Home

FIRE MØTER fra nyttårsstevne 2000-01 er referert.

Noen få navn i Sardes
Første møte lørdag 30.12.2000. Det er referert innlegg fra 6 ulike personer.

Innledning
Vi har forventninger til at Gud rikelig velsigner dette stevnet, fyller behovene og gjør dem kjent i våre hjerter. Minstekravet for å holde tale: At det er ekte og sant, at vi taler slik vi har det.

Jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne
Det er herlig å komme sammen og bli oppbygget på vår høyhellige tro. Det er vårt ønske at alle skal bli oppbygget, fornyet, få nytt mot, så vi går inn i det nye året med hjerter fylt av håp og tro.

Det som står i Åpenbaringsboken må ikke være fjernt for oss. Det er Jesu tale etter at han var fullendt. Det handler om evangeliets tid, som har vart i snart 2000 år. I hvert fall synes jeg at det som står til de syv menighetene, som Jesus taler, er viktig for oss å legge oss på hjertet. Det gjelder også oss nå i vår tid.

Åp 3:1: «Og skriv til engelen for menigheten i Sardes: Dette sier han som har de syv Guds ånder og de syv stjerner: Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, og du er død.» Tenk, det var sannheten om engelen i Sardes. Det måtte være hardt for Johannes å høre at Jesus sa det, skrive det og sende det til menigheten.

V. 2: «Våkn opp, og styrk det andre som var i ferd med å dø. For jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud.» Engelen var død, og størsteparten av menigheten var også begynt å sovne inn. Dette var altså Jesu dom, han som har all makt og all visdom.

V. 3: «Kom derfor i hu hvordan du har mottatt og hørt. Hold fast på det og omvend deg! Dersom du ikke våker, skal jeg komme som en tyv, og du skal slett ikke vite hvilken time jeg kommer over deg.» Han hadde hørt og lært riktig av apostlene.

V. 4-6: «Men du har noen få navn i Sardes som ikke har sølt til klærne sine. De skal gå med meg i hvite klær, for de er verdige til det. 5 Den som seirer skal på samme vis bli kledd i hvite klær. Jeg skal så visst ikke utslette hans navn av livets bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for hans engler. 6 Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!» Disse få hadde hørt Åndens tale i menigheten. De hadde Guds Ånd som veileder i sine liv, og var trofaste i alle ting som var åpenbart for dem. Det var en liten flokk som Jesus var fornøyd med. Vi må være av den lille flokken, hver av oss. – Dette var Jesu vitnesbyrd, sannheten. De andre var det altså veldig dårlig med.

Alle de syv stjernene var ennå i Jesu hånd. Han hadde ennå ikke kastet dem fra seg. Men de fikk en veldig advarsel. Spørsmålet er da hvordan de tok det, om de ble vekket opp og fikk nød i sine hjerter. Det var jo Jesu hensikt.
V. 6: «Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene.»

Joh 14:25-27: «Dette har jeg talt til dere mens jeg ennå er hos dere. 26 Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere. 27 Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!» Vi kan lære alt når vi har Den Hellige Ånd i våre hjerter.

Det blir gjerne noen få navn (mennesker) som har det slik. Det er betegnende. Det kommer jo an på oss selv, om vi har det slik. Lengter vi og stunder og gråter over oss selv? Ånden skal lære oss alt fra vi er små gutter og små jenter. I ungdomsalderen lærer han oss hvordan vi skal vinne oss en make etter Guds vilje. Vi lærer f. eks. hvordan vi skal oppføre oss mot naboene og i andre forhold vi kommer opp i.

Når vi forstår å være lydige mot Åndens røst, går det oss godt. Må glede, fred, velsignelse og framgang innta våre hjerter som aldri før i det nye året.

Inderlig hjerteforbindelse med Jesus
Dette var en tale egnet til å vekke vårt sinn og våre hjerter.
Jesus spurte Peter tre ganger: «Elsker du meg?» Peter ble nesten fortvilet over å få spørsmålet stilt tre ganger. [Joh 21:15-17].

To av de syv englene fikk beskjed om å omvende seg. Mon om ikke årsaken var at de ikke egentlig elsket Jesus? Når Jesus var forsikret om at Peter elsket ham, var han også forsikret om at Peter ikke elsket noe annet. Da var han i stand til å undervise, være hyrde.

Kan vi ikke svare ja på om man elsker Jesus, står man i fare for å sovne inn.
På de fleste av mine julekort skrev jeg: Det viktigste av alt er å elske Jesus av hele sitt hjerte. Når det er i orden, kommer også alt annet i orden. – Det fritar oss ikke fra å fornekte vår egen vilje og holde kjødet på korset. Men den eneste veien til vekst, er å ha en inderlig hjerteforbindelse med Jesus som vår frelser. Bildet med bruden og brudgommen er det aller beste bildet som tenkes kan.

Da kommer livene våre i orden. Da kommer frukten og veksten som Gud sørger for. For da er hjertene forbundet med ham, slik grenen er forbundet med vintreet.

Jeg tror at dette er selve hovedpunktet i kristenlivet. «Uten meg kan I intet gjøre.» [Joh 15:5] Med veksten i Gud kan vi intet gjøre. Vi kan bare leve i forbindelse med ham slik at Gud kan gi vekst.

Engelen i Efesus fikk også beskjed om å omvende seg [Åp 2:5], selv om forsamlingen var mønstergyldig. Han hadde forlatt sin første kjærlighet.
Når Jesus visste at Peter elsket ham, visste han at det ikke var en leiesvenn. Elsker vi noe annet? Vårt navn, vårt rykte, til og med penger? Da er vi ikke i stand til å være hyrder.

Jesus ser alle hjertets skjulte kroker
Vi skal ta vare på det vi har lært og hørt. [Åp 3:3] Da kan vi også ha noe å gi.
I vår tid skal alt være så liberalt. En skal passe inn i alle forhold.

Jer 6:16-17: «Så sa Herren: Stå på veiene og se til, og spør efter de gamle stier, spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal I finne hvile for eders sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den. 17 Og jeg satte vektere over eder og sa: Gi akt på basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke gi akt. »

Jer 7:10: «Og så kommer dere og står fram for mitt åsyn i dette hus som er kalt ved mitt navn, og sier: Vi er frelst! – og så vil dere fremdeles gjøre alle disse avskyelige ting!»

