn at hele ditt legeme blir kastet i helvete. 30 Og om din høyre hånd frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer i helvete.»

Det som binder deg til denne verden, kan få deg i helvete en dag. Benytt anledningen til å gripe det livet som ligger foran deg. Det er virkelig verd å ta imot det budskapet som blir forkynt. – Frykt er ikke den rette inngang til Guds rike. Men alvoret må bli levende for oss, så vi får se vår sanne tilstand.

Jeg tenkte på budskapet om samvittigheten. Du kan ha hatt kamper med om du skal få en ektefelle. Tenk å få legge det helt i Guds hånd, så du ikke tviler et sekund på at en der oppe vil ta seg av din framtid. Det er en kolossal hvile. Det er en ufattelig herlighet å komme helt til hvile på dette feltet.

Jakob skriver at ingen fristes av Gud. Enhver fristes når han blir dradd og lokket av sitt eget begjær. Når det unnfanger, føder det synd. Når den er fullmoden, føder den død. [Jak 1:13ff]

I GT fikk de også døden og livet, velsignelsen og forbannelsen lagt foran seg [5Mos 30:15]. Det er veldige løfter for dem som velger å holde seg nær til ham. Det er fryktelige følger for dem som forkaster hans nåde.

Stillingen hvor Gud kan arbeide med oss
Hele min trang er å komme i en slik stilling at Gud kan arbeide med meg. At jeg kan bli ydmyk, forbli ydmyk og bli enda mer ydmyk.
Hvis vi gir verden litt, blir vi besmittet av verden. De meningene jeg har og alt det jeg bygger mitt liv på, blir påvirket av de omstendighetene som er rundt meg. Hvis jeg gir lillefingeren, har verden snart hele handa. Det er viktig å holde seg borte fra alle tvilsomme ting.
Jeg syntes det var godt å høre. Hvis du kan ha samfunn med Jesus i det du gjør, kan du gjøre det.

Gripe ånden!
Det var sant det Poonen sa om måten verden lokker på. Det kan være mye annet enn kino og slike ting.
Gal 1:10: «Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? Eller søker jeg å gjøre mennesker til lags? Dersom jeg ennå søkte å være mennesker til lags, da var jeg ikke Kristi tjener.» Forsøker jeg på skolen å bli anerkjent av mennesker? Ler jeg av dårlige vitser? Må Gud hjelpe meg at jeg griper den ånden som har vært her på stevnet.

Ta et standpunkt!
Det er viktig med samvittigheten. Du kjenner kanskje noe som ikke er som det burde være. Ta et standpunkt. Be, gjerne sammen med andre. I militæret la jeg Bibelen på senga mi, så alle kunne se at jeg er en kristen. Da ble det lett.

Å bygge Kristi legeme med ydmykhet
Møte tirsdag formiddag, 24. juli 2001.
Det er gjengitt 7 innlegg først, og deretter en avslutningstale av Zac Poonen.

Guds ord på to bein
Jeg vil inderlig prise Gud for dette stevnet. Det har vært veldig velsignet og godt for meg. Noe av det beste på stevnet er bønnemøtene fra kl. 8.00 av. Det er veldig godt med ungdommene som er der.

Bjørnson sier: «Her er sommersol nok, her er sædejord nok, bare vi, bare vi hadde kjærlighet nok.» Og så trenger vi visdom til å styre denne kjærligheten, så det blir riktig.

1Joh 1:1-2: «Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord 2 – og livet ble åpenbaret, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbaret for oss». Livet ble åpenbart. Det må være resultatet av forkynnelsen, at Ordet blir liv i oss. Vi skal være Guds ord på to bein.

Det er enkle ting som står klart i Guds ord, likevel har vi vanskelig for å bøye oss.

Vi har også tidligere fått en grundig opplæring m.h.t. å ikke kreve sin rett. Det er et tap for oss at vi fører saker. Hvorfor lider vi ikke heller urett? [1Kor 6:7] Hvis vi gjør det slik, er vi med på å åpenbare livet, når vi gir avkall på vår rett.
Paulus skriver til korinterne at han hadde skrevet et brev som bedrøvet dem. Det skulle virke bedrøvelse etter Guds sinn [2Kor 7:10]. I den bedrøvelsen ligger det bl. a. iver.

Det var en ivrig Arbeiderparti-politiker som ville nå soldatene med sitt budskap. Men så var det forbudt å drive med politikk inne i leiren. Da fant han seg en kasse og stilte seg opp like utenfor gjerdet, mens soldatene stod innenfor. – Når en er ivrig, finner en alltid en utvei til å virke.
Peter hadde vært med Jesus på det hellige fjell og opplevd veldige ting [2Pet 1:16ff]. Dagen skal lyse frem, og så skal morgenstjernen gå opp i våre hjerter. Jeg synes at det lyder som fin musikk, «den klare morgenstjernen» [Åp 22:16].

Til de unge vil jeg si: Se deg ikke blind på bud og forskrifter. Voks opp som et selvstendig menneske og finn selv ut hva som er godt for deg. Det står at vi skal prøve det som er sagt [1Tess 5:20-21]. Vi skal ikke komme inn i noe tvangsmønster. Vi skal oppfostres som frivillige skapninger. Vi skal være Jesu trell.

Se til hvordan du bygger videre!
Jeg vil også takke for møtene vi har fått ha. Det har virkelig gitt meg noe. Det har spent over mange gode emner og punkter som angår våre liv.
Poonen talte om grunnvollen. Den er lagt, den er solid, den er Jesus Kristus. Men så var det bygningen. Paulus sier: Enhver se til hvordan han bygger videre [1Kor 3:10]. Hvorfor sier Paulus slik? Jo, det er veldig viktig hvordan vi bygger videre. Vi kan bygge med gull og sølv, høy og strå. Og hvis verket brenner opp, kan man riktignok bli frelst [1Kor 3:15]. Men det har veldig mye å si hvordan vi bygger videre.

Vi hørte: «og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde.» (Ef 3:19) Har vi lagt merke til hva som egentlig står der? Stort sett her i verden har man konsentrert seg veldig om kunnskapen, og så er kjærligheten kommet i annen rekke. Vi kan tenke på striden i Irland mellom protestanter og katolikker, og andre kriger pga. at man har ment seg å ha den rette kunnskap, da har Kristi kjærlighet ikke overgått all kunnskap.

I byen Münster var det en stor kirke med et tårn som raget 60 m opp over bakken. Der var det bur der man under religionskrigene plasserte sine motstandere til de frøs i hjel eller rovfuglene spiste dem opp, og så hadde man gudstjeneste i første etasje.

Kristi kjærlighet overgår all kunnskap. Vi kan spørre: Hvordan går det an å tro på Gud og ha det slik som de kristne i Münster?
Slik har det vært i praksis mange steder i verden. Nå lever vi i vår lille verden. Kan vi med hånden på hjertet si at vi kjenner Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap? Dette spørsmålet bør vi stille oss, og bygge etter det.
Matt 25:31-40: «Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. 32 Og alle folkeslag skal samles framfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. 33 Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre. 34 Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere gav meg mat. Jeg var tørst, og dere gav meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. 36 Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg. 37 Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg å drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og gav deg klær? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg? 40 Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.»

Det er jo slik det blir. Jeg vil anta at det vil bli ganske stille når dette skjer. Det er sikkert mange som holder ettertanke der og da. Men det er bedre å se til nå hvordan vi bygger [1Kor 3:10b].

Apg 10:1-4: «I Cæsarea var det en mann som hette Kornelius. Han var høvedsmann ved den hæravdelingen som ble kalt den italiske. 2 Han var en from mann og fryktet Gud med hele sitt hus. Han gav mange almisser til folket og bad alltid til Gud. 3 En dag, det var omkring den niende time, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Kornelius! 4 Kornelius stirret forferdet på ham og sa: Hva er det, herre? Engelen svarte ham: Dine bønner og almisser har steget opp for Guds åsyn, så han er blitt minnet om deg.» Betyr dette noe for oss? Det betydde så mye at han fikk denne opplevelsen. Ja, la oss tenke litt over våre egne liv. Har du mye der oppe i himmelen? Siden ble Peter sendt til Kornelius. Og han fikk lagt grunnvollen. Så vidt jeg vet, var han den første hedningen som ble troende.

Bare ved lydighet mot Ånden
Man forstår etter hvert at det liv som et menneske får, det er en Guds nåde. En av de tingene som har drevet meg, er friheten, å være en selvstendig person i Kristus, og ikke være bundet av mennesker og menneskefrykt, ikke være bundet av sterke mennesker. Å være i en slik tilstand, er en Guds nåde og en stor Guds velsignelse. Man skal være seg dette bevisst, ellers kan man miste det igjen.

I denne friheten kan man prøve og ransake. Den allmektige taler ved Den Hellige Ånd, hvordan man når fram til de rette avgjørelsene, og advarer mot farene for å bli besnæret.

Vår tid er en dypt alvorlig tid. Det står om det lovløse menneske som skal åpenbares [2Tess 2:8]. Det ser vi tydelig når vi følger med i avisene: Menneskene blir tomme og lovløse.

F. eks. seksuelt samkvem mellom personer av samme kjønn. I generasjoner har det vært forbudt. Nå går det inn selv i kirkene. Alt det guddommelige tømmes ut. Vi må nå forvente at den lovløse skal tre fram med store tegn og undere og føre mange mennesker vill. Det står at Gud skal sende kraftig villfarelse, så de som ikke har tatt imot kjærlighet til sannheten, skal bli forført [2Tess 2:10-11]. Står jeg i rett forhold overfor Gud? Vil han kjennes ved meg? Hvis ikke vil mye ondt komme over livet.

Matt 12:43-45: «Når den urene ånd har forlatt et menneske, flakker den om i tørre trakter og leter etter et hvilested, men finner det ikke. 44 Da sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg gikk ut av. Når den så kommer dit, finner den det ledig, feid og pyntet. 45 Da går den bort og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og bor der. Og for det mennesket blir det siste verre enn det første. Slik skal det også gå med denne onde slekt.» Det er en veldig alvorlig uttalelse Jesus kommer med. Den tomheten et menneske kommer inn i i disse tidene, hvor de ikke har et fast holdepunkt i hva som er rett og galt, er farlig. Da kan man bli besatt av besnærende, onde tanker, som vil ødelegge og til sist bringe i fortapelsen. Vi må være bevisst på at vi er utsatt for den samme risikoen. Hva er så våpenet? Vi skal ikle oss Guds rustning [Ef 6:11ff]. Kort nevnt: Å ha et mål i sitt liv, noe å arbeide med. Hva er min oppgave?

Jeg skal se på Jesus. Men det må være et innhold i det begrepet. Jeg må se hans vesen, hvordan han ville gjøre det i det forholdet jeg står i nå. Da er det noe jeg kan bygge på og holde meg til.

Som mennesker arbeider vi veldig med å finne fram til sannheten. Det har vi gjort i hele menneskehetens historie. Vi må være forsiktig med å hevde noe, for vi går fra lys til lys. Det er viktig å være i samfunn med hverandre og hjelpe hverandre og tale med hverandre ut fra et gudfryktig hjerte.

Når jeg møter unge i dag, er det en stor sorg å se dem. De er overgitt til underholdning, tomhet, ingen føler ansvar for dem. Jeg kunne lett ha vært som dem. Ved Guds uforklarlige nåde har jeg fått komme inn i et meningsfylt liv. Det er ingen vanskeligheter når man har stått prøven: Ikke blitt bitter osv. Man forstår at det som er skjedd, var gagnlig.

Rom 8:1: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» Vi har nok alltid følt en fordømmelse, for vi var så godt opplyste om kjødet. Vi var ikke kommet til et seirende liv. Mange kunne nok trenge hjelp til å forstå at vi ikke skal være under fordømmelse.

V. 2-4: «For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. 3 For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, 4 for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.» Her er et veldig viktig punkt. Man forsøker å oppfylle loven i kraft av seg selv. Det blir tungt. Og lykkes det, blir man et sterkt menneske som opphøyer seg over andre og ser ned på andre. Det vil aldri lykkes på den måten. Gud vil aldri gi lov til at man kommer til et seirende liv på den måten. Men når man kjenner sin maktesløshet, men bevarer troen og håpet om et seirende liv, er tiden kommet til at Den Hellige Ånds kraft kommer over mennesket, så vi kan få seier over det vi før var bundet av. Nå er det ikke av oss selv, men ved lydighet mot Ånden. Jesus brakte seg selv som et offer i kraft av en evig ånd [Heb 9:14]. Vi kan bare komme til dette livet ved lydighet mot Ånden. Da kan vi leve et seirende liv. Vi blir takknemlige for seieren. Det føder en trang til å komme andre til hjelp. Jeg er dypt takknemlig for å få det innholdet, det målet og lyset i mitt liv.

Jeg fikk se Jesus som korsfestet
Jeg vil takke Gud for det jeg har hørt på stevnet hittil. Det har vært veldig klargjørende, mange brikker har falt på plass for meg. Jeg tilhører andre generasjon i menigheten, og seilte lenge stort sett i medvind ut fra det jeg hadde lært og hørt. Men så har det kommet noen år med skikkelig motvind, og ballasten har vel ikke vært god nok, for det er blitt mye hvorfor og mye men. Det har vært en prosess som har foregått.

Men Gud sørger for det han ser er trangen i hjertet og nøden. Jeg har vært skeptisk til mennesker som har fortalt om «opplevelser». Men nå har jeg hatt en opplevelse selv. Det var noe som hendte nylig for meg etter periode med sykdom og høy feber. Jeg stod inne i dusjen og sang, selv om jeg ikke pleier det. Jeg sang om Jesus, som døper med ild og Den Hellige Ånd.

Det var forunderlig, akkurat som noen hadde slått på en bryter. Jeg fikk se Jesus korsfestet, hele frelsesverket. Jeg hørte en stemme som sa: «Dette har jeg gjort for deg.» Det ble bare slik at det kom en veldig takknemlighet, glede og gråt over meg. Fra det øyeblikket forsvant alle hvorfor og men. Det var akkurat som all tyngsel forsvant. Jeg kjente der og da at jeg ble skikkelig døpt.

Det kom et ord for meg. Job 36:15-16: «Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen. 16 Også deg lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt. Og ditt bord skal være fullt av fete retter.» Ja, slik kjenner jeg det. Gud være lovet for hans veldige miskunnhet over mitt liv.

Ordet «likesom» kom også til meg. Likesom Han, det står mange steder. Likesom han har tilgitt, således også dere [Kol 3:13].
Rom 15:7: «Ta dere derfor av hverandre, likesom også Kristus tok seg av oss, til Guds ære.»

Jeg er veldig takknemlig for hans miskunn, for hva han har sendt over mitt liv. Jeg vet at alt som er kommet over meg, har vært med til å gjøre meg klar for Jesu gjenkomst. Jeg kjente det der og da, at ikke noe av dette skal holde meg tilbake. Det som kan være leit i familie, menigheten m.m. får være som det vil. For «dette gjorde jeg for deg». Jeg priser Gud for forløsningen i Kristus.

Kjærlighetens resonans
Når jeg ser tilbake, må jeg takke Gud inderlig for all hans godhet, på alle sett og vis. Hans nåde har vært så stor og er så stor at resonans av kjærligheten bør være der hele tiden. Det går an å være en førstegenerasjonskristen i tredje generasjon også, og ta vare på den første kjærlighet.

Luk 10:23-24: «Da han var alene med disiplene, vendte han seg til dem og sa: Salige er de øyne som ser det dere ser! 24 For jeg sier dere: Mange profeter og konger har ønsket å se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det!»

Ja, for en nåde over livet at vi har fått høre det vi har fått høre her. Det har gitt gjenklang i hjertet, og har gitt mer lys. V. 25-26: «Og se, en lovkyndig stod fram og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? 26 Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?» Hvordan leser du? Det er mange måter å lese på. Må Gud hjelpe meg til å lese som en disippel. Tenk hvilken kjærlighet Gud har vist meg. Skulle det ikke være gjenklang i hjertet mitt, være gjenkjærlighet?

V. 27: «Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv!» Dette er ikke noe vi skal og må, men noe vi får lov til. Kjenner vi hvor elsket vi er, skulle det ikke være vanskelig å kaste seg på det med kjærlighet og gjenkjærlighet overfor Gud og mennesker.

V. 28-29: «Da sa han til ham: Du svarte rett. Gjør dette, så skal du leve! 29 Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste?» Må Gud hjelpe oss at vi ikke vil gjøre oss selv rettferdige.

