Home

Referat fra ungdomsstevne i Sandefjord, 16.3-18.3 2001

Det rene sinn
Møte fredag kveld, 16. mars 2001:
Det er referert fra 15 forskjellige innlegg.

Vekke vårt rene sinn
Det er en gyllen anledning, disse stevnene. De fleste har nok en grunnvoll og et grunnlag for vårt kristenliv. Men her kan vi bli styrket.

2Pet 3:1: «Mine kjære! Dette er alt det andre brevet jeg skriver til dere. Begge to er skrevet for å vekke deres rene sinn ved min påminnelse». Vårt rene sinn må vekkes. Selv om vi har et rent sinn, kan det sløves. Det trenger å vekkes. Å lese Peters brev med tanke på å vekke det rene sinnet, er svært oppbyggelig. Han skriver for at de skal få lyst til det han skriver om, helt fra barn av. Ungdom satt og lyttet til Peter. Han talte sikkert om det samme han skrev om. Han skrev for å vekke det rene sinnet.

Det er lett å sløvne av, mer eller mindre. Men Jesus vil ha oss som sin eiendom og sine disipler. Ordet «alltid» står en rekke ganger i NT. Det står bl. a. om alltid å bære Jesu død med oss i legemet [2Kor 4:10]. Som mennesker er vi egoister, styrt av kjødet og naturen, og den står Guds vilje imot. Det er lydig mot moter og verdens løp, verdslige venner/venninner osv. Men Paulus ville vekke det rene sinnet som var vendt mot Gud. «Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.» [Matt 5:8]

De andre ungdommene ser det slik: Det var et tøft plagg (en tøff bil, osv.), det må jeg ha. Men vi skal regne oss som døde for synden og verden [Rom 6:11]. Vi trenger Peters ånd, ild og kraft over oss. Vi må vekkes igjen og igjen. Derfor trenger vi stevner, om igjen og om igjen.

Peter formaner til et hellig, rent liv, bl. a. å søke fred og jage etter dem, ikke gjengjelde skjellsord med skjellsord [1Pet 3:9]. Det er særlig aktuelt i vårt hjem. Der kommer det lett inn noe vondt. Kanskje en tar noe fra oss, eller en er litt treg osv. Så kjenner vi at noe ondt blir vekket i oss. Men er det så nøye, da? Ja, hvis det rene sinnet blir vekket, da er det nøye. Det vi sier, måten vi sier det på, det vi tenker, det vi gjør. Vårt sinn skal vekkes på å komme på linje med det Paulus, Peter, Jakob, Johannes osv. skriver.

1Pet 3:15: «Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere!» Merk ordet «alltid». Det går ikke an hvis vi driver med noe som ikke passer for en kristen. Vi forsvarer vårt håp, vår tro. Vi nytter anledningene til å legge fram vårt håp. Og har vi ikke lykkes, forsvarer vi i hvert fall håpet. Da må sinnet være rent alltid.

V. 16: «Men gjør det i ydmykhet og med frykt, idet dere har en god samvittighet, for at de som laster deres gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det de baktaler dere for, som om dere var ugjerningsmenn.» Han skrev dette for å vekke deres rene sinn. Vi skal komme inn i en vandring i enfoldig troskap, f. eks. mot disse herlige ordene. Guds ord gjelder alltid, ikke bare søndag formiddag, ved kveldsbønnen osv. Det gjelder alltid.

Vi skal alltid våke over våre tanker, ord og gjerninger. Peter skriver dette til de kristne. Først må jeg bli en kristen. Det er også godt å minnes om: Det rene sinnet er fast forankret i Jesus. Han har tatt vår synd og skyld på seg, uansett hvordan det har vært med oss og familien. Vi er få. Men vi tror på Jesus. Han døde for oss alle. Noen annen grunnvoll trenger vi ikke og ønsker vi ikke.

Hold deg ren fra andres synder!
Jeg vil prise Gud for ordet som vi hørte jeg. Det er en veldig oppvekker for oss: Har vi dette rene sinn? Det er enten eller. Vi kan motta det, alle som vil gå helhjertet inn for saken.

1Tim 5:22: «….Gjør deg ikke medskyldig i andres synder! Hold deg selv ren!» Dette verset bryter nesten hele Norges befolkning. I en del TV-programmer tar de del i andre menneskers synder. Vi kan, selv om vi er regnet som gode brødre og søstre, ta del i andre menneskers synder. Vi skal holde oss rene fra verdslighet: Hva vi bruker øynene til, hvilke internett-sider vi bruker tid på, osv. Det trenger vi å våkne opp for.

Tit 1:15: «Alt er rent for de rene. Men for dem som er urene og vantro, er ingenting rent, men både deres sinn og deres samvittighet er urene.» Hvorfor er alt rent for de rene? De har tatt imot lyset som skaper oss om og gir oss et nytt sinn. Det urene som kommer fra kjødet og verden må vi regne oss som døde for.

1Tim 4:12: «La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!» – Renhet gjelder spesielt i tankelivet. Jeg trenger å vekkes til større nidkjærhet og alvor. Vi skal tale troens ord til hverandre, så det blir slutt på alt som vil lokke oss.

På onsdag hørte jeg foredrag av en voldsforsker, som hadde forsket på ungdom med spesielle problemer. Hun sa at strenge regler og normer, og at det får konsekvenser å bryte dem, er det som trengs. Hun sa at de måtte erkjenne sannheten om seg selv. De måtte bli konfrontert med sannheten. Vi trenger en konfrontasjon med alt som bor i oss etter kjødet. Da kan vi ta imot sannheten.

Fil 2:14-16: «Gjør alt uten knurr og tvil, 15 så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden, 16 idet dere holder fram livets ord, til ros for meg på Kristi dag, at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves.» David bad: Skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg [Sal 51:12]. De som føler at de trenger en ny start, at det må vekkes fra bunnen av, kan ha den bønnen David hadde: Skap et hjerte som er villig til å gå inn i disse budene.

Vi skal holde oss ren fra andres synder i hjemmet, på skolen, blant brødre og søstre. Ren fra baktalelse, løgn, forfengelighet, verdslige venner, søke rikdom og ære i denne verden.

Ikke stå på synderes sti!
Vi må ha en ren hu som kan bli vekket. [I 1930-oversettelsen er ordet hu brukt i stedet for sinn i 2Pet 3:1] Ellers sitter vi med våre tanker, på verden og kanskje synden. Men Peter skrev til de troende: «Simon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel – til dem som har fått den samme dyrebare tro som vi ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet» (2Pet 1:1). Hvis hjerte og liv er fylt av både det ene og det andre, kan vi ikke vekkes.

Fil 2:5: «La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus». Da kommer sakene i det rette lyset. Hvor står vi da? Det er et veldig vers, en veldig oppfordring. Man kan bare spørre seg: Hvordan tenkte og handlet Jesus? Hvordan var det med hans hu? «Vi har vært øyenvitner til hans storhet,» skriver Peter [2Pet 1:16]. Men han ble foraktet, skriver Jesaja [Jes 53:3]. – Det var en himmelsk, evig herlighet, noe guddommelig som menneskene ikke forstod. Men Peter hadde fått opplyste øyne. Storheten lå i at han ikke skjelte igjen når han ble utskjelt, at han overlot det til Faderen, ikke truet når han led. Han var villig til å lide. Da blir det mening i det Peter skriver. Han skrev for å vekke de troendes rene hu til å etterfølge Jesus.

Salme 1 forteller om dem som står på synderes vei [Sal 1:1]. Man står og ser på syndere. Vekkes det noe rent sinn? Nei, er man helhjertet, har man en avsmak mot synden, bl. a. TV-serier. En som hater synden, kan ikke stå på synderes vei og være nysgjerrig. En ting er tiden som kastes bort. Men det verste er at synden ufarliggjøres. Det som skulle være rent og hellig, blir tråkket ned.

Det er så mange røster og krefter i dag, det er så mange tilbud. Det er et bedrag, det motsatte av sannhet.

Det er velsignet å bli formant.

Heb 3:12-14: «Se til, brødre, at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud. 13 Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik. 14 For vi har fått del med Kristus, så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet.» Det er ikke nok å være ivrig et halvt år. Vi må holde ut inntil enden. Da blir vi frelst [Matt 24:13]. Det gjelder å holde ut og ikke ta lemfeldig på Guds ord. Vi må ta imot når det er et Guds ord.

Når vi er under oppbyggelsen, blir våre hjerter løftet opp. Den rene hu blir vekket. Ikke slik at vi har sovet og hatt kalde hjerter siden forrige stevne. Det er ikke meningen. Det er ivrige mennesker som kommer sammen for å bli enda mer vekket. Vi må være ivrige, vi må ville tjene Gud av hele vårt hjerte. Må Gud forbarme seg over oss, at vi ikke betviler Guds ord eller snakker det vekk, men tar de som det står. Da går det slik. Det kommer ikke an på synderne rundt oss, men at vi selv er rene av hjertet og ikke lar oss besmitte av denne verdens Gud.

