Home

ELLEVE SAMLINGER fra sommerstevne 2000 er referert.

Møte lørdag kveld, 22. juli 2000.
Fra dette møtet er referert 13 deltakere.

Jesus i sentrum
I en avis stod det om et arrangement hvor Jesus var i sentrum. Ja, hvem skal ellers være der? Enhver forsamling hvor ikke Jesus er i sentrum, går til grunne. Der han står i sentrum, er det livsmuligheter.

Salvet med gledens olje
Vi samles til sammensveising og til å lære om Jesu Kristi frelsesverk.
Vi må legge vinn på å høre Jesu Kristi røst. De aller fleste av oss har bedt om et godt og innholdsrikt stevne. Vi har rett til å vente velsignelse og åpenbaringer.

Jes 61:1-3: «Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de elendige (1930-oversettelen: saktmodige). Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, 2 til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende, 3 til å gi de sørgende i Sion hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære.» Dette er Jesu ord gjennom profeten.

Det gjelder å være saktmodig, for det er de saktmodige løftet gjelder for. Dersom vi ønsker å bli mer og mer saktmodige, er disse løftene våre.
Jesus er kommet for å gjøre oss lykkelige i all trengsel. Han vil forbinde vårt sønderbrutte hjerte, og komme med frihet og løslatelse. Ingen må reise bundet hjem igjen. Du kan bli helbredet av Jesus Kristus.

Han trøster dem som sørger etter sann frihet og glede.
Det har lenge nok vært aske i våre liv. Nå skal det være gledens olje i stedet for sorg. Jesus har en inderlig trang til å glede oss med olje.
Det gjelder å ta imot innbydelsen til å bli salvet med gledens olje. Det går an i vår tid, med fristelser, motganger og skuffelser.

Åpne hjertene, hold alt det gamle langt borte. La oss bli salvet med gledens olje. Må Gud kraftig styrke oss, så vi får et stevne som løser og frigjør. Barna og de unge kan be og omvende seg.

Det nye liv må holdes atskilt
Fil 1:6: «Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.» Det Jesus vil gjøre, kan ingen hindre. – Det kan være mye som er galt nå. Det som teller, er at det er blitt bra til den dagen.

På et stevne var det en broder som talte om denne gode gjerningen. Han knyttet det til skaperverket: Alt det Gud skapte, var «overmåte godt» [1Mos 1:31]. En annen broder sa: I Kristus er vi en ny skapning. Den er også overmåte god.

Forlikelsen som Jesus brakte med sitt offer, er grunnlaget for alt det nye. Den nye skapningen er god. Like fullt som skaperverket var fullkomment, er det lille frøet i vårt indre fullkomment.

Den nye skapningen trenger næring. Synd, utroskap og ulydighet ødelegger for den. Men den er fullkommen, den trenger bare å vokse. Gjør hva du kan for å beholde det ved tro. «..vi ..forkynner dere livet, det evige…» [1Joh 1:2]. Vi får et stykke av evigheten inn i vårt bryst. Det blir næret ved tro og lydighet.

Det nye livet har nye lover, livets Ånds lov [Rom 8:1]. For et liv! Det begynner altså som et lite frø.

Jesus kom for å gi sørgende trøst, hørte vi fra begynnelsen av dette møtet. Hans skapte et evig, fullkomment liv.

Vi må holde det nye livet atskilt fra fordervelsen i verden. Den skal vi fly bort fra [2Pet 1:4]. Vi skal høre og lyde røsten fra himmelen.

Det nye livet utvikles og vokser ved troens og den gode lærdoms ord og ved lydighet mot det. Vi skal ikke lenger la vantro og bekymring tynge oss.

Gjøre Guds vilje uavhengig av forhold
I begynnelsen, like etter skapelsen, var alt såre godt. Da var det lett å gjøre Guds vilje. Så kom syndefallet og ødela det hele. Ved loven skulle det delvis gjenopprettes: Når alle gjorde Guds vilje slik loven sier, var det mange løfter. De var jordiske (sykdom skulle holdes borte, m.m., se 5Mos 28:3-14). Det ble et stykke på vei et paradismiljø.

Men Jesus gjorde Guds vilje, helt uavhengig av verden rundt seg. På korset var det ingenting som var godt rundt ham. Det er den veien også vi skal gå: Gjøre Guds vilje uavhengig av forholdene rundt oss.

I 2Kor 12 leser vi fra vers 7 om en torn i kjødet. Når vi får det (i form av sykdom eller andre ting), kan vi gjøre som Paulus. Han bad om å få slippe (v. 8). Noen ganger vil Gud da gjøre mirakler. Men andre ganger får vi det svaret Paulus fikk (v. 9): «Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg.» Og så leser vi et veldig sterkt vers (10): «Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!» Vi skal være vel tilfreds, samme hvordan det er rundt oss og i oss.

Vi leser i Kol 3:1-2: «Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.» Dette gjelder i forholdet til påvirkningen i verden, vi skal ikke utsette oss for skadelig påvirkning her på jorden, f. eks. gjennom lesestoff. Det gjelder også i trengsler av alle slag: Vi skal ikke se på dem, men til himmelen.

Men verset gjelder også i en annen sammenheng. Jeg holder avisen Dagen. Der blir det skrevet mye om alt som er galt i statskirken og mange andre steder. Vi skal ikke la noe av dette tynge oss. Vi skal søke det som er der oppe, uansett hvordan tidligere venner, folk som ikke vil være venner lenger, statskirken og alle andre opptrer. Vi skal være vel tilfreds, samtidig som vi kjemper for Guds Ord og det gode.

Ingen tvil på Guds ord
Det må ikke være noen tvil om Guds ord, ikke noe «Har Gud virkelig sagt?» [1Mos 3:1].

Jes 43:19: «Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.» Det skal spire fram i ditt og mitt liv. – Gud er avhengig av din og min vilje.
Vår motstander går omkring som en brølende løve. Vi skal stå ham imot, faste i troen [1Pet 5:9]. La oss tro dette. Da skal Satan fly fra oss [Jak 4:7].

Vi trenger nød i hjertet
Vi hørte Jes 61:1-3. Hvorfor er det så lite fattigdom i ånden? Det skyldes nok rikdommen. Det kan være sukk etter vekkelse. Men det vi trenger, er nød i hjertet. Men det blir ikke forkynt så mye av dette budskapet. Folk blir rikere, sterkere og klokere i seg selv.

Joh 7:37: «Men på den siste, den store dag i høytiden, stod Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke!» Det er vanskelig å finne noen som virkelig har tørst etter et nytt liv. V. 38: «Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.»

I Kristus kan vi komme nær til
Jeg vil takke for troens ord. 1Kor 1:2-9: «til den Guds menighet som er i Korint, de som er helliget i Kristus Jesus, kalte, hellige, sammen med alle som på hvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår Herre: 3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! 4 Jeg takker alltid min Gud for dere, for den Guds nåde som er gitt dere i Kristus Jesus. 5 For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap, 6 fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere, 7 slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse. 8 Han skal også styrke dere inntil enden kommer, så dere må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag. 9 Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.» Dette er en mektig innledning på et mektig brev.

V. 2: Våre følelser er et mektig bedrag. I ham er vi gjort rike på alt. Korinterne var det synd på: De hadde avind, trette, saker mot hverandre. De fikk ikke nyttiggjort seg den rikdommen de hadde i Kristus slik som de skulle.
Samme hvor langt borte vi er: I Kristus kan vi komme nær. Kol 2:3: «I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede.» Ingen makt kan hindre oss. I ham er vi rike på all kjærlighet, glede, barmhjertighet osv. Alt dette finnes i Kristus. Der kan jeg søke det. Vi må ikke se i en annen retning.
Dette er et vannbad i Ordet [Ef 5:26, Joh 15:3], en foss som skyller bort vantro, tvil og det som tynger. La oss åpne hjertet, så herlighetens Herre får komme inn [1Kor 2:8, Jak 2:1]. Da blir jeg takknemlig for ham som har gitt sitt liv, sonet all vår synd, all hans fylde kan vi fylles av.

Til barn og ungdom: Den som vil, han kan komme [Åp 22:17].

Vi skal fullføres som et byggverk
Det er vanskelig å få noen med på å bygge et åndelig tempel. Ef 2:20-22: «bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. 21 I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. 22 I ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.» Da må det være frihet i Ånden. Jeg trenger å høre, se og smelte sammen. Vi skal fullføres som et byggverk som Jesus skal hente.

Vær frimodige!
Gleden i Herren er vår styrke [Neh 8:10]. Er du lykkelig? Er du født på ny? Jeg gleder og fryder meg i frelsen. Jeg forstår hvordan vi skal rette oss inn. Når vi blir døpt i Den hellige Ånd, og når vi seirer over synden, ærer vi Jesus. Vi har prøvelser av ulike slag. Men enda skal vi ære Gud. Jeg kjenner fred, hvile og glede. La oss bli fylt med ild og glød på stevnet, og så fortsette hjemme. Og til deg som er nybegynner: Vær frimodige.

Jeg kunne preke læren i det uendelige, om Kristus åpenbart i kjød m.m. Men er det salvelse, ånd og liv over det? Det må det være.


Tilbake til toppen

Jeg vil fly ungdommens lyster
Jeg vil prise Gud for hans ord, for den gleden det har gitt, at jeg har gitt meg helt til ham. Jeg trenger veiledning og samfunn med andre som vil gå den samme veien.

Substantivet tro står 2 ganger i GT og ca. 230 ganger i NT. Det nye testamentets liv er et troens liv.

Gal 6:15: «For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning.» Vi trenger større iver, brann og alvor. Jeg vil fly ungdommens lyster.

Vi har fått miskunn
Jeg vil takke for alt oppbyggelig i dag. Jeg vil takke for rettferdiggjørelsen, at jeg kan stå ren for Kristus. Jeg takker Gud som har begynt en god gjerning. Min lyst er at Kristus skal eie hele livet mitt.

Vi har fått miskunn. Derfor passer det ikke å klage og være misfornøyd. Det heter i et dikt: «Begynner du først å nynne på takken, da er du alt halvveis oppover bakken.»

Gud skal fullføre
Jes 61:1: «Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de elendige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne». Kan jeg forstå dette når Gud begynner å knuse meg?

1Kor 1:26-30: «Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. 27 Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. 28 Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe – 29 for at intet kjød skal rose seg for Gud. 30 For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning». Dette skal Gud fullføre i meg.

Jeg priser Gud for seierskraften
Jeg har kjent Guds ledelse. Den viser hvor svake vi er, men at han kan frelse oss. Tenk på det, ungdom!

På et stevne i Danmark hørte vi om å være stille, så vi kan høre Guds røst. Vi må komme til ro, og ikke forsøke å gjøre så mye av oss selv. Alt som skjer, skal bringe meg frelse.

Jeg priser Gud for seierskraften. Vi må ikke være så «skrøpelige» at vi ikke vil ta til oss det Gud vil gi oss.

Omvend deg til Jesus,
ikke til en lære eller menighet
Møte søndag formiddag, 23. juli 2000.
Fra dette møtet er det referert 6 innlegg.

Omvend deg til Jesus
Når vi hører Guds ord, er det lett å komme inn i trelldom, fordi vi ikke gjør det vi hører i tro på ham. Så blir det en slags trelldom, fordi vi ikke kommer til den kjærligheten til Kristus som må være drivkraften i det hele.

Det kan være vanskelig for ungdom som er vokst opp i et kristent miljø å forstå at de er syndere som trenger en personlig frelser. De har kanskje vært lydige mot foreldrene, og «omvender» seg. Men ikke fordi de kjenner seg som syndere som trenger en frelser. De omvender seg til samfunnet og til menigheten.

Man kan omvende seg til menigheten, til læren eller til Jesus – det siste er det riktige. Det er saken! Man skal ikke omvende seg til en menighet, et system, et samfunn.

Jes 61:1-3 om igjen fra i går: «Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de elendige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, 2 til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende, ….» .

Jeg vet ikke hvor mange som opplever at budskapet er et gledesbud. Vi kan spørre: Var vi veldig sønderbrutte da vi omvendte oss? Kjente vi på at vi trengte til legedom fra det som bor i kjødet? Kjente vi at vi var fanger under synden og trengte å komme i frihet? Det er nok en hel del som mangler når man kommer til å ville omvende seg.

Om ikke Jesus var kommet til jorden og banet den levende vei gjennom sitt kjød, var vi fortapte. Han skapte utgang for fanger, legedom for sønderbrutte, og kunne ved det sette oss i frihet. V. 2: Et nådeår fra Herren, en hevnens dag fra vår Gud. – Vi trenger til en hevnens dag. Vi overgir oss i Guds hender, så han får lov å styre og lede oss. Alt det vi lå under for fra før, har vi vendt oss bort fra. Alt dette er det onde som kommer fra naturen.

Det er et veldig behov for å høre om hvor høyt Jesus elsker oss. Det må forkynnes med kraft. Det må bli sant at vi er forløste når vi kommer til tro på ham. Virkelig forløsning fra alt det gamle. Vi skal ikke i årevis trelle under kjødets lyst, men ha det som i v. 3: «til å gi de sørgende i Sion hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære.» Tenk om det kunne bli en høytidsprakt over oss, gledens olje og lovsang.

Livet skal sprudle, ikke i egen kraft (sjelens kraft), men i Guds ånd. Da fryder vi oss over den dyre skatt. Da passer det seg ikke å gå tilbake til det vi var i: Kjødets lyster. Å ligge under for baktalelse, f. eks., og mange andre ting som vi kjenner så godt.

Vanligvis går det mange år før man får seier over slike synder (om noensinne). Men det skulle vi ikke trenge. Er vi oppe i årene, får det ikke hjelpe – vi må bli fri.

Jeg har, for min del, fått øye på skatten. Og ingen og intet skal rive den fra meg. Men hvis noen sier noe ondt om meg? Nei, Jesus har vist oss at vi skal overlate alt til ham som dømmer rettferdig, og så kan jeg ha fred.
Må vi få dette inn i livet, få det praktisert. Kan vi elske ham av hele hjertet, blir det lett.

Usigelig og voksende herlighet
Jesus kunne ikke gjøre noe av seg selv [Joh 5:30]. Hvis han hadde gjort det, var frelsesverket ikke blitt noe av. – Vi skal leve på nullpunktet gjennom hele vårt liv. Men vi må lære det. For vi har en substans i oss til å leve selv, sjelen og jeget. Når vi tenker på de retter vi har fått på dette stevnet, kan vi tenke på Jesus som levde der på nullpunktet. Han dekket bord for de hungrige. Kjenner vi at det virkelig dekkes bord? Jeg kjenner at det dekkes bord når vi hører brødrene tale.

Det er en usigelig og voksende herlighet iblant oss, slik opplever jeg det.
Matt 11:28: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Tenk å få hvile fra synden og selvet. V. 29: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.» Hvile for alle disse tankene, beregningene og kravene, disse forventningene til de andre. Det er sjelen som er i virksomhet.

Jes 11:1: «Men en kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt.» Det var Davids slekt. V. 2: «Og Herrens Ånd skal hvile over ham – visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham.»

Da har han fått hvile i sin sjel. Da blir det hvile over oss, når vi har fått det slik.
Denne hvilen vil jeg bevare i mitt liv. Men prisen er å være saktmodig og ydmyk av hjertet.

Livsforbindelsen med Kristus
En har skrevet: «Mangler frukten, er det fordi livet i Kristus Jesus mangler. Da er det selve livsforbindelsen det er noe galt med. Da er det bare en vei som fører fram: En sann omvendelse til Herren Jesus i bønn og tro.» – Vi kan nok være urolige fordi det kommer fram for lite frukt. Da er det livsforbindelsen med Jesus det er noe feil med.

Joh 15:1-4a: «Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. 2 Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt. 3 Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere. 4 Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg.» Der er det livsforbindelse. Vi hørte her om det sprudlende livet. Det er bare i forbindelse med ham.

Man kan kopiere en god frukt. Det blir i beste fall en ypperlig kopi, en imitasjon, om det ikke er livsforbindelsen med ham som bringer det fram. Men det er ikke liv!

V. 4-5: «Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. 5 Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.» – Det kommer fram av livsforbindelsen med ham. Grenen har lært seg å suge kraft av stammen, av vintreet selv, av Jesus. Vi kan ikke gjøre noe av oss selv, frembringe noe som er evigvarende ut fra eget bryst. Men vi kan lære oss å suge som en nyfødt baby.

Begrepet å «være i Jesus» er ingen talemåte, det er en virkelighet. Den virkeligheten ville det være godt om mange kunne få fram tydelig og klart. «I ham er I gjort rike på alt» [1Kor 1:5]. Vi blir rike på god, gagnlig, nyttig, velsmakende frukt.

Vi må bli sterke i Gud
Man kan miste gleden i livet. Det er mange som går rundt og er nokså deprimerte, og synes det er en trist tilværelse. En av grunnene er at en bryr seg om hva andre driver med.

1Pet 4:15: «For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker.» Vi skal holde regnskap for oss selv og dømmes etter vårt eget liv. Den og den har sagt det og det, og det er jeg ikke enig i, osv. Og så blir man deprimert.

Den som er i Ånden, blander seg ikke i andres saker. Ingen i Kristus skal svare for det andre gjør. Eksempelvis går fredsforhandlingene med Israel og palestinerne akkurat som Gud vil. En kan ha bekymring for alt mulig rart.
En kan klage over alt mulig i samfunnet, og på arbeidsplassen. En går og tenker at det er så mye galt med den og den og den. Det blir forgiftede tanker. Tenk å bli løst og fri og glad, bli fri alle slike negative tanker.
Det dannes motsetninger mellom kristne mennesker fordi de går og tenker om hverandre. Gleden blir borte. Vi må bli sterke i Gud.

Mange taler om å være i Kristus. Men hva betyr det? Det betyr at jeg tror på Guds ord og retter meg etter det. Da er jeg i Kristus. Jeg må rette meg etter det som står.