Hvis vi vil gjøre oss selv rettferdige, velger vi selv ut tomta for Guds byggverk. Der vil vi bygge et praktbygg. Men det blir ikke Guds bygning.

Dimensjonene i frelsen
Det skinner et herlig lys. Det er godt å åpne hjertet for det og ha et hjerte som ser lyset i Ordet.
Vi hørte om de to vingene. En kan ha et «jeg må gjøre det og det og det», eller bare Guds kjærlighet og allmakt. Men det skal være begge deler, som det er overalt i Bibelen.
2Kor 5:14: «For Kristi kjærlighet tvinger oss, og så har vi gjort det klart for oss: Når én er død for alle, så har de alle dødd.» Tenk å få se at en er død for alle og at de alle er døde. De som har tatt imot hans død, bør og skal dø for alle. Vi skal være blinde og døve, hørte vi [Jes 42:19f]. Døv for andres feil og mangler, rykter og beskyldninger – men ikke for deres behov. Vi skal være død for reaksjonene fra sjelen og fra kjødet. V. 15: «Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og oppstod for dem.»
«Ikke en så ussel er at ei Jesus har ham kjær,» synger vi. Vi må få hans hjertelag som gikk i døden for alle: Elske, tåle, tilgi, bære, selv de som forbanner en.
Å for en rekkevidde, hvilken lengde, bredde, høyde og dybde der er i frelsen.

Ta vare på det vi har fått
Jeg vil takke Gud for budskapet, ikke minst fra br. Poonen. Jeg må si at det har vært en forløsning å sitte og høre. Jeg får lyst til å løpe enda mer på veien. Jeg er veldig takknemlig.

Jeg vil prise Gud for at hans Ånd har tatt bolig i mitt hjerte.
1Joh 3:1: «Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner ham.» Det står «se». Så mye det ordet betyr. Det har kanskje vært dunkelt. Men på stevnet nå har jeg virkelig fått se hva det betyr med den store kjærligheten Faderen har vist oss. Det står flere steder om å se.

V. 2-3: «Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er. 3 Og hver den som har dette håp til ham, renser seg selv, likesom Han er ren.» Det er min inderlige trang.

V. 4-6: «Hver den som gjør synd, bryter også loven, og synd er lovbrudd. 5 Dere vet at han er åpenbaret for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham. 6 Hver den som blir i ham, synder ikke. Hver den som synder, har ikke sett ham eller kjent ham.»

Jeg priser Gud at det er mulig å kjenne ham og bli kjent av ham, da faller alle brikker på plass. Da vil synden slippe taket. Da blir kjærligheten stor og ilden brennende. Jeg vil stå i den ilden og den renselsen. Må Gud hjelpe oss alle til å ta vare på det vi har fått.

Kan du bringe ilden videre?
Zac Poonen: Elias var 6. generasjon, og han førte Israel tilbake til Gud. Og han var ikke kongelig, men var fra den andre siden av Jordan [1Kong 17:1]. Spørsmålet er om du kan bringe ilden. Dere unge må lengte etter å bringe ilden hvor dere går.

I de siste dager skal han vende fedrenes hjerte til barna og barnas hjerte til deres fedre [Mal 4:6]. Det største behovet er å bringe fedre og barna tilbake sammen i Elias’ ånd. Fedre og barn vet ofte ikke hvordan de skal ha samfunn.
Ef 4:14: «for at vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep.» Selv i det første århundret var det listig intrigespill i menigheten. Paulus måtte bekjempe det i sin samtid. Vi må alltid tale sannhet i kjærlighet.

Det må være minst to kjennetegn ved en Guds mann hvis jeg skal respektere ham: Han må alltid tale sannhet og alltid forbli i kjærlighet. Når jeg hører en mann tale en løgn med vilje, mister jeg respekten. Vi kan komme til å si en løgn ved et uhell. Det kan være at vi sier noe omtrentlig. Men når man vet noe og med vilje forteller løgn, er man ikke lenger i samfunn med Gud. Det er det samme hvor begavet man er og hvor mye man har utrettet i fortiden. Jeg er ikke mer interessert i å lytte til hva en slik person sier. En som lever for Gud vil alltid si sannheten også når den er imot ham.

Hatets ånd er et annet kjennetegn på djevelen.
I Joh 8:44: «Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.» Enhver som hater, er en morder [1Joh 3:15]. Djevelen er en hater og en løgner. Hvis du hater noen, er du i samfunn med djevelen. Det gjelder også dem som har gjort deg skade. Når du forteller en løgn, da er Satan faren til løgnen, og du er moren. Vi må aldri gjøre det.

Ef 4:15-16: «Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus. 16 Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet.» Er du en sterk broder i menigheten, kan du være nyttig for Gud hvis du kan bygge samfunn. Hvis du ikke kan det, er du en hindring for Guds arbeid. Det står her «sammenføyd» og «sammenknyttet». Du tar en hånd og en arm. Se hvor mye som binder sammen. Jeg finner 17 ledd i en arm, for eksempel.

Når en får leddgikt, er det problemer. Jeg har sett mange menigheter i India. Mange brødre har sterk overarm, en annen er sterk i underarmen, men det er ikke noe samfunn mellom dem. Hva hjelper det med to brødre som har det slik? Det er problemet i mange menigheter. Det er bedre med to svake brødre som har samfunn.

I alle våre menigheter har jeg undervist i en ting: Den mest verdifulle i menigheten er ikke han som er flink til å tale, men han som kan bygge samfunnet. Hvis ikke, er du ikke til nytte i Kristi legeme.

I Rom 12:3 står det at vi ikke skal tenke høyere om oss selv enn rett, men tenke sindig. Vi må alle bekjenne at vi har lett for å tenke høyere om oss selv enn vi bør. Alle som er her, både dere og jeg. Det er godt å være ærlig. Alle har en tendens til å tenke høyere om oss selv enn vi bør tenke. Det er spesielt aktuelt hvis Gud begynner å bruke oss litt, da føler vi lett at vi er noe.

Gal 6:3: «For dersom noen synes at han er noe, men ingenting er, da bedrar han seg selv.» Det er det samme hvem det er. Hvis jeg synes at jeg er noe, for jeg har lys, for Gud har brukt meg, jeg har bedt for syke som er blitt friske, jeg har bygd en menighet, jeg har velsignet noen – da kommer jeg inn i dette. Vi får en hjelp i neste vers: «La enhver prøve sin egen gjerning! Han skal ha sin ros bare for det han selv er, ikke for det andre er!»

Spør deg selv: Hvor mye nåde har Gud gitt deg til å gjøre noe? Det vil virkelig hjelpe oss til et sindig syn på oss selv. Hvor mye samfunn har du bygget i din lokalmenighet? Hvor mye har du brakt folk sammen så de kan arbeide sammen?

En bror sa en gang: «Gamle, ugifte kvinner som ikke har barn, tror de kan gi mange gode råd til mødre som kjemper med barna sine.» De har ikke oppdratt noe barn selv, men de tror at de kan gi råd til dem som er i vanskeligheter. På samme måte: Brødre som ikke har bygd noen menighet selv, tror at de kan gi råd til eldre brødre som kjemper for å bygge menigheten.

Før vi begynner å gi råd om mange ting, er det godt for oss å spørre oss selv: Har Gud gitt meg noen nåde til å gjøre noe for ham noe sted? Når du forkynner mange teorier, så tenk over om de har virket noe sted. Prøv din egen gjerning. Det er virkelig noe som gjør at vi blir ydmyke alle sammen. Da blir det lett å ligge i støvet.

Moses kom med 10 bud, Jesus kom med bare ett. Det står om å elske hverandre i det gamle testamentet også [3Mos 19:18]. Det som er nytt, er at vi skal elske hverandre slik som Jesus har elsket oss [Joh 15:12]. Det er den nye pakt, og går mye lenger enn den gamle.

Vi trenger ikke 100 regler og forskrifter i menigheten, men å elske slik Jesus elsket meg: I hans kjærlighet til meg var det et kors som han døde på. Han bad ikke meg å dø der. I min kjærlighet til min bror må det være et kors mellom oss, hvor jeg dør og ikke ber ham om å dø. Det er ikke min sak om han dør eller ikke. Jeg skal ikke blande meg i hans saker. Mellom meg og min kone skal det være et slikt kors.

Hvis jeg har det slik, gjør jeg mitt til at leddene i legemet fungerer.
De sangene jeg liker best, handler om korset. En av våre sanger i India lyder: «I Getsemane-hagen hadde ikke Jesus tårer for sin egen del, sine egne plager, men han hadde blodsdråper for mine plager.»

Det har vært en retningslinje for meg: Aldri ha tårer for mine egne plager. Det er korset. Men jeg skal alltid ha tårer for andres sorger og plager. Folk gråter fordi han gjorde slik og slik mot meg, hun sa det og det om meg osv. De gråter for seg selv. De er ikke døde med Jesus. Døde mennesker gråter ikke.
Når du dør fra deg selv, slutter du å gråte. Jesus hadde ingen tårer for sine egne plager. For mange år siden besluttet jeg meg til aldri å ha noen tåre for mine egne sorger.

En annen sang: «Jeg skulle vært korsfestet, jeg skulle ha lidd og dødd, jeg skulle ha hengt på korset ved hans nåde. Men Jesus, Guds Sønn, tok mitt sted. Jeg var skyldig uten noe å si, og de kom for å korsfeste meg. Men en røst fra himmelen sa: «Ikke ta ham, ta meg i stedet.»» – Det er Jesu kjærlighet.
Jesus hadde myndighet til å tale fordi han var villig til å dø for menneskene. Jo mer du er villig til å dø, jo mer myndighet vil du ha i dine ord.

Jesus kunne si: Generasjon av slanger [eller «Ormeyngel», Matt 3:7]. Jeg har aldri kalt noen det. Jeg elsker dem ikke slik Jesus gjorde. Bare den som elsker mye, kan si noe slikt til mennesker. Han var villig til å dø for disse «slangene».

Vi kan se på grupper av andre troende og kalle dem alt mulig. Men er vi ikke villig til å dø for dem, er det mye bedre å tie stille.

Jesus kalte Peter for Satan [Matt 16:23]. Jeg har aldri kalt noen det, for jeg elsker ikke så mye.

La oss lære å elske før vi sier sannheten. Vi er så raske til å si hva som er galt. Hvis du har tårer for andres sorger, har du rett til å tale til dem. Sannhet uten kjærlighet blir en stiv arm.

Det er mye bedre med en liten menighet som fungerer enn en stor hvor leddene er stive.

La oss gå ned!
Bibeltime for unge tirsdag ettermiddag, 24. juli 2001.

Zac Poonen: Siden dette skal være en bibeltime for ungdom, vil vi se på tre unge menn i GT og deres eksempel. Alle var unge menn som Gud brukte.

Vi leser om da Josef var 17 år gammel. Han er den første unge mannen som er beskrevet i Bibelen. Alle andre før ham var gamle før Gud brukte dem. Men Josef var bare 17 år. Vi ser at han som 17-årig mann var han så våken for Guds tale at Gud kunne tale til ham om det som gikk i oppfyllelse mange år etter.

Den første gangen ser vi det i 1Mos 37:5ff. Der forteller Josef sin drøm om kornbåndene som bøyde seg for hans. Brødrene hatet ham for det. De hatet ham allerede på forhånd fordi hans far hadde gitt ham en kjortel som brødrene ikke fikk [v. 3-4].

Dette er et bilde på hvordan Jesus ble hatet av jødene. Og årsaken var den samme: Avind. Det var av samme grunn Kain hatet Abel. I går fortalte jeg om de to strømninger som ender opp i Babylon og Jerusalem. Denne strømmen går gjennom hele Bibelen. Og alltid i Babylons strøm finner man avind. Kain hadde avind mot Abel. Vi ser det samme her.

På Jesu tid forstod til og med Pilatus, en hedensk hersker, at jødene var misunnelige på Jesus [Matt. 27:17f]. Vi ser gjennom hele historien at når Gud velsigner noen, er det alltid noen som blir misunnelig på vedkommende. Vi ser at denne misunnelsen følger helt fra begynnelsen til slutt. Hvis vi er årvåkne, vil vi vokte vårt hjerte for dette.

Gud begynte å gi meg sitt ord da jeg var 22 år gammel. Jeg var i en forsamling hvor de eldste var misunnelig på meg. De ville ikke la meg tale. Gud sa til meg: Behold et godt forhold til disse eldste, kom aldri i konflikt med dem. Det gjorde jeg. Jeg fikk ikke tale på møtene. Så gikk jeg på gatene, der kunne ingen hindre meg. Så prekte jeg der og sang. Ingen av disse lederne ville følge meg der, for der var det ingen ære. I løpet av to år hadde jeg forkynt Guds ord i hver gate i den byen. Jeg lærte å forkynne på gaten. Det var det første stedet noen kalte meg for en djevel. Siden har mange andre også kalt meg det. På gaten, mens jeg forkynte, lærte jeg å bli fri fra menneskers meninger.

Vi må glede oss når Gud velsigner en annen broder, særlig hvis han er yngre enn meg. Abel var yngre enn Kain, Josef var yngre enn brødrene, Jesus var 30 og fariseerne var eldre, Jeremia var ung og de falske profetene var eldre. Det er to ting å lære:

1) Gled deg av hele hjertet når Gud velsigner noen yngre. 2) Og hvis noen er misunnelig på deg, ydmyk deg. Hold deg i ro. Gud har en tid for deg. Ikke kjemp for en posisjon.

Vet dere hvor mange år jeg gjennomgikk denne typen ydmykelse? Mer enn 10 år. Der fikk Gud knust meg og formet meg gjennom min kontakt med disse brødrene. Jeg har fremdeles et godt forhold til dem.

Når du merker at andre ikke setter pris på deg, og du har et syn, noe Gud virker i deg, så løp ikke rundt og fortell det til andre. Det skaper uro og problemer. Det var dumt av Josef å fortelle brødrene om drømmene. Det var noe Gud fortalte ham i hemmelighet. Det skal være mellom Gud og deg alene.

Åp 10:4: «Og da de sju tordener hadde talt, ville jeg til å skrive. Men jeg hørte en røst fra himmelen som sa: Sett segl for det som de sju tordener talte, og skriv det ikke!» Johannes skrev alt Gud sa. Men en gang sa Gud at han ikke skulle skrive. Hvorfor talte så Gud dette til Johannes? Det var til ham alene. På samme måten kan Gud si oss noe som han sier bare til oss, som vi ikke skal fortelle videre.

Det er ting Gud har talt til meg som jeg har merket at jeg bare skulle dele med min kone.

Som ungdom må du ha en nær vandring med Jesus, slik du vil ønske å gå alene med en gutt eller jente du er glad i. Og dere forteller ikke andre alt det dere snakker om. Vi må ha en slik fortrolig vandring med Jesus.

For meg er ikke det største å forkynne. Det største for meg er mitt kjærlighetsforhold til Jesus. Min tjeneste er ikke min gud. Jeg vil oppmuntre dere helt fra ungdommen å bevare et personlig forhold til Gud.

1Mos 37:8-10: «Da sa hans brødre til ham: Skal du kanskje være konge og herske over oss? Siden hatet de ham enda mer for hans drømmer og for hans ord. 9 Og han drømte enda en annen drøm og fortalte den til sine brødre. Han sa: Nå har jeg drømt enda en drøm! Se, solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg. 10 Da han fortalte dette til sin far og til sine brødre, skjente faren på ham og sa: Hva er det nå for en drøm du har hatt? Skal vi virkelig komme – jeg og din mor og dine brødre, og bøye oss til jorden for deg?» Vi skulle tro at han hadde lært leksen og ikke fortalte dem dette. Men han var ung og dum, og lærte ikke fort.

Jeg har sagt til ungdom at jeg har gjort flere feil i mitt liv enn noen av dere.
V. 11: «Hans brødre var misunnelige på ham, men hans far bevarte dette i sitt minne.»

Misunnelse fører til at man vil forsøke å ødelegge for broderen. Kain drepte Abel. Josefs brødre ønsket å ødelegge for ham. Saul ville ødelegge David. Fariseerne ville uttrydde Jesus. Jødene ville ødelegge Paulus. Paven ville bli kvitt Martin Luther. Dette gjentar seg helt fra Kains tid. Vi blir mer rammet av misunnelse fra religiøse mennesker enn fra hedningene. Hvem er det som ikke tåler å se at Gud salver og velsigner din tjeneste? Hvis de virkelig elsket Gud, ville de fryde seg over din framgang i din tjeneste.

Babylon bygges ikke på lære. Du kan ha rett lære. Du kan ha seier over synd generelt, men ikke over misunnelse. Da blir det Babylon. Misunnelige mennesker er slik.