Man må hate verden for å holde seg ubesmittet
Det har vært velsignet å høre det vi har hørt. Det har vært et stort alvor over det. Å holde seg ubesmittet fra verden krever at man hater den.

Heb 1:9: «Du elsket rettferd og hatet urett. Derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje framfor dine medbrødre.» Han elsket rett og hatet urett. Hva er urett i Guds rike? Det er alt som hører verden til, urenhet, hykleri, baktalelse. Når vi tar det på denne måten, får vi en veldig hjelp av vår forløper.

Matt 5:8: «Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.» Da er vi salige. Og så får vi se Gud. La oss ta det alvorlig. Det er jo slik at de fleste her er oppvokst i kristne hjem og har hørt Guds ord fra barndommen av. Vi har fått det detaljert av far og mor og av søstre og brødre. Da er det noe veldig viktig: At jeg er tro mot det som jeg forstår i dag. Når jeg er tro, vil Gud utvide mitt område, slik at jeg får mer jeg er tro i.

Men det nytter ikke med noe mindre enn et hat mot synden. Må Gud velsigne hver enkelt av oss hvor vi er at vi kan være nidkjære for det vi har hørt og lært.

Vandre mens lyset skinner
Fil 1:8: «For Gud er mitt vitne på hvordan jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag.» Jeg kjenner dette når stevnene nærmer seg. For de gir meg virkelig styrke.
V. 9-11: «Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt, 10 slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag, 11 fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris.»
Jeg tenkte på de 5 dårlige jomfruene [Matt 25:1-13], at de ikke benyttet tiden. La oss vandre mens lyset skinner.

Har jeg Kristi sinn?
Det har vært veldig godt å sitte og høre. Vi trenger å bli minnet og røsket i for å kunne se vårt himmelske kall. – Det er veldig mange områder som kan ha blitt vekket. Men det kan være noe som gjenstår. Vi kan sove på enkelte områder. Å, hvor vi trenger å komme sammen og oppgløde hverandre.
Det er lett å drive bort, Heb 2:1: «Derfor må vi så meget mere gi akt på det vi har hørt, for at vi ikke skal drive bort derfra.» Man kan ha vært på veien mot himmelen, vært i den gode strømmen. Men så er man kommet inn i ei bakevje, der vannet bare sirkler på samme sted. Man kommer ikke videre i strømmen.

Hvor mange er glad i formaningene i ut fra Guds ord?
Fil 2:3-5: «Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv. 4 Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye. 5 La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus». Å se på de andres beste, er Kristi sinn. Har jeg oppdaget hvor viktig det er å være ydmyk og akte de andre høyere enn meg selv? Hvis ikke, må jeg være glad for at det blir påpekt.

Videre står det om Jesu fornedrelse [v. 7-8]. Har jeg Kristi sinn? Det er lett å egentlig ha denne trangen, men etter en tid stiger man opp likevel.

Vi må vandre varlig
Det kom for meg: «Si meg hvem du omgås, så skal jeg si deg hvem du er.» Vi søker sammen med likesinnede.

Det er mange farer, ikke minst på Internett. Vi må vandre varlig, Ef 5:14-17: «Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. 15 Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, 16 så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde. 17 Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje!» Jeg vil legge vekt på å kjøpe den beleilige tid. Det handler om prioritering av tiden.

Fly ungdommens lyster!
Ungdom kan ha mange meninger og mye kritikk. Men når vi setter oss ned å hører på Guds ord, blir våre meninger borte. Vi har hørt et rent ord i dag.
2Tim 2:22: «Fly fra ungdommens lyster! Og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte!» Man kan bruke timer på TV og Internett, men Guds ord får kanskje bare 10 minutter. Når vi søker næring i ukeblader og annet søppel, kommer det ut igjen. Men tar vi til oss Guds rene ord, og flyr fra disse andre ting, da kan noe nytt komme ut av vårt liv. Da skinner lyset.

Det er ikke mange ungdommer som vil høre Guds ord som vi gjør nå. Men vi har muligheten for å delta i dette som vi har hørt, helt fritt. Det er uforgjengelig.

Frihet fra synden
Ser vi friheten Jesus har kalt oss til? Frihet fra synd, fra å gjøre det onde, fra å følge vår egen lyst. Jeg kan ikke bare vende meg fra det urene, men også til det rene. Jeg kan feste mitt blikk på Jesus og få kraft fra ham til å leve det livet han har kalt meg til. Jeg har en lengsel etter å komme mer og mer bort fra verden og dens lyst. – Det må være jeg som preger omgivelsene, ikke de som preger meg.

Elsk ikke verden
Jeg vil komme nærmere Jesus for hver dag.
1Joh 2:15-17: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham. 16 For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden. 17 Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.»

Den klokes visdom er at han kjenner sin vei
Ordspr 14:8: «Den klokes visdom er at han kjenner sin vei, men det er dårers dårskap at de bedrar seg selv.»

Vær frimodig
Ordspr 12:1: «Den som elsker tukt, elsker kunnskap. Men den som hater refselse, er dum.» Det er smart å ta imot refselse og det man hører.
2Tim 4:1-2: «Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans komme og hans rike: 2 Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære.» Når jeg skal på møtet, og en spør hvor jeg skal, svarer jeg da at jeg skal «bort»? Da gir jeg fra meg en anledning til å vitne. La oss være frimodige og si: «Jeg skal på et kristent møte.» Og litt om hva vi gjør, osv. Vær frimodige.

Iver etter å leve som Jesus gjorde
Når man ikke har levd som man burde, kan man lure på om man er verdig til å gå fram. Vi må gå fram i tro og håp, at det skal bli bedre. Håpet gjør ikke til skamme [Rom 5:5]. Det er godt å komme sammen og kjenne seg ransaket, kjenne seg igjen på mange områder. Det er ikke nok å lese Bibelen nå og da. Vi må ha iver etter å leve som Jesus gjorde. Vi må tjene Gud, gjøre hans vilje.
Det er viktig å holde seg ren av verden. Jeg kjenner at det virker godt å be. Vi skal be for våre medmennesker. Tiden må brukes mer.

Jesus er seierherre
Det var veldig godt det vi fikk høre. Det traff spikeren på hodet.
Kol 2;14-15: «Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. 15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.» Han har vist seg som seierherre over maktene og myndighetene i verden.

1Tess 4:7: «For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse.» Evangeliet går på et indre liv. Det skal være rent innvendig. Det er et herlig evangelium. Jeg takker Gud for å få hjelp til å leve livet i pakt med Jesus. Jeg ber om nåde til å være våken for fristelsene i verden.

Fornekte meg selv
Jeg lengter etter dette livet. – Det er godt å være frimodig og vitne om Jesus.
Det har talt til meg om de 10 jomfruene [Matt 25:1-13]. De 5 dårlige hadde også hadde olje, men ikke nok. Hvis jeg fornekter meg, får jeg olje.

Søk stillhet!
Møte lørdag formiddag, 17. mars 2001:
Det er referert fra 15 innlegg, de fleste av ungdom.

Innledning
Velkommen til en ny dag med Gud ord i sentrum. Det er en veldig stor herlighet å kunne samles på denne enkle måten, uten underholdning og støy og bråk.
Judas 20-21: «Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, 21 og hold dere slik i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv.» Dette bør være retningsgivende for møtet. Å tale i Ånden er den eneste basis for å kunne bli i Guds kjærlighet.

Søk stillhet!
Det er godt å komme sammen i denne tiden. Det har vel aldri vært en slik åndskamp. Det er godt å stå på Guds side i en enfoldig troskap mot ham.
Det som ligger meg på hjertet, og som jeg vil formane til, passer veldig godt for ungdom. Det er en formaning som jeg fikk da jeg var ung: Søk stillhet! Ungdommen må komme inn i stillheten. En del av tidsånden er rastløshet. Man er så oppjaget, det er så mange ting som opptar og leder sinn og tanker bort fra det vesentlige. Det behøver ikke være synd, alt sammen, men det avleder.

Det er noen begreper jeg har tenkt på. Johannes skriver om livsens vann, livsens brød, livsens lys, livsens vannkilder osv. Det er Jesus selv som er dette. Det passer veldig godt blant helhjertet ungdom. Søk så mye stillhet at dere kommer i forbindelse med vannkilden. Vi kan ikke leve et ekte åndelig liv uten å ha forbindelse med livets brød og livets vann. Vi kan ikke gjennomføre et åndelig liv uten den personlige forbindelsen. Det er mye som avleder og forhindrer forbindelse med kilden.