Tror jeg at Jesus er Kristus?
1Kor 8:1b-3: «..Kunnskapen oppblåser, men kjærligheten oppbygger. 2 Hvis noen mener at han har kunnskap om noe, så har han ennå ikke kjent det slik han burde. 3 Men den som elsker Gud, han er kjent av ham.» At vi har kunnskap, er ikke bevis på at vi elsker Jesus og Gud. Det er godt med samfunnet i menigheten. Men uten et nytt liv, nytter ikke kunnskapen. 1Joh 5:1-3: «Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og hver den som elsker Faderen, elsker også den som er født av ham. 2 På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn: når vi elsker Gud og holder hans bud. 3 For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud. Og hans bud er ikke tunge.» Ingen som ikke er født på ny, kan komme til denne fylden. Det er mange som mener at når de er omvendt, kan de gjøre Guds vilje, og de anstrenger seg for det. Men de kan ikke. De har sin egen vilje, og den vil de beholde, og så gjøre Guds vilje. Det går ikke.

Jeg tenkte på Jesus, han bad i Getsemane, etter å ha gjort Guds vilje gjennom hele livet. Da skulle han gi sitt liv til offer for oss. Det var det vanskeligste for ham som fantes. All vår synd lå på ham, han den rene og hellige. Han skulle ofre seg i døden. Da bad ham: Far, om det er mulig, så la denne kalk gå meg forbi. Dog, ikke som jeg vil, men som du vil [Matt 26:39].

1Joh 5:1: «Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud…» Nå skal enhver stille seg spørsmålet. Tror jeg at Jesus er Kristus? At Jesus er Herren, Kristus, må føre til at min egen vilje blirr brutt. V. 3: «.. hans bud er ikke byrdefulle». Når vi er født på ny, har vi en lyst til å gjøre Guds vilje.

Et rent evangelium er en stor hjelp
Det er herlig å se så mange unge som vil det gode. – Jeg er i den senere tid blitt meget takknemlig for det rene evangeliet vi har fått. Det gjør oss fri. Det gir glede, framtid. Det er verdifullt og meget nyttig.

Matt 11:28: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Det er noe rent, noe som kommer fra himmelen. Det sa Jesus. Men hadde Jesus ikke sagt noe mer, hadde det vært mangelfullt. Men det står v. 29: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.» Han vil altså lære noe til oss som er trette og tynget av byrder. Har vi lært dette, blir vi saktmodig og ydmyk av hjertet. Har vi lært det, finner vi hvile for våre sjeler.

Lærer vi ikke dette, blir det fortsatt uro. Men et rent evangelium er en stor hjelp for vårt liv. Men har man «forbedret» evangeliet ved å ta noe ut, blir det uvirksomt, det har ingen virkning.

Salvet med gledens olje
Møte lørdag kveld, 22. juli 2000.
Fra dette møtet er referert 13 deltakere.

Jesus i sentrum
I en avis stod det om et arrangement hvor Jesus var i sentrum. Ja, hvem skal ellers være der? Enhver forsamling hvor ikke Jesus er i sentrum, går til grunne. Der han står i sentrum, er det livsmuligheter.

Salvet med gledens olje
Vi samles til sammensveising og til å lære om Jesu Kristi frelsesverk.
Vi må legge vinn på å høre Jesu Kristi røst. De aller fleste av oss har bedt om et godt og innholdsrikt stevne. Vi har rett til å vente velsignelse og åpenbaringer.

Jes 61:1-3: «Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de elendige (1930-oversettelen: saktmodige). Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, 2 til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende, 3 til å gi de sørgende i Sion hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære.» Dette er Jesu ord gjennom profeten.

Det gjelder å være saktmodig, for det er de saktmodige løftet gjelder for. Dersom vi ønsker å bli mer og mer saktmodige, er disse løftene våre.
Jesus er kommet for å gjøre oss lykkelige i all trengsel. Han vil forbinde vårt sønderbrutte hjerte, og komme med frihet og løslatelse. Ingen må reise bundet hjem igjen. Du kan bli helbredet av Jesus Kristus.

Han trøster dem som sørger etter sann frihet og glede.
Det har lenge nok vært aske i våre liv. Nå skal det være gledens olje i stedet for sorg. Jesus har en inderlig trang til å glede oss med olje.
Det gjelder å ta imot innbydelsen til å bli salvet med gledens olje. Det går an i vår tid, med fristelser, motganger og skuffelser.

Åpne hjertene, hold alt det gamle langt borte. La oss bli salvet med gledens olje. Må Gud kraftig styrke oss, så vi får et stevne som løser og frigjør. Barna og de unge kan be og omvende seg.


Tilbake til toppen

Det nye liv må holdes atskilt
Fil 1:6: «Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.» Det Jesus vil gjøre, kan ingen hindre. – Det kan være mye som er galt nå. Det som teller, er at det er blitt bra til den dagen.

På et stevne var det en broder som talte om denne gode gjerningen. Han knyttet det til skaperverket: Alt det Gud skapte, var «overmåte godt» [1Mos 1:31]. En annen broder sa: I Kristus er vi en ny skapning. Den er også overmåte god.

Forlikelsen som Jesus brakte med sitt offer, er grunnlaget for alt det nye. Den nye skapningen er god. Like fullt som skaperverket var fullkomment, er det lille frøet i vårt indre fullkomment.

Den nye skapningen trenger næring. Synd, utroskap og ulydighet ødelegger for den. Men den er fullkommen, den trenger bare å vokse. Gjør hva du kan for å beholde det ved tro. «..vi ..forkynner dere livet, det evige…» [1Joh 1:2]. Vi får et stykke av evigheten inn i vårt bryst. Det blir næret ved tro og lydighet.

Det nye livet har nye lover, livets Ånds lov [Rom 8:1]. For et liv! Det begynner altså som et lite frø.

Jesus kom for å gi sørgende trøst, hørte vi fra begynnelsen av dette møtet. Hans skapte et evig, fullkomment liv.

Vi må holde det nye livet atskilt fra fordervelsen i verden. Den skal vi fly bort fra [2Pet 1:4]. Vi skal høre og lyde røsten fra himmelen.

Det nye livet utvikles og vokser ved troens og den gode lærdoms ord og ved lydighet mot det. Vi skal ikke lenger la vantro og bekymring tynge oss.

Gjøre Guds vilje uavhengig av forhold
I begynnelsen, like etter skapelsen, var alt såre godt. Da var det lett å gjøre Guds vilje. Så kom syndefallet og ødela det hele. Ved loven skulle det delvis gjenopprettes: Når alle gjorde Guds vilje slik loven sier, var det mange løfter. De var jordiske (sykdom skulle holdes borte, m.m., se 5Mos 28:3-14). Det ble et stykke på vei et paradismiljø.

Men Jesus gjorde Guds vilje, helt uavhengig av verden rundt seg. På korset var det ingenting som var godt rundt ham. Det er den veien også vi skal gå: Gjøre Guds vilje uavhengig av forholdene rundt oss.

I 2Kor 12 leser vi fra vers 7 om en torn i kjødet. Når vi får det (i form av sykdom eller andre ting), kan vi gjøre som Paulus. Han bad om å få slippe (v. 8). Noen ganger vil Gud da gjøre mirakler. Men andre ganger får vi det svaret Paulus fikk (v. 9): «Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg.» Og så leser vi et veldig sterkt vers (10): «Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!» Vi skal være vel tilfreds, samme hvordan det er rundt oss og i oss.

Vi leser i Kol 3:1-2: «Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.» Dette gjelder i forholdet til påvirkningen i verden, vi skal ikke utsette oss for skadelig påvirkning her på jorden, f. eks. gjennom lesestoff. Det gjelder også i trengsler av alle slag: Vi skal ikke se på dem, men til himmelen.

Men verset gjelder også i en annen sammenheng. Jeg holder avisen Dagen. Der blir det skrevet mye om alt som er galt i statskirken og mange andre steder. Vi skal ikke la noe av dette tynge oss. Vi skal søke det som er der oppe, uansett hvordan tidligere venner, folk som ikke vil være venner lenger, statskirken og alle andre opptrer. Vi skal være vel tilfreds, samtidig som vi kjemper for Guds Ord og det gode.

Ingen tvil på Guds ord
Det må ikke være noen tvil om Guds ord, ikke noe «Har Gud virkelig sagt?» [1Mos 3:1].

Jes 43:19: «Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.» Det skal spire fram i ditt og mitt liv. – Gud er avhengig av din og min vilje.
Vår motstander går omkring som en brølende løve. Vi skal stå ham imot, faste i troen [1Pet 5:9]. La oss tro dette. Da skal Satan fly fra oss [Jak 4:7].

Vi trenger nød i hjertet
Vi hørte Jes 61:1-3. Hvorfor er det så lite fattigdom i ånden? Det skyldes nok rikdommen. Det kan være sukk etter vekkelse. Men det vi trenger, er nød i hjertet. Men det blir ikke forkynt så mye av dette budskapet. Folk blir rikere, sterkere og klokere i seg selv.

Joh 7:37: «Men på den siste, den store dag i høytiden, stod Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke!» Det er vanskelig å finne noen som virkelig har tørst etter et nytt liv. V. 38: «Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.»

I Kristus kan vi komme nær til
Jeg vil takke for troens ord. 1Kor 1:2-9: «til den Guds menighet som er i Korint, de som er helliget i Kristus Jesus, kalte, hellige, sammen med alle som på hvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår Herre: 3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! 4 Jeg takker alltid min Gud for dere, for den Guds nåde som er gitt dere i Kristus Jesus. 5 For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap, 6 fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere, 7 slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse. 8 Han skal også styrke dere inntil enden kommer, så dere må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag. 9 Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.» Dette er en mektig innledning på et mektig brev.

V. 2: Våre følelser er et mektig bedrag. I ham er vi gjort rike på alt. Korinterne var det synd på: De hadde avind, trette, saker mot hverandre. De fikk ikke nyttiggjort seg den rikdommen de hadde i Kristus slik som de skulle.
Samme hvor langt borte vi er: I Kristus kan vi komme nær. Kol 2:3: «I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede.» Ingen makt kan hindre oss. I ham er vi rike på all kjærlighet, glede, barmhjertighet osv. Alt dette finnes i Kristus. Der kan jeg søke det. Vi må ikke se i en annen retning.
Dette er et vannbad i Ordet [Ef 5:26, Joh 15:3], en foss som skyller bort vantro, tvil og det som tynger. La oss åpne hjertet, så herlighetens Herre får komme inn [1Kor 2:8, Jak 2:1]. Da blir jeg takknemlig for ham som har gitt sitt liv, sonet all vår synd, all hans fylde kan vi fylles av.

Til barn og ungdom: Den som vil, han kan komme [Åp 22:17].

Vi skal fullføres som et byggverk
Det er vanskelig å få noen med på å bygge et åndelig tempel. Ef 2:20-22: «bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. 21 I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. 22 I ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.» Da må det være frihet i Ånden. Jeg trenger å høre, se og smelte sammen. Vi skal fullføres som et byggverk som Jesus skal hente.

Vær frimodige!
Gleden i Herren er vår styrke [Neh 8:10]. Er du lykkelig? Er du født på ny? Jeg gleder og fryder meg i frelsen. Jeg forstår hvordan vi skal rette oss inn. Når vi blir døpt i Den hellige Ånd, og når vi seirer over synden, ærer vi Jesus. Vi har prøvelser av ulike slag. Men enda skal vi ære Gud. Jeg kjenner fred, hvile og glede. La oss bli fylt med ild og glød på stevnet, og så fortsette hjemme. Og til deg som er nybegynner: Vær frimodige.

Jeg kunne preke læren i det uendelige, om Kristus åpenbart i kjød m.m. Men er det salvelse, ånd og liv over det? Det må det være.

Jeg vil fly ungdommens lyster
Jeg vil prise Gud for hans ord, for den gleden det har gitt, at jeg har gitt meg helt til ham. Jeg trenger veiledning og samfunn med andre som vil gå den samme veien.

Substantivet tro står 2 ganger i GT og ca. 230 ganger i NT. Det nye testamentets liv er et troens liv.

Gal 6:15: «For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning.» Vi trenger større iver, brann og alvor. Jeg vil fly ungdommens lyster.

Vi har fått miskunn
Jeg vil takke for alt oppbyggelig i dag. Jeg vil takke for rettferdiggjørelsen, at jeg kan stå ren for Kristus. Jeg takker Gud som har begynt en god gjerning. Min lyst er at Kristus skal eie hele livet mitt.

Vi har fått miskunn. Derfor passer det ikke å klage og være misfornøyd. Det heter i et dikt: «Begynner du først å nynne på takken, da er du alt halvveis oppover bakken.»

Gud skal fullføre
Jes 61:1: «Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de elendige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne». Kan jeg forstå dette når Gud begynner å knuse meg?

1Kor 1:26-30: «Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. 27 Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. 28 Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe – 29 for at intet kjød skal rose seg for Gud. 30 For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning». Dette skal Gud fullføre i meg.

Jeg priser Gud for seierskraften
Jeg har kjent Guds ledelse. Den viser hvor svake vi er, men at han kan frelse oss. Tenk på det, ungdom!

På et stevne i Danmark hørte vi om å være stille, så vi kan høre Guds røst. Vi må komme til ro, og ikke forsøke å gjøre så mye av oss selv. Alt som skjer, skal bringe meg frelse.

Jeg priser Gud for seierskraften. Vi må ikke være så «skrøpelige» at vi ikke vil ta til oss det Gud vil gi oss.

 

Omvend deg til Jesus, ikke til en lære eller menighet
Møte søndag formiddag, 23. juli 2000.
Fra dette møtet er det referert 6 innlegg.

Omvend deg til Jesus
Når vi hører Guds ord, er det lett å komme inn i trelldom, fordi vi ikke gjør det vi hører i tro på ham. Så blir det en slags trelldom, fordi vi ikke kommer til den kjærligheten til Kristus som må være drivkraften i det hele.

Det kan være vanskelig for ungdom som er vokst opp i et kristent miljø å forstå at de er syndere som trenger en personlig frelser. De har kanskje vært lydige mot foreldrene, og «omvender» seg. Men ikke fordi de kjenner seg som syndere som trenger en frelser. De omvender seg til samfunnet og til menigheten.

Man kan omvende seg til menigheten, til læren eller til Jesus – det siste er det riktige. Det er saken! Man skal ikke omvende seg til en menighet, et system, et samfunn.

Jes 61:1-3 om igjen fra i går: «Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de elendige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, 2 til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende, ….» .

Jeg vet ikke hvor mange som opplever at budskapet er et gledesbud. Vi kan spørre: Var vi veldig sønderbrutte da vi omvendte oss? Kjente vi på at vi trengte til legedom fra det som bor i kjødet? Kjente vi at vi var fanger under synden og trengte å komme i frihet? Det er nok en hel del som mangler når man kommer til å ville omvende seg.

Om ikke Jesus var kommet til jorden og banet den levende vei gjennom sitt kjød, var vi fortapte. Han skapte utgang for fanger, legedom for sønderbrutte, og kunne ved det sette oss i frihet. V. 2: Et nådeår fra Herren, en hevnens dag fra vår Gud. – Vi trenger til en hevnens dag. Vi overgir oss i Guds hender, så han får lov å styre og lede oss. Alt det vi lå under for fra før, har vi vendt oss bort fra. Alt dette er det onde som kommer fra naturen.

Det er et veldig behov for å høre om hvor høyt Jesus elsker oss. Det må forkynnes med kraft. Det må bli sant at vi er forløste når vi kommer til tro på ham. Virkelig forløsning fra alt det gamle. Vi skal ikke i årevis trelle under kjødets lyst, men ha det som i v. 3: «til å gi de sørgende i Sion hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære.» Tenk om det kunne bli en høytidsprakt over oss, gledens olje og lovsang.

Livet skal sprudle, ikke i egen kraft (sjelens kraft), men i Guds ånd. Da fryder vi oss over den dyre skatt. Da passer det seg ikke å gå tilbake til det vi var i: Kjødets lyster. Å ligge under for baktalelse, f. eks., og mange andre ting som vi kjenner så godt.

Vanligvis går det mange år før man får seier over slike synder (om noensinne). Men det skulle vi ikke trenge. Er vi oppe i årene, får det ikke hjelpe – vi må bli fri.

Jeg har, for min del, fått øye på skatten. Og ingen og intet skal rive den fra meg. Men hvis noen sier noe ondt om meg? Nei, Jesus har vist oss at vi skal overlate alt til ham som dømmer rettferdig, og så kan jeg ha fred.
Må vi få dette inn i livet, få det praktisert. Kan vi elske ham av hele hjertet, blir det lett.

Usigelig og voksende herlighet
Jesus kunne ikke gjøre noe av seg selv [Joh 5:30]. Hvis han hadde gjort det, var frelsesverket ikke blitt noe av. – Vi skal leve på nullpunktet gjennom hele vårt liv. Men vi må lære det. For vi har en substans i oss til å leve selv, sjelen og jeget. Når vi tenker på de retter vi har fått på dette stevnet, kan vi tenke på Jesus som levde der på nullpunktet. Han dekket bord for de hungrige. Kjenner vi at det virkelig dekkes bord? Jeg kjenner at det dekkes bord når vi hører brødrene tale.

Det er en usigelig og voksende herlighet iblant oss, slik opplever jeg det.
Matt 11:28: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Tenk å få hvile fra synden og selvet. V. 29: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.» Hvile for alle disse tankene, beregningene og kravene, disse forventningene til de andre. Det er sjelen som er i virksomhet.

Jes 11:1: «Men en kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt.» Det var Davids slekt. V. 2: «Og Herrens Ånd skal hvile over ham – visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham.»

Da har han fått hvile i sin sjel. Da blir det hvile over oss, når vi har fått det slik.
Denne hvilen vil jeg bevare i mitt liv. Men prisen er å være saktmodig og ydmyk av hjertet.

