Home

Av Jørgen Vestergaard.

«Da det lakket mot enden på Davids liv, gav han sin sønn Salomo disse befalingene: «Jeg går nå all kjødets gang; så vær frimodig og vis deg som en mann! Og hold Herren din Guds forskrifter, så du vandrer på hans veier og holder hans anordninger, bud, bestemmelser og vitnesbyrd, som det står skrevet i Mose lov, for at du kan ha lykke med deg i alt hva du gjør, og i alt hva du tar deg til …» (1.Kong.2,1-3. Fritt overs. fra dansk.)

Ja, det kan nok være at formaningen til å være frimodig og vise seg som en mann, var på sin plass til den unge kongen. I G.T. leser vi jo om hva det var mulig å bli utsatt for som konge i Israel. Mange av kongene viste seg desverre ikke som menn, men bukket under for de omkringboende folks avgudsdyrkelse. Tenk f. eks. på kong Akab! Men desverre bukket også Salomo selv under.

Kanskje kan uttrykket «å vise seg som en mann», virke noe hver-dagslig og alment menneskelig. Det kan det ofte også være når det står alene. Tenk f. eks. bare på hvor mange politikere og statsmenn i verdenshistorien som har «vist seg som menn». I den sammenhengen er det rent utrolig hva «menn» kan prestere. Formaningen til Salomo var imidlertid i sammenheng med å «holde Herren din Guds forskrifter, så du vandrer på hans veier og holder hans anordninger, bud, bestemmelser og vitnesbyrd, som det står skrevet i Mose lov.» Da blir det noe verdifullt, edelt og Gud velbehagelig å vise seg som en mann.

«…Om dere bare blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar dere rokke fra det håp som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, det er blitt forkynt for hver skapning under himmelen, og for det er jeg, Paulus, blitt tjener» (Kol.1,23). Paulus formaner her til å forbli grunnfestet og faste i troen. Vi kan vel si at disse betegnelser er ny-testamentlige uttrykk som passer godt sammen med uttrykket å vise seg som en mann. Hva hjelper det å vise seg som en mann, hvis ikke det er fordi man er grunnfestet og fast i troen?

Når er det vi skal vise oss som menn? Det er når frafall og forførelse truer!!! Frafall og forførelser er et tegn på at vi nærmer oss vår tids-husholdnings avslutning. Det har vel aldri tidligere vært så mye forførelse og så mye skinn-kristendom som i denne tid [2.Tim.3,5]. Visst har hver generasjon hatt sin forførelse og sitt frafall, men jeg tror at forførelsen og frafallet blant kristne er mer massivt i denne generasjon enn i noen tidligere generasjon.

Det er to meget viktige områder forførelse og frafall ofte viser seg på: trang til underholdning og sterk fokus på mammon. Desverre ser vi at disse ting trenger mer og mer inn i kristne kretser, og kun få er de som viser seg som menn og tør å motarbeide denne tendens.

Et tredje område der frafall og forførelse ofte viser seg, er ved at man «psykologiserer» troen. Det ser man ved at kristne samfunn lager kurser og seminarer for alle mulige områder i livet. Et kurs kunne f. eks. hete «Ledertrening». Et annet kunne f. eks. hete «Familie-relasjoner». Og så kokes en rett sammen av verdslig visdom og kristne verdier og resultatet blir en forførende suppe, som skal tjene ubefestede sjeler som åndelig næring.

Nei, det som trenges i vår tid er noen som holder fast ved bønnen og Ordet, og som viser seg som menn i dette! Gud gi nåde til det!

Første gang publisert i nr. 1/2001.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s