Åp 22:1-2,17: «Og han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som strømmet ut fra Guds og Lammets trone, 2 midt i byens gate. På begge sider av elven stod livets tre, som bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet tjener til helse for folkeslagene. 17 Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt!» Det er for den som vil. Da kan vi spørre: Vil vi ta dette livsens vann, og ete av dette livsens brød? Vil vi vandre i livsens lys? Vil vi det, ungdom? Det er opp til oss selv. Søk stadig hen til denne kilden som er Jesus Kristus.

Man taler om å prioritere. Det er mye man kan gjøre. Men det gjelder å prioritere riktig. Troen er en aktiv stilling å ta. Motarbeid dette stresset og jaget i tiden som leder oss på avveier.

«Det gode er det bestes fiende.» Det beste for vårt åndelige liv og for vårt liv her i tiden, er å drikke skikkelig av livets vann og spise grundig av livets brød. Alt dette finnes i ham.

Gud er vårt beger
Ja, det var en viktig formaning i en tid med så mange grumsete kilder. Vi ser resultatet av ungdom som drikker av slike kilder. Resultatet er en forskrekkelig fordervelse. Det er en veldig nød blant menneskene.
Vi har adgang til kilden, og der må vi gå hver dag og drikke. Det står om å drikke av elven og løfte høyt sitt hode [Sal 110:7]. Da blir man åndelig livsfrisk og får kraft til å seire over lyster og fristelser.

Salme 16:1-6: «En gyllen sang. Av David. Bevar meg, Gud! For jeg tar min tilflukt til deg. 2 Jeg sier til Herren: Du er min Herre! Jeg har intet gode utenfor deg. 3 Jeg holder meg til de hellige som er i landet, de herlige, som jeg har all min glede i. 4 Mange sorger får de som løper etter andre. Jeg vil ikke utgyte deres drikkoffer av blod eller ta deres navn på mine lepper. 5 Herren er min tilfalne del og mitt beger. Du bevarer min arvedel. 6 En arvedel er tilfalt meg på liflige steder. Ja, jeg har en herlig arv!» Han hadde ikke noe gode utenfor Gud. Gud var alt for David.

Vi hørte at vi kan ha kilder utenom som virker ødeleggende og drepende for det åndelige livet. Der gjelder det å prøve seg om det ikke er en del som kan lukes bort. Det er nok en hel del som er unødvendig. Kanskje vi ikke føler det nødvendige som særlig nødvendig for oss? Jesus sa til Maria: «En ting er nødvendig. Du har valgt den gode del.» [Luk 10:42]

Her ser vi også at David valgte samfunn med de hellige, med andre som hadde den samme kilden (v. 3). Er Satan interessert i å gjøre vår lodd herlig? Han er interessert i å ødelegge, myrde og stjele [Joh 10:10]. Han vil gjøre oss kraftløse. Han vil atsprede og distrahere oss. Han prøver å virke forstyrrende inn. Hvis ikke Gud er vårt beger, blir ikke vår lodd herlig.

En herlig lodd, hva er det? Det er å ha det inderlig godt, å være lykkelig, fornøyd og takknemlig i de livsforholdene Gud har satt oss i. Alt blir det beste for oss selv og de som er rundt oss. Da har vi fått en herlig lodd.

I vår tid er det mange begre. Man nipper litt her og litt der. Det blir en blanding av det hele. Blir det noe ekte, sant, herlig og godt over det? Det er en veldig fare. Sal 16:11: «Du vil kunngjøre meg livets vei. Fylde av glede er det for ditt åsyn, livsalighet ved din høyre hånd i evighet.» Det dreier seg om å holde seg nær til Gud. Da blir saligheten i livet stor og gledens fylde rikelig.
Sal 42:2-3: «Som en hjort skriker etter rennende bekker, slik skriker min sjel etter deg, Gud. 3 Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds åsyn?» De som har hørt en hjort skrike, glemmer det visstnok ikke. Det er et inderlig, høyt skrik. Det inneholder et veldig behov etter vann. Gud ser etter behov, det er behovsprøvet. Han serverer ikke av sine dyrebare skatter til hvem som helst. Ved behov åpner Gud kilden for oss, når vi åpner oss for den.

Da kan vi få kolossalt herlige erfaringer med Gud: Trøst, hjelp, tukt. Lovet være Gud.

Man kan være spesialist på vitaminer, men får ingen hjelp uten å svelge det. Slik er det med Guds ord også: Det må leves og gjøres.

Vi trenger å være våken
Vi hørte velsignet fra Åp 22:16-17: «Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne. 17 Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt!» Det er et kolossalt budskap. Det er vår oppgave å si «kom og ta imot» dette livsens vann.

Situasjonen i verden blir ikke bedre, tvert imot. Verdens ånd får mer og mer makt.

Jak 3:7-9: «For all natur, både hos villdyr og fulger, krypdyr og sjødyr, kan bli temmet og er blitt temmet av den menneskelige natur. 8 Men tungen kan ikke noe menneske temme. Den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift. 9 Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde.» Vi trenger å være våken.

V. 10-12: «Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse. Mine brødre, det må ikke være slik! 11 En kilde lar det vel ikke strømme fram både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme? 12 Mine brødre, kan vel et fikentre bære oliven, eller et vintre fiken? Like lite kan en salt kilde gi ferskt vann!» Det er alvorlig å holde oss rene.

V. 13: «Hvem er vis og forstandig blant dere? Han må ved god ferd vise sine gjerninger i ydmyk visdom.»

Tre setninger er kommet for meg:
La oss alltid være rede til Lammets bryllup.
La oss alltid våke at vi ikke kommer bort fra kilden.
Vær tro i det lyset du har, da skal du få nåde til å vokse.

Vi forstår stykkevis. Gud åpenbarer det jeg skal bli frelst fra, ikke det som angår min bror og søster. Jeg har lært å vende søkelyset innover.

Jesu makt
Kvinnen ved brønnen [Joh 4:5-29] opplevde Jesu makt.
En avis hjemme i Afrika hadde en liste over de 100 mest innflytelsesrike personene i historien. Jesus stod på listen, men han stod ikke øverst. Men det stod en merknad: Hvis Jesu etterfølgere virkelig hadde praktisert hans vidunderlige lære, ville han ha vært den mest innflytelsesrike. – Det er noe å tenke over for oss.

Joh 4:28-29: «Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk inn i byen. Og hun sa til folket der: 29 Kom og se en mann som har sagt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» Når vi har drukket av vannet, vil vi bære frukt og la det strømme ut til andre også. Da blir Jesus den mest innflytelsesrike i vårt liv.

Vi må oppgi interessen for de verdslige tingene, og løpe til de andre og fortelle hva vi har møtt.

Frelsens kilder
Lovet være Gud for det himmelske kallet. Takknemligheten har bare økt med årene.

Jer 2:13: «For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og de har hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.»

Det er mye å nippe til i vår tid. Men det gir verken liv eller glede. V. 17: «Har du ikke gjort deg selv alt dette, fordi du forlot Herren din Gud den tid han ville lede deg på veien?» La oss ikke forlate Gud på veien.

V. 18: «Og nå, hvorfor tar du veien til Egypt for å drikke Sikors vann? Og hvorfor tar du veien til Assyria for å drikke elvens vann?» Må vi være fornøyd med frelsens kilder, og ikke være snart her og snart der.

Jes 1:2-3: «Hør, dere himler, og lytt til, du jord! For Herren taler: Barn har jeg oppfødd og fostret, men de har satt seg opp mot meg. 3 En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe. Men Israel kjenner ingen ting, mitt folk har ikke forstått noe.»

Det står i en sang: «Ordet om korset som verden forakter, det har for meg en vidunderlig klang. Det har meg fritt fra de mørkeste makter. …»

Kast ut en bøtte!
På arbeidsplasser står radioer og cd-spillere på i ett sett. Man er nærmest redd for stillhet.

Det er så mange kilder rundt oss. Vi kan så lett overse selve kilden. Det er en gammel historie om en seilskute som hadde sluppet opp for vann, og mannskapet var i alvorlig krise av tørst. Så kom et skip forbi. De signaliserte behov for vann, men fikk til svar: «Kast ut en pøs (bøtte)!» Da de gjorde det, oppdaget de at de seilte i ferskvann. Selv om de var langt ute på havet, var de så nær munningen av Amazonas at vannet kunne drikkes. – Det gjelder å ikke glemme kilden.

Joh 4:14: «Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.»

Matt 6:19-21: «Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. 20 Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler. 21 For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» Det gjelder å ha sitt liv i den skatten her.

V. 33: «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!»

Døgnåpen kilde
Jeg vil prise for at kilden er åpen døgnet rundt, i alle livets forhold.

Noen skulle tømme en tank for luft. De forsøkte å skape vakuum, men det gikk ikke. Men så kom en på å fylle helt opp med vann. Da var all luft fjernet. – Vi må fylle oss med det gode, ellers går det ikke å få bort det onde.