Livsforbindelsen med Kristus
En har skrevet: «Mangler frukten, er det fordi livet i Kristus Jesus mangler. Da er det selve livsforbindelsen det er noe galt med. Da er det bare en vei som fører fram: En sann omvendelse til Herren Jesus i bønn og tro.» – Vi kan nok være urolige fordi det kommer fram for lite frukt. Da er det livsforbindelsen med Jesus det er noe feil med.

Joh 15:1-4a: «Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. 2 Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt. 3 Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere. 4 Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg.» Der er det livsforbindelse. Vi hørte her om det sprudlende livet. Det er bare i forbindelse med ham.

Man kan kopiere en god frukt. Det blir i beste fall en ypperlig kopi, en imitasjon, om det ikke er livsforbindelsen med ham som bringer det fram. Men det er ikke liv!

V. 4-5: «Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. 5 Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.» – Det kommer fram av livsforbindelsen med ham. Grenen har lært seg å suge kraft av stammen, av vintreet selv, av Jesus. Vi kan ikke gjøre noe av oss selv, frembringe noe som er evigvarende ut fra eget bryst. Men vi kan lære oss å suge som en nyfødt baby.

Begrepet å «være i Jesus» er ingen talemåte, det er en virkelighet. Den virkeligheten ville det være godt om mange kunne få fram tydelig og klart. «I ham er I gjort rike på alt» [1Kor 1:5]. Vi blir rike på god, gagnlig, nyttig, velsmakende frukt.

Vi må bli sterke i Gud
Man kan miste gleden i livet. Det er mange som går rundt og er nokså deprimerte, og synes det er en trist tilværelse. En av grunnene er at en bryr seg om hva andre driver med.

1Pet 4:15: «For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker.» Vi skal holde regnskap for oss selv og dømmes etter vårt eget liv. Den og den har sagt det og det, og det er jeg ikke enig i, osv. Og så blir man deprimert.

Den som er i Ånden, blander seg ikke i andres saker. Ingen i Kristus skal svare for det andre gjør. Eksempelvis går fredsforhandlingene med Israel og palestinerne akkurat som Gud vil. En kan ha bekymring for alt mulig rart.
En kan klage over alt mulig i samfunnet, og på arbeidsplassen. En går og tenker at det er så mye galt med den og den og den. Det blir forgiftede tanker. Tenk å bli løst og fri og glad, bli fri alle slike negative tanker.
Det dannes motsetninger mellom kristne mennesker fordi de går og tenker om hverandre. Gleden blir borte. Vi må bli sterke i Gud.

Mange taler om å være i Kristus. Men hva betyr det? Det betyr at jeg tror på Guds ord og retter meg etter det. Da er jeg i Kristus. Jeg må rette meg etter det som står.

Tror jeg at Jesus er Kristus?
1Kor 8:1b-3: «..Kunnskapen oppblåser, men kjærligheten oppbygger. 2 Hvis noen mener at han har kunnskap om noe, så har han ennå ikke kjent det slik han burde. 3 Men den som elsker Gud, han er kjent av ham.» At vi har kunnskap, er ikke bevis på at vi elsker Jesus og Gud. Det er godt med samfunnet i menigheten. Men uten et nytt liv, nytter ikke kunnskapen. 1Joh 5:1-3: «Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og hver den som elsker Faderen, elsker også den som er født av ham. 2 På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn: når vi elsker Gud og holder hans bud. 3 For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud. Og hans bud er ikke tunge.» Ingen som ikke er født på ny, kan komme til denne fylden. Det er mange som mener at når de er omvendt, kan de gjøre Guds vilje, og de anstrenger seg for det. Men de kan ikke. De har sin egen vilje, og den vil de beholde, og så gjøre Guds vilje. Det går ikke.

Jeg tenkte på Jesus, han bad i Getsemane, etter å ha gjort Guds vilje gjennom hele livet. Da skulle han gi sitt liv til offer for oss. Det var det vanskeligste for ham som fantes. All vår synd lå på ham, han den rene og hellige. Han skulle ofre seg i døden. Da bad ham: Far, om det er mulig, så la denne kalk gå meg forbi. Dog, ikke som jeg vil, men som du vil [Matt 26:39].

1Joh 5:1: «Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud…» Nå skal enhver stille seg spørsmålet. Tror jeg at Jesus er Kristus? At Jesus er Herren, Kristus, må føre til at min egen vilje blirr brutt. V. 3: «.. hans bud er ikke byrdefulle». Når vi er født på ny, har vi en lyst til å gjøre Guds vilje.

Et rent evangelium er en stor hjelp
Det er herlig å se så mange unge som vil det gode. – Jeg er i den senere tid blitt meget takknemlig for det rene evangeliet vi har fått. Det gjør oss fri. Det gir glede, framtid. Det er verdifullt og meget nyttig.

Matt 11:28: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Det er noe rent, noe som kommer fra himmelen. Det sa Jesus. Men hadde Jesus ikke sagt noe mer, hadde det vært mangelfullt. Men det står v. 29: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.» Han vil altså lære noe til oss som er trette og tynget av byrder. Har vi lært dette, blir vi saktmodig og ydmyk av hjertet. Har vi lært det, finner vi hvile for våre sjeler.

Lærer vi ikke dette, blir det fortsatt uro. Men et rent evangelium er en stor hjelp for vårt liv. Men har man «forbedret» evangeliet ved å ta noe ut, blir det uvirksomt, det har ingen virkning.

De siste tider
Denne bibeltimen ble holdt kort tid etter Camp David-forhandlingene mellom Israel og palestinerne sommeren 2000.
Etter talen var det noen få korte innlegg.

De siste tider
Alle vi som følger med på tegnene for Jesu gjenkomst, er blitt kraftig styrket. Sak 12: 1-3: «Dette utsagn er Herrens ord om Israel. Så sier Herren, som utspente himmelen og grunnfestet jorden og dannet menneskets ånd i hans indre: 2 Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir kringsatt, skal det også gå ut over Juda. 3 Det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det.» – Dette er rene ord for pengene.

Luk 21:24: «De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenens tider er til ende.» – Jerusalem har ligget nedtrådt i 2000 år i 2070. Og jødene ble spredt, akkurat som det står her. Det er veldig trosstyrkende. – Det går mot den tiden vi leste om i Sak 12:3.

I de siste dager skal det gå fort. Nå har jo Jerusalem vært under israelsk kontroll i ca. 30 år. Men nå vil de dele Jerusalem igjen. Arafat og hans folk vil ha sin del av Jerusalem. De vil danne sin egen stat, og da vil de også ha sin egen hovedstad. De har forhandlet, men det er hittil ikke blitt noe utav det.
Det er rart å tenke på dette lille landet, denne prikken på jorden, at den skal volde slike veldige vanskeligheter. Det vesle Israel mot den store arabiske verden og Amerika, sitter der og forhandler og forhandler.

Men vi som følger med, ser jo en tydelig linje i alt sammen. Nå kjekler de om Jerusalem. Det er i ferd med å bli en løftestein.

Vi hørte mye om dette like etter krigen. Vi som var unge den gangen, fikk inntrykk av at det ikke var så lenge igjen. Vi var unge og skulle gifte oss. Men vi fikk høre at det var svært kort tid igjen, og det var tvilsomt om det ble noe tid til å bygge hus og få seg et hjem.

At Israel fikk landet sitt igjen i 1948, var en veldig begivenhet. Men vi så at årene gikk. Og Israel er fortsatt et land med folk i byene. Araberne forsøkte å kaste dem på havet. Men Israel tok mer land. De trengte araberne tilbake og fikk en god del av landet sitt den gangen. Men det er jo stort sett glemt nå. Det går i grunnen så naturlig for seg.

Da våre foreldre vokste opp, hadde de ikke noe slikt tegn å se fram til. Men så begynte det å skje i begynnelsen av forrige århundre. Det er kommet etter hvert.

Å, må det gjøre slik at vi holder ut. Vi må glede og fryde oss over at skriftene går i oppfyllelse.

De som ikke har det rette forholdet til Gud, kan ikke glede seg over det som skal komme, f. eks. tusenårsriket.

Vær ikke bekymret for noe
Fil 4:4: «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!» Det kan være mange prøvelser, men vi skal glede oss i Herren alltid. V. 5-6: «La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær! 6 Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.» Det er noe for ungdommen å ta imot. Det er mange ting som kommer opp i en ungdoms hjerte: Hva en skal bli, hvem en skal gifte seg med osv. Og vi eldre har andre ting som kunne friste til bekymring. Vi kan være bekymret for barna våre, helsa, det ene og det andre.

Alt det vi blir bekymret for, kan vi legge fram for Gud. Ingenting er unntatt. Da må vi på kne, i bønnerommet, i bønn til Gud. Ikke for bestefar og bestemor, kona og naboene osv, men for oss selv.

Det kan bli mye trengsel, til slutt til og med at vi ikke får kjøpe eller selge uten dyrets merke [Åp 13:16-17]. Vi får ingen jobb, f. eks. Det blir virkelig en prøve på troen på Gud for dem som opplever det. – Dette skal vi lære mens det er forholdsvis fredelig. Ingenting er unntatt, du kan komme med hva du vil.
Vi skal komme fram i påkallelse og bønn. F. eks. dette med ektefelle. En har lett for å tenke mye og dumt om det. Det skal vi legge fram for Gud. I påkallelse og bønn med takksigelse. Det er enden på den bønnen. Når begjæringene, sorger og prøvelser er framlagt, avsluttes bønnen med takksigelse. Når jeg takker til slutt, beviser det at jeg er kommet til hvile. Jeg priser Gud at han har hørt min bønn, og svarer før eller senere, når han finner det for godt.

Det står virkelig det, altså. Vi fristes jo. Men da må vi søke Gud. Er det ekstra vanskelige tider, må vi søke Gud ekstra mye. V. 7: «Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.» – Da slipper vi å komme på nerveklinikk, f. eks. Det er en altfor tung byrde å bære alt selv. Satan vil at det skal gå dårlig med oss. Men når vi tar det slik som vi har hørt nå, slik som Paulus skriver, så går det slik at våre tanker skal bli bevart i Kristus Jesus.

Dette må vi øve oss opp på. Og jo mer vi hengir oss og jo mer vi øver oss opp, desto bedre får vi det. Da kan vi legge alt i hans hånd. Da blir våre tanker og våre hjerter bevart i Kristus Jesus.

Vi må øve oss på å kaste det på ham. Han vet hvor mange hår vi har på hodet [Matt 10:30, Luk 12:7]. Når vi begynner å kjenne frukten av å leve slik, går det fremover på veien.

Når vi har det slik, og arbeider mot å ha det slik, gleder vi oss over tidenes tegn. Da fryder vi oss når vi ser at det går i oppfyllelse.

Det er lett å snakke om dette. Men det er enda bedre å leve i det. Og du som er her og har tunge tanker og byrder, måtte dette trenge inn i ditt hjerte. Det står jo så tydelig og enkelt. Gud som sørger for blomster og dyr, sørger enda mer for oss. – Måtte vi få det godt alle sammen. Uansett hvor vanskelige problemer, kan vi legge dem på ham. Og så med takksigelse.

Brudekallet
Gud har en slik omsorg for oss, at vi skal få vite at enden er nær. Vi hørte det med Jerusalem. Det er sånn at det er spent. Vi vet ikke dagen når Jesus vil hente sin brud, opprykkelsen. Men vi forstår at det er en tid som det står om i Åpenbaringen. Jesus skal hente sin brud. Det må være en påminnelse for oss som ønsker å være med Jesus at vi renser oss. Det er mye som skal gjøres, mye skal være ferdig til brudgommen kommer.

Åp 19:7-9: «La oss glede og fryde oss og gi ham æren! for Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort sig rede, 8 og det er henne gitt å klæ sig i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger. 9 Og han sier til mig: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllups-nattverd! Og han sier til mig: Dette er Guds sanne ord.» – Det er nødvendig at vi gjør oss rede til bryllupet og får en ren kledning. Det er altså et liv i gjerninger, et liv som fører til gjerninger fra vår side, at vi renser oss. Det er ikke godt å si at vi er ren og ferdig hvis vi går med et ondt øye til noen andre.

Jesus sa: Hvis ditt øye frister deg, så riv det ut [Matt 5:29]. Vi ber, og så har vi kanskje ikke rene hender. Jesus sa at det er bedre å hogge den av [Matt 5:30]. Det er brudekallet å leve rettferdig, med våre midler og det vi sier og gjør overfor våre medmennesker osv. Nå er det anledning til å tenke over og rense, slik at ikke noen synd ligger ved våre hender.

Guds rike først!
Jeg vil gi en formaning som Jesus har gitt i Luk 21:34-36: «Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere som en snare. 35 For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. 36 Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen.» – Altså: Vårt hjerte kan tynges av mat og drikke. Det er slik at vi har nok å spise og drikke. Og det blir aldri kjøpt så mye som i dag. Kjøleskap og skap er fulle, man kjøper og kjøper, som om vi er redde for å sulte. Det har jeg merket i årevis. Er det ikke slik at hjertene blir sløvet av å spise og drikke? Man er så opptatt av det.

Da jeg var ung og barna var små, var jeg vanlig arbeidstaker. Kona måtte overveie hva hun skulle bruke pengene til. Men vi sultet ikke. Men nå er vi så opptatt av det. Når det er slik, kan dagen komme plutselig over oss.

Dyrene har hodet mot jorden hele tiden for å spise. Og vi tenker altfor lett på alt det jorden gir oss. Slik blir man bundet til jorden. Det skal ikke være slik. Vi skal først søke Guds rike, så blir alt kastet etter oss. Da jeg var ung, bestemte jeg meg for «Guds rike først», fikk jeg alt i tilgift. Jeg behøvde aldri å anstrenge meg for det jordiske.

Salme 1:1-3: «Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, 2 men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. 3 Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til.» Og videre i Salme 23:6: «Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider.» – Dette er de som stoler helt på Gud. Det gode etterjager slike. En forkynner sa at vi ikke kunne løpe så fort som det gode kommer etter oss. Det er noe til de unge! Alltid Guds rike først!

Blir vi funnet i Ham?
Møte søndag kveld, 23. juli 2000.
Antall personer som er referert: 13

Et nådens år
Luk 4:13-21: «Da djevelen hadde fullført hele fristelsen, gikk han bort fra ham inntil en laglig tid. 14 I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham kom ut over hele landet der omkring. 15 Og han lærte i deres synagoger, og ble prist av alle. 16 Og han kom til Nasaret, hvor han var oppfostret. På sabbatsdagen gikk han inn i synagogen, slik han pleide å gjøre, og stod opp for å lese for dem. 17 De gav ham da profeten Jesajas bok, og da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: 18 Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, 19 for å forkynne et nådens år fra Herren. 20 Han lukket boken, gav den til tjeneren og satte seg. Alle som var i synagogen hadde sine øyne festet på ham. 21 Han begynte så med å si til dem: I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres.»

I Jesaja står det også om en «hevnens dag fra vår Gud», men det leste ikke Jesus. Han lukket boken. Det var det velbehagelige året som lå Jesus på hjertet.

Jesus måtte ha Åndens kraft for å forkynne dette, en tømmermanns sønn. Vi ser det veldige verk som Jesus gjorde. Og det var ikke noe hevn i det. Han lukket boken for å forkynne et nådens år.

Må vi bli grepet av Jesus Kristus. Han forlot sin herlighet og gav avkall på det og ble et menneske. Og så kan han komme dem til hjelp som blir fristet. Nå må vi komme til å forkynne et nådens år. Vi greier det ikke i egen kraft. Vi må ha Åndens kraft.

Jeg trenger denne kraften. Tenk å være utvalgt!

Kristus skal bli forherliget ved mitt liv
Det har vel alltid vært mange viljer og retninger. Moses fikk høre mye rart fra mange mennesker. Men han hørte røsten fra himmelen. Og så sier han: 5Mos 30:19: «Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt!»

Elias sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så tjen ham, er Ba’al Gud, så tjen ham. [1Kong 18:21]

Hvorledes virker det som skjer på hjertet mitt? Blir jeg hard, så jeg ikke har noe å velsigne med?

Paulus slo ikke av på sannheten. Korsets ord ble ikke tatt bort. Men for hans del leser vi i Fil 1:15-20: «Noen er det nok som forkynner Kristus på grunn av misunnelse og stridslyst, men andre gjør det av god vilje. 16 Disse gjør det av kjærlighet, for de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet. 17 De andre forkynner Kristus av ærgjerrighet, ikke med rent sinn, men med den tanke å føye trengsel til mine lenker. 18 Hva så? Kristus blir i alle fall forkynt enten det nå skjer med baktanker eller i sannhet. Over dette gleder jeg meg. Ja, jeg vil også fortsatt glede meg. 19 Jeg vet jo at dette skal bli til frelse for meg, ved at dere ber for meg og ved at Jesu Kristi Ånd hjelper meg. 20 Slik er det min lengsel og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid må bli æret ved mitt legeme i all frimodighet, enten det skjer ved liv eller ved død.»

Vi kan møte noen som har gitt opp, og er bitre og harde. Men er jeg i stand til å møte dem? Kristus skal bli forherliget ved mitt liv.

Det heter i en sang: «Hvor salig er den lille flokk som Jesus kjennes ved, i ham sin frelser har den nok, nu og i evighet». La oss være fornøyd med det. Vi har et veldig klart ord i 1Joh 3:3: «Og hver den som har dette håp til ham, renser seg selv, likesom Han er ren.» – Vi må jo gi ungdommen noe. Hvilket håp er det vi har å gi? Å se ham som han er.

Blir vi funnet i Ham?
Vi har hørt mye velsignet her på møtene, mye om det som Jesus har gjort for oss og den herligheten vi kan få del i ved det. Det er virkelig noe å prise Jesus for. Og jo mer takknemlige vi er, desto større gjenkjærlighet har vi.

Jes 66:1-2: «Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden er en skammel for mine føtter. Hva slags hus kunne dere bygge meg, og hvor skulle det finnes et hvilested for meg? 2 Alt dette har jo min hånd gjort, og slik ble alt dette til, sier Herren. Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord.» – Vi hørte her at han ville forbinde og se til de elendige. Det er ikke nok å ha mange nederlag og se på seg selv som en mislykket person. Men hvis man er forferdet over hans ord, er det et veldig håp. Det er i seg selv ingen frelsesberettigelse å ligge under for synden. Men når en ser seg selv elendig, og får behov for Jesus som frelser, kan han virkelig bli vår frelser. Da kan han komme til.