Gud tillater dette for at ondskapen i de religiøse menneskene skal bli avslørt. Vi ser hvordan alt dette tjente til det gode for Josef. Gud hadde en plan med Josefs liv. Gud har en plan med ditt liv også, det er noe av det viktigste å forstå.

Salme 139:16: «Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.» Du har en egen bok med bare ditt navn på. Dag nr. 1 er da du ble født. Siste side er når du dør eller Jesus kommer igjen.

Ef 2:10: «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.»
Ingen kan drepe oss før Guds time. Noen vil alltid gå imellom og stoppe det hvis tiden ikke er inne.

Gud sendte slavedrivere som kjøpte Josef akkurat i den rette tiden. Han ble sendt til en generals hus [1Mos 39]. Men Gud sendte ham til faraos hus. Det gjorde Gud ved at kona til Potifar fortalte en løgn, og han ble satt i fengsel. Der møtte han bakeren og munnskjenken [1Mos 40].

Måten Gud oppfylte planen med Josef på, var at andre var misunnelig på ham, hatet ham, ville bli kvitt ham, en kvinne satte ut løgner, fengsel. Tenk hvilken krokete vei!

Han sa til munnskjenken: Husk å tale min sak [1Mos 4:14f]. Josef var da 28 år gammel. Men munnskjenken glemte det i to år [1Mos 40:22-23]. Når noen lover og glemmer det, kan du da takke Gud, og tro at det er Guds plan? Hvis munnskjenken hadde husket og fortalt farao, hadde farao sluppet ham ut, gitt ham noen penger, og så hadde han dradd tilbake til Kana’an. Gud ordnet hukommelsen til munnskjenken så han skulle glemme det.

Da Josef var 30 år, husket munnskjenken, da farao hadde en drøm.
Har Gud en plan for ditt liv, kan ingen i verden hindre det. Den planen kommer til å gå i oppfyllelse. Du kan ta et trestykke og presse det ned i vann. Så fort du løfter opp handa, kommer det opp av vannet. Det gjelder også over lengre tid.

Hvis du er en ungdom som folk er misunnelig på og forsøker å dytte deg ned: Elsk dem, ikke bekjemp dem, takk for dem. Når tiden kommer, vil Gud løfte deg opp. De misunnelige vil være borte.

Men en Guds mann stopper ikke der. Han må velsigne dem som hatet ham. Gud gjorde det slik at Josef kunne velsigne brødrene med mat da de var i nød [1Mos 42].

Det var bare en som kunne ødelegge Guds plan med Josef, og det var Josef selv. Hadde han syndet da den onde kvinnen forsøkte å friste ham, ville Guds plan ha blitt ødelagt.

Bare du selv kan ødelegge Guds plan med ditt liv. Noen ødelegger sitt eget liv ved misunnelse. De vil ikke endre seg når Gud taler til dem. Jesus forsøkte å forandre fariseerne, men de ville ikke. De sa til hverandre: Hvem er den unge mannen? Det er ikke slik vår far og besteforeldre gjorde. – Det finnes folk i dag også som vil holde seg til forfedrene, ikke til Den Hellige Ånd. Tradisjonens røst lyder høyere enn Guds røst.

Har du noen gang sett en elv som står stille? Ånden er som en elv, som alltid strømmer. Men Gud må føre deg gjennom en prøvelsestid.

Salme 105:17-18: «Da sendte han en mann i forveien for dem, til trell ble Josef solgt. 18 De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern». Slik gjorde de mot Josef, Jeremia, Jesus, Paulus og alle rettferdige. V. 19: «inntil den tid kom da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.» En slik tid kommer hvis du er trofast. Når den tiden kommer, kan ingen holde deg nede.

David var en ung mann, han er det andre eksemplet. Saul var ulydig mot Gud. Du kan lese historien i 1Sam. Det er det samme som i kristendommen. Her er en mann som Gud velger [1Sam 9]. Han var ydmyk, men ble etter hvert stolt [1Sam 15:17]. Til slutt forsvant salvelsen. Men selv etter det satt han på tronen i 10 år. Gud tok ham ikke vekk. Slik er det også i mange kristne menigheter.

Gud plasserte salvelsen på en ung mann som het David. David spilte på harpe og velsignet Saul [1Sam 16]. Saul tok et spyd og kastet mot David [1Sam 19:10].

Når folk begynner å kaste spyd mot deg, kan du være sikker på at de har mistet salvelsen, uansett lærdomsform. De som har salvelsen, spiller heller harpe. Har du harpe eller spyd i hånden din?

Har du et spyd mot noen? Ikke bokstavelig, naturligvis. Vi gjør det med tungen. Når noen sier noe godt om en ung broder, har du noe negativt å si. Vær forsiktig med ordet «men». Det er ofte et spyd. Du følger i fotsporet til Josefs brødre og til Saul. Men Gud tillot ham ikke å drepe David.
Sauls plan var å få sin sønn Jonatan som den neste leder i menigheten [1Sam 20:30f.]. Jeg ser mange bevegelser der hvor lederne ønsker å innsette sine sønner. Det er et tre tusen år gammelt fenomen. Vi må lære av Guds ord. Du kan ikke kjempe mot Guds salvelse. Du kan hate og forfølge og kaste spyd, og som Saul jage David fra hule til hule i 10 år. Men til slutt blir Saul drept. Tenk hvor mye bedre om Saul hadde ydmyket seg og sagt: «Jeg ser at jeg har mistet salvelsen, men David har den.»

Jeg har aldri forsøkt å få mine sønner fram på noe område i menigheten.
Vi må lære av andres feil. Ellers kan vi bli ødelagt, som Saul ble.
David hadde to ganger anledning til å drepe Saul [1Sam 24:4ff, 1Sam 26:5ff], men gjorde det ikke. Forsøk aldri å fullføre Guds råd med dine egne hender. Forsøk ikke å ta en posisjon med dine hender. Drep ikke folk med din tunge for å få en posisjon. I denne tiden, i disse hulene skrev David mange av de herlige salmene. De er ikke skrevet i en behagelig stol. Han skrev dem da han løp for livet. Kanskje han måtte løpe midt i skrivingen, og så fortsette å skrive etterpå. Slik har vi fått Skriften.

I mitt liv har mange utfordret meg. Guds vei for sitt folk er en lidelsesvei. Å bli misforstått av andre hører med. Eldre misunner deg din tjeneste, angriper deg, kommer med falske anklager, jager deg for å drepe deg. Men det er umulig å drepe noen før Gud vil. Hvis Gud er for oss, hvem kan da være imot oss? Umulig.

For 200 år siden forsøkte noen å drepe John Wesley. Han svarte: «Jeg er sendt av Gud. Jeg er udødelig til Guds time kommer.» Slik beskytter Gud sine tjenere.

Mange hatet Wesley fordi han omvendte så mange mennesker. De sluttet å drikke, så de som laget alkohol tapte penger. De visste at han red en bestemt rute. De strakk et tau mellom to trær. Så kom hesten med Wesley på. Men like før han kom dit, bet en maur ham i foten. Han bøyde seg, og da han reiste seg, var han forbi tauet. Gud brukte en maur! Det er en grunn til at Gud skapte maurene! Gud brukte en hane for å få Peter til å omvende seg [Luk 22:60].

David forsøkte aldri å samle til seg selv. Når du er korsfestet med Kristus, kan du samle noe til deg selv da? Folk som prøver å samle noe til seg selv, er ikke korsfestet. En Guds mann må alltid henge på korset. Jo mer Gud bruker ham, jo mer må han sørge for at naglene holder ham fast.

Sime’i forbannet David [2Sam 16:7]. Generalen ville drepe ham. David sa: Hvis Gud har tillatt ham å forbanne meg, vil jeg godta det [2Sam 16:10]. Det kjennetegner en Guds mann. Kan du si det om alle som skader deg?

Vi kjenner Rom 8:28: «For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.» Kjenner du Rom 8:28 i GT? Det er 1Mos 50:20: «Dere tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre dette som vi ser i dag, og berge livet for mange mennesker.» Om noen få måneder blir jeg 62 år gammel. I alle mine år har ingen kunnet skade meg. Mange har forsøkt. Men alt har tjent til mitt beste. Det er mitt ærlige vitnesbyrd. De vil ikke lykkes i framtida heller.

I India kan vi ikke drikke vannet fra kranen, som her. Da kan vi dø, det er så mange bakterier der. Vi bruker et vannfilter. De som selger disse filtrene, gir en demonstrasjon. Samme hva du putter i, kommer det ut rent vann. Rom 8:28 er på samme måten. Hvordan tar jeg det hvis noen gjør meg noe godt? Jeg sier hjertelig takk. Men det samme kan vi også si til dem som gjør oss vondt, for Gud sørger for at det virker godt. For en herlig ung mann David var. 30 år gammel ble han konge etter 10 år med lidelser.

Det tredje og siste eksemplet: Daniel 1:8: «Men Daniel satte seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens fine mat og med vinen som han drakk. Han bad den øverste hoffmannen om at han måtte slippe å gjøre seg uren.» Det var mange unge i Babylon. Alle jødene begynte å gjøre kompromisser da de så den herlige maten.

I Ordspr står det om vinen som bobler i begeret, men som biter som en slange [Ordspr 23:31-35]. Den alkoholholdige vinen var så tiltrekkende. Men Daniel, midt blant alle disse, sa: Jeg beklager, jeg vil ikke spise det. Og da fulgte 3 av de 100 ham. Det er mange her og der som vil ta et standpunkt hvis det er en Daniel. Hvis ikke Daniel hadde tatt et standpunkt, ville vi ikke ha hørt om Sadrak, Mesak og Abel-Negos. Vi finner aldri dem før vi finner en Daniel.

Slik er det i alle land. Det er mange som venter på en Daniel, en som ikke bryr seg om menneskers tradisjon, men om Jesus. Ikke om en lære, men om Jesus. Kan Gud finne en slik mann?

Daniel bad med åpent vindu og fryktet ikke løvehulen [Dan 6:11]. De 4 vennene rystet hele kongeriket. Det kommer ikke an på antallet, men på om Gud er i vår midte eller ikke.

Jeg vil oppmuntre dere, brødre og søstre, ut fra disse tre. Du vil måtte stå alene. Ydmyk deg. Hold dine hender og dine føtter naglet på korset. La Gud gi deg din tjeneste og de posisjonene han vil gi deg.

Da Lot forsøkte å ta noe, mistet han alt. Abraham gav ham alt [1Mos 13:9]. Hvem bor i det landet nå etter 4000 år? Det er Abrahams barn, ikke Lots. Gud holder det han lover. Vi behøver ikke å kjempe for noe. Mennesker kan holde deg nede i 10, 20, 30 år. Men en dag vil Gud løfte deg opp. Ydmyk deg. For noen er det blitt bare en lære. Vi behøver ikke å forkynne fra talerstolen. Vi skal gjøre det. La oss gå veien ned!

Oppmuntre hverandre hver dag!
Møte tirsdag kveld, 24. juli 2001.
Her er gjengitt 6 innlegg, så en tale av Zac Poonen, og deretter 11 innlegg til. Til slutt er det gjengitt noen spørsmål som ble levert inn skriftlig og Poonens svar på dem.
All trøsts Gud
Ja, det er veldig godt alt vi har hørt her. Jeg har følt at jeg har sittet på skolebenken. Men det er godt og avslappet å sitte på skolebenken. Vi har fått beskjed om en masse lekser, og det er veldig håpefullt.

Jeg har hatt noe på hjertet her på stevne. Ved vår forkynnelse kan vi skape tapere og vinnere. Det er en tilbøyelighet hos oss å lage veien trangere enn Jesus laget den.

Noen har talt om hvor få som blir med av bruden. Det blir mange tapere. Jeg vil heller tenke på den skaren som ingen kan telle. Vi har hørt om ungdom som ser svart på saken. De kan legge listen veldig høyt, mye høyere enn Jesus gjør. De møter opp på møtene, men de har ikke et levende håp i hjertet.
Jeg har tenkt på et ord som er noe av det vanskeligste som er, i 2Kor 1:1-3: «Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og Timoteus, vår bror – til den Guds menighet som er i Korint, sammen med alle de hellige i hele Akaia: 2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud». Ordet jeg tenkte på, er trøst. Gud er en nidkjær Gud. Men han er også all trøsts Gud. V. 4: «han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.»

Her ser vi også en ting. Vi har hørt om å ha lidelser, ikke for oss selv, men for andre. Vi lider for å kunne trøste andre. Klarer vi å trøste hverandre? Jeg mener ikke en falsk trøst, av typen: Vi er syndere, og det skal vi fortsette med hele livet. Men hvilken trøst skal vi gi en som går med selvmordstanker? Vi kan si: «Gud elsker deg.»

Jobs venner kom til ham med de beste hensikter, for å se hans trengsler og trøste ham. De talte ord som er veldig gode å lese. Men de klarte likevel ikke å trøste Job i hans lidelser. Det er noe av det vanskeligste som er å kunne trøste, å gi troen og gleden på at det er mulig for meg også, skape jubel.

V. 5: «For likesom Kristi lidelser kommer over oss i rikt mål, så er også vår trøst rikelig ved Kristus.» Lidelse uten trøst er trelldom. Trøsten er rikelig ved Kristus. Hvordan skal vi klare å trøste en ungdom som lever i nederlag?
Jeg hadde det veldig tungt i begynnelsen av mitt kristenliv. Men jeg fikk trøst, og forsøker å gi trøsten videre til andre som er i samme båt. Et menneske som tar synden på alvor og ser driftene i menneskets natur, har ikke en liten kamp. En ungdom som gråter og sørger over sin synd, er blant de største mennesker på jord. Det er utsøkte mennesker. De fortsetter selv om det ser svart og håpløst ut.

V. 6-7: «Lider vi trengsel, tjener det til trøst og frelse for dere. Blir vi trøstet, tjener det også til trøst for dere, en trøst som viser sin kraft i utholdenhet under de samme lidelser som også vi lider. 7 Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik som dere har del i lidelsen, så skal dere også ha del i trøsten.»
Vi kan trøste dem med dette: Du kommer til å oppleve en dag at Gud skaper troen i ditt hjerte på at du er død med Kristus. Let, så vil Gud en dag skape troen i hjertet. Da blir det en troens kamp i fristelser. Men inntil dette skjer, trenger de mye trøst.

Vi skal trøste de mismodige [1Tess 5:14]. Men noen lar seg ikke trøste, slik som Jakob da han hørte at Josef var død [1Mos 37:35].

5Mos 8:1-3, 10-17: «Alle de bud jeg gir deg i dag, skal dere akte vel på å holde, så dere må leve og bli tallrike. Da skal dere komme inn i det landet Herren med ed har lovt deres fedre, og ta det i eie. 2 Du skal komme i hu hele den vei Herren din Gud har ført deg i disse førti år i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg og for å kjenne hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke. 3 Han ydmyket deg og lot deg hungre, han gav deg manna å ete, en mat som verken du eller dine fedre kjente, fordi han ville la deg vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn. … 10 og når du så eter og blir mett og lover Herren din Gud for det gode landet han har gitt deg, 11 da vokt deg for å glemme Herren din Gud, så du ikke tar vare på hans bud og hans forskrifter og hans lover, som jeg pålegger deg i dag. 12 Når du kan ete og blir mett og bygger gode hus og bor i dem, 13 og ditt storfe og ditt småfe økes, og ditt sølv og ditt gull økes, og all din eiendom økes – 14 vokt deg at du da ikke opphøyer deg i ditt hjerte, så du glemmer Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset. 15 Han er den som ledet deg i den store og forferdelige ørken blant giftige slanger og skorpioner og på tørre ødemarker, hvor det ikke fantes vann. Han lot det strømme vann ut for deg av den hårde klippen, 16 han gav deg manna å ete i ørkenen, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og så til sist gjøre vel imot deg. 17 Si da ikke ved deg selv: Det er min kraft og min sterke hånd som har vunnet meg denne rikdom.»

Her ser vi Bibelens trøst. Tror dere det finnes noen som har gått rett fra Egypt til det lovede land? Vi må alle sammen gå gjennom ørkenen. Det bor så mye stolthet i oss. Så må Gud ydmyke oss til vi kommer til ende med vår egen kraft. Så kan du få en opplevelse, du setter mye mer pris på det lovede land etter en slik opplevelse.