Joh 1:14: «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» Tenk hvor mye disiplene hadde fått se. De skriftlærde burde også ha sett det. Men de opplevde Jesus som en konkurrent og en plageånd.
Jesus var hjemme, stille og rolig, det meste av livet. Et slikt liv kan også vi få del i. Da må vi få våre øyne opplatt for Jesu herlighet og storhet.

Luk 10:38-42: «Mens de var på vandring, kom han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus. 39 Hun hadde en søster som hette Maria. Hun satte seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord. 40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun gikk da bort til dem og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene med å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg! 41 Men Herren svarte og sa til henne: Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. 42 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.» Maria hadde fått øynene opplatt for Jesus. Hun sugde næring av det han sa. Han setter pris på at vi suger av hans kilde. Da kan vi kjenne at han lever, at han svarer på våre bønner. Han er sprell levende.
Men hjertet må være helt for Jesus.

Fyll opp fra kilden
Det er godt å være i forbindelse med kilden.
Joh 7:37-38: «Men på den siste, den store dag i høytiden, stod Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke! 38 Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.» Vi hørte i går at det som kommer inn, det er det som kommer ut. Vi må sette noe inn for å kunne hente ut.
Luk 8:4: «Da det nå strømmet mye folk sammen, og de drog ut til ham fra landsbyene, sa han i en lignelse». Jesus grep anledningene. Er det vanskelig å foreslå å be sammen eller ta fram noe Guds ord?
Luk 9:10-11: «Apostlene kom tilbake og fortalte ham alt det de hadde gjort. Han tok dem da med seg og drog seg tilbake for å være for seg selv ved en by som heter Betsaida. 11 Men folket fikk vite det og fulgte etter ham. Han tok vel imot dem og talte til dem om Guds rike, og han helbredet dem som trengte legedom.» Jesus tok vel imot dem som kom. Det skal vi også gjøre. Vi må fylle oss fra kilden så vi har noe å gi ut.

Lignelsen om såmannen
Luk 8:5-8: «En såmann gikk ut for å så sitt såkorn. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. 6 Noe falt på steingrunn. Og da det vokste opp, visnet det, fordi det ikke hadde væte. 7 Noe falt midt iblant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. 8 Men noe falt i god jord. Det vokste opp og bar frukt, hundre foll. – Da han hadde sagt dette, ropte han ut: Den som har ører å høre med, han høre!» Jeg tror at vi alle kjenner tolkningen.
Luk 7:39-41: «Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, sa han ved seg selv: Var denne mann en profet, da visste han hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en syndig kvinne. 40 Da svarte Jesus og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det! 41 En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte ham fem hundre denarer, den andre femti.»

Himmelsinnet
Når jeg har sagt noe, kan jeg tenke: «Hvorfor snakker vi om dette? Hva er det vi er opptatt med?»
Hvor kommer alt det andre fra, det som ikke har med Guds ord å gjøre? Er det siste nytt jeg serverer? Er det fra fagområdet osv. Jeg skal være himmelsinnet. Det skal jeg servere.

Sin lyst i Herrens lov
Jeg vil takke Gud for dette stevne og for å få være her.
Det er viktig å lese og søke Gud når man er ung. Det blir ikke alltid så mye tid når man får familie.
Sal 1:1-2: «Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, 2 men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt.» Det gjelder å ta tiden til Guds ord.
Vi kan be om hjelp i de daglige sysler, på skolen osv.

Han gav seg selv
Høys 4:12: «En lukket hage er min søster, min brud – et avstengt oppkomme, en forseglet kilde.» Jesus skal være kilden i min hage. Og det vi har hørt her på stevnet, har styrket den trangen. Jeg er glad over å være elsket av Gud.
Høy 2:1-6: «Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje. 2 Som en lilje blant torner, slik er min kjæreste blant de unge kvinnene. 3 Som et epletre blant skogens trær, slik er min elskede blant de unge menn. Å sitte i hans skygge er min lyst, hans frukt er søt for min gane. 4 Han har ført meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet. 5 Styrk meg med druekaker, forfrisk meg med epler! For jeg er syk av kjærlighet. 6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd favner meg.»

Om de troende i den gamle pakt står det at de vandret med Gud. De få ordene er blitt så nært, så intimt, for meg. Jeg har fått smake på det å få vandre med ham. Det er min lengsel at Jesus må bli desto større for mitt hjerte. Det er viktig å formidle Guds kjærlighet til menneskene. Paulus presenterer Guds nåde og maler Kristus for leserne. Med det som et fundament kan vi ta imot formaninger og Guds gode ord om hvordan vi skal leve. Jeg har fått en trang til å gjøre begge deler.

Bildet av ham i Ordet er utrolig: Han steg ned fra himmelen og gav seg selv. Og samtidig må vi formidle det høye kallet vi har, hvordan vi skal leve.

Vi må vekke en lyst hos andre
Jeg vil prise Gud for formaningene, bl. a. til å søke stillhet. Jeg vil takke for at Jesus er blitt en kilde i mitt liv, til glede og nytte. Vi står i mange slags trengsler.

Vi må ikke holde dette for oss selv. Men det er ikke noe vi skal tvinge fram hos andre. Vi må forkynne og leve slik at vi vekker en lyst hos dem.
Joh 7:38: «Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.»

Altfor mange av oss har en dårlig erfaring fra vårt kristenliv. Gleden har vært en mangelvare. Men vi må ikke slå oss til ro når vi merker at livet med Jesus er tungt. Vi må be til vi vinner seier.

Når vi merker livet ikke lykkes, synker motet lett, vi gir opp. Men du og jeg kan be, da blir det svar på bønnene. Det har jeg kjent. Jeg vil kraftig oppmuntre og formane til å holde ut i bønnen, selv om det er lukket av og til.
Vi må gi akt på det profetiske ord inntil morgenstjernen går opp i vårt hjerte [2Pet 1:19]. Hold fast selv om livet virker stikk motsatt. Det er ikke våre erfaringer som beviser sannheten. Hold fast ved sannheten i ordet. La ikke erfaringene i vårt tidligere kristenliv ta kraften og motet fra oss.

Jeg vil prioriterer Guds ord høyere.

Tema: Romerne 6
«Bibelhalvtime» lørdag formiddag, 17. mars 2001:
En bibeltime om Åpenbaringen, kap. 13 er ikke referert.

Romerne 6
I Rom 5:20-21 leser vi at «hvor synden ble står, ble nåden enda større». Uansett hva vi har gjort og hva vi er bundet av, nåden kan frigjøre oss helt fra syndens skyld og syndens makt.

Rom 6:1-2: «Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?»

Her står det at vi er «er døde» fra synden. I vers 6 står det at vårt gamle menneske «ble korsfestet med» Jesus, i v. 7 «den som er død», i v. 8 «døde vi med Kristus». Denne «døden» er altså noe som allerede er skjedd.

Noe tilsvarende ser vi i Kol 3:3: «Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.» Men i v. 5 står det: «Så død da deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse.» De var altså døde allerede, men i denne stillingen skulle de «døde» de syndige lystene.

Vi legger merke til at i Rom 6:3 står det at vi er døpt til «hans [Jesu] død». Og i v. 6 står det at «vårt gamle menneske ble korsfestet med ham [Jesus]». Jesu død for oss på korset blir tilregnet oss, slik at vi blir rettferdiggjort ved tro på det.

Men ikke bare det: Da Jesus døde, ble vårt gamle menneske korsfestet med ham, slik at vi ikke lenger trenger å være slaver under synden (v. 6). Jesus vant altså en total seier over synden. Derfor er det mulig for oss å få del i noe av den samme døden for synden og det samme livet for rettferdigheten.
Vers 11 er et nøkkelvers: «Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.» Selv om vi kjenner de syndige lystene bruse i oss, regner vi oss som døde. Et annet uttrykk for dette er å fornekte oss selv (Luk 9:23). Det betyr at vi ganske enkelt ikke vedkjenner oss de syndige lystene vi vitterlig kjenner. Vi tenker, taler og handler som om disse lystene ikke er der, selv om vi kjenner fristelsen sterkt. Det har vi full rett til å gjøre på grunn av Jesu seier.

Et eksempel på dette, var broderen som forstod at han burde vitne på et møte. Det falt svært vanskelig for ham. Han var så nervøs at han bent fram begynte å skjelve i kroppen. Men da sa han til seg selv: «Bare skjelv du, gamle Adam, du skal ikke arve Guds rike så allikevel.» (1Kor 15:50). Han regnet seg altså som død for menneskefrykt, selv om kroppen skalv. Slik skal vi også ha det i forhold til urene tanker på det seksuelle området, fornærmelse, uforsonlighet og alle andre synder.

Denne troens død skal være noe vi er kommet til og lever i hele tiden. Det skjer i tro.