Vi lever i en alvorlig tid. Vi kan ikke ha ett bein i verden og ett i menigheten og si: «Jeg er frelst.» Da vår vi bare navn av å leve, å være en herlig broder. Men Jesus ser alle hjertets skjulte kroker.

La oss gi akt på tidens tegn!
Luk 2:19: «Men Maria tok vare på alle disse ord og grunnet på dem i sitt hjerte.» Slik kan vi ha det overfor det vi har hørt.

Sann og ekte kjærlighet til Jesus driver meg til omvendelse fra det Skriften kaller «legemets gjerninger» [Rom 8:13], når lyset skinner så jeg får se min egen fordervelige natur. Kjødets gjerninger skal være avlagt [Gal 5:19-20]. Når jeg renser meg [1Joh 3:3] og blir ham mer lik, er det sann kjærlighet.
I menigheten i Sardes var det ikke mangel på gjerninger. Men de var ikke fullkomne for Gud. [Åp 3:1-2].

Kol 3:1-3: «Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som er blitt Jesu Kristi fange for deres skyld, dere hedninger – 2 så sant dere har hørt om husholdningen med den Guds nåde som er meg gitt for dere. 3 Ved åpenbaring har han kunngjort for meg hemmeligheten, slik jeg ovenfor har skrevet med få ord.» Vi er død fra det som er på jorden. Det er mange åndsmakter som taler i våre dager. Er vi ikke oppreist i vår ånd, blir vi påvirket.

La oss bli våkne og elske Kristus framfor alt på jorden, så vi akter alt for skarn [Fil 3:8]. Da har vi fått tak i de evige, sanne verdier.
Mørket tar mer og mer overhånd, det får mer og mer innpass blant menneskene.

La oss gi akt på tidens tegn og på hans ord. Det er den måten vi kan elske ham på. Da kan vi løfte vårt hode når vi hører anskriket og si: «Kom, Herre Jesus, kom!»

Jesu ord til meg
Vi må ikke ha avstand til ordene vi hører. Det er Jesu ord til meg, det som står i Åpenbaringen. Tenk om vi får høre til slutt: Dine gjerninger er ikke brukbare for Kristus.

Ingen kan være Jesu disippel hvis han ikke hater far, mor og eget liv [Luk 14:26] på den rette måten.

Sette alt inn på å være blant dem som seirer
Den Hellige Ånd skal hjelpe oss i livets situasjoner.
Åp 3:19-20: «Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg. Derfor, ta det alvorlig og omvend deg! 20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.» Det er en kolossal herlighet å ha fått åpnet døren og ha Jesus der. Da blir det jul, påske og pinse der.

V. 21: «Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og har satt meg med min Far på hans trone.» Jeg vil sette alt inn på å være blant dem som seirer.

Gjør det av hjertet
Sammenfattende ord kan være Kol 3:23: «Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.» Da blir våre gjerninger fullkomne. De ufullkomne gjerningene var nok gjort for menneskers øyne.

Sannhetens ånd
Møte lørdag 30.12.2000 kl. 16.00.
Det er gjengitt punkter fra 11 av de mange innleggene.

Sannhetens ånd
Hva består Den Hellige Ånd av? Den Hellige Ånd er sannheten, sannhetens ånd[Joh 15:26]. Sannhetens ånd frigjør oss og gjør oss lykkelig. Det som ikke er sant, er ikke av Den Hellige Ånd. Vi skal alltid prøve åndene, om de er av Gud. Det er bare sannhetens ånd Gud har gitt menneskene. Men Satan gir dem en løgnens ånd [2Tess 2:11-12].

Joh 14:6: «Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Ingen kommer til Gud uten gjennom Jesus og det verket han har gjort for oss.

Alle knær skal en gang bøye seg for Jesus [Fil 2:10]. Det er godt at vi har bøyd oss nå. Når vi bøyer oss, bekjenner vi tron på Jesus, på frelsen og på sannheten.

V. 17: «Da sa noen av hans disipler til hverandre: Hva mener han med dette som han sier til oss: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg, og: Jeg går til Faderen?»

Verden får løgnens ånd, de som ikke vil ta imot sannhetens ånd [2Tess 2:9-10]. Hele himmelrommet er fullt av åndsmakter [Ef 6:12]. Derfor må vi holde oss fast til sannheten, i ett og alt, så ikke åndsmakter i himmelrommet skal få noe innpass i oss. Løgnens far er veldig virksom.

Det vi sier og vitner må jo være sannheten hvis det skal bære frukt.
1Joh 5:6: «Han er den som er kommet med vann og med blod, Jesus Kristus – ikke bare med vannet, men med vannet og med blodet. Og Ånden er den som vitner, fordi Ånden er sannheten.» Når sannheten ikke er med, er det ikke Guds ånd, om det er aldri så fager tale.

Sannhetens ånd virker ettertanke i vårt liv. Den rettleder oss når vi har gjort noe galt.

Jeg tenkte på et ord av David, Salme 73:23-25: «Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. 24 Du leder meg ved ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet. 25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden.» Når vi har kjærlighet til ham, skjer det underet i oss at vi ikke lenger har lyst til noe på jorden. Det er resultatet av å elske Jesus. Da har vi ikke lenger behov for å elske verden. Samme hva den byr oss: Vi har nok, vi har Jesus.

Det er fort å bli bekymret. Men vi skal rette våre hoder. Så vet vi at vi har kontakt med Jesus. Han skal komme igjen og hente oss. Han har vært hjemme og beredt rom for oss. Så kommer han, på den dagen han har bestemt, og henter oss med. Lykkelige er vi. La oss ikke gå rundt og ha tunge tider. Vi har et brennende håp. Vi har seiret over løgnen og den onde. Det er vår framtid. Lovet være Gud for Jesu miskunn.

Vi skal bli sterke i Gud
Talsmannen, Den Hellige Ånd, skal være i oss. Hvem bor Gud hos? Det står at det er hos dem som er sønderknust i sin ånd [Jes 57:15], som er kommet til veis ende med seg selv, som ikke har noe i seg selv å stole på.