Det du får, er kamp og strid. Det du får gjennom lidelser, setter du pris på.
Hvordan skal man trøste eldre mennesker som hører forkynnelsen og synes at de ikke får det til? Det er lett å gi dem en følelse av at de er tapere. Deres livskraft er kommet til ende. Kanskje kjenner de på ringeakt. De forlater dette lokalet med en stokk. Ingen hilser på dem lenger. Da er det veldig godt at Kristus er blitt vår trøst. Jesus hadde fått alt fra Faderen, men trengte at en engel kom og styrket ham [Luk 22:43].

Kan vi gråte med de gråtende og glede oss med de glade? Jeg har ikke gjort mine saker så bra. Men jeg vet også at det er veldig godt å bli trøstet.
Jeg kjente en lærer. Hun hadde alltid konfrontasjoner og problemer med elevene sine. Hun beklaget seg over elevene. Jeg sa til henne: Kan du ikke si noen rosende ord om elevene? Hun svarte: Hva skal jeg rose dem for? En av hovedbetingelsene for å tale Guds ord, må være at vi er glad i dem vi taler til.
Job sier: Når de var motløse, smilte jeg til dem [Job 29:24].
Jeg har vært opptatt i den senere tid av dette: Gud er skaperen. Guds barn skal også være skapere. Du kan skape liv eller død med din tunge. Ser du muligheten til å kunne skape?

Vi har mange lidelser og mye motgang.
Luk 13:27-29: «Men han skal svare: Jeg sier dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett. 28 Dere skal gråte og skjære tenner, når dere får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor. 29 Og de skal komme fra øst og vest og fra nord og sør og sitte til bords i Guds rike.» Det er folk, mange, fra alle kanter. De har ikke alle vært prakteksemplarer her på jorda. Tenk på hva Abraham satte i gang med Ismael [1Mos 16]. Hva gjorde Isak? Isak var gift med Rebekka, hun var vakker, han sa at hun var hans søster [1Mos 26:7]. Hva gjorde David? Overlagt drap [2Sam 11]. Paulus stemte for at Stefanus ble drept [Apg 7:58, 8:1]. Men alle disse har også gjort noe annet. De har bekjent, erkjent og ofret.

Hvorfor taler jeg slik? Det går an å få en helt feil forståelse, at jeg må ha et liv hvor det ikke har vært tabber og nederlag. Men kommer vi inn i dette livet, blir vi blant dem som sitter til bords i Guds rike.

Jesu gjenkomst skal være en trøst, noe vi ser fram til. For noen er det et skremsel. De tenker: Jesus, vent med å komme.
La oss ha det levende håpet i våre hjerter at Gud kan forvandle oss. Jakob hadde en bønnekamp og fikk et annet navn.

Ærlig forkynnelse
Jeg er også veldig takknemlig for det vi har fått høre på dette stevnet, for det klare og ordentlige synet vi har fått framlagt på frelsen. Det er en grunnvoll og en bygning som skal bygges videre. Det er en ærlig forkynnelse som har vært her. Den skjuler ikke at det gjøres feilgrep, som kan ha vart i mange år. Det er et tegn på ærlighet og sannhet.

Vi har hørt om lære og tradisjon. Det er forholdet til Jesus som teller, å kunne få et himmelsk syn på hva Jesus har gjort. Det kan hjelpe oss gjennom den mørke natten.

Jeg leste et artikkel om de ti brudepikene [Matt 25:1ff]. Jeg har lurt på hva oljen er for noe. Forfatteren skrev at det er Jesu navn som er levende i hjertet. Det hjelper ikke å ha levereglene klar. Det er den personlige forbindelsen med Jesus som gjør at vi finner veien i mørket.

Det er mange som strever og har tungt å bære. Jesus sier: Lær av meg [Matt 11:29].

De som er unge og ikke synes de får det til, er i en prosess vi må igjennom. Vi må alle sammen lære at vår egen kraft ikke er nok. Men vi skal ikke bli motløse for det. Det er en del av prosessen å oppdage det.

Det var veldig godt å få det beskrevet. Det er bedre at det ender godt enn at det begynner godt, og gløden slokner. Det er bedre at man strever i begynnelsen.

Vi må få tro på at Gud veier nøye det han tillater, det er han som tillater det som skjer [1Kor 10:13, Job 1:6ff]. For noen år siden forsøkte Satan kanskje å få gi meg en bestemt prøvelse. Men Gud sa nei, «han er ikke sterk nok ennå». Men noen år etter kan vi bære det, kanskje.

Gud vil at vi skal seire. Han er på vår side. Når han er på vår side, kan noen da i det hele tatt være imot oss? Må det bli grunnfestet i meg. Jeg taler i tro. Jeg ønsker å få det sånn.

Gud bestemmer hva jeg skal prøves med. Jeg må ikke forsøke å unngå det.
Vi har virkelig fått oppleve at vi får nytt mot, bedre oversikt. Hvis vi gjør som Josef, vil Guds plan bli gjennomført.

Resultatet av kampen: Seier og glede
Jeg er glad for å ha vært her. Jeg tror jeg har fått mere på dette stevnet enn jeg kan huske noen gang tidligere.
Stevnet begynte om et helhjertet forhold til ham som elsker oss. Jeg tenkte på 1Pet 4:13: «Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbaret.»

Det er viktig å se på resultatet av kampen, seieren og gleden. Han bar korset for den gleden som ventet ham [Heb 12:2]. Det er tungt å bære et kors. Men det blir lettere når man ser gleden.

Heb 12:1: «Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss». Det nytter ikke å løpe med store støvler og tunge klær. Vi må avlegge det vi vet tynger livet vårt. Det kan være så mye. Ellers blir det ingen seier og glede.

For idrettsfolk er det viktig å se fram til seieren og kransen, ikke på selve løpet. Kan man glede seg når man er langt nede og har tungt å bære? Da må vi se lenger enn vi gjør.

Når jeg kommer hjem, har jeg fått så mye på stevnet at løpet skal bli enda lettere enn det har vært hittil. Byrdene skal ikke være tyngre enn at vi klarer den ved Guds kraft.

Motvekt mot lovløshet
Jeg vil takke Gud for de mektige matrettene som er framlagt for oss. Jeg synes det har kommet fram et veldig stort spekter, fyldig mat, og veldig interessant å sitte og høre.

Når vi skal bygge et stort bygg, må vi sjekke hvordan det ser ut under bygget, hvordan fundamentet skal stå, hvordan det skal dimensjoneres, jordprøver langt under bygget, det må sendes til laboratorium. Dette arbeidet har Jesus gjort nøye for oss. Den veien han banet, det livet han ofret, det fundamentet han har lagt for oss, er nøye vurdert.

2Tess 2:15-17: «Stå derfor støtt, brødre, og hold fast på den lære dere er blitt opplært i, enten ved tale eller ved brev fra oss. 16 Men han selv, vår Herre Jesus Kristus og Gud, vår Far, han som elsket oss og gav oss en evig trøst og et godt håp i nåde, 17 må han trøste deres hjerter og styrke dere i all god gjerning og tale!»

Hva er beviset for at det er godt? Vi ser eldre som går ut av livet i ro og fred. Man merker at de har levd et liv med Gud.
Mennesker som er prøvd i lidelser, kanskje yngre mennesker, og har søkt Gud i prøvelsene, det er en trøst for oss. Når det ikke smaker noen bitterhet, ikke noe ondt, bare salvelse og trøst, er det en trøst for meg.

Vi ser hvordan Jesus har lagt fundamentet og grunnvollen for oss. Da må vi gjøre det samme. Vi må formane ungdom til gudsfrykt. Vi må hjelpe til og trøste og styrke, samme hvem det gjelder.
Det er vår oppgave å gå den veien Jesus gikk.
Det skal bli lovløshet i den siste tid. Men vi skal være en motvekt til det. Jesu bud er lette. Men det gjelder å få andre med på det, å vekke trangen til å ville leve et gudfryktig liv.

Tenke sindig
Tenk hvilken nåde å få vokse opp i et kristent hjem.
Jeg føler at vi har fått kraftfor, med mange proteiner.
Jeg takker Gud at han har gitt meg god helse.

Rom 12:1-3: «Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. 2 Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne. 3 For ved den nåde som er meg gitt, sier jeg til hver og en blant dere, at en ikke skal gjøre seg høyere tanker enn rett er. Men en skal tenke sindig, i forhold til det mål av tro som Gud har tilmålt hver enkelt.»

Hvordan steller verdens ungdom seg? Slik skal ikke vi gjøre.
Hva er det å tenke sindig for en nyfrelst ungdom? Tror du at du kan få seier over all synd med en gang? Det er ikke realistisk. Kanskje man havner i den grøfta, «her skal det bli seier med en gang». Vi må tenke sindig.

«Når de var motløse, smilte jeg til dem,» hørte vi [Job 29:24]. Det styrket meg. Tenk for en nådegave! Jeg er født glad, jeg. Men i tillegg har jeg fått gleden i Herren. Det er noe helt annet. Det blir en ekstra fart over smilet da.
Rom 5:3: «Ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet».

Vi må huske seirene våre, ikke bare nederlagene. Si takk for det du har seiret i.

Trygge, uten bekymringer
Jeg er veldig takknemlig for det friske pustet fra India. Hvor som helst på jorden har mennesker fått evangeliet, og så kjenner vi at vi kan smelte sammen. Og så skal vi en gang være sammen bestandig.
Fil 4:6: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.»

Vi hørte fra begynnelsen om loven: Du skal, du skal ikke. Det gir grobunn for bekymring og frykt. Men så hørte vi evangeliet: Jeg vil skrive, jeg vil være din Gud, jeg vil … Tenk på få troen på alt hva Gud vil skape i oss og gjøre i oss. Da kan vi ta det til oss: Vær ikke bekymret for noe.

I den tryggheten og stillheten i vårt indre får vi lære Jesus å kjenne.
Jesus har en lignelse om Guds rike. Mark 4:26-28: «Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden. 27 Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt – hvordan det går til, vet han ikke. 28 Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset.»

Når vi er i ham, sørger Gud for at det vokser opp en fullkommen skapning. Vi kan ikke forklare at det skjer, men ved Guds lover skjer det.
Jesus sa til Israel: Jerusalem, Jerusalem, hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under sine vinger. Men dere ville ikke. [Luk 13:34] Jeg kjenner at Jesus søker å få menneskene under sin omsorg og varme, slik at vi kan bli trygge uten bekymringer. Lykkelige, friske.

Oppmuntre hverandre hver dag!
Zac Poonen: Jeg vil lese fra Heb 3:13: «Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik.»

Vi har mange oversettelser på engelsk. Dette er veldig interessant. I King James står det: Forman hverandre hver dag. I New American Standard Bible står det: Oppmuntre hverandre hver dag.

De som har oversatt dette, vet at noen greske ord kan oversettes på to måter. Her kan det tydeligvis oversettes både «formane» og «oppmuntre». Den oversettelsen du velger, avhenger av ditt temperament.

Det var veldig interessant for meg. I mange år trodde jeg at jeg skulle formane og formane. Men jeg oppdaget at de jeg formante, ble harde og mistet motet. Nå forsøker jeg å oppmuntre alle hver dag, det virker mye bedre.
La oss tenke oss at ditt lille barn bruker to timer på å tegne ditt ansikt. Da sier du ikke: Det er ikke godt nok, gjør det bedre. Selv om det ikke ligner på deg, sier du: Så bra, min sønn.

Jeg vil si deg: Gud er en bedre far enn deg og meg. Vi forsøker å være som Jesus. Men vi ligner ikke Jesus i det hele tatt. Sier Gud: Ikke bra nok? når vi lager våre «kruseduller». Han sier: Veldig bra. I morgen blir det enda bedre, neste uke enda bedre.

Jo mer vi begynner å ligne på Gud, jo mer kan vi oppmuntre hverandre.
Jeg husker hjemme i Bangalore at jeg formante og formante, og folk mistet motet. Så fikk jeg en drøm hvor Gud talte til meg. I drømmen hørte jeg: Du kunne gjort bedre enn det. Jeg ble motløs i min drøm. Jeg sa til Gud: Når jeg ser deg ansikt til ansikt, får jeg bestandig mot. Men når jeg hører en stemme bak meg, blir jeg bestandig motløs. Da så jeg djevelen i hvite klær. Da jeg talte ham strengt til rette, løp han bort.

Røsten: Ikke bra nok, er alltid fra djevelen. Ikke si det til barna og til ungdommen i menigheten. Her er mennesker som har bedt Jesus å komme inn i sitt liv. De er ikke perfekte, vi er ikke perfekte. Men de har bedt Jesus om å komme inn i sitt hjerte. De er kanskje ikke kledd slik du synes de burde være. Men de har spurt Jesus om å komme inn i hjertet. Hvordan skal vi hindre at de blir forherdet med syndens svik? Vi må oppmuntre dem hver dag.

Vi er så ivrige etter å lyde Guds ord. Her er et ord til Gud fra deg: Så sier Herren: Oppmuntre hverandre hver dag (Heb 3:13). Du har tatt motet fra mange nok mennesker for hele livet. La oss legge dette på den andre siden av vektskålen. La oss oppmuntre og oppmuntre. De vil bli bedre, det tror jeg på. Jeg har sett det med mine barn og i menigheten.

Den første som hadde Jesus inn i seg, var hans mor, Maria. Hva sa engelen til henne? Luk 1:28-30: «Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner! 29 Men hun ble forferdet over hans ord og grunnet på hva slags hilsen dette kunne være. 30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.» Du som har fått nåde. (I Poonens oversettelse heter det «favoured», begunstigede.)

Når man hører slikt, ser man seg omkring: Det må være en annen. Jeg ønsker at jeg kunne si det til hver enkelt ved navn: Du har fått Guds gunst. Du er en av Guds favoritter. Skriv navnet ditt der. Ikke vær redd. Skriv navnet ditt der.

Maria trodde det. Det var alt hun gjorde. V. 45: «Salig er hun som trodde! For fullbyrdet skal det bli som er sagt henne av Herren.» Hun trodde, og vi tror. Hva opplevde hun etterpå? Menneskene misforstod henne. Den unge mannen hun var forlovet med, trodde at hun var umoralsk. Folk i gatene i Nasaret snakket vondt om henne. Men hva betydde det, når hun fikk nåde hos Gud?

Senere gikk et sverd gjennom hennes hjerte. Hun så sin sønn henge på korset. Det kan være mye lidelse når vi har Guds nåde over vårt liv. Det var mye lidelse i Marias liv. Men midt i dette, v. 37: «For ingenting er umulig for Gud.»

Vi har en menighet i en landsby i India. For 20 år siden var det ingen kristne der. En bror fra vår menighet dro dit. Han var den første kristne i historien som kom dit. Nå har vi stevner der. Hundrevis av mennesker kommer.

En eldstebroder der er 29 år gammel. For 10 år siden var han besatt av onde ånder. Djevelen ble kastet ut av ham og han ble født på ny. Han har vokst så raskt, han har et så salvet budskap når han taler. Han taler et lokalt språk.

I fjor da jeg dro dit på stevnet, vitnet han. Han sa: Vi har hørt så mye vidunderlig her på stevnet. Vi kan tenke: Hvordan skal dette bli oppfylt i mitt liv? Det var akkurat det Maria sa til engelen. Engelen svarte: Den Hellige Ånd skal komme over deg. Da blir det fullbyrdet.

Ikke alt ble oppfylt på en dag. Det tok mange måneder før Jesus var dannet i mors liv. Og det tar lang tid før Jesus blir dannet i oss. Men når Den Hellige Ånd er kommet, er arbeidet begynt. Da kan vi gå videre i tro og håp.

Den måten Gud gjorde kristenlivet lettere for meg, var da jeg begynte å lese Romerbrevet. Jeg så et bilde av tre giftermål: Jeg var gift med det gamle mennesket. Det var som en mann som slår kona si, mishandlet og bebreidet henne. Kvinnen ble motløs. Han fikk henne til å gjøre mye ondt. En dag dør hennes mann. Det gamle mennesket er død. Vårt gamle menneske ble korsfestet med Jesus [Rom 6:6].

Nå ser hun etter en bedre mann. Hun finner en perfekt mann, og blir gift med ham. Han er loven. Han er fullkommen, og forlanger at også hun skal være fullkommen. Han sier til kona: Kl. 8 må frokosten være på bordet. Han ber henne aldri å gjøre noe galt, for loven er fullkommen, bare gode ting.
«Skoene må være så blankpusset at jeg kan se ansiktet mitt i dem,» sier han. Og han sier: «Jeg vil aldri hjelpe deg, du må bare gjøre det selv.» Hun lurer på hva som er verst – loven eller det gamle mennesket? Hun tenker: «For et forskrekkelig ekteskap. Han er ikke en dårlig mann. Men kravene er så fullkomne, og han vil ikke hjelpe meg.»