Tenk om mange kunne bli gjenfødt til et levende håp, så vi kunne stå opp og prise Gud for dette navnet.

Fil 3:9-10: «og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, 10 så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død». – Vi kan ikke komme til Kristus og få del i frelsen ved vår egen rettferdighet. Det er helt umulig. Da blir vi ikke funnet å kunne være i ham. Men ved troen på Kristus kan vi komme til denne store frelse. Da kommer vi også inn i v. 10: Nærmere bekjentskap. Lik med ham i hans død.

«Finnes i ham»: Det er en veldig herlig plass. Vi kommer jo i ulike situasjoner. Men det er mye som er likt også. Spørsmålet er: Blir vi funnet å være i ham eller andre steder? Når vi gjemmer på det onde, finnes vi da i ham? Når vi blir noe bitre, er vi ikke i ham. Men ser vi oss elendige, er det håp om å kunne bli funnet i Kristus også når det går varmt for seg.

Vi må ikke hoppe ut av saligheten og komme ut i elendigheten.
1Pet 1:17: «Når dere påkaller som Far ham som dømmer uten å gjøre forskjell, enhver etter hans gjerninger, da ferdes i frykt i deres utlendighets tid.» – Vi skal ikke være innlendinger. Vi skal ikke høre denne verden til. V. 18-19: «For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, 19 men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.» Tenk på hvem som har løskjøpt meg. –

V. 20-21: «Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbaret ved tidenes ende. 21 Ved ham er dere kommet til å tro på Gud, som oppreiste ham fra de døde og gav ham herlighet. Derfor er deres tro også håp til Gud.» Det er ikke hvem som helst som har løskjøpt oss, og ikke med hva som helst. Og når vi elsker, gir vi tilbake. Da har vi ikke hjerte til å være fornærmet, bitter, gjemme på det onde.

La oss se på oss selv: Har vi dumpet utenfor kjærligheten i det siste, så vi ikke elsker Jesus som vi burde? Det er lett å se andre. Men hva med meg og deg? – Den klokes visdom er at han forstår sin egen vei [Ordsp 14:8]. Tenk om vi kunne få Jesu klokskap og finne vår egen vei i Kristus. V. 22-23: «Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av hjertet! 23 For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir.» Det er mange vakre vers i Bibelen som vi lett kan se passer på andre. Men tenk om vi kunne tilpasse det til vårt eget liv. Da er det noe jeg skal gjøre. Det kan bli så abstrakt at vi ikke kjenner oss igjen i forholdene en gang.

Hvis vi som er foreldre tar disse versene til hjertet, tror jeg ikke ungdommen blir frustrert. Da blir det en veldig sterk forsamling, hvor Satan ikke får makt.

Nå kan vi komme til frihet
Vi hørte i går at det som Gud gjør, er fullkomment. Det er godt å tenke over hva Gud har fått gjort. Vi kan oppdra vår natur til mye. Men det Gud gjør, er hundre prosent fullkomment.

Jes 61:2: «til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende». – Er det noe vi føler oss fanget av? Tenk om livstidsfanger var satt fri. Tenk hvilken glede det ville bli. Men hva er vi fanget av? Hva er det som binder meg? Det kan være mange ting. En kan føle seg bundet av sin natur, selv om en er frelst. Slik har slekta mi alltid vært. Men nå kan vi komme til frihet fra tilbøyeligheten i mitt kjød og slektens måte å ta det på.

Jes 43:16-19: «Så sier Herren, han som gjorde vei i havet og sti i veldige vann, 17 han som lot vogner og hester, hær og krigsmakt dra ut – alle sammen ligger de der, de står ikke opp, de er slokt, som en veke sloknet de. 18 Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden! 19 Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.» – La oss vende blikket mot fremtiden. Kanskje er det få du kan ha samfunn med på din alder, du kan føle deg i ørkenen. Men Herren har lovt oss manna fra himmelen.

Guds ord blir stående
Jeg priser Gud for den gleden han har gitt meg i mitt hjerte.
Vi hørte om de sønderbrutte og motløse. Tenk at vi kan være med blant dem som vil trøste og styrke hverandre. – Jes 40:6-8: «Hør, det er en som sier: Rop! Og en annen svarer: Hva skal jeg rope? – Alt kjød er gress, og all dets herlighet som blomst på marken. 7 Gresset blir tørt, blomsten visner når Herrens ånde blåser på det. Ja, sannelig, folket er gress. 8 Gresset blir tørt, blomsten visner. Men vår Guds ord står fast til evig tid.» – Vi skal ære Jesu navn. V. 9: «Stig opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Oppløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud! Rop høyt, frykt ikke! Si til Judas byer: Se, der er deres Gud!»

Vi hørte i går om vintreet: Uten ham kan vi intet gjøre. Det mennesket som vi kan synes er så fagert, er bare som gress som visner. Guds ord blir stående.
Hvis vi er nedtrykte, må vi spørre: Hva er det som tynger meg? Hvorfor er jeg så nedtrykt? Er det ikke noe som Jesus kan sette oss fri fra? – Jeg priser Gud for at han har gitt meg et levende håp. V. 29-31: «Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. 30 Gutter blir trette og utmattet, og unge menn snubler. 31 Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.» – Tenk for en herlighet at vi eier Gud i vårt hjerte. Da blir alt rundt oss bagateller mot den herligheten vi kan løpe mot.

Heb 12:1-3: «Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, 2 med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. 3 Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse.»

Formaningene er løfter
Jeg er takknemlig for at jeg kan oppbygges sammen med de andre. Det er Gud som har satt oss sammen.

Jesus er troens opphavsmann. Et uttrykk som forekommer både i Efeserbrevet og Filipperbrevet, er «fornyes i deres sinns ånd». Mange tror at de har avlagt det gamle menneske. Vi har ikke noen lyst til å ha noe gammelt menneske. Men man kan være uklar om man har gjort det.

Men i den ånd som er mitt sinn, ligger hindringen til å ikle oss det nye mennesket. Jeg vil arbeide bevisst på å sørge for å mate min ånd/mitt sinn med det som gjør meg levende. Da søker jeg der hvor jeg får den troen.
Dette har virket på meg. Jeg stiller ikke lenger så store krav, jeg kan tåle mer. Det har sammenheng med at man får mer kjærlighet og hvile, en ny ånd i seg. Jeg har mer tro for meg selv og for andre.

Jeg er glad for det vi hørte om det fullkomne liv som begynner om en liten spire. Heb 2:1: «Derfor må vi så meget mer holde fast på det vi har hørt, så vi ikke skal drive bort fra det.» Når vi får en ny ånd i vårt sinn, blir det en herlig påminnelse som retter oss inn og gjør at vi ikke driver bort.

Formaningene er løfter, ikke loven. Det er noe vi elsker og ikke kvier oss for. Formaningene skal føre oss dypere inn i det livet. Det er herlige løfter.

Vi må ha Guds ord i oss
Jeg vil prise Gud for denne levende ånd som vi kjenner her og som driver oss. Vi må ta imot all den velsignelsen Gud er rede til å gi oss hele tiden. Alt står til vår rådighet, all kraft og all hjelp.

Jessie Penn-Lewis skriver i forordet til Krig mot de hellige i de siste tider: Når du setter deg til å lese, så husk at Satan er interessert i å forstyrre tankene dine.

Da Jesus ble fristet, står det i 1930-oversettelsen at djevelen vek fra ham «for en tid» [Luk 4:13]. Men i 88-oversettelsen står «inntil en laglig tid». En høvelig tid for Satan er når vi er svake, nedfor eller lignende. Vi må ha Guds ord i oss når vi er svake. Vi må få del i dette ordet så det svarer i hjertet vårt.
Den levende ånd må jeg gi videre, den må være etterlatt i hjertene til de forskjellige.

Glemme det som er bak
Hvorfor tenke tilbake på det som har vært så mye at vi ikke kan se framover? Vi må legge det bak oss og strekke oss etter det Gud gir oss.

Hele livet er valg
Dagen i går har jeg ikke lenger, bortsett fra kanskje å gjøre opp noe. Jeg har ikke morgendagen heller. Jeg vet ikke om jeg er her i morgen.
Hele livet er valg. Det er jeg som velger. Gud presser ikke på meg velsignelsen, de gode gjerningene jeg kan få gjort.

Yppersteprest full av medynk
Vi ble formant i går om å prise og takke for det livet som Jesus tilveiebrakte, for det han har gjort for oss. Tenk på Jesus som var der hjemme hos Faderen, og hadde sin lyst til menneskenes barn. Han så at de gjorde det onde og hadde det ondt. Joh 3:16: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Av kjærlighet bestemte de at Gud skulle gi sin sønn, og Jesus ville så gjerne dele sin herlighet med oss.

Vi hørte i går at alt har vi i Jesus. Det er ikke så mye av det jeg forstår, men jeg er veldig takknemlig for at han tok seg av meg og har gjort et verk i meg og vil fullføre det vi har hørt.

Så har vi en yppersteprest som er full av medynk med vår skrøpelighet, og hjelper oss når han ser at vårt sinn står til det gode.

Jeg er takknemlig for at vi kan kaste alle bekymringer på Herren. Så får vi lov til å be for barna og legge dem fram for Gud, så kan vi få fred i vårt sinn.

Mit åk er gagnlig
Matt 11:29-30: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. 30 For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» – Våre brødre i verden har de samme lidelsene. De plagene man får ved å være uten Gud i verden, er mindre enn det man får ved å fornekte seg selv en kort stund her nede.

Åndens oppgave er å gripe våre hjerter for Kristus
Jeg kjenner at Guds ord er levende, kraftig og virksomt. Jeg er glad for at han søkte meg opp en dag og at jeg fikk ta imot ham i mitt hjerte.

Vi lever i en tid hvor Gud hvor gjør sin brud rede. Jeg føler at Herrens gjenkomst er nær. Jeg har en lengsel i mitt hjerte om å leve rent for ham.
En fortelling fra GT: Abraham ville finne en brud til sin elskede sønn. Han sendte sin tjener for å hente bruden [1Mos 24]. Tjeneren hadde en bønn til Gud om å finne den rette. Han fant den rette ved kilden, og alt ordnet seg. Spørsmålet kvinnen fikk, var: «Vil du bli med meg?» Hun sa ja i sitt hjerte. Hun sa ja ut fra det tjeneren hadde å fortelle og de gavene han fikk. Hun skjønte at det var en rik mann. Og så tok tjeneren henne med på en kamelferd. Jeg var overbevist om at det hun ønsket å høre, var mer om denne mannen hun ennå ikke hadde sett.

Dette er et bilde på vårt forhold til Jesus. Åndens oppgave er å gripe våre hjerter for Kristus, så vi får se hans herlighet, og bli grepet av begeistring for ham, slik tjeneren fortalte til Rebekka. Guds inderlige ønske er å åpenbare sin sønn i oss. Jeg er så glad for at jeg har fått Den hellige Ånd i mitt hjerte, at Ånden ikke etterlot oss farløse. Tenk på bli podet inn i oljetreet, og få del i oljen, det nye livet. Vi født ovenfra av Gud ved Den hellige Ånd.

Det er så godt å høre formaninger. Det er ikke krav og bud, men en dyp lengsel i hjertet etter å leve et liv i renhet. Den kjærligheten som Gud åpenbarer i vårt hjerte, skaper en lengsel etter å leve i renhet.

Menigheten lever og pulserer overalt
Vi hørte om å avlegge alt som tynger. Heb 12:4: «Ennå har dere ikke gjort motstand like til blodet i deres kamp mot synden.» Jeg må velge helt hva jeg vil, jeg kan ikke halte til begge sider. Da får jeg velsignelsen. Jeg må alltid ha et klart valg, og ikke vakle.

Jeg vil prise Gud for menigheten, som ikke er innenfor fire vegger her eller der, som lever og pulserer overalt, og har levd i alle århundrer.
I vår tid vil søvnen ta overhånd. De dårlige jomfruene sovnet [5Mos 25:1ff]. Det er lett å sovne. Må Gud hjelpe oss å holde oss våkne.

Mange sier: «Det er en ny tid nå.» Det kan være godt å ta opp ting til vurdering. Men det lyset Gud har gitt, blir ikke borte om jeg får et nytt lys. Det smelter sammen med det nye lyset.

Ærens kar – vanærens kar
Møte mandag formiddag, 24. juli 2000.
Innlegg fra 8 personer er referert.

Ærens kar – vanærens kar
Det er avgjørende å komme inn i det forholdet som vi hørte om: Å være i Kristus, at det blir ens plass. Da får ens liv betydning, da kan en være til oppbyggelse. Det er det Gud har kalt oss til. Da kan vi være en som kan løfte opp og ha god innflytelse.

2Tim 2:19: «Men Guds faste grunnvoll står, og har dette segl: Herren kjenner sine! – og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urett!» – Guds grunnvoll er fast, det er helt sikkert. Så lenge vi bygger på den, står også vi fast. Og alle som har tatt sin tilflukt til Gud og søker ham av hele sitt hjerte, er kjent av ham. Å nevne Herrens navn på rette måte, er å avstå fra urettferdighet.

V. 20-21: «I et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire. Noen kar er til ærefullt bruk, andre til vanære. 21 Den som nå har renset seg så han holder seg borte fra disse vanærens kar, blir selv et kar til ære, – helliget, nyttig for husbonden, satt i stand til all god gjerning.» Det gjelder å bli et ærens kar. Da kan en si ord til oppbyggelse. Det er mye ondt i denne verden. Bare de som er i Kristus kan være et ærens kar. Da er man i Ånden og ikke i kjødet.

Vi skal holde oss ren fra vanærens kar, de som har et annet mål med livet. Men vi som har trang etter renhet, til å samle til Kristus, må sørge for selv å være et ærens kar. Da må jeg vite hvordan jeg skal oppføre meg, bruke mine lepper, gjøre min gjerning. Gud ønsker slike kar som er helliget. De er tatt ut fra verden. De kjenner at det er ingenting der som kan tilfredsstille. De har trang etter det som bor i Gud, etter Kristi liv. De kjenner sin mangel på kjærlighet. De kjenner sin fattigdom på å gjøre det gode. Det er tegn på at man er et ærens kar. De skal være rede til all god gjerning. De forstår hva Guds vilje er, og går Guds ærend. Det er mange ærend man kan gå. Men vi må vite hvem som er vår Herre.

Det står om å forherlige Jesus [Fil 1:20]. Vi må være bevisst på at det er ham vi tjener, og det må vi gjøre i hans Ånd. Det er mye av oss selv som kleber ved oss. Det står om å rense seg selv [1Joh 3:3]. Så kan det bli mer velbehagelig og godt det vi sier og gjør. Det hjelper i hvert fall å være selverkjennende.

2Kor 13:10-11: «Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte fra dere, for at jeg ikke, når jeg kommer, må gå strengt fram, i kraft av den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp og ikke til å rive ned. 11 For øvrig, brødre: Gled dere! Bli fullkomne! La dere formane! Ha det samme sinn! Hold fred med hverandre, og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere.» – Paulus sier her at han har fått makt av Herren til å oppbygge og ikke til å nedbryte. En trenger nåde ifra Gud for å kunne oppbygge. Vi kan ikke det av oss selv. Søker jeg min egen ære, kan jeg ikke oppbygge. Det er bare de som søker Guds ære som kan oppbygge, bare de som ser det som er innenfor Guds rike, det som Gud har ønske om å fremme. En kan forsøke. Men en må ha «makt», nåde ifra Gud, for å kunne det.

Det går an å bli mer bevisst på dette, om å søke nåde og hjelp ifra Gud. Da må jeg kunne la meg formane. Da må jeg kunne søke fred, søke Guds rike først. Da må jeg kunne be til Gud om hjelp slik at legemet mitt kan være et våpen for Gud og ikke la tilfeldighetene rå og innfallene rå og la ordene falle helt tilfeldig. Jeg må se at legemet skal være et våpen for Gud som kan brukes i min samtid. All baktalelse må bort, det hører vanærens kar til. Men kan jeg bruke min tunge etter Åndens virkninger, blir jeg et ærens kar.
Josef ville ikke synde mot Gud. Han var et ærens kar i sin samtid. Vi må bli et kar som Gud kan få ære ved.

Rent og skinnende fint lin
Jeg takker Gud for at han i tidlige barneår begynte å rense livet mitt. Og etter som lyset virker, ser en mer og mer.

Noe av det første jeg våknet opp for, før jeg ble tenåring, var hvor farlig det er å dømme andre. Det ble jeg livredd for. Jeg uttalte, husker jeg, noe negativt om et menneske, og tok skikkelig feil. Jeg tok til og med feil av personen. Det står om David at samvittigheten slo ham [1Sam 24:6]. Og den slo meg.

Jeg takker Gud for hans rensing i livet mitt fra da av og siden, jeg tror at jeg får si «i ett kjør». Jeg takker Gud for at det går an å bli ren like til bunns.
Jeg har lest om det flotte hoffet i gamle dagers Frankrike. De var ikke flinke til å vaske seg. De smurte heller lag på lag av parfyme oppå skitten. Ja, slik går det an å gjøre det. Men vi kan rense oss selv, og ikke bare smøre på, men bli ren like til bunns i våre hjerter. Det takker jeg ham for. Jeg takker for lyset. Vi hørte om å være i ham, bl. a.

Joh 3:19-21: «Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde. 20 For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset. 21 Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbaret, for de er gjort i Gud.» – Lysets rensende virkning går dypt.