Dø bort fra synden
V. 10: «For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud.» I flere oversettelser står det at Jesus døde «bort fra» synden.
Dette er fotspor som vi skal etterfølge. Det er en forskjell på å «dø bort fra» synden og holde inne med den. Når jeg dør fra synden, mister jeg mitt jordiske liv (Matt 10:39). Det ordet som er brukt for sjel i Bibelen, er psyke, som betyr i tillegg til liv betyr sjel. (Vi kjenner det bl. a. fra psykologi, læren om sjelen.) Det handler bl. a. om det vi mener, liker og misliker, ønsker og avskyr, nyter og plages av. Studiebibelen kaller sjelen for «det høyeste selvliv» (i forbindelse med Matt 16:26).

Når jeg «dør bort fra» synden, kommer jeg til hvile og kan ha glede selv i vanskelige forhold. Paulus var «vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld» (2Kor 12:10).

Jesus truet ikke når han led (1Pet 2:23). Det kan viljesterke mennesker kanskje klare i egen kraft. Men det var ikke på den måten Jesus seiret. Han «overlot det» til sin himmelske Far. I dette ligger det en «død» og en frigjøring som gjorde det mulig å ha hvile og glede i de vanskeligste forholdene.

Når vi tar det slik, har vi vår «frukt til helliggjørelse» (Rom 6:22). Det blir noe helt annet enn et liv i trelldom.

Løst fra loven
De første versene av Rom 7 kan virke litt tunge og uforståelige. Vers 6 er en nøkkel: «Men nå er vi løst fra loven, ettersom vi er døde fra det vi var fanget under, slik at vi tjener i Åndens nye vesen, ikke i bokstavens gamle vesen.»
Et annet vers som sier det samme, finner vi i Gal 5:18: «Men hvis dere blir drevet av Ånden, da er dere ikke under loven.» Ånden virker kjærlighet, glede, fred, … (V. 22)

Et eksempel på det finner vi i Apg 16. Paulus og Silas hadde fått klærne revet av og var blitt hudstrøket med mange slag (v. 22-23). Så ble de kastet i fengsel. Menneskelig sett var de i en ytterst ynkelig og smertefull forfatning.
Hva sier loven i en slik situasjon? Den sier at vi ikke skal banne, ikke pønske på hevn, osv. Loven er god. Men Paulus og Silas var løst fra loven. Ikke slik at da kunne de bare banne i vei. Nei, de var løst fordi de var drevet av Ånden. V. 25: «Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud». De levde i Ånden. Derfor trengte de ikke loven om å ikke si stygge ord, f. eks. De levde i Ånden på en slik måte at det var helt uaktuelt.
Ikke-jøder er fritatt for å holde de spesielt jødiske lovene om mat, helligdager osv. (Apg 15:19ff). Men vi er underlagt de såkalt «etiske» lovene. Vi kan ikke være løst fra loven på en slik måte at vi begynner å stjele, banne, bruker vold, er ulydige mot våre foreldre m.m. Den eneste måten vi kan bli løst fra loven på, er ved at vi «dør» fra sinne, bitterhet, utuktige tanker, hevntanker, menneskefrykt osv. Dersom kjødet får leve i oss, er vi under loven, og skal være det.

Må vi alle få en stor fylde av dette Åndens liv. Da blir våre liv fylt av glede og fred, uansett situasjonen vi er i.

Rop det ut!
Sang- og musikkfest lørdag ettermiddag, 17. mars 2001:
Dette var et møte hvor sang og musikk skulle ha en forholdsvis stor rolle. Men det var også mange frie vitnesbyrd. Referatet nedenfor er et lite glimt av det som skjedde. Innimellom de 8 innleggene som er referert og en rekke andre, var det mange sanger (solo, duett, grupper, allsang).

Jesus skal gjøres herlig
Hva ser jeg i mitt eget liv om hva Jesus har gjort for meg?
Sal 40:1-3: «Til sangmesteren. Av David. En salme. Jeg ventet, ja ventet på Herren. Da bøyde han seg til meg og hørte mitt rop. Han drog meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trinn faste.» Ser vi at vi er dradd opp av gjørme?

V. 4-5: «Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange skal se det og frykte, og sette sin lit til Herren. Salig er den mann som setter sin lit til Herren, som ikke akter på de overmodige og dem som gir seg av med løgn.» Det er viktig at vi gjør livet herlig for hverandre. Det er en tendens til å gjøre det komplisert.

Det er Jesus som skal gjøres herlig. – Vi har lett å tenke at vi vil gjøre noe stort for Jesus Kristus. Men vi hørte om Maria, som satte seg for å høre. La oss høre først, så kan vi lære å gjøre. Da trenger vi ikke å tenke på alt vi skal gjøre for Jesus. La oss tenke på det Jesus har gjort for oss når det blir tungt for oss.

Rop det ut!
«Rop det ut» – evangeliet. Hva skal vi rope til lidende, sørgende, bedrøvede mennesker? At det er frelse å få, fred å få, glede å få, jubel å få, frihet fra bånd og lenker, og så en evig framtid.

Jeg har sørget over at jeg ropte for lite. Du er ung, du har krefter. Jesus har rørt ved hjertet ditt, du har fått det godt så langt du har fått det. Gjør hva du kan for å dele det med andre. Gjør hva du kan for å dele det med mennesker som er i nød. Det er mange av dem. De går tett innpå oss, men vi overser dem kanskje.

Bekjenne sitt håp
Åp 12:11: «De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden.» Det var 3 punkter: Jesu død, det er gjort. Det ord de vitnet, om Jesus og om håp og tro. Og de hadde ikke sitt liv kjært.
Du skal vitne, bekjenne ditt håp. Gjør det også i perioden med trelldomsliv, de årene det tar å komme til glede og seier.

Gi ordet!
Det er alvor når Jesu sier: Kom og følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere. Det var det første han sa til disiplene.
Moses unnskyldte seg og ville ikke gå. Gud ble vred på ham til slutt. Og det viste seg at Gud kunne bruke ham selv om han følte seg udugelig. Det var ingen profet som Moses etter ham [5Mos 34:10]. Jeg har begynt å få øye på den hemmeligheten at når vi går til menneskene og gir Guds ord, taler vi tro til oss selv og blir styrket ved det.
Vi trenger trening, og gjør mange feil i begynnelsen. Men ganske snart får vi lærdom.

Lovsang og seier hører sammen
Hvem kan la være å vitne om sin redningsmann? Etter gjerningene er vi dømt til helvete. Så kom Jesus med forsoningens blod. Ikke en dag trenger vi å være motløse, ikke en time. Aldri.

Fil 4:4: «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!»
Vi skal forkynne Jesus. Han har reddet oss fra helvete. Livet skal vitne om Jesus.

Kol 3:16: «La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud.» Hvis ikke er det vanskelig å få seier. Lovsang og seier hører sammen.

Takk til Gud!
Det er virkelig noe som ligger i lufta her. Det er en veldig ånd her.
Jesus til Nikodemus: Uten at dere blir født på ny, kan dere ikke komme inn i Guds rike. Vi må bli født av Ånden. Når vi er født, ser vi ting vi ikke ha sett før, en ny verden.
Jeg takker Gud for at jeg har fått et liv som strømmer over av glede og harmoni, og er satt sammen med trofaste venner.

Lengter etter å vitne om Jesus
Det er godt med de helliges samfunn. Jeg gleder meg hver torsdag til husfellesskap hjemme.
Jeg lengter etter å vitne mer om Jesus.

Tenne lunkne i brann
Det burde vært mange sammen med oss som ikke er så helhjertet ennå. Vi må be om nåde til å kunne være med og tenne de lunkne og frafalne i brann for Kristus.

Frelsens kilder
Møte lørdag kveld, 17. mars 2001:
Her er referert punkter fra 9 innlegg.

Drikk av frelsens kilder
Vi sang om strømmer av nåde. Vi trenger mer enn dråper. Det ble sagt at «det ligger noe i lufta». Tenk om Jesu ånd og hans nåde i rikt monn kunne komme inn i våre hjerter. Når nådens og bønnens ånd fyller oss, blir det stort [Sak 12:10].

Er det noe Satan hater, er det stillhet. Vi kan gjøre mye annet. Men å sitte og grunne på hans lov, da protesterer han. Men vi drikker av frelsens kilder bl. a. ved å nære oss ved troens og den gode lærdoms ord [1Tim 4:6].

Jesus og disiplene var på vandring. Jesus sendte disiplene inn i byen. Så kom en samaritansk kvinne. Jesus spurte om han kunne få noe å drikke. Det var uhørt at en jøde gjorde det. Joh 4:10-14: «Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke – så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann! 11 Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vann fra? 12 Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, og likeså hans sønner og buskapen hans? 13 Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vann, blir tørst igjen. 14 Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.» Det var ikke mange kvinner som fikk et slikt tilbud på den tiden.