Jeg er denne kvinnen.
Rom 7:4 er et vidunderlig vers: «Mine brødre! Slik døde også dere fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, ham som ble oppreist fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud.» Jeg unnslapp dette fryktelige ekteskapet ved å dø.

I Rom 6:6 leser vi at det gamle menneske dør. I Rom 7:4, 6 leser vi at jeg dør.

Da jeg var under loven: Jeg hadde sett Jesus, men var gift med loven. Men så døde jeg, og det opphevet ekteskapet med loven. Han reiste meg opp til et nytt liv, gift med Jesus. Han er oppstanden fra de døde. Nå er jeg gift med Jesus. Hva sier han? Han sier det samme som loven. Men det er en forskjell: Jeg skal hjelpe deg!

Vi kan sammenlikne det med at frokosten skal være ferdig kl. 8. Men jeg er lat og får den ikke ferdig før 14.00. Men etter som tiden går, blir det bedre og bedre. Han gjør det meste av arbeidet, jeg trenger ikke gjøre så mye.
Jeg er et lykkelig menneske fordi jeg er gift med Jesus.

Jesu standard er høyere enn lovens. Den sier: Ikke begå hor. Jesus sier: Vær trofast med øynene [Matt 5:28]. Loven sier: Ikke drep. Jesus sier: Ikke hat, ikke bli sint [Matt 5:22, mange oversettelser utelater «uten grunn»]. Ikke sint en eneste gang.

Da jeg var nygift, ble jeg sint på kona. Nå er jeg ikke sint på henne noen av de 365 dager i året. Dette skjedde ikke på en dag. Det tok tid. Men det er blitt slik nå. Jeg arbeider på andre områder. Men det nærmer seg på disse områdene også. Det blir bedre hver dag.

Jeg har funnet nåde hos Gud. Herren er på din side, også om du faller.
I India er det vanlige med giftslanger som kommer inn i huset. Jeg sa en gang: Tenk om du har en slem gutt på 12 år. En gang slår han døra igjen og løper ut av huset. Så hører du gutten rope fra utsiden. Du ser sønnen stå ved et tre, og en diger kobra står noen få meter fra ham. Tenker du på at han er en slem gutt, og sier til slangen at han bare kan bite gutten fordi han er så slem? Nei, du vil drepe slangen.

– Gud er alltid på din side mot djevelen. Rop på ham. Den som påkaller hans navn, vil bli frelst. Ikke mist motet. Har du falt, vær ikke bekymret. Gå til ham! Han vil løfte deg opp. Han vil aldri være på djevelens side mot deg. Han gav sitt liv og blod for deg. Han sier: Kom til meg. Jeg vil gjøre ditt liv lykkelig. Jeg vil gjøre deg fullkommen. Jeg er en meget lykkelig mann. Jeg har gjort mange feil jeg skammer meg over, flere enn dere har gjort. Men Jesus har tilgitt meg. Han plukket meg opp og leder meg mot fullkommenhet. For en underbar frelser! [Slutt på talen av Zac Poonen]

Gud vil oss det aller beste
Stevnet har skapt mange tanker, nye tanker, håpefulle tanker. Gud er vår far, han vil oss det aller beste. Men det må tid til før vi tåler å få seieren har vil gi oss.

Jesus sier at han er døren til fårefolden [Joh 10:7]. Vi kan gå inn der, så vil han lede oss.

Kjødets attrå har sin virkning. Men ånden skal seire.
Jeg må gi hele mitt legeme til ham, alt som er i meg. Han vil gjøre alt det han vil.

Hengi meg helt til Gud
Jeg er veldig takknemlig for det jeg fikk høre på stevnet her, spesielt det Poonen har lagt fram. Den siden ved evangeliet er utrolig viktig. Det er ikke noe som gjør en lunken. Men en får en mye dypere lyst og trang. Jeg ønsker å hengi meg helt til Gud i alle situasjoner.

Prise seg lykkelige i trengsler
Jeg er blitt kolossalt styrket av å være på dette stevnet. Jeg vil gjerne lese fra Rom 5:3-5 igjen: «Ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, 4 tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. 5 Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.» Jeg har ikke prist meg lykkelig over mine trengsler. Men nå har jeg fått håp. Jeg takker at jeg har fått kraft til å stå til i dag.

Slippe å trelle under loven
Jeg vil takke for dette stevnet, at jeg har fått sitte under en slik forkynnelse. At Jesus elsker meg, og har frelst meg. At det gamle mennesket er dødt, og at jeg slipper å leve under loven. Det blir ikke tungt å oppgi det som bor i meg når jeg har Jesus for øye.
Må Gud inderlig styrke og hjelpe meg.

Gud oppmuntrer meg
Jeg er inderlig takknemlig for alt jeg har fått sitte og høre. Det har vært veldig godt å sitte og høre på br. Poonen og søster Poonen. Og det som br. Poonen sa nå. Gud er den som oppmuntrer meg. Det er veldig lett å bli motløs. Gud er blitt så stor i Poonens taler.

Jeg lengter etter alltid å kunne ha kjærlighet til menneskene jeg møter, rike og fattige, fulle folk og hvem som helst.

Dette er veien, gå på den!
Jeg er også veldig glad for det vi har fått høre, for at vi kan få hjelp til å se hva vi trenger å forandre i livene våre.
Jeg vil lese noe som er blitt sitert her tidligere, Luk 11:41: «Men gi det som er inni, til almisse, og se, da er alt rent for dere!»

Luk 21:1-4: «Da han så opp, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten. 2 Men han så også en fattig enke som la to skjerver i den. 3 Og han sa: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle. 4 For alle de andre gav av sin overflod, men hun gav av sin fattigdom – alt det hun hadde å leve av.»

Det er veldig trøstefullt å tenke på, at Jesus vurderer ikke bare hvor mye vi får gjort, han vurderer oss i forhold til våre forutsetninger. Det er lett å bli mismodige når vi ser at andre lever et mye bedre liv. Men vi har mulighet til å gi alt det vi ville leve etter kjødet for, opp på korset.

Heb 2:17-18: «Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder. 18 For ved at han selv har lidt og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.»

Det er herlig at Jesus kan hjelpe oss når vi blir fristet. Han kan peke inn i livet og si: Dette er veien, gå på den.

Heb 4:15-16: «For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd. 16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.» Vi får hjelp når vi trenger det.

Jeg skal dø
Jeg har fått utdypet hvordan han elsker meg. Gud er min far og ikke min dommer.
Det var godt å høre om å ha korset mellom meg og min neste, og det er jeg som skal dø. Jeg visste det jo, egentlig. Men hvilke muligheter vi har. Det er alltid jeg som skal dø.

Gud skal hjelpe meg i alt
Jeg har fått mye større nød over hvor lunken jeg har vært. Det er så mye man kan være lunken i, så mange forskjellige områder. Jeg har fått kjenne at det er en stor mangel i mitt liv å være brennende.
Bønnemøtet i går gjorde stor virkning på meg. Jeg kjente at jeg fikk håp for hverdagen når jeg kommer hjem. Jeg har ingen grunn til å bekymre meg for noe. Han skal hjelpe meg i alt.

Jeg vil bli liten
Mye av det vi har hørt av Poonen, har avslørt mitt hjerte på en måte jeg aldri har opplevd før. Men jeg har også fått håp. Jesus er blitt stor.

Det står om Abraham i Rom 4:18-21: «Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli mange folks far, etter det som var sagt: Slik skal din ætt bli. 19 Uten å bli svak i troen tenkte han på sitt eget legeme, som alt var utlevd – han var jo snart hundre år – og på at Saras morsliv var utdødd. 20 Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble sterk i sin tro, idet han gav Gud ære. 21 Han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var han òg mektig til å gjøre.»

Noe av det som er blitt avslørt i meg, er min vantro. Den forringer Gud, gjør ham mindre enn han er. Jeg vil få det som Abraham, som gav Gud æren, slik at Gud får være så mektig og stor som han er, men at jeg kan ære ham ved at jeg tror ham.

Jeg vil legge vekk det anstrengte: Man skal være så helhjertet. Da kommer Gud ikke til. Jeg vil bli så liten at Gud kan komme til.

Som en åpen bok for Gud
Vi har hørt salvelsesfulle, oppklarende, gripende ord. Det har grepet mitt hjerte. Det er så håpefullt og trosstyrkende. For en framtid vi skal ha! Fri fra partier, fri fra uenigheter. Nå kan vi enes i Kristus.

Jeg priser Gud at jeg har en far i himmelen som elsker meg som en mor med sitt førstefødte barn. Det er ufullkomment, men vi kan stadig komme til Kristus. Vi sklir kanskje ut. Men vi kommer til Faderen og får kraft.

I barndomshjemmet hadde jeg en streng far. Men så godt det var å kunne komme hjem og snakke ut med sin far. Et slikt forhold må vi ha til vår far i himmelen. Vi må ikke skjule noe. Vi må være som en åpen bok for Gud.
Når vi er gift med Jesus, er loven tatt bort på en måte. Men den er der. Vi får den på en helt annen måte. Jesus fullendte den.

Fil 1:20: «Slik er det min lengsel og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid må bli æret ved mitt legeme i all frimodighet, enten det skjer ved liv eller ved død.» Vi er kalt til å vandre verdig for Kristi evangelium.

Vi kan komme inn i trelldom ved å grave oss ned i egen elendighet. Vi kommer aldri fri fra synden på den måten.
Fil 3:9: «og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen».

Det er den eneste måten å vandre verdig for evangeliet på. Det er det samme hvor jeg står, det samme hva jeg gjør. Jesus må kunne være med på alt.

Jeg er så takknemlig
Jeg sitter og brenner for å bekjenne mitt håp. Jeg er så takknemlig for det evangeliet som er kommet fram. Jeg er blitt så glad, så oppmuntret, så styrket. Kunne jeg få sagt det slik at medmenneskene kan forstå det.

Skriftlige spørsmål til br. Poonen:

Hva er falsk frihet og sann frihet?
Zac Poonen: Jesus talte om frihet i Joh 8:32-36: «Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere. 33 De svarte ham: Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller under noen! Hvordan kan du da si: Dere skal bli fri? 34 Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell. 35 Men trellen blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid. 36 Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»

Friheten i NT er å bli fri fra synden. Det er den største friheten som finnes. Synden er som spedalskhet. Har du noen gang møtt et sykt menneske som ikke ønsker forløsning? Jeg har aldri truffet et slikt menneske i mitt liv. Jeg kan ikke forstå at folk som har synd i livet, ikke ønsker å bli fri.

Men djevelen har sagt at synden ikke er så alvorlig. Tenk på å bli sint. Det er som å ha AIDS. Å gå rundt med urene tanker, er som å ha AIDS og kreft. Å ha bitterhet i vårt hjerte mot noen er en livsfarlig sykdom. Kjenner du noen som har kreft som ikke ønsker å bli helbredet? Det er den friheten jeg vil tale om i menigheten: Forløsning fra synden i hjertet. Da vil vi forstå hvordan vi skal ta det i det ytre.

En stor Guds mann levde for mange hundre år siden. Han sa: Elsk Jesus av hele hjertet, så kan du gjøre det du vil. Du kan kle deg som du vil, gjøre som du vil. For da vil du aldri kle deg slik at det mishager ham.

En ung søster spurte meg hvordan hun skulle kle seg i sitt eget bryllup. Jeg sa: «Som om du skulle gå og møte Jesus.» Når jeg taler hjemme i huset: Tenk deg at Jesus sitter der, og si det du vil. Frihet. Full frihet. Men begynn med å elske Jesus av hele hjertet.

Jeg får en bedre og bedre forståelse av hva det betyr.

Hva er forskjellen mellom å bli født på ny og å bli døpt med Den Hellige Ånd?
Zac Poonen: La meg komme med et eksempel. Mine barn pleide å lese engelske bøker. Jeg sa til dem: Vil dere bli bedre i engelsk, og dere leser et ord dere ikke forstår, så ta en ordbok, slå opp på det ordet, og se betydningen. Gjør det hver gang.

Gud har gitt oss en ordbok, det er Jesus. Ordet ble kjød. Han sa: Lær av meg. Jeg skal lære ydmykhet av Jesus, og holdningen til penger, blant mye annet.

Jesus ble unnfanget av Den Hellige Ånd [Matt 1:20]. Men mange år etter kom Ånden på Jesus [Matt 3:16f]. Han kjente Bibelen som tolvåring. Som tyveåring ville han hatt mye å si. Men i 30 år satt han i synagogen uten å tale. Vi synes det er vanskelig å sitte en dag. Hva lyttet han til? De kjedelige fariseerne som talte og talte. Men da Faderen sa «Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag», kom Guds Ånd over ham. Og alt han gjorde deretter, var i Åndens kraft.

Jeg ble født av Den Hellige Ånd, og ble siden døpt i Ånden. Du må aldri tro at du kan tjene Gud uten salvelsen av Den Hellige Ånd.
Apg 1:8: «Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.»

Vi trenger kraft til å leve for Gud, til å være et frimodig vitne. Ikke nødvendigvis kraft til å forkynne. Hvis du er en mor fylt av Den Hellige Ånd, blir du en god mor. Et øye på Kristi legeme får kraft til å bli et godt øye, hånda til å bli en god hånd osv.

Da Guds ånd kom på meg, ble jeg lærer, ikke evangelist. Kona mi ble en god mor, ikke evangelist.

Ånden gir kraft til å gjøre det Gud kaller deg til.
Legemet er tempel for Den Hellige Ånd. Jeg vet ikke hvorfor så mange troende er syke. Men vi må motstå sykdom som vi motstår synd. Jeg har gjort det i mitt liv og min familie. Jeg betrakter sykdom som noe som ikke er fra Gud. Hvordan kan Gud gi meg sykdom? Han kan tillate det for en tid. Men ikke for alltid. Jeg må motstå sykdom og svakhet, fysisk, og døden.
Døden er den siste fiende som skal bli beseiret. Død og sykdom er fiender. [1Kor 15:26].

Jeg bor i en verden som er forbannet. Jeg sier ikke at du ikke blir syk og dør. Men ikke bare gi etter!

Noen mister veldig lett besinnelsen, og unnskylder seg med at slik var far og bestefar også. Nei, stå imot det. Stå imot det i Jesu navn: Synd, sykdom, djevelens arbeid i menigheten!

Apg 19:2: «og han spurte dem: Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd.» Det er mulig å få Den Hellige Ånd når vi tror, men det er ikke automatisk.

Kornelius fikk Den Hellige Ånd da han kom til troen [Apg 10:44f], Paulus tre dager etter [Apg 9:9, 17], de samaritanske troende noen dager etter [Apg 8:14ff]. Men det forteller at det går an å vite at man har fått Ånden. Det er et bestemt spørsmål.

Jeg visste ikke om jeg hadde fått Ånden. Jeg gikk til Herren. Jeg sa: «Hvis jeg ikke har det, så gi det til meg. Hvis jeg har det, gi meg en sikkerhet, en bekreftelse, en visshet.» Jeg fikk denne vissheten ved tro.

I en annen landsby enn den jeg nevnte tidligere hadde det heller aldri vært noen kristne til for 15-20 år siden. En av dem, en eldste, ble omvendt der for noen år siden. Noen sa til ham: «Du må bli døpt i Den Hellige Ånd.» Han visste ikke hva det var, men bad og bad i timevis. Ingenting skjedde. Han ble trett og la seg til å sove. Så snart han la seg ned, falt Den Hellige Ånd på ham.
Noen søstre, 16-17 år gamle, bad i et rom. Så falt Ånden. Gud kjenner alle menneskers hjerter. Han lønner dem som søker ham.

Arbeidet i India
Gud begynte arbeidet i vårt hjem for 26 år siden i Bangalore. I dag har Gud reist opp 30-40 menigheter, jeg teller dem aldri. Jeg vet ikke nøyaktig antallet troende eller menigheter. Vi har to stevner i Bangalore. Vi har 5-6 stevner i andre språk. I Bangalore er det 200-250 venner søndag formiddag. På stevnene er det kanskje 6-700 mennesker. På landsbystevnene 800-1400 mennesker etter som. Av praktiske grunner må vi ha påmelding. Gud har reist opp eldstebrødre i alle disse menighetene. Vi har eldstemøter en-to ganger i året. Og på hvert stevne har vi et eldstemøte. Mange har kommet til et liv i seier over synd, og et lykkelig familieliv, spart for verden. Samfunnet blir bedre og bedre. Selvsagt er motstanden stor. Det er skrevet traktater mot oss. Når man arbeider, arbeider djevelen også. Det er en del av livet.