Vi har hørt om Lammets bryllup fra Åp 19:7-8: «La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede. 8 Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.» – Det er en gammel storgård i nærheten av oss. Nå blir den brukt som museum. Vi var der en gang da dette med lin ble demonstrert. Linet vokser ute på åkeren. (Og vi har vel kanskje også følt oss rimelig på jordet noen ganger. Men jeg takker Gud at vi blir tatt inn og behandlet.) Linet ble skåret, og så ble det knekt for å bli «bøyelig og føyelig». Så ble det lagt i sollyset. Må vi tåle lyset! Må Gud hjelpe meg til å bli ren, så jeg kan brukes! Det nytter jo ikke å være en gullkopp, hvis en er skitten. Da er det bedre å være et ringere kar, og ren. Uansett hvilket kar vi er: Rene må vi være. Vi må la oss rense.

Gud har ikke gitt meg opp, og jeg har ikke gitt opp jeg heller.

Ikke gjøre forskjell på folk
Jesus sa: Dere ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte [Matt 15:8]. Vi må vokte oss for å være slik.
Josef hevnet seg ikke. Derfor har han et navn som lyser, som holder seg. Å hevne seg og gjengjelde er verdiløst, det forsvinner.

Vi hørte fra Jakobs brev om ikke å gjøre forskjell mellom fattige og rike [Jak 2:1-3]. Men hva med dem som er flinke med musikk og har talegaver? Vi må ikke gjøre forskjell etter det heller.

Vi må la oss formane
Det vi har hørt nå har virkelig grepet mitt hjerte. Jeg har også i lang tid tenkt på det, på dem som trenger omsorg og kjærlighet.

De som synes å gli ut, må kjenne at vi har Kristi kjærlighet i våre hjerter.
En søster pleide å si, når noen sa noe negativt om andre: «Jeg har så nok med meg selv. Jeg er takknemlig fordi Gud har tatt seg av meg.» – Vi må la oss formane, og ikke kritisere hverandre.

1Tess 5:14-22: «Vi formaner dere, brødre: Irettesett dem som ikke skikker seg vel. Sett mot i de mismodige. Bistå de svake! Vær tålmodige mot alle! 15 Se til at ikke noen gjengjelder ondt med ondt, men jag alltid etter å gjøre det gode, mot hverandre og mot alle. 16 Vær alltid glade! 17 Be uten opphold! 18 Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus. 19 Utslokk ikke Ånden! 20 Ringeakt ikke profetisk tale, 21 men prøv alt, hold fast på det gode.» – Gud har god tid. Han kan gi lys og visdom etter som vi trenger til det.

Alle som vil kan bli rene
2Kong 5:13-14: «Men hans tjenere trådte fram og talte til ham og sa: Min far! Dersom profeten hadde bedt deg gjøre noe vanskelig, ville du da ikke ha gjort det? Hvor meget mer når han bare sier til deg: Bad deg, så skal du bli ren! 14 Så drog han ned og dukket seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt. Og hans kjøtt ble friskt som på en liten gutt, og han ble ren.»

Dette viser hvor enkelt Jesus har gjort det. Vi mennesker kan ofte gjøre det vanskelig. Men Jesus har gjort det slik at alle som vil, kan komme til ham og bli ren. Da tar han seg av oss på en vidunderlig måte. Det er ikke noe vanskelig vi må gjøre for å komme til Jesus. Alle som vil, kan komme, ta imot og bli ren.

Vi må be om hellighetsvekkelse
Vi må be om Den hellige ånds vekkelse, en hellighetsvekkelse. Den har begynt, ilden er tent. Vi må søke et nådens år. Vi trenger alle nåde til hjelp, i alle situasjoner.

Jeg ber om nåde til å være til velsignelse på en eller annen måte.
Paulus’ brev begynner og slutter med nåden: Må nåden være med dere alle.
Jesus er en soning for våre synder, dog ikke bare for våre, men og for hele verdens [1Joh 2:2]. Vi venter på at evangeliet skal nå til hele verden. Så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge [Heb 10:37]. – Vi kan i hvert fall være med på å bringe evangeliet ut der vi er.

Frykt for å dømme etter det ytre
Jeg er full av takknemlighet for dette vidunderlige stevnet. Spesielt teksten fra Jes 61:1-3 har talt gjennom alt som ble sagt. Jesus hadde talt «livsalige ord» da han talte om dette [Luk 4:22]. Til liv og til salighet, der ligger hans fotspor for meg.

Med det mål som du måler andre med, skal du bli målt igjen [Matt 7:2]. Jeg har fått en frykt for å dømme etter det utvortes. Hvordan kan vi mennesker være rettferdige? Derfor er det bedre ikke å dømme. Det er kommet en frykt i mitt hjerte for å felle dommer. Det er Gud som kjenner det skjulte i hjertet.

Jeg har tro til Gud
Jeg vil takke Gud for det vi har hørt. Det har vært både sverd og balsam. Jeg kjenner meg ikke så høyt oppe, men jeg har tro til Gud. Gud gir nådetid, det må jeg virkelig si.

Heb 13:13-14: «La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære! 14 for vi har ikke her en blivende stad, men søker den kommende.» – Det har vi også fått høre kraftig på dette stevnet. Vi har kort tid. Da gjelder det å ha fred både med Gud og med mennesker, slik at vi kan leve og dø.

Lovsang skulle komme fram med munnen. «Frukt av lepper som lover hans navn» (vers 15). Jeg priser Gud for at jeg kan være med i den flokken.

Er du fri fra å trelle under kjødet?
Ungdomsmøte under sommerstevne på Hamar, mandag 24. juli 2000.
De fleste som deltok (og er referert nedenfor), var fra tidlig i 20-årene og nedover. Innlegg fra 12 personer

Er du fri fra å trelle under kjødet?
Vi hørte en veldig tekst i begynnelsen av stevnet om frihet. Vi kan tenke i vårt eget liv: Hvor fri er jeg til å velge det jeg har lyst til det, gode og riktige? Hvor bundet er jeg av mitt kjød, av mennesker, av det som er rundt meg?
Jes 61:1: «Herrens, Israels Guds Ånd er over mig, fordi Herren har salvet mig til å forkynne et godt budskap for de saktmodige; han har sendt mig til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og løslatelse for de bundne».

Tenker vi tilbake noen år, var det slavehandel. De svarte ble behandlet verre en kveg. Hvilke gledesscener da de ble fri! De følte seg, og var, virkelig fanget. Enten er du fri fra kjødets lyst og kan gjøre det Ånden taler, eller også er du fange av det som bor i kroppen din. Noen er så fanget at de må gjøre det onde de ikke har lyst til.

Det kommer en dag da man må sørge over den friheten man trodde man kom inn i. Man kan føle som aske på sitt hode, og sorg over alt som er gjort i kjødet. Men i dag har vi Jesus Kristus her. Han døde for at jeg skulle bli fri. Før han kom, var det umulig å få seier over synd. Men nå er det mulig!
En kan se på menneskene hva de er opptatt av, hvordan lystene drar dem, i blikk og hva som er. Vi er kalt til å leve et liv høyt hevet over den fordervelsen som fører til sorg.

Joh 7:37-38: «Men på den siste, den store dag i høytiden, stod Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke! 38 Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.» – Kan vi føle det tørt enkelte tider? Vi kan føle det tomt etter et stevne. Det hadde vært så mye herlig Guds ord. Så ble det tungt og tørt i hverdagen. Har vi fått en kilde inne i oss, slik at vi har rikelig? Eller drikker vi litt her og litt der av andre kilder, så det blir tørt i våre liv? Bruser det i oss når Guds ord blir talt, og vi føler at dette er livet? Vi kan komme fri og få del i det levende vann.
Jo før en blir frelst, jo bedre er det. Jo mer herlighet kan en få ut av livet. I dag er nådens og frihetens dag – frihet til å fornekte seg selv, til å kunne velge Jesus Kristus.

Bare sannheten kan gjøre deg fri
Du sitter nå under en veldig nåde. Der du sitter, sitter du kanskje ved siden av en kamerat eller venninne. Men egentlig er du helt alene. Når det gjelder det evige livet, det som betyr noe for livet og evigheten, er det egentlig ingen hjelp å få, samme hvem du har som venn eller venninne.

Gud har skapt deg. Og ham tilhører du i dypeste forstand. Du blir aldri lykkelig ved å løpe fra ham som har skapt deg, som du tilhører. Nå sitter du alene. Det er bare du som kan si ja eller nei til Jesus Kristus. Ingen andre kan gjøre det for deg.

Du kjenner i din samvittighet at det er veldig alvorlig. En evighet ligger foran deg.

Tror du virkelig at du kan få frihet ved å løpe fra han som har skapt deg? Hvis du løper ut i synden, løper du ut i lenker som vil holde deg gjennom alle evigheter.

Joh 8:32: «Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» Bare sannheten kan gjøre deg fri fra syndens lenker. – Er du kommet inn i sannheten? Guds bud er hans vilje for oss. Det er sannheten for våre liv. Tenk om du kunne få en kjærlighet til Guds bud, til sannheten, til å hedre far og mor, til å elske Gud av hele ditt hjerte.

Det kommer en dag. Rom 14:11-12: «For det står skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal prise Gud. 12 Så skal da hver og en av oss gjøre Gud regnskap for seg selv.»

Tenk når dagen kommer. Du står foran Gud. Og så vil han se ditt regnskap. Vi skal gjøre regnskap for hvert eneste ord, hvert eneste motiv. Tenk at vi har Jesus, han bar straffen for vår synd. Han som elsker deg og vil at du skal si ja til ham. Å, om du kunne gjøre det. Du trenger gjerne å fornye pakten, slik at Den Hellige Ånd kan forløse og frigjøre deg fra synden, fra lastene og lystene.
Jesus lever. Han er ikke langt vekke. Han er ikke langt borte i det blå. Han er her.

Vi må komme inn i sannheten, i stedet for løgnen i verden. Nå kan du bli forsonet med Gud og Jesus, og med alle hans bud og lover.

Frihet gjennom å si nei til lyster og begjæringer
Det er mange tilbud til ungdommen i dag, både i verden og blant troende. Det er mye forskjellige tilbud. Det er to hovedretninger som har tilbud, og begge utlover frihet. Begge retninger har løfter, og det ser rosenrødt ut. Verden gjør reklame. Det er litt mer stille fra den andre kanten.

Satan lover frihet gjennom de syndige lystene ved å si ja til dem. Fra den andre siden loves det frihet ved å si nei til våre egne lyster. Begge retningene har med lystene å gjøre. Det er veldig sentralt.

Ved å si ja til lystene, spinnes det likesom fine bånd. Det kan se uskyldig og ikke så farlig ut. Man mener at man kan gjøre seg fri når som helst. Men det viser seg at når man først gir frihet for synden, spinner Satan bånd og lenker rundt slike mennesker.

Syndens følger ønsker ingen seg. Men for hvert skritt ut i synden, blir det flere og flere lenker. I gamle dager hadde fangene jernlenker rundt føttene. Syndens lenker fengsler oss.

Jesu tilbud er: Dere er kalt til frihet, brødre, gjennom å si nei til lyster og begjæringer [Gal 5:13]. Det er et underlig kall. Så skal man gå der og tråkke og stampe og si nei, og så kommer man ut i frihet. Hvis man ikke ser herligheten, blir det trelldom. Men når man begynner å få øye på evangeliets storhet, blir det å si «nei» en frihetens tilværelse.

Gal 2:20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg.» – Kunne det være noe stas? Nesten alle vil «leve selv». Men Paulus var kommet inn i et nytt liv. Han gav avkall på å leve seg selv ut. «Får da Sønnen frigjort dere, blir dere virkelig fri.» [Joh 8:36]

Alle ungdommer som gir seg helt til Kristus, får lov til å la være å komme ut i syndens lov. De andre kommer inn i dødens lov, og dør i synder og overtredelser mens man lever. Det er ikke noen frihet. Nei, lovet være Gud for friheten det er ved å ikke leve selv, men at Kristus lever i oss.

Vi må få et nytt sinn
Det er en kolossal herlighet og mulighet å bli satt fri fra seg selv, fra synden og fra syndens makt.

Som kristen kan en ikke gjøre hva som helst (kjøre fort, gå ut på byen, osv.) Men vil jeg gjøre det gode, kan jeg alltid gjøre det jeg vil. Hemmeligheten er å få et nytt sinn, en ny lyst.

Evangeliet er for alle. Det er fritt for å komme til denne friheten, der en virkelig kan gjøre det en vil. Da kan en leve i fred med Gud, i håp for dette livet og det som kommer. I stedet for å søke seg selv og sitt eget, miste venner, miste gleden i livet. Det en tror er glede, blir borte.

1Tim 1:15: «Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.» – Det er mange ord som ikke er troverdige. Paulus regnet seg som den største synder. En kan føle seg som synder. Det er herlig. Da har en samfunn med Paulus. Han kjente seg som en synder. Det gjør jeg også. Det er trist hvis en ikke gjør det. En blåser i far og mor. En stjeler litt, lyger litt. Kritiserer og baktaler litt. Jukser litt på skolen. Mobber litt. Men en er så overfladisk at en ikke kommer på at en er en synder. Men Jesus kom for å frelse syndere. Jesus gav sitt liv for oss alle.

Det er troverdig og verd å motta: Jesus døde for meg. Det beste jeg kan gjøre resten av livet, er å gjøre Guds vilje. Tenke takknemlige tanker, glede meg over at jeg er frelst. Jeg kan takke Gud i alle slags forhold. Ha et lyst sinn, slippe å gå opp og ned. Slippe fornærmelse, surhet, humørsyke og alt det negative som hjertet kan bli fylt av. Hverdagen skal ikke være grå.

Den herligheten er verd å motta: Jesus Kristus kom for å frelse syndere. Ut av synden, ut av alt som plager og tynger. Den synden jeg kjenner på, blir utslettet ved Jesu blod og Jesu død for oss. En blir herlig fri fra å gjøre sin egen vilje og sitt eget.

Må Gud gi nåde at ingen lar dager og år gå der du kjenner evangeliet og ikke tar imot det. Det er fullt verd å motta.

Jeg er fri, og slipper å synde
Jeg priser Gud at jeg fikk omvende meg i min tidlige ungdom. Jeg har fått levd med Jesus hele tiden.

Hva er meningen med livet? Barn og ungdom lever, så blir de voksne, og så skal vi dø alle sammen. Jeg er overbevist om at det er et liv etterpå. Det er helt meningsløst at det skal være slutt. Bibelen sier det.

Jeg er fri og slipper å synde. Jeg er full av glede, og må vitne. Ånden driver meg.

2Kor 5:10: «For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt.» Tenk hvilken forskjell det er mellom gode og onde gjerninger. Men onde gjerninger kan renses i Jesu blod. Vi kan få tilgivelse. Ennå kan jeg gjøre ting som ikke er rett. Like før stevnet kom jeg på noe jeg gjorde for mange år siden, som jeg måtte be om tilgivelse for.

Jak 2:26: «For likesom legemet er dødt uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.»

Kristus levde ikke seg selv til behag
Jeg takker Gud for at jeg er blitt frelst og har fått nåde til å ta imot det Gud har gitt meg.

Rom 15:13: «For heller ikke Kristus levde seg selv til behag, men som det står skrevet: Hånsordene fra dem som håner deg, falt på meg.» – Jeg takker Gud for Den Hellige Ånds kraft som vi kan fylles med.

Håpet gjør ikke til skamme
Rom 8:24-25: «For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp – hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser? 25 Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet.» Jeg vil håpe på Jesu hjelp og kraft til å leve gudfryktig og komme mer og mer inn i livet med ham.

Heb 10:23: «La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som gav løftet.» Når vi håper på ham, blir vi ikke til skamme. Jeg har satt mitt håp til Jesus og stoler på hans hjelp i livet.

Avlegg derfor all urenhet
Jeg takker for at jeg har fått nåde til å ta imot Jesus i mitt hjerte, og for det han har virket i meg i den siste tid.

Jak 4:4-5: «Troløse som dere er! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende. 5 Eller mener dere at det er tomme ord når Skriften sier: Med nidkjærhet trakter han etter den ånd han lot bo i oss?» Det er min trang at hans ånd virkelig kan ta bo i meg, og at jeg kan få del i mer og mer av det nye livet.

Jak 1:21: «Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler.» Det vil jeg virkeliggjøre.

Jesus har gitt meg kraft og glede
Jeg vil takke Jesus av hele mitt hjerte for at han har frelst meg.
Jeg er takknemlig fordi jeg ser at det ennå er mye å få del i, uendelig mye av sitt eget liv man kan finne og oppgi.

Det har talt til meg i det siste om virkelig å finne sitt liv og miste det. Jes 50:4-7: «Herren Herren har gitt meg en disippeltunge, så jeg skal kunne styrke den trette med mine ord. Han vekker mitt øre hver morgen, han vekker det for at jeg skal høre som disipler hører. 5 Herren Herren har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg vek ikke tilbake. 6 Min rygg bød jeg fram til dem som slo, og mine kinner til dem som rykket meg i skjegget. Mitt ansikt skjulte jeg ikke for hån og spytt. 7 Men Herren Herren vil hjelpe meg. Derfor blir jeg ikke til skamme. Derfor har jeg gjort mitt ansikt hårdt som stein. Jeg vet at jeg ikke skal bli skuffet.» – Gud talte inderlig til mitt hjerte. Tenk å stå opp til en ny dag med nye muligheter.

Vi hørte om frihet. V. 5. Jesus har gitt meg kraft og glede.
Nylig mistet jeg min bestemor. Da hun lå stille der, var det for sent. Da er det godt å ha vært tro, å ha sagt alle de gode ordene som vi gjerne vil si.
Jeg takker for Guds kall, at han arbeider og er langmodig, og ikke gir meg opp.

Å være frigjort fra synden er frihet
Rom 6:22: «Men nå, når dere er frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, har dere helliggjørelse som frukt, og til slutt evig liv.» Å være frigjort fra synden er frihet.

Gud har satt meg her, og spart meg for en mengde syndens lønn. Det store er at mitt forhold til Jesus er fast.

