Home

Av Arne Bekkevold.

Vi har en svært viktig og nødvendig formaning i Jakobs brev 4, 8: «Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere.»

 Alle frelste har anledning og stort behov av det. Gud er vår far og elsker oss høyere enn vi kan forstå. Derfor vil han ha oss så nær seg som mulig. Men det er altså vi som bestemmer avstanden! For det er jo vi som får denne formaningen. Ved bønnen og hel overgivelse kommer vi nær til ham. Da kommer også han nær til oss. Med vårt indre øye får vi da, mer og mer, se hans usigelige storhet og hans kjærlighet til oss!

Samtidig får vi også se vår egen dårlighet og udugelig, som han kan gjøre noe med, ved at han skaper himmelske egenskaper i oss. Ja, salig hver den som nærmer seg Gud, vår far, mer og mer.

I den stillingen er de tre formaningene i 1. Tess. 5, 16 – 18, velsignede å ta med seg videre på veien: «Vær alltid glade! Be uten opphold! Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Jesus Kristus.» Så nå vet vi altså hva Guds vilje er! Nå vet vi hva vi har å øve oss i. Her trenges virkelig trofast øvelse, for etter vår natur er vi langt, langt borte fra disse formaningene!

Ja, ta hver enkelt av disse tre formaningene oppriktig til hjertet – tenk på dem og lev mer og mer i dem, og det vil gå oss alle vel som fortsetter med det inntil livets slutt!

Første gang publisert i nr. 4/2001.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s