I et fattig land som India ser vi at når mennesker søker Guds rike først, øker deres levestandard også. Løftet at de skal få det andre (det jordiske) i tilgift, stemmer [Matt 6:33].

De er enkle mennesker. En mann mottok Kristus. Han levde av å selge melk. Han hadde ei ku, gikk rundt og solgte melk. Han blandet alltid vann i melka. Det er noe mange melkemenn gjør. Men så følte han at han måtte lide for sine gamle synder. Han ville derfor straffe seg selv. Han lovte Gud at han ville drepe kua til straff for hans synd.

Men så kom han på: Hva skulle han leve av da? Han spurte meg hva han skulle gjøre, han hadde jo lovt Gud dette og kunne vel ikke bryte sitt løfte. Jeg sa: «Gud er en kjærlig far. Han vet at barna sier dumme ting av og til. Han tar det ikke alltid alvorlig. Han vet at du var dum da du sa det. Bare gå tilbake og si til din Far: Jeg sa noe dumt.» Jeg spurte ham: «Har ikke dine barn vært sinte og sagt at de ville rømme fra hjemmet? Sier du etterpå at de må holde sine løfter? Er du ikke glad når de kommer hjem igjen?» – Han ble så glad at Gud var slik. [Her slutter Zac Poonens innlegg.]

Jesus elsker meg!
Annie Poonen: Jeg vil takke og prise Gud for at han har tatt oss ut. Jeg er takknemlig til dere alle for deres kjærlighet. Jeg vil takke Gud særlig for alle ungdommene. Jeg tenker på hvordan ungdommen i verden tilbringer kveldene. Du finner sjelden ungdom som vil høre Guds ord. De vil gjøre mye ondt og dårlig.
Jeg er så glad for å se dere alle sitte her. Å bare se inn i ansiktene deres oppmuntrer meg veldig. Jeg ønsker jeg kunne være ung igjen. Men han har gitt meg et herlig liv. Det er fordi Jesus elsker meg.

Ta deg i vare for verden!
Barnemøte onsdag formiddag, 22. juli 2001.
På barnemøtet ble det vist flanellograf om da Jesus stilte stormen [Mark 4:35-39]. Flere voksne bidro med fortellinger og annen oppbyggelse. Også noen barn deltok.
Vi skal bare referere fra to innlegg og Zac Poonens avslutningsinnlegg.

Følg «veiskiltene» i Guds ord
I trafikken er det skilter. Menneskene tror på skiltene. Peker skiltet mot Oslo, regner vi med at vi kommer dit.

Menneskene tror på skilter, og på det de leser i avisene, og på rykter.
Det er mye større grunn å tro på Guds ord enn på veiskilter. Mennesker har satt opp skiltene. Men Guds ord kommer fra Gud.

«Sannhet» er et veiskilt i Guds ord. Den veien fører til himmelen.
Hvis vi lyver, må vi huske på hva vi har sagt, slik at ingen oppdager det. Da kommer den ene løgnen etter den andre. Men sannhets vei fører også til fred.
Jesus er med på alle disse veiene. Han er med i bilen, kan vi si. Han vil hjelpe oss på alle veiene, så vi kan komme fram, dag for dag.

Satan setter opp falske skilt
Det er viktig at vi bestemmer oss når vi er unge at vi vil ha Jesus i hjertet hele livet.
I ungdomstida kan man komme litt på avstand fra Gud. Ting i verden kan se stort ut. Man føler at man ikke har noen kontakt. Men det er viktig å ha bestemt seg allerede som barn for at man vil ha Jesus med hele tiden.

Satan setter opp falske skilt: De viser feil. Man kommer ikke dit som skiltene viser. Satan gir illusjoner. Det er noe som ser ut som noe annet enn det er. Skiltene forteller om lykke og glede, men det blir ikke slik. Synden leder menneskene i ulykke.

Det er ikke viktig å være noe her på jorda, at andre synes vi er en bra kar, osv. Det som er viktig, er å ha brukt mye tid sammen med Jesus.

Pass deg for verden!
Zac Poonen: Vi har omtrent 70-80 barn i menigheten i Bangalore. De er som dere. Men hudfargen er forskjellig.

For 30 år siden kom vi med vår 2 år gamle sønn til Norge. Mange her husker oss fra den gangen. Noen norske barn kom og forsøkte å gni bort fargen på min lille sønn.

Jeg vil bare fortelle litt fra India. Vi har mange mus, og store rotter. I hvert hus kommer det mus. De spiser ris og det som er. Vi har en musefelle. Det er en liten tre-eske med en dør. Vi holder den åpen. Det er en fjær. Inni har vi litt ost, brød eller noe. Vanligvis kommer musene om natten. Så snart den biter på osten, smeller døra igjen. Det er små jerngitter så du kan se musen. Så dreper vi den.

Det er et eventyr om en musefamilie med far og mor og barn. De bodde i et hull i jorden. Faren fortalte til barnemusene: Hold deg unna dette huset. Der er det farlige mennesker. Men en liten mus ville gå og se. Døra gikk opp og den gikk inn i huset. Så kom en mann. Den lille musa løp tilbake til huset i bakken og fortalte faren: Det var en mann der, han smilte til meg. Men faren sa: Menneskene er farlige.

Men den lille musa gikk tilbake til menneskehuset. Denne gangen så han et lite trehus der. Musa tenkte: Min onkel er så snill, han har laget et lite hus for meg. Og inni var et deilig stykke ost. Jeg får ikke slik ost hjemme i bakken. Men da han spiste osten, gikk døra igjen. Musa tenkte: Onkel vil ikke at noen skal forstyrre meg. Etter en tid kom onkelen. Han smilte til musa. Musa smilte tilbake. Han tok huset utenfor. Musa tenkte: Han vil vise meg verden.

Vet du hva onkelen gjorde? Han tok alt i en bøtte med vann, og musa druknet.

Noen ganger sier foreldrene dine: Vær forsiktig med verden! Det er mye der som er farlig. Menigheten kan være som et lite hull i bakken, men det er et trygt sted. Men noen av dere tror ikke på foreldrene deres. Dere går ut i verden, og finner snille onkler og tanter der. De har små hus til dere, med mye som kan tiltrekke deg. Målet er å få deg på innsiden. Du tror de er så glade i deg. Men når du går inn, blir du fanget.

Det er bedre å høre på far og mor og de eldre brødrene i menigheten!

Avslutningsfest
Onsdag ettermiddag og kveld var det avslutningsfest. Og siden været var fint, var den utendørs. Der var bønn, sang, vitnesbyrd, konkurranser, fortellinger, en enkel dramatisering om Na’aman som var spedalsk og god tid til å grille og å snakke sammen. Vi refererer ikke noe fra denne samlingen.

Da ilden falt
Bønnemøte onsdag kveld og natt, 25. juli 2001.
Etter avslutningsfesten samlet unge og eldre seg til bønnemøte. Klokka var ca. 22.00 da det begynte. Det begynte med tale av Zac Poonen (se under).

En mektig bønnevekkelse
Bønnemøtet onsdag varte frem mot klokken to torsdag morgen.
Etter innledningstalen gikk bønnen raskt over i langvarig fellesbønn. I vitnesbyrd like etter bønnen ble det klart hvilke herlige gaver Gud hadde delt ut midt i blant forsamlingen. En rekke ungdom ble født på ny. Enda flere ble døpt med Den Hellige Ånd. En del unge og en voksen broder fikk tungemålsgaven.
Møtet fortsatte så med personlig forbønn i benkeradene. En voksen søster ble momentant helbredet av kroniske smerter hun har gått med siden tenårene.
Møtet ble avsluttet med lovsang til Gud.

Slik blir du akseptert av Gud
Zac Poonen: Vi kan være usikre på om Gud har tatt imot oss. Mange unge hjemme i Bangalore hadde det samme problemet. I mange år hørte de et budskap som brakte dem inn i trelldom. Korsets ord ble forkynt for å hindre at de kom inn i åndelig skjøgedom. Men det ble så ensidig at menneskene kom under fordømmelse. Det skjer når vi forsøker å bruke vår fornuft til å forstå Bibelen, eller gir noen vers i Bibelen for stor vekt i forhold til andre vers.

Et eksempel: Gal 5:24: «De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.»

Tenk dere nå at jeg taler om dette verset omtrent slik. Hvordan kan du vite at du tilhører Kristus? Og så kan dere svare fra dette verset: For å tilhøre Kristus, må jeg ha korsfestet med dets lidenskaper og lyster. Er det ikke det ordet sier? Altså: Hvis du ikke har korsfestet kjødet, tilhører du ikke Kristus. Når du har hørt det ca. 10 ganger, vil du være i trelldom resten av livet.

Kan du si at du har korsfestet alle lidenskaper og lyster i kjødet ditt? Etter 25 år kjemper jeg ennå med mange ting i livet mitt. Kjødet er som en løk. Du tar ett skall, og så tror du at du er ferdig. Men i en annen situasjon ser du noe annet og noe mer. Så korsfester du det også. Men det kommer stadig noe nytt.

Ta f. eks. pengebegjær. Vi kjemper mot det, forsøker å være rettferdige og trofaste, og det er bra. Men etter en lang tid som rettferdig og trofast, er det ennå noe igjen av denne løken i meg.

Hvis en sier at han er helt fri fra pengebegjær, kan det ha to grunner: Kanskje lyver han, eller kanskje mangler han lys.

Vi må komme til at vi ser på en annens mann eller kone akkurat som Jesus gjorde. Det er sentrum i løken, der det ikke er skall igjen. Min holdning til penger og eiendom må være den samme som Jesus hadde. Jeg er ikke kommet dit.

Så dersom vi leser Gal 5:24 på en feil måte, må jeg si at jeg ikke tilhører Kristus i dag heller. Hva betyr verset? Det betyr at de som hører Kristus til, har en spesiell holdning til kjødet. Jeg vil korsfeste alt. Men jeg er ikke ferdig. Det er som å ønske å klatre til topps på et fjell. Jeg ønsker å nå toppen, men jeg er ikke kommet fram. Min holdning og innstilling er å overvinne alt og nå toppen.

Hvordan vet du at du tilhører Kristus? La oss se på Apg 2, der Peter forkynte evangeliet på den første dagen. Det var ikke noe nytt testamente. Og mange av tilhørerne kjente ikke en gang GT skikkelig. V. 38: «Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.»

Hva betyr omvende? Jeg ser mot verden, med Gud bak meg. Så snur jeg meg rundt. Jeg er vendt mot Gud, med verden bak meg. Jeg har ennå mange mil å gå. Men jeg har vendt meg om. Jeg har ikke nådd noe. Det tar mange år. Men å vende seg rundt tar bare et øyeblikk. Det er omvendelse. Forandre din holdning til synd.

Når mennesker kommer til meg og vil bli døpt i vann, spør jeg dem ett spørsmål (hør nøye etter): Jeg vet at dere allerede tror på at Jesus er død for deres synder. Men jeg spør: Ønsker du å synde en eneste gang i framtiden?
Hvis jeg spør deg: Kommer du til å synde igjen? Jeg svarer at det kan jeg komme til å gjøre, når som helst. Men ønsker du å synde? Da svarer jeg nei. Det sier dere også. Det er det eneste som teller. Det betyr at du er omvendt. Du ønsker ikke å synde mer. Du kan komme til å synde. Det vil fortsette til livet tar slutt. Jeg kan falle når som helst.

Ønsker du å falle når du går på en vei? Nei, ingen ønsker det. Men kan du si at du aldri vil falle mer? Du kan snuble og falle i trappen eller hvor som helst. Men du ønsker ikke å falle. «Jeg ønsker ikke å synde mer.» Det kan du si den første dagen etter at du har tatt imot Kristus. Dette er din innstilling til kjødet. Da tilhører du Kristus. Det kan ta 60 år å bli ferdig. Det er som å klatre opp et fjell. Men har du omvendt deg? Har du bestemt deg for ikke å ville synde mer?

Da står det i Apg 2:38, som vi leste, at du får syndenes forlatelse og Den Hellige Ånds gave. Du må ikke gjøre noe ekstra for å få Den Hellige Ånd. Det samme som du gjorde for å få syndenes forlatelse, gir også del i Den Hellige Ånd. Noen har gjort dette så komplisert.

Hinduismen krever mange gjerninger for å få tilgivelse for syndene. Vi vet at vi ikke skal gjøre noe. Vi omvender oss og tror, så er vi tilgitt. Vi må ikke gjøre noen gjerninger for det. Når vi er tilgitt, kan vi med en gang få Den Hellige Ånd. For tilgivelse er alt som kreves. Men noen sier at du må gjøre mye før du får Den Hellige Ånd. Men Peter sier bare «omvend deg» og «bli døpt», så kan du få Den Hellige Ånds gave. Det er en gave. Når du arbeider, får du lønn. Det er ikke en gave, det er lønn. Men på fødselsdagen får du penger. Det er ikke lønn. Du har ikke arbeidet for det. Det er en gave. Den Hellige Ånd er en gave, ikke en lønn. Syndenes forlatelse er også en gave, ikke en lønn. Du må få alle dine gamle tanker ut av hodet, og så lese det Peter sier. Da kan du ha en enkel tro.

Tenk på en tre måneders baby som ligger i vogga. Hvor mye arbeid kan den gjøre? Den tar bare imot. Den åpner munnen, får en tåteflaske inn i munnen. Den drikker. Så sover den. Så får den mer tåteflaske. Det er et herlig liv. Jesus sa: Bli som et lite barn. Dette er begynnelsen.

Mange forsøker å leve et kristent liv uten å motta. Jeg vet det er mange vers som taler om å døde, kjempe mot ondskapens åndehær, ydmyke seg osv. Ja, det hører med. Men først må vi motta. Det er grunnvollen. Hvis du ikke har den grunnvollen når du forsøker å gjøre alt dette andre, vil du bli frustrert. Jeg vil oppmuntre dere til å tro at Gud elsker dere veldig høyt.

Mange får ikke syndenes forlatelse fordi de ikke tror at Jesus døde for dem. De ønsker forlatelse, men de får det ikke, for de tror ikke. De vil arbeide for det. Gud sier nei. Du må tro og motta.

På samme måte: Mange får ikke Den Hellige Ånd fordi de vil forsøke å fortjene den. Når de ber om Den Hellige Ånd, venter de på den samme opplevelsen som de har hørt at andre har hatt. Paulus red på en hest, ble kastet ned og ble blind i tre dager [Apg 9]. Så kan du tenke at slik må det være med deg også. Det er galt. Det var Paulus’ opplevelse. Gud trenger ikke å gi deg den samme opplevelsen som han gav andre.

Gud kan gi en person en diamant innpakket i vanlig, brunt papir. En annen får det i en fin eske. Hva så? Det er diamanten som teller. Så ikke vent på en opplevelse som andre har hatt. Hvis jeg har omvendt meg og er oppriktig overfor Gud, og jeg ønsker aldri mer å synde, har jeg fremdeles ikke noe godt i meg selv. Jeg kommer bare i Jesu Kristi navn, i Jesu Kristi fortjeneste, ikke min egen. Du kan be: «Tilgi meg og fyll meg med Den Hellige Ånd! Jeg vil ha kraft til å leve bare for deg, ikke for å få ære for meg selv. Jeg vil leve for din ære og herlighet.»

En far gir ikke en stein til en sønn som ber om brød [Luk 11:11].
Rom 8:32: «Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?»

Gud ser ditt hjerte. Vi roper til ham. Jesus sa: Hvis noen tørster, la ham komme til meg [Joh 7:37]. Mange mennesker tørster ikke. De ber, men de tørster ikke. Lengter du virkelig av hele hjertet etter å bli fylt av Den Hellige Ånd? Tror du at din far elsker deg, har tatt imot deg, og ser på deg som en mor ser på sitt nyfødte barn? Du kan be Jesus om å komme i ditt liv i dag, selv om du har levd et ondt liv til nå. Ber du Jesus om å komme inn i ditt hjerte i kveld, tilhører du Gud. Du kan se tilbake på Gud og smile akkurat som babyen smiler til moren. Har du sett hvor glad en mor blir når babyen smiler tilbake til henne? Slik vil Gud kjenne det når du smiler tilbake til ham. Men hvis du alltid føler at du ikke er god nok, vil ikke Gud være glad, akkurat som en mor ikke er glad når barnet alltid er nedfor.