Utenfor verdens og tidsåndens fengsel
Jeg priser Gud for at jeg har fått gitt hele mitt liv til Jesus Kristus, at han ikke skammer seg for å kalle meg sin bror. Jesus kom som menneske og knuste Satans makt fullstendig. Tror vi på det? Javel, da er vi godt på vei inn i friheten. Så må vi være grunnfestet i troen. «Satan, vik fra meg. Du er jo dødsdømt.»

Gud har kalt oss til et liv som er ekstra fullt av velsignelse og salvelse. Det er nok til også å spre ut til de andre.

Ordet ekstra er latin og betyr opprinnelig «utenfor». Vi må utenfor verdens og tidsåndens fengsel og komme ut i frihet.

Heb 13:13-14: «La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære! 14 For vi har ikke her en blivende stad, men søker den som kommer.» Jeg priser Gud for at jeg søker den kommende verden, og akter alt i denne verden for skarn så langt jeg forstår.

Jeg får mer lys så jeg kan dømme meg selv.

Jesus kommer snart igjen. Tenk om vi kunne få alvoret fram, så vi ikke utsetter, men kan høre i dag at Jesus kaller på oss.

For en måneds tid siden fikk jeg oppleve Jesus
I 10-12 år har jeg gått i et mørke. Jeg fikk aldri oppleve Jesus. Men for en måneds tid siden fikk jeg oppleve Jesus. Det er noe av det største som har skjedd i livet mitt. Store fjell er blitt til sletter.

Er du redd for å bli frelst fordi du må oppgi så mye? Når du er frelst og begynner å leve for Jesus, skjer det ting. Det er ikke tungt, det er herlig.
Mange mennesker kommer og spør om du ikke må slutte med det ene og det andre når en blir frelst. En slutter ikke med noe. En begynner å leve for Jesus. Det sier seg selv. Det blir ikke tungt. Det blir fantastisk.

Jeg vil også si til deg som sliter og synes det er tungt: Åpne ditt hjerte for Jesus. Du vil oppleve frelsen. Det er så herlig.

Gjøre utvelgelsen fast
Det gikk et lys opp for meg for 2 ½ år siden. 1Mos 1:1: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Allerede før det kjente han meg og mitt navn, mine forhold og mitt liv.

Fil 2:13: «For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag.» Gud har utvalgt meg fra før verdens grunnvoll ble lagt [Ef 1:4]. Og så skal jeg gjøre utvelgelsen fast.

Åndelig krigføring
Møte tirsdag formiddag, 25. juli 2000.
Innlegg fra 18 personer.

Åndelig krigføring
Det er godt å være her og bli renvasket i Ordets forkynnelse, høre Ordet rent og tydelig, slik at vannbadet gjør sin virkning [Ef 5:26]. Vi lever i en tid hvor det er veldig lett å bli skitnet til. En veldig grumset kilde er for eksempel ulike ukeblader og magasiner man kan få kjøpt. Det er viktig at en jevnlig blir rengjort, først og fremst ved Guds Ord.

Den hele skrift er innblest (innåndet) av Gud [2Tim 3:16]. Vi trenger ikke å ta ut noe som ikke passer. Alt sammen er innblest av Gud. Alt sammen er nyttig til lærdom, til undervisning, til rettledning. Hensikten er at mennesket skal bli fullkomment, dugelig til all god gjerning [2Tim 3:17].

Flere ble frelst i går. Da er det også viktig å se hva som skjer etterpå. Hva ser vi i GT til lærdom for de nyfrelste? Jo, så snart Israel kom seg ut av Egypt, satte farao i gang et angrep. Med en gang var han der. Han lot dem ikke dra i fred. Slik er det også med disse nyfrelste. De har vært i bestemte miljøer. Da må de være såpass ydmyke at de forstår at de ikke kan gå tilbake til de gamle miljøene.

Jeg vet om en mann på 48 år. Han var nyfrelst og lykkelig. Han var blitt formant til ikke å gå tilbake til sine gamle kamerater. Men han gjorde det likevel. I dag er han død. Han fikk gratis heroin. – Søk nye interesser, ny omgangskrets. Når du er blitt sterk og full av Den Hellige Ånd, kan du dra tilbake og forkynne frelsens budskap. Tal frimodig.

Da jødene var i ørkenen, ble de angrepet av forskjellige folkeslag. Men inne i landet ble det angrepskrig. Det er noe helt annet. Du kan be om kraft til å være frimodig. Men du må sette i gang, og gå til angrep mot forsakthet og slike ting.

[I det følgende blir Josvas bok tolket rent billedlig, om den krigen hver av oss skal føre mot det som strir mot Guds vilje i våre liv. Det må ikke forstås som noen støtte til voldsbruk mellom mennesker, tvert imot: Lysten til alle former for ufred, også ikke-voldelig, er en av de viktige fiendene det er tale om å kjempe mot.]

Jeg vil gå litt gjennom Josvas bok og ta noen få skriftsteder og få en smakebit av det som foregikk i den gamle pakt. Det er betingelser for å bli med i krigen. I det åndelige blir sykdommene fjernet. Så kan vi gå i krigen. Det er mye krig inne i oss. Kjødet med sine syndige lyster har vi alltid med oss.
Josva 1:6-9: «Vær frimodig og sterk! For du skal skifte ut til arv blant dette folket det land som jeg med ed lovte deres fedre å gi dem. 7 Vær du bare riktig frimodig og sterk, så du legger vinn på å gjøre etter hele den loven som Moses, min tjener, lærte deg! Vik ikke av fra den, verken til høyre eller til venstre, så du kan gå klokt fram i alt det du tar deg fore. 8 Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn. Du skal grunne på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den. Da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå klokt fram. 9 Har jeg ikke befalt deg: Vær frimodig og sterk! Frykt ikke, og vær ikke redd! For Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore.» – Skal vi gå ut i krigen mot synden og Satan, må vi lære å være frimodige, ha en frimodig tillit til Gud. De første som skulle gå inn i landet, tenkte bare på fiendene, ikke på Guds kraft [4Mos 13:27ff].

Noen lager problemer av alt mulig. De er mørkemenn som alltid ser noe skummelt. En annen ser muligheter. Vi har veldig forskjellig legning. Jeg velger å være optimist, troende, en som ser muligheter. To satt i fengsel: En så på stjernene, en på skitten. Det er viktig hva vi ser på.

Josva 2:24: «Og de sa til Josva: Herren har gitt hele landet i vår hånd. Alle landets innbyggere holder på å forgå av frykt for oss.» Høres ikke det bra ut? Når vi kjemper mot synden, skal vi tro at Herren kan gi oss kraft. 3:1: «Morgenen etter stod Josva tidlig opp. Han brøt opp fra Sittim med alle Israels barn og kom til Jordan. Der ble de en tid før de gikk over elven.» – Det står ofte at de stod tidlig opp. Da Abraham skulle ofre sin sønn, stod han også tidlig opp [1Mos 22:3]. Det må vi gjøre når vi skal gjøre Herrens gjerning.

De skulle gå over Jordan, som gikk over alle sine bredder [Josva 3:15]. Så måtte de tro på Gud. De satte sine føtter i vannet, og så delte vannet seg i to [Josva 3:16f]. De satte i gang selv, i tro til Guds ord. Vi venter på Gud, men Gud venter også på oss.

Et eksempel: Når du skal vitne for klassekameratene, er det bare å begynne. Det gjør ingenting om du svetter lite grann.

Det står at Israels barn ble omskåret (Jos 5:2-7). – Spørsmålet er om vi er omskåret i hjertet. Vi kan f. eks. være forfengelige i hjertet selv om det ikke ser slik ut i det ytre.

Jos 7:1: «Men Israels barn handlet troløst med det bannlyste godset. Akan, sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi og sønnesønn av Serah, av Juda stamme, tok noe av det som var bannlyst. Da ble Herrens vrede opptent mot Israels barn.» Det er farlig å leve mot Guds bud, å gjøre noe Gud har forbannet. V. 24-26: «Og Josva sammen med hele Israel, tok med seg Akan, Serahs sønn, og sølvet og kappen og gullblokken og hans sønner og døtre og hans storfe, esler og småfe, hans telt og alt det han hadde, og de førte det opp i Akor-dalen [ulykkens dal]. 25 Og Josva sa: For en ulykke du har ført over oss! I dag skal Herren føre ulykke over deg. – Og hele Israel steinet ham, og de brente dem opp med ild og steinet dem. 26 Deretter kastet de en stor steinrøys sammen over ham, den er der den dag i dag. Og Herren vendte om fra sin brennende vrede. Derfor kaltes dette sted Akor-dalen, og det navnet har det den dag i dag.» – Det er meget alvorlig hva vi fedre foretar oss, og likeså mødrene. Hva ser barna dine at du er interessert i hjemme? Er du interessert i det mediene har å tilby? Barneøynene registrerer mye mer enn vi aner. Hva ligger på foreldrenes hjerter? Er det frelsen eller det jordiske?

Hvorfor blir kjærligheten ofte kald mellom ektefeller? Kvinnen har behov for nærhet, kontakt, samtaler, å vite at mannen er interessert i henne. Men mannen er mest opptatt av huset og jobben, og kona føler seg forsømt. Han kan sette interesser høyere enn sine barn. Hva skjer da? Jo, kona blir oftest alene med omsorg for barna. Da vokser det et krav i konas hjerte, et krav på kjærlighet. Når mannen ikke ser dette behovet hos kona, blir kjærligheten kald. De kan godt holde sammen for barnas skyld, men det er ikke denne inderlige kjærligheten lenger som det var i begynnelsen. – Vi menn må gå i tenkeboksen og ta opp problemene.

Kap. 10:15-19: «Så vendte Josva med hele Israel tilbake til leiren ved Gilgal. 16 Men de fem kongene flyktet og skjulte seg i hulen ved Makkeda. 17 Det ble meldt Josva: De fem kongene er funnet! De har gjemt seg i hulen ved Makkeda. 18 Josva sa: Velt store steiner for inngangen til hulen og sett folk der til å vokte på dem! 19 Men selv må dere ikke stanse. Forfølg deres fiender og hogg ned baktroppen. La dem ikke komme inn i byene. For Herren deres Gud har gitt dem i deres hånd.» Det er mange «konger» som kan skjule seg i det enkelte mennesket. Det som er vanskeligst å få tak på, tror jeg er selvhevdelse. Midt i vår gudsfrykt kan vi drive med selvhevdelse. Vi vil være viktige. Det er en av kongene som gjør livet surt for vår neste. Den kongen må vi passe oss for.

Pengekjærhet er en annen konge. Den er ikke så lett å se. Men Jesus visste at fariseerne var pengekjære [Luk 16:14]. Det er en veldig utbredt sykdom blant troende og ikke-troende. – Josva skulle slå alt som dro ånde. Man kan prøve å holde fienden i sjakk, men noe annet er å drepe den. Alt det uskyldige skulle drepes. V. 22-26: «Da sa Josva: Åpne inngangen til hulen og før de fem kongene ut til meg! 23 De gjorde så, de førte de fem kongene ut fra hulen til ham: kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakis og kongen i Eglon. 24 Da de hadde ført kongene ut til Josva, kalte han til seg alle Israels menn, og han sa til førerne for de stridsmenn som hadde dratt ut med ham: Kom hit og sett foten på nakken av disse kongene! – Og de kom fram og satte foten på nakken deres. 25 Josva sa til dem: Frykt ikke og vær ikke redde! Vær frimodige og sterke! For slik skal Herren gjøre med alle fiender som dere kommer i strid med. 26 Deretter hogg Josva dem ned. Han drepte dem og hengte dem opp på fem trær, og de ble hengende på trærne helt til kvelden.» Det er angrepskrig.

Men Josva fikk ikke utryddet alle fiendene i landet. Han inngikk et forbund med noen som fór fram med list [Josva kap. 9].

Dette med selverkjennelse er viktig. Ellers kan vi risikere at fem konger sitter i hulen fremdeles, det blir masse uro av. Æresyke, f. eks. Men Josva måtte stride i lang tid med de forskjellige konger. La oss være frimodige og tenke som Josva: Vi skal ta dem som en brødbit. Vi skal gjøre ende på dem, slik at livet blir lykkelig.

Om de snakker stygt om deg, la ikke din fred ligge i andres munn. Bli ikke urolig. Kanskje har du dummet deg ut på arbeidsplassen. Så vokser dette nye livet i oss. Kristenlivet består i kamp og strid. Fiendene må til pers, ellers seirer de over oss.

Les i Josvas bok. Og i de siste kapitlene av Mosebøkene. Moses var opptatt av at de ikke skulle si at det var de som hadde utryddet fiendene. Det er selvopphøyelse. Vi må bevare en ydmyk holdning når det lykkes.

Gå fram med frimodighet
Vi har hørt et gledens budskap. Det skal føre til glede i våre liv.

Vestlandet var der hvor kristenfolket stod sterkest i Norge, ikke minst pga. mødrene som satt hjemme og bad for dem som var på havet. Da det var sult og nød, søkte man Gud. All den velstanden vi har i Norge, kan kvele vårt åndelige liv. Vi må arbeide på vår frelse og søke Gud i bønn, så vi ikke blir kvalt, åndelig talt. Vi må søke gudsfrykt i alt vi foretar oss, så vi ikke drukner i all velstanden.

Ef 4:14: «for at vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep.» Umyndige blir styrt av en verge. Vi må ikke la fornuften styre. Da lar vi oss drive av noe som ikke hører Gud til.

V. 15: «Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus.» Vi må være interessert i sannheten om oss selv. Vi må få tak i det som skal vokse i oss. Da fører det til glede. La fornuften fare, gå ned i det dype. V. 9: «Men dette: Han fór opp! – hva er det uten at han først steg ned til jordens lavere deler?»

Jeg husker en eldre bror som sa: Det skal ikke være noen problemer i menigheten.

Vi skal vokse fram til å finne herligheten og gleden i livet.
Gud ser alt. Har vi noe gjemt under teltet i vårt eget liv, og lar fornuften styre, finner vi ikke fram til hodet, til lærdommene, til gleden. Men er vi sanne, går vi med glede fram i alt vi foretar oss. Da viser hele ansiktet at vi sprudler av glede.

Det vi hørte om å gå fram med frimodighet er viktig for oss alle sammen: Hjemme, blant barna, på arbeid eller hvor vi er.
Må Gud gi oss å kunne leve i fattigdom, og ikke tro at vi er noe selv.

Vi skal se på Jesus
Hjemme har vi en kjær bror som ofte har lest (2Tim 3:16f): «Den hele Skrift er innblest av Gud av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet, 17 forat det Guds menneske kan være fullkommen, duelig til all god gjerning.» Det er kolossalt herlig. Det er godt å sitte her og bli undervist i hvordan vi skal nå fram til dette, i hvordan vi skal føre krig mot synden.

Heb 12:1: «Derfor, la og oss, da vi har så stor en sky av vidner omkring oss, avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt». Vi hørte om de fem kongene i hulen. Har vi noe slikt, vil det tynge oss. Da må vi hele tiden passe på at de ikke får komme fram, i stedet for å gjøre kort prosess.

V. 2-3: «med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. 3 Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse.» – Vi hørte fra begynnelsen at det ikke er likegyldig hva vi fester våre øyne på, stjerner eller møkk. Vi har så lett for å se på oss selv, og da kan vi lett bli motløse. Vi skal se på Jesus. Vi skal gå til angrep, da blir det til sletter som kunne virke som høye fjell. La Jesus være sentrum. Er det fordi Jesus gjorde velgjerninger og helbredet de syke? Han gjorde det, til stor velsignelse. Han gjør også det i dag, til stor velsignelse. V. 2 sier at han tålmodig led korset og motsigelse av syndere.

1Pet 2:21-23: «For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, 22 han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, 23 han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig». Et slikt forbilde har vi i Jesus Kristus. Det er ham vi skal se på når vi kommer i vanskeligheter og prøvelser.

Joh 13:15: «For jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere.» Dette er blitt til velsignelse for meg, at jeg kan få lov til det, og finne fred og glede.

Joh 14:6: «Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Vi har hørt det mange ganger, men hvor stort inntrykk har det gjort? En vei må vi gå for å komme til et mål. Nå har Jesus sagt til oss det vi leste. Sannheten skal frigjøre oss [Joh 8:32]. Det er et kolossalt liv å komme inn i.

Har det gått smått til i dag, la oss se framover mot målet, og føre krigen inn i vårt eget liv, ikke se på de andre. Vi må rekke fram før tiden utløper.
Vi ser på Israel, som er klokken på tiden, at den er fem på tolv. Det nytter lite hva vi synes og mener. La oss ta et hellig standpunkt og gå inn i denne kampen. La oss se på Jesus som er troens begynner og fullender og se på ham.

Guds fulle rustning
Det er hele min trang å ta krigen opp og få utslettet de fiender som er mitt indre, alt som strir mot Guds vilje.

Ef 6:10-13: «For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! 11 Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. 12 For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. 13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.»

Vi må ruste oss
Jeg vil takke for at vi kan føre Guds kriger. Jeg er takknemlig for en forkynnelse der livet blir forkynt med eksempler.

Da jeg nylig var i militæret, var det en som spurte meg: Tar ikke kristendommen fryktelig mye tid? Hver av oss bør spørre seg selv: Gjør den det, eller er den bare en hobby vi har på siden av det andre? Kanskje bruker du 6 timer i uka på aviser og 2 timer på møtet. Det er slapphet.

I en krig trenger man utstyr, våpen og reserver. Slik er det i den åndelige krigen også. Hvis Gud har talt at nå kan du være til velsignelse med brevskrivning, må du straks kjøpe konvolutter og frimerker. Vi må ruste oss for å kunne være til velsignelse.

Må Gud gi nåde til å stå på
Jeg er takknemlig for å være på stevnet. Jeg vil ikke oppbevare fiendene og bare holde dem i sjakk, men slå dem i hjel med en gang.

1Pet 1:22-25: «Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av hjertet! 23 For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir. 24 For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomsten på gresset. Gresset visnet, og blomsten på det falt av. 25 Men Herrens ord blir til evig tid. Og dette er det ord som er blitt forkynt dere ved evangeliet.»