Vi skal bli sterke i Gud, i Herren og hans veldes kraft [Ef 6:10]. Det er ikke for dem som har noen egen styrke. De blir ikke sterke i Gud. – Har vi skjulte tanker om oss selv, må Gud kanskje føre oss ut i mange ting i livet: Mange nederlag, motgang og trengsler for å få oss langt nok ned.

Gud vil vise oss vår egen elendighet og behovet for frelse.
Gud kan reise den ringe opp av støvet [1Sam 2:8, Sal 113:7]. Det er et Guds verk som skjer i slike mennesker.

Det er stort at Gud tok seg av meg i min ungdom. Han har brukt forskjellige ting for at jeg skal komme ned i egne øyne. Og så har gitt meg sin kraft og reist meg opp igjen. Da må vi oppgi all fornuft og bare stole på Gud og Åndens veiledning.

Når Gud gir nåde, reiser han opp til et nytt liv.

Ved lydighet kan vi øke nåden
Vi hørte at når Gud gir nåde, reiser han opp.
For meg begynte Guds nåde da han sendte sin sønn til jorden. Det er stort å tenke på hvilken nåde det er over oss også før vi har tatt imot ham.
Ef 2:8-9: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. 9 Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.» Det burde avføde stor fred og glede i oss.

Når vi sitter her, er det fordi vi er kommet til tro på ham. Og vi kan høre Guds ord fordi noen har hørt på Den Hellige Ånd og latt seg veilede og danne. Det er årsaken til at Guds ord kan komme fram her.
1Pet 4:10: «Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde.» Vi må vel si at en hel del av oss har hatt rik anledning til også å få del i enda større del av nåden enn selve det å bli frelst?! Men vi skal altså tjene hverandre, hver med den nådegaven vi har fått.

Vi kan tenke: Hvilken nådegave har jeg fått? Da har jeg gått glipp av noe, hvis jeg ikke vet det og tjener med den.
Vi kjenner lignelsen om tjenerne som alle fikk et forskjellig antall talenter [Matt 25:14-30] Ved lydighet kan vi øke nåden. Da har vi tjent vår neste, selv om han ikke var så behagelig.

Vi har rik anledning til å tilgi vår neste, f. eks. Han er ikke som jeg ønsker. Når jeg utøver kjærlighet, øker det Guds nåde over meg.
Det er vel bare fantasien som setter grenser for hvor mange eksempler vi kan komme med på å øke nåden over vårt liv. Vi kan få del i frelse, forvandling og helliggjørelse, noe som er nødvendig for å bli av bruden.
Tenk om vi skulle være som den tredje tjeneren! – Men vi har rik anledning til å utvikles.

1Pet 4:11: «Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus – ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.» Gud skjenker styrken.

Det er Gud som gir veksten [1Kor 3:6].
Rom 12:3: «For ved den nåde som er meg gitt, sier jeg til hver og en blant dere, at en ikke skal gjøre seg høyere tanker enn rett er. Men en skal tenke sindig, i forhold til det mål av tro som Gud har tilmålt hver enkelt.»

1Tess 5:23-24: «Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! 24 Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det.» – Når en roser oss, skal vi ikke få høyere tanker enn vi bør ha. Og når en gir oss trengsler, setter vi vår lit til Gud og til hans nåde i fremtiden.

Moses var avhengig av Guds nåde
Den veldige nåden som er over oss har arbeidet i meg i det siste.
Det er veldig å legge merke til hvordan Moses var avhengig av Guds nåde.
I 2Mo 33:11-33 kan vi lese at Moses fikk se Gud, men bare bakfra. Det er ikke alltid lett å se Guds nåde mens det skjer. Men etterpå, bakfra, kan vi se at «det var nåde ifra Gud den hele vei».

2Sam 5:12: «David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel, og at han hadde hevet hans rike høyt for sitt folk Israels skyld.» Da kom nok David litt høyt opp i egne øyne.

Salme 30:6-8: «For et øyeblikk varer hans vrede, en livstid hans nåde. Om kvelden kommer gråt som gjest, om morgenen er det frydesang. 7 Men jeg sa i min trygghet: Aldri i evighet skal jeg rokkes! 8 Herre, i din nåde hadde du grunnfestet mitt fjell. Du skjulte ditt åsyn, da ble jeg forferdet.» Det er ved Guds nåde vi står.

En har sagt: «Vi mennesker er så skrøpelige at dersom vi får en teskje med sannhet trenger vi en bøtte med nåde.»

Kjærligheten til ham – Drivkraften
Heb 9:14: «hvor meget mer skal da Kristi blod – han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer – rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!» – Det dreier seg om å komme fram til det fullkomne: Å tjene den levende Gud. Vi kan gjøre mye godt, som kan gi oss godt vitnesbyrd hos menneskene. Men tjener vi den levende Gud, er det Åndens kraft som driver oss, i stedet for lavere motiver.
Alt er nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med [Heb 4:13]. Tjener vi den levende Gud, har vi med Guds øyne å gjøre. Der er det mye trøst og tukt å få.

Joh 6:27-29: «Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For på ham har Faderen, Gud, satt sitt segl. 28 De sa da til ham: Hva skal vi så gjøre for å gjøre Guds gjerninger? 29 Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at dere skal tro på ham som han har sendt.»

Vi kan tenke: Hva skal vi gjøre, hva er Guds gjerning? Så finner man en løsning, eller andre finner en løsning på det for en. Mange kan bli sterke i å ha funnet Herrens gjerning for seg. Det kan være greit nok. Men Jesus gjorde det ikke så lett. Han kom ikke med en oppskrift. Det blir langt mer omfattende når det skal være ut fra troen. Da kommer jeg inn i Åndens virkninger. Da blir man som vinden, det kan bli det ene og det andre.
Må kjærligheten til ham bli en drivkraft i vårt liv, slik at vi arbeider for den mat som blir.

«Det er en god gjerning hun har gjort»
Det er stort når Jesus får bli stor, slik vi hørte i dag.
Når vi elsker Jesus, legger vi merke til de lignelsene han fortalte, hva han ville med dem og det han gjorde.

