Home

Av Ester Traichel.

«Nei, lydighet er bedre enn slaktoffer, lydhørhet er bedre enn fettet av værer» (1.Sam.15,22). I 1. Pet. 3, 1 står det til kvinnen at hun skal underordne seg sin egen mann; altså, være lydig.

Det er så mange behov som skal stilles, både i og utenfor familien. Da kan det også forekomme at vi vil besøke noen eller gjøre en tjeneste som mannen vår mener ikke er vår oppgave. Han kan ha for-skjellige grunner, men det er uinteressant. Det som er interessant for oss er at vi her har en anledning til å være lydig. Hvilken trøst det da er å vite at lydighet er mer enn offer. Det blir altså en større herlighet for oss å la være å gjøre det gode vi så gjerne selv ville ha gjort. La oss se det som et kupp! Da spinnes det på brudedrakten.

«For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem» (Ef.2,10). Intet menneske foruten oss selv kan hindre oss å vandre i de ferdiglagte gjerninger. Det gode vi altså ville gjøre i eksemplet ovenfor, var dog ikke en ferdiglagt gjerning for oss. Ellers hadde mannen vår samtykket. Det at vi i dette forholdet, derimot, skulle bøye viljen vår; det var en ferdig lagt gjerning. Det er en befrielse når Gud får åpnet øynene våre for denne herligheten.

«… de som satte sitt håp til Gud og underordnet seg under sine egne menn» (30-overs.) (1.Pet.3,5). Setter man som kvinne sitt håp til sin mann, blir det tungt å underordne seg fordi alle menn «skuffer» i blant. Bedre blir det heller ikke om vi setter vårt håp til oss selv. Da blir måten jeg vil gjøre tingene på så uhyre viktig for meg. Likeså også det jeg mener at barna skal få lov til osv. Jeg klarer kanskje ikke å gi opp min mening til fordel for min manns vilje.

Løsningen er å sette sitt håp til Gud. Det gjorde det enkelt for Sara og de andre hellige kvinner å underordne seg. Det gjør det osgå lett for oss, selv om vi lever i en tid hvor likestillingsånden regjerer.

«Bare i håp til Gud er min sjel stille» (Salme 62,2). Ja, i håp til Gud kan det bli «havblikk» i vår sjel, der den før reagerte som et opprørt hav. Tenk, «havblikk» når vår manns avgjørelser går imot våre ønsker. Det er bare mulig i håp til Gud, men da vil det også lykkes for oss alle.

Tankekorn:
 Når mannen elsker sin hustru, og så langt det er mulig søker hennes beste – og begge framfor alt ønsker å gjøre Guds vilje, da blir det lett å være kone og lett å være mann.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s