Home

Av Erling Ekholt.

«Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap (88.overs.) mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne.» (2.Kor. 11,3-4).

Her gir Paulus oss en meget viktig lærdom om noe som er ekstra aktuelt i dag! Han hadde forlovet korinterne med Kristus og ville stille dem fram for Ham som en ren jomfru. Men hvordan så det ut hos dem? Paulus fryktet for at de var avvekne i sine tanker, at Satan hadde lurt dem bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus. De sang nok om Ham, de talte nok om Ham, de underviste nok om Ham, hadde en god virksomhet, men, men! Tankene var avveket, og dermed var også den oppriktige og rene hengivenheten til Kristus borte.

Det er nettopp på dette punkt avvikelsen og frafallet har sin begynnelse, og det er der Satan feirer sine triumfer. Forlovelsen går over fra å være en hjertesak, en inderlig hengivelse, til å bli en form-sak, læresak, ordningssak, noe fjernt og kaldt som egner seg godt til å danne partier på og føre strid omkring. Satan har ingenting imot sang og jubel, taler og virksomhet omkring Jesus, ingenting imot veldedighetsarbeide og store pengeinnsamlinger som skaper glans og beundring. Han har ingenting imot ropene: «Se hvilke steiner!» Se, se med øyne som blir mer og mer «klartseende» av glansen fra den skikkelse Satan har som en lysets engel, mon om man da ikke også mener seg å se «keiserens nye klær». Som den bedrager Satan er, deltar han nok selv i dansen rundt gullkalven.

– Det alvorlige ved et slikt avvik er at hjertene blir vidt åpne for noe annet og vendes bort fra Kristus! I sin tale og virksomhet bærer man navn av at man er forlovet med Kristus, at man lever, men hjertene har i virkeligheten tatt imot en annen Jesus, en annen ånd og et annet evangelium. Da blir bedraget og forførelsen komplett. Man finner ikke den rette Jesus i sin utroskap!
Vi kan i dag lese spalte opp og spalte ned om teorier og forklaringer (les bortforklaringer) som tydelig forteller at tilstanden i kristenheten nettopp er den som Paulus ovenfor skriver om. Hjerter som ikke lenger er forlovet med Kristus, og bare med Ham, men er delt med flere, med så mange ting, ja, med verden og de ting som er i verden (1.Joh.2,15). Dette er utroskap! Det forandrer ikke det minste hvor mange teologiske forklaringer man enn forsøker å komme med.

Tanken om til slutt å samles med Ham, lar seg ikke lett forsvare om man ikke her i livet har levd for Ham, hvis hjerteforbindelsen ikke har vært med Ham. Det var utroskap i «forlovelsestiden». Skal vi få høre de skjebnesvangre ordene av Jesus: «Jeg kjenner dere ikke, vik bort fra meg»? Konsekvensene av utroskap i livet vil da ikke la seg bortforklare eller på noen måte gjøre til intet, det er det samme hvor liberal og «fornuftig» teologien enn måtte være.

Alvoret som ligger i 2. Kor. 11, 3 – 4 lar seg neppe beskrive med noen få setninger, men det er vel anvendt tid å tenke nøye gjennom det.

Første gang publisert i nr. 2/2001.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s