Matt 26:6-13: «Men da Jesus var i Betania, i Simon den spedalskes hus, 7 da kom en kvinne til ham med en alabastkrukke full av kostbar salve. Den helte hun ut over hans hode mens han satt til bords. 8 Men da disiplene så det, ble de harme og sa: Hva skal denne sløsingen tjene til? 9 Salven kunne jo vært solgt for mange penger og gitt til de fattige. 10 Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør dere det vanskelig for kvinnen? Det er en god gjerning hun har gjort mot meg! 11 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12 For da hun helte denne salven ut over mitt legeme, gjorde hun meg i stand til min gravferd. 13 Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»

Tenk om vi kunne få en så stor kjærlighet at vi behandler andre mennesker slik. Vi må erkjenne vår tilstand og be, og gjerne be om forbønn. Da kan vi få hjelp. Vi kommer ut i små og store prøvelser for å få utdannelse.

Jesus stod alene
Det vi har hørt i dag, har oppflammet mitt hjerte. Det har virkelig vokst en lengsel fram i mitt hjerte den siste tid etter å bli våken og styrke det som er igjen [Åp 3:2, dansk oversettelse].

Vi må være våkne og se de store mulighetene. Det var så godt å høre det som ble tatt fram om å få nåden forøkt i våre liv.

Er jeg villig til å være korsfestet med Jesus og oppgi alt i denne verden og bare stole på Gud? Det er så lett å ville ha et menneske som kan forstå en. Men Jesus stod der helt alene.

Bevart under vanærens dekke
Jes 4:5: «Over hvert sted på Sions berg og over hennes forsamlinger skal Herren skape en sky og en røk om dagen og en glans av luende ild om natten. For over alt herlig er det et dekke.»

Alt herlig ligger under vanærens dekke. Når vi virker blant folk, kunne vi lett bli skuffet. Men når vi tror på Gud, blir vi ikke skuffet.
Det er mange som lengter etter et trygt sted hvor Guds Ord ikke forandres, men får stå slik det står.

Jesus ble født i en stall og i en krybbe, tilsynelatende utenfor ekteskapet. Vi skal ikke lokke noen med noen jordisk herlighet. Vi må ikke bli bedradd av noen ånder som kan påvirke.

Må Gud hjelpe meg å bevare mine barn under vanærens dekke, uten påvirkning av noe som minner om denne verden.

Ånden er drivkraften i vårt liv
Vi må ta dette til oss selv, og ikke som han som skulle i kirken og tenke: «Jeg håper at presten holder en kraftig tale, slik at naboen forstår det.»
Den som lyder Guds bud, gir han Den Hellige Ånd [Apg 5:32]. Så enkelt er det. Ånden er drivkraften i vårt liv. Har vi fått Ånden, kan ingenting lenger skade oss.

Vi husker historien om da apostlene stod for rådet [Apg 5]. Gamaliel kom med sitt kloke råd. Apostlene ble hudstrøket. Så leser vi i v. 41: «De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var aktet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld.» Og de fortsatte «uten opphold» å forkynne i templet og hjemmene [v. 42].

Kristus ligger under vanærens dekke
Matt 11:28: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Det er et fint tilbud. Så har vi fått en frelser som er kommet med det største tilbudet. Vi må sitte og grunne på det, lese og grunne. Det er så veldig.

Vi hørte at det ligger under vanærens dekke. Verden tilbyr alt mulig. Postkassen er full av tilbud. Men Kristus ligger under vanærens dekke.
Joh 14:12: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far.» Vi kan tenke på å være lydig, slik Kristus var lydig mot Faderen, lydig å stå synden imot. V. 13-15: «Og hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen. 14 Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det! 15 Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud.» Det er ufattelige løfter som står her. Her ligger alt. Vi må jo tro det. Det er opp til meg og deg å få en levende tro på dette.

V. 27: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!» Det er en slags fred i verden, men de fleste har ikke del i Jesu fred. Stakkars arme mennesker! Men, tenk på denne freden, kjære venner. Den skal vi ha del i.

Jeg er avhengig av Guds ord
Man kan føle seg elendig og dårlig. Fortjener jeg virkelig å komme på møtet da? Men jeg kan ikke se det slik. Jeg ser det heller slik at jeg har ikke noe valg. Jeg er avhengig av Guds ord. Jeg trenger det for å få liv.
I Salme 73 kan vi lese at det ser ut som om de ugudelige har det godt. Men hva har de etterpå? De har ikke noe evig liv.
Det er viktig å kunne be for hverandre.
Må vi virkelig glede oss til Jesus kommer igjen, for da blir det slutt på lidelser og det som er i denne verden.

Å ha åndelig mat å gi
Møte søndag 31.12.00 kl. 12.15. Det er referert innlegg fra 9 personer.

Livets Ånds lov
Hvor mange har vi vist vei? Det ville være godt om Gud kunne utruste oss mer til å bli menneskefiskere. Det var oppgaven Peter fikk [Matt 4:19]. Menneskene skal reddes fra evig død og fortapelse. Vi må be om nåde til å se menneskenes nød og et hjerte til å redde dem. Har vi grunn til å ha høye tanker om oss selv? Jeg har det ikke.

Rom 8:1-2: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. 2 For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.» For en herlighet. For en velsignelse. For et budskap Paulus var satt i stand til å bringe.

Jeg har tenkt en god del på dette med livets ånds lov. Det var den som frigjorde Paulus fra syndens og dødens lov. Det er to helt motsatte lover. Den ene fører til himmelen, dypere og dypere inn i guddommen, det evige livet. Den andre loven fører dypere og dypere ned i avgrunnen. Tenk å bli frigjort fra den. Tenk å komme inn i livets Ånds lov. Der er det ingen trelldom. Der er det liv!

Livsutfoldelse kjenner ikke trelldom. Livets Ånds lov frigjør oss fra syndens og dødens lov. Det strekker seg mot lyset. Slik er det i Kristus Jesus.
Dette livet fødes vi til når vi blir født på ny. Det er ingen fare med den utfoldelsen. Jesus sendte Ånden som skulle minne oss, veilede oss, føre oss inn i de sunne virkningene og de sunne ytringene, slik at det ikke blir tøylesløst.