V. 15-24: «Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg kan slippe å tørste og gå hit for å dra opp vann! 16 Han sier til henne: Gå og rop på din mann, og kom så hit. 17 Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann! 18 For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant. 19 Kvinnen sier til ham: Herre, jeg ser at du er en profet! 20 Våre fedre tilbad på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er stedet hvor en skal tilbe. 21 Jesus sier til henne: Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem. 22 Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. 23 Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. 24 Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»

Det er et veldig alvor når vi forlater brønnen og kommer på valg. Vi er nødt til å drikke av kilder, det kommer vi ikke utenom. Vi har tilbud om å drikke av frelsens kilder. Men vi kan også velge noe annet. Vi hørte at det er en veldig åndskamp i tiden. Disse åndene forsøker å få innpass i ditt og mitt liv. Men det er ikke dermed sagt at kampen er tapt, langtfra. Drikker vi av Jesu vann, får vi evig liv, vekk fra synden og verden og Satan [Joh 4:14].

Tenk å bli forløst fra synden, fra å gjøre kjødets og tankenes vilje. Der hvor nesten hele verden sitter fast, har vi et tilbud i Jesus Kristus om å bli forløst. Det er noe veldig, noe helt utenom det vanlige.

Jesus forlanger og forutsetter at vi skal være sanne tilbedere akkurat der vi står. Det er sanne tilbedere Jesus vil fostre fram. Det er de som elsker ham, ikke med ord eller tunge, men i gjerning og sannhet. De som er så glade i Jesus at de gjerne betaler hva det skal være. Det blir en glede, fordi det Jesus har gjort, er så stort og så herlig.

Apg 3:19: «Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet, for at husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn». Det er strømmer av nåde, mer enn dråper, velsignelsens tider.

V. 20-21: «og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, 21 ham som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av.» Hvis vi er med i dette arbeidet her, er vi med på denne gjenopprettelsen som Jesus innvidde, det verket han gjorde.

«Eldgamle dager»: Vi må gå årtusener tilbake. Nå er vi her, i avslutningstiden. Er vi tro, skal vi få oppleve underlige ting.

V. 22: «Moses har jo sagt: En profet likesom meg skal Herren deres Gud oppreise dere av deres brødre. Ham skal dere høre på i alt han sier dere.» Dette bør være en tale til oss også. Det er så lett å sirkle rundt i ring. Man er mer opptatt av seg selv og sitt eget velbehag og av å slippe billig enn av å elske Jesus med hud og hår. Som mennesker er vi selvopptatte og egoistiske. Men herligheten vil vi ha. Da vil jeg si som Peter: Så fatt da et annet sinn. Da får vi oppleve det evige livet allerede her. Vi får smaken på det levende vannet som sprenger vei i ødemarken. Jeg priser Gud for det tilbudet vi har, det altomfattende tilbudet om frelse. Det er noe veldig. Tenk om vi kunne se det.

Vi leser i Heb 11 om trosheltene, alt det de utholdt. Og så i Heb 12:1-2: «Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, 2 med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.»

Kan vi se herligheten i vers 2, blir den naturlige konsekvensen av det at vi vil ofre hva som helst. Jesus holdt ut i søskenflokken, i ungdomstiden osv. Det gikk ikke av seg selv for Jesus. Han ble troens opphavsmann og fullender.
Jesu glede var nok over at han skulle komme tilbake til Faderen, men også over at han skulle bli hele verdens frelser, og at det skulle finnes noen sjeler som skulle finne hans fotspor. Mennesker aom skulle være villig til å lide urett, til fornekte seg selv, til å drikke av disse frelsens kilder.

Når vi har et så stort og hellig kall, er det dumt å gå rundt og bære på noe som tynger. Hvorfor bære på det?

Jesus har prøvd alt. Han vet hvor det trykker, hva som er nødvendig. Dine og mine meninger teller ikke. Vi har å adlyde Guds ord. Det er bare det som teller.

V. 1 igjen: «Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss». Vi må erkjenne at vi er født i synd. Men vi skal ikke leve i synden. Vi skal komme inn i frelsen i Jesus Kristus.
Jesus ønsker ikke bare at vi skal bli frelst, at vi skal få syndenes forlatelse. Han vil at vi skal bli hans medbrødre og medregenter.

Sak 13:1: «På den dag skal det være en åpnet kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet.» Dette er etter at Jesus er kommet tilbake og har fortært Antikrist med sin munns ånde. Det skal bli interessant å bli med der. Han har med «de kalte og utvalgte og trofaste» [Åp 17:14].

Hele Israels folk skal omvende seg på en dag. Men vi skal være en mur mot synd og urenhet allerede i disse dager. Da er det virkelig en mulighet å være med når Jesus setter sine føtter på Oljeberget. Denne dagen forberedes ved den måten vi tar det på, i de forholdene vi står i.

Det skal lukte kristenmanns blod av oss, enten vi er brødre eller søstre.

Tenk ikke på «dråper»
Joh 3:16: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»
Rom 8:32: «Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?»

Den store hovedsaken dreier seg om fortapelse eller evig liv. Derfor er selv de minste tingene alvorlige. Gud er nådig og langmodig, det er tilgivelse. Men hensikten er at vi skal være kjøpt fri fra synden og alt som tynger og alt som hindrer [1Pet 1:18]. Gud har gitt sin sønn for å frelse oss fra det onde.

Vi skal få «alle ting med ham» [Rom 8:32]. Vi mennesker har lett for å sette grenser og fokusere på enkeltting. For noen er det et sprang å gå inn i dåpen. Vi kan få tungemålsgaven, oppleve spesielle hendinger, noen blir frelst fra alkohol. Men han vil gi oss alle ting med ham. Han gir oss seg selv, et nytt hjerte og en ny ånd som gjør at vi holder hans lover og følger hans bud [Esek 36:26-27].

Vi skal kunne forlyste oss i hans ord [Sal 119:16], det han vil gi oss med Jesus av hans fylde og vesen. Vi har lett for å tenke i dråper og be om det. Vi er glade for en liten følelse av Guds velsignelse. Men han som ikke sparte sin sønn, vil gi oss alle ting med ham. Da trenger vi hunger og tørst, en nagende trang, et hjerterop om en fylde av Gud.

Fossene som har rent i tusener av år. Men så kom den industrielle revolusjonen, og så begynte vannet å drive maskiner og annet utstyr. Det har hevet levestandarden til det den er i dag. Materielt sett har vi fått en helt annen tilværelse enn tidligere tiders mennesker hadde. Og åndelig sett har vi et uuttømmelig magasin i himmelen. Vi skal få alle ting med ham.
Det finnes mye fattig kristendom. Det blir veldig fattig hvis vi ikke vet å finne kilden til rikdom, overflod av liv.

Hva skal det virke til å høre Jesus til? Vi skal inn i et liv i tjeneste, i omsorg, løst fra vår vrange natur, vantro, motløshet, egoisme osv. Frels oss fra det onde i tanke, ord og gjerning. Derfor sendte han sin sønn for at ingen skal fortapes, men ha evig liv.

Ser du begrensninger i Kristus?
Det ble lest fra Sakarja om en kilde for Davids hus, mot synd og urenhet (Sak 13:1). Vi er kommet til Sions berg [Heb 12:22].
Dette kan vi få del i nå, ved tro. Tenk å ha en åpen kilde.

Joh 4:11-12: «Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vann fra? 12 Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, og likeså hans sønner og buskapen hans?» Hun så begrensninger i Jesus Kristus. Hun hadde gamle erfaringer, og det har kanskje vi også. Hvordan går det i søskenflokken når noen går på tvers av vår vilje, f. eks.? Vi kan tenke som henne: Kan Jesus hjelpe oss med dette?

V. 13: «Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vann, blir tørst igjen.» Hjelpen er for alle. 1Tim 2:4-6: «han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. 5 For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, 6 han som gav seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid.»

Dette må vi rope ut, om frelsen og hjelpen som er i Jesus Kristus. Det vil jeg holde på med inntil enden. Å, at jeg kan bli bevart. At jeg kan få mer av denne nådens og bønnens ånd. Det var slik troens opphavsmann og fullender banet veien, med sterke skrik og tårer [Heb 12:2, 5:7].

Jeg vil prise Jesus at han er blitt en løsepenge for meg.

Nøkkel til seier er tro
Joh 13:17: «Om dere vet dette, da er dere salige, så sant dere gjør det.» Hva er det som gir glede? Det er å leve et seirende liv. Hva er nøkkelen til et seirende liv? Det må være å tro på seier. Hvis jeg tror på nederlag, hvordan kan jeg da få seier. Måtte alle slike tanker om nederlag vendes til tro på seier.