Vi hørte at vi kunne komme etter tidsskjemaet hvis vi lever slapt. Vi føler at vi er unge og har god tid. Må Gud gi meg nåde til å stå på.

Noe som holder alltid
Jeg er glad for at jeg er blitt frelst, og har fått noe som er fast og holder for alltid. Jeg vil bare ha en i hjertet, Jesus.

Jeg vil ikke dømme andre. Jeg vil se mine egne feil og rense meg [1Joh 3:3].

Priser Gud
Jeg priser Gud for broderskapet og samfunnet. Salme 34:6: «De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam.» Jeg har fått en langt mer åpen forbindelse til Jesus. Jeg kan gå til ham med alt som ligger på mitt hjerte.

Det var veldig godt det som kom fram fra Josvas bok.

Vi kan være mange til hjelp
Jeg vil også takke Gud for det vi har fått høre. Det er stort at det er en så fin flokk med unge, uplettet av verden. Jeg var der også på pinsevennenes stevne. Der var en stor flokk tidligere alkoholikere og narkomane, men som nå hadde møtt Jesus. Mange var dødsdømt, men nå var de frelst. De stod der som fortapte syndere som var frelst av Jesus Kristus. – Det gjelder for oss alle, selv de som kan se prektige ut, å se at det er akkurat det vi er alle sammen. Vi er som dødsdømte fanger som Jesus har frelst. Med vårt lys og vår forståelse kan vi være mange til hjelp.

Gal 1:1-4: «Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noe menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som reiste ham opp fra de døde, 2 og alle brødrene som er sammen med meg, til menighetene i Galatia: 3 Nåde være med dere og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus, 4 han som gav seg selv for våre synder for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter vår Guds og Fars vilje.» Vi må få mer frelsesglede. Menneskene må se at vi er frelste. Vi må ikke se ut som vi skal henges i morgen. Jesus må stråle fra oss.

Vi må tåle mer
Jeg er opptatt av at Jesus er min Frelser og trøst. Men det er en glede å være Guds barn. Når vi har trengsler og prøvelser, skal det virke en rikdom i oss [2Kor 7:4]. Herligheten skal vokse [2Kor 4:17]. Jeg kjenner en glede. Vi må tåle mer og overlate det til Jesus.

Jeg har fått nåde til å bli ett
«Får Sønnen frigjort eder, blir I virkelig fri [Joh 8:36].» Han står for døren og banker på [Åp 3:20]. Det er så lett å holde den hjertedøren stengt.

Matt 9:10-13: «Og det skjedde da han satt til bords i hans hus, se, da kom mange tollere og syndere og satt til bords med Jesus og hans disipler. 11 Da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter deres mester sammen med tollere og syndere? 12 Men da Jesus hørte det, sa han: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. 13 Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.» – Det er Jesu lære.

Et stort bud heter: «Du skal elske Herren din Gud.» Men like stort: «Du skal elske din neste som deg selv.» [Mark 12:29-31] Slik som Jesus, som satt sammen med dem og hadde åpent hjerte. Vi må også ha åpne hjerter for mennesker. Da blir vi ett. Jeg priser Jesus for at jeg har fått nåde til å bli ett med ham og dere alle.

Jeg hadde litt vanskelig for å elske et menneske. Men jeg falt på kne og bekjente min nød, så fikk Jesus frigjort meg fra dette. Det går an. Vi kan bli frigjort ved Jesus, helt lykkelig. Da er det ikke vanskelig å lovprise ham.

Sett opp en håpets dør!
Vi synger: «Ingen, ingen er som ham, i all nød han hjelpe kan.»
Hoseas 2:13-15: «Jeg vil straffe henne for de dagene da hun brente røkelse for Ba’alene og prydet seg med nesering og halssmykke og gikk etter sine elskere, men glemte meg, sier Herren. 14 Se, derfor vil jeg lokke henne og føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne, 15 og så snart hun kommer derfra, vil jeg gi henne vingårdene tilbake og gjøre Akors dal til en håpets dør for henne. Hun skal takke der, som i sin ungdoms dager, som den dag hun drog opp fra landet Egypt.» Vi hørte om Akors dal [ulykkens dal, Josva 7:26]. Den skal altså bli en håpets dør. Ulykkens dal skal bli en håpets dør!
Vi må sette opp en håpets dør for våre medmennesker.

Ta det dødsens alvorlig
Det som kom fram fra begynnelsen var veldig godt. I militæret fikk vi utlevert våpen. Det var lek og øvelse. Men for oss i dag er det blodig alvor.
Når dere starter en familie, er det blodig alvor. I det troskyldige barnet kan det etter hvert utvikle seg mye ondt. Hvis dere ikke er ofte på kne, og søker gudsfrykt, får dere virkelig noe å stri med. Ta det dødsens alvorlig så dere får Guds nåde over dere. Må Gud forbarme seg over oss at vi kan redde alt som reddes kan.

Jeg må være god
Det var veldig godt å høre hvordan en mann skal være mot sin hustru. Men som hustru har jeg også ansvar for hvordan jeg er overfor sin mann. Vi må fortelle at vi er veldig glad i vår ektefelle. Jeg forteller det til min mann nesten hver eneste dag.

Jeg skal ikke vente på at han skal være god mot meg. Jeg har plikten til å være god mot ham.

Oppgi seg selv
Når jeg oppgir min egen forståelse og min egen lyst, har Gud kunnet gjøre et verk.

Gud prøver oss om vi virkelig er kommet til tro på ham.

Gud virker inderlig, dypt og herlig
Jeg er inderlig takknemlig for alt jeg har fått i mitt hjerte på dette stevnet. «Hjertet blir så mykt og bøyet over denne nåde stor.» Slik kjenner jeg det virkelig.

Jeg vil takke Gud for at han virker så inderlig, dypt og herlig.

Jeg vil være et eksempel
Jeg må takke Gud at jeg er frelst og utvalgt til dette livet. Jeg vil stå trofast og være et eksempel i hjem og menighet.

Det er et stort alvor at Jesus må bli alt for barna.

Ført ut fra meninger
Abraham ble ført ut av teltet til stjernene [1Mos 15:5]. Vi trenger å bli ført ut fra synsinger og meninger.

Forlikelsen
Bibeltime om forlikelsen, tirsdag ettermiddag, 25. juli 2000.
Etter selve bibeltimen var det 3 korte innlegg til, så ett om dåpen.

Forlikelsen
Det er lett å sette likhetstegn mellom forlikelse og syndenes forlatelse. De hører nøye sammen, men jeg ser det slik at forlikelse går langt, langt dypere og videre.

Jeg tror at det har vært en del manglende kjennskap til hva Jesus har gjort. Det har vært en del unødvendig frykt for synd som er sonet.

En sa: «Jeg gikk ganske lenge og trodde at Gud var sint på meg.» En annen: «Jeg opplevde Gud som en streng tuktemester med urimelige krav.»

Rom 8:1-4: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus; 2 for livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort mig fra syndens og dødens lov. 3 For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet, 4 forat lovens krav skulde bli opfylt i oss, vi som ikke vandrer efter kjødet, men efter Ånden.»

Å være engstelig og redd for fordømmelse når man har tatt imot Jesus som sin frelser, er helt unødvendig. Det er ingen fordømmelse for den som er i Kristus. Fordømmelsen over kjødet og synden er skjedd en gang for alle for dem som er i Kristus, som har bøyd seg i ydmykhet og tatt imot ham.

Jesus sa om seg selv: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord.» [Matt 28:18] Hvem var den første som Jesus viste sin makt på? Den første han viste sin makt på, var røveren på korset, så vidt jeg kan se. Etter som Gud hadde gitt ham den makten, var det rettferdig for Gud å ta imot den som Jesus ville ha med seg inn i paradis. Har jeg overgitt makten til en annen, så er det jo rettferdig å la den personen bruke sin makt. – Dette sier litt om rettferdigheten av Gud på grunn av troen. Den makten brukte Jesus. Han skal bruke den makten til å føre med seg enhver som tror på ham, lever for ham og har omvendt seg til ham av hjertet. – Dette er en måte å forklare troens rettferdighet på. Dette gjelder uansett alder, helt til vi dør.

Dette må komme tydelig fram, så ungdom som er helhjertet får en fast grunnvoll, så de kan være trygge i ham og hvile i ham, overlate seg til ham og hans styrelse og tro på ham. Da er du trygg for evigheten!

Betingelsen er ganske tydelig: Så sant I blir ved i troen og ikke lar eder rokke fra det håp evangeliet gir. [Kol 1:23].

Kol 1:18: «Og han er hovedet for legemet, som er menigheten, han som er ophavet, den førstefødte av de døde, forat han i alle deler skulde være den ypperste». Bare Jesus kunne selv være rettferdig fordi hele Guds fylde tok bolig i ham og hele kjødet var knust. Ingen av oss, ikke en gang den beste, når det, ikke en gang Paulus. Det er bare i ham vi er rettferdige.

V. 19-23: «for det var Guds vilje at hele hans fylde skulde ta bolig i ham, 20 og ved ham å forlike alle ting med sig, idet han gjorde fred ved hans korses blod, – ved ham, enten det er de på jorden eller de i himlene. 21 Også eder, som fordum var fremmede og fiender ved eders sinnelag, i de onde gjerninger, 22 eder har han nu forlikt i hans jordiske legeme ved døden, for å fremstille eder hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, 23 så sant I blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar eder rokke fra det håp evangeliet gir, det som I har hørt, som er blitt forkynt for enhver skapning under himmelen, og som jeg, Paulus, er blitt tjener for.» – V. 23 er en helt avgjørende betingelse for å være forlikt med Gud og forbli forlikt med Gud og være trygg for evigheten.

Det er altså ingenting i oss selv som vi kan bli faste og urokkelige ved. Det er om vi blir ved i troen og ikke lar oss rokke fra det håpet evangeliet gir oss. All framgang skjer ved troens lov, ikke våre egne anstrengelsers lov.
Angående v. 22: Kunne vi vært hellige og ustraffelige om det ikke var blitt noen forlikelse med Gud? Nei.

2Kor 5:17-19: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. 18 Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste. 19 Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen.» Ja, måtte det ordet nedlegges i oss, slik også at vi kan bruke det i forlikelsens tjeneste når vi treffer mennesker.

V. 20-21: «Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud! 21 Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.»

«En ny skapning»: Det hadde vært umulig uten forlikelsen ved Jesu verk. Var ikke forlikelsen med Gud kommet i stand, var vi fortsatt i våre synder. Det var ikke blitt noe nytt testamente. Vi hadde ikke hatt en ny og levende vei.
Vi skal ikke ta så lett på begrepet forlikelse. Hadde vi kunnet få seier over synd? Var vi blitt fri fra forbannelsen som hvilte over menneskene? Vi hadde ikke kunnet få Den hellige Ånd. Vi hadde ikke kunnet få fred med Gud.

Vi kunne ikke fått del i helliggjørelse. Og vi kunne ikke fått rettferdiggjørelsen ved troen på Jesus. Vi hadde ikke hatt en forsvarer, bare en anklager. Ved at Jesu blod ble brakt inn i helligdommen, ble det skapt forlikelse med Gud.
Har du det rett med Gud og Jesus, behøver du ikke å skjelve for din dommer. Synden er fordømt en gang for alle. Men det står igjen for deg og meg å gi medhold i dommen. Det gjør vi ut fra et hjerte som elsker Gud. Men fordømmelsen smakte Jesus, og Guds vrede over kjødet, smakte Jesus til fulle slik at Gud er fornøyd og vil ta imot og godkjenne og rettferdiggjøre hver eneste en som Jesus har makt til å føre med seg inn i det evige.

Håpet evangeliet gir, er: Seier, holde ut inntil enden, være tro, rettferdiggjørelse innfor Gud som Jesu verk og blod har brakt fram.
Vi kan spørre flere spørsmål: Hadde vi hatt barnekår hos Gud om forlikelsen ikke var kommet? Vi hadde ikke kunnet få en ny yppersteprest. Ingen forbeder for Guds trone dag og natt. Nei, vi hadde fortsatt i våre synder og vært i mørkets makt. Gjerdets skillevegg mellom jøder og hedninger var ikke blitt brutt ned. Det kunne ikke vært frukt av våre liv til velbehag for Gud, ikke vært plantet inn i oljetreet. Vi hadde ikke kunnet være en gren på vintreet. – Slik kunne vi holdt på lenge, lenge.

Alt det vi taler om på møter og stevner, gleder oss over og formaner hverandre til, er nettopp på grunn av at Gud forlikte verden og oss med seg selv og skapte fred. Alt det vi taler om og samles om hadde ikke vært der hvis det ikke nettopp var for det. Vi er ikke lenger fiender av Gud. Men frelsen i Jesus gjør at vi ikke lenger har dette fiende-sinnelaget overfor Gud. Men vi skal heller ikke skjelve for ham. Dommen er allerede falt, og prisen er allerede betalt.

Dette er Guds klare ord, under forutsetning av at vi tror på ham og lever for ham og har fått våre synder forlatt. Vi går ikke der og gjemmer på noe ondt. Det er betingelser som gjør at vi kommer inn under denne troens rettferdighet. Gud gi at dette kan bli veldig godt for oss, og skape en takksigelse og glede i oss så vi tjener ham med glede.

Når vi er sønn og har fått øye på arven, er vi ikke lenger en trell. Hadde vi hatt arverett hos Gud uten forlikelsen? Nei. Men nå er vi arvinger. Vi har arverett og er Kristi medarvinger til all Guds herlighet. Vi skal arve den herligheten at vi kan gjøre godt for menneskene, først i tusen år og siden i all evighet.

Er det noe å glede seg over, venner? Er det noe å tale om også?
Det finnes en mengde slike spørsmål om hva som ikke hadde vært mulig, ut fra 2Kor 5:18.

Vi behøver ikke lenger fortsette med de gamle offer som Gud ikke hadde velbehag i, men offer som er ham velbehagelige nettopp på grunn av dette [Rom 12:1, 1Pet 2:5]. Vi kan tjene ham med takknemlighet. Det er en av de enkleste gudstjenester som står skrevet om:

Heb 12:28: «Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med blygsel og ærefrykt.»
Synden ødela den første skapelsen. Men så gjorde Gud en ny skapning. Skal vi glede oss over den? Det Gud har nedlagt i deg ved sannhets ord, er begynnelsen på en fullkommen skapelse. Han har begynt den nye skapningen i deg og meg, like fullkomment som den første som var «såre godt». Tro på den skapningen som har begynt som et lite frø i ditt indre ved at du er gjenfødt ved sannhets ord.

Les Guds ord, hva gudfryktige menn og kvinner har skrevet. Troen kommer også ved forkynnelsen. Hør på ordet både når du leser og hører med dine ører.

Troens første frukt er glede, sa en bror.
Alt kommer inn under troens og kjærlighetens lov, ikke gjerningenes lov. Det er så mye ubevisst ved oss som kommer under dom og fordømmelse hvis det ikke var for Jesu verk.

Det skal bare et øyeblikk til for å få det rett med Gud.

Jesus har tatt straffen på seg
Det er stor nåde å bli rettferdiggjort ved tro. Et eksempel: To gutter gikk på samme skole, bodde i nærheten av hverandre. Den ene fikk utdanning, den andre ble en forbryter. Etter mange år ble forbryteren tatt. Da kom han inn i rettssalen, og der satt dommeren, som var hans gamle venn. Da forbryteren skulle få sin straff, sa han at han måtte betale 100.000 kroner. Men etterpå gikk han til sin tidligere venn med de 100.000 kronene.

Vi fortjener en veldig straff, men Jesus har tatt straffen på seg. Han betaler regningen.

Skapningen vokser ved lydighet
Jeg vil bare understreke noe angående den nye skapningen. Skapningen vokser ved lydighet mot Åndens virkninger, dvs. budene i den nye pakt. Veksten skjer bevisst.

Vandre i lyset
Det er et veldig tema. Det er det alt dreier seg om. 1Joh 1:7: «Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» Hvem vandrer i lyset? De som er forlikt med Gud. Der finnes ikke åpenbar, bevisst synd.

Innlegg om dåpen (troendes dåp)
Det er et alvorlig skritt å la seg døpe. Da må det være en avgjort sak for deg at nå er det slutt på det gamle: Å leve seg selv, leve etter sine lyster og begjæringer, bruke pengene som jeg selv vil, osv.

Selve dåpen er et synlig tegn på din avgjørelse i livet. Det nye livet bør ha begynt før du blir døpt, så du vet hva du går med på. Det må ikke være for andres skyld, det er mellom Jesus Kristus og deg.

Det står en del om det. Rom 6:3-4: «Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? 4 Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.» Det blir altså å følge i Jesu fotspor.

Derfor er det viktig når en blir døpt at hele legemet må under vann. Det er et tegn på at det gamle livet er det slutt med. Da vi stod opp igjen, var vi oppreist fra de døde ved Faderens herlighet. Da skal også vi vandre i et nytt liv. Det må være avgjort når vi blir døpt. Det er også et vitnesbyrd for dem som er vitner til det.

1Pet 3:21b: «… en god samvittighets pakt med Gud ved Jesu Kristi oppstandelse.» Da driver jeg ikke lenger med det som gjør min samvittighet uren. Lyset vil øke etter hvert som vi lever i lyset og holder oss nær til Gud.
Lykke til, alle dere som har tatt beslutningen. Det kommer dere aldri til å angre på. Det er forpliktende. Mange er vitner til din avgjørelse. Det er stor skam hvis man skulle begynne å bli sløv og ikke tar det så nøye lenger.
Gud er veldig nådig og slår ikke hånden av oss med det samme. La oss fornye pakten i vårt sinn og vårt hjerte.

Vi er døpt til Ham
Dåpsmøte, tirsdag kveld, 25. juli 2000.
Det er referat fra i alt 18 personer, bl. a. de 8 ungdommene som ble døpt.