Skal vi mer slippe til disse ytringene som livet gir? Det er ikke trelldom i det. Det er ikke en pisk over nakken som driver livet til å utfolde seg. Jeg er grepet av liv. Jeg vil bruke evnene mine og lemmene mine til å hjelpe mennesker. Tenk om vi kunne påvirke og redde mennesker.

Livet i Gud, livet i Kristus, strekker seg mot helligdommen. Når et stort tre står i veien for et lite, bøyer det lille seg unna og strekker seg der det er lys.
Under livet i Kristus rår ingen fordømmelse. Når hjertet er rett, og det er livsutfoldelse, er det ingen fordømmelse selv om vi gjør mye ufullkomment. Åndens veiledning, råd og vink som et ydmykt hjerte gjerne tar imot.
Noe annet er to sinn, tvesinn. Det danner skjøgelivet. Livet i Jesus Kristus er ett sinn. Det er en ånd i det livet. Det strekker seg mot det fullkomne.
Slipp lyset og solen inn!

Å ha åndelig mat å gi
Vi har virkelig fått mat for vår ånd, for vårt hjertelag og sinnelag når hjertet er rett for Gud.

Det er dumt å lure seg selv. Vi lever bare en gang. Det er veldig håpefullt når vi tar formaningene til hjertet.

Det kan være lett å bedra seg selv, tro at man har Jesu Kristi sinn midt i at man gjør sin egen vilje. Man føler seg trygg i syndenes forlatelse, og holder seg til Kardemomme-loven: Man gjør som man vil, og er snill.

Jesus ble salvet med gledens olje framfor sine medbrødre [Heb 1:9]. Først og fremst i eget liv var han kolossalt skarp. Vi skjønner noe av det fordi vi vet hvor vanskelig det er å følge i hans spor: Være helhjertet hele tiden, alltid seire over synden. Det er ikke så lett alltid å være god og barmhjertig, aldri å heve stemmen, osv. Men: La dette sinn være i dere som og var i Kristus Jesus [Fil 2:5].

Det vi hørte i går om de få i Sardes som ikke hadde smittet sine klær, er veldig gode vers å stoppe ved [Åp 3:4] Hvorfor ble ikke de preget av de andre i forsamlingen? De kunne sikkert også gjøre feil. Men de holdt fast ved hodet, og elsket ham over alt annet. De var villig til å stå for det.

Det er ikke lett å være i en forsamling hvor de fleste har smittet sine klær. Det har vi prøvd litt av. Det er vanskelig å være en forsamling hvor de fleste ikke tar det nøye med hjertets renhet. Da skal det mye mer til enn når man er i en menighet hvor mange blir med når Jesus kommer.

De så mot Jesus, og ble ikke påvirket av lederne og de andre. Det var en annen ånd i dem, et annet sinn. De skulle få gå med Jesus i hvite klær, for de var det verd [Åp 3:4]. De hadde stått så nær Jesus i motgangens dager at det var naturlig for Jesus å ha dem som venner, her i livet og i evigheten.

Apg 20:18-21: «Da de var kommet, sa han til dem: Dere vet hvordan min ferd iblant dere var, hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia. 19 Jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som kom over meg ved jødenes onde planer. 20 Jeg holdt ikke tilbake noe av det som kunne være til gagn for dere, men forkynte dere det og lærte dere det offentlig og i husene. 21 Jeg vitnet både for jøder og for grekere om omvendelse til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.» Jeg holdt ikke tilbake noe av det som kunne være dere til gagn, sa Paulus.

Vi er sjelden samlet på stevner. Det er så lett å komme inn faste i spor. Vi har hver vår legning som mennesker. Og i det området har man lett for å gå i ring. Hvilken utvikling er det i livet mitt? Er det levende vann, noe nytt, vi kommer med når vi taler Guds ord? Kan tilhørerne høre livet når vi kommer fram? Kommer vi med det samme gang på gang, eller er det åpenbarings ånd som sjeler kan få hjelp ved?

Alle som har Kristi sinn, har noe å gi. Jeg føler meg fattig og kan ikke få sagt det slik som den og den. Men kanskje man har så mange interesser at Jesus kommer i bakgrunnen mellom møtene.

Vi har ingen andre mennesker å forlate oss på, vi har bare oss selv. Vi må tro på seier over synden. Vi skal leve Jesu liv om igjen her, så langt vi kommer.
V. 24: «Men for meg selv akter jeg ikke mitt liv et ord verd, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium.» Da kan de andre si hva de vil. Det blir veldig enkelt.
V. 25-27: «Og se, nå vet jeg at dere aldri mer skal se mitt ansikt, alle dere som jeg gikk omkring iblant og forkynte riket. 26 Derfor vitner jeg for dere på denne dag at jeg er ren for alles blod. 27 For jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt dere hele Guds råd.» Hvem har forkynt hele Guds råd? Det er ikke nok å holde fram noe som er sant. Har jeg hatt det Kristi sinn at jeg har vært villig til å lide med ham og er blitt levendegjort i Ånden? Det er så lett å finne skylda hos andre, å hoppe over et annet sted. Men det var ikke Kristi liv.

Vi kan la være å ta fram områder for ikke å komme i konflikt med mennesker. Vi kan holde hånda over det Gud har fordømt. Det er heller ikke riktig.

Vi skal løpe den nye og levende vei til selve livet som bare de kan gå som har dette Jesu, Kristi sinnelag. Vi kan ikke ha åpenbaringer i skriftene uten at det skjer noe i vårt eget liv. Det må bli til mat for dem som hører på. Det er ikke nok å bare holde et innlegg. Vi skal tjene i Ånden. Her er store arbeidsområder.

Vi må bruke den tiden vi har igjen. Det er en vanskelig tid. Men arbeider vi på vår sjels frelse med frykt og beven, blir vi gode veiledere for våre barn.

Kan jeg oppbygge med Guds ord?
Vi hørte Åp 3:6: «Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!» Må Gud gi meg nåde til å høre hva Ånden sier. Mange kan si mye som er lærerikt og godt. Men det Ånden sier, det kommer fra Gud.

Må Gud gi meg hjerte til å forstå hva Ånden vil si. Kan jeg oppbygge med Guds ord, blir det interessant.