Da vil du få tro på at Gud vil gi deg Den Hellige Ånd. Be: Gi meg Den Hellige Ånds kraft. Når det lille barnet ber om melk, sier moren da: Nei? Aldri. Jeg vil oppmuntre dere til å komme til deres far og si: «Kjære Jesus, jeg vil være til behag for deg, hele mitt liv. Jeg gir hele mitt liv til deg akkurat nå. Hele framtiden, planer, ønsker – de er dine. Jeg overgir meg til deg 100 %.» Gud venter på at du skal si det.

Det er som et ekteskap. Du spør mannen: Vil du gifte deg med henne? Han sier ja. Du spør kvinnen: Vil du gifte deg med ham? Hun sier: Det må jeg tenke på. Slik gjør mange mennesker. Han venter, og de tenker fremdeles. Når vil du si ja? Jesus venter. Han sa ja for lenge siden. Han venter på at du skal si ja. Alt mitt, fra hode til fot, mine penger, planer, alt – fra denne dagen skal jeg være din, din alene.

Mitt liv ble helt forandret da jeg sa «ja» til Jesus. Jeg ble gift med den vidunderligste mannen i verden. Mitt liv er blitt lykkelig. Det er ikke regler, regler, regler. Det er en ektemann som elsker meg. Ingen regler. Jeg vil bare være til behag for ham. Han gir meg Den Hellige Ånd hver dag, strømmer av levende vann. Jeg vil oppmuntre deg i dag: Åpne ditt hjerte og din munn. Si: Herre, jeg er din. Vent ikke til du får tungemålsgaven før du tror. Vi tror uten å se. Vi tror uten å føle. Vi tror fordi Gud elsker oss. Og når Gud gir oss en gave, sier vi: Takk Gud, at du hører meg. Takknemlighetens og lovprisningens ånd må vi alltid ha. Når vi har den i vårt hjerte, kjenner vi det etter en tid som kokende vann. Det kan boble opp. Så begynner vi å si ting til Gud med et språk vi ikke forstår. Når det skjer: Bare tal ut til Gud. Det er tungemålsgaven.

Gud er en god Gud, en kjærlig far. Vi må ikke overbevise ham. Er du lei av ditt nederlagsliv?

2Mos 2:23b: «… Israels barn sukket over sin trelldom og klaget, og deres rop over trelldommen steg opp til Gud.» La ditt rop komme fram for Gud. V. 24: «Gud hørte deres sukk, og Gud kom i hu sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.» Han har gitt oss en pakt ved Jesu Kristi blod. V. 25: «Og Gud så til Israels barn, og Gud kjentes ved dem.» Han vil gjøre det samme i dag.

Ikke bli motløs hvis du ikke føler noe. Du ber til Gud i tro. Og selv om du ikke føler noe, så stol på Gud. La oss komme til ham i tro. La oss bøye kne og be.

Nye innlegg senere i møtet:
Dersom du har en feil holdning til en bror eller søster, noe bitterhet, så bekjenn det for Gud. Si: Herre Jesus, tilgi meg og rens meg i ditt blod.
Det er det første. Så vil jeg at dere skal åpne deres hjerte og si: «Kjære Jesus, jeg vil at du skal fylle meg med Den Hellige Ånd. Jeg vil at du skal gi meg kraft i mitt liv.» Åpne hjertet ditt, så vil Herren gi deg mer enn du ber om. Han er din far, som elsker deg.

Ikke bli motløs. Når du legger deg i natt, alene med Gud, så bare lovpris ham, også lydløst. Takk ham og pris ham. Det gjør englene hele tiden. Hvis du ønsker den himmelske ånd i ditt hjerte, må du fortsette å prise Gud. Dine synder er forlatt, du er et Guds barn. Satan er slått, han kan ikke holde deg mer. Pris Gud. Når du finner at du ikke kan prise Gud på ditt eget språk, så pris ham i ord som Den Hellige Ånd vil gi deg i hjertet. Ingen behøver å høre dette. Det er bare deg og Jesus. Når du er alene med Jesus, så fortsett å prise ham med de ordene han gir deg på din tunge. La det bli en livsstil å alltid prise Gud.

Samles til ham
Møte torsdag formiddag, 26. juli 2001.
På dette møtet skulle det bare være korte innlegg. Her er gjengitt noe av 35 forskjellige innlegg. Det var en del korte, personlige innlegg til.

La all vår gjerning være å samle til ham
Det er kolossalt hvilket nådens kildevann det er over oss. Den Hellige Ånds arbeid i den siste tid er å føre det hele til samlingen med ham. Derfor er det godt å samles om ham i god tid. La all vår gjerning være å samle til ham. Vi begynner her, så kommer vi der for evig.

Vi må ha Ånden og ilden i våre liv. Da finner vi at det ene og det andre er unødvendig.

Hold dere nær til Gud!
Ja, her er nesten bare ungdom. Gud har vært god mot oss. Det er veldig å tenke over. Det er herlig å høre om at det var sånn vekkelse her i natt. Det gjelder å bevare gløden og ilden vi har fått i våre hjerter.

Pred 12:13: «Slutten på det hele, etter at alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er noe som gjelder alle mennesker.» Det er fint å få samlet alt sammen i ett vers. Tenk på alt vi har opplevd og sett i disse dager.
Jak 4:8a: «Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. … » Det kan vi si er en sum av alt sammen. Det er virkelig noe å ta med seg hjem.
Du som ikke er kommet inn i dette livet, må komme fortest mulig inn i det.
Å holde seg nær til Gud, er ikke så lett i våre dager. Det er så mye som driver utover, får oss til å bli interessert i alt mulig annet. For å etterkomme denne formaningen må vi virkelig legge vinn på å søke Gud i lønnkammeret og der kjempe ut våre kamper. Vi skal være helt overgitt til Gud, helt og holdent. Da skal han holde seg nær til oss.

Der hvor Gud er, stormer det, står det [Salme 50:3]. Der er det ild, der er det lynstråler, der er det rent og fullkomment. Men vi får også del i hans kraft og innhold. Når vi nærmer oss Gud, alvorlig og helhjertet, vil han åpne for oss og la det lykkes for oss.

Fil 4:6-7: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.» Ja, der hviler nervene våre i olje. Tenk på det. Jeg vil prise Gud for hans gjerninger iblant oss. Det er viktig å ta med seg hovedinnholdet i det vi har hørt. La oss søke Gud i lønnkammeret, alle unge og alle andre. La oss gi oss selv som 100 % heloffer på Guds alter, der ligger kampen, gi fra oss alle våre planer og legge oss 100 % i Guds hånd.

Vi har ilden. Vi har Ånden.
Jeg er meget takknemlig for at jeg fikk være på dette stevnet. Fra dypet av hjertet vil jeg takke Gud for hans guddommelige styrelse.
Gud arbeider på mange gåtefulle måter. På dette stevnet har jeg opplevd Guds mektige virkning ved hans Ånd. Gud er så mektig og kraftig og vil fullføre det verket han har begynt.

Hver gang jeg kommer hjem fra stevnet, er jeg styrket og brennende. Når vi kommer fra stevner, kan vi være oppglødet. Men det jeg ofte opplevde, er at ilden var der, men Ånden mangler. Hvis vi ikke hører på hva Ånden sier, faller det flatt.

Her har vi fått mange frø inn i hjertene våre. Fienden vil forsøke å ta bort disse frøene som er sådd. Derfor må vi være sikre på at ilden forblir i oss. Når prøvelsene begynner hjemme, kan vi gjenoppleve det herlige vi har opplevd her på stevnet.

Jes 43:1-4: «Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, som dannet deg, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min. 2 Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver, skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne deg. 3 For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser. Jeg gir Egypt til løsepenge for deg, Etiopia og Seba gir jeg i ditt sted. 4 Fordi du er dyrebar i mine øyne, fordi du er aktet høyt og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv.» La oss være oppmuntret. Vi har Gud på vår side, samme hva som skjer. Vi har ilden. Vi har Ånden. Dette vitnesbyrdet kan vi ha med oss i alle kamper vi går gjennom. Vi kjemper i allslags vær. Vi kan stå trofast, samme hva som skjer.

Vi hørte at vi kan ha hatt en fin bil, men uten bensin, så vi måtte dytte den. Nå har vi fått bensin, nå går den. Vi har hatt begrensninger. Men nå har vi ingen begrensninger. Vi har Kristi død over livet vårt. Døden må arbeide, så livet kan komme fram. Jeg priser og takker Gud for dette vidunderlige vi har hørt.
Apg 2:39: «For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg.» Vi hørte om å trøste hverandre. De som er langt borte, kan jeg trøste dem? Eller var det som da disiplene kom til en by som ikke tok imot dem, at de spurte Jesus om de skulle kalle ned ild fra himmelen. Jesu sa: Jeg er ikke kommet for å ødelegge, men for å frelse de fortapte [Luk 9:56].

V. 42: «De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.» Jeg vil oppmuntre dere og meg selv. Dette er de fire søylene som står på fundamentet som er lagt. Læren er ikke en masse ord, det er liv. Og uten samfunn kan vi ikke bygge Kristi legeme. Vår verdi er at vi kan ha samfunn med hverandre i Kristi legeme. Så hvis vi fortsetter i det vi har hørt på dette stevnet, skal det gå svært godt.

1Tess 5:11: «Forman derfor hverandre og oppbygg hverandre innbyrdes, som dere også gjør.» Tøffe tider skaper tøffe folk. Men vi taler om folk som kan ydmyke seg selv i alle forhold.

Det er godt å huske på at jeg har et kjød som det ikke bor noe godt i. Derfor kan jeg ha barmhjertighet med dem som faller.

V. 12-22: «Vi ber dere, brødre, at dere verdsetter dem som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere, 13 og at dere i kjærlighet akter dem meget høyt på grunn av den gjerning de gjør. Hold fred med hverandre! 14 Vi formaner dere, brødre: Irettesett dem som ikke skikker seg vel. Sett mot i de mismodige. Bistå de svake! Vær tålmodige mot alle! 15 Se til at ikke noen gjengjelder ondt med ondt, men jag alltid etter å gjøre det gode, mot hverandre og mot alle. 16 Vær alltid glade! 17 Be uten opphold! 18 Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus. 19 Utslokk ikke Ånden! 20 Ringeakt ikke profetisk tale, 21 men prøv alt, hold fast på det gode. 22 Hold dere borte fra all slags ondt.»

V. 24: «Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det.»

Gud er en fortærende ild
Jeg er veldig takknemlig at jeg kunne være her på dette stevnet. Tenk at vi kan høre sannhetens ord, livets ords. Når jeg kommer hjem, gjelder det å huske at vår Gud er en fortærende ild [Heb 12:29]. Ikke bare ild. Når vi har for mye, kan vi kaste det i ilden. Når vi lever, finner vi mange ting i vårt liv som vi ikke har bruk for. Vi finner stolthet, egenkjærlighet, egoisme, frekkhet, overmot. Det skal i Guds ild. Tenk, livet blir så enkelt når vi forstår det.

Når vår dårskap kommer i ilden, blir vi levendegjort med Kristus. Det trenges mange arbeidere i Herrens hus. Tenk å være en ungdom og ha en framtid.
Her går de unge på skole, og så skal de ut i arbeid og gjøre noe. Men den utdannelsen vi får i Herrens hus, varer hele livet. Tenk å bli en rettferdig mann i alle ting. Kanskje du blir satt til å dømme alt som ikke er rettferdig. Vår framtid er å tjene den levende Gud.

Det er lett å gå trett.
Fil 2:1: «Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet». Ungdommen kan hjelpe der de gamle ikke klarer det. Barmhjertighet roser seg mot dommen [Jak 2:13]. Vi har mye å gjøre her på jorden. La oss begynne akkurat nå.
Når vi kommer inn i Guds vilje, får vi et lykkelig liv.

Gitt oss et kjødhjerte
Jeg vil takke Gud for det vi har fått gjennom disse dagene. Vi ser hvor nøye Gud følger med i våre liv. Gud har tatt ut steinhjertet og skal gi oss et kjødhjerte [Esek 36:26]. Da kan Gud tale til hjertene våre. Med steinhjerter er vi ikke mottakelige for Guds Ånds arbeid.

…med takksigelse
Jeg er veldig takknemlig for den ild som er kommet over oss. Det er ikke Guds vilje at bilen skal stoppe ved første kryss. Det kan kanskje føles slik, men det er ikke Guds vilje.
Fil 4:6: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.» Hva betyr det? Er det noen spesielle ting vi må være litt bekymret for? Nei, dette innbefatter alt. Vær ikke bekymret for noe.

Det er veldig viktig å ikke glemme takksigelse. La oss aldri glemme å takke og prise Gud for det han gir oss, og så tro at vi får det. Englene i himmelen lovpriser og takker Gud dag og natt. Det skal også vi gjøre, for vi har grunn til det.

Jeg vil gi dere en trøst som har trøstet meg. Israel skulle gå over Jordan og innta Kana’an. Vi står også overfor et land, vårt kjød, det som ilden skal fortære dag for dag.

2Mos 23:20-22: «Se, jeg sender en engel foran deg, for å vokte deg på veien og for å føre deg til det sted jeg har utsett for deg. 21 Ta deg i vare for ham og hør på hans røst. Vær ikke gjenstridig mot ham! Han skal ikke bære over med deres overtredelser, for mitt navn er i ham. 22 Men dersom du lyder hans røst og gjør alt det jeg sier, da vil jeg være en fiende av dine fiender og en motstander av dine motstandere.» Har vi da noe å frykte, ungdom? Hvem er våre fiender, hvem er våre motstandere? Du finner dem alle sammen i ditt kjød, landet du skal innta. Må hans ild brenne fortsatt i tiden inntil Herren kommer.

Vandre ydmykt med vår Gud
Salme 126:1-3: «En sang ved festreisene. Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende. 2 Da fyltes vår munn med latter, vår tunge med jubel. Da sa de blant hedningene: Store ting har Herren gjort mot disse! 3 Store ting har Herren gjort mot oss, vi ble glade.»
Hver av oss må oppleve å bli fridd ut. Vi kan lese disse versene om «meg» og «jeg».

Har vi ikke grunn til å være glad for Åndens påvirkning på dette stevnet?
V. 4: «Herre, la våre fanger vende tilbake likesom bekker i sydlandet!» Må det alltid være vann i vår bekk ved Åndens hjelp. Felles for bekker og elver er at de renner nedover. Må Gud hjelpe oss til å være ydmyke i vår vandring, vandre ydmykt med vår Gud.

Porten er fortsatt trang, og veien fortsatt smal. Og det blir i grunnen smalere dag for dag. Men da blir det bedre og bedre plass for Ånden. Jesus går sammen med oss. Jo trangere veien blir, jo nærmere kommer vi hverandre.
V. 5-6: «De som sår med gråt, skal høste med fryderop. 6 De går gråtende og bærer den sæd de sår ut, de kommer hjem med fryderop og bærer sine kornbånd.»

Tilbedelse
Jeg er blitt oppmuntret og inspirert på stevnet. Vi har hørt mye om hvordan Gud er, at han er en kjærlig far. Han forstår alle ting. Han er utrolig kjærlig.
1Joh 4:16: «Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet. Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.» Vi må komme til tro på hver enkelt ting. Og det vi tror på, kan vi komme til sterkere tro på.

Det var klargjørende å høre om hva vi får gratis og hva vi må kjøpe. Grunnvollen består av helt andre ting enn byggverket lenger oppe. I grunnvollen er det ingen gjerninger, i byggverket er det en masse gjerninger. Jeg har tidligere ikke forstått skillet mellom grunnvollen og byggverket så tydelig.

Tit 3:14: «Også våre egne folk må lære å gjøre gode gjerninger, der det er behov for det, så de ikke skal være uten frukt.» Jeg har lyst til å bære frukt, å bygge et kraftig byggverk oppå grunnvollen. Jeg har ikke vært flink til å gjøre gode gjerninger. Jeg takker Gud for at han gir nåde til det.
Poonen talte i går om å ha et tilbedende hjerte, at det aldri må stoppe opp, dag og natt hele tiden. Jeg føler ofte at jeg mangler ord for å uttrykke det jeg kjenner i hjertet.

Men jo mer man trener, jo bedre fysikk får man. Og jo mer man ber, jo mer bedende blir sinnet.
Rom 15:13: «Må så håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan være rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft.» Det blir ikke tungt når vi har glede og fred i troen.

På møtet i Oslo med Poonen, sa han at i GT finner vi rettferdighet. Men i NT finner vi rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd. Gud er ikke interessert i vår rettferdighet uten med fred og glede [Rom 14:7].
Jeg vil elske Gud med alt som er i meg, og ære ham med livet jeg lever.