Jesu navn æret ved dere
2Tess 1:10: «den dag da han kommer for å vise seg herlig i sine hellige og underfull i alle som tror. For dere trodde vårt vitnesbyrd til dere.» Dette er det som det ender med.
V. 11-12: «Derfor ber vi også alltid for dere at vår Gud må akte dere verdige for sitt kall, og at han må fylle dere med all lyst til det gode og med kraft til troens gjerning, 12 så at vår Herre Jesu navn må bli æret ved dere, og dere i ham, etter vår Guds og den Herre Jesu Kristi nåde.»
Det kan komme prøver som lett kan få oss til å miste håpet for fremtiden. Må Gud gi oss nåde til å holde ut inntil enden.

Vær mine etterfølgere!
1Kor 1:21-24: «For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap. 22 For jøder krever tegn og grekere søker visdom, 23 men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap. 24 Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.»
Fil 3:17-4:1: «Brødre, vær mine etterfølgere! Og akt på dem som vandrer etter det forbilde dere har i oss. 18 For som jeg ofte har sagt dere, og nå igjen sier med tårer: Mange vandrer som fiender av Kristi kors. 19 De ender i fortapelsen. Deres gud er buken, og de setter sin ære i sin skam. De trakter bare etter jordiske ting. 20 Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser. 21 Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg. 4,1 Derfor, mine brødre, som jeg elsker og lengter etter – min glede og min krans: Stå fast i Herren, mine kjære!»

Brønnen som gir levende vann
2Pet 2:17: «De er vannløse brønner, skyer som drives av sted av stormvind. Mørkets natt er rede for dem.» Leser vi fra begynnelsen av kapitlet, ser vi tørre brønner. Det må jeg ta meg i vare for. Jeg må holde meg til den brønnen som gir levende vann. Satan har alltid en tørr brønn ved siden av den levende. Det gjelder spesielt for de unge som har vært på dette stevnet.

Gud skal gi nåde
Det er godt å tro på seier. Det er kamp i tankelivet. Men Gud skal gi nåde.
2Kor 10:4-5: «For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, 5 idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.»

Jesus helbredet all sykdom
Som mennesker kan vi slite med ulike problemer, fra det ene møtet til det andre, fra det ene stevnet til det neste. Det er de samme problemene, det samme som tynger, kanskje år etter år. Men Jesus helbredet all sykdom, alt leit og vondt, alle tunge tanker, alt mismot, alt nedslått mot, hva det så er, så står han der. Legg det fram for ham i bønn.

Ydmykhet i tjenesten
Møte søndag formiddag, 18. mars 2001:
Av de mange som vitnet, gjengir vi poenger fra 10.

Ydmykhet i tjenesten
Jeg vil ta fram noe om å være ydmyk eller hovmodig, om å ha kunnskap og å bruke den på rett måte. Det står at kunnskapen oppblåser [1Kor 8:1]. Ikke muligens, men den gjør det. Derfor må den føyes sammen med ydmykhet. Ellers går det galt.

Jeg er blitt opplært av brødre gjennom mange år. Vi må ha den rette ærbødighet overfor dem som lærer oss opp. Det er mye vi må ha med, mange sider. Kunnskaps tale ved den samme ånd er en nådegave. Men den må være føyd sammen med dydene, slik at den blir anvendt på rett måte.

Man kan lett med all sin kunnskap sette alt på plass. Man kjenner læren, man kan se og høre og forstå og plassere forhold og personer. Når man har kunnskap, men bruker den galt, går det ille. Det vil jeg komme i forkjøpet, at man går for langt i all sin kunnskap.

Man kan bedømme og plassere slik at man til slutt blir sittende alene med all sin kunnskap.

Jeg tenker særlig på de unge brødrene som har muligheten for å komme inn i en tjeneste. Det er lett å bruke sin kunnskap på en feil måte.

Hvis man kasserer de brødrene som har forkynt Guds ord gjennom en årrekke, sager man over den greina man selv sitter på. Det ender med fall.
Luk 1:50-52: «Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham. 51 Han gjorde storverk med sin arm, han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker. 52 Han støtte mektige ned av deres troner og opphøyet de små.»

Mark 7:20-23: «Han la til: Det som kommer ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. 21 For innenfra, fra menneskehjertet, er det de onde tankene kommer: utukt, tyveri, mord, 22 hor, griskhet, ondskap, svik, utskeielser, ondt øye, spott, hovmod, uforstand. 23 Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.» Onde tanker er i klasse med alt det andre som står. Det er ikke sikkert at man tenker over det. Man mener at det man ser og forstår, er rett. Derfor sier og tenker man det.

1Pet 5:5: «Likeså skal dere unge underordne dere under de eldre. Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» Gud står de hovmodige imot. Og like sikkert: De ydmyke får nåde.

Luk 14:11: «For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.» Dette skjer helt sikkert, helt bestemt. Det er Guds lov vi leser her.

Når man er ung og ivrig, tenker man ikke på om man er hovmodig. Man mener at det er riktig. Men den som har gått lenge på veien, ser at det er veldig nidkjært, ivrig, sant, men det er utrolig lite barmhjertighet med i den dommen som felles. Da mangler det noe vesentlig. Vi må regne med muligheten av at vi er unge og tar feil. Jeg ser kanskje ikke hele bildet.

Fil 2:3: «Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv.» Vi må regne med at vi har denne lysten i oss til å søke tom ære, at vi kan gjøre ting av egennytte. Jeg ønsker kanskje å heve meg noe i forhold til min medbroder og sette noe på plass. – Men den som er kommet langt på veien, forstår at den unge mangler innsikt, barmhjertighet, det å kunne elske sin neste.

Ef 5:21: «Underordne dere under hverandre i Kristi frykt.» Det er nok en hemmelighet at det blir i Kristus. Det blir ofte at vi føler oss tvunget til å underordne oss. – Vi lever i en tid da alt og alle er til debatt. Det er ikke alltid av det gode.

Som ung har man kanskje oppnådd kunnskap, men har ikke mye erfaring fra forhold i familie, menighet osv.

Matt 28:19-20: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, 20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» Det er et veldig område for en far og en mor å lære barna å gjøre de rette tingene, å innrette seg etter de lovene som er i hjemmet. F. eks. «lukk døren». Det er viktig å huske å være forsiktig, ydmyk.

Når så en ungdom vokser opp og virkelig er grepet av Gud og ønsker å vinne andre, er det veldig viktig. Men det er også veldig vanskelig. Man kan ønske «mer sverd i forkynnelsen». Men det er ikke lett å nå fram, det blir ikke alltid oppfattet som velgjørende.

Apg 20:19-20: «Jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som kom over meg ved jødenes onde planer. 20 Jeg holdt ikke tilbake noe av det som kunne være til gagn for dere, men forkynte dere det og lærte dere det offentlig og i husene.» Dette er vel nærmest ukjent land for ungdom. Han hadde tjent «i all ydmykhet», og «under tårer og prøvelser». Det er et møyefullt arbeid å lære dem å holde alt det Jesus har befalt.

1Tim 4:10-11: «Derfor er det vi arbeider og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, han som er alle menneskers frelser, mest deres som tror. 11 Minn om dette og lær det.» På dansk: «Det skal du innskjerpe og lære.» Dag ut og dag inn, år ut og år inn. Det er et møyefullt arbeid.

2Tim 2:22-24: «Fly fra ungdommens lyster! Og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte! 23 Vis fra deg de tåpelige og uforstandige stridsspørsmål! For du vet at de føder strid. 24 Men en Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, i stand til å lære andre, villig til å tåle ondt.» Ja, det er godt for en ung å jage etter rettferdighet, troskap, kjærlighet, og så glemme alt det man ikke har ansvaret for. Hold det for deg selv og se hvordan det går med de forskjellige. Når du ser en gjør noe galt, er det da en feil man gjentar, eller var det engangs-feil?

Det står: Avvis de tåpelige og barnaktige stridsspørsmål. Småting man henger seg opp i, kanskje bare ulike måter å gjøre det på ved kaffebordet.
Er man rede til å finne seg i ondt, tror jeg at man er egnet til å arbeide med sjelene.

V. 25: «Med saktmodighet skal han tilrettevise dem som sier imot, om Gud da kunne gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten,» På dansk: «De gjenstridige».

Fil 4:8-9: «For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det! 9 Det som dere også har lært og tatt imot og hørt og sett hos meg, gjør det! Og fredens Gud skal være med dere.» Slik bør også vi kunne si.

Fil 1:29-30: «idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham. 30 Dere står i den samme kamp som dere så meg kjempe, og som dere nå hører at jeg fremdeles har.» Jeg vil si: Begynn å arbeide, les dette. Ta dette med inn i ditt arbeide.

Kol 1:3-7: «Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere. 4 For vi har hørt om deres tro på Kristus Jesus og om den kjærlighet dere har til alle de hellige, 5 på grunn av det håp som ligger ferdig for dere i himmelen. Dette håp har dere alt hørt om gjennom sannhetens ord, evangeliet. 6 For også til dere er evangeliet kommet, som det er i hele verden, og det bærer frukt og vokser. Slik er det også hos dere, helt fra den dag dere fikk høre det og lærte å kjenne Guds nåde i sannhet. 7 Slik har dere også fått lære det av vår kjære medtjener Epafras, som er en trofast Kristi tjener for dere.»
Kol 4:12: «Epafras, som er en av deres egne, hilser dere. Han er en Kristi Jesu tjener som alltid strider for dere i sine bønner, for at dere kan stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje.»