Når vi er 40-årene, er det lett å bli som Moses. Han drepte egypteren, og forsvant. Det er lett for oss også å bare rydde opp.

Da tornebusken brant, var han 80 år. Da sa han «ikke meg» da Gud ville bruke ham [2Mos 3:11ff]. Samson var sterk som en løve. Men da Guds Ånd vek fra ham, klarte han ikke å rive av båndene [Dom 16:20f].
Vi skal forkynne Jesus Kristus, den aller største, kongenes konge som ble født i en stall. Elsker vi ham, kommer alt i rett skikk.

Min familie er de som gjør min himmelske fars vilje [Matt 12:50].
Min mor døde nylig. Da jeg ropte mitt navn, reagerte hun ikke. Men jeg spurte henne hva som er det viktigste. «Jesus Kristus,» svarte hun. Da er vi alle en familie.

Guds Ånd taler i mitt indre
Ef 1:13-14: «I ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt, 14 han som er pantet på vår arv, inntil eiendomsfolkets forløsning, til pris for Guds herlighet.» Ånden er pantet på vår arv, at vi er Guds barn. Den trøsten kan vi ta til oss når vi har Guds Ånd.

Hvem ble stor?
Det har vært godt å sitte og høre disse to dagene. Dette er noe for meg. Det er ikke vanskelig å finne sitt liv, det er helt sikkert.

Ære er en av de største drivkreftene, og likeså penger. Hvorfor er jeg her, for eksempel? Hvorfor kommer jeg hit på stevnet? Er det gammel vane, eller hva er det som driver? Er det for å ha noe fint å si til de andre? Eller er det en egen drift her inne? Er det slik at jeg kjenner varmer i mitt hjerte når vennene samles? Kjenner jeg meg fattig og at jeg trenger å komme sammen med andre?

Ef 5:14: «Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.» Er det han som lyser? Ser jeg det lyset? Hvilket inntrykk sitter forsamlingen med når jeg har satt meg? Hvem ble stor? Ble Jesus stor eller kom jeg fram med mine kløktige tanker og saker og ting?

Fatt nu mot i barm og bryst!
Et bilde kom for meg da vi hørte om løvetannen som stikker opp av asfalten. Det er ikke mye liv der når det er mange kuldegrader. Det er heller ikke liv i knoppene fra ei lita bjørk. Men når kulda er borte, går det ikke lenge før det begynner å springe ut. Da får vi se et fantastisk liv.

Får menneskene se et fantastisk liv i oss? Det er det menneskene burde se.
Det er ingen fordømmelse for den som er i Kristus [Rom 8:1]. Det er der krafta er.
Vi har hørt om vintreet [Joh 15:5]. Er jeg en grein der? Da er krafta tilgjengelig for meg.

Det må være sant når jeg sier at jeg elsker Jesus. Hvor salig er den lille flokk som Jesus kjennes ved.

Det står i en salme: «Op I kristne, samler krefter, fatt nu mot i barm og bryst rett å følge Jesus efter, rett å følge ham med lyst! Kom ham alltid mere nær, få ham alltid mere kjær, elsk opriktig eders næste, søk med flid hverandres beste!»

Jeg ber om at det skal bli gjennomført
Jeg har lært mye på stevnet. – Vi har hørt om solskinn. Utenfor er det nå sol, men det virker ikke inn på snøen. I Afrika, der jeg bor, er det mye sol, der er det for mye varme – så det blir tørke. Det vi har hørt på stevnet er så kraftig, en så veldig velsignelse, så det blir et solskinn i mitt liv.

Jeg ber om at det vi har hørt, blir gjennomført i mitt liv. Å gjøre tingene, er den viktigste delen. At det blir varmt og smelter alt som er kaldt, i Jesus Kristus.

Farlig med fred uten Jesu bud
Jeg og kona hadde oppfattet møtene i går forskjellig. Vi skal være våkne og forsiktige med hverandre. Ånden kan virke forskjellig i de forskjellige.
Det går også an å tale om Jesus nærmest til sin egen undergang.

Jes 48:18-19: «Å, bare du ville akte på mine bud! Da skulle din fred bli som floden, og din rettferdighet som havets bølger. 19 Da skulle din ætt bli som sanden, og din etterslekt som sandkornene. Dens navn skulle ikke utryddes og ikke bli utslettet for mitt åsyn.» Vi kan høre i forsamlinger at det tales med store ord om Jesus, men lite om Guds bud. Det er en stor fare også for oss å herliggjøre Jesus på en måte som tar bort Guds bud.

Det er farlig å skape fred ved å ta bort budene. Da blir det en uheldig utvikling.

Mange menigheter holder kurs om menighetsvekst. Men ofte blir man færre. Man har ikke gitt akt på Guds bud. De Guds ord som står. Bergprekenen, f. eks. Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte [Matt 5:28].

Nære oss av troens ord
Det må bli liv, slik det er i Afrika når det regner.
Rom 8:1-2: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. 2 For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.»

Har vi sinnelag i de onde gjerninger [Kol 1:21]? Paulus bad for tessalonikerne at de måtte få all lyst til det gode [2Tess 1:11]. Men er sinnelaget åpent for det verden tilbyr og kjødet krever? Livets Ånds lov skal frigjøre oss fra syndens og dødens lov.

Joh 15:1-2: «Jeg er det sanne vintre, og min Fader er vingårdsmannen. 2 Hver gren på mig som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han, forat den skal bære mere frukt.» – Ikke alle greinene på vintreet bærer frukt, og alle trenger å bli renset for å bære mer frukt.

Vi må nære oss av troens og den gode lærdoms ord, så det ikke blir bedrag og fine ord.

Frigjort i Kristus Jesus
Møte søndag 31.12.00 kl. 16.00:
Av de mange innleggene er det gjengitt punkter fra 12 personer.

Frigjort i Kristus Jesus
Når vi hører om Jesus, kan vi ikke fortsette å elske oss selv. Det går ikke an. Vi er blitt gift på nytt. Før var vi gift med kjødet vårt, nå er vi gift med Kristus. Elsker vi oss selv, er vi kommet inn i skjøgen.

Her er det viktig å ha klare linjer. Vi må lære å være trofast i ånden og ikke følge vårt kjød.