Det skal bli forvandling i livet mitt
Jeg vil takke Gud av hele mitt hjerte for dette stevnet. Jeg har stor tro på at det skal bli forvandling i livet mitt.
Salme 121:1-8: «En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øyne opp til fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? 2 Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. 3 Han skal ikke la din fot vakle, din vokter skal ikke slumre. 4 Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter. 5 Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd. 6 Solen skal ikke stikke deg om dagen, heller ikke månen om natten. 7 Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare din sjel. 8 Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.»
Det er blitt nytt for meg hva det vil si å være med Herren. En person som går ved min side, som eier meg med alt jeg er og har, som jeg ikke vil bedrøve.

Begynn å velsigne!
Jeg vil prise Gud for hva han har gjort iblant oss, og at han har sendt ild. Elias sa: Den Gud som svarer med ild, han er Gud [1Kong 18:24]. Vi som er kommet til tro, er blitt tatt hånd om av den Allmektige, en kjærlig far og en fortærende ild som kan oppmuntre oss og trøste oss ta hånd om alle våre behov.
Jeg vil gi en oppmuntring til de unge som har fått oppleve at Jesus har tatt imot dem, og har fått del i velsignelsen og gleden. Hva skal du bruke den nye kraften til, du som har fått en ny fylde av Den Hellige Ånd? Ordspr 11:25: «Den som sprer velsignelse, skal trives. Og den som lesker andre, han blir selv forfrisket.»
Det som flyter i oss, skal ut til våre medbrødre og medsøstre og medmennesker.
Det er min oppmuntring til alle: Begynn å velsigne. Begynn å gi ditt vitnesbyrd. Gråt for de andres skyld. Gud har vekket meg opp på dette stevnet. Jeg har fått en ny fylde av Den Hellige Ånd, og det vil jeg bruke til hans velbehag.

Sette sitt håp til Herren
Salme 146:5-10: «Salig er den som har Jakobs Gud til sin hjelp, og som setter sitt håp til Herren, sin Gud, 6 han som skapte himmel og jord, havet og alt som i dem er, han som er trofast til evig tid. 7 Han hjelper de undertrykte så de får rett, han gir de hungrende brød. Herren løser de bundne. 8 Herren åpner de blindes øyne, Herren oppreiser de nedbøyde, Herren elsker de rettferdige, 9 Herren bevarer de fremmede, farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket. 10 Herren skal være konge til evig tid, din Gud fra slekt til slekt, Sion. Halleluja!» Tenk på den kraft Gud gir.
Paulus hadde Den Hellige Ånd. 1Kor 9:19-23: «For selv om jeg er fri overfor alle, så har jeg gjort meg til alles trell, for å vinne så mange som mulig. 20 For jødene er jeg blitt som en jøde, for å kunne vinne jøder. For dem som er under loven, er jeg blitt som en som er under loven, enda jeg selv ikke er under loven, for å vinne dem som er under loven. 21 For dem som er uten lov, er jeg blitt som om jeg var uten lov, enda jeg ikke er lovløs for Gud, men lovbundet for Kristus, for å vinne dem som er uten lov. 22 For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For dem alle er jeg blitt alt, for i alle fall å frelse noen. 23 Alt gjør jeg for evangeliets skyld, for at også jeg kan få del i det.» Hadde Paulus ikke spredt det, hadde han mistet det igjen.

Herren er den samme
Det har gjort meg veldig godt å være på dette stevnet.
Klages 3:21-24: «Dette vil jeg ta meg til hjertet, derfor vil jeg håpe: 22 Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt. 23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor. 24 Herren er min del, sier min sjel. Derfor håper jeg på ham.» Vi er på forskjellige alderstrinn. Hver tid har sine prøver. Men vi kan alltid huske på at Herren er den samme.

Mitt hjerte varmt og brennende
Jeg tenker på alt jeg har opplevet. Det må aldri komme noe ondt. Jeg priser Gud for veien vi har hørt og sett. Jeg priser Gud for stevnet, jeg har hørt gamle, velsignede toner som vi trygt kan følge.

Mitt hjerte skal være varmt og brennende og følge den veien Gud har gitt oss fra begynnelsen.
Det er skjedd noe der hjemme som gjør ondt. Da tenkte jeg: Jesus, tenk på hva du har lidt.

Gud helbredet meg
Jeg er takknemlig for å ha hørt det glade budskapet, om Jesu vei. Det er den glade veien. Tenk om alle hadde forstått at det er veien som fører til livet.
Vi skal ha et kjæresteforhold til Jesus, som vi leser i Høysangen.
I høst skulle jeg ta en stor operasjon. Jeg ringte til flere at de skulle be for meg. Gud gjorde et under. Så da jeg skulle inn til operasjon, kunne de ikke finne noe mer.

Jeg fikk tungemålsgaven
Det var så godt det bønnemøtet vi hadde i går. Jeg fikk så mye. Jeg fikk Den Hellige Ånd og tungemålsgaven. Jeg er så takknemlig til ham. Kraften ønsker jeg å dele med de andre. At jeg kan bevare Den Hellige Ånd fra dag til dag.

Gud har tatt bort menneskefrykten
Jeg ble fylt med Den Hellige Ånd. Det største ønsket er å gjøre hans vilje. Gud har tatt vekk menneskefrykten. Nå er jeg ikke redd for vitne. Jeg tenker på hva Jesus mener om meg, og da er jeg ikke redd mennesker.

Gud tar seg av de ringe
I den senere tid har det arbeidet i meg den kjærligheten som drev Jesus til å gi sitt liv. Den kjærligheten som drev ham, hadde sin rot i offer. Det ble enda sterkere i mitt hjerte å bli ferdig med synden og la Gud rense og lutre, så det kan bli åpenbart hva som bor i meg, så jeg kan se ham i mine forhold.
Gudesønnen var med de tre vennene i ildovnen.
Jeg har det håp at Gud skal gjøre sitt verk ferdig. Jeg vil takke for hva Gud har gjort i min familie. Det var en veldig sterk opplevelse å se så mange bønner bli hørt på et øyeblikk. Jeg takker Gud for at han tar seg av de ringe. Jeg vil takke vennene for alt godt vi har.

Jeg er blitt fylt
Jeg er blitt fylt med Den Hellige Ånd.

Jeg vil leve uselvisk
Jeg vil prise Gud for hva han har virket. Ikke bare i meg, men i hele forsamlingen. Han har fylt meg med Den Hellige Ånd. Jeg takker for formaningen om å benytte kraften på den rette måten. Jeg vil leve uselvisk, ikke tenke på meg selv og det som kan gagne meg.
Tit 3:3-8: «For også vi var en gang uforstandige, ulydige, villfarende. Vi var treller under mange slags lyster og begjær. Vi levde i ondskap og misunnelse. Vi var forhatt og hatet hverandre. 4 Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbaret, 5 frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd, 6 som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, 7 for at vi, rettferdiggjort ved hans nåde, skulle bli arvinger til det evige liv, som vi håper på. 8 Det er et troverdig ord, og dette vil jeg at du skal innprente, for at de som tror på Gud må legge vinn på å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene.»

Fortsatt en trang dør og en smal vei
Jeg er også veldig glad for det som skjedde i går i meg og i veldig mange andre. Men det er jo slik at det ofte kan høres ut som at når vi får Den Hellige Ånd, skal vi få et liv uten problemer. Men i 1Pet 4:12-13 står det: «Mine kjære! Undre dere ikke over den ild som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. 13 Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbaret.»

Det er fortsatt en trang dør og en smal vei. Men vi får nåde og kraft til å gå den veien. Da kan vi glede oss når hans kraft blir åpenbart i oss. Men det er ikke uten problemer.

Joh 7:38: «Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.» I går etter bønnemøtet var det en som satt stille og kjente på Guds nåde over seg. Han sa til meg: Fulle tønner bråker ikke. Det er jo sant. Men blir det hull, kan vannet renne ut til omgivelsene. Men da blir det lyden av Guds nåde og godhet som veller fram til omgivelsene våre. Vi får ny fylde når vi øser ut til de andre. Jo mer vi gir, jo mer får vi.
Jeg har sett at mye må forandres i mitt liv. Jeg er glad for å få kraft til å gå på veien han har banet.

Godt å åpne seg
På bønnemøtet sa en bror: Det kan være godt å bare åpne seg for Gud så han virker, og ikke bare be om alt mulig. Jeg kjente at jeg ble redd, for da kunne det komme ild. Men jeg vil ta det Gud sender.
I GT kunne prestene ikke tjene Gud hvis de hadde lyter og skavanker [3Mos 21:18ff]. Men i NT kan man legge seg selv på alteret, så kan Herrens ild brenne opp alt sammen.

Vi går på en banet vei
Jeg er veldig glad for alt. Jeg tror at jeg kommer til å være som en ku som tygger drøv i lange tider etterpå. Jeg vil arbeide med det og la det synke dypt.
Vi hørte om å bli dugelig til å skape samfunn. Jeg vil be Gud inderlig om å gi meg nåde til å velsigne og vise medfølelse og barmhjertighet og miskunnhet mot dem jeg kommer i berøring med. Hjertelig takk for alt godt, Gud velsigne alle dere unge til å henge fast ved Herren gjennom alt.
Vi går på en banet vei. Det er lys i andre enden av tunnelen.

Jeg fikk en fred
Jeg takker for bønnemøtet i går. Vi hørte om ikke å se på oss selv, men på Jesus. Da fikk jeg en fred jeg ikke har hatt før.

Barmhjertighetens far
Har ikke vi grunn til å se opp til Jesus og stråle av glede? [Salme 34:6] Tenk at Jesus har tatt seg av oss. Han så hvordan vi var. Han satte våre føtter på en klippe.

Han har hjulpet meg dag for dag gjennom livet. Han har ikke slått hånden av meg. Jeg trodde en gang at Gud var sint på meg, men det er han ikke. Han er barmhjertighetens far.

1Pet 5:10: «Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere.» Det er Gud som skal gjøre det med oss når vi holder oss nær til ham.

Troen rotfestet og grunnfestet
Jeg er meget takknemlig for at jeg kunne være på stevnet. Det var en særlig utvelgelse og nåde å få være her. Det jubler i mitt hjerte over alt jeg har hørt. Min tro er blitt rotfestet og grunnfestet. Jeg tenkte på et skriftsted jeg har på veggen hjemme: Rom 8:35a: «Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? …» Ingen verdensånd kan skille oss fra Guds kjærlighet.

Jeg har også gledet meg over Rom 8:28: «For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.» Guds ord er sant, han har gjort det sant i meg. Jeg vil fremdeles tro at Gud vil fylle alle mine mangler.

Jesus ble oppmuntret
Jeg deler alles takknemlighet og følelser for stevnet. Der Herrens ånd er, der er frihet [2Kor 3:17].
Vi hørte om å oppmuntre. Matt 8:5-10: «Da han gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham, bad ham og sa: 6 Herre, min tjener ligger verkbrudden hjemme og har store smerter. 7 Jesus sier til ham: Jeg skal komme og helbrede ham. 8 Men høvedsmannen svarte og sa: Herre, jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak. Men si bare et ord, så blir gutten frisk. 9 For jeg er selv en mann som står under overordnede, og jeg har soldater under meg. Sier jeg til en av dem: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det. 10 Da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg dere: Ikke hos noen i Israel har jeg funnet så stor tro!»

Jeg tenkte på Jesu reaksjon. Han ble oppmuntret selv av denne troen. Han kan bli oppmuntret til å gjøre en masse blant oss. V. 16: «Da det var blitt kveld, brakte de til ham mange som var besatt av onde ånder, og han drev åndene ut med et ord. Og alle som var syke, helbredet han». Jesus hadde veldig mange som han helbredet. Han drev åndene ut med ett ord.

Da Jesus var på korset og alle hadde forlatt ham, kunne en røver se hvem Jesus var. Hvilken oppmuntring det må ha vært for Jesus.

Takk til Jesus for noen vidunderlige dager
Jeg er veldig takknemlig til Jesus for hva jeg har fått oppleve. Det har virkelig vært en festreise. De tok harpene ned og dro glade av sted til Sion. Forkynnelsen har virkelig rørt ved mitt hjerte. Jeg er glad for friheten her. Jeg kjenner ingen annen så stor forsamling som det er en slik frihet i. 1Kor 14:26: «Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse.» Takk til Jesus for noen vidunderlige dager.

Jeg tenkte på de to som gikk til Emmaus [Luk 24:13ff]. De gikk med bøyd hode. De var blitt uroet av at de hadde hørt at Jesus var oppstanden, men de hadde ikke selv sett ham. Så kom Jesus og utla skriften om ham selv. Så nødde de ham inn. Så tok han et brød, brøt det. Da ble deres øyne åpnet. Da kjente de ham.

Jesus brøt brødet for meg. Da sprang det en livets kilde i mitt hjerte. Da fikk jeg se at han er min blodbrudgom og får del i det evige livet ved troen.
Jesus førte tre av sine venner opp på Forklarelsens berg [Matt 17:1ff]. Moses og Elias talte om det som skulle skje med Jesus i Jerusalem. Moses, lovens representant, og en av profetene. Men så forsvant de, og så var bare Jesus igjen. Så fikk de se et mektig lys. Så kom det en røst og en mektig opplevelse. «Hør ham.» [v. 5]

2Pet 1:19: «Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter.»

Jeg har fått en fast grunnvoll
Jeg har fått visshet om at jeg har syndenes forlatelse og Den Hellige Ånd.
Salme 100:1-5: «En salme til lovprisning. Rop med fryd for Herren, all jorden! 2 Tjen Herren med glede, kom fram for hans åsyn med jubel! 3 Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han før. 4 Gå inn gjennom hans porter med takkesang, inn i hans forgårder med lovsang. Takk ham og pris hans navn! 5 For Herren er god, hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra slekt til slekt.»
Jeg har fått en fast grunnvoll her på stevnet. Jeg vil bygge videre på den.

Ete hans kjød og drikke hans blod
Jeg er veldig takknemlig for alt jeg har fått høre. Det som har grepet meg, er den sikkerheten og fastheten som er i det vi har hørt.
Jeg er veldig grepet av det ordet at jeg skal ete hans kjød og drikke hans blod [Joh 6:56]. Gud arbeider og fører oss fram og lar oss vokse. Han er så inderlig god imot oss. Jeg takker ham av hele mitt hjerte.

Jeg tilhører deg, Herre
Jeg vil takke og prise Gud for det han har gjort i mitt hjerte, fylt meg med Den Hellige Ånd. Jeg har fått et nytt fars-forhold. Han vet hvor skrøpelig jeg er. Men likevel vil han lede og har tatt imot meg.
Jeg er inderlig takknemlig for alle brødre og søstre som har gitt seg til Jesus.
Når jeg kommer i prøver, kan jeg si: Jeg tilhører deg, Herre. Satan har ikke noe krav på meg.

Alt jeg har er hans
Det har jublet i mitt hjerte for alt jeg har hørt. Og i går kveld fikk jeg en veldig fred i mitt hjerte. En tillit til Gud og en veldig fred. Det er blitt stille i mitt hjerte, en dyp tillit og tro på at han skal la det lykkes for meg.
Jeg er fullt overgitt til ham. All min tid og alt hva jeg eier, mine penger og alt sammen er hans. Han skal få gjøre meg som han vil og bruke meg som et redskap. Når jeg ber, hører han meg, og han svarer meg alltid.

Håpet gjør ikke til skamme
Jeg gleder meg til kassettene, så jeg kan høre det om igjen.
Et vers har vært så trøstefullt og godt for meg. Rom 5:1-5: «Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 2 Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i. Og vi roser oss av håp om Guds herlighet. 3 Ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, 4 tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. 5 Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.» Jeg synes særlig at v. 5 er godt, når jeg kjenner på tilkortkomming og mangler.

Gud inderlig takknemlig
Jeg kjenner at jeg er Gud inderlig takknemlig for disse dagene. Det har virkelig vært et vannbad i ordet. Gud har virkelig pekt på ting i livet mitt som det må gjøres noe med.
Det kommer tider og prøver i livet, også etter at man har omvendt seg. Det kan bli prøvelsens mørke natt. Men alt det er veldig nødvendig.

Glede seg med de andre
Jeg vil takke for i går, for at Gud hører bønn. Jeg er glad for at jeg ikke trenger å være kopi av noen andre, men kan være den jeg er.
Det er godt å kunne glede seg med de andre.

Tåkete på innsiden?
En broder vitnet for mange år siden om at de kjørte, og så var bilruten så tåkete. De tørket med et middel. Plutselig oppdaget de at det var på innsiden det var tåkete. Det er lærerikt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s