Det er mange som strider for dere i bønnene. Jeg vil gi dere et bønne-emne: Be for meg, for de brødrene som har ansvar. Det er en veldig god tjeneste. Jeg vet at noen gjør det. Det er veldig godt å tenke om de andre at han er så stø og trofast. Men alle trenger forbønn. [Sml. Heb 13:18]

Kol 1:28-29: «Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å framstille hvert menneske fullkomment i Kristus. 29 For dette er det jeg arbeider, idet jeg strider i hans makt som virker i meg med kraft.» Når vi står i dette arbeidet, kan vi få barmhjertighet, kjærlighet m.m. med i vår dom.

Det står: La alle mennesker merke at dere har et mildt sinn. Herren er nær [Fil 4:5]. – Da kan de merke Herrens nærvær. Da blir det noe i luften.
2Tess 2:15-17: «Stå derfor støtt, brødre, og hold fast på den lære dere er blitt opplært i, enten ved tale eller ved brev fra oss. 16 Men han selv, vår Herre Jesus Kristus og Gud, vår Far, han som elsket oss og gav oss en evig trøst og et godt håp i nåde, 17 må han trøste deres hjerter og styrke dere i all god gjerning og tale!» Vi skal holde oss til Bibelen, og få det ut av ulike forkynnere som vi kan.

Gal 6:6: «Den som blir undervist i Ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham.» Har vi forsømt noe? Kanskje jeg fant en liten, svart prikk ved en som har undervist meg, og har fortalt det vidt og bredt. Det er ikke måten å gjøre det på.

1Tess 5:12-14: «Vi ber dere, brødre, at dere verdsetter dem som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere, 13 og at dere i kjærlighet akter dem meget høyt på grunn av den gjerning de gjør. Hold fred med hverandre! 14 Vi formaner dere, brødre: Irettesett dem som ikke skikker seg vel. Sett mot i de mismodige. Bistå de svake! Vær tålmodige mot alle!»

1Tim 5:17: «Be uten opphold!»
Rom 15:1-2: «Vi som er sterke, skylder å bære skrøpelighetene hos dem som er svake, og ikke være oss selv til behag. 2 Enhver av oss skal være til behag for sin neste, til gagn og oppbyggelse for ham.» Hvis jeg er sterk, er jeg skyldig å bære de svakes skrøpeligheter. Kan jeg bære de andres skrøpeligheter, eller går jeg til andre og taler om det som er vanskelig og legger mine byrder på dem?

Å tjene hverandre er noe annet enn å herske, sette på plass, rette på, men heller betjene den andre.

Jesus skal vise seg herlig i sine hellige, vi som har tatt imot Guds ord.

Skaper jeg trygghet?
Jeg er veldig glad for denne helgen.
Det står: «Vi er hverandres lemmer» [Ef 4:25]. Jeg har arbeidet bevisst på at det er et legeme, det er Guds øyensten. Vi skal lære de lovene som gjelder der. Vi må kunne ta oppgjør med ting vi har sett andre gjøre som virker dårlig på samfunnet.

Når vi arbeider, er det godt å tenke: Hva blir resultatet? Vinner vi dem vi snakker til? Hva blir resultatet av det vi gjør?

Da må innstillingen bli levende: Hvordan blir det over tid overfor mine medlemmer? Blir det trygt rundt meg? Skaper jeg trygghet blant de andre?
Paulus viste tillit til de kjødelige korintierne [2Kor 2:3, 2Kor 8:22, 2Kor 9:4]. Det har med hans kjærlighet å gjøre.

Korintierne vurderte og plasserte Paulus. Paulus tok det opp, men han bare arbeidet videre, og gav dem tillit.

Fedresinn
Å få et fedresinn er en vei å gå.
De som har fedresinn, har et hjerte for barna. De blir ikke behandlet som et stykke vare, som kan plasseres borte i et hjørne.

Det er forskjell på å ha gått en mil og femti mil. De eldre har erfaringer som de yngre ikke har. Det er ikke alltid bildet er så enkelt som det fortoner seg for de yngre.

Må vi få mer visdom med hverandre, i omgangen med de yngre, med dem som ikke er her, men burde vært her.

I forbindelse med stevnet har jeg tenkt på et vers: 1Kor 7:35: «Dette sier jeg fordi det er til gagn for dere, ikke for at jeg skulle sette en snare for dere, men for at dere må leve sømmelig og henge urokkelig fast ved Herren.» Dette må vi gjøre, alle som har tatt beslutninger i det gode, som vil søke seier der det var nederlag, osv. Vi må henge fast ved Herren.

Jesus valgte det gode: «Rømme og honning skal han ete ved den tid han skjønner å forkaste det onde og velge det gode. » (Jes 7:15)

Ete Guds ord
Vi kan gå hjem og lese alle de ordene vi hørte fra begynnelsen av, så de kan bli en virkelighet i vårt liv. De kan bevare oss. Men vi må arbeide. Da må vi «kjøpe den beleilige tid» [Ef 5:16, Kol 4:5], og det er akkurat nå.
F. eks. skrive brev/e-post, ta seg av søsken, ta en telefon, skrive til oppbyggelige blader, osv.

Det er viktig at vi lever i dag og vinner seier i dag, slik at når vi kommer på møtet, har vi et Guds ord som er blitt levende for oss. Vi må bruke tiden på å dele det gode med våre medmennesker.

Jer 15:16: «Jeg fant dine ord, og jeg åt dem. Og dine ord var til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For jeg er kalt ved ditt navn, Herre, hærskarenes Gud!»

Paulus overgav de eldste i Efesus til Gud og hans nådes ord [Apg 20:32]. Guds ord vender ikke tomt tilbake [Jes 55:11]. Det er en gjærdeig som kan gjøre underverker i alles liv.

Nå på stevnet har vi kanskje smakt Guds ord, og virkelig kjent at Herren er god. Så skal vi ete dem i vårt daglige liv.

Jeg vil søke stillhet
Jeg vil takke Gud for det stevnet jeg har vært på. Jeg vil søke mer stillhet.

Gud vil utvikle hver enkelt
Det har vært veldig fint å være her og bli oppbygget av Guds ord. Jeg har fått en ny lengsel i mitt hjerte etter å være mer ydmyk overfor mine medmennesker.

Jeg er glad for Guds folk, og jeg er glad for mangfoldet.
Vi kan være veldig forskjellige og se ting ulikt. Men vi må gi hverandre tid og rom og oppmuntre hverandre til å komme med det vi har på hjertet. Gud vil utvikle hver enkelt. Han ser langt. Gud er mangfoldighetens Gud.

På en blomstereng ser vi at Gud er glad i farger. Se på kroppen med alle de forskjellige lemmene. Øyet ser helt annerledes ut enn tungen. Og alle lemmene har del i det samme blodet. Det bygger opp og tar bort avfallsstoffer. Det er fantastisk at Den Hellige Ånd kan knytte sammen mennesker med ulik bakgrunn, ulike interesser m.m.

Min menighet er alt Guds folk som er født på ny, har Guds Ånd og lever hans liv. Det er Gud som setter sammen levende steiner. En har en sang, et vitnesbyrd, en lære, en formaning, en profetisk tale. Gud ønsker også å utruste oss med nådegaver.

Sammen kan vi formidle et helere Kristus-bilde. Jeg er takknemlig for at møtene her er åpne. Jeg er imot slike systemer, der det er en som styrer og så sitter de andre og tar imot og går hjem. Slik skal det ikke være. Vi skal være brødre som kan fungere sammen. Og det skal være eldste i flertall, og underordne seg under hverandre.

Guds kjærlighet skal være som sement blant Guds folk.

Be for andre
Jeg tenker på å komme hjem og be for andre.

Jesus har tatt bort dødsdommen
Jesus er død for oss. Han har tatt bort vår dødsdom. Når vi får øynene opp for det, blir det lett å være ydmyke. Da blir det en glede å få ofre for han som ofret alt for oss.

Stillhet må være positivt
Hos oss må «stillhet» være et positivt ord.
1Tess 2:13: «Derfor takker vi også alltid Gud for dette: Da dere fikk det ord som vi forkynte, tok dere imot det, ikke som et menneskeord, men som det i sannhet er, som Guds ord, som virker med kraft i dere som tror.»

Vi kan tro vi vet så godt
Som ung kan vi tro at vi vet så godt. Det er viktig å være ydmyk som ung.
– Det er lett å kreve, dømme og se de andres feil.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s