Vi skal ikke gjøre oss bedre enn vi er, det er en god formaning. Det har lett for at det skal virke som om vi har gjort alt vi taler om. Vi skal tale som Guds Ord, da har jeg levd det [1Pet 4:11]. Ellers blir det lett for å tale om Guds ord.

Johannes vitnet om lyset, men han var ikke lyset [Joh 1:8]. Men skal vi slutte å si noe? Nei, vi skal profetere etter som vi har tro til.

Det er godt å tale om lyset, om sannheten og ydmykheten. Men det blir enda bedre når den som taler om ydmykhet, er ydmykhet i det daglige livet.
Jeg tror at vi som sitter her, lengter etter at ordet blir kjød i oss.
Jeg kjenner mine behov og mine mangler.

Salme 34:9: «Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.» – Og så står det mange gode vers etterpå.
Vi smaker på maten og på andre ting.

Vi skal oppøve våre sanser til å skille mellom godt og ondt. Vi smaker på det folk sier, på det vi leser. Hvis vi ikke kjenner etter, kan det gå galt. Kanskje vi spiser forgiftet mat fordi vi ikke kjenner etter.

1Pet 2:1-3: «Legg derfor av all ondskap, all svik og hykleri, misunnelse og all baktalelse. 2 Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melk, for at dere ved den kan vokse til frelse 3 – så sant dere har smakt at Herren er god!» Betingelsen for å kunne gjøre dette, er at vi har smakt Herrens godhet. Vi elsker Jesus, men han elsket oss først. Så begynner vi å elske ham igjen.

Da begynner vi å hate baktalelse, hykleri osv. osv.
Rom 8:1-2: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. 2 For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.» Det var ingenting som hadde makt over Paulus i hans liv. Når noe har makt over meg i lengre tid, har livets Ånds lov ikke frigjort meg. Men jeg må være i Kristus Jesus for å bli frigjort. – Det kan være mat, nyheter, hobbyer som jeg er interessert i, osv. Det er veldig lett å bli slave av ett eller annet.
Det er viktig å lese ordene, smake på dem og tenke på mitt personlige liv.
Jeg kan bli en gren som blir hogd av [Luk 13:6-9].

Det er sannheten som skal forkynnes. Da går jeg imot min egen natur. Det er alt sammen et resultat av at jeg elsker ham.

1Kor 9:23-27: «Alt gjør jeg for evangeliets skyld, for at også jeg kan få del i det. 24 Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den! 25 Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdende i alt – de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig. 26 Så løper jeg da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften. 27 Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig.» Må Gud gi oss nåde i året som kommer at vi gir akt på våre egne tilbøyeligheter, tar opp korset vårt og deler hans lidelser med ham.
Det er veldig lett å utelate noe. Jesus døde på korset for at vi skulle avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten [1Pet 2:24]. Vi må ha den rette rekkefølgen. Jeg må avdø og begynne å ta opp korset mitt.

Å leve seg selv er ressurskrevende. Å dø fra seg selv, er lite ressurskrevende. Da kan vi leve for andre.
Man kan spise så mye at man sover dårlig etterpå. Det er et tegn på at velsignelsen blir borte.

Jeg satt en gang i bilen og fortalte hvordan man skulle kjøre. Så kolliderte jeg. Jeg var kommet ut av velsignelsen.
Ca. 1/3 spiser seg til sykdommer. Vi må kunne lære å skille ved vår livsstil.

Den lovløse – Antikrist
På en fødestue ser vi barn. De starter like. Men etter 20, 30, 40 år og mer, er det stor forskjell. Slik ser det ut. Men noen kan ha skrevet sitt navn inn allerede før fødselen. Vi er skrevet der fra før verdens grunnvoll ble lagt [Ef 1:4].

Abraham dro opp fra sitt land. Abraham hadde da vært en rettferdig mann som kom i forbindelse med Gud. Gud sa at han skulle dra ut fra sitt folk, så ville Gud gjøre ham til et stort folk og en velsignelse. [1Mos 12:1-2]
Abraham møtte sikkert motstand. Han visste ikke hvor han skulle. Han måtte dra i tro etter Guds ledelse.

Senere kom Moses med loven og forskriftene. Dette skapte Guds folk.
Jeg var i Amerika og hadde en weekend, og var innom et sted hvor det var «norskedager» med «pølse» og lompe m.m. Men nordmennene der kommer til å forsvinne i befolkningen. Men jødene har holdt seg utskilt i alle disse tusener av år.

Ett av ordene om vår tid er lovløsheten [2Tess 2:7ff]. Lovene i samfunnet forandres. Lovene i Vesten, som har bygd på Guds ord, blir forandret, og samfunnet blir mer og mer hedensk.

2Tess 2:3-10: «La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn. 4 Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og utgir seg selv for å være Gud. 5 Minnes dere ikke at jeg sa dere dette da jeg ennå var hos dere? 6 Og nå vet dere hva det er, det som holder igjen, slik at han først skal åpenbares når tiden for dette er inne. 7 For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nå holder igjen, må bli tatt bort. 8 Da skal den lovløse åpenbares, han som Herren Jesus skal ødelegge med sin munns ånde, og tilintetgjøre når hans gjenkomst åpenbares i herlighet. 9 Den lovløse kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under. 10 Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst.»

Dette er dypt alvorlige ord. Det er vanskelig helt å forstå alvoret. Har man ikke kjærlighet til sannheten, til lyset, går man fortapt.
Nå forberedes Antikrist ved at gudsfrykten forsvinner. Det er mange med på å berede.

Ånden skaper liv
Jeg vil takke Gud for påvirkningen på stevnet her. Vi hørte om han som hadde navn å leve, men var død [Åp 3:1]. Det nytter ikke hva andre synes om oss. Jeg vet hvem jeg er.

I Esekiels bok står det om dødningebenene. Men da Gud blåste ånd i det, ble det liv. [Esek 37].
Ånden skaper liv. Er jeg villig til å la meg lede, til å gå når Ånden sier gå?