Vi er døpt til Ham
Dette er en stor dag. Apostelen Johannes skriver: «Større glede har jeg ikke enn dette at mine barn vandrer i sannheten.» [1Joh 1:4]

Som baby er en prisgitt foreldrene på alle måter. Men etter hvert må en bestemme mer og mer selv: Yrke, arbeidssted, ektefelle m.m. Og en kan bestemme seg for å bli Jesu disippel. Det betyr jo læregutt, og har med vår åndelige utdanning å gjøre.

Livet i Gud har en begynnelse, en fortsettelse og en fullendelse. La oss håpe at alle de som skal bli døpt i dag, fortsetter i Jesu skole.
I yrkeslivet blir vi aldri utlært. Slik skal det være i det åndelige livet også: Vi lærer mens vi lever.

Rom 6:1-4+6: «Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden for at nåden kan bli dess større? 2 Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? 3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? 4 Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, …. .. så vi ikke mere skal tjene synden».

Tenk så herlig å bli fri. Et gammelt ordtak heter: «Skomaker, bli ved din lest.» Dette er en herlig lest som vi skal bli ved. Tenk så herlig når ungdommen gjør det gode av eget hjerte. Før ble det litt av «Må jeg det?» Nå er det «selvdrevet». Likevel vil jeg si til de unge: Vær alltid snar til å ta imot formaninger.

Livet kan arte seg forskjellig. Dere kan bli gift eller leve som ugifte. Dere kan møte vrange eller lette mennesker. Osv. Men samme hvor vi er og hvordan vi har det: Vi kan leve og dø i glede og takknemlighet.
Jesus har kjøpt oss fri. Vi er døpt til ham. I Bibelen finner vi all hjelp for alle forhold til alle tider.

God samvittighetspakt med Gud
Dåpen er gjerne kalt for en seremoni. Men det er noe langt mer. Det er en god samvittighets pakt med Gud ved Jesus Kristus, den oppstandne [1Pet 3:21]. Det er vakre, innholdsrike ord.

Jesus levde for 2000 år siden. Men det er ennå kraft i det navnet. Det har kraft til å oppreise oss til et nytt liv.

Ef 4:21-23: «så sant dere har hørt om ham og er blitt opplært i ham, slik sannhet er i Jesus: 22 Når det gjelder deres tidligere ferd, så må dere nå avlegge det gamle menneske, som er fordervet ved de forførende lyster. 23 Men bli fornyet i deres ånd og sinn. 24 Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten.»
Det er et herlig standpunkt å ta: Det gamle mennesket gagner ikke. Det er slutt med det en gang for alle. Og så blir vi oppreist til et nytt liv.

Vi skal avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss [Heb 12:1]. Gå inn i pakten med hud og hår. Hold fast ved sinnelaget: Ikke leve det gamle livet. Slutt med å smelle i døra, slutt med å skjelle igjen.

Vi andre, som er døpt tidligere, kan benytte denne anledningen til å fornye pakten. Og så må vi være forbilder for de unge.

(Følgende er innlegg etter dåpshandlingen.)

Tidsånden skal ikke styre oss
Dette er en virkelig høytidsstund. Guds nåde er rik og stor over dere. Vi kan velge å være Jesu disippel resten av livet.

Det gamle mennesket har legeme, sjel og ånd. Legemet står det om i Kol 2:11: «I ham er dere også blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved at kjødets legeme ble avlagt, ved Kristi omskjærelse». Her står det om kjødets legeme. V. 12: «idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også oppreist med ham, ved troen på Guds kraft – han som oppreiste Kristus fra de døde.» Når legemet tjener synden, setter det et preg: Væremåten og alt sammen.

Rom 12:2: «Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.»

Det gamle menneskes ånd er den ånd som nå er virksom i vantroens barn. [Ef 2:2] Det er ikke tidsånden som skal styre oss. Det er Kristi ånd som skal råde i vårt liv. Vi følger ikke verdens ånd og verdens skikker. Vi er oppreist ved troen. Verden er full av fornuft, meninger og følelser. Jesu disipler blir styrt fra himmelen.

Oppmuntret til å holde pakten
Det kommer gode tider og vanskelige tider. Men da kan vi minnes da vi gav det dyre løftet.

Tit 3:4-6: «Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbaret, 5 frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd, 6 som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser».

Han er der ved Den Hellige Ånd dag og natt. Er vi trofaste, får vi høre vidunderlige ting. Vi blir trøstet og oppmuntret til å holde pakten.

Ingen minnefest
«Det venaste syn som eg fær sjå, er ungdom på kne for Gud.»
Etter en begravelse er det gjerne minnefest. Men her er det ingen grunn til å minnes det som er begravet.

Jeg er overbevist om at ingen har presset dere, men at dette er deres eget valg. Gud skal styrke og hjelpe dere.

Og vi eldre kan oppleve her at pakten fornyes for oss også.
Kol 3:1-7: «Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. 2 La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. 3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. 4 Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet. 5 Så død da deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse. 6 På grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn. 7 Blant dem vandret også dere før, da dere levde i disse ting.» I en tysk oversettelse står det i v. 5: «Så la da bli i døden…». Da blir det ikke en stadig boksekamp mot kjødet. Det er dødt, ved tro.

Trollvannet
Dette har vært en virkelig fest. Alt må under vannet, og der skal det bli liggende. – Da min bestefar ble døpt, hadde han ikke hår, så han brukte parykk. Da ble parykken liggende igjen oppe på vannet. Han brukte den aldri mer.

Jeg ble selv døpt i Trollvannet. Det blir et trollvann her også: Trollene ligger igjen.

Ef 2:4-6: «Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, 5 gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst. 6 Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus». Vi er satt i himmelen med ham. Det gjelder det å tenke på når man er fristet til f. eks. motløshet.

I begynnelsen av en herlig tid
Rom 8:1: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» Dere har valgt å følge ham for all evighet. Hold fast på det, selv om det skulle glippe.

Vi er i begynnelsen av en herlig tid, hvor vi skal bygge samfunn og broderskap. Vi skal elske hverandre, og sky klikkvesen, antipati og sympati. Det kan bli noe vi aldri har sett maken til.

Gud ser ikke det du selv føler
Er det noe jeg aldri har angret på, er det at jeg ble døpt da jeg var 17 år.
Høis 2:14: «Min due i klippens kløfter, i fjelltindens ly! La meg se din skikkelse, la meg høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse er fager.» Gud ser ikke det du selv føler, men det som skal bli.

Jesus er blitt en levende realitet
Det er vakkert å se at Jesus er blitt en levende realitet for disse unge. Gud er der alltid. Men vi må søke ham. Ha frykt for at dere skal miste det dere har i hjertet nå.
Jeg tror at i himmelen følger de med oss og ber for oss.

Bli fylt av Ånden!
Jeg takker og priser Gud. Jeg tror dere vet hva jeg vil si: Søk kraften! Søk Ånden! Bli fylt av Ånden!
Jeg er gammel og skrøpelig og kan snart ikke gå, og kanskje er dette det siste stevnet jeg kan komme på. Men jeg er lykkelig og salig.

Han gir den trette kraft
Jes 40:29ff: «Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. 30 Gutter blir trette og utmattet, og unge menn snubler. 31 Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.»

Vi kan preke tro til oss selv
Salme 73:23: «Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd.» Vi kan preke tro til oss selv.

Det nye testamentet
I Gal 4 [v. 1-7] står det om å være arving og trell. Det er blitt levende for meg hvorfor det heter «det nye testamentet» og «det gamle testamentet». Det er fordi det handler om det jeg skal arve.

Jeg vil miste mitt liv
Jeg takker for at jeg har fått ta imot Jesus og bli frelst. Rom 6:6: «Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.»

Matt 10:38: «Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd. 39 Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» Jeg vil miste mitt liv for hans skyld, fordi jeg elsker Jesus.

Gal 1:10: «Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? Eller søker jeg å gjøre mennesker til lags? Dersom jeg ennå søkte å være mennesker til lags, da var jeg ikke Kristi tjener.»

Jeg vil be og vente på bønnesvar
Jeg vil være fri fra alt, ivrig hele uka, ikke bare på møtene. Jeg vil lese fra en sang: «O, Jesus Krist, din brud er jeg! Du har jo selv utkåret meg. Mitt hjerte røres ved din røst. Du er mitt liv, min trøst.»

Han elsker meg som jeg er. – Jeg vil be og vente på bønnesvar.

Jeg vil takke
Jeg er takknemlig for å bli døpt til livet i Jesus. Jeg vil takke foreldrene mine og alle som har bedt for meg.

2Kor 6:4-10: «I alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i angst, 5 under slag, i fengsler, under opptøyer, i hårdt arbeid, under nattevåk, i sult, 6 i renhet, i kunnskap, i langmodighet, i godhet, i Den Hellige Ånd, i oppriktig kjærlighet, 7 ved sannhets ord, ved Guds kraft, med rettferds våpen på høyre og venstre side, 8 i ære og vanære, med dårlig rykte og godt rykte. Som forførere og likevel sannferdige. 9 Som ukjente og likevel velkjente. Som døende – og se, vi lever! Som straffet, men ikke slått i hjel. 10 Som sørgende, men alltid glade. Som fattige som likevel gjør mange rike. Som de som ingenting har, men likevel eier alt.»

2Kor 12:9-10: «Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. 10 Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!»

Jeg måtte oppgi alt
Jeg vil takke Jesus. Abraham ble styrket i troen fordi han gav Gud æren. Det vil jeg også gjøre.

Inntil nylig satte jeg av altfor liten tid til Jesus. Nå har jeg begynt å lese mer og be. Jeg måtte oppgi alt det som betydde noe for meg. For meg var det bl. a. fotball. Det tok altfor mye tid, og miljøet var ikke det beste. Så opplevde jeg at når jeg gjorde det, ble jeg glad.

Ved troen på Gud kan jeg gjøre alt
Jeg har full visshet om at jeg vil være Jesu disippel, fylt med hans Ånd.
Kol 1:9: «Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dag vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, 10 så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud». Ved troen på Gud kan jeg gjøre alt.

Jesus er barnas venn
Barnemøte, onsdag formiddag, 26. juli 2000.
3 personer er referert. Det var en rekke korte innslag, sanger m. m. som ikke er referert.

Jesus er barnas venn
Det er veldig godt å kunne være på et slikt stevne. Det aller meste som de voksne driver med, er ikke barna med på (politikk, foreninger, klubber, interesser, ..). Men evangeliet om Jesus passer for alle. Jesus er barnas venn og de voksnes venn, ja, inntil alderdom han er den samme. Å møte Jesus og få kjærlighet til Jesus som barn, er kolossalt godt.

Jesus elsker oss. Han tilgir oss. Når vi har gjort Gud imot, kan vi alltid vite at når vi bekjenner og ber om tilgivelse, har Gud tilgitt oss. Når vi erkjenner og bekjenner, får vi tilgivelse.

2Tess 3:3: «Men Herren er trofast, han skal styrke dere og bevare dere fra det onde.»

Det finnes steder i verden hvor det er krig. Men selv om det ikke er krig, er det mye vondt her i Norge også. Og så er det mye som ikke er så galt at det kommer i avisene. Skal vi styrkes og bevares fra det onde, trenger vi Guds hjelp, fars og mors hjelp, menighetens hjelp, …. Vi trenger ikke lære små barn det onde. Jeg har aldri lært noen av barna å hyle hvis noen vil ta fra dem en ball, det klarer de helt uten opplæring. Men det gode må vi lære.
2Tess 3:3 igjen. Alltid kan vi be om at Gud vil styrke oss til det gode og bevare oss fra det onde. Gud venter at vi skal be om hjelp fra ham. Vi må tro at Gud vil gi oss den hjelpen.

V. 5: «Må Herren styre deres hjerter til å elske Gud og vente på Kristus med tålmodighet.» Tenk når Gud får styre hjertene våre, akkurat som far eller mor styrer bilen på riktig side av veien og til det stedet man skal. Slik skal Gud styre våre hjerter.

Jesus var lydig
Jesus elsker alle oss som sitter her. Det er veldig stort.

Etter «påskestevnet» i Jerusalem var ikke Jesus med hjem. Tenk om det hadde skjedd oss. Luk 2:49-51: «Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus? 50 Men de forstod ikke det ord han talte til dem. 51 Så gikk han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.» Han gikk med dem og var lydig mot dem.

Vis til det gode
Når i livet begynner det å bli viktig å bli bevart fra det onde? Hvor gammel må man være? Helt fra man er ganske liten. Mange barn vokser opp i hjem hvor det er mye vondt, og lærer lite om forskjellen mellom rett og galt. Det blir ikke noe skikkelig skille. Hjemmene går i stykker. Det var ikke Guds mening. Vi skulle lære å elske hverandre og bli bevart fra det onde.

Rom 16:19: «For ordet om den lydighet dere viser, er kommet ut til alle. Derfor gleder jeg meg over dere. Men jeg ønsker at dere skal være vise til det gode og rene for det onde.»

Hva betyr det å være vis til det gode? F. eks. ikke ta igjen, ikke krangle. Kanskje sier de noe som ikke er sant. Kanskje noen er en sladrehank.

Jesus er barnas venn
Barnemøte, onsdag formiddag, 26. juli 2000.
3 personer er referert. Det var en rekke korte innslag, sanger m. m. som ikke er referert.

Jesus er barnas venn
Det er veldig godt å kunne være på et slikt stevne. Det aller meste som de voksne driver med, er ikke barna med på (politikk, foreninger, klubber, interesser, ..). Men evangeliet om Jesus passer for alle. Jesus er barnas venn og de voksnes venn, ja, inntil alderdom han er den samme. Å møte Jesus og få kjærlighet til Jesus som barn, er kolossalt godt.

Jesus elsker oss. Han tilgir oss. Når vi har gjort Gud imot, kan vi alltid vite at når vi bekjenner og ber om tilgivelse, har Gud tilgitt oss. Når vi erkjenner og bekjenner, får vi tilgivelse.

2Tess 3:3: «Men Herren er trofast, han skal styrke dere og bevare dere fra det onde.»

Det finnes steder i verden hvor det er krig. Men selv om det ikke er krig, er det mye vondt her i Norge også. Og så er det mye som ikke er så galt at det kommer i avisene. Skal vi styrkes og bevares fra det onde, trenger vi Guds hjelp, fars og mors hjelp, menighetens hjelp, …. Vi trenger ikke lære små barn det onde. Jeg har aldri lært noen av barna å hyle hvis noen vil ta fra dem en ball, det klarer de helt uten opplæring. Men det gode må vi lære.
2Tess 3:3 igjen. Alltid kan vi be om at Gud vil styrke oss til det gode og bevare oss fra det onde. Gud venter at vi skal be om hjelp fra ham. Vi må tro at Gud vil gi oss den hjelpen.

V. 5: «Må Herren styre deres hjerter til å elske Gud og vente på Kristus med tålmodighet.» Tenk når Gud får styre hjertene våre, akkurat som far eller mor styrer bilen på riktig side av veien og til det stedet man skal. Slik skal Gud styre våre hjerter.

Jesus var lydig
Jesus elsker alle oss som sitter her. Det er veldig stort.

Etter «påskestevnet» i Jerusalem var ikke Jesus med hjem. Tenk om det hadde skjedd oss. Luk 2:49-51: «Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus? 50 Men de forstod ikke det ord han talte til dem. 51 Så gikk han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.» Han gikk med dem og var lydig mot dem.

Vis til det gode
Når i livet begynner det å bli viktig å bli bevart fra det onde? Hvor gammel må man være? Helt fra man er ganske liten. Mange barn vokser opp i hjem hvor det er mye vondt, og lærer lite om forskjellen mellom rett og galt. Det blir ikke noe skikkelig skille. Hjemmene går i stykker. Det var ikke Guds mening. Vi skulle lære å elske hverandre og bli bevart fra det onde.

Rom 16:19: «For ordet om den lydighet dere viser, er kommet ut til alle. Derfor gleder jeg meg over dere. Men jeg ønsker at dere skal være vise til det gode og rene for det onde.»

Hva betyr det å være vis til det gode? F. eks. ikke ta igjen, ikke krangle. Kanskje sier de noe som ikke er sant. Kanskje noen er en sladrehank.

Jesus elsker oss
Festmøte, onsdag kveld, 26. juli 2000.
Bare litt av det gode som kom fram på festmøtet er referert. Etterpå var det bønnemøte. En rekke mennesker søkte forbønn. For noen var det en bekreftelse og en fornyelse. For andre var det et skritt til å søke Gud.

Jesus elsker oss
Jeg vil oppfordre foreldrene til å få fram for sine barn at Jesus elsker oss slik som vi er, at Jesus har sonet vår synd.

Jeg har snakket med folk som forlot kristne miljøer som ungdommer. De har oppfattet Gud som en streng og farlig person.
Syng gode sanger om Guds kjærlighet.

Vis takknemlighet
Legg deg aldri til å sove uten å ha bedt Gud om tilgivelse, og om nødvendig mennesker, når det er noe.

Min far døde da jeg var 12 år. Da jeg gikk bak kisten, var jeg glad for at jeg hadde fått sagt ham hvor glad jeg var i ham, og vist det i handling. Nylig døde min mor brått. Da hadde jeg også fått sagt henne det gode og vist henne kjærlighet. – Jeg vil formane oss alle til å vise vår takknemlighet mot våre medmennesker.

Opplevelse av Jesu kjærlighet
Jeg hadde en opplevelse av Jesu kjærlighet på et bønnemøte her på stevnet. Salme 119:11: «I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord for at jeg ikke skal synde mot deg.»

Troen kommer av forkynnelsen
Vi trenger å høre mye om Kristi kjærlighet. Jeg glemmer ikke en tale jeg hørte ut fra 1Joh 4:9f: «Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham. 10 I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» Han sa at alle mennesker har et grunnleggende behov for å vite at vi er elsket. V. 14-17: «Og vi har sett og vitner at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser. 15 Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han i Gud. 16 Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet. Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham. 17 I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag. For slik som han er, slik er også vi i denne verden.»

I v. 16 leste vi at vi har «kjent og trodd». Noen tror at trosopplevelsen kommer først. Men ofte må vi først kjenne, dvs. lese. Så kommer troen og dernest følelsene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s