Inderlig kjærlighet til hverandre
Stevnet har virket alvorlig på mitt hjerte.
Vi har hørt om tidens tegn med lovløshet, tegn i sol og måne m.m. Når vi ser at tiden nærmer seg, skal vi legge vinn på å ha inderlig kjærlighet til hverandre. Det er poenget ved det vi har hørt på stevnet.

Da har vi samfunn på våre hjemsteder. Vi som er så forskjellige, skal fungere sammen, i hjem og menighet.

Ef 4:1-5: «Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med, 2 med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet, 3 og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. 4 Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall. 5 Det er én Herre, én tro, én dåp». Det er en god formaning til meg, at jeg søker å vandre med all ydmykhet. Det er ikke noe annet som er viktig. Ydmykhet, saktmodighet, langmodighet osv., så vi tåler hverandre i kjærlighet.

Da blir ikke noe vanskelig. Da forsvinner alle vanskeligheter og alle bagateller. Jesus sa til de skriftlærde at «Dere avsiler myggen og sluker kamelen» [Matt 23:24]. De hengte seg opp i bagateller og laget ufred av det. Men de slukte kameler, det som veier tyngre i loven: Rett og barmhjertighet og trofasthet [v. 23].
F. eks. når noen kjører dumt i trafikken, er jeg barmhjertig i mine tanker.

La oss være forsiktige!
Det var godt det vi hørte om å bevare samfunnet i fredens bånd [Ef 4:3].
1Kor 3:8: «Den som planter og den som vanner, er ett. Men enhver skal få sin egen lønn etter sitt eget arbeid.»

Vi må ha med det hele, alle sider. Både plante og vanne. Vi kan lett få kunnskap om mange ting, men uten at vi selv lever det. Men vi kan stå sammen om at vi skal både vanne og plante.
Hvem har ansvaret for å undervise vår ungdom? Det har jeg. Vi må både plante og vanne.

«Dog skal enhver få sin lønn etter sin egen møye.»
Vi skal være forsiktig med hverandre.
V. 9: «For vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åkerland, Guds bygning.» La oss være forsiktig med Guds åker og Guds bygning, og bevare freden og kjærligheten til hverandre, også dem jeg ikke er på bølgelengde med.

Alt som hindrer må vekk
Salme 32:8-9: «Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye. 9 Vær ikke lik hest og muldyr, som ikke har forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med. De vil ikke komme nær til deg.» Lovet og priset være Gud, her blir vi ikke behandlet med bissel og tømmer. Her innbyr de til himlenes rike.
Alt som hindrer i løpet, må vekk.

…da holder han mitt ord
Hvordan kan jeg bevise at jeg elsker Jesus? Elsker jeg det bud han gav, at vi skal elske hverandre, da tar jeg tanker, ord og gjerninger til fange [2Kor 10:4-5]. Når det kommer det som ikke er godt, må jeg være tro. Om jeg liker eller ikke liker dem, har ikke noe med saken å gjøre. Jeg må be og velsigne den enkelte som kommer for meg. Jeg må vokte mine ord, så jeg ikke sier noe som skader den andre.

Jesus sier at vi skal tilgi vår bror sytti ganger syv ganger [Matt 18:22]. Det har Gud gjort med meg. Det er veldig håpefullt for alle sammen.
Jesus sa: » Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.» [Joh 14:23]

Lyse alvorstanker
Under krigen ble jeg tvangssendt til Saltfjellet. Da kom det for meg: «Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket.» [Luk 12:32]

Frykt ikke for år 2001. Gud har vært god.
Det er sagt om en salmedikter at han hadde «lyse alvorstanker».

Guds godhet driver oss til omvendelse
Jeg vil takke Gud for at han har vært midt iblant oss og styrket våre hjerter.
Salme 34:9: «Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.» Det er en god tid for å komme nærmere Gud. Det går opp lys for oss når mørket dekker jorden og mulm folkene [Jes 60:2]. Vi er blitt kraftig styrket på dette stevnet.

Guds godhet driver oss til omvendelse. Det er en drivkraft. Intet fattes den som frykter ham [Sal 34:10].
Må han styrke oss når vi kommer på hjemstedet vårt.

Seier hele tiden
Hvis jeg er sulten og ikke spiser, går sulten gjerne over. Slik kan det være i det åndelige også. Når jeg ikke gjør det jeg blir minnet om med en gang, kan det bli tørt. Men jeg må gjøre det med en gang når jeg blir minnet.
Ikke alle land har Guds ord tilgjengelig. Kanskje har bare lederen i menigheten en bibel. Men vi kan lese.

Vi har ikke noe i oss selv som kan søke Gud [Rom 3:11].
Jeg ber Gud å vise meg hva jeg skal gjøre i framtida.
Salme 143:10-11: «Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud! Må din gode Ånd lede meg på jevnt land! 11 For ditt navns skyld, Herre, vil du holde meg i live. I din rettferdighet vil du føre min sjel ut av trengselen.» Gjennom salmene kan vi lære å be, å uttrykke oss overfor Gud.

Salme 25:4-5: «Herre, la meg kjenne dine veier! Lær meg dine stier! 5 Led meg i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud. På deg venter jeg hele dagen.»

Det er kamp hele tiden. Og det skulle være seier hele tiden. Det er så lett å plutselig komme med en negativ uttalelse, f. eks. Eller noen henvender seg til meg, og så gir jeg dem bare halve oppmerksomheten.

Det venter oss en stor lønn
Jeg vil takke inderlig for stevnet her. Gud har virkelig virket på meg. Jeg har vanskelig for å sitte i ro. Jeg priser Gud for Den Hellige Ånd, som virker. Hadde han ikke virket, hadde jeg falt hele tiden. Jeg har så mye å være takknemlig for, bl. a. menigheten og et samfunn.

Vi bør ta vare på tiden og anledningene. Det er en stor skatt at vi kan samles.
Jeg har fått fred. Jeg slipper å være bekymret og redd. Jeg kan bli fri fra synden.

Det venter oss en stor lønn.
Det er så mye interessant, interessante følelser m.m. Det er rikt og uimotståelig godt.

Stort område å bli frelst på
Jeg vil ikke se de andres feil, men vinne seier i mitt eget liv og i mine ting. Jeg har et stort område å bli frelst på.
Er det noe i mitt eget liv som dør hver dag? [2Kor 4:11]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s